På kanten til perfekt

 
Vakker og velkjørende: Audi A5 Sportback er en estetisk nytelse og ligger godt på veien. Foto: Halvor H. Spikkeland

Audi A5 Sportback er en tysk supermodell med et vellykket ansiktsløft. På vestlandske veier overbeviser også personligheten.

Det var mange som fikk øynene opp for Audi A5 da den ble lansert i 2007. Den italienske designeren Walter De Silva hadde tilsynelatende løsnet litt på slipsknuten og latt blekket sprute utover skissene. Resultatet ble en oppsiktsvekkende vakker kupé.
To år senere, i 2009, fulgte kabrioleten og kombiutgaven med etternavnet Sportback. Det er sistnevnte Byavisen har satt på prøve. Men la det først være sagt, den ble ikke akkurat noe mindre pen med to ekstra dører og en stor bakluke. Den ble bare mer praktisk.
I fjor høst fikk alle de tre karosseriformene en ansiktsløftning. Det betyr mindre tekniske og estetiske endringer, som gjør at de fortsatt fremstår som attraktive i kampen om kundene.

Bensin er best
En av de største forbedringene sitter under panseret, i form av en fantastisk bensinmotor som leverer 170 hestekrefter og friske 320 Newtonmeter. Den erstatter en gammel motor på 180 hestekrefter, og forbruket er redusert med hele 21 prosent. Ved blandet kjøring skal den nye motoren klare seg med seks desiliter per mil, noe som ikke er langt unna sannheten. På papiret skal akselerasjon fra stillestående til 100 kilometer i timen gå unna på 8,3 sekunder. Tall det ikke er noen grunn til å tvile på.
De som ikke bryr seg om å være politisk korrekte kan velge og vrake i ulike bensinmotorer helt opp til 450 hestekrefter. A5 leveres også med tre dieselmotorer, men da forsvinner mye av kjøregleden i dieselstøy og et trangt register som ikke byr på særlig turtallsglede. Med andre ord fortjener slike biler som dette bensinmotorer. Og selvfølgelig skal sjåføren gire selv, spesielt når den manuelle girkassen er så god som den er.
Ute på veien oppleves A5 som godt balansert mellom det komfortable og det sportslige. Men med sportsunderstell blir den litt stiv og støl, spesielt over de skarpeste ujevnhetene. Styringen er adaptiv, noe som vil si at den tilpasser seg etter farten. I lavere hastigheter blir bilen lett å manøvrere, mens på landeveien blir styringen tyngre og føles mer presis. Når jeg presser den hardt i svingene i Bjørndalen mot Gullfjellet, merker jeg tydelig at den understyrer. Det vil si at bilen har en noe større sving enn det fremhjulenes styrevinkel skulle tilsi. Resultatet er at man ikke kan ha så høy hastighet i kurvene man ønsker. Mange bergensere velger bensinmotoren på 211 hestekrefter, som kan leveres med Quattro firehjulsdrift. Det er fornutftig, ikke minst fordi det bidrar til å redusere understyringen og øke fremkommeligheten.

GODT GREP: Rattet har et godt grep, men det mangler litt på sports ligheten for at vi kan si at det er en kjøremaskin i særklasse.Foto: Halvor H. Spikkeland

 

ELEGANT AVSLUTNING: Audi har lykkes med linjene selv om A5 kanskje mangler litt særpreg bakfra. Foto: Halvor H. Spikkeland

Hverdagshelt
Plassen i A5 Sportback er større en mange tror, og bagasjerommet er faktisk bare ti liter mindre enn i stasjonsvognen A4 Avant. Med en stor bagasjeromsluke er det lett å holde orden i sakene, men den sluker ikke så mye som stasjonsvogner i høyden. Baksetene kan legges ned, det er skiluke i det midterste setet bak og man får den med hengerfeste. Jeg kan nesten ikke tenke meg en kulere bil å feste sykkelen på. Da viser du hele verden at du har en aktiv livsstil, med en bil som er med på leken – så lenge den har asfalt under hjulene.
Med andre ord skal man ikke frykte den som familiebil, og etter ansiktsløftningen har den tre seter bak. Mot tidligere to. Det er en lek å montere barneseter, og ISOFIX-fester er standard. Takhøyden er begrenset for personer over 180 centimeter i baksetet, mens plassen til beina er relativt god.
Heldigvis er det ikke bare utsiden det er gjort en god jobb med. Også interiøret imponerer med høy kvalitet og god ergonomi. Knappene sitter der de skal, og rattet har et usedvanlig godt grep. I testbilen var det flat bunn, noe som er upraktisk og ikke verdt de 3 400 kronene det koster ekstra. I baksetene er det egen temperatursone, noe som øker luksusfølelsen noen hakk. Det eneste som savnes er et stort glasstak, som dessverre ikke finnes på listen over ekstrautsyr.

Nesten perfekt
A5 Sportback er ikke langt unna perfekt. Ikke minst fordi det er en drømmebil som kan bli oppnåelig for mange. Selv om det ikke er mye bil for pengene i seg selv, er den en investering i økt livsskvalitet. Og det er slik ekte bilentusiaster tenker, fornuft baseres jo på følelser – og bare noen få biler har det som skal til for at hjertet skal slå litt fortere.

Rammeløse vinduer: I motsetning til lillebror A4, har ikke A5 rammer rundt vinduene.Foto: Halvor H. Spikkeland



Les også:

Tekst: publisert i Bil Livsstil — 13. juni, 2012 at 15:20 | Ingen kommentarer