Terrengrytterne

HELÅRSSYKLISTER: Verken snø eller regn er god nok unnskyldning til å ikke møte opp på fellestreningene til terrengsykkelklubben Fløyen MTB, mener Justin Reeves (f.v.) og Mikael Tjemsland. Alle foto: Janne G. Sørgulen

De dukker plutselig opp mellom skog og kratt eller på bare fjelltopper. Terrengsyklerne i Fløyen MTB lar seg ikke stoppe av minusgrader eller høljregn.

Noen få meter fra busstoppet for Skytebanen i Fyllingsdalen starter dagens trimtur for Fløyen MTB. Med lyden av skuddsalver i bakgrunnen begynner de forsiktig å trille i et terreng som veksler mellom åpne gressområder, og en tynn sti blant trær og kratt.
– Man må tåle å ha det vondt, sier nestleder i sykkelklubben, Mikael Tjemsland og utdyper.
– Og man må tåle å bli skitten. Når det regner, blir det en del gjørme i ansiktet og på klærne. Ellers må man selvsagt like å være ute i frisk luft og ha en viss idrettsglede.

Pigger om vinteren
I likhet med amerikanske Justin Reeves har nestlederen sykkelhjelmen godt plantet på hodet, hansker, tettsittende klær og en drikkeslange liggende over venstre skulder. På treningsturene sykler de på alt fra gress og berg, til grus og jordete stier. Vinter og regn stopper dem ikke.
– Dårlig vær er ikke unnskyldning god nok til å avlyse treningen. I løpet av de fire-fem årene jeg har vært med i klubben, tror jeg det bare har vært én gang da det var 15 minusgrader at det ikke ble noe av treningen, minnes Reeves.
Med piggdekk kommer de seg frem de fleste steder. Også steder der andre turgåere minst forventer å bli møtt av synet av syklister.
– De fleste møter oss med et smil og synest det er morsomt at vi er der, sier Tjemsland.
– Spesielt på søndager vet man på forhånd at det vil være mye folk i fjellet. Vi viser alltid hensyn og kjører sakte, selv om vi av og til selvsagt kunne tenkt oss å sykle på stien i større fart, sier Reeves.

Startet kompisklubb
Klubben har eksistert siden høsten 2004, da leder Joakim Wallmark og blant andre Mikael Tjemsland trommet sammen en kompisgjeng for å samle folk som var interessert i terrengsykling.
– Ideen om en egen klubb kom egentlig etter å ha vært med i Bergen Mountainbike Klubb. Ettersom jeg driver butikken Bergen Sykkelservice ble det problematisk å sykle med drakter sponset av konkurrerende bedrifter, forklarer Wallmark.
– Så da ble det til at jeg tok intiativ til en ny klubb, kjøpte nye drakter og samlet noen kompiser. Noen trodde kanskje vi ville være en konkurrent til Bergen MTB, men vi ønsker heller å være et supplement til dem. De driver sykling i bratte nedoverbakker. Vi driver med terrengsykling, men en del av medlemmene våre sykler også landeveissykling, sier Wallmark.

Samler syklistene
I den unge klubben har det ifølge lederen aldri vært mer enn 30 medlemmer, men en solid og sammensveiset gjeng har de alltid vært. Etter hvert har ikke bare klubben deres, men selve sykkelmiljøet i Bergen utviklet seg.
– For eksempel har vi de siste årene jobbet med Bergen Cykleklubb, som for noen år siden tok kontakt for å arrangere Klosterrittet sammen med oss, sier sykkelentusiasten.
I tillegg har klubben i tre år hatt uoffisielle treningsritt sammen med klubber som Fana idrettslag og sykkelklubben på Os, CK Henie. I år har det blitt til en offisiell ritt-karusell som heter Continental Cup.
– Vi har fast trening hver tirsdag og søndag. Vi samles i hovedsak for å ha det gøy sammen, men selvsagt for å trene også. De aller fleste i klubben vil jeg kategorisere som aktive mosjonister, sier han.

Nær naturopplevelsene
I motsetning til Mikael Tjemsland, som drev med terrengsykling da han tidligere bodde i Stavanger, var sporten helt ny for Justin Reeves da han begynte.
– I begynnelsen syklet jeg for meg selv med vanlig sykkel på grusveiene rundt Fløyen, da jeg en dag så syklister fra Fløyen MTB komme susende. Da ble jeg nysgjerrig på hva de holdt på med, og søkte opp informasjon om dem på internett. Og så ble jeg med på trening, forklarer Reeves.
Han husker hvordan leder Wallmark syklet bak ham den første gangen og ba han om å slippe bremsene i nedoverbakkene. Mottakelsen han fikk mener han var upåklagelig. Nå er han i alle fall bitt av terrengsyklings-basillen.
– Det spesielle med å drive med terrengsykling i Bergen og omland, er at naturen er så nært det urbane. Hjemme i New Orleans må man gjerne kjøre i fire timer for å finne et sted å sykle, mens det for meg bare tar fem minutter, sier amerikaneren fornøyd.