Barnets rett til samvær

Advokat Janneche C. Lindtner Janneche C. Lindtner arbeider mye med familierett. Hun er også bistandsadvokat. Hun hjelper mennesker med å sette opp testamenter, fordele arv, overføre eiendom, bistå i arbeidstvister, og skrive klager til NAV. Abacus advokat as/Familiesenteret Tlf. 55 32 12 52 – Faks 55 31 99 21 Kong Oscarsgate 25 – Postboks 111, Sentrum, 5804 Bergen www.bergenadvokat.no abacusadvokat@yahoo.no

Ofte kommer foreldre som ikke lever sammen med den de har barn med, til meg for å få hjelp til å få fastsatt en samværsavtale. Det første jeg forteller til disse er at vi tar utgangspunkt i hva som er best for barnet, og vi snakker om barnets rett til samvær – fremfor forelderens behov. Her vil jeg fortelle litt om barnets rettigheter til samvær, og hva foreldre kan avtale.

Utgangspunktet er at barn har rett til samvær med begge foreldrene. Det er opp til foreldrene å avtale hvordan samværet skal være. Barn skal ikke bestemme dette, men hvis de vil si sin mening så skal denne tillegges vekt. Hvor mye vekt en skal tillegge barnets mening øker med alderen. Barn over 7 år få si sin mening. Etter fylte 12 år skal det legges stor vekt på hva barnet mener. Det er foreldrenes ansvar å oppfylle barnets rett. En samværsavtale bør være skriftlig. Det er lettere å ha en fast avtale og så bli enige om å gjøre unntak når det passer, enn å ha en løs avtale.

Innholdet i en avtale kan være hvilke dager samvær skal skje, ukedager og helgedager, når barnet skal leveres, hvordan henting og bringing skal foregå, hva som skal gjelde ved bursdager og spesielle anledninger, noe om jul-, påske-, høst-, vinter- og sommerferie, hva som skal skje når barnet er sykt, og fordeling av reiseutgifter. Man kan også avtale nærmere hva barnet skal ha med seg til samvær, og hva som skal skje ved flytting. Noen tar med et punkt om at når bostedsforelderen har behov for barnevakt, bør vedkommende først spørre samværsforelderen. Man kan gjerne ta med noe om oppdragelsesregler som man er enige om også.

En samværsavtale bør være skriftlig.
Janneche C. Lindtner, advokat

Det er den som er sammen med barnet som har ansvaret for at barnet får den omsorgen det trenger og tar avgjørelser for barnet mens de er sammen. Det omfatter vanlig oppdragelse, leggetider og så videre.

Når samværet ikke fungerer, bør partene først prøve å ta dette opp med hverandre og løse spørsmålet i minnelighet. Hvis det er vanskelig å snakke sammen, kan det være lurt å skrive et forslag til avtale og sende til den andre med en svarfrist. Om foreldrene ikke blir enige om hvordan avtalen kan endres, kan foreldrene søke råd på et familievernkontor og mekle der. Hvis det ikke hjelper, kan en av foreldre reise sak for retten. I retten vil det også bli forsøkt mekling. Hvis dette ikke når frem, kan man ende med en dom om samværsavviklingen. Samvær kan ikke pålegges en forelder. Det finnes for øvrig unntak i loven om at når samvær ikke er til det beste for barnet, så skal det ikke være samvær. Dette unntaket tar særlig sikte på situasjoner hvor barnet har vært utsatt for, eller det er fare for at barnet vil bli utsatt for overgrep. Med overgrep forstås psykisk eller fysisk vold eller seksuelle overgrep.

Hvis domstolen har avsagt en endelig avgjørelse om samværsrett, kan namsretten fastsette en tvangsbot som skal innkreves hvis samværsretten ikke respekteres.