Læring på et brett

NYTT FOR DE SMÅ: I et halvt år har Mads Deiz (2), Ingvild Kristiansen (2) og Nikoline Klakegg (2) i tillegg til papirbøker og tradisjonelle leker fått bruke nettbrett til å blant annet ta bilder, løse oppgaver og lage bildefortellinger. Her sammen med pedagogisk leder Kristin Haukaas Strøm.Foto: Janne G. Sørgulen

I Fanatunet barnehage går nettbrett og papirbøker hånd i hånd. – Samfunnet er i endring og barnehagene må følge med, mener daglig leder Trude Kyrkjebø.

Toåringene Nikoline, Ingvild og Mads samler seg rundt Kristin Haukaas Strøm når hun finner frem et av barnehagens til sammen seks nettbrett. Et par tastetrykk, og en stor panda dukker opp på skjermen. Små fingre trykker og stryker over bildet.
– Skal pandaen få en kos? spør Haukaas Strøm, og Ingvild Klakegg legger hodet helt inntil brettet.
Hver gang noe blir sagt, kopierer den digitale pandaen ordene med pipestemme. Barna mater den, klør den på magen og holder den i aktivitet.

Papirløs barnehage
I til sammen et år før nettbrettene dukket opp i barnehagen ved nyttår, forberedte ledelsen seg på hvordan de skulle integrere nettbrett og annen nyinnført teknologi.
– Å bruke nettbrett er bare én av endringene vi har gjennomført. I 2011 bestemte vi oss for å bli en papirløs barnehage og bli bedre på kommunikasjon mellom ansatte, barnehage og hjem, samt mellom barn og voksne. Samtidig ville vi være miljøvennlige, forteller daglig leder Trude Kyrkjebø.
Barnehagen er utstyrt med fem datamaskiner med touch-skjerm, og alle ansatte har hver sin smarttelefon. Begge verktøyene kan brukes til å loggføre hvilke barn som er i barnehagen til enhver tid. Nettbrett har erstattet bruk av videokamera og fotoapparat. Den nettbaserte læringsplattformen «It’s learning» blir brukt til å dele informasjon og bilder med foreldre på et passordbeskyttet område.
– Vi skaffet ikke nettbrett for å la barna spille spill som «Angry birds» og lignende. Vi har heller ikke hatt som mål å bli en IKT-barnehage, men å gjøre hverdagen enklere og inkludere IKT på en pedagogisk god måte, sier Kyrkjebø.

Bildelotto og fotofortelling
Aktiviteter som lotto, sortering av gjenstander, matteoppgaver og stimulering av språket er noe av det barna kan bruke et nettbrett til i Fanatunet. Barna fotograferer også mye med nettbrettet – selv undertegnede blir knipset underveis i intervjuet.
– Tanken er at barna skal skape noe selv, i stedet for å være passive brukere av verktøyet. Barna har laget digitale fotofortellinger med egne bilder. De har også laget en egen DVD med musikk og bilder spillt inn på nettbrett, forteller Kyrkjebø.

– Erstatter ikke bøker
For barnehagen har det vært viktig å bruke de nye digitale verktøyene side om side med de tradisjonelle.
– Papirboken blir ikke erstattet med et nettbrett. Bøker vi bruker på nettbrett er bøker barna har blitt kjent med i papirformat. Og når vi til høsten skal ha et prosjekt der barna blir kjent med nabolaget sitt, blir det brukt GPS, vanlig kart og kompass, forklarer lederen.

– Nettbrett er en naturlig del av hverdagen til barna. Ved å tilby dette som et av flere verktøy i barnehagen, utjevner vi også sosiale forskjeller for barn før de begynner på skolen, sier hun.

– Svekker språkopplæringen

Papirbøker er bedre til språkopplæring enn nettbrett, mener Ingeborg Mjør ved Høgskolen i Bergen. Hun frykter teknologien kutter i høytlesningen.

– Jeg har ikke teknologiangst, men jeg håper virkelig ikke bildebøker på nettbrett erstatter tiden voksne bruker til å lese høyt for barna, sier Ingeborg Mjør, førsteamanuensis i norsk ved HiB.
Tidligere denne måneden skrev hun en kronikk i Bergens Tidende om hvor viktig høytlesning med voksne er for språkutviklingen til barn. Der mener hun nettbrett er et dårligere alternativ.

– Mye skjermtid
– Med e-bøker og bildebok-apper sitter barnet gjerne utålmodig og vil bla videre. Alt skal skje så raskt. Man trenger heller ikke snakke så mye når man skal trykke. Med en bok ligger det mer til rette for å diskutere og snakke, sier Mjør.
Språkopplæringen må prioriteres fremfor bruk av nettbrett, sier hun, og tror mange foreldre kan si seg enig i at barna bruker nok tid foran en skjerm på fritiden.

Drama fremfor apper
– Mange foreldre blir nok mer glad for at barnet har gått en tur, at de har vært med på et dramaprosjekt eller lært seg en ny regle enn at de har brukt en applikasjon på et nettbrett, sier Mjør.
– Jeg mener ikke barnehagene skal være teknologifri, men de ansatte må være veldig disiplinerte når det gjelder IKT for at det skal bli en pedagogisk ressurs. Inntrykket mitt er derimot at mange ikke prioriterer høytlesning, sier hun.

– Trenger nytt og gammelt
Barbro Hardersen, prosjektleder for barnehagesatsningen hos Senter for IKT i utdanning, mener det er mange fordeler ved at barn tar i bruk den nye teknologien.
– Bruk av nettbrett gir en umiddelbar tilbakemelding når man tar på skjermen, enten det er farger, lyd eller bildet som endrer seg. Det motiverer til utforskning. Eksempelvis finnes apper som lar barna høre sin egen stemme og hvordan de snakker, noe som kan stimulere språket deres, sier prosjektlederen.

– Det handler om å integrere bruken i den tradisjonelle pedagogikken. Når barna går på tur, så kan man også bruke et nettbrett til å ta bilder. Når de er tilbake i barnehagen kan de studere og diskutere dem. Barna kan lage bildefortellinger og eksperimentere med farger, sier Hardersen.
– Tror du barna som bruker nettbrett aktivt vil ha vansker med å konsentrasjonen når de leser vanlige bøker?
– Hvert barn trenger også ulike inngangsporter for å øke konsentrasjonen, men jeg tror mange voksne blir utfordret av tempoet på barne-tv og filmer. Det går mye raskere enn hva de selv er vant med fra tidligere barne-tv. Barna kan nok konsentrere seg om bøker både digitalt og i papirformat. Det viktigste er at de får muligheter til å prøve begge deler, så kan man se hva barnet trenger, sier hun.