Forelsket i oljemaling

GIKK I LÆRE: Camilla Birkeland har lært mye av den eksentriske, høyst oppegående og produktive bergenskunstneren Laurie Grundt (89), som selv har en aktuell utstilling på Bryggen. Foto: Ole Christensen

– Seksualitet og livskraft er sentralt i maleriene mine, sier Camilla Birkeland, som har fire utstillinger på tre måneder denne sommeren.

Jeg møter den unge oljemalerinnen på øko-kafeen Pygmalion. Her åpner hun sin tredje utstilling 25. august, hvor den blir stående i to måneder.
– Siste tiden har jeg har tilbragt mange netter på atelieret mitt for å bli ferdig med alt til denne utstillingen. Vanligvis bruker jeg en måned på ett bilde, mens til denne utstillingen har jeg måtte ferdiggjøre fem oljemalerier på en måned, forteller 28-åringen.

Idealistisk formål
Maleriene er til utstillingen «Foto vs. Maleri», hvor fotografen Øystein Rise har tatt sort-hvitt-bilder av mennesker rundt byene Cusco og Arequipa i Peru. Birkeland på sin side har laget egne fargerike maleri-versjoner av fotografiene. En del av pengene skal gå til den idealistiske organisasjonen Mama Clara.
– For meg har dette vært en ny og annerledes måte å jobbe på som kunstner, kommenterer Birkeland.
I mange år jobbet hun med akryl før hun oppdaget oljemaleriet.
– Det var som en forelskelse. Jeg ble helt oppslukt av å male olje på lerret, og tilbragte all tid på å gjøre det, gjerne opptil 16 timer i døgnet. Såpass intenst var det at jeg måtte tvinge meg til å sosialisere mer, humrer hun.
– Som med forelskelsen har det etterhvert normalisert seg litt. Nå kan jeg til og med krangle med maleriet om hvordan motivet skal bli!

Stor spennvidde
Tidligere i sommer hadde også Birkeland en utstilling på Logen, med renessanse-inspirerte malerier, som gir uttrykk for høye ambisjoner men også stort talent, med små, intrikate historier i bildene.
Hennes to malerier av Helge Jordal er film noir-aktige portretter av skuespilleren. Vel så oppsiktsvekkende er maleriet Tyskebryggen, hvor man kan se en prostituert i aksjon i et smau. Et annet er pastisjen over et kjent kvinneportrett av da Vinci, hvor hun selv figurerer i renessanse-kvinnens sted. I et hjørne hang akt-portrettet Konfirmanten, av den eksentriske kunsteren Laurie Grundt.

Elev hos Laurie Grundt
Det var for tre år siden hun ble kjent med maleren Laurie Grundt (89).
– Jeg hadde lest om han i avisen, og var fascinert. Han virket som en som kan mye om maleri. Skjebnen ville ha det til at jeg møtte ham i en kunstnerbutikk hvor jeg tok kontakt med ham. Senere spurte jeg om å bli hans elev, og det fikk jeg.
Selv sier Laurie Grundt dette om å ha Birkeland som kunst-elev.
– Jeg har vist henne geometrien, eller grammatikken om du vil, som hun skal beherske som maler. Selve kunsten har hun måtte finne frem til selv.

Foto:Nils Vermund Gjerstad

Kritisk til moderne kunst
– Jeg er opptatt av å gjøre kunst og maleri på den klassiske måten, som i antikken og renessansen, forteller Birkeland.
– For meg er kunst en studie av naturen. Moderne kunst handler altfor mye om at kunstneren vil ha oppmerksomhet. Eller som Laurie sier: «Hvorfor ikke bare kalle et kyss for et kyss? Ingen vil vel kalle det et moderne kyss».
I september skal Birkeland omsider ta ferie etter sitt produktive år.
– Det blir tre uker i Italia, hvor jeg blant annet skal hugge marmor i fjellene. Og endelig en sjanse til å se renessanse-kunstverkene i sine naturlige omgivelser, forteller oljemaleren.