Fortiden ringer

Janne G. Sørgulen - janne@byavisen.net

Teknologien utvikles i rasende fart, og plutselig har vi glemt at apper og berøringsskjerm ikke alltid har vært der.
Da jeg nylig ble frastjålet iPhonen min, fikk jeg derimot en påminnelse via mobilens tippoldemor: En sort, liten klapptelefon. Den lager knatrelyder hver gang jeg trykker på tastene, og er fortryllende lite brukervennlig. På den andre siden har telefonen ført meg «back to basic», som de sier.
Med en smarttelefon i lomma ble det tidligere spilt Wordfeud på bussen, og jeg tok bilder av finurlige objekter med Instagram når jeg var ute og gikk. Sosiale medier eller e-post ble gjerne sjekket når venninnen fant veien til toalettet. Med en klapptelefon har jeg returnert til gamledager, på den tiden da mobilen bare kunne brukes til å tekste og ringe, ikke chatte, knipse, filme og spille med.
Og vet du hva? Det er faktisk litt deilig. Man har det så travelt, og det er alltid noe som skjer. Hos eiere av smarttelefoner kan det, midt i en samtale, begynne å vibrere i lommen. Pling! Man har fått en melding på Twitter. Pling! En melding på Facebook. Distraksjonen fra det du holdt på med er offisiell.
Det er selvsagt ting jeg savner med en nyere mobil. Det er gøy å dele små øyeblikk fra hverdagen med venner idet de faktisk skjer. Men samtidig er en gammel mobil uten så mye fiksfakseri befriende. Man trenger ikke å være tilgjengelig i alle kanaler til enhver tid. Av og til kan det være morsomt å heller studere de andre trøtte ansiktene på bussen, eller høre på fuglekvitring i stedet for tweets.
En ny mobil blir det nok, men den blir forhåpentligvis ikke like altoppslukende som den var tidligere.