Perfekt sykkel

Mari Louise Uldbæk Stephan

Jeg liker å sykle. Faktisk er det en av mine favorittaktiviteter. Det er noe befriende med å suse avgårde på asfalten. Gjerne forbi biler som stamper i rushtrafikken. I slike situasjoner er det liksom ingen tvil om at man har valgt det riktige transportmiddelet. Faktisk liker jeg å sykle når det høljregner også. Jeg føler meg så frisk og sunn.

Jeg har imidlertid noen problemer med min kjære sykkel. Den klarer seg nemlig ikke helt alene. Helst skulle jeg sett at sykkelen min holdt seg i perfekt stand uansett hva jeg utsatte den for. Men akk, nei. En dag svikter bremsene. En annen dag er dekket flatt.
Jeg anser meg selv som en ganske nevenyttig person sånn ellers. Jeg er flink til å skru Ikea-møbler og flink til å male hus. Men sykkelen, den vil jeg bare sykle på. Jeg kan til nød pumpe luft i dekkene, men så melder motviljen seg. Skifte ny slange når sykkelen punkterer? Skifte bremseklosser? Sette på lykt? Jeg blir i dårlig humør bare av tanken.
Jeg liker forresten heller ikke å levere sykkelen min inn til reparasjon. Jeg har gjort det ved et par anledninger når sykkeltyvene har stukket av med hele bakhjulet. Det er alltid gutter som jobber på sykkelbutikkene. Bråkjekke gutter som tror de eier hele verden. De kan i alle falle alt som det går an å vite om en sykkel og de er veldig flinke til å understreke at jeg ikke vet noe om sykler.
Heldigvis er gledene ved å eie en sykkel, større en bekymringene. Og forhåpentligvis holder sykkelen min seg i form i mange måneder fremover.