Bolig på bølgene
ÅTTE BÅTÅR: Arbeidshverdagen til Eystein Bjørge er hos en trafikkskole, men hverdagen hans er et hus ved havnen i Solheimsviken. — Flere ganger har jeg eller andre beboere trådt til når båter har mistet festet til kaien eller seil har løsnet. Vi er nærmest som gratis vaktmestere her ved havnen å regne, smiler han. Foto: Janne G. Sørgulen
Båten er for de fleste synonymt med transport og fiske. For Eystein og Arnulf og over 15 andre i Solheimsviken, er båten deres hjem.
Nabolaget i Solheimsviken er ikke som andre nabolag. Hagen er havet, og bølgene er soverommenes underlag. Går man lei omgivelsene kan man kaste loss og seile av sted – og vedlikeholdet trenger man knapt snakke om.
– I til sammen åtte år har jeg bodd på båt. For meg har løsningen vært et kinderegg: Dette er et hus, en hytte og en båt, sier Eystein Bjørge.
Alltid ferdigpakket
Den store båten hans «Myko» har hatt tilholdssted ved kaien i Solheimsviken siden 2004, med unntak av et år der ankeret hans var kastet ut på Askøy. Livet med et hjem på sjøen mener han i det hele tatt er ganske så problemfritt.
– Jeg har alt som andre har i hjemmet sitt: Et kjøleskap, fryser, stekeovn. Ikke minst har jeg et veldig lett hagestell, sier Bjørge med glimt i øyet.
– En gang i året får jeg en sjekk på båten, det er det eneste. Det er et ganske så behagelig liv. Jeg slipper å pakke når jeg skal på hytten, for den er allerede pakket og klar, og jeg trenger heller ikke å pakke ut når jeg kommer hjem.
Båtferie med barnebarn
Byavisen har invitert seg selv og Bjørge på hjemmebesøk hos en av nabolagets andre beboere, Arnulf Andersen. I båten «Mariell» tasser de to hundene hans, Prins og Bianca, rundt føttene hans. Varmen fra ovnen hans får oss nærmest til å glemme at vi sitter halvveis utendørs under en presenning.
— Her flyttet jeg i august, men da hadde jeg allerede bodd ett år i båt på Askøy, forklarer Andersen.
Hans tidligere hjem på Askøy ble solgt, da han og konen arvet et hus på Valevåg i Sunnhordland. Da konen også fikk jobb i Valevåg, stod han igjen med et stort hus med mye vedlikehold.
— Da jeg fikk solgt huset flyttet jeg inn i båten, som jeg allerede eide fra før. Livet om bord på en båt er, som Bjørge sier, veldig greit. Det er lite vedlikehold, jeg har passelig stor plass med alt jeg trenger innen rekkevidde. I ferietider reiser jeg med båten. I sommer reiste jeg for eksempel med barn og barnebarn i over en uke, sier Andersen.
Selv jobber han et steinkast unna kaien, da han er en av mekanikerne og innehaverne ved Hjulmakeren ved Møllendal.
Over 40 kvadratmeter
For kjørelærer Eystein Bjørge ble båten hans nye hjem etter et skilsmisseoppgjør. Egentlig hadde han tenkt å flytte til Sunnhordland, der han har mye slekt, for så å ukependle til jobben i Bergen med båt.
— Da kjøpte jeg mitt første båtblad, og der, på side 39 eller noe, leste jeg om husbåter. Da fikk jeg idéen om at det kanskje kunne være noe for meg, sier kjørelæreren.
Han fikk da kjøpt en båt i Oslo til det han mener var «en fantastisk pris».
— Arnulf og jeg har mellom 40 og 50 kvadratmeter i boareal hver. Jeg trenger ikke 400 kvadratmeter å boltre meg på, sier Bjørge.
Miks av yrker og aldre
Ifølge GC Rieber, som er utleier for kaien i Solheimsviken, er 20 av de over 60 båtplassene bebodde.
— Det hele startet med at noen båteiere spurte om de kunne ligge ved kaien vår. Vi fikk også på plass en flytebrygge, og da gikk det seg til etter hvert, sier Ivar Nygaard i GC Rieber som har ansvaret for havnen.
— Mange grupper er representert blant båtbeboerne, det være seg tollere, ansatte innen shipping, studenter eller pensjonister, sier Nygaard.
«Gratis vaktmestre»
For GC Rieber utgjør de fastboende båteierne en bedret sikkerhet i området.
— De skaper liv ved havnen, og vi ønsker at disse områdene skal brukes. Samtidig er det en trygghet for oss å ha dem der med tanke på sikkerhet, sier Nygaard.
Selskapet får stadig henvendelser fra båteiere som ønsker å leie hos dem. For øyeblikket anslår Nygaard ventelisten til å være på mellom seks og åtte personer. Også på Marineholmen leier de ut til mennesker som foretrekker å bo på vann fremfor land.
– Her bor det allerede en familie i en stor yacht, og i løpet av høsten vil det komme to-tre store båter til. Dette er båter som ellers ikke ville fått plass ved kaien i Solheimsviken.

Postboksliv
En kuriøs del ved å bo på sjøen, er at man ikke kan registreres med fast bostedsadresse.
— «Uten fast bopel» er jeg registrert med i Folkeregisteret. Det høres jo ut som om jeg bor i Nygårdsparken, men jeg har en postboks i byen der jeg får posten min, sier Bjørge.
Når naboene Bjørge og Andersen forteller at de bor i båt, får de alltid spørsmålet om det ikke er fryktelig kaldt om vinteren. Nei, er deres tydelige svar.
— Inntrykket mitt er at folk tror det bare bor to personer i båt i Bergen, men etter det jeg vet bor det over 100 fastboende i båt i byen. Blant annet bor det noen ved Elsesro, sier Bjørge.
— Bare gjør det
— Med de høye husleiene i Bergen, lønner det seg å bo i båt?
— Kjøper man en helt ny båt, kan det fort koste mellom fem og syv millioner kroner, men vi to har kjøpt gamle båter. I tillegg kommer strømkostnader, leien på kaien, og for min del en parkeringsplass i byen. Men jeg tror ikke jeg kommer verre ut økonomisk, sammenlignet med de som bor i hus. Tvert i mot, sier Bjørge.
— Forsikringen av båten tror jeg er min største utgift. I tillegg slipper vi kostnader som bossavgift og eiendomsutgifter.
— Har dere noen tips til de som vurderer å bo til sjøs?
— Nike, sier Bjørge.
— Nike?
— Ja. Just do it. For de som er en sjel og en skjorte er båtlivet flott. Litt mer utfordrende er det om man er flere. Da må man i så tilfelle tenke at om man har for mange ting, så eier tingene deg. Men for de som vil ha 400 potteplanter og elsker en stor hage, må man innfinne seg med at man på båt må leve et enklere liv.
Les også:
Tekst: Janne G. Sørgulen publisert i Aktuelt Lokalt — 26. september, 2012 at 14:12 | Ingen kommentarer
