Kurses til lettere integrering

SER BARNE-TV: For Alexander Debru fra Eritrea har blant annet det å se barne-tv vært til god hjelp for å lære norsk. Integreringskonsulent Maryam Kurd fra Iran lærte også mye norsk ved å prate med barn da hun kom til Norge. Foto: Janne G. Sørgulen

Alexander Debru (27) ønsker å bli elektroingeniør. Via Introduksjonssenteret for flyktninger hjelpes han og over 400 andre nærmere drømmen om jobb og studier.

Introduksjonssenteret for flyktninger

Alle kommuner som tar i mot flyktninger, er pålagt å kunne tilby et introduksjonsprogram for de som kommer.
I år har Bergen kommune avtale om å bosette cirka 300 flyktninger, med tillegg av familiegjenforente.
Bergen bosetter flyktninger fra cirka 20 ulike nasjonaliteter. Den største gruppen er fra Somalia (31 prosent) og Eritrea (27 prosent). Øvrige store grupper, som hver for seg representerer mer enn 5 prosent av de bosatte i Bergen i år er fra Sudan, Etiopia, Afghanistan og Palestina.
Introduksjonsprogrammet for flyktninger, som omfatter voksne fra 18 til 55 år, har 420 deltakere. I programmet gis undervisning i norsk, samfunnskunnskap og forberedelse til videre skolegang eller arbeid.
60 prosent av deltakerne er under 30 år.
Kilde: Introduksjonssenteret for flyktninger, Bergen

I et år har Debru tatt veien fra Arna til Industrihuset ved Møhlenpris for å delta på Introduksjonskurs for flyktninger. Her kurses han i norsk, samfunnsfag og forberedelse til videre skolegang.
– Det er flott å gå på skolen hver dag og lære seg norsk og samfunnsfag, selv om språket kan være en utfordring, sier Alexander Debru fra Eritrea på god norsk.
– Men jeg prøver å øve på norsken ved å låne bøker fra biblioteket, ta språktester og se på TV. Spesielt har barne-tv vært til god hjelp, siden de snakker i rolig tempo der.

Tilpasser utdanningsløpet
Før han flyttet til Bergen hadde han et 18 måneder langt opphold i asylmottak på Stord. Om et år er han ferdig med Bergen kommunes introduksjonsprogram.
– Jeg har videregående fra hjemlandet, så etter å ha tatt noen ekstra fag ved Bergen katedralskole håper jeg å kunne studere til å bli elektroingeniør, sier 27-åringen.
60 prosent av de over 400 deltakerne på introduksjonsprogrammet er under 30 år. Bakgrunnen og utgangspunktet deres for jobb og utdanning i Norge varierer veldig.
– Noen mangler gjerne grunnskole, mens andre har gått på videregående eller har høyere utdanning fra hjemlandet. Noen er kanskje analfabeter. Her får de et tilpasset program som gir dem et best mulig grunnlag videre, forklarer inforådgiver Grethe Grung ved Introduksjonssenteret for flyktninger.

Hva er dugnad?
Deltakerne får også innføring i ulike aspekter ved det norske samfunnet. I en egen foreldregruppe lærer flyktninger om barneoppdragelse og foreldrerollen.
– Det kan gjerne oppstå kulturkrasj når foreldrene bor i eksil og oppdrar barna i et annet land. Barna blir da utstyrt med andre sett med regler og verdier enn hva de selv er vant med, forklarer Grung.
I samfunnsemnene diskuteres alt fra om man hilser på mennesker på bussen, til naboskap og boforhold.
– De lærer blant annet om det å bo i borettslag, hva det forventes av beboerne og hva dugnad går ut på, sier rådgiveren.

Egne erfaringer
I tillegg til introduksjonsprogram, har senteret også en egen avdeling for tolketjenester. Tidligere i år fikk senteret kommunens egen Mangfoldspris, blant annet fordi de bevisst ansetter personer med innvandrer- eller flyktningbakgrunn. Maryam Kurd fra Iran har vært Debrus integreringskonsulent, og er ikke i tvil om at hennes egen bakgrunn kan brukes i jobben.
– Jeg har alltid likt å jobbe med mennesker, om det har vært i barnevernet, Nav eller andre steder. Men det er godt å kunne gi av egne erfaringer. Jeg forteller dem alltid at de ikke må gi opp og at de vil klare seg selv om det kan være vanskelig i perioder, sier Kurd som er utdannet barnevernspedagog.

Lærer om arbeidslivet
I år bosetter Bergen kommune cirka 300 flyktninger. Det var først i 2004 at en lovendring krevde at alle kommuner med flyktninger har introduksjonsprogram.
– Tidligere fikk flyktninger sosialhjelp og litt norskundervisning i startfasen. Det var nærmest en ren økonomisk ordning. Deltakerne her får, i løpet av de to årene programmet vanligvis varer, en fast introduksjonsstønad som de betaler skatt på. Samtidig lærer de hvordan det er i arbeidslivet, ettersom de her ikke kan ha ubegrunnet fravær men må stille med egenmelding eller sykemelding, sier inforådgiver Grung.

– Kastet ut i samfunnet
Mye har endret seg siden Maryam Kurd kom til Norge i 1991. Hun legger ikke skjul på at utfordringene var mange i starten.
– Jeg fikk norskopplæring i fem måneder, men måtte ellers selv stå på for å få utdanning og jobb. Videregående utdanning tok jeg i Norge, og jeg husker det var en utfordring å være eneste som ikke var norsk i klasserommet. Jeg ble på en måte kastet ut i samfunnet. Programmet som flyktninger i Bergen nå får er kjempebra sammenlignet med det som var før, sier Kurd.
– Samtidig må man selv også stå på for å få til det man selv ønsker. Man må jobbe for å lære seg språket og man må gjøre en innsats for å bli kjent med nordmenn.