Åpent brev til Kongen

Kjære Konge. Jeg har et spørsmål til deg. Er det mulig å få endret fødselsdatoen min? Jeg vet ikke om du er rett mann, men jeg begynner på toppen. Jeg er født i 1975, men er ikke så gammel. I alle fall ikke i hodet. Hvis du kunne endret tallet til 1985 for eksempel så hadde det vært topp. For da matcher alderen min i hodet mer med livet mitt. Jeg klarer på ingen måte å leve opp til det alle forventer at en 36-åring skal være. 26-åring derimot hadde passet perfekt, det skal jeg klare å leve opp til. Jeg håper du får det til, for som liten lærte jeg at Kongen fikser alt! Jeg føler meg bare ikke hjemme blant de andre, voksne 36-åringene med hus, bil og voksenproblemer med kone og barn.

Bakgrunnen for dette er at jeg begynner å bli gammel. Ikke sånn kjempegammel at jeg må bruke gåstol og stokk, men gammel nok til å klage på at alt var mye bedre før. Bakgrunnen er at jeg hele mitt liv har kjempet mot voksenlivet og alt det har å tilby. Finne seg en kone, som en senere må skille seg med etter at en har fått 2,5 gjennomsnittlige barn, som man igjen må dele mellom seg annenhver uke og halve ferien og få dette til å gå opp med den nye kjæresten, hennes barn, jobben, nåværende svigermor, eks-svigermor, egen mor og far og vennene med sine barn, ekskoner og nåværende koner og alle ungene. For å få dette til må en ha doktorgrad i planlegging for å få tiden til å gå opp, og det er virkelig ikke min greie. Dette er en jobb for de voksne. Jeg går på jobb, tjener min lønn og betaler skatt så litt voksen er jeg jo.

Det at jeg begynner å bli gammel traff meg som en slegge i ansiktet her om dagen. Jeg hadde akkurat gjort et standupshow og traff på en gjeng med hyggelige jenter som kom bort for å prate med meg etterpå. Plutselig kom det bort en dame med grått hår og skikkelig voksen-look. Du vet, sånne klær som mammaen din går med. Hun hadde med seg to øl, gav den ene til hun jenten og sa hei til meg. «Kjenner du meg ikke igjen, vi gikk jo på skole sammen da vi var små. Jeg ser at du allerede har hilst på min datter», sa hun og smilte. Der og da ble jeg med ett kjempegammel.

Der og da innså jeg at jeg dessverre ikke klarer å leve opp til mine plikter som 36-åring og voksen. Jeg aner ikke hva de gjør på eller hva de liker. Jeg har ingen mening om barnehager, skoler, gressplener, brunsnegler eller opphetede debatter om hvor høy en thuja-hekk bør bli før den klippes. De voksne 36-åringene kaller meg umoden og uansvarlig, men innerst inne er de bare misunnelige alle mann fordi jeg vinner en masse online-turneringer i FIFA eller spiller Call of Duty mot kids fra USA på nettet. En del kaller dette for en «nær 40-årskrise» og mener at jeg bare er klar for ungdomstid nummer to, men jeg er ikke ferdig med ungdomstid nummer en ennå.

Helt til slutt vil jeg bare si at jeg håper på et positivt svar slik at jeg kan igjen klare å leve opp til det samfunnet forventer av meg, da som 26-åring. Hvis ikke du gir meg lov må jeg nok ta den tunge veien ned på butikken for å kjøpe meg kamferdrops og napoleonskake slik at jeg kan begynne å vende meg til voksenlivet, i tillegg til å bli hyperaktiv på Facebook igjen, nå som de voksne endelig har funnet ut hva Facebook er.

Thomas Anthun Nielsen
Standup-komiker i Stand Up Bergen
På Twitter: @Anthun