Det bygges for lite i strandsonen

Ole Tom Kolstad - ole@byavisen.net

Byggetillatelsen som ble gitt til Trond Mohn på hans eiendom på Skipaneset ytterst i Fanafjorden i 2005 skapte igjen førstesidestoff i Bergens Tidende for noen uker siden. Denne gang i forbindelse med en rettssak som en privatperson har anlagt mot staten. Vedkommende har fått avslag på en lignende byggesøknad, og argumenterer i sin sak blant annet med likhet til tillatelsen Trond Mohn fikk til å bygge i strandsonen.

Diskusjonen om hvorvidt daværende fylkesmann skulle ha hindret godkjennelsen i 2005 skal vi la ligge her. La oss heller se nærmere på om vi virkelig bygger for mye langs sjøen. Begrunnelsen for dagens strenge regler for bygging i strandsonen ligger i den norske allemannsretten som gir oss rett til å bruke utmark og fri natur. For å sikre denne retten langs kysten har vi fått strandsoneparagrafen. Den sier at du hverken kan bygge, rive eller endre bygninger som ligger nærmere enn 100 meter fra sjøen. Det eneste som kan tillates er fasadeendringer. Regelen er generell og gjelder hele den norske kyststripen.

Norskekysten er over 100.000 kilometer lang. Da er både øyer og fastland regnet med. Fastlandskysten utgjør 30.000 kilometer. Til sammenligning er jordens omkrets rundt ekvator 40.000 kilometer. Vi har altså en kystlinje som strekker seg to og en halv gang rundt jorden. Hvis du lurer på hvor mye av kysten vår som er bebygget, er svaret fra Statistisk Sentralbyrå 22 prosent for landet som helhet. Det tallet inkluderer alle områder som ligger mindre enn hundre meter fra nærmeste bygning. Langs tre fjerdedeler av kysten er du altså minst hundre meter fra nærmeste bygning.

Tilsvarende tall for Oslo og Akershus er over 70 prosent, mens Hordaland ligger på 33 prosent. I vårt fylke er dermed minst hundre meter til nærmeste bygning langs to tredeler av kysten. Hvor mange tusen kilometer uberørt strandlinje bør vi ha for å sikre allmennheten muligheten til gode opplevelser langs sjøen? Og hvor langt må det være til nærmeste tegn til sivilisasjon?

I byområder som Bergen er 100 meters avstand til nærmeste bygning langt. Dagens bergensere har god tilgang til sjøen gjennom tilrettelagte friluftsområder, skogsområder og offentlig tilgjengelige kaiområder. Det er ikke vanskelig for den jevne bergenser å komme til sjøen eller til steder med fantastisk utsikt over sjø og hav. Derfor er det uforståelig for mange at det skal være så vanskelig å få pusse opp et naust, bygge på et hus eller sette opp en ny bolig på en bratt og utilgjengelig knaus.

Det kan bygges mer langs sjøen i Bergen uten at vår tilgang til sjøen forringes, spesielt på knauser og i skråninger som reelt sett er utilgjengelige og ubrukelige for ferdsel til fots. Derfor var det gledelig at bystyret sa ja til bygging av 250 boliger på Skjoldnes ved Nordåsvannet før sommeren.

Ole Tom Kolstad
Ansvarlig redaktør