Tøffe gamle helter

Mari Louise Uldbæk Stephan

Noen gjør nesten alt de kan for å få møte sine helter. De sover på gaten i sovepose for å sikre seg billett til yndlingsartisten, eller prøver å fange et glimt av sin kjære helt på vedkommendes favorittrestaurant. Jeg har aldri vært den store kjendisjegeren. Som oftest holder det å høre musikken og lese bøkene til mine favoritter hjemme i stuen. Jeg ser ikke helt hva jeg skal få ut av å møte dem i levende live.

Men det finnes unntak. Inspirerende mennesker som det faktisk virkelig er verdt å møte. Men det er ikke de hippe og kule som jeg først og fremst ønsker å treffe. Jeg fascineres ofte av de gamle og smågale. Mennesker som har levd et liv fyllt av oppdagertrang og nysgjerrighet. Thor Heyerdahl og Arne Næss er to slike karer, og heldigvis fikk jeg møte legendene før de forsvant.
Heyerdahl tok veien til Ytre Søre Sunnmøre få år før han døde. Hans nye teori om at Odin var en høvding fra Kaukasus skapte på nytt oppstuss rundt den eksperimentelle arkeologen og hans mange kontroversielle teorier. Det var stort å møte mannen bak Kon-Tiki, mannen som bare måtte utforske verden.
Arne Næss fikk jeg høre på et foredrag i Oslo. Det var litt trist å innse at den gamle filosofen og fjellklatreren hadde begynt å bli dement. Han snublet i ordene og klarte ikke alltid å formidle sitt budskap slik som han gjerne ønsket. Men likevel, det var noe magisk med å høre og se ham.
Næss og Heyerdahls liv tilhører de sjeldne. Det er jo ikke meningen at alle skal bygge balsaflåter eller bokse i en alder av 90 år. Men likefullt, de gamle heltene kan inspirere alle til å våge litt mer, og til kaste seg ut i ting som man kanskje ikke trodde man klarte.