– Viktig å belyse enkeltskjebner

JUSS OG FØLELSER: – Jeg er glad for at jeg har greid å få frem at dette er en sak som ikke bare handler om følelser, men også om hva som er riktig juridisk sett, sier Aina Heldal Bøe. Foto: Mari-Louise Uldbæk Stephan

Aina Heldal Bøe bruker i gjennomsnitt to timer hver dag på å hjelpe Nathan og de andre asylbarna. – Selv om det krever mye, er det verdt hvert minutt, sier hun.

Nathan-saken

Aina Heldal Bøe har frontet kampen for å hindre utsendelse av Nathan Eshete og familien hans til Etiopia.
14. mars fikk familien Eshete beskjed om at UNE ville se på saken igjen. Det ble nytt avslag.
Familien gikk til sak mot UNE. I påvente av ny avgjørelse er deportasjonen av familien utsatt til 30. oktober.

Nesten et år er gått siden Aina Heldal Bøe leste i Bergensavisen at sønnens lekekamerat skulle kastes ut av landet.
– Det har vært et svært uvanlig år, slår 33-åringen fast.
Juristen har deltatt i fakkeltog, intervjuer, debatter og brukt uttalige timer på å lese nemndsavgjørelser og asylrett.
– Læringskurven har vært veldig bratt, men jeg har lært ufattelig mye, sier hun.

Angrer ikke
Kampen for å hindre at Nathan Eshete og familien hans blir sendt til Etiopa, har blitt mye mer omfattende enn Heldal Bøe hadde forestilt seg, men hun angrer ikke på valget hun tok.
– Jeg bruker nok i gjennomsnitt to timer hver dag på Nathan og asylbarna. Det har blitt mange møter, debatter, intervjuer, telefoner og e-poster. Som regel skjer dette etter at barna har lagt seg eller i helgene, sier hun.
– Men det er verdt hvert minutt. Det føles godt å jobbe for noe så meningsfult og givende som å la folk bli hørt, legger Heldal Bøe kjapt til.

Rørt av protestbrev
Hun har grått noen tårer i året som har gått, men forsikrer at det i hovedsak har vært snakk om tårer av den gode sorten.
– Det har vært så utrolig mange gleder underveis. Da vi arrangerte det første fakkeltoget trodde jeg at jeg hadde tatt hardt i da jeg kjøpte 60 fakler. Men 200 av 2500 sambygdinger møtte opp. Hele veien har vi fått støtteerklæringer fra folk fra hele Norge. Det var også stort at Erik Mjelde stilte opp på fotballtreningen til Nathan, forteller hun.
Bergenspolitikernes engasjement har også rørt juristen.
– Jeg ble så glad da bystyret skrev to protestbrev til landets ledere. Da jeg innså at alle i bystyret hadde skrevet under på brevene, ble jeg helt satt ut, sier hun.

Frustrert og forbannet
Men selv om det er mye som har gledet Bøe, har hun hatt nok av anledninger til å være forbannet.
– Noe av det mest skremmende er å se hvordan asylinstituttet faktisk fungerer. Rettsikkerheten er svak. Samtidig er det frustrerende å se hvor lang tid behandlingen av disse sakene tar.
Flere har kritisert media for å fremheve enkeltskjebner, slik som Nathan. Bøe mener imidlertid at vi trenger disse personlige historiene.
– Jeg skulle ønske at ingen var nødt til å gå til media, men slik er det dessverre ikke. Dersom vi ikke hadde hevet vår stemme, ville barna blitt sendt ut i stillhet. Vi må se barna for å kunne forholde oss til dem. Det er bare gjennom å belyse enkeltsakene at vi kan få frem hvordan politikken slår ut i praksis, mener juristen.
33-åringen fremhever samtidig at hun tenker veldig mye på de som ikke har fått slik omtale som Nathan. Derfor har hun også vært bevisst på å snakke om alle barna i samme situasjon og ikke bare sønnens lekekamerat.

- Praksisen er problemet
I juni kom Stortingsmeldingen «Barn på flukt». Venstre-leder Trine Skei Grande uttalte til Bergens Tidende at det var en «ren drøftingsoppgave» og at det bare var snakk om kosmetiske forandringer. Bøe ser saken litt annerledes.
– Det jeg har påpekt hele veien er at lovverket faktisk er godt nok i seg selv. Der står det at barns beste skal være et grunnlegende hensyn i alle saker som omhandler barn. Det står også i Barnekonvensjonen. I tillegg står det at et barns tilknytning til riket skal tillegges særlig vekt. Det er praksisen til Utlendingsnemnda (UNE) som er problemet, mener hun.
Da Ingunn-Sofie Aursnes ble ny UNE-direktør for noen uker tilbake, hadde Bøe forhåpninger om at det ville komme en endring.
– Aursnes uttalte at Stortingsmeldingen skal tillegges vekt, men så anket UNE saken til ti år gamle Yalda Bahadori i siste time. De viste dessverre at det ikke har skjedd noe nytt hos UNE, mener hun.

Optimist
Familien til Nathan gikk til sak mot UNE etter at de fikk avslag i vår. I påvente av en ny avgjørelse er deportasjonen av familien utsatt til 30. oktober.
– Jeg er optimistisk. Uten å være det kan man ikke jobbe med slike saker, sier Heldal Bøe.
– Hva skal du gjøre når saken om Nathans familie er avgjort?
– Jeg kommer nok ikke til å gå inn i en enkeltsak på denne måten igjen, men jeg vil aldri slutte å engasjere meg i barns rettigheter.