Illustrasjonsfoto: shutterstock.com

Vi pakker kofferten og reiser i inn- og utland mer enn noen gang. Men å kalle seg selv for «typisk turist», avstår de fleste fra. Selv om de egentlig er det, ifølge UiB-professor.

Feriereiser

• Bare i 4. kvartal i 2011, gjennomførte nordmenn 5,1 millioner reiser, noe som er 2 prosent mer enn samme tidsperiode i 2010.
• Antall innenlandsreiser gikk ned med 3 prosent, mens antall utenlandsreiser økte med 14 prosent i 4. kvartal.
• I snitt var lengden på oppholdet på 4,2 overnattinger, der gjennomsnittet var 3 overnattinger innelands og 6,6 overnattinger utenlands.
• I samme periode ble fly brukt i 44 prosent av reisene, mens private og leide kjøretøy ble brukt i 40 prosent av turene.
• I 2004 brukte nordmenn i alt 81 milliarder kroner på reiser. Tilsvarende for 2011 var 123 milliarder kroner.

  Kilde: SSB

Den typiske turist går med hvite tennissokker inni sandalene, reiser på chartertur, benker seg på stranden, og er mer interessert i fyll og moro enn å bli kjent med den lokale kulturen. Tror vi, kanskje. Ifølge professor ved Institutt for psykologi ved Universitetet i Bergen, Svein Larsen, er bildet et helt annet.
– Et av de sikre trekkene ved den typisk turist, er at han tenker «jeg er ikke en typisk turist». Man kan si at det er typisk turist å tenke at man ikke er en typisk turist, sier Larsen.

– Negativ karakteristikk
Gjennom spørreundersøkelsene Larsen har gjennomført gjennom årene, er dette nemlig noe de ser igjen og igjen: Det å fremstå som en typisk turist, er ikke positivt.
– Gruppen blir nok vurdert som en gjeng med en del negative stereotypier knyttet til seg. Turister tror gjerne at typiske turister reiser utenlands for fest og moro, men som turist selv, tror man at man er mer opptatt av den lokale kulturen, sier Larsen.
Han mener blant annet at uttrykket «tourist class» om setene lengst bak i flyet, peker på en slik negativ assosiasjon til det å være turist.
– Men det er en tendens til at mange ser på seg selv som individualister, som ikke reiser på samme måte som andre gjør, sier han.
Grønn backpacking
Spania er det landet vi oftest reiser til. Når det gjelder de ulike turistgruppene, er det likevel  flere fellestrekk enn ulikheter som skiller turister fra hverandre.
– Backpackere ser på seg selv som mest individualistiske, men resultatene fra systematisk forskning, viser at det ikke er store psykologiske forskjeller mellom backpackere og andre turister, forklarer Larsen.
– En liten forskjell er at andre turister er mer opptatt av at ferien skal være avslappende. Backpackere er også mer opptatt av muligheten til å bli kjent med andre, at overnattingsstedet skal ha en grønn profil og at reisen skal by på muligheten til kulturell læring, sier professoren.

Tyver og mageknip
Når det gjelder bekymringer for turen, er det ikke terror som står øverst på listen, men lommetyver og magesmerter. Frykten for å bli dårlig av mat, er ifølge Larsen et generelt fenomen.
– Alle tror maten er farligere i utlandet enn hjemme. Ifølge resultatene fra en stor undersøkelse, viste det seg for eksempel at kinesere er like bekymret for maten i utlandet som andre turister, sier han.
Larsen ser ikke vekk fra at hukommelsen vår er med på å påvirke hvor ofte vi reiser. Ved slutten av reisen, er nemlig alle krangler og logistikkproblemer glemt.
– I en undersøkelse spurte vi om hvilke forventinger vedkommende hadde før, underveis og etter turen. Til tross for uenigheter på selve turen, viste det seg at flesteparten var like fornøyde med turen i etterkant. Hadde det ikke vært slik, hadde vi kanskje ikke reist så mye, smiler Larsen.
– Oppsummert vil jeg si at det eneste som skiller oss her hjemme fra turister, er at de er folk som er vekke hjemmefra, mens vi ikke er det, sier han.

– Mer forberedt
Avdelingssjef ved turistinformasjonen til Bergen Reiselivslag, Inger Norma Balean, forstår godt at folk flest ikke vil bli karakterisert som en typisk turist.
– Folk er individuelle, og har alle ulike drømmer og ønsker ved å reise. Veldig ofte jakter de på opplevelser og severdigheter som ikke står i reisehåndbøkene, sier reiselivssjefen.
Ny teknologi trekker hun frem som en faktor for hva som har påvirket hvordan vi reiser.
– Generelt sett er turistene mer forberedt før de kommer til oss for å få råd. De har gjort hjemmeleksen sin, og undersøkt en del i forkant av reisen.

 12. mai ble Fisketorget åpnet torgsjef av Bent Unneland og ordfører Trude Drevland. – Åpningen av Fisketorget er så langt min viktigste oppgave som ordfører i form av at vi skal forvalte en over 700 år lang kulturarv, sa Drevland under åpningen. I tillegg til torghandlerne, er Bergen Reiselivslag, Turistinformasjonen i Bergen og Stiftelsen Norsk Sjømatsenter på plass som nye leietakere.

Georg Rønning har selv blitt nedbrutt av møtet med sosialtjenesten. Nylig besøkte han Bergen for å samle inn flere historier fra folk som føler seg overkjørt av systemet.

Sykdom gjorde at Georg Rønning gikk fra å være sjef til å bli uføretrygdet. Hans møte med NAV gjorde at han ønsket å hjelpe andre i tilsvarende situasjoner.
– Vår erfaring er at de som har laget systemet ikke forstår hvordan de som sliter egentlig har det, sier Rønning.

Gjeldsproblemer
Han har jobbet med å få frem NAV-brukeres utfordringer siden 2004, men trapper i år opp arbeidet med å samle inn historier fra hele landet gjennom kampanjen «Si det til NAV». Kampanjen er en del av organisasjonen Fattignorge.
– Vi reiser rundt for å samle inn både gode og triste historier som vi vil fortelle til NAV. Noen forteller oss historiene sine ansikt til ansikt, mens andre sender inn sine erfaringer på e-post, eller gjennom vår hjemmeside, sier han.
Gjeld, penger til samvær med barna og manglende rettsikkerhet er noen av de vanligste problemene som folk kommer til ham med.

– Mangler verktøy
– Mange av dem jeg møter sier at det er første gang at noen snakker med dem og ikke forbi dem, sier han.
Rønning mener det er tragisk når folk ikke blir møtt med respekt, men han har samtidig forståelse for byråkratene som jobber i NAV.
– De har en vanskelig jobb. Ofte skyldes problemene at NAV-ansatte mangler de riktige verktøyene til å kunne hjelpe folk på en ordentlig måte, mener han.

Mange av dem jeg møter sier at det er første gang at noen snakker med dem og ikke forbi dem.
Georg Rønning

Kutter støtte
Men det er ikke bare brukerne som opplever problemer med NAV, nylig har også Fattignorge fått store utfordringer. Ifølge TV2 har NAV siden 2008 bevilget 3,7 millioner kroner i støtte til Fattignorge. Etter en ekstern kontroll utført av revisjonselskapet KPMG har NAV nå besluttet å kutte all videre støtte.
De peker blant annet på store udokumenterte reiseregninger og mangelfull rapportering av skattbare ytelser.
Rønning mener rapporten fra KPMG inneholder grove feil og kommer derfor til å klage inn saken.
– Vi har nå en advokat på saken og er helt trygge på at dette kommer til å bli gjort om, sier han.

Konferanse
I slutten av mai kommer Rønning til å reise til Trondheim for å samle inn flere NAV-historier. «Fortell det til NAV» kommer så tilbake til Bergen en tur i høst.
– På slutten av året tar vi sikte på å lage en erfaringskonferanse der vi samler inn brukererfaringene i de ulike sakene. Målet er å formidle disse videre, slik at vi kan påvirke beslutningstakere til å gjøre NAV bedre for brukerne, sier Rønning.
I tillegg til å få frem historiene,  jobber organisasjonen blant annet for gratis tannhelsetjeneste for de som har aller minst, samt like sosialsatser over hele landet.

Matilde Wollertsen (4) vet allerede hvordan man bretter melkekartonger.
Med en ny bok vil ungdomsbedriften Green Dream at flere skal bli som henne.

Mens forfattere oftest bruker flere år på å utvikle bøker, har elever ved Bergen Handelsgymnasium gjort det samme på rundt seks måneder. En oppskrift på mye utfordringer for fire tenåringer uten erfaring fra bokbransjen, men også uventet suksess.
– Da vi bestemte oss for å lage en miljøbok for barn, hadde vi ikke bestemt hvem som skulle skrive og illustrere boken. Hun vi opprinnelig hadde tenkt skulle tegne kunne ikke stille, så da ble det til at vi både skrev og tegnet selv, forklarer daglig leder i Green Dream UB, Vilde Amundsen

Beste fylkesbedrift
I fylkesfinalen for ungdomsbedrifter, vant de førstepremie for beste bedrift, men også andrepremie for beste utstilling og tredjepremie for beste forretningsplan. Boken de gikk seirende ut med, har fått tittelen «Charlie og lillebjørn – et miljøeventyr», og trykkes i et opplag på 200 eksemplar.
– Ideen fikk jeg etter å ha sett et barn kaste tyggispapir på en bussholdestopp. Unge vet gjerne ikke konsekvensene av det de gjør, sier Amundsen.
Bedriftens teori om at barn ikke vet nok om miljøvenlig tankegang, og et behov for å lære dem mer, fikk markedsansvarlig Ramona Hevrøy bekreftet gjennom den ni år gamle lillebroren hennes.

Viktige små bidrag
– Jeg spurte lillebroren min hvor mye han visste om resirkulering. Svaret jeg da fikk, var at om man kaster mye, ender alt opp i en stor bosshaug, sier Ramona Hevrøy.
– Vi lever i et samfunn der det blir kjøpt og kastet mye. Folk flest vet hva som skal til for å være miljøvennlig, men mange bryr seg rett og slett ikke nok, sier Sigrid Indrehus, som har tegnet og medvirket til tekst i boken.
– Folk tenker gjerne at «Jeg er bare en av veldig mange. Hvilken forskjell kan vel jeg gjøre?» Selv om man bare kan gjøre litt, betyr det likevel mye for miljøet, sier Indrehus.

Får miljøkjeft
I boken møter Charlie og lillebjørn ulike utfordringer som gjør at de må ta flere valg. For eksempel om de skal sykle eller kjøre bil. En finurlig vri med boken er at bare de som tenker miljøvenlig kan se isbjørnen. Boken er ment til barn rundt ti år.
– Nå må vi selv endre vaner for ikke å få kjeft fra andre, ler Amundsen.
I Hevrøys tilfelle, har kjeften allerede kommet på hjemmebane.
– Nylig gikk jeg fra badet til rommet mitt, uten å slukke lyset, siden jeg skulle tilbake to minutter senere. Da kom lillebror inn på rommet mitt og skjente på meg. «To minutter er lang tid!», sa han da. Det er moro å se hvordan han har endret seg etter å ha lest boken, sier Hevrøy.

VIL FORANDRE TANKESETT: – Barn er morgendagens ledere. Vi ønsker å endre tankegangen til barn og voksne om miljøvern. Vi tror nemlig at voksne også lærer noe når de leser for barna sine, sier Indrehus. Vilde Amundsen (18), Sigrid Indrehus (17), Hermann Øberg (18), Kristoffer Døskeland (17), Ramona Hevrøy (17). Foto: Janne G. Sørgulen

Små miljødetektiver

Foreldrene med barn i Bergen Miljøbarnehage får tydelig beskjed når de ikke kildesorterer riktig.

– Til tider kan det nok være litt problematisk for foreldrene å rydde hjemme. I den grad det er problematisk å ikke få gjøre det på den måten de alltid har gjort, ler daglig leder Grete Bjerk i barnehagen.
– De får gjerne korreks om de kaster plastavfall i feil dunk, eller kaster en lyspære i den vanlige bossdunken. Da vi i vinter hadde fokus på strøm i barnehagen, tror jeg barna så hver en strømledning i hele byen, sier Bjerk.
Ved barnehagen i Fyllingsdalen får de små nøye innføring i små, konkrete tips de kan gjøre i hverdagen.
– Jeg tror nok ikke barn tenker på handlingene de gjør er miljøvennlige, men at det rett og slett er slik man gjør disse tingene. De stiller ikke spørsmål, og gjør det fordi de har lært at det er bra for naturen, forklarer hun.
Leder for Natur og Ungdom i Hordaland, Jon Fartein Hoel, er ikke i tvil om hvorfor det er viktig for barn og unge å lære om miljøet.
– Unge er med på å påvirke det som skjer i dag, og det som vil ramme dem og yngre generasjoner. Det er de unge som vil kjenne konsekvensen av miljøproblemene våre på kroppen, sier Hoel.

Blindeforbundet gir seg ikke i kampen om å få lydannonserte holdeplasser på bussen. Får de ikke fortgang vil de klage Skyss inn for diskrimineringsombudet.

Når synshemmede Christian Jensen tar Bybanen er det lett å vite når han skal gå av. Han kan nemlig lytte til Heidi Lambachs stemme som sier om banen er kommet til Florida eller Danmarks plass. På bussene er det mye vanskeligere. Der er det nemlig ingen som annonserer neste holdeplass.
– Det er ganske mange synshemmede som ikke reiser med bussene i Bergen fordi de er bekymret for at de ikke kommer seg av på rett sted, sier Jensen i Norges Blindeforbund i Hordaland.

-Har teknologien
I en årrekke har forbundet jobbet for at Skyss skal innføre lydannonsering av alle holdeplasser i bussene sine.
– Dette er uholdbart. Vi har hatt flere samtaler med Skyss, uten at noe skjer. Nå etter at de nye bussene kom i høst, vet vi i tillegg at teknologien er på plass for å sette dette i gang, sier han.
Jensen har selv opplevd å ikke få kommet seg av på riktig stopp.
– Det er selvsagt en mulighet å spørre bussjåføren, men ofte er de opptatt med så mange andre oppgaver. Jeg har opplevd bussjåfører som glemmer å si fra. Det skaper mange vanskelige situasjoner, sier han.

Vi har hatt flere samtaler med Skyss, uten at noe skjer.
Christian Jensen, Norges Blindeforbund Hordaland

Møte med fylket
Blindeforbundet har nå kontaktet fylkesordføreren og bedt om et møte for å få fortgang i saken.
– Dersom et slikt møte ikke gir resultater, kommer vi til å klage Skyss inn for diskriminerings- og likestillingsombudet, sier han.
Kommunikasjonsrådgiver i Skyss, Camilla Lundberg Berntzen, beklager at lydannonseringen ikke er på plass.
– Vi har stor forståelse for at det etterlyses. Vi har vært i dialog med Blindeforbundet over tid og planen er at vi snart skal starte en arbeidsgruppe som skal ta stilling til en del problemstillinger rundt lydannonsering.
– Når kommer denne gruppen til å starte opp?
– Målet er at den skal starte opp i løpet av 2012.
– Hva skal denne arbeidsgruppen ta stilling til?
– Det skal blant annet vurderes om vi skal bruke syntetisk eller naturlig stemme. Der det er tett mellom holdeplassene, skal vi også vurdere om alle holdeplasser skal annonseres.

Alle stopp
Jensen mener det er håpløst at Skyss vurderer en ordning der bare noen av holdeplassene blir annonsert.
– Dersom ikke alle stoppesteder blir annonsert, så forsvinner hele poenget, sier han.
Ifølge forskriftene skal alle busser ha universell utforming. Jensen er selv godt fornøyd med systemet på Bybanen og på bussene i Oslo.
– Jeg har reiste en del i Oslo og prøvd dette ut. Der er det mye lettere å komme seg rundt for oss som ikke kan lese den vanlige skiltingen. Nå er det på høy tid at vår gruppe blir prioritert, også av Skyss, sier han.

Elev ved Bergen Handelsgymnasium, Stian Ersvær, har allerede tatt sølv i filosofi-NM. Nå går turen til Oslo sammen med medelev Julie Næss for å delta i den internasjonale filosofi-OL 16.–20. mai. Utgangspunktet for OL-et er en essay-konkurranse, og skal være et møtested for filosofiinteresserte skoleelever på videregående trinn. OL-et har blitt holdt siden 1993.

– Bergen kommune bør få bestemme over hvor vi skal ha overvåkningskamera i sentrum, mener Erlend Horn (V).

På byggene rundt Torgallmeningen henger det kamera på mange av veggene. Noen er synlige, mens andre er godt gjemt. Da Datatilsynet gjennomførte områdekontroll av Bergen sentrum i 2009, kom det frem at 37 prosent av virksomhetene hadde kameraovervåkning.
– 95 prosent av virksomhetene de kontrollerte hadde avvik knyttet til brudd på meldeplikten for oppsatte kamera, og 83 prosent fikk påvist manglende varsling, sier Erlend Horn (V).
– Rapporten slår også fast at graden av overvåkning i Bergen er vesentlig høyere enn i andre byer Datatilsynet har kontrollert, legger han til.

Ingen konsekvenser
Bortsett fra at virksomhetene fikk pålegg om å melde inn kameraene, ga lovbruddene ingen konsekvenser for virksomhetene.
– Datatilsynet har ikke kapasitet til å følge opp. Dersom Bergen kommune hadde overtatt kontrollen for hvor man ønsker og ikke ønsker kamera, ville vi fått en mye bedre situasjon, sier han.
Horn tror ikke at en kommunal ordning ville ført til mer overvåkning.
– Et kommunalt datatilsyn ville gjort at kommunene hadde blitt mer oppmerksomme på problemene ved overvåkning av det offentlige rom. Saksbehandlingen ville også vært mye grundigere, sier han.

Vil ha oppdatert oversikt
Venstrepolitikeren mener mindretallets røst må veie tungt i debatten om personvern og overvåkning.
– Jeg synes ikke det er nok at et flertall mener det er uproblematisk, så lenge et mindretall føler det er krenkende å bli sett stort sett overalt når man går i sentrale offentlige områder, sier Horn.
Han mener at kommunen nå bør få en oppdatert oversikt over overvåkningsgraden og hvor mange virksomheter som bryter loven.
– Datatilsynet bør også få sterkere sanksjonsmuligheter, blant annet ved å gi folk karantene på videoovervåking dersom de ikke følger instruksene om merking. I dag er det altfor enkelt å bryte reglene.

Bekymret for misbruk
Ifølge Ove Skåra, informasjonsdirektør i Datatilsynet, prioriterer tilsynet heller alvorligere tilfeller av overvåkning.
– Vår strategi er at vi skal reagere på de verste tilfellene. Vi har sett eksempler der kamera har blitt satt opp i omkledningsrom og der arbeidstakere har blitt overvåket med skjult kamera på sin egen arbeidsplass, sier han.
Skåra er samtidig bekymret for de som misbruker opptak som har blitt filmet med butikkers overvåkningskamera.
– Mange av systemene er webbaserte og vi har sett flere uheldige eksempler der videoopptak har kommet på avveie, og blitt delt som videosnutter på internett.

9.-11. mai er det Nordiske mediedager i Bergen. Det blir blant annet diskusjoner om den arabiske våren, retorikk og terror, Grand Prix og norsk spillbransje. I tillegg kommer de to produsentene Andre & Maria Jacquemetton for å fortelle historien bak den suksessrike TV-serien Mad Men. Mads Brügger, mannen bak den kontroversielle filmen «Ambassadøren», kommer også.

Ved Høyteknologisenteret i Bergen, jobber 13 hoder for å lage dataprogrammer for øyestyrt teknologi. Det har gitt handikappede en ny hverdag.

Tobii Technology

• Svensk selskap som har spesialisert seg på øyeavlesing og øyestyring: En teknologi som viser hvor på dataskjermen en person ser.
• Har to kontor i Norge. Kontoret i Bergen er hovedkontor med 13 ansatte.
• I Bergen utvikles dataprogram som bruker øyet eller andre metoder for navigering på datamaskin.
• Øyestyrt kommunikasjon bruker infrarøde stråler, som sendes ut like under skjermbildet. Pupillenes bevegelser blir registrert av kameraer. Når blikket stopper ved et symbol, lyser det opp og datamaskinen kan lese innholdet høyt.

Daglig leder i Tobii Technology Norge, Ole Alexander Mæhle, står tilsynelatende rett opp og ned uten å gjøre noe. Dataskjermen fremfor ham er derimot i full aktivitet. Bare ved å flytte blikket over skjermen får han trykket seg frem til musikken han ønsker å spille, samt sendt en tekst over telefonprogrammet Skype. Øyeteknologien er utviklet sentralt i det svenske selskapet Tobii, men programmet er bergensk.
– At programmet styres ved hjelp av øynene, gjør at det kan hjelpe handikappede som mangler muligheten til å snakke, men også lese- og skrivedyktige som er bevegelseshemmet, forklarer Mæhle.
For barn helt ned i tre-fireårsalderen er det utviklet egne dataprogram med symboler man kan kommunisere gjennom. For voksne bevegelseshemmede er det skreddersydde versjoner av de mest brukte funksjonene på datamaskiner: Musikkspiller, kalkulator, skriveprogram og lignende.

Det fine med jobben er jo at man arbeider med noe som har stor betydning for brukerne våre.
Ragnar Tesdal Mjelde, prosjektleder Tobii Technology Norge

Refleks i pannen
Det som i 1999 startet ved hjelp av studentressurser, som søsterselskap av et eksisterende firma, utgjør i dag Norges hovedkontor i Tobii Technology. De utvikler det de kaller «alternativ og supplerende kommunikasjon» for verdensmarkedet.
– Teknologien og programmene har vi utviklet jevnt og trutt gjennom 11 år, fra da et av tilbudene var å navigere på data via en reflekslapp festet på pannen, til i dag der man har øyestyring, forklarer han.
Fra kontoret deres i 6. etasje av Høyteknologisenteret, blir grunnlaget for en helt ny hverdag for handikappede lagt. Et eksempel er askøygutten Brage på syv år, som Bergens Tidende skrev om før jul. En fødselsskade førte til at han ble sterkt fysisk funksjonshemmet, men via datamaskin fra Tobii har han fått mulighet til å kommunisere med omverden.
– Vi har sett eksempel på at helsepersonell har gitt opp enkeltpersoner som har mistet alle sine bevegelse- og taleevner. Som et siste forsøk på for å hjelpe dem, har de gjerne prøvd øyeteknologi, og det har vist seg at de fullt ut klarer å uttrykke seg, sier Mæhle.

– Gladhistoriene er viktige
Dataprogrammene deres er også tilpasset bruk på mobil og iPad, for de som har mulighet til å selv trykke på skjermen. Prosjektleder Ragnar Tesdal Mjelde verdsetter de han får bidra med til i jobben.
– Det fine med jobben er at man arbeider med noe som har stor betydning for brukerne våre, sier Mjelde.
For en av programmererne, Yngve Hammersland, har jobben hos Tobii i Bergen blitt en utvidelse av egen hobby.
– Å utvikle dataprogrammer er lidenskapen min. Jeg trives med å ha fingrene i suppen og løse problemene jeg blir satt til å gjennomføre, sier han.
Ved hjelp av lokale krefter i flere ulike land, har bergensbedriften oversatt programmet for til sammen tretten språk. For øyeblikket jobber de med en oversettelse til brasiliansk.

Spår økt bruk av øyestyring

Fremtiden innebærer øyestyring på alle datamaskiner, tror daglig leder i Tobii i Bergen.
For mens øyestyring har vært tilgjengelig på handikap-markedet en stund, er det ifølge Tobii-sjef Ole Alexander Mæhle forbrukermarkedet som nå står for tur.
– Før var det ingen datamaskiner som hadde web-kamera, mens det i dag er inkludert i alle nye datamaskiner. Det samme tror jeg kommer til å skje med øyeteknologi, sier Mæhle.
Han ser for seg at de som har musearm grunnet mye databruk, kan dra nytte av øyeteknologi.
– De får gjerne sterke smerter når de bruker armene, men ved hjelp av øyestyring trenger de ikke bruke en datamus i det hele tatt. Man unngår alle de unødvendige flyttinger av datamusen, sier lederen.
Nylig fikk han også tilsendt en prøveversjon på et dataspill som heter «Eye asteroids». Spillet skal brukes overfor spillprodusenter for å vise hvordan øyeteknologi kan brukes i industrien. Ved hjelp av blikket skal man skyte ned asteroider som kommer mot jorden.
– En slik utnytting av øyeteknologi vil kunne gi en helt ny dimensjon til spillverden, sier Mæhle.

2. mai var det høytidelig åpning av Fanatunet barnehage sitt nye uteområde. I Fanatunet ønsker personalet en plass til spenningsfylt lek og aktivitet, både i og utenfor barnehagens område. Den nye lekeplassen gir både store og små utfordringer som barna kan strekke seg mot innenfor sikkerhetsmessige rammer. Barnehagen som er en privat og foreldreeid ligger fint til på Kirkebirkeland og den er et naturlig samlingspunkt for barna i nærmiljøet også utenom åpningstid.

Tidligere var skating ulovlig i Norge. I dag bruker byens skatere uteområdet til Gulating lagmannsrett som uoffisiell skatepark.

Utenfor inngangspartiet til Gulating lagmannsrett står eldre herrer med stresskoffert i hånden. Trillende og hoppende på skateboard ved samme uteområde, utfolder gutter ikledd solbriller, lette t-skjorter og sneakers seg.
– Det er bra å skate her på grunn av marmoren, trappene og boksene som er laget til å sitte på. Fordi det er et stort og åpent område, får vi også muligheten til å gjøre flere triks etter hverandre, forklarer skater Robin Hilland (26).

Får nye venner
På solfylte ettermiddager er han gjerne en av de mange skaterne som benytter seg av lagmannsrettens uteområde i sentrum. På en god dag kan det være rundt tyve i alderen 8-30 år som ruller rundt på brett her.
– Som skater treffer man mange nye på slike steder. Et godt eksempel på dette var da jeg og en kompis var på klassetur til England. Da oppsøkte vi en nedlagt togbane som ble brukt av skatere. De andre skaterne så brettene våre og ønsket oss velkommen med en gang, sier han.
– Vi blir av og til tilsnakket av sikkerhetsvaktene her, men beskjeden vi får er avhengig av vakten vi møter på. Noen er greie og ber oss bare om å vente inntil arbeidsdagen er over. Andre viser oss bort, sier 26-åringen.

Skatere driver ikke med hærverk.
Robin Hilland, skater

Forbudt-skilt
Hadde skaterne prøvd seg på det samme i Bergen sentrum i perioden 1978-1989, ville de derimot ikke bare blitt bortvist, men risikert bot og konfiskering av brett. Bakgrunnen for forbudet var statistikker som viste til et høyt antall egenskader ved bruk av skateboard. Gulating lagmannsrett frykter også skader, men på forbipasserende og området.
– Skatingen er uheldig fordi den påfører området slitasje og øker behovet for eventuelle reperasjoner. Mest bekymret er vi derimot for skating i arbeidstiden, da det kan føre til personskader av vitner eller fornærmede, eller andre parter i saker, sier Arne Støle, administrerende sjef for Gulating lagmannsrett.
Ifølge han ble det i forrige uke satt opp skilt ved hovedinngangen som forbyr skating ved den øverste trappen.
– Når arbeidsdagen er over har vi ikke vakthold til å hindre at området blir brukt til skating. Det nederste området, eies også av kommunen, slik at vi ikke kan bestemme hvilke tiltak som skal gjøres der. Inntil videre har vi ikke planlagt noen flere tiltak, sier han

Også trend i Oslo

Terje Grønmo Arkitekter i Oslo har tegnet bygget som offisielt ble åpnet 2. november i fjor. Grønmo selv er ikke overrasket over at skatere har lagt sin elsk på arkitekturen.
– Jeg har hørt at området blir brukt til skating, men det var absolutt ikke tenkt slik fra vår side, ler han når Byavisen ringer.
– At det har blitt slik er jeg derimot ikke så overrasket over. Vi har også tegnet Oslo rådhus og Oslo tinghus, der det samme har skjedd, forklarer han, uten at han vil ta stilling til om det er bra eller dårlig at de oppholder seg der.
– Det er et større spørsmål somhandler om hvor ungdommen skal være, men problemet er at bruken gir skader på steinen, sier arkitekten.

– Rydder opp
Robin Hilland ser poengene til lagmannsretten, men mener de ikke prøver å lage unødvendige skader på området.
– Skatere driver ikke med hærverk. Er det småstein eller søppel på området, rydder vi alltid før vi begynner å skate. Vi blir selv straffet om det er noe som ligger i veien, siden vi flyr av brettet om det støter borti noe, sier han.
På dårlige dager skater han og kompisgjengen gjerne i Fysak-hallen på Slettebakken, men når solen titter frem, går de utendørs.

Vil bruke skøytebane

– Er det nok skateområder i Bergen, siden dere oppholder dere her?
– Noen liker parker, andre skater bare utendørs. Andre igjen bruker parker for å øve på å skate ute. Noen vil nok uansett skate utendørs, selv om det er tilgjengelige parker. Men en stor skatepark hadde vært helt konge, sier Hilland.
– Tidligere fikk vi blant annet bruke området til Slåtthaugen skøytebane om sommeren. Når isen er fjernet, er det ypperlig betong som går an å skate på. Da ble det derimot klaget på støy fra naboer og søppel. Hadde det blitt satt opp bossbøtter og vi hadde fått en gitt tid til å bruke området, kunne dette derimot løst seg, sier han.
Ingen ved byrådskontor for idrett i Bergen kommune var tilgjengelig for kommentar da Byavisen ringte fredag.

30 år gamle Anna Lubkowska er hedret for sine gode lederegenskaper.  – Det hun har oppnådd gjør henne til et godt forbilde for andre, sier hennes tidligere sjef Jørgen Vikernes.

Men noen er unge kvinner i 30-årene, slik som Anna Lubkowska. I vår havnet hun på topp-ti-listen i kåringen «Årets unge ledere» i regi av konsulentselskapet Assessit AS og Adecco Select.
Lubkowska er HR-sjef i bemanningsselskapet Orange Group. Arbeidsoppgavene hennes er veldig varierte, men en viktig del av jobben er å drive med kompetansekartlegging og sørge for at selskapet har de rette folkene på plass til rett tid. Hun tror at hennes evne til å lytte til sine medarbeidere har hatt betydning.
– Jeg har stor respekt for medarbeiderne mine. I tillegg er jeg flink til å forstå hva som motiverer folk, sier hun.
Lubkowska ble født i Polen, men tok hele sin høyere utdannelse i Storbritannia. I 2009 flyttet hun til Norge. Hun har også vert deltaker i «Global future», NHOs talentmobilisering av høyt utdannede kvinner og menn med flerkulturell bakgrunn.
30-åringen ble nominert til «Årets unge ledere» av sin tidligere sjef Jørgen Vikernes. Han mener Lubkowska har gjort en eksepsjonelt god jobb i Orange Group.
– Hun er faglig flink. Anna tar initativ og er god til å få folk med seg. Det hun har oppnådd og verdiene hun står for, gjør henne til et godt forbilde for andre. Det står stor respekt av at hun har kommet gjennom nåløyet, sier han.

– Ikke brautende
Ifølge Trond Myhrvold, daglig leder i Assessit, er evnen til å bry seg om sine medarbeidere gjennomgående blant de som havnet på toppen i kåringen.
– De unge lederne som kommer best ut er ikke av den brautende og fremadstormende typen. De er ryddige, jordnære og takknemlige for mulighetene de har fått som leder, sier han.
Myhrvold mener det er viktig å sette søkelys på unge ledere.
– Vi snakker ofte om idrettsstjerner, men også unge ledere bør fremheves. Gode unge ledere kan inspirere andre til å bli ledere, sier han.
I alt deltok rundt 100 personer i «Årets unge ledere». Fra Hordaland og Sogn og Fjordande var det 14 deltakere fra blant annet Toyota, DOF Management, Bergen kommune, Lefdal, NAV, Statens vegvesen, Hordaland fylkeskommune og Scandic Hotel.

 Den største utfordringen som ung leder er å forstå at man ikke trenger å gjøre alt selv.
Hege Lauvik, økonomi – og markedssjef i Austevoll Kraftlag

Fra USA til Austevoll
Hege Lauvik, økonomi- og markedssjef i Austevoll Kraftlag, havnet også på topp ti. Hun valgte å komme hjem til «vesle Austevoll» etter en karriere som fotballspiller og flere år med utfordrende jobber i USA.
– Den største utfordringen som ung leder er å forstå at man ikke trenger å gjøre alt selv. Men som ny leder er det vanskelig å gi slipp og delegere arbeid over til andre, sier hun.
Lauvik ønsker samtidig å ta et oppgjør med tanken om at man må balansere jobb og hjemmebane.
– Det er et helt feil utgangspunkt. Familien er prioritert uansett, og så må man tilpasse arbeidet etter dette, sier trebarnsmoren.

Sjef over de gamle
Myhrvold i Assessit, påpeker at det er viktig at unge ledere er klar for at det å være leder byr på en del problemer.
– Det er klart at det er en reell utfordring å skulle være sjef for noen som er veldig mye eldre enn deg selv, men jeg opplever samtidig at mange unge ledere beviser at de klarer nettopp dette, sier han.
Lubkowska mener også at man noen ganger kan føle seg ensom som leder.
– Det er derfor det er å viktig å ha et godt nettverk rundt seg, sier hun.

– Viktig med nettverk for de under 37 år

– Temaet ledelse opptar medlemmene våre og vi bestemte oss derfor for at vi skulle sette fokus på unge ledere, sier Eirik Boge, leder for U37.
Forrige ukes møte om «Årets unge ledere» er et av flere møter som ressursgruppen U37 i Bergen Næringsråd arrangerer denne våren.
Nettverket skal skape større aktivitet blant de yngre i Bergen Næringsråd, og slik gi de unge mulighetene til å være med og påvirke utviklingen i bergensregionens næringsliv.
– De fleste andre ressurs-
gruppene i Bergen Næringsråd er delt inn etter bransjer, men slik er det ikke i U37. Her kommer medlemmene blant annet fra bransjer som konsulent, bank, forsikring, eiendom, handel, energi, kultur og media, forteller Boge.
Litt av bakgrunnen for at gruppen ble startet var at det skulle bli lettere for personer under 37 år å ta del i aktivitetene i Bergen Næringsråd.
– For mange kan det være en terskel. Ved å ha en egen gruppe for yngre, får medlemmene mer innblikk i hva som skjer i næringsrådet. Det kan bidra til at de også deltar på næringsrådets andre aktiviteter.
U37 ble etablert i 2007, men det var først i fjor at det gikk over til å bli en ressursgruppe i Bergen Næringsråd.
– Det gjør at vi i større grad kan komme med innspill til næringsrådet, og slik være med på å påvirke utviklingen i bergensområdet. Med det store behovet for arbeidskraft som vi har i regionen i dag, er U37 et nyttig nettverk, også for bedriftene som ønsker å tiltrekke seg arbeidskraft og som ønsker å beholde de ansatte.

Fyllingsdøl og medisinstudent Eivind Voll Storaas (23) er valgt til leder for over 1300 norske studenter i Polen. Det betyr travle tider.

ANSA

• Kort for Association of Norwegian Students Abroad.
• Er et nettverk for utenlandsstudenter og har som mål å ivareta deres faglige, økonomiske, sosiale og kulturelle interesser.
• Arrangerer også sosiale sammenkomster.
• Har et eget infosenter som er nasjonalt og offentlig støttet.
• Representerer ingen land eller universiteter, og gir nøytal veiledning om studiemuligheter i utlandet.
• En partipolitisk nøytral interesseorganisasjon.
• Grunnlagt i 1956. Har hovedkontor i Oslo og et nettverk på over 8 400 medlemmer og 500 tillitsvalgte, fordelt på over 1200 studiesteder i mer enn 60 land.

Med en studiehverdag som er fylt opp med medisin og kirurgiundervisning ved Medical University of Lublin i Polen, har 23-åringen fra Fyllingsdalen nok å henge fingrene i. Siden han flyttet til Polen for fire år siden, har han også engasjert seg i ulike verv i studentorganisasjonen ANSA.
– Jeg blir motivert til å engasjere meg fordi ANSA er et veldig profesjonelt organ, og jeg lærer mye om hvordan organisasjoner er bygget opp. Det er også svært motiverende med alle de gode tilbakemeldingene vi får i ANSA Polen fra de 1384 nordmennene som studerer her, sier han.

Seminar med John Olav
I fjor var han nestleder i organisasjonen i Polen. Etter et landsmøte i mars, har han nå blitt valgt som leder.
– Jeg tror dette blir veldig bra. Oppgaven min blir først og fremst å være en støttespiller for de åtte lokallagsstyrene. I tillegg skal vi i landsstyret arrangere det årlige medisinske fagseminaret, som samler rundt 500 norske studenter fra mange land, sier Storaas.
I fjor hadde seminaret gjester som Esben Esther Pirelli Benestad, Karita Bekkemellem, legepresident Hege Gjessing og forfatter Gunhild Corwin med på seminaret. Rosinen i pølsen var blant andre John Olav Nilsen som holdt konsert.
– Å koordinere ulike prosjekter og aktiviteter er også en del av ledervervet. I år sender vi for eksempel, for første gang, 24 av våre studenter til hospitering på sykehus i Øst-Afrika. Vi skal også fokusere på studentforskning, slik at mange studenter får være med på forskning på et svært høyt nivå.

Som utenlandsstudent er man i en ganske sårbar situasjon, siden man verken kan språket eller kjenner til kulturen.
Eivind Voll Storaas, leder ANSA Polen

En time dagen
Medisinstudenten regner med å ha ledervervet i ett år. Han har trolig et hektisk år i vente, uten at han ser ut til å la seg skremme av den grunn.
– Rundt studiestart går det med en del tid når nye studenter trenger hjelp for å komme på plass. Fagseminaret tar også en del tid. Eksamenstiden prøver vi å skjerme litt, men det går fort en time hver dag i lange perioder, sier han.
– Men så lenge man får jobbe med noe man brenner for, så gir det som regel mer enn det tar, sier Storaas.

– Vokser på utfordringen
At han valgte Polen som studieland, har han aldri angret på.
– Som utenlandsstudent er man i en ganske sårbar situasjon, siden man verken kan språket eller kjenner til kulturen. Selv føler jeg at jeg har vokst på utfordringen. Vi som er studenter her blir en veldig sammensveiset gjeng. Spesielt når man er her så lenge, sier den kommende legen.
Hva som skjer etter studiene er han usikker på, utover at han skal avtjene verneplikt som lege i militæret.
– Drømmejobben er nok noe innenfor medisin, som gjør det mulig å jobbe i sørlige strøk. For eksempel på et medisinsk prosjekt. Det skjer også mye spennende i USA. De fleste medstudentene mine vil hjemover, men med et overskudd av leger de neste seks-syv årene, kommer noen til å jobbe andre steder i Europa enn Norge først.

Det finske forsvaret har bestilt 6000 plagg med undertøy fra Janus-fabrikken på Espeland i Arna. Undertøyet fra Bergen er akkurat det samme som nå vurderes for det store JSF F35-prosjektet, som Norge er en del av. I 2008 ble Janusfabrikken tildelt NHO sin nyskapningspris for den såkalte JanusPro-kolleksjonen, som nå altså er gjenstand for vurdering til pilotenen i det amerikanske jagerflyet Joint Strike Fighter. Dersom Janus lykkes med dette prosjektet, vil virksomheten på Espeland i Bergen være sikret i mange år. (NRK Hordaland)

Les også:
Kler opp soldater og barnehagebarn

Fra høsten av kan deltaker i prosjektet «Aktiv fritid for alle» på Askøy få delta på kurs om japansk språk og kultur.
– Japansk-kurset er et samarbeid mellom Aktiv fritid for alle ved kulturavdelingen og psykisk helsetjeneste. Vi er fornøyd med at vi samarbeider på tvers av avdelingene, sier Sølvi Folkedal, prosjektkoordinator for tilbudet for unge mellom 16 og 30 år. (Askøyværingen)

Kvinner er langt mindre opptatt av dekksikkerhet enn menn. Det viser en undersøkelse utført av Continental Dekk. Ifølge undersøkelsen kjenner bare to av ti kvinner til kravet om minste tillatte mønsterdybde for dekk. For norske menn er kunnskapen høyere: Om lag halvparten av mennene kjenner til kravene. Ifølge norsk lov er det absolutte minstekravet 1,6 millimeter på sommerdekk, men det anbefales å bytte sommerdekk ved 3 millimeters mønsterdybde. Norske kvinner er videre dårligere til å sjekke mønsterdybden på dekkene. Halvparten av kvinnene sjekker aldri mønsterdybden på dekkene, mens en av tre menn sier de aldri gjør dette.

15 000 barn måtte til lege eller tannlege i fjor grunnet skader i barnehagen, viser undersøkelse. Forsker mener tallet er villedende og meningsløst.

15 000 barnehagebarn fikk skader i barnehagen som førte til legebesøk eller tannlegebesøk i 2011. Det viser en undersøkelse utført av Lean Communications for Kompetansetorget.
– Undersøkelsen øker bare ansatte og foreldres bekymring for sine barn. I verste tilfelle kan den føre til at man hodeløst setter inn tiltak som skal verne barna mot alle slags potensielle farer, sier Ellen Beate Sandseter. Hun er førsteamanuensis ved seksjon for fysisk fostring ved Dronning Mauds Minde i Trondheim.

Små og store skader
Saken har blant annet blitt slått opp stort i Aftenposten der både Kunnskapsdepartementet og fagfolk har uttalt at skadeomfanget er for høyt.
– 15 000 skader, det vil si 2,2 skader i hver norske barnehage, på et år er lite, sier Sandseter.
Hun mener at det er veldig uheldig at undersøkelsen ikke skiller mellom alvorlige skader og småskader.
– Det er jo stor forskjell på om noen har et lite kutt som må stripses, eller om det er et barn som har fått skader som gir livsvarige men, sier forskeren.

Vi kan ikke forby all småsten.
Ellen Beate Sandseter

Kan ikke forby småsten
Sandseter har lenge etterlyst en omfattende skadestatistikk, men mener at «Den store barnehageundersøkelsen» ikke har så mye å komme med.
– Det er meningsløst å ha en undersøkelse som ikke sier noe om alvorlighetgraden på skadene. Hadde noen utført en undersøkelse der også alvorlighetgrad var med, kunne vi faktisk fått vite noe om tilstanden i norske barnehager, sier Sandseter.
Hun påpeker samtidig at det er få dødsfall i norske barnehager, men at det er umulig å forhindre at det kan skje igjen.
– Et barn døde i barnehagen da hun falt ned fra et lekestativ. Det viste seg at hun hadde en sten i munnen. Men det betyr ikke at vi kan forby all småsten, sier hun.
Ifølge Sandseter er land som Irland, Storbritannia og Australia underlagt et veldig strengt sikkerhetsregime for lek i barnehagen.
– Barnehagene har et ekstremt fokus på alt som ikke er lov. Før de går tur med barna må de voksne undersøke løypen selv for å kartlegge potensielle faremoment. Det fører til at de nesten aldri er på tur, fordi det krever så omfattende risikovurderinger.

– Skader er alvorlig
A. Christian Karlsson, daglig leder i Kompetansetorget, selskapet som står bak undersøkelsen, mener imidlertid at 15 000 barnehageskader er veldig mye.
– Når barna skader seg slik at de må på legevakten, så oppleves det som alvorlig for foreldrene og de barnehageansatte, uansett om skaden er liten eller stor, sier han.
– Vi er ikke ute etter å polstre barnehagen, men når det er dobbelt så mange skader i barnehagen som i norsk industri, så mener vi at det er altfor mye, legger han til.
– Du synes ikke det er underlig å sammenligne skadefrekvens for voksne med den for barn?
– Nei, det synes jeg ikke. Voksne har helt andre forutsetninger for risikovurdering enn det barn har.
– Undersøkelsen viser at det i gjennomsnitt er 2,2 barn i hver barnehage som var hos lege eller tannlege grunnet skader i barnehagen. Synes du også det høres mye ut?
– Ja, det er jo også mange barnehager som er små, og som forelder ville jeg ha blitt betenkt dersom barnet mitt ble så skadet i barnehagen at det måtte til legen.

Skjemavelde
I tillegg til å stå bak den store barnehageundersøkelsen, selger Kompetansetorget, det webbaserte læringssystemet «Sikkerhetsrommet» til barnehager. Kurset tar for seg grunnleggende sikkerhetsopplæring innen brann, trafikk, forsvinning og forgiftning. Sikkerhetsrommet går også gjennom verktøy man trenger for å ivareta sikkerhet i barnehagen.
Sandseter har testet ut programmet. Hun er enig i at sikkerhetsarbeid i barnehagen er veldig viktig, men er samtidig skeptisk til skjemaveldet som programmet legger opp til.
– Dersom flere tusen ansatte i norske barnehager tar kurset og tror at de må fylle ut skjema hver gang de skal på tur, er jeg spent på hvilken utvikling vi kommer til å få. Da har vi tatt et kjempesteg i retning Storbritannia og Australia, sier hun.
Karlsson i Kompetansetorget er ikke enig.
– Vi er ikke forkjempere for et skjemavelde. Skjemaet er bare et verktøy man kan bruke for å tenke gjennom et forløp før man eksempelvis tar barna med ut på tur, sier han.
Sandseter er enig at det er viktig at de ansatte er skolert, men påpeker at det også er viktig at de vurderer sikkerhetsarbeidet opp mot barns behov for risikofylt lek.
– Det er gjennom håndtering av risiko at barn utvikler seg og blir forberedt på å håndtere risiko senere i livet, sier hun.

– Naturlig at barn skader seg

I Granebo naturbarnehage lærer barna å spikke med kniv fra de er tre år. – At barn skader seg er en naturlig del av det å være ute, sier Margareth Prince.

«Jeg gikk en tur på stien og hørte skogens ro. Da hørte jeg fra lien en gjøk som gol koko».
På stien like bak Fløyen synger 20 tre- og fireåringer for full hals. De skal på tur til «Pynten» sammen med tre ansatte i Granebo naturbarnehage.
Turen går inn i skogen. Noen tryner så lange de er, andre ruller seg ned bakken slik at regndressen fylles av barnåler.
– At barn slår og skader seg, er en naturlig del av det å være ute, sier Margareth Prince, styrer i Granebo naturbarnehage på Fløyen.

Fire legebesøk
Hun synes ikke et gjennomsnitt på 2,2 legebesøk per barnehage i året er et høyt tall.
– Vi hadde fire besøk til legevakten i fjor. Det synes jeg ikke er mye i det hele tatt.
En av ulykkene som endte på legevakten hendte dagen før Byavisen fikk være med på utflukt.
– En av guttene fikk et kutt da han spikket med kniv. Jeg ringte til foreldrene og fortalte at han måtte på legevakten. De vet at slike ting kan skje. I dag er gutten med oss på tur og har det helt fint, sier hun.
Prince mener barna får utrolig mye igjen for å være ute i naturen på den måten som de gjør.
– Det er så bra at de får være i bevegelse, klatre i trær og utfordre seg selv. Det gir en flott mestringsfølelse.

Frykter USA-tilstander
Prince påpeker samtidig at både barn og ansatte får grundig opplæring i sikkerhet.
– Når de for eksempel lærer å spikke skjer dette med få barn til stede og under strengt oppsyn av voksne, men de må få utfolde seg og lære hvordan man kan bruke naturen.
Barnehagestyreren synes ikke noe om den overbeskyttende holdningen som finnes i USA, Australia og store deler av Europa.
– Jeg frykter at Norge kommer til å følge denne tendensen, men jeg liker det ikke. Barn må få lov til å være barn, sier hun.