«Kunnskap er fremtidens næringsgrunnlag», og med Universitetet, Høgskolen, Handelshøyskolen og flere andre utdanningsinstitusjoner skulle man kanskje tro Bergen er klar for morgendagen.
I konkurranse med andre land, spesielt de sterkt voksende økonomiene som Brasil, Kina og India, er det innenfor næringer som krever høy kompetanse at vi har de største konkurransefordelene. I Bergen finnes det nærmere 30.000 studenter, klar for å gå inn i arbeidslivet og bidra med sin kompetanse.

 
Men Bergen og de andre store byene har en lavere andel kompetansearbeidsplasser enn den man finner i det sentrale østlandsområdet. Det er spesielt de med bakgrunn innenfor juss, økonomi og samfunnsvitenskapelige fag som ser til Oslo for å finne attraktivt arbeid. Hordaland ligger, til tross for «Kunnskapsbyen Bergen», kun rundt landsgjennomsnittet når det gjelder kunnskapsintensive næringer. Det mangler ikke på studieplasser, det mangler arbeidsplasser. Hjerneflukt er en høyst relevant trussel.

 
På dette området har det ikke vært mye hjelp å få fra staten. Arbeiderpartiet, med sine tette bånd til fagbevegelsen, er en bremsekloss for utflytting av statlige arbeidsplasser. Å flytte fra Oslo til distriktet er tydeligvis verre enn det motsatte. Selv regionalminister Navarsete innrømmet i en debatt i Studentersamfunnet i høst at regjeringens resultater på området var pinlige. Heller ikke utbygging av den nødvendige infrastrukturen som næringslivet på Vestlandet etterspør er høyt prioritert.

 
Blant Vestlandets politikere må det jobbes sammen for å sette makt bak kravene om utvikling i vest. Spesielt innenfor de rød-grønne partiene må man være tydelige opp mot egen regjering. Bergen og Vestlandet har et godt utgangspunkt med mange miljøer og bedrifter i verdenstoppen innenfor sitt område, kanskje spesielt innen marine og maritime næringer. Dette burde det også være i hele nasjonens interesse å utvikle.

 
Her i vest kan vi også samarbeide enda tettere for å legge grunnlaget for de kreative og intellektuelle miljøene der verdier skapes. Studenter etterspør praksisplasser, noe som også vil være av stor verdi for næringslivet. Forskningsmiljøene kan samarbeide enda tettere med bedriftene, og bidra med sin kompetanse for næringslivet. Politikernes jobb er å være i tettere dialog med omverden og legge forholdene til rette for fremtidig utvikling.
Kunnskapen er her, men for at Bergen skal stå rustet til fremtiden som en kunnskapsby må vi også holde på den.

Daniel Nygård,
leder av Debattkomiteen, Studentersamfunnet i Bergen

Ruth GrungKomitéleder for miljø og byutviklingBergen kommune

En av våre største samfunnsutfordringer er ungdom som faller ut av videregående opplæring uten å få innpass i arbeidslivet. Nesten alle ungdommer starter i videregående opplæring, men etter fem år er det bare rundt 70 prosent som gjennomfører og er kvalifisert for arbeid eller høyere utdanning.

Forskning viser at sannsynligheten for å bli arbeidsledig, uføretrygdet, fengslet eller motta sosialhjelp er større for de som ikke har fullført videregående. Dersom vi klarer å øke andelen som fullfører fra 70 til 80 prosent, kan den samfunnsmessige gevinsten bli 5,4 milliarder kroner for hvert kull.

Andelen unge uføre har økt med 24 prosent de siste fire årene. Hele 36.000 under 30 år går i dag på uføretrygd eller avklaringspenger. Det er ikke en ønskelig utvikling. Det betyr mye for de fleste mennesker å være en del av et arbeidsfelleskap, ha en akseptabel inntekt og kontroll på eget liv. Vi trenger også flest mulig i arbeid for å videreutvikle velferdssamfunnet.

Så hvorfor er det ikke større politisk interesse for å hindre at ungdommer faller utenfor? Det finnes ikke noen revolusjonerende enkelttiltak for å forhindre frafall. Langsiktig og målrettet arbeid på mange fronter samtidig er det som gir resultater.

Som nyvalgte fylkespolitikere har vi invitert oss inn på videregående skoler i hele fylket. Det har vært utrolig inspirerende å møte skoleledelse, lærere, tillitsvalgte og elever. På alle skolene har vi møtt et fantastisk engasjement og fått innsikt i hvor mye bra som allerede gjøres og fått innspill til hva som må til for at enda flere fullfører opplæringen med bestått. Arbeiderpartiet foreslo derfor i budsjettet å etablere et fond på 25 millioner kroner, slik at skolene kunne søke om ekstra prosjektmidler. Aktuelle tiltak kan være mindre klasser i de tyngste teorifagene, sommerkurs for de med stryk, mer praksis i bedrift, og spesialtilbud for de med store læringsutfordringer. Vi fikk dessverre ikke flertall. H, FrP, KrF og Venstre vedtok i stedet å kutte skolebudsjettet med 50 millioner.

Den samme holdningen møtte vi i debatten om fylkeskommunens eierskap i Arbeidsmarkedsbedriftene. H, FrP og Venstre vedtok at vi skulle selge oss ut av den største bedriften A2G, mens Arbeiderpartiet argumenterte for å utvikle en mer aktiv eierskapspolitikk og stille krav til arbeidsmarkedsbedriftene om å rette seg mer inn mot unge som sliter med skolen, eller befinner seg i utkanten av arbeidslivet. Med de utfordringene vi står overfor er det viktig å videreutvikle, og beholde, de virkemidlene vi har for å hindre frafall og få flere i arbeid.

Et av de utdanningsløpene vi må se nærmere på er helse og sosial. I Hordaland begynner det over 500 elever hvert år. De fleste ønsker å være russ og ta sykepleien, men altfor mange stryker eller får for dårlige karakterer til å komme inn på sykepleien. De har altså brukt tre år, uten å bli kvalifisert til verken arbeid eller videre utdanning. Samtidig står vi overfor et enormt rekrutteringsbehov innen helse fremover. Kommunene får ikke tak i nok lærlinger i helsefagarbeiderfaget. Men hvem vil satse på et fag der man ikke får full stilling? Kommunene må rydde opp og få på plass heltidsstillinger, slik at ungdom kan få en lønn å leve av og mulighet for boliglån. Kommunene bør også etablere alternative karriereveier for helsefagarbeidere som ønsker å utdanne seg videre. De beste sykepleiene er ofte de som har praksis fra før.

Slik må vi gå inn i de ulike utdanningsløpene, stille krav til skolene om at flere fullfører med bestått, gi skolene tilstrekkelig handlingsrom, samt å få til et tettere samarbeid med ungdomsskoler, med bedrifter, fagbevegelse og forskning. For hver ungdom vi får inn på rett spor er en personlig seier og en stor samfunnsgevinst for alle.

En god helse er avhengig av god tannhelse. Vi vet at tannhelsen begynner å svikte over 75 år. Da må det handles raskt og derfor vil vi sørge for å etablere en gratis ordning, sa statsminister Jens Stoltenberg og tidligere statsminister Gro Harlem Brundtland da Arbeiderpartiet presenterte sin Eldreplan 2015 for tre år siden.

For statsbudsjettet 2012 er ikke gratis tannbehandling til eldre nevnt med et ord. Dette er en skam av regjeringen. Nå må velgerne reagere. Det er det eneste de rødgrønne forstår. Tennene er en del av kroppen. Demokratene mener kostnadene med tannlegebesøk skulle vært det samme som hos legen. At mange mennesker (ikke bare eldre,) ikke har råd til å gå til tannlegen i verdens rikeste land, er en falitterklæring fra samfunnet. Neste høst er det stortingsvalg, da vil de rødgrønne på ny love kraftig reduserte tannlegepriser. Tror du på dem?

Jan-Ove Fromreide
Demokratene i Bergen

Ole Tom Kolstad - ole@byavisen.net

I en tale på Torgalmenningen 8. mars tok Jette Christensen, som er stortingsrepresentant for Ap, til orde for å legge ned au pair-ordningen. Begrunnelsen hun gir er at au pairene hentes til norske familier for å få billig husvask til langt under tarifflønn. Hennes forståelse av ordningen fremstår som svært forenklet og mangelfull.

Christensen uttalte blant annet at «utenlandske kvinner vasker andres hus, og vi kaller det kulturutveksling». Det Christensen neglisjerer er at au pair-ordningen legger opp til en vinn-vinn-situasjon. I Norge er ordningen lagt til rette for at den skal være et positivt bidrag til den enkelte au pair, den enkelte vertsfamilie og samfunnet.

Au pairer får mulighet til å lære norsk og bli kjent med det norske samfunnet gjennom opphold hos en vertsfamilie i opp til to år. De skal bo hos vertsfamilien, skal ha eget rom, skal behandles som et familiemedlem, skal få gratis norskopplæring, skal ha like lang, lønnet ferie som norske arbeidstakere, skal ha betalt forsikring, rett til helsetjenester på samme linje som nordmenn og bra med fritid.

Au pairene skal på sin side bidra med lettere arbeidsoppgaver i vertsfamilien, som husarbeid, barnepass og stell av dyr. Tidsmessig skal de arbeide maksimum fem timer per dag, og motta minst 5000 kroner i lønn i tillegg til kost, losji og de øvrige tjenestene og rettighetene. Når hele bildet tegnes synes ikke ordningen fullt så urimelig.

Jette Christensen trekker strikken litt vel langt når hun kritiserer filippinske au pairer som sender penger hjem til familien. Når lønnen i Norge gjerne er ti ganger høyere enn i hjemlandet er det både fornuftig og forståelig. Så både vertsfamilier, au pairer og eventuelt deres familier kan få mye bra ut av ordningen slik den er lagt opp i Norge.

Forutsetningen er at au pairer behandles med respekt og etter ordningens intensjon og regler. Det har kommet frem enkelte grove overtramp i media der au pairer har opplevd forhold som ikke følger de avtalte regler. Når det skjer må selvsagt myndighetene reagere. Men derfra til å konkludere med at vi bør legge ned hele au pair-ordningen er det et langt spenn.

I den grad mer bør gjøres for å unngå de negative sidene og forholdene au pairer kan oppleve, bør vi heller begynne med å finne ut omfanget av regelbrudd og uakseptable forhold fremfor å skyte fra hoften slik Christensen gjør.

Men å fjerne ordningen vil være dumt. Ordningen bør bestå og eventuelt forbedres. Så får det være opp til den enkelte familie å velge om de vil ha au pair eller ordne sitt familie- og arbeidsliv på andre måter.

Ansvarlig redaktør
Ole Tom Kolstad

Offentlig-privat samarbeid (OPS) er ikke løsningen på skoleforfallet, mener Pål Hafstad Thorsen (Ap).
– Det blir veldig dyrt på sikt, sier han.

Bergensskolene

• I Offentlig-privat samarbeid (OPS) bygger, eier og vedlikeholder private selskaper skolene, mens kommunen leier dem, gjerne over perioder på 20 til 30 år.
• Bergen kommune er valgt ut i Arbeidstilsynets nasjonale satsing på inneklima i offentlige bygg.
• Etter tilsyn i kommunen har Arbeidstilsynet kommet med vedtak om en rekke pålegg for å sikre ansatte og elever et godt inneklima.
• 22 av kommunens 89 skoler har, av ulike grunner, ikke fått inneklimaet godkjent etter helsevernforskriften.
• Fra 2006 til 2011 brukte Bergen kommune 1,1 milliarder kroner på nybygg og rehabilitering av skolene. Det ble i tillegg brukt 415 millioner kroner til oppussing av fasadene til mange skolebygg, og det er brukt 271 millioner kroner på tiltak som skal bedre inneklimaet.

Arbeidstilsynets knusende dom over bergensskolenes dårlige forfatning, har blåst liv i diskusjonen om hva som bør gjøres for å hindre fremtidige vedlikeholdskriser.
Høyres Peter Christian Frølich har både i BT og BA tatt til orde for at private aktører skal eie og vedlikeholde skolenes bygningsmasse. Dette faller ikke i god jord hos Pål Hafstad Thorsen (Ap), leder av komité for oppvekst.
– Offentlig-privat samarbeid, eller såkallt OPS, høres kanskje forlokkende ut, men det har en høy prislapp på sikt. Jeg mener vi bør lære av erfaringene fra Stockholm, der de etter åtte år med tilsvarende ordning valgte å gå bort fra den igjen, sier Thorsen.

– Gode erfaringer
Breimyra ungdomssskole på Flaktveit er i dag en av få bergensskoler som eies av private og leies av kommunen. Erfaringene fra Breimyra har forløpig ikke blitt evaluert, men ifølge skolebyråd Harald Victor Hove er tilbakemeldingene positive.
– De sier at vedlikehold blir ordnet raskt og at rektor har mer tid til å være rektor. Det tyder på at de har gode erfaringer, sier Hove.
Han deler ikke Thorsens bekymring for OPS.
– Vi ønsker økt bruk av OPS i nye skolebygg. Det vi imidlertid bør diskutere, er hvor omfattende OPS bør være. Det får stå for Thorsens regning at han mener at det fører til dyre avtaler, Hove.

På høring
Etter planen skal vedlikeholdssituasjonen i bergensskolene ut på høring i mars. Thorsen advarer politikerne om å trekke forhastede konklusjoner.
– I en tid der skoler som Landås og Møhlenpris stenges på grunn av dårlig vedlikehold, er det uklokt å ta forhastede konklusjoner. Mitt inntrykk er at man synser seg frem til noe man tror er en god løsning, sier komitelederen.
Ifølge Thorsen hadde mye av dagens situasjon vært unngått dersom man holdt seg til den tverrpolitiske skolebruksplanen fra 2006.
– For å komme oss ut av krisen bør vi bygge nye skolebygg, rehabilitere eksisterende skoler, samt tredoble innsatsen på vedlikehold, sier han.

Upopulært vedlikehold
Hove innrømmer at situasjonen ikke er som den bør være og at skoleforfallet skyldes politisk unnfallenhet.
– Vi har brukt penger på å bygge nye skoler fremfor å pusse opp eksisterende. Dette er en holdning som dessverre har vært tilstede i alle partier, også mitt parti Høyre, sier han.
Hove tror imidlertid at en holdningsendring er på vei.
– Jeg tror sakene som har kommet opp den siste tiden har gjort at veldig mange politikere innser at vi ikke kan bruke penger fra vedlikeholdsbudsjettet til å bygge nye skoler.

Ruth GrungKomitéleder for miljø og byutviklingBergen kommune

Bergen Offentlige Bibliotek er Norges nest største folkebibliotek. Jeg har på nytt blitt en flittig bruker. Det er en meget positiv opplevelse som jeg ønsker å dele med flere. På videregående brukte jeg biblioteket som lesesal, senere har jeg vært der mye på regnfulle ettermiddager da ungene var små. Men nå har jeg oppdaget et bibliotek som gir meg helt nye gleder, spesielt med bruk av nettsidene. Her har jeg lest bokanmeldelser, anbefalinger av bøker og forfattere som jeg ikke har hørt om. Det er uante muligheter for søk på tema, aldersgrupper og aktiviteter. På biblioteket finner du tegneserier, filmer, dokumentar, veiledning til slektsgransking, aviser, bøker på mange språk. Edvard Grieg ga store deler av sin samling til Bergen Offentlige Bibliotek. De har tatt godt vare på arven og bygget ut en av landets beste musikkavdelinger. Jeg har meldt meg ut av alle bokklubber, lagt inn bestilling på bøker og filmer. Nå er det biblioteket som styrer store deler av fritiden etter hvert som jeg får melding om at bøkene er ledige og står klar i egen hylle.

Biblioteket ligger majestetisk til i enden av byen største fellesrom. Det er en av byens flotteste bygninger. Bygget er fredet med mange flotte detaljer. Men det er også et godt bygg å være i. De ansatte er alltid behjelpelig. Fra politikken vet jeg at bibliotek og kulturskolen er to av våre to viktigste kulturinstitusjoner. På biblioteket treffer du alle slags folk. Forskning viser også at ungdom og innvandrere er spesielt flittige brukere. Innvandrere bruker biblioteket på en annen måte, og kommer ofte sammen med andre. Det er også interessant at mange innvandrerkvinner som bruker biblioteket, gir uttrykk for at de er kommet til et samfunn der deres rettigheter er sikret på en helt annen måte enn landet de dro fra. Dette forbinder de med bibliotekene. Det skaper tillit, selv om de gir uttrykk for at de savner den tette menneskelige kontakten i hjemlandet, og at forholdet mennesker imellom i Norge ofte kan virke instrumentelt og kaldt. Bibliotekene er blitt et sted der de søker informasjon om rettigheter og plikter i det nye landet. Ansatte har måtte veilede i søknader om barnehageplass og utfylling av ulike skjema. Slik utvikler bibliotekene seg og dekker nye behov.

En av folkebibliotekenes oppgaver er å drive folkeopplysning og stille bakgrunnsstoff for samfunnsdebatt gratis til rådighet for alle som bor i landet. Det er derfor viktig at vi verner om den opplyste offentligheten i vår tid og om bibliotekene.

Dessverre har vi erfart at H, Frp, Krf-byrådet valgte å fjerne bokbussen. Et tilbud som hovedsakelig var til barnehager og skoler. Samtidig sier man at man satser på norskfaget og barns leseferdigheter! Nå har de tatt det neste budsjettkuttet og redusert åpningstiden på Landås. Slik bygger man gradvis ned noen av de beste sosiale møteplassene, fjerner limen i lokalsamfunn.

Arbeiderpartiet er positiv til etablering av et Litteraturhus i Bergen, men det må ikke skje på bekostning av biblioteket. Mens Høyre og Frp har gitt 1 million i driftstøtte både i Bergen og fylkeskommunen, så har Arbeiderpartiet i fylket, krevd først å få en sak om driften av et Litteraturhus i forhold til bibliotek og behov for nye debattscener i byen. Redusert åpningstid på Landås bekrefter dessverre våre bekymringer.

Jeg oppfordrer alle til å slå ring rundt bibliotekene. Er det lenge siden du har vært der så ta deg en tur innom og innom nettsiden. Jeg kan garantere deg en positiv opplevelse.

Bergen kommune styrker skolehelsetjenesten, men vil ikke ha skolepsykolog.
– Skuffende, sier Ungdommens bystyre som mener at de unges stemmer ikke blir hørt.

Skolehelsetjenesten

• Et tilbud til alle skoleelever under 20 år.
• Gir råd og veiledning, gjennomfører helseundersøkelser og vaksinasjoner og kan, når det er behov for det, henvise videre til annet helsepersonell som fastlege, tannlege eller til en spesialist.

I forrige uke vedtok bystyret et program for skolehelsetjenesten i videregående skoler som skal sikre at unge får et bedre tilbud.
Lise H. Mjelde, leder for Ungdommens bystyre er ikke imponert over planen.
– Planen er for lite konkret. Her er det ingen store tiltak som vil gjøre skolehelsetjenesten til et mer likeverdig tilbud, sier hun.

– For mye jobb
I vedtaket står det blant annet at bystyret vil at skolehelsetjenesten i videregående skoler skal øke sin oppsøkende virksomhet og dermed bidra til at flere elever fullfører videregående utdanning. Budsjettene til skolehelsetjenesten skal økes med 2,5 millioner kroner i 2012.
– Det vi er mest skuffet over, er at det heller ikke denne gang ble satt av penger til skolepsykologer. Helsesøstrene er allerede overarbeidet. De har for mange elever å ta vare på. Hadde man hatt en skolepsykolog kunne elevene som har størst problemer fått hjelp hos psykolog isteden for helsesøster, sier Mjelde.
I dag er det bare en skole i Bergen kommune som har skolepsykolog.
– Dersom ordningen ved Kjøkkelvik skole viser seg å funger veldig godt, kan vi vurdere å utvide tilbudet, sier Marte Mjøs Persen (Ap), komiteleder for helse og sosial.
Samtidig påpeker Ap-politikeren at ikke alle helsetjenester for ungdom bør kanaliseres gjennom skolehelsetjenesten.
– Ungdom har også en fastlege, og i tillegg bør selvsagt skolehelsetjenesten gi veiledning om hvor man kan få spesialisert helsehjelp, sier hun.

– Snakk med oss
Før planen ble vedtatt, var den ute på høring hos blant annet Ungdommens bystyre. Mjelde reagerer på at politikerne ikke lytter godt nok til de unge.
– Vi fremmet vårt forslag i komite for helse. Ut fra reaksjonen på det vi la frem, virket det som om de ikke hadde lest gjennom det vi hadde skrevet. Skal våre meninger få noen innvirkning, bør komitemedlemmene i det minste lese gjennom papirene på forhånd, sier Mjelde.
Ifølge Marte Mjøs Persen, er det ingen grunn til å tro at komitemedlemmene ikke har gjort jobben sin.
– Jeg forutsetter at alle medlemmene setter seg inn i sakene på forhånd, men hvert enkelt medlem må selv ta ansvar for hva de leser og ikke leser, sier hun.
Mjelde mener også at politikerne bør lytte til Ungdommens bystyre på et tidligere stadium i saker som omhandler ungdom.
– Vi mener at de bør bruke oss på andre måter, blant annet ved å snakke med oss når planer skal utarbeides.
– Dere etterlyser også tydeligere tiltak om bedre informasjon om helsesøster. Er dette et problem på skolene i dag?
– Tilbudet til helsesøster varierer veldig fra skole til skole. På noen skoler er helsesøster der bare en dag i uken. Da er det veldig viktig at folk får vite hvilken dag dette er.

Ikke bare p-piller
Ifølge Mjelde er det heller ikke god nok informasjon om hva en helsesøster kan hjelpe med.
– Mange tror fortsatt at helsesøsteren er en som jentene går til dersom de behøver p-piller. Og det er jo ikke bare det hun kan hjelpe folk med. Elevene trenger mer informasjon om hvorfor helsesøsteren er der, sier Mjelde.
Selv om forslagene fra Ungdommens bystyre ikke ble tatt med i programmet for skolehelsetjenesten, tror Mjelde ikke at kampen er tapt.
– Vi gir oss ikke med denne saken. Vi kommer til å jobbe videre for å få inn skolepsykologer. I tillegg jobber vi også med psykisk helse på nasjonalt plan.

Det er nå lagt frem rapport fra Høyhastighetsutredningen om hvor lyntogene skal gå. Klimapartiene Ap, SV, Sp, H, KrF og V er i høyhastighetsrus.
Høyhastighetseventyret får nå mindre fart – det er åpenbart når det nå snakkes mye om 250 km/t og ikke lenger så mye om 330 km/t. Og fortsatt må vi vente på regnstykkene som viser hva dette skal koste å bygge og hva det skal koste å drive; altså hva billetten skal koste for den enkelte passasjer. Det blir dyre billetter – kanskje 10 000 kroner eller mer tur/retur Bergen – Oslo eller Oslo – Trondheim, dersom ikke staten skal betale for hver enkelt reise.
NSBs nye togsett Flirt som nå fases inn i togdriften til en samlet pris på 4 mrd. kr. kan kjøre 220 km/t. De nye togene skal vare i 50 år. I innspillet til NTP 2010-2019 pekte Jernbaneverket på at de trengte mellom 80 og 100 mrd. kr. for å ruste opp til hastighet på dagens jernbane til ca. 200 kilometer i timen.
Prislappen for å bygge – og drive slike tog – kommer senere.  Det eneste sikre er at et høyhastighetsnett som omtalt og fremvist i dag vil koste mye.
Anslagsvis 500 mrd – avhengig av hvor mange spor man foreslår å bygge. Det tilsvarer fem ganger gjeldene NTP 2010-2019!
Spørsmålet er om norsk økonomi vil «tåle» dette. Det er jo innvendingene fra alle klimapartiene. FrPs forslag om økt satsing på vei og bane blir jo møtt med påstander om uansvarlighet, økte renter og ødelagt økonomi.
Om et slikt beløp eller deler av et slikt beløp skal dekkes inn gjennom dagens budsjettsystem og rammer – hvor mange sykehjemsplasser skal da brukes for å bygge lyntog?
FrP vil investere i moderne veier og modernisering av dagens jernbane som betyr sikker drift i fart inntil 200 kilometer i timen. For dagens nedslitte jernbane vil dette være en revolusjon. For dagens bilister vil moderne og sikre veier bety raskere og sikrere biltransport over hele landet.

Det er et realistisk mål – kan gjennomføres og finansieres uten bompenger og i løpet av 25 år. En slik omfattende opprustning av veinettet og jernbanenettet vil også gi store miljøeffekter.
Det politisk korrekte prosjektet Høyhastighetsjernbane er derimot et hån mot de som daglig sliter med dårlige norske veier og en gammeldags og utslitt jernbane. De kan registrere at med regjeringens politikk vil det gå mellom 50 og 70 år før dagens veier og jernbane vil være modernisert. Nå kan de også registrere at regjeringspartiene Ap, SV og Sp med tilsutning fra H, KrF og V åpner for å bygge lyntog uten å bry seg stort om hva det faktisk koster.

Arne Sortevik
(FrP), stortingsrepresentant

Bergen kommune fornyer homoplanen. – Det er bra at planen tar tak i idretten, men vi er skuffet over at informasjon til elever ikke er høyere prioritert, sier Daniel Mekki i LLH.

Handlingsplanen

• I 2006 henvendte Barne- og likestillingsdepartementet seg til 13 bykommuner med oppfordring om å utarbeide egne handlingsplaner for lesbiske homofile og bifile.
• Bergen kommune fikk sin første plan i 2008.
• Handlingsplan mot diskriminering av homofile, lesbiske, bifile og transpersoner for perioden 2012 til 2015, skal behandles i bystyret i januar 2012.

Anti-homofobi-prosjekter innen idrett og frivillig sektor er blant tiltakene når Bergen kommune nå skal vedta en ny homoplan for perioden 2012 til 2015. Tiltak rettet mot skoler, barnevernet, helsetjenester og integreringsarbeid er også en del av planen.
– Situasjonen for homofile og lesbiske har blitt bedre på mange områder i det siste, men særlig innen religiøse miljøer, i bygdesamfunn og innen idretten, er det krevende å være homofil, sier Daniel Mekki, leder for LLH (Landsforeningen for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner) i Bergen og Hordaland.
Ifølge Mekki bidrar de stereotype kjønnsrollene til mange fordommer mot homofile.
– Jeg spiller selv basket, og har observert at trenere har sagt til spillerne sine at «dere spiller som en gjeng med homser». Slike måter å snakke på må vi få bukt med, sier Mekki.
Homofile fotballspillere
LLH-lederen tror imidlertid at det er mye lettere for kvinnelige sportsstjerner å komme ut av skapet.
– Vi vet at det finnes homofile elitespillere i fotball, men få snakker om det. At vi i 2011 må oppfordre folk til å være åpne om sin legning er trist, sier han.
Mekki mener at Bergens homoplan er en utrolig viktig plan, men samtidig etterlyser han et mer forpliktende språk.
– Dersom planen er mer konkret, er det mer sannsynlig at det blir noe av tiltakene, sier Mekki.
Han får støtte fra Marte Mjøs Persen (Ap), leder for komité for helse og sosial.
– Jeg er enig i at det er altfor mange generelle vendinger i planen. Det står veldig lite om hvem som skal gjennomføre de ulike tiltakene og hvordan det skal gjøres, sier hun. Persen påpeker samtidig at planen ikke er ferdig før den blir behandlet i bystyret i januar.

Vil besøke skolene
Selv om LLH er positiv til planen, er de skuffet over at deres viktigste forslag ikke kom med.
– Vi ønsker å besøke alle ungdomsskolene i Bergen hvert år for å informere om lesbiske, homofile, bifile og transpersoner. At dette punktet ble fjernet i planen er vi veldig skuffet over, sier han.
– Forklaringen vi har fått er at det er så mange gode formål som vil inn i skolen.  Det syns vi ikke er godt nok. Informasjon om homofili til ungdom er veldig viktig, mener Mekki.
Også Persen ønsker å få et ekstra tiltak med i planen.
– Vi trenger et helsesenter for LHBT-personer der folk kan komme med spørsmål om egen legning og hjelp til å komme ut av skapet. Vi vet at Bergen er en by der mange kommer til fra andre steder i landet fordi de ønsker seg et større miljø, sier Persen, som mener at både psykisk helse og seksuell helse vil være viktige områder på et slikt senter.
Ap fremmet forslaget om helsesenter i komité for helse, men fikk ikke flertall.
– Vi håper likevel på støtte når saken kommer til behandling i bystyret, sier Persen.

Tall fra SSB viser at 10.000 industriarbeidsplasser har forsvunnet på et halvt år. Det er mange. FrP har gjentatte ganger tatt opp problemstillingen, men regjeringen velger å se tilbake til 2005 fremfor å møte utfordringene i dagens situasjon. Når man velger å leve i fortiden er det vanskelig å gjøre noe med fremtiden.
Ap lovet fyldig verktøykasse dersom de ble valgt i 2005. Alle som opplevde nedleggelsen av Union i Skien husker hvor aggressive Ap var mot Bondevik-regjeringen. Når Ap selv skal levere så har de ikke en gang verktøykasse, bare refs. I en NTB artikkel 25.11.11 blir Norske Skog refset av APs Martin Kolberg fordi selskapet legger ned sin fabrikk på Follum. Var det virkelig «refs» som manglet i Bondevik regjeringens verktøykasse? Kolberg burde i stedet vise ansvar ved å fremme forbedringer i rammebetingelser, slik at næringslivet ønsker å videreføre sin produksjon i Norge. Kolbergs sinne overbeviser derimot ingen investor. Det blir ikke ekstra arbeidsplasser av at Ap raser mot et selskap. Det blir arbeidsplasser av bedre rammebetingelser. Så Kolberg, hvor er verktøykassen?

Jørund H. Rytman
(FrP), stortingsrepresentant
og medlem av finanskomiteen

Byrådet la nylig frem forslag til hvordan de skal redusere trafikken i Bergen sentrum. Miljøpartiet De Grønne kaller tiltakene «en kosmetisk justering» og lanserer en egen akuttplan ved bystyremøtet 28. november.

17. november la fylkespolitikerne og bergenspolitikerne frem forslagene om hvordan de skal få ned trafikken inn til Bergen sentrum. Målet med forslagene er at det skal føre til at Bergen og Hordaland mottar de såkalte belønningsmidlene fra staten. Over en fireårsperiode vil dette utgjøre 550 millioner kroner.
Sambruksfelt på alle innfartsårer, økte avgifter på offentlige parkeringsplasser i sentrum og reduksjon av antall parkeringsplasser, er noen av forslagene.

Belønningsmidler
Sondre Båtstrand i Miljøpartiet de Grønne er ikke imponert over byrådets forslag.
– Samtidig som det skal bli 316 flere parkeringsplasser i Klostergarasjen, skal byrådet fjerne 200 parkeringsplasser for å bøte på luftkrisen. Når byrådet faktisk øker antallet parkeringsplasser i sentrum, legger de i praksis til rette for enda verre luft. Det er grunn til å frykte at Bergen ikke vil innfri kravene til belønningsmidler, mener Båtstrand.
Ifølge Båtstrand kvier Byrådet seg for å få innføre tiltak som virkelig nytter.
– Når det heller ikke blir en reell reduksjon i antallet parkeringsplasser i sentrum, fremstår planen som tannløs, sier Båtstrand.
Heller ikke Ruth Grung (Ap) har tro på at tiltakene vil få særlige konsekvenser. Hun uttalte til Bergens Tidende at få av tiltakene vil få direkte effekt på trafikken.
– Bortsett fra høyere parkeringsavgifter er alt langsiktig og avhengig av andre, uttalte Grung til Bergens Tidende.

Ønsker vinterstengning
Ifølge Miljøpartiet De Grønne må det sterkere skyts til for å bedre luftkvaliteten i Bergen. Derfor legger de frem et forslag til en omfattende akuttplan under bystyremøtet 28. november.
– Vi vil blant annet foreslå vinterstengning av minst 500 parkeringsplasser i sentrum, i tillegg til reservasjon av minst 75 parkeringsplasser i Klostergarasjen til gratis parkering for el-biler, sier Diane Alexandra Berbain i Miljøpartiet De Grønne.
Innføring av køprising og ekspressbusser står også på ønskelisten, men blant de mest radikale forslagene fra partiet er innføring av sjokkpris på bompengesatsen til 100 kroner per passering dersom luftmålerne lyser oransje eller rødt.
– Dagens situasjon krever radikale tiltak, mener Båtstrand. Han oppfordrer Bergen til å se til Freiburg i Tyskland. Der er antallet som reiser kollektivt doblet og antallet som reiser med sykkel, tredoblet på 30 år.

Med fire nevøer utplassert på to sentrumsskoler, er ny leder for oppvekstkomiteen, Pål Hafstad Thorsen, klar for å bli fulltidspolitiker for første gang.

Det blir ikke første gang Ap-politikeren benker seg i kommunens grå parnass for møte i komité for oppvekst 10. november. Han har sittet der siden 2003, og blant annet gjort seg bemerket med 14 kritiske spørsmål til barnehagedekningen og daværende ansvarlig byråd, Filip Rygg (KrF). Når han nå tar på seg ledervervet og forlater jobben som konsulent for utdanningsdirektøren, må han kanskje dempe kampviljen noe. Men Pål Hafstad Thorsen bedyrer at stridsøksen fortsatt er på plass.
–Hvorfor er du den riktige kandidaten til ledervervet?
– Det er et godt spørsmål. Det var i utgangspunktet partiet som innstilte meg, og så ble jeg valgt av bystyret. Samtidig tenker jeg at jeg er en egnet kandidat, jeg har sittet i oppvekstkomiteen i seks år, samt to år i helsekomiteen, og har med meg en kontinuitet som leder. Dessuten har jeg et stort hjerte for barnehager og skolesaker.
–Hvorfor brenner du for dette politiske feltet?
– Det handler nok litt om bakgrunnen min. Jeg er oppvokst på Løvstakksiden og så tidlig hvordan ulike levekår skaper utfordringer. Selv gikk jeg først på Steinerskolen, men flyttet over til Ny-Krohnborg skole. Jeg likte godt å komme inn i den offentlige skole, og her lå nok også den spede begynnelsen til mitt politiske engasjement. For meg er det i utdanningspolitikken man kan utjevne sosiale forskjeller, og skape en bedre fremtid for barn og unge. Jeg er onkel til fire gutter som går på henholdsvis Ny-Krohnborg og Møhlenpris skole, så jeg kjenner godt til skoletilbudet også i dag, selv om jeg bor på Slettebakken.
– Hva blir de viktigste sakene for oppvekstkomiteen fremover?
– Erfaringsmessig blir det å gå nye runder med barnehageplanen og skolebruksplanen, og så håper jeg å få i gang en kvalitetsdebatt. I rapportene er det ofte mange tall, men det gjelder å bryte disse ned, og ikke bare ta tallene for gitt.
– Kan du være litt mer konkret her?
– Jeg synes det er viktig å jobbe for bedre bemanning i barnehagene, samt flere lærere og flere undervisningstimer i skolen.
– Hvordan ser du på det å jobbe sammen med Harald Victor Hove (H) som er ny skolebyråd?
Vi har vært i oppvekstkomiteen sammen, så det kan ha sine fordeler. Samtidig er det politisk-ideologiske forskjeller mellom oss. Det beste eksemplet er vel at Høyresiden bevisst har kuttet i bemanningen og ikke deler vårt syn på at flere lærere betyr bedre kvalitet i skolen.
– Hvordan blir overgangen fra å være «vanlig» komitemedlem til å skulle være diplomatisk leder for hele komiteen?
– Det blir litt opp til komiteen å avgjøre hvordan min rolle skal være. Jeg tenker nok at jeg rund og fin nok til å være en samlende leder. Samtidig er jeg tøff når det gjelder politiske debatter, og kommer ikke til å dempe de politiske budskapene. Vi er fortsatt i opposisjon som parti. Dessuten er det mange ferske bystyremedlemmer som nå skal inkluderes på en god måte i komiteen. Som heltidspolitiker får jeg en helt annen mulighet til å bruke mer tid på politikken.
– Du og Marte Mjøs Persen var før valget svært ivrige på å slakte barnehagesatsingen til høyresiden hvor 2000 barn endte opp som mini-pendlere med store avstander mellom hjem og barnehage. Hvordan vil du ta opp denne tråden nå?
–  Det interessante var at da Monica Mæland leste opp byrådserklæringen i forrige uke var det med et SV-forslag, nemlig om nærbarnehage, samt Aps forslag om full behovsdekning. Her må vi finne gode løsninger og være i forkant. Det virker som foregående byråd har fått full panikk hver vår. Men vi vet godt at vi vil trenge 400-500 nye barnehageplasser hvert år. Ikke alle har tatt innover seg de store utfordringene finanskrisen bragte, blant annet ved å realisere private barnehageprosjekter. Vi må sikre gode finansieringsordninger for de private og stå på for at det også bygges kommunale barnehager. Jeg vil sette dette på min agenda helt til vi lykkes.
– Din partifelle Harald Schjelderup gikk til valg på at Ap vil pusse opp de 29 skolene i Bergen som ikke har godkjent inneklima. Hvordan forfølger du denne saken?
Vedtaket om å forbedre inneklima ble gjort i 2010, så her er det bare å følge opp. Vi har mer akutte saker som Landås skole der det har blitt gjort en del gale valg. Vi trenger også en ny oversikt over inneklimasituasjonen. Dette skal jeg ta opp med Harald Hove.
– Hva ser du mest frem til som komitéleder for oppvekst?
Det blir kjempekjekt å reise mer rundt til de ansatte i barnehagene og skolene. For meg er det viktig å ikke bare sitte på et kontor i rådhuset, men gå ut og preike med folk. Jeg har allerede hatt mye kontakt med barnehagestyrere som har kjent kutt i barnehagesektoren. Vi er ombudsmenn som  politikere, så det er viktig å være i ute i feltet for å følge med på kvaliteten i skole og barnehage.

Politikar Jan-Ove Fromreide kom med eit interessant utspel i Byavisen 25. oktober.  Eg veit ikkje kor
realistisk hans visjon om å slå saman Demokratene (Dem), Kystpartiet (Kp), Pensjonistpartiet (Pp) og Kristent Samlingsparti (KrS), er. Men han har i alle fall forstått at åleina er alle desse partia truleg sjanselause ved stortingsval.  I lokalval har desse partia rett nok større sjansar, og ved sist fylkestingsval fekk Demokratane 1, og Kystpartiet og Pensjonistpartiet fekk 3 representantar kvar.  Men dei hadde fått til saman 14 representantar viss dei hadde stilt felleslister i alle fylka.
På riksnivå ville Fromreide sitt ønskjeparti ikkje fått ein einaste stortingsplass.  Men med 1,8 % totalt ville ei slik samanslutning i alle fall vore sopass stor at den kunne fått ei eiga søyla på meiningsmålingane, noko som er viktig reklame for eit parti.  Om dei nevnte småpartia, som frå ulike innfallsvinklar alle protesterar mot nyare trendar i norsk politikk, førebels ikkje får gevinst på riksnivå med å alliera seg med kvarandre, vil i alle fall «sentrumpartia» Sp, KrF og Venstre ha gjort det.  Viss fylkestingsvalet hadde vore stortingsval, og viss sentrumspartia og Miljøpartiet Dei Grøne (Mdg) hadde stilt felleslister i alle fylke, ville ein tenkt sentrumsallianse fått 19,0 prosent, og fått fem fleire representantar på Stortinget.  Og om SV, Raudt og Norges Kommunistiske parti (NKP) hadde stilt felleslister på same måten, ville desse partia fått 3 fleire på Stortinget.
Eg er samd med Fromreide i at promilleparti som er seg sjølv nok, er døyande parti.  Og for partia i ein eller to divisjonar høgare, vil dei kanskje ikkje døy ut so lett, men dei vil i alle fall tapa innflyting samanlikna med kva dei hadde oppnådd viss dei hadde inngått nærare alliansar med kvarandre.  Ikkje berre ville dei på papiret hindra Ap sin stadige over-representasjon i Stortinget, men dei kunne òg representert nye attraktive alliansar.
I 1993 klarte Senterparti-leiar Anne Enger Lahnstein å overtyda mange om at valkampen ikkje måtte skje på dei to «hovudmotstandarane»; Ap og H, sine premissar.  Og etter resultatet frå valet i haust, ser eg visse parallellar til situasjonen slik den var i 1993 og i 1997.  Det politiske landskapet er no som då dominert av to parti, kvar med sine mindre samarbeidsparti i kvart sitt regjeringsalternativ.  Men i dei mindre partia finst det ein klar frustrasjon i forhold til dei største partia.  Men viss ulike mindre parti tenkjer som Jan-Ove Fromreide, kan dei i større grad påverka den politiske agendaen.  Det er mitt ønskje at politiske alliansar som prioriterer andre ting enn velstand, forbruk og utanrikspolitisk prestisje, klarar å hevda seg skikkeleg i norsk politikk.

Les også:
Vil danne nasjonalistisk sentrumsparti

Vidar Sætre

(Innlegget er forkortet)

Ruth GrungKomitéleder for miljø og byutviklingBergen kommune

Fire år som leder av Komité for Miljø og Byutvikling er over, og det er tid til ettertanke. Det har vært lærerike år, men en enorm saksmengde og mange kvelder og helger har gått med til lesing av papirer, befaringer og møter med innbyggere og aktører som vil utvikle byen. Bare i fjor behandlet vi over 630 saker mens de fire andre komiteene til sammen hadde litt over 400. Jeg vil oppsummere disse fire årene med følgende:

Arbeiderpartiet har fått gjennomslag for vår politikk i svært mange saker og spesielt i klagesaker der vi har fått byrådspartiene H, Frp og Krf til å stemme med oss og mot sitt eget byråd i cirka 1/3 av sakene.

Det handler om saker der vi som politikere velger en mer løsningsorientert tilnærming. Det gjør at folk kan bli boende i sitt nabolag til tross for familieforøkelse, oppgradere eldre hus til dagens standard, få bygge en altan eller bygge på en resttomt uten å måtte regulere hele nabolaget. Det er få politikkområder der man er så mye ombud som i disse klagesakene.

Dessverre så har vi erfart hvordan Fylkesmannen overprøver de folkevalgte. Det skjedde like ofte med tidligere Fylkesmann som med Sponheim. Sakene blir ikke snudd fordi vi bryter loven, eller går i mot såkalte nasjonale interesser, men fordi byråkratene velger å bruke et annet skjønn enn politikerne.   Fylkesmannen burde vært ytterst varsom med å overprøve lokale politikers skjønn. Fylkesmannen undergraver folkestyret. Jeg har tatt dette opp med sentrale politikere, men opplever ofte at de har den samme mistro til at lokale politikere klarer å veie ulike interesser mot hverandre. Hvordan skal jurister kunne veie et hjortetråkk opp mot helsen til befolkningen ut fra juss! Det er det politikere som er best i stand til å gjøre.

Plan og bygningsloven er så kompleks at den gir alt for stort rom til særinteresser og byråkrater.  Merkostnadene er det innbyggeren som må ta i form av dyrere boliger, færre arbeidsplasser og dårligere løsninger. Saksbehandlingstiden i kommunen kan ta år og med stadig nye krav som må utredes. Bergen kommune må være konsulentbransjens beste venn!

Det handler om fornuftig bruk av samfunnsressurser. Det er ikke behov for å utrede mer enn det som er nødvendig. Det vil si der det er interessemotsetninger. Det kan være fortetting, utsikt, avkjørsel, trafikkmengde, grønne verdier, barns lek osv.

Det er få områder i politikken der så mye ressurser står på spill og med så stor betydning for utvikling, men der vi opplever at media er helt fraværende på systemkritikk.

Bergen har et spennende arkitekt, design og faglig byutviklingsmiljø. Men alle partiene med unntak av Venstre og Arbeiderpartiet gikk i mot å opprette et Arkitekturfaglig råd som kunne gi selvstendige innspill om enkelt bygg og områder. Det er ikke bygget mange spenstige bygg siste årene i Bergen.  På studietur i utlandet har vi sett hvor radikale grep som blir tatt i transformasjonsområder og en bevisst politikk for å slippe til de kreative kreftene. Bare se hva tårnet i Malmø, eller de arkitektoniske byggene i Bilbao og Valencia har betydd for å tiltrekke seg arbeidskraft og turister.

Trafikk og parkering er andre områder der Arbeiderpartiet ønsker en annen utviklingsretning enn H, Frp og Krf. Vi mener det er helt nødvendig med restriktive tiltak for bruk av privat bil i rushen for å gi kollektiv og næringslivet økt fremkommelighet. Det må skje parallelt med at kollektivtilbudet bygges ut. Alle byer som lykkes har fått kontroll med bruk av bil i de sentrale byområdene.

Arbeiderpartiet har også presser på for å utvide parkeringssonene til å omfatte Sandviken, Indre Laksevåg og områdene rundt Haukeland Sykehus og få bygget beboerparkeringsanlegg.

Det er en utrolig viktig jobb som blir gjort av de folkevalgte i denne komiteen.  Jeg ønsker de som nå overtar lykke til. Selv går jeg over til fylkespolitikken og lover at vi skal være en positiv medspiller for byen og regionen. Vi får ikke et sterkt Hordaland uten et sterkt Bergen og motsatt.

Kun 100 av 1100 sjåfører i Bergen Taxi er kvinner. – Flere kvinnelige sjåfører og avskaffing av piratnæringen vil øke kvinners trygghet, mener Ap-politiker Marte Mjøs Persen.

Ifølge NRK opplever Norgestaxi og Taxiforbundet i Sør-Trøndelag at stadig flere kvinnelige passasjerer ønsker seg sjåfører av samme kjønn. Også i Bergen får taxiselskapene slike forespørsler.
– Det skjer i alle fall en gang i uken at kvinnelige taxikunder spør etter kvinnelige taxisjåfører, sier Jan Valeur, daglig leder i Bergen Taxi.
I en stor undersøkelse fra 2009 oppgav nesten halvparten av de føler seg tryggere i drosjer med kvinnelige sjåfører.

Kvinnelige sjåfører
Leder i Bergen Arbeiderparti, Marte Mjøs Persen, har forståelse for kvinners bekymring.
– Jeg skjønner godt at kvinner ønsker at det skal være kvinnelige taxisjåfører. Samtidig vet jeg at flere kvinnelige taxisjåfører ikke føler seg trygge i arbeidet sitt seint om kvelden i helgene, sier hun.
I Bergen Taxi er bare 100 av til sammen 1100 drosjeeiere og sjåfører kvinner.
– Vi ønsker flere kvinnelige taxisjåfører, men ikke først og fremst på grunn av etterspørselen fra kvinnelige taxikunder. Vårt ønske er et større mangfold i taxinæringen. Det er positivt for arbeidsmiljøet, sier han.
Interessen for å bli taxisjåfør i Bergen er stor. Hittil i år har 145 personer vært på kurs, men fortsatt ligger kvinneandelen på rundt ti prosent.

Kontroll og dialog
Usikkerhet for kvinnelige taxikunder ble igjen aktualisert da en kvinne for noen uker siden ble voldtatt i en pirattaxi på Damsgård.
Ifølge Persen er det på høy tid å få bukt med pirattaxinæringen.
– Jeg ville aldri satt meg inn i en pirattaxi. For det første fordi det er en ulovlig næring, og for det andre fordi jeg oppfatter det som veldig utrygt.
Hun fremhever at en god dialog med den lovlige taxinæringen er avgjørende for å stoppe den ulovlige delen av næringen.
– Vi trenger kontroller, men i tillegg trenger vi en god dialog med kommunen, politiet og den vanlige taxinæringen for å avsløre piratvirksomhet.
Ap-politikeren mener samtidig at det er viktig å sette søkelys på mennene i debatten om kvinners sikkerhet.
– Ofte dreier debatten om hvordan kvinner kan unngå å bli voldtatt, men jeg mener at hele samfunnet må sette fingeren på hva problemene skyldes. Det er mennene som eier dette problemet, ikke kvinnen.

Nylig ble en nordmann idømt to års fengsel for tre år med overgrep mot sitt eget barnebarn, og jeg skulle ønske jeg kunne skrive at det er det verste eksempelet jeg har sett. Den snillistiske rødgrønne «rettferdigheten» kan etter hvert få svært alvorlige konsekvenser. Vi kan risikere at sosialistenes naivitet i takt med tidligere rettslig-tilbakestående lands positive utvikling kan gjøre Norge til verdens fremste frihavn for overgripere.
Mens Høyre og AP holdt dette argumentet høyt i kampen for avskogingen av personvernet, kan utfallet komme fra en hittil relativt undervurdert faktor. Nemlig måten myndighetene behandler pedofile og øvrige kriminelle i dette landet. I dag har vi kvantumsstrafferabatter, lave strafferammer, et sultefôret politi som gir en lav oppklaringsprosent, og fengsler med luksushotellstandard. Som om ikke dette er nok, så stemte AP og SV for i enda større grad å bruke samfunnsstraff mot seksuelle overgrep mot mindreårige, slik det fremkommer av den nye straffeloven.
Grunnet de uakseptable tilstandene har Norge allerede i dag blitt til en frihavn for organisert kriminalitet. I dag er det flere rumenske organiserte kriminelle i Norge enn i noe annet land. Disse driver med alt fra ulike former for vinningskriminalitet til menneskehandel og narkotika.  De som skulle være så uheldig å komme i fengsel tjener mer i form av dagpenger enn en gjennomsnittlig rumensk industriarbeider.
I dag blir kloden vår tilgriset av banditter som driver såkalt sexturisme med mål om å forgripe seg på barn. Enkelte land i Østen har et korrupt rettsvesen og en lav seksuell lavalder. I takt med globalisering og internasjonalisering klarer disse landene heldigvis å forbedre seg. Thailand har for eksempel fått svært høy straff for barneprostitusjon. En må ikke mange år tilbake før man ser at det har vært en dramatisk progresjon. Det er heller ingenting som tyder på at utviklingen vil avta.
Mens i Norge går trenden i motsatt retning. Det er stadig eksempler på hårreisende lave dommer for pedofile overgripere og voldtektsmenn. Det er helt nødvendig at vi river AP og SV fra roret og tar et tak for ofrene og viser verden at i Norge aksepterer vi ikke pedofile overgrep. Hvis ikke frykter jeg at Norge nok en gang vil tiltrekke seg verdens kriminelle, forskjellen er at denne gangen vil det gå ut over barna.

Tristan Dupré
1. nestformann
Hordaland FpU

Arne Jacobsen, æresmedlem i Arbeidarpartiet og mangeårig medlem av Bergen bystyre, meiner eg tek alldeles feil når eg ikkje vil ha reklamefinansierte busskur og bysyklar i Bergen sentrum. Som han også skreiv i forrige nummer av Byavisen, røysta både AP og SV i forrige bystyreperioden mot byromsreklame.
Det er ikkje mange bystyresaker som har vore så diskuterte i det offentlege rom som saka om byromsreklame vart det i førre periode. Så var det også svært sterke kapitalinteresser på banen i form av reklame-gigantane Clear Channel og JCDecaux. Og når eg seier gigantar, snakkar vi om firma av stort internasjonalt kaliber. Clear Channel var firmaet som nådde lengst, og som saksøkte Bergen kommune då bystyret vende tommelen ned. Clear Channel hadde lite sansen for at bystyret skulle behandla saka, forresten. Dei er eit firma som internasjonalt sett er vane med å få viljen sin og som har ein (u)vane med å saksøkja når det ikkje går deira veg med byromsreklame.
I Bergen var det ein brei, laus allianse som dreiv fram motstanden mot byromsreklame. Kulturlivet organiserte seg på ymse vis og var, slik eg hugsar det, den aller sterkaste røysta. Kyrkja kom med på laget og var heilt avgjerande for at KrF til slutt hoppa over på motstandarane si side – etter at domprosten hadde avslørt Clear Channel sin Utomhusbibel som tilrådde å spela på kjønn og kropp…Marknadsføringsekspertar på NHH gjorde felles sak med kulturlivet, reiselivsnæringa likeeins. Og mange fleire kunne ha vore nemnde. Dei som starta motstanden, var SV og dei funksjonshemma sine organisasjonar, hugsar eg.
Når eg etter det bergenske «slag» om kommersiell byromsreklame har reist til andre byar i inn- og utland, har eg ofte sett etter byromsreklamen. Og den har eg jammen funne! Men aldri har eg sett at den har tilført noko positivt til eit bymiljø i form av særpreg eller estetikk.  Middelalderbyen Bergen, Fjordporten, kan verkjeleg utvikla sin identitet som ein stolt by utan den massive, aggressive byromsreklamen. Så langt har korkje byråd eller bystyrefleirtal vilja – eller evna – det. Og det sjølv om dei som har mest greie på det, meiner at i slikt ligg det pengar å henta, ikkje minst for Bergen som turistmål. Då må sjølvsagt også Bergen vera i stand til å handtera gateboss, ha toalett for dei som treng det – og standsmessige busskur og bysyklar. Eg tvilar ikkje eitt einaste sekund på alt Arne Jakobsen som leiar for Ren Bergen måtte ha sett av bos i gatene nattestid. Men eg meiner oppriktig at det må gå an å få has på «driten» utan endå meir reklame i byromma. Likeeins med doane, busskura og bysyklane. Det burde kommunen og næringslivet greia i kompaniskap, utan at kjøpepresset på stor og liten, bemidla og ubemidla skulla måtta aukast ytterlegare. Eit skikkeleg prosjekt i så måte, så kan det vera at Arne Jacobsen og eg i lag kunne ha oppmoda om eit statleg, raud-grønt tilskot attåt?

Oddny I. Miljeteig, gruppeleiar for SV i bystyret

..is a rose is a rose, skrev forfatteren Gertrude Stein. Nå er valgkampen over. Som en siste valgkampinnspurt delte Charlotte Morkken og Rikke Thorsheim ut blomster til potensielle velgere i forrige uke. Nå er valgbodene stengt og stemmesedlene talt opp, men la oss håpe den gode samfunnsdebatten fortsetter utover i høsten – også i Byavisens spalter.

Heidi Lindebotten
Ungdomskandidat til bystyret for Arbeiderpartiet i Bergen

Silje Stavrum Norevik - silje@byavisen.net

Vi går inn i en spennende og avgjørende uke hvor bergenserne vil avgjøre hvem som skal styre Bergen de neste fire årene. Om valgkampen i år ble fortettet og muligens mildere, på grunn av de tragiske hendelsene 22. juli, er det noe som ikke har forandret seg – nemlig medias omtale av den.

I Bergen har vi to tydelige og populære ordførerkandidater i Marte Mjøs Persen (Ap) og Trude Drevland (H). Forrige uke skulle de samles til ordførerduell. Bergensavisen brukte en halvside på forhåndsomtale av saken. Forholdsvis lite spalteplass ble brukt på ideologiske forskjeller mellom de to politikerne. Snarere rettes fokus mot det personlige og nære. Noe som får journalisten til å ty til sitt mest blomstrende språk: «Nordlands trompet mot symfoniens fagott». Tilsynelatende pompøs språkføring fra en journalist med rask dødlinje og en overdose koffein brusende i blodet. Men all språkbruk har en maktpolitisk side. Særlig når pennen føres av et massemedium.

I 2010 leverte statsviter Ingrid Dahlen Rogstad mastergradsoppgavehvor hun kartla måten politikerne ble omtalt på, og eventuelle forskjeller mellom mannlige og kvinnelige politikere. Datamaterialet var samtlige politikeromtaler på trykk den siste uken før stortingsvalget 2009 i avisene Aftenposten, Dagens Næringsliv og VG. Til sammen ble det 1000 omtaler.

Statsviteren konkluderer med at mediene fremstiller mannlige politikere langt mer nyansert enn deres kvinnelige kolleger. Hun fant at avisene omtalte personlige aspekter ved kvinnene oftere enn mennene i valgkampinnspurten, og at kvinnene kom dårligere ut av personfokusert omtale enn deres mannlige kollegaer. Forskeren forklarer disse tendensene med tradisjonelle forventninger som stilles til det å være politiker, og til det å være kvinne.

Foreløpig tyder lite på at språkbruken og presentasjonen har blitt radikalt annerledes på to år. Artikkelen i BA slår an tonen med en apolitisk innledning: «Trude Drevland (64) og Marte Mjøs Persen (36) har kanskje lite annet til felles enn at de begge er hyggelige kvinner, og at de begge vil bli ordførere i Bergen». Her gjøres kjønn til et sentralt poeng, likeledes som personlig væremåte blir vektlagt. Det politiske er totalt fraværende.

Den tilsynelatende uskyldige presentasjonen av de to ordførerkandidatene, er paradoksal. Ved å ufarliggjøre og ved å legge vekt på sympatiske egenskaper – i motsetning til politisk brodd, fratar den også kandidatene idelogisk tyngde. Det er «Trude mot Marte», «trompeten mot fagotten». Sosialdemokraten og liberalisten hører vi mindre om.

At Persen har spilt fagott og at Drevland har vært generalsekretær i Norges Musikkorps Forbund er meg revnende likegyldig hvis de ikke målbærer en handlingsrettet ideologi og har klare planer for styringen av Bergen fremover.

En avisartikkel forandrer ingen verden. Men denne befester noen kjedelige myter.

Silje M. Stavrum Norevik
Redaksjonssjef