Vi har sett nærmere på en av verdens største bilutstillinger i verdens største bilmarkedet – med norske øyne.

Det er i hvert fall ikke den kinesiske mur som står i veien for europeiske bilprodusenter som ønsker å selge biler på verdens største marked. I slutten av april åpnet dørene til bilutstillingen i Beijing – en av verdens største. Ikke mindre enn 800 000 mennesker er ventet å besøke utstillingen for å få med seg nyhetene – enten de er produksjonsklare eller står der som konseptbiler. Byavisen har sett nærmere på markedet og ikke minst nyhetene under årets utstilling.

Kineserne kommer
I bilbransjen skjer det meste i en rivende fart, og henger man ikke med i de voldsomme endringene er kampen om kundene tapt. Det er ikke lenge siden kineserne laget dårlige kopier av europeiske merker og modeller. Og sikkerheten var så svak at man selv i lave hastigheter kjørte med livet som innsats. Men læringskurven har tydeligvis vært bratt, siden de kinesiske merkene stadig kommer med bedre modeller. Likevel er det fortsatt en vei å gå, for ikke mindre enn ni av de ti mest solgte modellene kommer fra produsenter som ikke er kinesiske.
Trangsynte nordmenn tenker vel at dette ikke er noe å bry seg om. Det er jo tross alt biler som selges på andre siden av jorden – i et land som ikke engang praktiserer demokrati. Men påvirkningskraften er større enn de fleste tror. For eksempel er Volvo eid av kinesere med stor innflytelse på hvordan fremtidens biler skal fungere og se ut.

Voldsom vekst
I hovedstaden Beijing bor det nesten 20 millioner mennesker, og det finnes omtrent fem millioner biler. Luftforurensingen er en stor utfordring for både befolkningen og myndighetene, og bilparken skal ha mye av skylden for de lokale utslippene. Bedre er det ikke når det i snitt registreres 2 000 nye biler hver eneste dag – og alle spyr ut skadelige klimagasser. I 2009 passerte Kina USA, og ble verdens største bilmarked. Analytikere regner med at hver tredje nye bil som selges i 2020 går til Kina, noe som tilsvarer omtrent 30 millioner biler. Til sammenligning ble det i 2010 ble det solgt vel tolv millioner biler.
Men kinesiske myndigheter har forsiktig begynt å bremse salget ved å øke drivstoffprisene. Samtidig gjør de det vanskeligere for utenlandske produsenter å starte opp bilfabrikker, slik at de selv har bedre kontroll på økonomien og veksten hos kinesiske produsenter. Likevel forventer europeiske produsenter ytterligere vekst, og de fleste har planer om produksjon i Kina – hvis de ikke allerede har startet dette opp.

Nyhetene
Men tilbake til bilutstillingen, som formelt heter Auto China. Den første ble holdt i 1990 og har siden blitt en utstilling på lik linje med de andre store internasjonale utstillingene. Byavisen har sett nærmere på de mest spennende nyhetene.

Audi har ikke med de store overraskelsene i bagasjen, men byr likevel på noen spennende konseptbiler. Som en hybridutgave av A6, med mulighet for å lade batteriene gjennom strømnettet. Den kommer trolig i produksjon om noen år, og blir også aktuell her hjemme. Men det kan være vanskelig å forstå om Audi virkelig mener alvor når det kommer til miljøet, når de også viser verstingen Q3 RS med 360 hestekrefter. De viste også en mer jordnær og jålete utgave av Q3, som var tilpasset kunder med en aktiv livsstil.

Bentley viser Continental GT med en ny og langt mer gjerrig motor med åtte sylindre. Den gamle motoren med tolv sylindre vil fortsatt være tilgjengelig for de som legger ekstra penger på bordet. Samtidig gir de oss en smakebit på fremtiden med konseptbilen EXP 9 F, som er en lukseriøs SUV. Ryktene sier at denne kommer i produksjon om noen få år. I Kina er markedet stort, men også her hjemme kan det selges i noen eksemplarer. Samtidig med utstillingen åpnet også Bentley sin nyeste forhandler – i Beijing.

BMW har heller ikke særlig mye å skryte av, med kun en verdenspremiere. Og det er 3-Serie med ekstra lang akselavstand – som ironisk nok kun skal selges til kinesere. De elleve centimeterne ekstra kommer baksetet til gode, der plassforholdene blir farlig lik den vi finner i 5-Serie. De viser også en miljøtilpasset sportsbil med navnet i8.

Jaguar har ikke mye nytt under solen, men viser flaggskipet XJ i en toppversjon med alt av tenkelig og utenkelig utstyr.

Lamborghini har ikke særlig fotfeste her i landet, men de selger svært godt i Kina. På utstillingen dro de duken av en helt ny konseptbil med navnet Urus. Man ser tydelig at det en stor bil med solid bakkeklaring og fire dører. Ingen spesifikasjoner ble nevnt, men trolig dreier det seg om rundt 600 hestekrefter og firehjulsdrift. Det skal med andre ord gå fort fra fjord til fjells når det kommer til salgs om noen år.

Land Rover har fått hjelp av selveste Victoria Beckham til å sminke suksessen Range Rover Evoque. Hun har vært aktiv i debattene hos designavdelingen, og har valgt alt fra fargekombinasjoner til hvilket utstyr den skal ha. Ifølge Land Rover er dette en bil skreddersydd etter hennes  personlige smak.

Porsche er tungt til stede i den kinesiske hovedstaden, og kunne melde om et skyhøyt salg på mer enn 24 000 eksemplarer bare i fjor. Det legger ikke akkurat en demper på ambisjonene, og de er innstilt på å selge mye mer i årene fremover. Den største nyheten er Cayenne GTS, der den sportslige kjøreopplevelsen står i sentrum. I forhold til Caynne S er den både strammere og sterkere. Samtidig viste de planene om å bygge et opplevelsessenter med bilkjøring i fokus – både på bane og i skogen. De har også startet et omfattende samarbeid med UNICEF for å gi utdanning til barn som ikke har den muligheten på lik linje med andre, mer velstående familier.

Skoda har vært på plass i Kina siden 2007, og har virkelig fått vind i seilene de siste årene. Globalt er målet å selge 1,5 millioner biler i 2018, og det kinesiske markedet er det viktigste og største. I den sammenheng viser de en ny kompaktmodell med navnet Rapid, som også vil komme til Europa og kanskje Norge.

Byavisen har testet to nykommere fra Hyundai og Peugeot og målt dem opp mot det som for mange er «alle stasjonsvogners mor», Volvo V70.

Hyundai i40
Overraskende fra Korea

Hyundai i40 er et kvantesprang fra et bilmerke som tidligere har laget anonyme biler i det lavere prissjiktet. Anonym kan man absolutt ikke kalle i40. Bilen har et spennende og friskt design, om enn kanskje noe anstrengt. Hyundai har med denne bilen laget en bil etter norske bilkjøperes ønskeliste. Masse utstyr, masse plass, en trekkvillig dieselmotor med lavt forbruk og en svært hyggelig pris. Hyundai kaller sedanutgaven av i40 for Sportsedan. Det må kalles en litt løssluppen bruk av sports-begrepet da girkasse og styring absolutt er vektlagt mot komfort. Det føles faktisk veldig fransk, og det er ingenting galt i å innrømme det. Under aktiv kjøring har bilens fjæring en fin balanse mellom komfort og sport. Vi opplever ikke at den krenger i trange svinger på tur over Fanafjellet.

Best plass i kupéen
Interiøret følger opp den spreke designen fra eksteriøret. Knapper er oversiktlig, og en stor skjerm og funksjonshjul dominerer midtkonsollen. Plastkvaliteten er grei, og ingenting føles billig. Personlig skulle jeg gjerne hatt mer side- og lårstøtte i setene, men det er en smakssak. Interiøret avslører også Hyundai i40 sitt aller sterkeste kort, nemlig bakseteplass. I en verden av bakovervendte barneseter med Isofix som krever svært mye plass i kupéen, så overrasker bilen stort. Testteamets lengste sjåfør (1,97 meter) satt i komfortposisjon med passasjer på 1,86 meter i baksetet, og han hadde fremdeles god plass til beina. Bagasjerommet er stort og tilkomsten enkel med barnevogn på et flatt gulv.

Global utfordrer
Hyundai er i dag et av de store bilmerkene i verden. Det er kanskje vanskelig å forestille seg at i USA konkurrerer Hyundai med Lexus og de tyske merkene med luksus og V8ere. I Europa står de tradisjonelle premiummerkene sterkt og Hyundai har valgt å satse i «mye bil for pengene»-segmentet. Etter å ha testet i40 var hele testteamet imponert over hva man får for pengene med denne bilen. Hyundai i40 fås med masse utstyr og 115hk diesel for cirka 320.000 kroner.

Volvo V70
Herregårdsvogn til folket

Volvo V70 har en unik posisjon i Norge. Bilen kan like godt kjøres av fabrikkeier som fabrikkarbeider. Bilen har status uten å være snobbete. Med DRIVe-motoren på 115hk som passer perfekt i det norske avgiftssystemet får man en godt utstyrt V70 til under 400.000 kroner. V70 oser av Volvo-kvaliteter vi kjenner fra før. De gode setene, den lekre midtkonsollen og det enorme bagasjerommet. Flere i testteamet var ikke så begeistret for linjene på dashbordet med den nye skjermen til Volvo V70. Formen har likevel en funksjon, skjermen var klart bedre i sollys nå enn tidligere.
Det enorme bagasjerommet i V70 er perfekt for alle aktive familier som ikke vil la noe være igjen hjemme, men bagasjerommet stjeler dessverre også mye plass fra kupéen. Der Hyundai i40 hadde godt med beinplass bak selv med en sjåfør på 1,97 meter så var det ikke mer plass til en voksen person i baksetet på Volvo V70.

Sporty fra Sverige
Testbilen vi fikk fra Frydenbø var utstyrt med R-design og det gjorde den eldende bilen mer sporty i designen. Bakfra så blir V70 litt «kassete», men dette er også en fordel når bilen skal pakkes til sommerferien og all plass skal utnyttes. Av de tre testbilene vi fikk, var bilen også klart mest sporty. Bilen hadde godt grep under akselrasjon og hadde langt mer tyngde og følelse i styringen enn de to andre. Fjæringen var også satt opp langt mer sporty enn man kanskje forventer av en V70. Bilen av mer involverende enn de andre uten at det gikk ut over komforten, godt hjulpet av de gode setene.

Peugeot 508
En spennende franskmann

Peugeot har de siste årene manglet en stor stasjonsvogn til familiemarkedet. Det franske bilmerket har dekket mange behov med 407, 308 og ikke minst den store MPVen 807, men nordmenn er glad i sine store stasjonsvogner. Peugeot 508 har vært en umiddelbar suksess siden den kom på markedet for cirka ett år siden, og det er ikke noe rart. Sammen med Hyundai i40 representerer 508 nye alternativer til nevnte Passat, Avensis og Mondeo med en lavere pris. Peugeot 508 er spekket med utstyr, har et lekkert og diskret design, har masse utstyr og ikke minst svært gode dieselmotorer. For ordens skyld kan det nevnes at Peugeot leverer sine dieselmotorer til blant annet Volvo, Ford og Mini.
Undertegnede og resten av testteamet var overrasket over alt utstyret man får med i prisen på denne bilen. Elektrisk bakluke, Bluetooth handsfree og panoramatak er noen av godbitene som den franske bilen leverer.

God allrounder
På veien er bilen som en fransk bil skal være. Myk, lett og stillegående. Bilen er satt opp for komfort og er stolt av det. I et urbant miljø med parkeringshus og trange gater føles dette veldig riktig. Girkasse og ratt er svært lett, og fjæringen er myk uten at bilen krenger eller virker duvende. Bilen har svært god plass foran og bak, selv med testteamets sjåfør på 1.97m. Peugeot 508 er mindre enn Hyundai i40 i baksetet, og mindre enn Volvo V70 i bagasjerommet. Bilen føles likevel ikke som et kompromiss, og de fleste familier vil oppleve at 508 har godt med plass til bagasje og passasjerer. Bilen har også integrerte gardiner i dørene. Sammen med panoramavindu vil nok dette skape ekstra bilglede for små barn i baksetet. Peugeot 508 fås fra ca 330.000 kroner med masse utstyr og 115hk HDi.

BESTE KOMPROMISS: Peugeot scorer ikke full pott på verken bakseteplass eller bagasjerom, men har likevel den mest foretrukne plassen.

Audis minstemann har blitt bedre, Byavisen forteller deg hvorfor.

På årets Genève-messe kom Audi med en rekke varianter av A1. Flesteparten var oppjazzede utgaver av den eksisterende modellen.

Den eneste som egentlig var verdt å skrive hjem om var A1 Sportback. Og det er to gode grunner til å velge denne fremfor originalen.

To ekstra dører    
Den er bygd på samme plattform som tredørsvarianten, men plassen til dem som blir forvist til baksetet har vokst litt i alle retninger.
Bilen i seg selv har derimot ikke vokst annet en noen millimeter i høyden og er dermed akkurat like liten og snerten som da den kom, bare hakket mer praktisk.
Mellom Bergen og Voss via Hardanger viser Audis mini seg fra sin beste side. Den 1,4 liters TFSI-motoren gjør god bruk av de 122 hestene og skvetter villig av gårde ved behov. Sprinten til hundre tar helt akseptable ni sekunder. Styringen er passe vektet, veigrepet godt, og understellet komfortabelt. Kort fortalt er det en kjøreopplevelse som gir rykninger i smilemusklene på smale og svingete veier.
Vil du ha det mer sportslig kan du gå for sportsunderstellet, men det fremstår imidlertid som penger ut av vinduet. Standardoppsettet fungerer helt utmerket under alle normale kjøreforhold, og sportsunderstell betyr stort sett stivere bil og litt redusert komfort.

Marginalt dyrere
A1 Sportback er en ganske pen bil, den er dessuten penere enn en vanlig A1. Originalen var aldri noen stygg andunge den heller, men de to ekstra dørene gjør noe med helheten. Sportback koster dessuten knappe 6400 kroner ekstra.
Den billigste veien inn bak rattet på en A1 Sportback går via en 1,2 liters bensinmotor med 86 hester. Denne begynner på 212 100 kroner. Går du opp noen tusenlapper kan du få deg en dieselutgave med 90 hester, og har du lyst til å gå hele veien opp pris- og motorregisteret finnes det en 185 hesters bensinutgave til 369 600.
Byavisen testet alternativ fire, en 1,4 liters bensinmotor med 122 hester. Denne motoren passer bilen som den berømte hånden i hansken. Den veier tross alt ikke mer enn 1200 kilo, og da holder 122 hester til vanlig bruk.
Prisen på denne er 236 200 kroner med manuelt gir, og 250 500 kroner med den trinnløse og svært effektive automatkassen vi prøvde. Prisen på testbilen med alt ekstrautstyr er 352 108 kroner.
Verdig utfordrer
Er du ute etter en bil i denne klassen kommer du nesten ikke utenom Audi A1. Det er en godt sammenskrudd bil som gir mye kjøreglede i en lekker innpakning. Det finnes andre alternativer der ute, men prøv en A1 før du kjøper en av dem – bare ikke gjør det etterpå.

S-Line: Sportspakken gir bilen et noe tøffere uttrykk, den går like godt som den ser ut.

Advokat Vegard Austgulen, Advokathus1 - Tlf. 55 70 63 64 - Faks 55 56 02 01 Sandviksboder 1E - 5035 Bergen. e-post: vegard.austgulen@gmail.com

Mea culpa, heter det. Jeg er skyldig. Et gammelt rettsinstitutt, som kan følges helt tilbake til Romerriket. Mange hundre år før vikingene herjet, hadde romerne vannklosett og andre avanserte innretninger – og de hadde innrettet rettsinstitutter. Som culpa. Culpa betyr enkelt sagt skyld. Det gir uttrykk for en tanke om at den som er skyldig, er ansvarlig. Dette kobles fortsatt til norsk rett. Ikke er det en gang blitt lovfestet, for så mye betydde rettsordningene i antikken – at de fortsatt gjelder.

Culpa handler om å være erstatningsansvarlig. Den som forårsaker skade, skal dekke det tap som forårsakes. Hvis vel og merke, man har utvist noen skyld. Jeg kan gi et eksempel fra nyere tid. Jeg leste om kvinnen som tok opphold i en campinghytte på Geilo, og ble bitt av veggdyr mens hun var der.

Det er ingen tvil om at driverne av dette overnattingsstedet, kunne ha sørget for å fjerne veggdyr. Det å drive et slikt sted gir i seg selv en oppfordring til å sørge for at det ikke er småkryp på plassen. Det er en naturlig del av de oppgaver man har, ved siden av å drive stedet i seg selv. Stedet besluttet å refundere kvinnens overnattingskostnader, samt dekke hennes utgifter til medisinsk oppfølgning. Dette er culpa, enkelt sagt. Driverne av campingplassen er skyldige i at det befant seg veggdyr der, og det står i sammenheng med kvinnens tap. Derfor får hun dekket sine tap ved oppholdet.

Culpa handler om risiko. Det dreier seg om en oppfordring til å reagere mot risiko. Den som ikke reagerer mot en risiko som han burde og kunne reagert mot – skal erstatte skaden som skapes. Som eksempel at driverne av campingen kunne og burde ha forhindret utøyet i å ta bolig i sengene på campingen.

Culpanormen følger oss på mange vis. Den rammer den som viser skyld. Som igjen er uttrykk for ikke så veloverveide handlinger, der du i ettertid kan klandres for ikke å ha passet bedre på. Fordi du kan klandres, er det rimelig at nettopp du erstatter skaden. Det finnes andre typer ansvar. Et av disse er objektivt ansvar. Som er et ansvar vi har på visse begrensede områder. Objektivt ansvar gjør den ansvarlige ansvarlig – selv om ikke denne har utvist skyld. Det er en mer brutal ansvarsform, fordi vi ikke kan klandres. Like fullt blir vi ansvarlige.

Rettssystemet bestemmer i noen tilfeller at ansvar er objektivt. Men det er mer fra sak til sak, systemet er ikke veldig omgripende. På noen områder er det objektive ansvaret lovfestet. Et godt eksempel er for bilansvaret. Der gjelder som et prinsipp at skader som en motorvogn forårsaker, skal dekkes av bilens forsikringsselskap. Selv der føreren ikke kan klandres for å ha gjort noe galt – men der bilen likevel har laget skade.

Kvinner er langt mindre opptatt av dekksikkerhet enn menn. Det viser en undersøkelse utført av Continental Dekk. Ifølge undersøkelsen kjenner bare to av ti kvinner til kravet om minste tillatte mønsterdybde for dekk. For norske menn er kunnskapen høyere: Om lag halvparten av mennene kjenner til kravene. Ifølge norsk lov er det absolutte minstekravet 1,6 millimeter på sommerdekk, men det anbefales å bytte sommerdekk ved 3 millimeters mønsterdybde. Norske kvinner er videre dårligere til å sjekke mønsterdybden på dekkene. Halvparten av kvinnene sjekker aldri mønsterdybden på dekkene, mens en av tre menn sier de aldri gjør dette.

Rutehefter, reisebyrå, rutetelefoner, trafikktelefon eller andre gårsdagens utstyr er ikke lenger nødvendig for å komme seg fra A til B.

Enten du skal ut å fly, ta bussen, reise over fjellet med toget eller kjøre bil, er det nok av verktøy på iPhonen som kan hjelpe deg. Jeg har konsentrert meg om noen generelle apper, og noen lokale knyttet til bergensområdet.
Jeg har tidligere vært gjennom treningsapper og fotoapper. Denne kategorien må sies å være tilnærmet like bred i forhold til hva man kan forvente når det gjelder utvalg. Men jeg merker meg at det er færre gratis apper i denne sjangeren. Selv om kvaliteten jevnt over er god, føles det litt feil å måtte legge ut for å få veimeldinger, når man har gratis alternativ som fungerer helt greit. Jeg har kjøpt noen jeg synes virket vesentlig som følge av oppgradering. Når man er ute på farten er det kanskje lettere å ty til  en gratisversjon, for så å oppdage appen, for senere å oppgradere. Samtidig ønsker man minst mulig registrering av data. Det er hvor man skal, når man skal dit, og eventuelt med hvilket transportmiddel man ønsker å «dele med iPhonen».
Og man ønsker å komme i gang der man er, gjerne uten trådløst internett. Dette er også grunnen til at NAF taper denne testen.

Bgo Airport

Bergen Lufthavn Fleslands egen app. Det er egentlig samme app som Avinor Flights men med denne får man Flesland som valgt flyplass.

Gjør det den skal

God app som viser flyavganger, ankomster, informasjon om parkering og andre fasiliteter. Et godt verktøy med webkamera over avgangshallen. Det er svært beroligende å se en lite aktiv avgangshall når man sitter i taxien på vei opp til Flesland.  Appen gir deg også pushvarsler for flyavganger.

÷ Litt stor reklame.

+ Webkamera over avgangshallen.

Pris: Gratis

Rutebok

Her får man opplysninger for tog, buss eller fly dit man ønsker å reise og når. Ved oppgradering kan man også la appen finne busstasjoner og togstasjoner ved hjelp av telefonens kamera.

Testvinner!
Får deg til A, B og C.

Den ligner litt på Gule Sider sin veiviserfunksjon.  Den funksjonen, sammen med at alt annet, bare rett og slett virker, og gjør denne appen til testvinner.

÷ Tidvis litt tregt søk.

+ Kameraet finner holdeplass

Pris: Gratis/7 kr

Taxi 1

App for å bestille taxi fra Taxi1. Her er det minimalt med funksjoner og det hele blir ikke så spennende. Men det man ønsker å bruke denne appen til virker, og Taxi1 får pluss for å ta med barnevogn, eller andre ekstra fasiliteter man ønsker i bestillingen i appen.

÷ Tynt med funksjonalitet.

+ Spesialturer også i appen.

Pris: Gratis.

NAF Bensin

NAF Bensin har sannsynligvis samme funksjonalitet som andre bensinprisapper. Da er det bare synd at synkroniseringen av priser tappet oss for tålmodighet. Og når man må registere seg for å gjøre noe som helst, utover å se på et kart, blir det hele feil. Vi registrerte oss aldri og terningkastet kunne like gjerne vært blankt.

÷ Registrering. Treg synkronisering av priser.

Pris: Gratis

Skyscanner

Skal du reise til Barcelona eller for eksempel Berlin? Med Skyscanner får man lett opp priser og tider for fly der man skal. Ganske sikkert en kurrant app for de som skal på korte turer med fly.

÷ Alle prisene vises ikke i prislappene på kartet.

+ Lett å bruke.

Pris: Gratis

Bensinpris

På 1-2-3 så var appen åpnet og den nærmeste stasjonen funnet med nyeste pris oppdatert for noen timer siden. Her finner man bensinpriser oppdatert av andre brukere  og man kan søke i nærheten med listevisning eller bruke kart. Det er også en toppliste over billigst bensin selv om den blir lite interessant når billigste stasjonen er i Lillehammer.

÷ Noen stasjoner mangler pris

+ Rask. Enkel å bruke.

Pris: Gratis

Skyss

Skyss har en meget bra app for å finne holdeplass, ruter, neste buss med mer. Denne appen har jeg brukt en stund siden den kom og har egentlig bare oppdaget en ulempe med den. Det er når serveren til Skyss er treig eller nede. Ellers fungerer alt som det skal. Jeg ønsker meg sporing av bussene, men dette kommer nok ikke før vi får oppdateringer om når bussen kommer på holdeplassene. Når det skjer, er en annen sak.

÷ Server av og til treig

+ Gjør det man vil. Lett å bruke.

Pris: Gratis

Bergen Taxi

Foruten å bestille taxi via  appen kan man også følge bilene man har bestilt live på et kart, så har man kontroll over når de kommer. Dette burde Skyss få på bussene.  Man kan også få tilsendt kvittering på e-post, som er genialt for de med bedrift.  Men å trykke på en knapp for å ringe dersom man skal ha barnesete er for dårlig. Det blir det trekk for.

÷ Spesialturer må ringes for å bestilles

+ Se hvor bestilt taxi er live på kart.

Pris: Gratis

iTrafikken

Viser informasjon om stengte veier og annen informasjon på kart der man er. Det er også webkameraer på kartet ulike plasser. Baserer seg på at brukere skal melde om saktegående, eller meget saktegående trafikk. Foreløpig er det for få brukere, så vi har ikke snøring om det går sakte.
Jeg vurderte å gi denne appen terningkast 2 for å være «appfyll» men vi lar den få en sjanse til å skaffe seg en brukermasse.

÷ Lite info om saktegående trafikk.

+ Fungerer. Lett å bruke.

Pris: Gratis

Trafikkflyt

Til forskjell fra iTrafikken har denne ikke kart. Men denne har trafikkmeldinger som man ellers må betale for å få via apper som Trafikk, hvor man også får kart.  I forhold til iTrafikken derimot, har vi ikke noe behov for kart. Her får vi opp det vi ønsker. Kanskje smak og behag? Uansett fikk vi mer informasjon ut av denne, og det er det vi ønsker.

÷ Mangler kart.

+ Kun Bergen, bra for de på farten.

Pris: Gratis

Noen ekstra tips

Hvilken pub har den billigste ølen i byen?

Er det frem med sparekniven for å finne ut hvor du finner den billigste ølen, eller kanskje unngå den dyreste? Da er det nok verdt å spandere 14 kroner på appen «Ølpriser». Her finner du et bredt utvalg i utesteder med oppdaterte priser.

Hjelp på reisen

Europeiske reiseforsikring har en app som er en støtte hvis det skjer alvorlig sykdom eller ulykker. Appen inneholder direkte telefonnummer til selskapets alarmsentral, en fullstendig oversikt over det verdensomspennende hjelpeapparatet, med alle regionale Euro-Centre og Sjømannskirkens utenriksstasjoner samt nyttige tips om hva man gjør ved skade.

Finn eier

Ser du en feilparkert bil, eller for eksempel en bil som kjører med uforsvarlig bagasje på taket, da er «Finn bileier»-appen fin. Du kan ta kontakt direkte med eieren eller melde det til en myndighet.  Appen finner ut en del informasjon, blant annet når neste EU-godkjenning skal gjøres for vedkommende eier.

Mens deler av Europa er på felgen, gir velsmurt norsk økonomi feststemning i bilbransjen.

2011 var et godt år for bilforhandlere i Norge. Totalt ble det solgt 138 345 nye personbiler, som er en oppgang på 8,3 prosent i forhold til 2010, og det fjerde beste året noensinne.
Skal vi tro direktør i Bil-importørenes landsforening, Erik Andresen, skyldes det generelt god norsk økonomi, lav arbeidsledighet og lavt rentenivå.
– Markedet har kommet seg etter finanskrisen og har vært godt siden.
Andresen tror tydeligvis likevel ikke på noen videre økning i årene som kommer.
– Det vil stabilisere seg omkring 130.000 biler i året, sier han.

Rekordår for Volkswagen
Om 2011 var et godt år for bilbransjen som helhet, så var det tidenes beste for Volkswagen. Internasjonalt omsatte det tyske konsernet for 159,3 milliarder euro eller 1,2 trilliarder norske kroner, en oppgang på hele 25,6 prosent.
Tilbake i Bergen synger de på det samme refrenget.
– 2011 var et fantastisk år for oss i Volkswagen her i Bergen, sier markedssjef hos Møller Bil Nesttun, Helge S. Prestegard.
En økning i personbilsalget på 16,5 prosent resulterte i et salg på 1400 biler, opp 200 fra 2010.
– Totalt sett har vi vært størst i Bergen i flere år, men ifjor var vi altså størst også på personbiler.
Og fremgangen gir investeringslyst. I 2013 åpner Møller enda et senter i Åsane.
– Andelene våre i markedet øker, så vi satser.

Hyundai på topp ti
Møller er ikke alene om å gjøre det bra i Bergen.
Auto23 i Fyllingsdalen hadde en salgsøkning på 55 prosent i forhold til 2010.
– Vi hadde et veldig godt år. Fremgangen førte Hyundai opp blant de ti største merkene i Bergen, hittil i år ligger vi som nummer seks, sier salgssjef Atle Jensen.
Jæger bil som forhandler Toyota, måtte ta til takke med andreplassen bak Volkswagen på salgsstatistikken i fjor.
– Vi slet litt med gammel bilpark, men i år kommer det mye nytt fra Toyota, sier salgsdirektør Rolf Johannesen hos Jæger Automobil på Minde.
– Hittil i år ser det jevnt ut i kampen om førsteplassen. Vi håper det vipper i vår favør.

Fremtiden er elektrisk

I 2011 var 75,7 prosent av alle solgte biler dieselbiler, den høyeste andelen noen gang. Samtidig satser stadig flere på miljøbilene.

– Vi ønsker å satse på miljøbiler, sier daglig leder hos Ferdinand Motor, Gunnar Birkenfeldt.
Ferdinand Motor er best kjent for heftig motoriserte biler som Porsche og Ferrari, men satser også i miljøsegmentet.
Birkenfeldt har god tro på teknologien som kommer fra blant andre amerikanske Tesla.
– Teknologien er strengt tatt ikke helt ny lenger. Den er godt utviklet, påpeker han.
Birkenfeldt forteller at de utvider og har gått til anskaffelse av et nytt lokale der de skal fokusere på blant annet miljøbiler.
Og kundene ser ut til å dele oppfatningen til Birkenfeldt.

350 bestillinger
– Vi har 50 bestillinger inne på Tesla Model S. Totalt i Norge er det rundt 350 som har bestilt bilen så langt. De første kundene la inn depositum på 40 000 dollar allerede for tre og et halvt år siden.
Det er altså 350 kjøpere som har lagt pengene på bordet for en elektrisk familiebil – som ingen har prøvekjørt ennå.
Ferdinand Motor er ikke alene om å ha tro på mer miljøvennlige biler. Toyota har vært på markedet i flere år med Prius og Auris, og kommer nå også med Yaris hybrid. Volkswagen er på vei inn i markedet de også.
– Elektriske biler fra Volkswagen kommer først utover i 2013, men allerede ved årskiftet kommer vi med Jetta hybrid som skal konkurrere med biler som Toyota Prius, sier Prestegard hos Møller Nesttun.
I 2011 ble 1996 nye elbiler registrert på norske skilter, det samme ble 160 hybrider. Det kan tyde på at de tallene kommer til å øke i årene som kommer.

Når statsbudsjettet kommer på høsten er det like spennende å se hva som blir avgiftsregimet for neste år.
Gunnar Birkenfeldt, Ferdinand Motor

Fisker Karma
Et problem for forhandlerne er at staten ikke klarer å bestemme seg for hva som skal bestemme engangsavgiften på bilen din.
– Når statsbudsjettet kommer på høsten er det like spennende å se hva som blir avgiftsregimet for neste år. Man lever 12 måneder om gangen, sier Gunnar Birkenfeldt.
Han viser en oversikt over utslippstall fra en ny hybridbil som kommer inn til Ferdinand i disse dager, Fisker Karma. Et tall sier 200+ gram CO2, og et annet 53. Hva som legges til grunn utgjør en stor forskjell for lommeboka til kjøperen. I dette tilfellet ser det ut til å bli det laveste tallet som vinner gjennom.
Bilimportørenes landsforening er ikke like oppgitt som Birkenfeldt, men også de har sine betenkeligheter.
– Vi oppfatter at endringene i avgiftssystemet stort sett er forutsigbare og foretas gradvis. Imidlertid var innføringen av NOx-komponent overraskende, sier Erik Andresen.

Noen satser på store amerikanere, mens andre deltar i priskrigen på el-biler.
Her er et utvalg av bilnyhetene denne våren.

– Vi ønsket å ta inn et nytt agentur. Da falt valget på Jeep, sier Thor Christian Ebbesvik hos Norges eldste Honda-forhandler, Autosalg.
Det er modellene Compass, Wrangler og Grand Cherookee som nå er tatt inn. Ebbesvik har stor tro på det kommende året.
– Vi forventer å selge 60 jeeper i 2012, men jeg tror at vi kommer til å overgå dette salgsmålet, sier han.

Jeep i vekst
Ifølge daglig leder i Autosalg, Thor Ebbesvik, satser Jeep nå mye mer på Europa enn tidligere. I alt ble det solgt 22 177 jeeper i EU og EFTA i 2011. Jeep ble dermed det merket som økte mest i fjor.
– Med Honda og Jeep i butikken tror jeg vi kommer til å treffe to ganske ulike kundegrupper. De som ser på Jeep, er nok ikke så interessert i Honda, sier han.

El-biler på banen
Hos Knut Johan Andvik ved Bertel O. Steen blir det blant annet storlansering av den nye Peugeot 208 i april.
– Erfaringsmessig er det stort salg av slike småbiler i bynære områder, sier han.
En annen nyhet fra Bertel O. Steen i 2012 er el-bilen Peugeot iON.
– Tidligere var el-biler særinger i bilmarkedet. Nå har de blitt mer likestilt med de øvrige bilene, mener han.
Ifølge Andvik gjør også den sterke priskonkurransen på el-biler at flere vurderer det som et reelt alternativ.
– Vi har akkurat satt ned prisen på el-bil, og avventer derfor litt på responsen om hvor mange biler vi regner med å selge i 2012. Men det er ingen tvil om at el-bilene er kommet for å bli, sier Andvik.

Med utviklingen av stadig sikrere biler bør og vil ulykkesstatistikken gå kraftig ned
Kenneth Tveit, daglig leder i Frydenbø Minde.

Sikrere biler
For Kenneth Tveit, daglig leder i Frydenbø Minde, ser 2012 ut til å bli et godt år.
– Volvo var den mest leverte bilen i Bergen i januar, og jeg tror at 2012 blir et godt år for oss, sier han.
Blant årets kommende biler hos Frydenbø finner vi Volvo V60. Den har sikkerhetssystemet City Safety som standard. Dette er et system som kan bremse bilen selv ved kø og bytrafikk. I tillegg er Volvo V60 en av de første bilene i verden som kan stoppe av seg selv for fotgjengere.
– Nye biler blir sikrere og sikrere, sier Tveit.
Han frykter ikke at den nye teknologien fører til sløvere sjåfører.
– Med utviklingen av stadig sikrere biler bør og vil ulykkesstatistikken gå kraftig ned. I tillegg tror jeg sannsynligheten for at alvorlige ulykker som ender i dødsfall, kommer til å senkes dramatisk, sier han.

Stress, kombinert med rygging og veikryss er den største grunnen til at vi bulker. Birgitte Sørheim i Frende Forsikring tror ny parkeringsteknologi kan redusere fremtidige skrammer.

Blant de fem hyppigste årsakene til ulykker, melder forsikringsselskapene om at rygging har skylden for over 20 prosent. Nå har imidlertid bilmerker, som blant andre Mercedes-Benz og Volkswagen, fått automatisk parkeringsassistent som et alternativ blant ekstrautstyret. Ekstrautstyr som vil kunne gjøre hverdagen i alle fall litt enklere for flere av oss.

Ryggehjelp på de små
Ifølge salgssjef Dag Risnes i Bertel O. Steen i Bergen, har Mercedes-Benz automatisk parkeringsassistent på de minste bilene, blant annet i den nye B-klassen.
– De større bilene hos Mercedes kan utstyres med ryggekamera. Grunnen til dette, er at A- og B-klasse er utstyrt med elektronisk servostyring, forteller Risnes.
Hos Volkswagen er systemet tilgjengelig på alle modeller bortsett fra Polo og Scirocco.

Tror på færre bulker
Merkevaresjef Birgitte Sørheim i Frende Forsikring har tro på at parkeringsassistenten etter hvert kan redusere bulkestatistikken.
– Vi følger med på denne utviklingen og venter på større utbredelse og statistikk for å se om skadene blir redusert. Brukes et slikt system med sunt folkevett så vil vi nok over tid se en reduksjon i skader, sier hun.

– Kan skje feil
Arne Sjursæther hos Møller Bil er også spent på hvordan det nye hjelpemiddelet eventuelt påvirker bulkestatistikken.
– Men det er viktig å få frem at sensorene kan ta feil. Selv om parkeringsassistenten tar seg av all svinging og avstandsmåling, må man følge med i speil og ruter, sier Sjursæther.

– Det går omtrent 95.000 biler gjennom Bergen per døgn.  Det er en utfordring å ha kapasitet til å håndtere så mye trafikk, sier sjefsingeniør ved  Statens Vegvesen, Magnus Natås.

I alle større norske byer skaper køer og avviklingsordninger hodebry og problemer. De siste 20 årene har det blitt langt flere biler i bergensområdet, og også mer gunstig å pendle fra nærområder til Bergen, på grunn av utbygging av tunneller og broer.
– Bergen har et veinett som er ganske sårbare i ulykkesituasjoner. I Fløifjellstunnelen er et uhell nok til å stoppe hele trafikken, sier sjefsingeniør ved Statens Vegvesen, Magnus Natås.
–  Ønsket er at kollektivtrafikken skal gå i visse traseer, slik at vi unngår slike situasjoner. Det jobbes også med å få busstrafikken i egne traseer. Per i dag har vi kun lange, sammenhengende bussfelt gjennom Christies gate og Lars Hilles gate.

Veiarbeid skaper kø
Biltrafikken i bergensområdet øker generelt med omtrent to prosent per år, ifølge Natås.
– Samtidig har også veiene blitt utbygget til å tåle større kapasitet.
Veiarbeid påvirker også eksisterende trafikknett. Det aktuelle anleggsarbeidet i Helleveien har konsekvenser for biltrafikken. Det samme gjelder for gater ved Strandkaien og også Bybaneutbyggingen, hvor Fanaveien har vært stengt i et halvt år.

Sotra og fjøsanger
– Kryssområdene er flaskehalser, steder der store trafikkområder møtes. Det er områder hvor det er dårligst kapasitet som bestemmer hvor køen oppstår, sier Natås.
I morgenrushet merkes køene fra Sotra-området inn mot sentrum. Til Flesland og mot Sandsli og Rådal, gjennom Hop og Fjøsanger, er det også mange som skal innover mot sentrum om morgenen. Om ettermiddagen merkes trykket spesielt nord i Bergen, ved rundkjøringen Vågsbotn og ved nye IKEA. Det kommer også mange biler fra Arna som skal inn til sentrum. Bjørge-veien er også et utsatt område.

Økning av bompenger
–  Dersom folk kjører like mye som i dag, blir økningen stor i løpet av 30 år. Akkurat hvor mye er umulig å spå, det kommer an på flere faktorer. Hvis ikke en greier å endre folks reisevaner blir dette et stort problem, sier Natås.
Spørsmålet om å doble prisen for å passere bompengeringen skal opp på den politiske agendaen i Bergen i ukene fremover.
– Dette er primært for å finansiere utbyggingen av Bybanen. Kostnadene blir så høye at det vil redusere trafikken. Et sekundært mål er at det vil gjøre luften og miljøet i Bergen renere. En annen positiv konsekvens er at det kan være med på å redusere køene fremover.

– Jaguar er den vakreste bilen i verden, sier Jan Eggum, som har eid tre årgangs-utgaver av den elegante, engelske bilen. Spesielt liker han å bryne seg på svingete vestlandsveier.

Det var i 1993 at den bergenske artisten som nettopp markerte 60 år som artist med den triple jubileums CD’-boksen «Kjærlighet & ærlighet» fikk dilla på veteranbiler. Da kjøpte han seg en Chevrolet Styleline Convertible 1952.
Siden har han hatt to flotte Jaguarer fra 1966/67. Begge var MK2-modeller. Den første var hvit og u-oppusset 1967-modell.
– Den var umulig å svinge og jeg installerte servostyring. Til slutt brant dessverre motoren opp, midt i Bergen sentrum, forteller Eggum.
Den andre Jaguaren, som var flaskegrønn, kjøpte han hos en forhandler i Nord-England og fikk den over til Bergen med båt.
– Det var en 1966-modell, men modernisert av det berømte firmaet Vicarage i 1988, med blyfri bensin, takluke og elektriske dører. Jeg hadde den i mange år, men den sto etterhvert til forfall og ble brukt lite. Nå er den solgt til en mann i Bergen, som kan dette med veteranbiler, og jeg håper den har havnet i trygge hender der, forteller artisen.

Både nord og sør for Bergen, spesielt i Sunnhordland, liker jeg meg på veiene. Svingete vestlandsveier med fantastisk utsikt er sjarmerende.

Sjarmerende vestlandsveier
For tiden eier han en Jaguar XJS V12 1992 toseter Cabriolet som han er godt fornøyd med. Selv om den er kun 20 år og går på blyfri, er den retro og ser gammel ut.
– Den har 285 hester og er fantastisk å kjøre, forteller Eggum entusiastisk.
– Jo,  jeg er jo opptatt av miljøet. så jeg har nok litt å svare på der i forhold til mitt bensinbruk. Men kanskje kompenserer jeg litt ved at jeg har gitt min kjæreste, Kaia Huuse, en Fiat 500 Diesel, som er Euopas minst forbrukende bil, i 35-årsgave, spøker Eggum.
Vel hundre dager av året er Eggum på turné.
– I hele Sør-Norge turnerer jeg i Jaguaren. Både nord og sør for Bergen, spesielt i Sunnhordland, liker jeg meg på veiene. Svingete vestlandsveier med fantastisk utsikt er sjarmerende, bedyrer Eggum.

Synger om bilentusiast
For tiden er også den folkekjære artisten aktuell i tv-programmet «Hver gang vi møtes», hvor han fremfører sanger sammen med andre fremstående låtskrivere. Et av programmene har vært  avsatt utelukkende til Eggums sanger. Til våren skal han også spille i Bergen.
Selv om 60-åringen har hatt mange biler opp gjennom årene, hevder han selv at han ikke kan noe om mekking.
– Den biten overlater jeg til andre. Både NAF, Viking og Falken har ofte kommet meg til unnsetning. Men den siste Jaguaren jeg har kjøpt har jeg ikke opplevd noe problemer med så langt.
– Har din bilinteresse sneket seg inn i låtene dine?
–  På den siste platen min «Kjærlighet & ærlighet» er det faktisk en låt, «Dårlig tid», om en fyr som reiser rundt i en bil og som aldri har tid til å stanse. Men den handler ikke bare om meg selv, sier Jan Eggum avslutningsvis, som liker mottoet til Bergen Jaguar Forum: «Livet er for kort for kjedelige biler.»

Fra 1. februar iverksettet det en rekke endringer i vegtrafikkloven relatert til ruspåvirket kjøring. For påvirkning som følge av alkohol har Norge helt siden 1936 hatt en grense som definerer når kjøring er straffbar, i dag ved 0,2 promille. For rusgivende legemidler og narkotika har det ikke vært fastsatt straffbarhetsgrenser. I slike saker har skyldspørsmål og straffeutmåling i stor grad vært basert på medisinske sakkyndiges vurderinger i hver enkelt sak. Norge vil med den nye lovgivningen være det første landet i verden som systematisk innfører både straffbarhetsgrenser og straffeutmålingsgrenser (det vil si grenser svarende til 0,5 og 1,2 promille) for andre stoffer enn alkohol. (Samferdselsdepartementet)

Ingen glemmer sin første bil. Den er det ultimate symbolet på frihet og status som voksen. For noen har sågar kjærligheten til
førstebilen vokst til å bli millionindustri.

Trond Sandven

Alder: 40 år
Yrke: Administrerende direktør
i bilforhandlergruppen
Sandven AS

– Hva var din første bil?
– Min første bil var en Volkswagen 1303S, en boble som jeg betalte tolv tusen kroner for, men som etter to års forbedringer hadde kostet meg og min far hele 252 000 kroner i et forsøk på å oppnå looken til drømmebilen, en Porsche.
– Hvorfor ble det den?
– Den gang var det en annerledes bil i forhold til det veldig mange andre hadde. I tillegg er jeg oppvokst i en folkevogn, og synes faktisk fremdeles at det er en av de kuleste bilene som finnes.

– Hva er ditt beste minne fra denne bilen?
– Mitt beste minne med boblen er en ferie med en kamerat til Danmark på slutten 80-tallet, det var utrolig gøy. Bilen så da så bra ut at den ble avbildet overalt når vi kom. Men selv da var det en nedtur da jeg fant 12-14 rusthull på undersiden.

– Og det verste?
– Det må være den gangen motoren tok fyr på Danmarks Plass etter å ha blitt kjørt med for høyt turtall, noe som førte til en liten brann i bensinsystemet. Jeg fikk fikset bilen igjen, men det kostet meg og min far en liten formue.

– Hvis du skal beskrive din første bil med ett ord?
– Wannabe. Fordi selv om den så ut som en Porsche fortsatt hadde kjøreegenskapene til en boble.

– Hvordan ble forholdet avsluttet?
– Jeg kjøpte bilen da jeg var 16 fordi jeg visste at det ville ta lang tid å få den i stand slik som jeg ville. Da jeg var tyve byttet jeg den i en Mitsubishi Galant Turbo, og tapte i prosessen sytti prosent av det jeg hadde brukt. Det viser at jeg ikke alltid har vært like flink til å tjene penger på bil, men kjærligheten til bil var født.

– Hvis du kunne valgt å ha din nåværende bil som første bil, ville du byttet?
– Nå kjører jeg en Range Rover Sport, men nei, jeg ville absolutt ikke byttet. Derimot ville jeg gjerne hatt min første bil igjen i dag, det hadde vært gøy.

– Hvilken effekt har det for en ungdom å få bil?
– Å få sin egen bil kan ha en god effekt, men må ha vært med på å jobbe for å få den. Jeg er motstander av å gi ungdom bil, for da blir ikke gleden av å ha den like stor. Man setter mer pris på og tar bedre vare på noe man selv har investert i.

– Har du noen tips til ungdom som skal kjøpe sin første bil?
– Kjøp det du har lyst på. Kjøp en drøm. Man er ung bare en gang, og vil alltid huske sin første bil, så glem miljøprofilen og kjøp noe du kan ha det gøy med. Men ta hensyn til driftskostnadene. Å få en bra forsikring kan for eksempel være håpløst for unge, men om man forhandler litt er det mulig å få til en god avtale.

– Bør foreldre få være med på avgjørelsen?
– Det er alltid fornuftig å lytte til erfaring. Huff, nå høres jeg gammel ut, selv driter jeg jo i alt sånn og kjøper det jeg har lyst på. Bare husk at bil er det dyreste du kan eie, og at foreldrene dine vet mer enn deg.

For folk flest er bilen et transportmiddel som får dem fra A til B. For noen er den mye  mye mer.

Nå for tiden lages biler med fornuft i tankene. Vi ser tilbake på en tid hvor det var følelser som stod i sentrum, forteller styreleder i Bergen AmCar Club Ketil Lea, som selv eier ti amerikanske biler.
Det finnes mange hundre forskjellige bilklubber i Norge, og bare i AMCAR, den landsdekkende foreningen for amerikanske biler, finnes det 90 lokalklubber og nesten sytten tusen medlemmer. Lea legger ikke skjul på at amcarinteressen kommer i stedet for andre hobbyer.
– Jeg er for eksempel ikke interessert i fotball og har aldri vært på Brann Stadion. Det tror jeg går igjen hos mange av våre medlemmer. Det er amcar som er den store lidenskapen, sier bergenseren.
– Det er litt som en sykdom. Noen samler frimerker, vi holder på med amerikanske biler, legger nestleder Sverre Lygre til.

KUNST OG KULTUR
Bergen AmCar Club (BACC) har 140 medlemmer, og en viktig del av klubben er å dele sin entusiasme med hverandre og publikum blant annet gjennom den store vårmønstringen som holdes på Lagunen hvert år og trekker opp mot ti tusen publikummere.
– Amerikanske biler er utvilsomt kultur. Dette er jo karosserikunst og noe helt annet enn de såpestykkene som folk flest kjører, sier Terje Haugom, stolt eier av en Lincoln Continental, mens han ser på de oppstilte amerikanerne utenfor Bergen Tekniske Museum.
Leder for Bergen Mini Club, Terje Fanebust, er enig i at eldre biler er kultur.
– Bilen kan si noe om samfunnsutviklingen, og er en viktig del av vår industrikultur. Det er noe nostalgisk ved kjøretøy, og det tror jeg er noe av grunnen til at bilklubber er såpass populære i Norge. I tillegg har vi mye velstand her, og er i stand til å holde oss med gode biler.

IKKE GUTTEKLUBB
Når duren fra V8-motoren til en Chevrolet Camaro dundrer gjennom stillheten på Møhlenpris en tirsdagskveld tar det ikke lang tid før småguttene i området sniker seg stadig nærmere de glinsende amerikanerne for å ta en titt. Men selv om bil ofte blir sett på som en gutteinteresse, er det flere kvinner med i BACC.
– Vi er en del jenter som er involvert, og vi er godt inkludert i det sosiale, som er det de fleste anser som det viktigste aspektet ved klubben. Jeg må likevel innrømme at det stort sett er gutta som stormer til for å kikke når noen åpner et panser, sier Marianne Breistein.

VENTER PÅ MUSEUM
BACC har sine klubblokaler ved Bergen Tekniske Museum, men venter ennå på at kommunen får gjort området i stand slik at de kan få publikum til stedet.
– Dette skulle vært klart for lenge siden, men det har tatt lang tid på grunn av manglende godkjennelser fra Riksantikvaren og brannvesenet, men vi har et håp om at Bergen kommune får orden på sakene i løpet av høsten, slik at vi kan ha litt utstillinger her. Inntil da er det bare å følge med på våre nettsider, vi arrangerer stadig treff og møter for de som er interessert i amcar, forteller Lea.

Vis som bildefremvisning

Advokat Vegard Austgulen, Advokathus1 - Tlf. 55 70 63 64 - Faks 55 56 02 01 Sandviksboder 1E - 5035 Bergen. e-post: vegard.austgulen@gmail.com

Det slår jo ikke feil.

Hver gang og hver sommer må jeg ta opp dette. Kjøp av bil. Det er i sakens natur, sommeren står for døren – og noen gleder seg til ny bil til ferien.

Reglene og vernet ved ulike bilkjøp – er ulike.

Vi kan først ta opp kjøp av bil fra private. Der gjelder kjøpsloven. Den gjelder kjøp av bil mellom private.

Bil selges typisk da som den er og i den stand den befinner seg. Selger fraskriver seg ansvar for bilens kvaliteter. Du er mye overlatt til deg selv, bilen, merket og prisen. Ut fra dette kan du bygge dine forventninger. Det skal noe til for at bilen er mangelfull, hvis den er av slett kvalitet og selges billig. Det skal ikke mye til, hvis den er av godt merke og koster en god slump med penger.

Mangelsvurderingen er skjønnsmessig, og tema er hva du kan vente deg av en bil. Av en gitt kvalitet, beskrevet som den ble ved salget og influert av prisen.

Dette er diskutabelt. Du har krav på prisavslag, retting eller heving om bilen er mangelfull. Men det skal noe til at den kan anses mangelfull. Det er en konkret vurdering fra sak til sak.

Ansvaret for selger strekker seg opp til to år her.

Ved kjøp av bil fra forhandler stiller det seg annerledes. Her kan man også forvente mindre av en godt brukt bil av middelmådig kvalitet, og til lav pris. Noe helt annet er det med en helt ny bil.

For kjøp fra forhandler gjelder uansett forbrukerkjøpsloven, og ansvaret varer i fem år. Enten bilen er brukt eller ny. Du kan kreve prisavslag, retting eller heving – om bilen er mangelfull.

Om jeg kjøper en bil, er mine forventninger skapt. Pris virker inn. Beskrivelse likeså. Merket er innvirkende. Beskrivelse av kvalitet har betydning. Det er en helhetsvurdering hva jeg kan vente. Ny bil skal være prikkfri, eldre bil kan ikke dette ventes av.

Kjøp av bil er noe risiko. For biler er ikke helt driftssikre og totalt ufeilbarlige. Biler er utsatt for slitasje, og preges av dette. Selger som vil fir seg fra ansvar, oppgir alle feil og senker prisen. Da er du som kjøper ganske utsatt. For du kan ikke vente mer enn det forholdene tilsier.

Ny bil er enklest, alt skal forventes. Brukt bil er meget sammensatt, her er det skiftende hva du kan vente deg.

Jeg kjøpte en gang en Lada 1976 modell for kr. 3.500. Av den kunne jeg vente lite, om du forstår hva jeg mener. En Mercedes til kr. 500.000 er det noe helt annet med. Du tar sikkert poenget.

Ha en vidunderlig ferie!

Advokat Vegard Austgulen, Advokathus1 - Tlf. 55 70 63 64 - Faks 55 56 02 01 Sandviksboder 1E - 5035 Bergen. e-post: vegard.austgulen@gmail.com

Jeg ser jo over tid – at jeg til tider skriver om tema som ikke er rent juridiske. Men som er i grenseland mellom juss og samfunn. Og at noen av disse tema treffer godt tiden vi er i.

Som at jeg for noen uker siden skrev om veldig stillfarne turister fra østblokken, som kom reisende i sine varebiler, og snek seg ut på landeveiene på natten. For da skulle de på tyvetokt. Nå leste jeg i avisen at politiet i alle nordiske land, ber om at yttergrensene for Schengen revurderes, da 80 % av organisert kriminalitet i Norden – utføres av personer fra de baltiske statene.

Så her kan jeg i det minste påvise at jeg står ved nordisk politi sin side, og at vi har sett problemet. Med tiden er det mulig myndighetene ser det også.
Jeg skal imidlertid gå til en av mine andre kjepphester, garantiordninger i kjøp. Det er så kjekt å få post. Spesielt når meningen er at du skal bli lykkelig, skikkelig overgitt fordi noen skal være grei med deg.

Jeg har fått blad fra Volkswagen importøren. Her står det så flott: «Vi er den ledende aktøren i norsk bilbransje og ønsker å vise vei ved å gi norske bilkjøpere et mer forutsigbart bilhold gjennom vår nye Norgesgaranti».

Rett nok skal ikke garantien gjelde hvis du har kjørt mer enn 100.000 km i perioden, men det påpekes iherdig i bladet at «det er det de aller færreste som gjør».

Kjære alle leserne mine. Den som har vist vei er ikke noen bilimportør, men det norske Storting. Som i 2002 innførte en 5 års reklamasjonsrett for biler, på lik linje med mangt annet. Det er ingen som har gjort så mye for et forutsigbart bilhold, som de på Løvebakken.

Denne 5 års reklamasjonsretten betyr at du kan reklamere på mangler ved bilen, kreve de utbedret, få prisavslag eller i beste fall heve kjøpet. Det er dette som virkelig gir deg rettigheter, ikke disse som «skal vise vei».

Og forresten, norsk forbrukerkjøpslov har ingen grense ved 100.000 km. Da er det faktisk mulig å reklamere i opp til 5 år, for en bil som er gått 101.000 eller til og med 201.000 km.

Du aner ikke hvor provosert jeg blir over friske bedrifter som prøver å slå poeng på rettigheter som lovgiveren har gitt oss. Og som presterer nok en gang å lage en ramme for ordningen, som stiller deg svakere enn etter lovregler du har hatt i ni år allerede.

Da blir det nærmest fornøyelig å tenke på alle de som de siste årene har blitt avvist ved klage på sine biler, med svaret at her er det nok tre års garanti. Mens du i realiteten – ja nettopp – har hatt FEM års reklamasjonsrett siden det herrens år 2002.

Jeg takker for at noen viser vei.

Advokat Vegard Austgulen, Advokathus1 - Tlf. 55 70 63 64 - Faks 55 56 02 01 Sandviksboder 1E - 5035 Bergen. e-post: vegard.austgulen@gmail.com

Jeg fortalte for noen uker siden om min sorte Skoda. Den som skal være så fornuftig. Men ikke så velskrudd.

Nå klarte verkstedet å fremskaffe meg en ny del. Den hadde samme feil eller større feil, enn den gamle. Derfor ble altså den nye delen jeg hadde ventet på i fire måneder, verre enn den som sto i da bilen ble levert.

I tillegg avdekket verkstedet at bilen er skjev bak. Noe er skjevt. Derfor tar bakdøren ned i støtfangeren, og lager skade på begge.

Jeg fikk derfor spørsmål om jeg «hadde vært nedpå» noe, ganske utilslørt et spørsmål om jeg selv hadde skadet bilen.

Det skal være meg en glede å holde byens befolkning oppdatert på min private forbrukerjuss. Hvordan få en feilfri Skoda.

I dag skal jeg bruke tiden på andre rettslige tema, noe som fenger mer enn tsjekkisk produksjonspresisjon.

Samtidig skal jeg ikke blande deg inn i mine private kjøp, selv om også jeg må oppleve mangt og mye av kvaliteter ved kjøp.

Dette vet jeg har vært tatt opp før. Men jeg gjør det igjen, i respekt for de som megler i det norske rettsapparatet. Jeg vil lovprise rettsmeglingen som ordning.

Som er en ganske ny ordning tvistende parter får et tilbud om å bli en del av. De får ta med seg en tvist som skal til retten, møte en dommer, prøve å løse saken sammen.

Fordelen er da at man kan spare en hel del penger, få noen gode råd av dommeren, og finne raskere og enklere frem til en løsning.

Jeg kan knapt huske en rettsmegling som ikke førte frem. Eller med andre ord, alle meglinger jeg går i – blir til løsninger.

Dette skyldes i stor grad fremragende meglere. Som makter å formilde til partene sakens sider, som lytter, som virkelig tør megle mellom partene – og som legger sin sjel i å finne balanse i løsningene.

Rettsmeglingen fører også i hovedsak – til at partene er fornøyde med utfallet i ettertid. For rettsmegling krever at man under rettsmeglingen er godt orientert om hva en mulig løsning går ut på, og at man innser konsekvensene av løsningen.
Mye av fortjenesten tilligger de dommere som går inn i meglingsrommet for å møte parter og advokater – som går i retten. Det er dommere som med velvilje møter de som skal i kamp. Jeg ser mye menneskeforståelse, mye innsikt, mye livsvisdom og generelt overblikk – i måten meglerne griper til oppgaven.

Rettsmegling er noe du får tilbud om, der en sivil sak skal opp til tingrettsbehandling. Det er også en ordning du vil få tilbud om, der en sak skal til ankebehandling. Med andre ord slik at rettsmegling inngår på de to laveste nivå i rettssystemet.

Og som det virker. Jeg er overveldet, samtidig forstår jeg det så godt. Ut fra de menneskene jeg møter der.

Advokat Vegard Austgulen, Advokathus1 - Tlf. 55 70 63 64 - Faks 55 56 02 01 Sandviksboder 1E - 5035 Bergen. e-post: vegard.austgulen@gmail.com

Bilbransjen har tatt på seg spanderbuksene. Noen av dem har utvidet sine garantier til nyttår. Nå er det fem års garanti på en del merker, som tidligere hadde tre års garanti.

La meg personlig love disse forhandlerne en sak, jeg skal føre saken for enhver bileier som skulle påberope seg mangler – i fem år – men etter forbrukerkjøpsloven.

Alle har de forsikringsdekning for rettshjelp, og alle skal vi kjempe mot forhandleren.

Det er fascinerende at bilbransjen skaper blest om seg selv – eller fremstår som gavmilde – ved å gi deg en garanti i fem år.

Etter forbrukerkjøpsloven gjelder en reklamasjonsfrist på fem år. Det betyr enkelt at du kan reklamere på fabrikasjonsfeil i fem år. Forhold som ikke tåler fem års bruk, men selvsagt ikke slitasjedeler. Er det noe ved bilen som ikke virker innen de første fem årene, så skal forhandler utbedre dette i bilens første fem år.

En garanti skal egentlig ikke innebære så mye mer – enn det du får etter lovens system. Men jeg formoder at dialogen i skranken kanskje går lettere. Muligvis sånn at du enklere får gjennomslag for mangler hvis du er dekket av en garanti, enn ved en reklamasjon etter lovgivningen.

Det skulle bare mangle at du skal ha rett til å klage i de fem første årene. Men denne retten hadde du jo fra før.
Rett nok skal jeg rose de bilmerkene som byr deg mer enn fem års garanti. Da snakker vi om en reell utvidelse av kjøperens rettigheter. Sånt svinger det av.

Noen markedsfører nå syv års garanti, og lange perioder med gratis service. Da snakker man virkelig om å ivareta forbrukerne. Det å gi fem års garanti – er etter mitt syn en lek med ord.

Jeg har forresten selv kjøpt bil nylig. Den har tre års garanti. For den var kjøpt i fjor. Det er mye småfeil med den, og største problemet er ikke at garantien er bare tre år. Problemet er at forhandleren nærmest har gått i dvale når det gjelder å ordne opp i manglene.

Bilen er fin og svart den. Jeg skulle bare ønske at noen hadde sett over den – før den ble solgt. Noen skulle klargjøre den, men den ble levert med en mengde små riper i lakken, og feil av kosmetisk art ellers. Både på utside og innside. Vi venter nå på noen bildeler, som synes å ha lagt ut på en jordomseiling – før de kommer hit. Den tar mer enn 80 dager, den turen.

De leter visstnok fortsatt etter de delene som skal til. Og dette gjelder fire måneder etter at bilen ble kjøpt. Tsjekkisk bilindustri er ikke som annen industri. Jeg kunne tatt flyet til Praha for å hente varene selv. Det hadde fått plass i en cabinkoffert. Denne historien skal jeg fortelle deg ved en annen anledning.

FREDAG, KLOKKEN 13.52:
Nettavisene melder at «kvinner er mer selvsikre bak rattet», «mann lenket tyven fast til brøytebil», mens det er «glissent oppmøte ved markeringen av byggetrinn to av Bybanen» og Magnus Stangeland er «skuffet over at han må i fengsel». Mens over autostradaen på Fjøsangerveien går solen aldri ned.

Da trebarnsmor Therese Knag ble separert, hadde hun ikke lenger råd til å ha bil. Løsningen ble å dele bil med 630 andre bergensere i Bildeleringen.

Ettermiddagsrush på Nordbø ved Svartediket. Helene (12) og Christopher (5) skal på svømming i Sentralbadet. Men først skal middag fortæres. Mamma Therese Knag har allerede hentet ut bil i Fløenbakken. Der står nemlig en av Bildeleringens 630 biler parkert.
– Bergen har jo en bilpark som er helt enorm, og trafikken er et stort problem. I Bildeleringen er det i gjennomsnitt 10 husholdninger per bil. Da bidrar man jo til at privatbilismen går  ned, sier Therese Knag.
Trebarnsmammaen ser både miljømessige og økonomiske fordeler ved medlemskapet hun tegnet i sommer.
– Akkurat nå har jeg ikke råd til å ha bil. Men jeg håper også jeg klarer å la være å falle for fristelsen til å kjøpe egen bil når jeg får råd. Medlemskap i bildeleringen fører til mye smartere bilbruk. Nå må jeg planlegge bruken. Før kunne det gjerne bli tre turer til sentrum i løpet av en dag, sier Therese Knag.

Kommunen bør komme på banen
Bildeleringen er organisert som et andelslag. Man blir medlem ved å kjøpe en andel på 5000 kroner. Ellers betaler man for bruken. Bildeleringen funger også som et dugnadskollektiv hvor man forlater bilen i den stand man fant den, og Bildeleringen står ellers for vedlikeholdet. Ifølge Dine Penger sin kalkulator for bilhold koster det 82 262 første året man eier en bil til 260 000 kr. Gjennomsnittlig bruk av tilsvarende bil hos Bilringen får en prislapp på 48 472 kr.
– Ideen kom fra noen damer på Nordnes som syntes det var unødvendig ressursbruk at hver person skulle eie en bil hver. Det er så store ressurser knyttet til bilbruk som parkering. Bildeleringen er en billig måte å ha bil på, sier styreleder i Bildeleringen Bergen, Siglinde Svare.
Svare mener kollektiv bilbruk er viktig for en by som Bergen hvor luftforurensingen i fjor vinter økte dramatisk. Derfor håper hun også at Bergen kommune vil komme mer på banen for å legge til rette for flere parkeringsplasser til Bildeleringens biler. I dag bruker Bildeleringen tilsammen 226 000 kroner på gateparkering og i parkeringshus.
– Vi kan ikke sette x antall biler i en boligsone uten å ha minst et tilsvarende antall medlemmer der. Også når det gjelder garasjene står vi på venteliste på lik linje med alle andre beboere i den sonen, sier daglig leder Marit Hjelseth.
–  Mindre privatbilisme er jo også endel av løsningen for å få 20 prosent mindre av CO2- utslipp innen 2020 som er EU og Bergen kommune sin målsetning, supplerer Siglinde Svare.

Te hos tante Olga
Daglig leder Marit Hjelseth forteller at Bildeleringen har opplevd en jevn økning av medlemsmassen med cirka 10-20 prosent hvert år. Hun forventer ytterligere stigning i medlemstallene. Per dags dato er 630 bergensere med. Brukerne er både studenter, pensjonister, enslige, småbarnsfamilier eller forretningsfolk i sentrum som benytter bilen til jobbruk.
– Fordelen er også at her kan man velge bil etter ønsket bruk. Skal du på te til tante Olga i Åsane, velger du en liten bil. Vi har også varebiler for større innkjøp også videre, forteller Marit Hjelseth.
Også trebarnsmamma Therese Knag nyter godt av at bilparken til Bildeleringen har flere typer biler. Tilsammen eier Bildeleringen 76 biler i Bergen.
–  Jeg har nok brukt bilene en gang i uken siden jeg ble medlem. Når jeg ikke har barna, har jeg brukt varevogn for store innkjøp. Jeg bruker mest Bildeleringen når jeg skal ut av byen. Ellers sykler jeg veldig mye. Men jeg skulle veldig gjerne ønske at flere bergensere meldte seg inn slik at vi fikk flere biler. Siden bilene er ved Fløenbakken og ikke rett i nærheten, blir det tungvint å hente bil for å gjøre matinnkjøp. Sånn sett har medlemskapet økt hverdagsaktiviteten, sier ernæringsfysiologen.

Regnestykket
Eksempel: Ny Opera Astra stasjonsvogn

PRIVATBIL
Utgifter første år ifølge Dine Penger sin kalkulator for bilhold:
Kjørelengde 8000 km.
Koster 82 262 kr for en bil
til 260 000 kr

Sum å betale: Kr. 82 262

BILDELERING:
Utgifter ved bruk av Bildeleringn-bil hele sommerferien, 4 uker. + hele jula, 10 dager, hele påska, 10 dager, og to ganger i uka, 12 timer hver gang resten av året, det gir ca. 90 enkeltleier + 4 «langleier».

8.000,- km x 2,-: 16.000,- kr.
94 startgebyr a kr 30,- = 2.820,-
Leie 4 uker: 5.712,-
Leie jul, 10 dager: 2.040,- kr
leie påske, 10 dager: 2.040,- kr.
Enkeltleiene, 90 x 12 t x 17,. kr. timen: 18.360,-
+ medlemsskapsavgift: 1.500,- pr. år

Sum å betale: Kr. 48.472,-

Kilde: Dine Penger / Bildeleringen

Byråden kan ikke love mer støtte

– Først og fremst vil jeg si at Bildeleringen er et flott tilak som vi er godt kjent med, sier byråd for byutvikling, næring og miljø, Lisbeth Iversen ( KrF).
Likevel kan hun ikke love noen tiltak for å tilrettlegge mer for bildeleordningen i Bergen. Bildeleringen betaler parkeringsavgift på lik linje med privatbilister.
– Per dags dato har vi ikke virkemidler for å forskjellsbehandle her. Det skyldes at Bildeleringen er en privat aktør på markedet og en forskjellsbehandling her kan virke konkurransevridende i forhold til EØS-reglement om næringsstøtte, sier Lisbeth Iversen til Byavisen.