Blindeforbundet gir seg ikke i kampen om å få lydannonserte holdeplasser på bussen. Får de ikke fortgang vil de klage Skyss inn for diskrimineringsombudet.

Når synshemmede Christian Jensen tar Bybanen er det lett å vite når han skal gå av. Han kan nemlig lytte til Heidi Lambachs stemme som sier om banen er kommet til Florida eller Danmarks plass. På bussene er det mye vanskeligere. Der er det nemlig ingen som annonserer neste holdeplass.
– Det er ganske mange synshemmede som ikke reiser med bussene i Bergen fordi de er bekymret for at de ikke kommer seg av på rett sted, sier Jensen i Norges Blindeforbund i Hordaland.

-Har teknologien
I en årrekke har forbundet jobbet for at Skyss skal innføre lydannonsering av alle holdeplasser i bussene sine.
– Dette er uholdbart. Vi har hatt flere samtaler med Skyss, uten at noe skjer. Nå etter at de nye bussene kom i høst, vet vi i tillegg at teknologien er på plass for å sette dette i gang, sier han.
Jensen har selv opplevd å ikke få kommet seg av på riktig stopp.
– Det er selvsagt en mulighet å spørre bussjåføren, men ofte er de opptatt med så mange andre oppgaver. Jeg har opplevd bussjåfører som glemmer å si fra. Det skaper mange vanskelige situasjoner, sier han.

Vi har hatt flere samtaler med Skyss, uten at noe skjer.
Christian Jensen, Norges Blindeforbund Hordaland

Møte med fylket
Blindeforbundet har nå kontaktet fylkesordføreren og bedt om et møte for å få fortgang i saken.
– Dersom et slikt møte ikke gir resultater, kommer vi til å klage Skyss inn for diskriminerings- og likestillingsombudet, sier han.
Kommunikasjonsrådgiver i Skyss, Camilla Lundberg Berntzen, beklager at lydannonseringen ikke er på plass.
– Vi har stor forståelse for at det etterlyses. Vi har vært i dialog med Blindeforbundet over tid og planen er at vi snart skal starte en arbeidsgruppe som skal ta stilling til en del problemstillinger rundt lydannonsering.
– Når kommer denne gruppen til å starte opp?
– Målet er at den skal starte opp i løpet av 2012.
– Hva skal denne arbeidsgruppen ta stilling til?
– Det skal blant annet vurderes om vi skal bruke syntetisk eller naturlig stemme. Der det er tett mellom holdeplassene, skal vi også vurdere om alle holdeplasser skal annonseres.

Alle stopp
Jensen mener det er håpløst at Skyss vurderer en ordning der bare noen av holdeplassene blir annonsert.
– Dersom ikke alle stoppesteder blir annonsert, så forsvinner hele poenget, sier han.
Ifølge forskriftene skal alle busser ha universell utforming. Jensen er selv godt fornøyd med systemet på Bybanen og på bussene i Oslo.
– Jeg har reiste en del i Oslo og prøvd dette ut. Der er det mye lettere å komme seg rundt for oss som ikke kan lese den vanlige skiltingen. Nå er det på høy tid at vår gruppe blir prioritert, også av Skyss, sier han.

Nå kan du glemme slitsomme bøker med skrikende lydfunksjoner. Med Sound Touch får du et stort arkiv med lydene til alt i fra gris til rutebuss.
Fullversjonen kommer med 360 lyder og bilder. Barnet lærer seg fort nye lyder og lærer også å navigere på iPhonen.

Rutehefter, reisebyrå, rutetelefoner, trafikktelefon eller andre gårsdagens utstyr er ikke lenger nødvendig for å komme seg fra A til B.

Enten du skal ut å fly, ta bussen, reise over fjellet med toget eller kjøre bil, er det nok av verktøy på iPhonen som kan hjelpe deg. Jeg har konsentrert meg om noen generelle apper, og noen lokale knyttet til bergensområdet.
Jeg har tidligere vært gjennom treningsapper og fotoapper. Denne kategorien må sies å være tilnærmet like bred i forhold til hva man kan forvente når det gjelder utvalg. Men jeg merker meg at det er færre gratis apper i denne sjangeren. Selv om kvaliteten jevnt over er god, føles det litt feil å måtte legge ut for å få veimeldinger, når man har gratis alternativ som fungerer helt greit. Jeg har kjøpt noen jeg synes virket vesentlig som følge av oppgradering. Når man er ute på farten er det kanskje lettere å ty til  en gratisversjon, for så å oppdage appen, for senere å oppgradere. Samtidig ønsker man minst mulig registrering av data. Det er hvor man skal, når man skal dit, og eventuelt med hvilket transportmiddel man ønsker å «dele med iPhonen».
Og man ønsker å komme i gang der man er, gjerne uten trådløst internett. Dette er også grunnen til at NAF taper denne testen.

Bgo Airport

Bergen Lufthavn Fleslands egen app. Det er egentlig samme app som Avinor Flights men med denne får man Flesland som valgt flyplass.

Gjør det den skal

God app som viser flyavganger, ankomster, informasjon om parkering og andre fasiliteter. Et godt verktøy med webkamera over avgangshallen. Det er svært beroligende å se en lite aktiv avgangshall når man sitter i taxien på vei opp til Flesland.  Appen gir deg også pushvarsler for flyavganger.

÷ Litt stor reklame.

+ Webkamera over avgangshallen.

Pris: Gratis

Rutebok

Her får man opplysninger for tog, buss eller fly dit man ønsker å reise og når. Ved oppgradering kan man også la appen finne busstasjoner og togstasjoner ved hjelp av telefonens kamera.

Testvinner!
Får deg til A, B og C.

Den ligner litt på Gule Sider sin veiviserfunksjon.  Den funksjonen, sammen med at alt annet, bare rett og slett virker, og gjør denne appen til testvinner.

÷ Tidvis litt tregt søk.

+ Kameraet finner holdeplass

Pris: Gratis/7 kr

Taxi 1

App for å bestille taxi fra Taxi1. Her er det minimalt med funksjoner og det hele blir ikke så spennende. Men det man ønsker å bruke denne appen til virker, og Taxi1 får pluss for å ta med barnevogn, eller andre ekstra fasiliteter man ønsker i bestillingen i appen.

÷ Tynt med funksjonalitet.

+ Spesialturer også i appen.

Pris: Gratis.

NAF Bensin

NAF Bensin har sannsynligvis samme funksjonalitet som andre bensinprisapper. Da er det bare synd at synkroniseringen av priser tappet oss for tålmodighet. Og når man må registere seg for å gjøre noe som helst, utover å se på et kart, blir det hele feil. Vi registrerte oss aldri og terningkastet kunne like gjerne vært blankt.

÷ Registrering. Treg synkronisering av priser.

Pris: Gratis

Skyscanner

Skal du reise til Barcelona eller for eksempel Berlin? Med Skyscanner får man lett opp priser og tider for fly der man skal. Ganske sikkert en kurrant app for de som skal på korte turer med fly.

÷ Alle prisene vises ikke i prislappene på kartet.

+ Lett å bruke.

Pris: Gratis

Bensinpris

På 1-2-3 så var appen åpnet og den nærmeste stasjonen funnet med nyeste pris oppdatert for noen timer siden. Her finner man bensinpriser oppdatert av andre brukere  og man kan søke i nærheten med listevisning eller bruke kart. Det er også en toppliste over billigst bensin selv om den blir lite interessant når billigste stasjonen er i Lillehammer.

÷ Noen stasjoner mangler pris

+ Rask. Enkel å bruke.

Pris: Gratis

Skyss

Skyss har en meget bra app for å finne holdeplass, ruter, neste buss med mer. Denne appen har jeg brukt en stund siden den kom og har egentlig bare oppdaget en ulempe med den. Det er når serveren til Skyss er treig eller nede. Ellers fungerer alt som det skal. Jeg ønsker meg sporing av bussene, men dette kommer nok ikke før vi får oppdateringer om når bussen kommer på holdeplassene. Når det skjer, er en annen sak.

÷ Server av og til treig

+ Gjør det man vil. Lett å bruke.

Pris: Gratis

Bergen Taxi

Foruten å bestille taxi via  appen kan man også følge bilene man har bestilt live på et kart, så har man kontroll over når de kommer. Dette burde Skyss få på bussene.  Man kan også få tilsendt kvittering på e-post, som er genialt for de med bedrift.  Men å trykke på en knapp for å ringe dersom man skal ha barnesete er for dårlig. Det blir det trekk for.

÷ Spesialturer må ringes for å bestilles

+ Se hvor bestilt taxi er live på kart.

Pris: Gratis

iTrafikken

Viser informasjon om stengte veier og annen informasjon på kart der man er. Det er også webkameraer på kartet ulike plasser. Baserer seg på at brukere skal melde om saktegående, eller meget saktegående trafikk. Foreløpig er det for få brukere, så vi har ikke snøring om det går sakte.
Jeg vurderte å gi denne appen terningkast 2 for å være «appfyll» men vi lar den få en sjanse til å skaffe seg en brukermasse.

÷ Lite info om saktegående trafikk.

+ Fungerer. Lett å bruke.

Pris: Gratis

Trafikkflyt

Til forskjell fra iTrafikken har denne ikke kart. Men denne har trafikkmeldinger som man ellers må betale for å få via apper som Trafikk, hvor man også får kart.  I forhold til iTrafikken derimot, har vi ikke noe behov for kart. Her får vi opp det vi ønsker. Kanskje smak og behag? Uansett fikk vi mer informasjon ut av denne, og det er det vi ønsker.

÷ Mangler kart.

+ Kun Bergen, bra for de på farten.

Pris: Gratis

Noen ekstra tips

Hvilken pub har den billigste ølen i byen?

Er det frem med sparekniven for å finne ut hvor du finner den billigste ølen, eller kanskje unngå den dyreste? Da er det nok verdt å spandere 14 kroner på appen «Ølpriser». Her finner du et bredt utvalg i utesteder med oppdaterte priser.

Hjelp på reisen

Europeiske reiseforsikring har en app som er en støtte hvis det skjer alvorlig sykdom eller ulykker. Appen inneholder direkte telefonnummer til selskapets alarmsentral, en fullstendig oversikt over det verdensomspennende hjelpeapparatet, med alle regionale Euro-Centre og Sjømannskirkens utenriksstasjoner samt nyttige tips om hva man gjør ved skade.

Finn eier

Ser du en feilparkert bil, eller for eksempel en bil som kjører med uforsvarlig bagasje på taket, da er «Finn bileier»-appen fin. Du kan ta kontakt direkte med eieren eller melde det til en myndighet.  Appen finner ut en del informasjon, blant annet når neste EU-godkjenning skal gjøres for vedkommende eier.

– Det går omtrent 95.000 biler gjennom Bergen per døgn.  Det er en utfordring å ha kapasitet til å håndtere så mye trafikk, sier sjefsingeniør ved  Statens Vegvesen, Magnus Natås.

I alle større norske byer skaper køer og avviklingsordninger hodebry og problemer. De siste 20 årene har det blitt langt flere biler i bergensområdet, og også mer gunstig å pendle fra nærområder til Bergen, på grunn av utbygging av tunneller og broer.
– Bergen har et veinett som er ganske sårbare i ulykkesituasjoner. I Fløifjellstunnelen er et uhell nok til å stoppe hele trafikken, sier sjefsingeniør ved Statens Vegvesen, Magnus Natås.
–  Ønsket er at kollektivtrafikken skal gå i visse traseer, slik at vi unngår slike situasjoner. Det jobbes også med å få busstrafikken i egne traseer. Per i dag har vi kun lange, sammenhengende bussfelt gjennom Christies gate og Lars Hilles gate.

Veiarbeid skaper kø
Biltrafikken i bergensområdet øker generelt med omtrent to prosent per år, ifølge Natås.
– Samtidig har også veiene blitt utbygget til å tåle større kapasitet.
Veiarbeid påvirker også eksisterende trafikknett. Det aktuelle anleggsarbeidet i Helleveien har konsekvenser for biltrafikken. Det samme gjelder for gater ved Strandkaien og også Bybaneutbyggingen, hvor Fanaveien har vært stengt i et halvt år.

Sotra og fjøsanger
– Kryssområdene er flaskehalser, steder der store trafikkområder møtes. Det er områder hvor det er dårligst kapasitet som bestemmer hvor køen oppstår, sier Natås.
I morgenrushet merkes køene fra Sotra-området inn mot sentrum. Til Flesland og mot Sandsli og Rådal, gjennom Hop og Fjøsanger, er det også mange som skal innover mot sentrum om morgenen. Om ettermiddagen merkes trykket spesielt nord i Bergen, ved rundkjøringen Vågsbotn og ved nye IKEA. Det kommer også mange biler fra Arna som skal inn til sentrum. Bjørge-veien er også et utsatt område.

Økning av bompenger
–  Dersom folk kjører like mye som i dag, blir økningen stor i løpet av 30 år. Akkurat hvor mye er umulig å spå, det kommer an på flere faktorer. Hvis ikke en greier å endre folks reisevaner blir dette et stort problem, sier Natås.
Spørsmålet om å doble prisen for å passere bompengeringen skal opp på den politiske agendaen i Bergen i ukene fremover.
– Dette er primært for å finansiere utbyggingen av Bybanen. Kostnadene blir så høye at det vil redusere trafikken. Et sekundært mål er at det vil gjøre luften og miljøet i Bergen renere. En annen positiv konsekvens er at det kan være med på å redusere køene fremover.

Mari Louise Uldbæk Stephan

Jeg er en lovlydig borger. Noe av det verste jeg har opplevd er å nesten bli tatt i sniking på bussen. Det kan kanskje fremstå som overdramatisk, for meg var det en ganske traumatisk opplevelse. Bare flaks førte til at kontrolløren glemte å spørre meg om billett den gangen. Siden har jeg aldri vært på buss, trikk eller bane uten gyldig billett.
Nasking av smågodt har jeg heller aldri prøvd. Jeg har heller aldri vært på epleslang. Bare tanken på å stjele noe som ikke er mitt, gjør at jeg føler et ubehag. Heller ikke den velkjente paraplystjelingsnormen følger jeg. Jeg har jo etter hvert fått erfare at man ikke kan regne med å få med seg sin egen paraply hjem fra fest eller festlig lag. Mange regner dette av en eller annen grunn som et slags felleseie.
Det finnes likevel et enkelt unntak i mitt ideal om å ikke ta det som ikke er mitt. Jeg innrømmer det: Jeg er en notorisk pennestjeler. I løpet av en arbeidsdag er det garantert kommet tre-fire nye penner på min skrivepult, og hjemme i skuffen er der penner fra bedrifter jeg aldri har jobbet i. Jeg har prøvd å skjerpe meg, men til ingen nytte. Pennene havner på mitt bord. Men kanskje er det greit. Noe småstjeling kan man vel drive med?

På grunn av prekær bussjåførmangel ansatte Tide 130 utenlandske sjåfører i 2011. Å lære seg norsk er det som skal til for å trives her, sier bussjåfør Piotr Józefowicz.

Ved Nesttun terminal står passasjerer i kulden og venter på bussen. Sannsynligheten for at sjåføren kommer fra Polen, Slovakia eller Island er ganske stor. I alt har nemlig Tide 260 utenlandske sjåfører i staben. Halvparten av disse ble ansatt i 2011.
Piotr Józefowicz er en av Tides nye bussjåfører fra Polen. Han begynte i jobben for halvannet år siden.
– Jeg flyttet til Norge for åtte år siden. I starten jobbet jeg som snekker og alt-mulig-mann i Austrheim, men i juni 2010 begynte jeg som bussjåfør, forteller Józefowicz.

Ikke midlertidig
Egentlig var det ganske tilfeldig at han kom til Norge. En venn spurte om han kunne tenke seg å jobbe i Norge, og etter litt betenkningstid sa han ja.
– Jeg planlegger å bo i her til jeg blir pensjonist, sier han.
Bussjåføren innrømmer at det noen ganger kan være fristende å flytte tilbake til Polen, særlig etter at han har vært på ferie der og møtt familien, men han trives så godt at han er sikker på at han kommer til å bli boende.
– Alle steder har plusser og minuser. Jeg synes at det er fint og rolig her. Det eneste jeg ikke liker er regnet, sier han.

Tøff start
Da Józefowicz først kom til Norge kunne han verken norsk eller engelsk.
– I starten var det veldig krevende. Men nå når jeg snakker norsk, går det fint. Noen passasjerer syns det er vanskelig å forstå hva jeg sier, men da må de bare spørre igjen. Nå er mitt mål å lære meg engelsk også, sier han.
Józefowicz har venner i Polen som har lyst til å komme til Norge og jobbe som bussjåfør.
– Jeg sier til dem at de må lære seg norsk, derfor har jeg også gitt en CD med norsk språkopplæring til en av dem som ønsker å komme hit, sier han.

Nettbasert språkkurs
Selv om Tide stort sett har gode erfaringer med de utenlandske sjåførene, opplever de at manglende språkkunnskaper gir problemer.
– Språket er kanskje den største utfordringen ved rekruttering av utenlandske sjåfører. Det er krevende å lære et nytt språk, og vi jobber med å forbedre språket for en del av dem  - også etter at de er kommet i jobb, sier kommunikasjonsleder i Tide, Kaare Enæs.
Tide tilbyr blant annet et nettbasert språkkurs som gjør det mulig for den enkelte å tilrettelegge opplæringen slik det passer best.
– Dette er viktig for at de som jobber skift, siden de vil kunne ha problemer med å følge et tradisjonelt språkkurs, sier Enæs.

Lokalt i 2011
2011 var et toppår for ansettelse av utenlandske bussjåfører. I 2012 har Tide som mål å ansette flest mulig lokalt.
– Samtidig tar vi også høyde for fortsatt rekruttering fra andre land. Hvor mange vi til slutt vil ansette fra utlandet  i 2012 vil i en viss grad være avhengig av om Hordaland fylkeskommune opprettholder sin ordning med å tilby yrkesrettet kurs for utdanning av nye bussjåfører, sier Enæs.

Jakter på europeisk kompetanse

Hordaland ligger på topp i bruk at arbeidskraft fra EU-land.

8 prosent av bedriftene i Hordaland benyttet seg av arbeidskraft fra ett eller flere EU-land i perioden juni 2010 til juni 2011. Bare i Oppland, Finnmark og Sogn og Fjordane var det en større prosentandel av bedriftene som benyttet mer arbeidskraft fra EU-land. Det viser tall fra NAV EURES undersøkelse.

Flest menn
– Det er særlig sektorene bygg- og anlegg, industri, transport, hotell og service som benytter seg mest av arbeidskraft fra Europa. Ikke overraskende er de fleste av arbeidstakerne menn, sier Anne Bogsnes, fylkesdirektør i NAV Hordaland.
– De kvinnene som kommer er ofte ektefeller av menn i teknisk sektor, tilføyer Bogsnes.

Mange bedrifter benytter seg av NAV EURES når de ønsker arbeidskraft fra Europa, men noen finner også arbeidstakere på egenhånd.
– I NAV EURES hjelper vi bedrifter i bergensområdet med å rekruttere arbeidstakere gjennom et internasjonalt nettverk. I tillegg hjelper vi med stillingsannonser og gjennomfører jobbmesser, sier forteller Bogsnes.
Ifølge Bogsnes hjelper NAV EURES også med praktisk informasjon om blant annet skolegang og barnehageplass.
– Det er ofte mange spørsmål knyttet til familiesituasjonen som folk ønsker å få svar på, sier hun.

Tekniske fag
Størstedelen av arbeidstakerne kommer fra Polen og Sverige. Også fra Tyskland, Lituaen, Danmark og Nederland kommer det mange arbeidstakere.
– Flere opplever utfordringer når det gjelder kulturforskjeller og språkproblemer når de kommer til Norge, særlig gjelder dette innen for bygg, anlegg og industri, sier Bogsnes.
– Tror du at bruken av arbeidskraft fra Europa kommer til å øke i tiden fremover?
– Jeg tror at det kommer til å være stort behov for arbeidskraft fra Europa, spesielt innen tekniske fag i det private.

Med en iPhone for hånden, kan man både filme og fotografere. Men med ekstra fotoapper, blir det hele enda morsommere.

Bjarte Kvinge Tvedt

Det finnes et ekstremt antall apper for foto og video tilgjengelig. Her er apper fra EyeEm, til Slow shutter eller Instagram. Apper for foto og video som utvider mulighetene dine.
Når jeg nå begynner med app-testing er det foto-apper som er først ut. Jeg konsentrerte meg om tre ulike faser i fotograferingen. Ta bilde, redigere bildet og dele bildet. Det er også apper for stillbilder som er fokuset, selv om mange gjør både foto og film i en og samme app. Appene er testet hver for seg, selv om de fint kan brukes i kombinasjon med hverandre. Vurderingen av hver app er basert på brukeropplevelse og nytteverdi. Det er ikke gått dypere i detalj hva gjelder teknikk og eventuelle feil med appene. Dette er også et utvalg av flere apper som ikke ble tatt med i selve vurderingen.
Skal du teste disse appene selv, eller andre apper, er det anbefalt å komme seg utenfor døren til de faktiske omgivelsene man ønsker å fotografere i. Noen apper virker gjerne bra for å ordne på portrettbilder, andre er veldig gode og mer interessante ute i det fri. Spesielt er appene for å ta bedre bilder gode ute.

Camera Plus Pro

Dette er en app for å ta bedre bilder eller redigere i ettertid. Blits, fokus, timer med mer er forbedret og man har også et stort utvalg ferdige effekter eller moduser for bildene.Man kan også gjøre endringer mer i detalj som lys, metning, skarphet og så videre.

iPhone-romantikk!

÷ Noen av funksjonene er kanskje litt for «tekniske» for den allmenne bruker. Det er ikke negativt at man kan dele bildene via Wifi. Men slike ting forvirrer i den ellers gode brukervennligheten.

+ Live-visning av ferdige bildemoduser. Dette har riktignok andre apper også, men her er det gjort mye mer naturlig med tanke på lyset.

Pris: 14 kr

PS: Vi testet også Camera + som var en noe lik app, men som ikke hade live-visning av de ferdiginnstilte modusene men derimot en god del ferdige effekter som vi synes var vel så gode som i Camera Plus Pro, da for halve prisen.

Fotolr Camera FX+

Fotolr Camera FX+ er en app av Fotolr kun tilegnet effekter og fotoredigering. Denne appen har veldig bredt spekter. Alt i fra morsomme effekter til vanlige fargemoduser.  Fotolr er også testet her som med egen app for bildedeling.

÷ Litt knotete navigering.

+ Et vannvittig utvalg av effekter og redigeringsmuligheter.

Pris: Gratis

Pepperkakebyen og Torgallmenningen i «X-files-stemning».

Slow shutter

Tiden kameraet bruker på å fange opp lys er automatisk styrt av iPhone men kan også gjøres mer manuelt.  Slow shutter er en av mange slike apper. Dette fungerte til dels bra og tidvis dårlig.

÷ Vanskelig å få noe bra resultat.

+ Flere ulike typer lukketidsfunksjoner som også gjør det mulig å stille inn bildet i ettertid.

Pris: 7 kr.

Vintage cam

Enkel app som lar deg legge på effekter som er «vintage» eller litt gammelmodig men stilige.

÷ Man må kjøpe noen av effektene som ligger inne. Litt få muligheter for å nå helt opp.

+ Gjør så å si det samme som andre betalte programmer. Enkelt å bruke.

Pris: Gratis.

Fotolr

Her kan man dele bilder og på lik linje med andre sosiale nettverk. Når du tar bilder kan du også ta i bruk faste effekter til bruk på  bilder tatt direkte fra telefonen.
Man kan også lett knyttes videre til alle andre Fotolr-apper.

÷ Programmet spør om å innstallere flere Fotolr-apper. Litt tregt.

+ Utvalget i søsterapper

Pris: Gratis

Instagram

Den kanskje mest kjente appen for deling av bilder. Man kan tagge, følge andre brukere, like bilder og så videre. Denne appen ble kåret til årets iPhone-app av Mashable (et av verdens største teknologinettsteder). I Byavisen kommer den ikke helt gjennom som testvinner.

÷ Man må dele bildene til Instagram, men det burde vært mulig å bare bruke redigeringsfunksjonaliteten.

+ Stort sosialt nettverk.

Pris: Gratis

PS: Det finnes mange ekstra apper  i «Instagramserien». Fra kart til å laste ned andres bilder.

EyEm

En helt fantastisk app. Utrolig at ikke flere har oppdaget denne.
På samme måte som instagram er det deling av bilder, og tagging. Men her er det gjort med en litt annen vri, også med «aktiviteten» man utfører koblet med hvor man er. Fine effekter til bildene man tar får man også. Denne appen og Pictuu ligner på det Google prøvde seg med Photovine, men som de la ned. Bør prøves ut av enhver bergenser!

Testvinner! En deilig app!

÷ Litt tynt nettverk ennå.

+ Deilig navigering. God brukervennlighet. Fine effekter. Godt opplegg rund delingen.

Pris: Gratis

PS: Til forskjell fra apper som for eksempel Instagram har EyEm en portal på internett.
På www.eyeem.com kan du se din egen profil og surfe mellom tags og aktiviteter på samme måte som på mobiltelefonen.

Hipstamatic

Gjør iPhonen om til et gammelt kamera med mulighet for å ta i bruk et stort omfang «filmer» og «blitz», som da utgjør effektene man får på bildene. Her er det mange muligheter for å også dele bildet eller delta i konkurranser, såvel som å få bildet trykket/fremkalt.
÷ Kun sidelengs visning-modus for telefonen. Å kunne snu kamera for selvportrett burde ha vært mulig. Dyrt i forhold til andre tilsvarende apper.
+ Stort utvalg, god kvalitet på effektene.
Pris: 14 kr

PS: Også her finnes det en del apper knyttet til samme appen. For eksempel  Disposable som på en måte leker «engangs-kamera» med iPhonen.

Photosynth

360-graderbilder koster deg vanligvis en dyr fotograf eller dyrt utstyr. Med iPhone er det lett. Med photosynth kan man lett lage panoramabilder og samtidig også legge til rette for at bildet er navigertbart på nett via photosynth.net

÷ Litt vanskelig å vurdere om bildene blir bra eller dårlig før etterpå.

+ Lett å bruke.

Pris: Gratis

Pixlr-o-matic

En app med utrolig mange gode effekter for bildene dine. Med denne appen er det mulig å snu en solværsdag om til en klassisk bergensk regnværsdag med få grep. Dette er et godt alternativ til de som ønsker kvalitet og litt tøffe bilder, men som ikke ønsker å bruke altfor mye tid på å redigere eller være voldsom kreativ selv med bildene.

÷ Savner å kunne justere effektene slik at de ikke alltid er like kraftig.
Hadde vært perfekt dersom man hadde live-visning av effektene.

+ Lett å bruke. Interessante effekter og muligheter.

Pris: Gratis

Pictuu

Enda en app som kan fortsette der Google ga opp. Denne er noe mer lik Instagram og Fotolr og Be funky. Samtidig er den allikevel litt alene. Den har ikke effekter ved nye bilder, og den er ikke like direkte koblet til tags eller en annen måte å «sortere» innholdet på. Man deler alt i «streams» og per bruker. Ellers ser det mer ut som Twitter for mobilbilder. Nok av brukere og fint design har den også, så her fikk jeg en nøtt å knekke når det gjaldt totalvurderingen.

÷ Litt forvirrende for hvordan det «sosiale» fungerer.

+ Enkel å bruke.

Pris: Gratis

PS Express

Adobe sin gratisapp og variant av Photoshop Express. Her kan du blant annet beskjære, redigere farger, justere skarphet, eksponering, legge på effekter. Lett å bruke og er en grei app for å fikse små ting på bilder. Fin for de med litt kunnskap om Photoshop, men også helt kurrant for de uten særlig kunnskap.

÷ Litt for røff ved justering av skarphet når man har skrudd på farger først. Kunne hatt noe form for automatisk funksjon for de med mindre fotokunnskap.

+ Gjør det den er ment for.

Pris: Gratis

Be funky

Dette er en bra app for redigering, med et bittelite sosialt nettverk på siden. Funky er i hvert-fall effektene. Redigeringsutvalget er langt på vei like gode som i for eksempel Camera Plus.

÷ Koster penger for pro-versjonen. Lite nettverk.

+ Mange muligheter for redigering.

Pris: 14 kr

GLMPS

Dette er morsomt!
I hvertfall av og til, for den rette anledning og for det rette tema.
Her tar man bilde, og appen filmer en snutt samtidig. Begge deler kobles sammen og deles videre på et nettverk med flere GLMPS-er.

÷ Litt tregt.
+ Lagrer video og bilde hver for seg i det vanlige iPhone-galleriet.

Pris: Gratis

Color effects

Det finnes en del apper av denne sorten. Den jeg har testet er en som er gratis. Og for bilder med færre detaljer er denne helt grei for å gjøre det man trenger. Nemlig å endre farger på bilder. Ofte bruker man det til å legge på en kontrastfarge til sorthvit, gjerne som er i bildet fra før. En «imponerende» effekt fotografer gjerne har brukt i bilder for alt i fra kunst til brudefoto. Nå kan du gjøre det selv med telefonen.

÷ Litt vanskelig å få justert rette tykkelse på «pennen».

+ Lett å få til en noenlunde ønsket effekt.

Pris: Gratis

Etter: De orginale fargene i bildet er «malt» frem fra sort hvit bildet bare ved hjelp av appen og fingertuppen.

Tips: Skift ut hodene på hverandre

Det finnes utallige foto-apper som kan gjøre de mer «morsomme» effektene. Altså effekter som går på å bli en sexy dame, en nerd, skifte ut håret, bli en kjendis osv.  Kanskje den mest interessante og populære akkurat nå er appen iSwap Faces. Her kan man gjøre nettopp det tittelen tilsier. Bytte ut hoder på hverandre i et bilde. Og det virker, noen skal visstnok ha skiftet ut hoder på hunder også.

Tips: Mange bilder samtidig

Ofte klager man på hastigheten når det gjelder å ta bilder med mobil. Det er ikke alltid like lett å få med seg alle bevegelsene til minsten, eller hele serien av forsøk på å blåse ut det ene lyset i kaken. Et søk i Appstore løser dette.  Apper som FastCamera gjør det mulig å ta bilder i serie.

Tips: Ram inn øyeblikkene

Av og til kan et godt bilde bli ennå bedre presentert i en bildecollage.  Da kommer ulike ramme-applikasjoner inn i bildet som en god løsning for nettopp dette. Med apper som Framestatic kan man lett velge et utvalg bilder og plassere de i et pent rammesystem som senere utgjør et nytt bilde på din telefon.

Magiske øyne

Øynene er det viktigste i et bilde, hevdes det. Magic Eye gjør nettopp dette og kanskje litt mer enn bare å ordne for eksempel røde øyne eller lys. Her får man et bredt utvalg av linser å velge mellom og kan velge å gå fra å ordne øynene til å gjøre deg selv til noe helt annet, skummelt eller pent noe.

Ta bilde av deg selv

De kanskje aller mest personlige bildene er de bildene som også inkluderer fotografen selv. Kanskje det tradisjonelle bildet hvor pappaen akkurat rekker å plassere seg i midten av familien før kameraet tar bilde. Med telefoner er dette en utfordring, men mulighetene er allikevel mange. Et søk på «self shot», «self camera»,
i Appstore vil gi deg alt fra trådløse varianter (med to iPhoner) til «Whistle Photo», hvor man plystrer til telefonen når man ønsker å ta bildet. Så er bare utfordringen å få mobilen til å stå pent. Da har man alltids google-søket «iPhone-stativ». Så er det i boks.

Mari Louise Uldbæk Stephan

Desember er julebordsesong og en av månedene i året med flest voldsepisoder på åpen gate i helgene. For bare tre uker siden døde en 34 år gammel polsk mann etter at han ble slått ned utenfor Vaagen Pub ved Strandkaien i Bergen. Vitner har beskrevet hendelsen som blind vold.

For å få slutt på at folk bruker busser, drosjer og Bybanen som vorspiel, gjennomførte politiet i Bergen en storaksjon mot ulovlig drikking på offentlig transport den første helgen i desember. Fulle ungdommer ble tilsnakket og måtte pent gi fra seg åpnede ølbokser. Målet med aksjonen forrige helg var å håndheve alkoholloven strengere, slik at det blir mindre bråk og færre voldsepisoder i Bergen.

Jeg har selv vært vitne til unge fulle mennesker som har brukt bussturen fra Åsane til Bergen sentrum som vorspiel. Bussjåføren var fortvilet over det høye støynivået og personer som til stadighet trykket på nødknappen. Da bussjåføren oppfordret pasasjerene til å dempe seg, fikk han kjeft og buing som svar. Heller ikke på Bybanen er det trivelig å sitte en lørdagskveld dersom man selv er edru og kan betrakte spetakkelet litt på avstand.

Dersom politiet går frem på riktig måte, er kontroller på busser og Bybanen et av flere viktige tiltak som kan skape mer trygghet i byen. Det er imidlertid viktig at politiet gjør sitt arbeid på en imøtekommende måte. Det finnes nok av ungdommer som har sterk mistillit til politiet. Føler ungdommene at politiet rakker ned på dem unødig, vil dette bare skape større problemer og mer bråk.

Å få bukt med fyllebråket på offentlige transportmidler på vei inn til Bergen sentrum har også flere positive ringvirkninger. Bussene er tross alt bussjåførenes arbeidssted. I dag er rekrutteringen til bussjåføryrket relativt laber, og noe av dette skyldes nok helgebråket. Blir bussturene fredag kveld og lørdag kveld mer som i resten av uken, vil dette øke sjåførenes trivsel og trygghet i arbeidstiden.

Nordmenns drikkekultur har ikke akkurat et godt rykte i resten av Europa. Grøftefyll og shot-kultur er noen av de lite sjarmerende karakteristikkene av nordmenns drikkevaner. Hvordan man kan endre disse vanene, er vanskelig å si. Dette vil ta tid, og kanskje er det ikke mulig å få unge menn og kvinner i Norge til å drikke to glass vin på en lørdagskveld, bare for kosens skyld. Men når alkoholforbruket er så ute av kontroll at det fører til alvorlig vold, bør vi i alle fall ta i bruk noen virkemidler som kan gjøre byen tryggere. Ja, til synlig politi på fredagskvelden, både på offentlige transportmidler og ellers i byen.

Mari-Louise Uldbæk Stephan,
redaksjonssjef

5. desember starter hurtigbåtruten mellom Nordhordaland og Bergen sentrum.  – Skyss bør etablere bussrute i sentrum som frakter passasjerene videre, mener venstrepolitiker Alf Helge Greaker.

– Etter at parkeringsbussen, eller den såkalte gratisbussen la ned driften i 1. januar i år finnes det ikke et busstilbud for området ved Nøstet. Når hurtigbåtruten mellom Nordhordaland til Nøstekaien starter i desember er det på høy tid å få et busstilbud i området, mener Alf Helge Greaker i nestleder samferdselsutvalget i Hordaland fylkesting.
Hurtigbåten mellom Knarvik, Frekhaug og Bergen ble lagt ned i september 1994, samme dag som Nordhordlandsbrua åpnet.
Avgjørelsen om å starte opp ruten igjen, kommer etter stort fra både pendlere i Nordhordland, politikere og fylkestinget.

Støtte fra BNR
Ifølge Greaker vil en korresponderende buss til hurtigruteavgangene gjøre tilbudet vesentlig bedre for passasjerene. Han mener et slikt tilbud ville være positivt både for Skyss og Bergen-Nordhordaland Rutelag (BNR).
Helge Skaar i BNR er veldig positiv til Greakers innspill.
– Da gratisbussen kjørte nedom Nøstet, så vi at mange som kom med båten fra Askøy benyttet seg av dette tilbudet. Dersom vi hadde fått en buss som kjørte fra Nøstekaien og inn til Busstasjonen ville det vært helt fabelaktig, sier Skaar.

Knarvik og Frekhaug
Også ved de andre kaiene på den nye hurtigbåtruten glimrer bussen med sitt fravær. I Nordhordaland skal hurtigbåten legge til kai i Knarvik og Frekhaug. Med dagens bussruter er ikke disse kaiene en del av busstilbudet.
BNR var nylig i møte med Skyss for å få busselskapet til å svinge nedom hurtibåtkaien på Frekhaug og Knarvik, men forslaget ble avvist av Skyss.
– Skyss mener at de allerede har for mange klager på at bussen er for sein, og at de derfor ikke har tid til dette, forteller Skaar.
– Jeg vil ikke kritisere Skyss, men jeg tror at alle skjønner hva vi mener om dette, sier Skaar.
Direktør for Skyss, Oddmund Sylta, vi ikke kommentere dette før saken har blitt tatt opp på politisk hold.
Alf Helge Greaker foreslår at det nye busstilbudet kan være en forlengelse av linje 13 som blant annet går til Olav Kyrres gate, Florida, Solheimsviken, Møhlenpris og Festplassen.
Oddmund Sylta i Skyss mener at det er fremkommelighetsproblemene på grunn av byggearbeid som gjør at Skyss ikke har buss i dette området i dag.
– Vi kommer ikke til å gjøre noe med dette før fremkommeligheten blir bedre, sier Sylta.

Høst går mot vinter,
frisk bris blir til liten kuling.
Asfalten har et skinnende lag av regnvann og råtne blader
små hvite tyggisflekker og brostein harmonerer med skinnet fra høstbladene på trærne,
de urbane bymøblene og den gule bussen som nettopp har ankommet.
Inn haster kalde kollektivister,
men også ut av bussen haster noen.
Ikke for å rekke neste buss, men for å komme seg inn i varmen.
Den gule regnjakken har gode lommer som holder kalde fingre varme før ankomsten til den urbane stuen, kjøpesenteret.
Den gule mannen er kanskje ikke ved sin destinasjon ennå,
men han varmer omgivelsene,
like godt som bussen han nettopp forlot.

Silje Stavrum Norevik - silje@byavisen.net

Det var like før midnatt og jeg hadde besøkt et vennepar som bor bak Bryggen.
Å gå hjem på nattestid i klassisk bergensregn er ofte en ublid affære. Derfor ventet jeg på bussen for å ta den to korte stopp til Industrihuset på Møhlenpris. Godt oppdratt som jeg tidvis er, trykket jeg på stoppsignalet allerede i tunnellen slik at sjåføren skulle ha god tid til å stanse på riktig side av broen.

Men nei. Bussen fortsatte bare å kjøre til en ny person plinget, fortsatte gjennom tunnellen og helt ut til Lyngbø hvor det endelig var mulig å komme seg av. Selvsagt burde jeg satt i et spontant primalskrik allerede på riktig side av broen, men jeg ble så perpleks at jeg satte mine egne erfaringer i tvil. Dermed endte jeg opp i et ingemannsland, langt hjemmefra. En annen busspassasjer og jeg måtte klive over en firefelts motorvei for å ta riktig buss tilbake. Og sjåføren? Han svarte sløvt at han ikke hadde lagt merke til stoppsignalet. Beklagelsen var i beste fall halvhjertet.

Når man føler seg dårlig behandlet får de fleste av oss lyst til å si i fra. Mitt eksempel er ikke dramatisk, det var mer en irriterende avslutning på en hyggelig kveld. Likevel en sjåfør som ikke stopper på signal, og som ikke tar selvkritikk er ikke god reklame for Skyss. En forholdsvis sprek kvinne på 30 som har vært ute en vinternatt før vet å komme seg hjem. Hva da med skrøpelige pensjonister som må forsere en mørklagt autostrada, eller en beruset tenåring som ikke blir sluppet av der hun eller han skal?

Daglig adresseres flere klager til selskapet gjennom sosiale medier som Facebook og Twitter, men ingen er tilstede for å besvare. Her går Skyss glipp av en mulighet til å reparere den frustrasjonen som hundrevis av kunder formulerer, men de velger altså unnlatelsens strategi – å gjemme seg for kritikken.

Broder Bybanen derimot har egen konto, med toveis dialog. Mens jeg var inne for å sjekke aktiviteten, tikket meldingene inn. Slik er Bybanen i aktiv samtale med sine brukere, og kan raskt besvare kritikk slik at den ikke vokser, og blir større. Man trenger ikke vekttall fra BI for å forstå at merkevaren til et selskap svekkes dersom kundenes frustrasjon ikke blir imøtesett. Slik situasjonen er i dag er det flere som bruker Bybanens twitterkonto til å fremsette klager rettet mot Skyss, og det var vel neppe intensjonen?

Gjennom Bybanens twitterkonto får man fortløpende informasjon om avvik i rutetrafikken. God informasjon skaper flyt og bidrar til at feilskjær lettere aksepteres. Men når Skyss midt i en kritisk periode for selskapet – med store omorganiseringer av bussruter – trekker seg helt tilbake, er det en unnfallende strategi som ikke er akseptabel. I verden der det florerer av kommunikasjonsrådgivere og visjoner for viktigheten av bedrifters tilstedeværelse i sosiale medier, fortoner det seg defensivt og uklokt av Skyss sin ledelse å være fraværende.

Å motta kritikk er noe vi alle vokser på. Problemer som ties i hjel, vokser. Dette er elementær barneoppdragelse. At Skyss velger å legge hodet under puta, og ikke leser de daglige meldingene som tikker inn fra publikum, vitner om dårlig vurderingsevne.

Silje M. Stavrum Norevik
Redaksjonssjef

Les også:
Skyss fraværende i sosiale medier

– Det er bortkastet bruk av ressurser at folk sitter i kø hver dag, mener Venstre og Miljøpartiet De Grønne. Nå håper de at byrådet innfører køprising.

Fra oktober kan kommuner som Bergen innføre køprising på sine veier. Det betyr at bilistene må betale en høyere pris, når belastningene på veiene er høy. Samferdelsesminister  Magnhild Meltveit Kleppa understreker at et godt kollektivsystem er en forutsetning for køprising, slik at bilister har et reelt alternativ til å la bilen stå hjemme. Inntektene fra køprisingen skal benyttes på kollektivtiltak.
Sondre Båtstrand, leder for Miljøpartiet i Bergen, ønsker tiltaket velkommen.
– Det er alt for billig å forurense Bergen, sier Båtstrand.
Han ønsker at køprising skal bli vedtatt allerede når han deltar på sitt første bystyremøte 17. oktober.

Køprising har hatt stor effekt i andre storbyer somfor eksempel London.
Julie Andersland, Venstre

– Vellykket i London
– Det ser ut til at vi går mot nok en vinter med mye forurensing. Derfor trenger vi å gjøre noe med byluften nå, sier han.
Leder for Bergen Venstre, Julie Andersland er enig.
– Køprising har hatt stor effekt i andre storbyer som for eksempel London. Byluften har blitt bedre og det har blitt bedre fremkommelighet. I tillegg er det positivt at de som faktisk må kjøre slipper å stå i kø.
Båtstrand påpeker imidlertid at tiltaket må innføres i tillegg til et bedre kollektivtilbud.
– Et bedre kollektivtilbud må skje i samarbeid med fylket, men samtidig tror jeg også at det vil bli et større folkelig press etter å få et bedre kollektivtilbud, dersom vi innfører køprising.
Andersland påpeker også at tiden folk bruker i kø er en viktig grunn til å innføre køprising.
– Det er bortkastet bruk av ressurser at folk skal stå i kø hver dag.
Hun får støtte fra Båtstrand.
– Det er veldig ineffektivt at det skal sitte så mange mennesker i køer i hver sin bil.
Får vi flere over på buss, sykkel og bane, kommer alle seg fortere til jobb, sier han.

– Ingen unnskyldning
Det er enda ikke klart om byrådet kommer til å gå inn for køprising. Monica Mæland uttalte nylig til Bergens Tidende at dette blir en «konkret vurdering de som sitter i byråd må gjøre».
Julie Andersland håper at Samferdselsdepartementets nye retningslinjer gjør at køprising nå vil bli innført i Bergen.
– Tidligere hadde byrådet som hovedargument at departementet ikke gav kommunene mulighet til å innføre køprising, men nå de har ikke lenger noen unnskyldning. Jeg håper virkelig at de benytter seg av denne muligheten, sier hun.

Høyresiden påstår fylkeskommunen sparer mange millioner på anbud i kollektivtransporten, men hvor blir pengene av? Ikke brukes de til flere busser. Det kommer ikke en eneste ekstra buss med de nye rutene 3. oktober. Ikke brukes de til flere sjåfører og bedre arbeidsforhold, som kunne hindret flukten fra yrket. Og ikke brukes de til redusert billettpris. Så hvor blir «besparelsen» av? Det hadde vært nyttig å vite hvor mye Skyss bruker på å administrere anbudene..
Nei, det hadde vært mye bedre hvis det offentlige også drev buss og bane. De fleste bergenspartiene har programerklært at Bergen kommune bør ta over ansvaret for kollektivtrafikken i byen. Rødt sitt svar er å gjennopprette Sporveien som et heleid kommunalt selskap til dette formålet. Busser på tvers av kommunegrensene kan organiseres og kjøres av et tilsvarende heleid fylkeskommunalt Skyss (omdannet til busselskap).

Thorleif Berthelsen
Rødt Bergen

Om noen av visjonene i Bergen Næringsråds sentrumsworshop blir realisert, kan vi få shuttlebusser i sentrum og tungtrafikk i ringvei.

– Vi har lenge ivret for en strategisk sentrumssatsing. Denne workshopen er ment som en kick-start for å få samlet flest mulig gode ideer og forslag, sier Marit Warncke, administrerende direktør i Bergen næringsråd.
23. juni var 75 representanter fra næringsliv, det offentlige og studentmiljøet samlet til workshop for en bedre sentrumsutvikling. Studentledere, arkitekter, butikkeiere, politikere og eiendomsutviklere jobbet sammen for å utvikle visjoner innen blant annet kultur, handel og infrastruktur.
– Det har nå gått 11 år siden Bergen kommune laget en strategisk sentrumsplan for Bergen. Det er nå på høy tid at denne planen blir revidert og at vi satser på sentrumsutvikling. Et levende sentrum er viktig for hele regionen, sier Warncke.

– Uholdbar tungtrafikk
Under workshopen om sentrumsutvikling, ble forslaget om infrastruktur kåret som det beste. Tungtrafikk i ringvei, parkeringsanlegg i fjell eller grunn, samt et shuttlebussystem i sentrum var hovedelementene i forslaget.
– Det er helt uholdbart at tungtrafikken skal dundre gjennom Bergen sentrum. Å legge tungtrafikken til en ringvei utenfor sentrum er en god løsning. Her vil også det planlagte Tverrsambandet i Nordhordland bli en viktig del av et ytre ringveisystem, sier Hans Edvard Seim fra Høyre. Han var med i vinnergruppen sammen med Torstein Ekeland fra Hans H. Iversen og Solveig Guterød fra Kløver Eiendom.
Selv om Seim mener at det var et showpreg over workshopen, tror han at noen av forslagene kan føre til konkrete resultater.
– Det ble kastet frem veldig mange ideer under møtet, så om noe av dem blir realisert, gjenstår å se. Men parkeringsanlegg og ringveisystem tror jeg kommer til å skje på sikt. Shuttlebusser er kanskje mer en ønskedrøm, sier Seim.
Forslaget fra gruppen innebar et shuttlebusssystem som betjener følgende rute: Danmarksplass – Michale Krohnsgate – Bystasjonen – Nøstet – Torget – Sandviken – Kong Oscars gate – Kalfaretparken – Møllendal – Danmarksplass.

– Ingen enkle løsninger
Ifølge Marit Warncke finnes det ingen enkle løsninger på hvordan man skal få en best mulig sentrumsutvikling i Bergen.
– Vi har kjempeutfordringer i forhold til byluft.  Dette er noe vi må løse. I tillegg er jeg opptatt av hvordan vi kan få sentrum til å være konkurransedyktig i forhold til bydelene. Byen skal ha et mangfold av bomuligheter, arbeidsplasser, gode kulturtilbud og ulike typer butikker, sier hun.
Alle forslagene som kom frem under workshopen i regi av Bergen Næringsråd, blir overlevert til Bergen kommune for videre gjennomgang og oppfølging.
– Vi i Bergen Næringsråd er glade for at vi nå er i gang og for at byråd Lisbeth Iversen har satt en erfaren prosjektleder på den videre oppfølgingen, sier Warncke.

… for å kjøre denne?

Det hadde nemlig ikke forrige sjåfør.

Hva som skjedde med den som parkerte bussen i garasje nr. 3,5 er vi minst like nysgjerrige på?

Silje Stavrum Norevik - silje@byavisen.net

Min mor har etter mange dagers overveing besluttet å være med på en knapt ett døgns lang reise til Oslo for å feire en yngre slektning. Lite visste jeg at turen skulle kompliseres allerede fjorten dager før avreise.
For meg innebærer det å ta fly å slenge seg på nærmeste flybuss med minst mulig bagasje, sjekke mail på Flesland for å lete opp tapt reservasjonsnummer, og sette seg på flyet for å la tankene fare.
Slik er det ikke for mor. Ett døgn etter min bestilling hadde hun selv vært inne på flyselskapets nettsider for å motstride min påstand om at papirbillett er avlegs, og ikke finnes. Hun hadde sjekket yr.no for å vite mest mulig om værutsiktene for oppholdet i hovestaden.
I tillegg hadde hun bestilt taxi. Det var riktig nok i form av et gratistilbud (min far). Men skyss var ordnet begge veier.
Jeg innser at mine dager som reiseleder er talte. Eneste måte å gjeninntre i rollen  måtte være ved å tilby min mor en laminert flybillett med personlig hilsen fra Bjørn Kjos.

Daria Zoric

Kollektiv. Da jeg flyttet til Bergen for halvannet år siden, betydde kollektiv buss, trikk og bane når du trengte det. Noe som var langt fra realiteten her i byen. Men min far sa “det er så lite, du trenger ikke alt det der ”.

Han hadde rett. Alt du trengte var buss, enkelt og greit. Det var derimot ikke så greit at bussen aldri var tidsnok. Etter et halvår med fiaskoer kjøpte jeg meg sykkel, og hadde funnet mitt kall i livet. Helt til isen kom. Da kom turen til Bybanen.

Den første uken tvang jeg meg ned til Danmarksplass og ventet – og ventet. Plutselig innså jeg at Bybanen er blitt Bergens nye svarte får. Nå når bussene har fått litt fred og ro, har de brukt tiden på å finpusse sin nøyaktighet.

Jeg sitter nå, i slutten av vintersesongen, og kan med hånden på hjertet si at bussen er min nye helt. Hadde ikke vekttap vært et nyttårskrav, så hadde sykkelen blitt liggende fortsatt.

Trafikken i Bergen er velsignet med rundkjøringer i stort antall. Noen av dem fungerer godt, nærmest som en mild sentrifuge som slynger biler og busser ut i ulike retninger. Andre fungerer definitivt ikke like bra, til glede for alle som ruser seg på lange køer og forurenset luft.

I Bergen sør er det lett å finne eksempler på rundkjøringer som fungerer som propper i trafikken. Ta for eksempel rundkjøringen sør for Lagunen. Der kan både jobbtrafikanter, fritidskjørende og handlende bilister glede seg over køer med variert lengde i ulike retninger til ulike tider på døgnet. Rundkjøringen har således et friskt element av uforutsigbarhet ved seg.

Noen knappe kilometer lenger vest ligger rundkjøringen ved Sandsli og demonstrerer totalt herredømme over reisende på en ellers moderne, firefelts hovedvei. I morgentimene har denne rundkjøringen forkjærlighet for veifarende som kommer vestfra. De får nærmest fritt leide til arbeidsplassene på Sandsli, mens bermen som kommer østfra – fra Fana – på myndig vis slippes gjennom veisperringen en om gangen på vei til arbeidsplasser i vest.

På nyvinningen Ringvei Vest er det rundkjøringen på Sandeide som holder nøye regnskap med de reisende. Her er gleden størst i ettermiddagskortesjen, for om morgenen flyter bilene irriterende greit forbi. Rundkjøringen Sandeide arbeider tett og godt med veteranen ved Foto Knutsen i Fyllingsdalen, som på sine eldre dager kan glede seg over endringer i reisemønsteret med tilhørende muligheter for frustrerte tut både morgen og ettermiddag. Slikt lyser opp i en søvnig forstad litt på siden av byens hovedårer.

Hopper vi til hovedveien mot øst- og sørlandet finner vi de siamesiske trillinger ved Nesttun. Tett omkranset av Bybane, tunneler og et intimt, lite lokalsentrum ligger de og svelger unna store mengder buss- og biltrafikk i ujevnt trav. Heldigvis for både rundkjørende og gående renner vannet i Nesttunvassdraget fredfullt gjennom de siamesiske trillingers rike. Så kan de reisende i hvert fall i korte glimt nyte naturen og senke pulsen i håp om at de snart slipper fri og kan fremføre sine velformulerte unnskyldninger til arbeidsgiver, barnehage eller ventende familie.

Nå har vi ikke en gang nevnt alle rundkjøringers mor, som ligger midt i Fjøsangerveien og kaster beskyldninger om forstoppelse i begge retninger mot to ellers velfungerende to-plans rundkjøringer.
Hvem er det så som har æren for all denne glede? Svaret er fremsynte politikere og høyt kompetente vegingeniører. Dernest kan man lure på om det er de reisende eller politikere og vegingeniører det går mest rundt for?

Eventuelt kan man spørre seg hvilke budsjetter som burde vært samkjørt for å få frem det som er åpenbart for de fleste veifarende. Nemlig at sterkt trafikkerte kryss kun kan gjøre jobben hvis de utformes med på- og avkjøringer i planfrie kryss. Det ville hjulpet til med å løse trafikale problemer, forurensings- og tilhørende helseproblemer, miljøproblemer og familieproblemer for å nevne noe.
For politikere kan slikt føre til fornøyde velgere og fornyet tillit, og for vegingeniører tilfredsstillelsen av å se trafikk som flyter – også på de mest trafikkintensitive tidspunkt.

Kollektivtilbudet i Bergen er dårligere enn i andre store norske byer. Årsaken er manglende prioritering, mener avdelingsleder Arvid Strand ved Transportøkonomisk institutt.

Dyr utbedring

• Utbedring av kollektivtrafikken i Bergen vil koste 13 milliarder kroner, fordelt på ni milliarder på bybane, en milliard til jernbane og tre milliarder til andre kollektivtiltak, ifølge rapporten.
• Mens reisende i Oslo har over 300 kollektivreiser i året, er det tilsvarende tallet i Bergen og de andre byene 100.

  Kilde: «Høykvalitets kollektivtransport i landets fire største byområder» ved Transportøkonomisk institutt

Kollektivsatsingen i Bergen har ikke vært helhetlig nok, mener Strand. Han er prosjektleder for en rapport om høykvalitets kollektivtransport i Bergen, Oslo, Stavanger og Trondheim, som blir lansert i dag.
– Kollektivtransport i Bergen er nedprioritert, og har vært det lenge. Lengre enn i andre byer, sier Strand til Byavisen.

For dårlig
I rapporten kommer det frem at kollektivtrafikken i Bergen har lavest tilskuddsandel av de fire byene. Kun 27 prosent av kostnadene dekkes av fylkeskommunen, resten dekkes av de reisende. I Oslo er tilskuddsandelen på 44 prosent, mens i Stavanger er den på 40 prosent.
– Det er en følge av prioriteringer i fylkeskommunen. Det må være en buss daglig i Eksingedalen, og det drar penger, sier Strand som et eksempel.
Samferdselsbyråd Øistein Christoffersen (Frp) i Bergen kommune er kjent med at kollektivtrafikken i Bergen har lavere tilskuddsandel enn andre norske byer.
– Bergen er en storby som har særlige utfordringer på kollektivtrafikken. Derfor er det særlig ille at vi har lavest andel. Det sier noe om hvordan Hordaland fylke prioriterer kollektivtrafikken, sier Christoffersen til Byavisen.

Dårlig fremkommelighet
Høykvalitets kollektivtransport henger sammen med fremkommelighet, standard på tilbudet, et enkelt system og pris, ifølge rapporten fra Transportøkonomisk institutt. Arvid Strand mener Bergen har mangler på flere av disse områdene.
– Hvem har ansvaret for dette?
– Fylkeskommunen stiller penger til rådighet for kollektivtransport, mens bergenspolitikerne må skaffe god fremkommelighet. Her har de ikke gjort en god nok jobb for å få egne traseer til bussene, sier Strand.
Han viser til at Fleslandveien tidligere hadde eget bussfelt, som nå er omgjort til 2+-felt. På Fjøsangerveien er 2+-feltet vedtatt å gjøres permanent.
– For bussene er det bedre med vanlige kollektivfelt, sier Strand.
Christoffersen understreker at bystyret har vedtatt at man skal søke å lage kollektivfelt til alle innfartsårene til Bergen, som en del av Bergensprogrammet.
– Men kollektivfeltene er i hovedsak et overordnet ansvar, selv om vi har reguleringsmyndighet, sier han.

FORNØYD: Leder for samferdselsutvalget i Hordaland fylkeskommune, Gustav Bahus (Frp), mener kollektivsatsingen i Hordaland er bra.

VIL SATSE: Samferdselsbyråden i Bergen kommune, Øistein Christoffersen, sier at det vil være et problem å redusere biltrafikken i Bergen før kollektivtrafikken fungerer optimalt. Foto: Bergen kommune.

KRITISK: Kollektivtrafikken i Bergen er ikke bra nok, mener avdelingsleder Arvid Strand ved Transportøkonomisk institutt. Foto: Svein Erik Dahl/Samfotoa

Bybane ikke nok
Arvid Strand mener det er feil å tro at bygging av Bybanen løser kollektivutfordringen i Bergen.
– Bergenserne må ikke slå seg til ro med bybane til Nesttun. Det er mange andre steder folk skal reise til, sier forskeren.
Han understreker at det er viktig å opprettholde et godt busstilbud selv om Bybanen har kommet.
– Problemet er at bussene ikke går ofte nok, de har til og med begynt å gå sjeldnere i visse deler av byen, som følge av Bybanen. Se for eksempel på linje 2, som har fått gradvis dårligere frekvens, sier Strand.
Avdelingslederen mener det er feil å forlenge Bybanen fra Nesttun til Lagunen og Flesland i stedet for å bygge trasé til Åsane.
– Det er mange flere reisende fra Åsane til Bergen sentrum, enn det er fra Flesland, sier han.
Han understreker at Bybanen fra Flesland ikke kan sammenlignes med Flytoget fra Gardermoen til Oslo.
– Det vil ta for lang tid. Både buss og drosje vil være et bedre alternativ for de reisende, sier han.
Øistein Christoffersen mener det er riktig å bygge bybane til Flesland først.
– Kokstad og Sandsli er ett av Bergens største områder for arbeidsplasser. Når Statoil bygger ut, er vi avhengig av kollektivtrafikk til Flesland, sier han til Byavisen.
Christoffersen mener det blir feil å stoppe utbyggingen av Bybanen i Rådal.
– Men etter Flesland vil neste del bli Åsane, slik at banen blir gjennomgående, sier byråden.

Samferdselssjefen overrasket

Samferdselssjef Anne Iren Fagerbakke i Hordaland fylkeskommune er overrasket over at driftstilskuddet er så mye lavere i Bergen enn de andre store byene.

VIL FORBEDRE: Samferdselssjef Anne Iren Fagerbakke mener satsningen på kollektivtrafikk i Bergen er god. Hun innrømmer likevel at det er et forbedringspotensial. Foto: Stanley Hauge, Hordaland fylkeskommune

Hun mener satsningen på kollektivtrafikken i Bergen er bra.
– Hordaland har vært bevisst på å bruke penger på kollektivtrafikken, både på infrastruktur, driftstilbud og frekvens. Det har ikke vært noen målsetning å ikke bruke penger på kollektivtrafikken, sier Fagerbakke til Byavisen.

Forbedringspotensial
Samferdselssjefen ønsker nå å se nærmere på tallene i rapporten fra Transportøkonomisk institutt.
– Hvis det er en forskjell, må vi gå inn i det. Det er en vilje til å bruke penger til kollektivtrafikk i Bergen, det viser ikke minst innføringen av Bybanen, sier hun.
– Er kollektivtilbudet i Bergen bra nok?
– Det er et forbedringspotensial. Men jeg synes bildet som er skapt av at det er så dårlig, er for unyansert. Det er gjort mye for å bedre frekvensen og ruste opp terminaler. Anbudsutsettingen medfører blant annet en opprustning av materiell og innføringen av Bybanen gir byen et mer forutsigbart tilbud enn før, sier Fagerbakke.
Hun viser til at Åsene Terminal nylig er oppgradert og at fylkestinget har bevilget 100 millioner kroner til utbedring av Bystasjonen.
– Tilbudet varierer nok litt for mye fra bydel til bydel, og det er noe vi jobber med. Vi gjør mye og jeg skulle ønske det gikk fortere. Blant annet bygging av kollektivfelt flere steder, men det tar tid, sier samferdselssjefen.

– Beste noensinne
Leder for samferdselsutvalget i Hordaland fylkeskommune, Gustav Bahus (Frp) er uenig i kritikken mot fylkeskommunen.
– Jeg er ikke enig i at kollektivsatsingen i Hordaland er ille. Vi har tidenes satsning nå på terminaler og Bystasjonen, ruteplanlegging og vi skal frigjøre midler til å øke hyppigheten, sier Frp-politikeren.
Han mener utbygging av kollektivfelt er viktig, men understreker at dette ikke må gå på bekostning av biltrafikken.
– Det har vi av kollektivtilbud nå, er det beste vi har hatt noensinne, sier Bahus.

Hordaland fylkeskommune har fått 4,5 millioner statlige midler til bedring av kollektivtrafikken. Ingen av disse pengene går til Bergen.

Hordaland søkte om 15 millioner som skulle øke tilgjengeligheten ved bussterminaler og holdeplasser. Øverst på prioriteringslisten var Storavatnet terminal. Planen var å oppgradere denne til universell utforming, og dermed øke tilgjengeligheten for blant annet rullestoler og barnevogner.

Fikk ingen midler
Ingen av midlene som ble tildelt, går imidlertid til Storavatnet terminal.
– Hordaland ble tildelt 4,5 millioner kroner. 4,2 millioner av disse er satt av til oppgradering av holdeplasser på Stord, mens 300.000 går til Voss, sier seniorrådgiver Nils Egil Grude ved samferdselsavdelingen i Hordaland fylkeskommune.
Til oppgraderingen av Storavatnet terminal ble det søkt om et tilskudd på 5,2 millioner kroner. I tillegg søkte fylkeskommunen om 6 millioner til oppgradering av 20 holdeplasser i Bergen.
– Vi har ikke fått det vi har søkt om, kommenterer seniorrådgiveren.
Han kan ikke si noe om hva som nå vil skje med Storavatnet terminal.  Samferdselssjef Ann Iren Fager-bakke sier tiltakene i Bergen fortsatt er viktig å jobbe med.
– De er ikke helt ute, men det vil være mer krevende å få til fullfinansiering, sier hun til Byavisen.

Skuffet
Leder for samferdselsutvalget i fylkeskommunen, Gustav Bahus (Frp), er ikke fornøyd med at Sam-ferdselsdepartementet har overstyrt fylkets prioriteringer.
– Når ikke våre prioriteringer blir fulgt, blir vi skuffet. Men vi har sett også i andre saker hvor fylket har gjort en vurdering, at staten gjør sine prioriteringer på tvers av det vi vil, sier Bahus til Byavisen.
– Hva skjer nå med Storavatnet terminal?
– Det er noe vi må se på, vi må foreta en helhetlig vurdering av situasjonen, svarer Bahus.
Han mener Hordaland har blitt tildelt for lite midler i forhold til det de søkte om.
– 4,5 millioner kroner er veldig lite penger til bedring av kollektivtrafikken. Det å for eksempel lage en fotgjengerundergang på eksisterende europavei, koster rundt 20 millioner kroner og et lyskryss kan bli enda dyrere. Hordaland har fått langt fra fått nok midler til å gjøre noe særlig, sier Bahus.

Grung reagerer
Også Ruth Grung (Ap), som leder komité for miljø og byutvikling i Bergen kommune, reagerer på at Samferdselsdepartementet har overstyrt fylkets prioriteringer.
– Staten bør respektere prioriter-ingene som gjøres lokalt, det har med lokaldemokratiet å gjøre. Det er vi som kjenner forholdene lokalt som vet hva som bør prioriteres, sier Grung til Byavisen.

Sør-Trøndelag får mer
Til sammen har 42 millioner kroner blitt delt ut av Samferdselsdepartementet i denne omgang. To fylker har blitt tildelt mer midler enn Hordaland, Oslo og Sør-Trøndelag.
– Jeg reagerte da jeg så at Hordaland kun får ti prosent av midlene som er satt av. Jeg stusser over at Sør-Trøndelag får mer enn oss, sier Grung.
Hun mener totalpotten fra departementet uansett bør økes.
– Det er totalt sett satt av 45 millioner kroner, noe som er for lite. Det er et stort behov innen samferdsel. Det å ruste opp veier og ivareta sikkerheten koster mer enn tidligere, sier Grung.

Håpet ikke ute

Selv om Storavatnet terminal ikke fikk tildelt midler fra staten i denne omgang, vil Skyss starte prosjektering med tanke på en oppgradering ganske snart.
– Vi har som mål å få oppgradert terminalen så fort som mulig. Vi ser at det er et behov. Vi begynner med de midlene vi har, og så får vi prøve å skaffe mer midler etter hvert, sier kommunikasjonsrådgiver Ingrid Dreyer i Skyss til Byavisen.