Med internasjonal platekontrakt i boks, er The Megaphonic Thrift klar for å erobre utlandet.

Debutplaten «Decay Decoy» ble sluppet i Norge i mars. Nå blir den lansert i utlandet.
– Det er veldig gøy og et steg i riktig retning. Vi håper på å få spille enda mer i utlandet, sier Fredrik Vogsborg til Byavisen.

Vært mye i utlandet
I løpet av året har bandet spilt konserter i England og Tyskland, i tillegg til at de har deltatt på bransjefestivaler i Danmark, USA og Nederland.
Men de har også rukket å spille både på Bylarm og Øyafestivalen. På Bylarm møttes bandets manager og det britiske plateselskapet ClubAC30 under såkalte «speed meetings».
– Bandet imponerte oss så mye på Oslos Bylarm-festival tidligere i år at vi visste at vi måtte jobbe med dem, heter det på hjemmesiden til plateselskapet, som også står bak et eget klubbkonsept i London.
Dermed skal platen ut i blant annet Storbritannia, Tyskland, Benelux-landene og Japan.
– Vi har vært mer i utlandet enn i Norge det siste året, sier bassist Linn Frøkedal.
– Vi har vært veldig mye i England. Det er der vi skal ha fokus i første omgang når vi nå skal gi ut platen, sier vokalist Richard Myklebust.
Bandet har blant annet vært support for et amerikansk band som gjør det bra i England, A Place To Bury Strangers.
– Dermed fikk vi spille for et større publikum enn vi ellers ville ha gjort, sier Frøkedal.

Støyrock
De fire bandmedlemmene kommer fra Stavanger, Haugesund, Kristiansand og Etne, men møttes i Bergen. Vokalist Richard Myklebust var den som dro det hele i gang.
– Jeg ville starte band og fant ut hvilke musikere som var flinke, smiler han.
Tanken var å ha det som et løst prosjekt en stund, men de bestemte seg raskt for å satse.
– Jeg fant så gode musikere at jeg ikke kunne bare ha det som løst prosjekt, sier Myklebust.
Musikken blir til gjennom jamming på øvingene. Bandet øver i samme lokale som Casiokids og har muligheter for å ta opp underveis.
– Alt er på tape. Hele det siste halvåret med øving, sier vokalisten.
Han var aldri i tvil om at de også måtte satse i utlandet.
– Vi driver med en sjanger som er såpass snever. Det er for få folk i Norge til å få til salt i maten, sier han.
– Hvordan vil dere beskrive musikken dere spiller?
– Høy. Støyrock, men også litt psychedelia. Litt svevende, kommer det etter litt nøling fra musikerne.

Egen manager
Det er ikke bare tilfeldigheter som gjør at de nå har fått internasjonal lansering. Intens jobbing fra manager Lars Øgreid, har også hjulpet.
– Det er viktig i forhold til bransjefestivaler å ha noen som på forhånd kan planlegge, slik at de folkene du vil skal se deg, kommer. Du må ha noen som pusher bandet og kan ikke bare stole på flaks, sier Vogsborg.
– Ja, for ikke alle nyetablerte band har egen manager fra starten?
– Vi har alle holdt på såpass lenge før dette bandet at vi har lært hva som trengs. Vi har tatt den tunge nybegynnerveien hver for oss, sier bandmedlemmene.
De fire er allerede i gang med sin andre plate, med planer om å gå i studio etter jul. Hvis alt går som det skal, slippes den til høsten.
– Planen nå er å få ut ny plate i Norge, få ut den andre utlandet og å turnere både i Norge og utlandet. Vi skal på festivalen South By Southwest i USA i mars. Men før det skal vi varme opp for Band of Horses i Spektrum, sier Frøkedal.

Tre av fire band i Urørtfinalen har base i Bergen. Vinneren kåres i januar.

Ingen av musikerne i de tre bandene Forza, Machine Birds eller Brighton har sin opprinnelse i Bergen, men alle kan likevel regnes som bergensband.
– Fire av oss bor sammen i kollektiv her i Bergen, sier Tom Strømø, vokalist i Brighton til Byavisen.
De fem guttene i Brighton har spilt sammen siden andre klasse på videregående i hjembyen Haugesund, altså i fire-fem år. De er svært fornøyde med å komme til Urørtfinalen.
– Det er kjempestort. Vi ble litt overrasket, sier vokalisten.

Et spark fremover
Bandet spiller en fengende form for indiepop som tar utgangspunkt i historiske og fortellende tekster.
– Hva betyr det for dere å komme til finalen?
– Det betyr at noen liker det vi gjør og det gir oss et spark fremover. Vi får lyst til å satse, sier Strømø.
Bandet kalte seg tidligere Hyde Midnight, men skiftet navn da de flyttet til Bergen.
– Vi ville ha en liten forandring, både i musikken og med navnet. Musikken vi lager er britiskinspirert. Vi ville ha et britisk navn og syntes Brighton passet bra, sier Strømø.
Nå er det Urørtfinalen i januar som står på tapetet.
– Vi øver frem mot det og så er det Bylarm rett etterpå, sier vokalisten i Brighton.

Ble band i år
De to jentene i Machine Birds traff hverandre på folkehøgskole i 2006. Men det var i år de for alvor ble et band.
– Vi har spilt sammen i forskjellige band. Da jeg flyttet til Bergen i 2008, spilte vi coverlåter, men 1. januar i år begynte vi å skrive egne låter og fikk uttrykket vi har nå, forteller Maria Skranes.
Sammen med Marte Eberson spiller hun musikk som er en miks av jazz, pop og elektronikk. De to hadde ikke ventet å komme til Urørtfinalen.
– Det var utrolig gøy og uventet. Vi trodde ikke vi skulle vinne duellen fordi den andre låten var en danselåt, mens vår er mer rolig, sier Skranes.
På bakgrunn av bandene som har vært Ukas Urørt i løpet av 2010, valgte P3s Urørtredaksjon ut åtte band de hadde ekstra stor tro på. Disse har vært gjennom ukentlige dueller, der fire finalister er stemt videre.
– Vi gleder oss til finalen, sier Skranes. Både hun og Eberson går på jazzlinjen på Griegakademiet. Denne uken skal de spille to konserter i Bergen: På Landmark på onsdag og Vågen Fetevare torsdag.
I tillegg er hip-hop hybrid bandet Forza videre i finalen. Forza oppstod på et asylmottak i Bergen og slo ut Razika i duellen. Bandet syntes det var stort å ende i finalen.
– Det er et av målene! Med våre bakgrunner i bandet og alt, så er det i våre øyne sykt stort. Det kan ikke forklares med ord. Det er en følelse, sier Babak Ziai til p3.

Les også:
Tre bergensband i finalen
10-års jubileum

Tenåringene i bandet Dyst fra Sotra ble valgt ut blant 1500 andre til å spille på Bylarm neste år.
– Det er jo ikke akkurat noe menighetsmusikk, sier vokalist Joakim Vindenes.

Bylarm regnes som Skandinavias viktigste musikkongress og er en viktig møteplass for band, plateselskap, promotører og så videre. Sotra-bandet Dyst har spilt sammen knapt ett år, men har likevel blitt trukket ut blant 1500 band til å spille konserter i Oslo.
– Det er jo et stort kompliment. Vi var 57 band som kom med. Vi har store forhåpninger om å få vist oss frem under Bylarm. Om Dyst slår an, kan det bli et enormt springbrett videre til å promotere og få gode kontakter, sier vokalist Joakim Vindenes.
I februar slapp Dyst singelen «Do You Miss Any Bricks» og dro også på releasekonsert med et hardcore-band fra Nederland.
– Alt har egentlig skjedd i 2010. Før det var vi litt useriøse, øvingene var mest for det sosiale og det ble brownies på hver øving, vedkjenner vokalisten.
De mener det musikalske uttrykket etter hvert har blitt mer metal-aktig og melodiøst.
– Mer følelser i musikken. Tror også det kommer til å breie seg til et større publikum, sier Joakim Vindenes.

Må rekke fergen
– De fleste i bandet er 17 år. Kommer dere inn på utestedene hvor dere skal spille?
– Det har gått greit hittil, sier Vindenes som også har fungert som manager for bandet.
De har også varmet opp for Datarock i Haugesund.
– Hvordan var det?
– Jo, det var kjekt. Men vi rakk ikke å snakke med dem, for vi måtte nå fergen, forklarer Vindenes.
2010 har vært et begivenhetsrikt år for bandet. Da de spilte på festivalen «Alle til Loddefjord» gikk de hen og vant «iLod» hvor en enstemmig jury ga bandet 25 000 kroner.  Da trodde de at de hadde gjort sin verste konsert noensinne, men juryen ville det altså annerledes. De har dessuten vunnet BA sin demokonkuranse «Oppdrag Demo» med singelen «Do You Miss Any Bricks». De har de strategiske planene på plass.

Slipper EP rett før Bylarm
– Pengene går til innspilling av singel på to låter i desember. Denne slippes som en fersking to uker før Bylarm og releaseturneen blir kombinert med de to spillejobbene vi spiller der, sier Joakim Vindenes
Flere av dem er aktive i den lokale menigheten.
Hvordan slår hard punk an der?
– Vi vet ikke om de liker musikken så godt. Men de liker at vi får det til. Farmor liker Dyst, sier Johannes Hamre Isaksen.
– Det er jo ikke akkurat «menighetsmusikk». Tekstene og uttrykket er gjerne aggresivt fordi det finnes mange tema som kan gi mange følelser og aggresivitet innenfor «kristenrocken» også. Det er ikke bare «hei» og «halleluja» det går i. Vi er ikke et kristent band, men tekstene blir jo påvirket av hvordan vi opplever hverdagen. Jeg synes bandnavnet «Dyst» sier mye. Det handler om kamp og strid, forklarer vokalist og låtskriver Joakim Vindenes.
Dyst planlegger å gi ut sin første plate i løpet av 2011.

Våren er definitvt festivaltid i Bergen, men det er jaggu høsten også.

Festspillene avsluttes denne uken, mens Nattjazzen gjorde unna sine siste konserter i helgen. Til høsten er det de litt smalere festivalene som skal briske seg. Vi sjekket hvordan det ligger an hos Phonofestivalen og Hole in the sky-festivalen.
- Til nå har vi ikke mer enn i overkant av ti artister helt klare, men det er mye som ligger på vent som forhåpentligvis går i boks, sier festivalsjef, Petter Anthun til Byavisen. Han er en av to som akkurat nå jobber med bookingen til høstens phonofestival.

Utfordringen
- Hvem er drømmebandet?
- Drømmebandet er i grunn alle uetablerte band med skikkelig godt låtmateriale som leverer et kjempebra liveshow og fenger publikum, sier han videre.
- For Phonofestivalen er både penger og artistens turnéplan en utfordring for å få en skikkelig storfisk. Vi leter ofte etter to til tre band som kan trekke et større publikum til festivalen, som ikke alltid er så lett da disse artistene gjerne spiser opp godt over en fjerdedel av bookingbudsjettet hver for seg. Turnéplan er selvsagt ofte et trøblete moment som kan hindre band i å ta turen til Phonofestivalen selv om penger og lysten til å spille er der.

Skuffet over de største
Phonofestivalen som arrangeres av Studentradioen, gikk av stabelen fra 9. til 12. september i fjor og hadde blant andre The Telescopes, Mickey Moonlight og Hiawata på plakaten. Men enkelte av de største bandene skuffet festivalledelsen.
- I fjor var jeg selv veldig fornøyd med bandene vi var heldige å få tak i. Publikums-oppslutningen var ikke alltid best under de konsertene vi trodde skulle trekke mest folk, noe et par av de mindre bandene virkelig gjorde og overrasket oss veldig positivt, sier han og forteller at bookingbudsjettet for 2010 ser noenlunde likt ut som det gjorde i 2009.
-  Det blir sannsynligvis noen flere band, men det er ikke snakk om mange. I mange tilfeller er vi tidlig ute med å booke band som spiller på andre festivaler senere, så stort sett er vi i forkjøpet av de andre. Problemet med å booke artister som allerede har spilt på andre og større festivaler er at de har fått et godt honorar der som vi ikke kan stille opp med og derfor ikke er interessert i å spille hos oss. Allikevel finnes det festivaler som har band vi også gjerne booker til vår. Eksempelvis by:Larm og Eggstockfestivalen.

-  Det blir sannsynligvis noen flere band, men det er ikke snakk om mange. I mange tilfeller er vi tidlig ute med å booke band som spiller på andre festivaler senere, så stort sett er vi i forkjøpet av de andre.
Petter Anthun, festivalsjef

- Alt på plass
Av andre bergenske musikkfestivaler som arrangeres til høsten finner vi Ekkofestivalen på Verftet og ikke minst metalfolket sin store happening, Hole in the sky, som går av stabelen mellom 24. og 28. august. Venom, Suffocation og Rotting Christ er band som har vært klare en stund, mens de to siste navnene på Hole in the sky-plakaten ble sluppet onsdag i forrige uke.
- Ja, alt er på plass egentlig. De to siste navnene er sluppet og vi er klar vi, sier en fornøyd Martin Kvam, som er presseansvarlig for festivalen.

Festivalsjef for Phonofestivalen, Petter Anthun, var misfornøyd med publikumsoppslutningen en del av de største bandene fikk på festivalen i fjor. Foto: Gudrun Tokle Grene

At det gjenforente California-bandet Autopsy kommer til Bergen i august som headliner er en hemmelighet som festivalledelsen har tviholdt på siden september i fjor. Vi spør Kvam om amerikanerne er det ultimate drømmebandet for en slik festival.
- Det er et legendarisk band og det er fantastisk at vi har fått de til Bergen. De har ikke spilt sammen siden midten av 90-tallet så det blir stort. Men for å sitere bookingansvarlig Torgrim Øyre: Den dagen vi får Slayer til festivalen er målet nådd, sier Kvam og humrer.

Selger ut igjen?
Festivalen har cirka samme antall band på scenen i år som i fjor da festivalen igjen ble utsolgt.
- Det har vært utsolgt de aller fleste årene siden starten så vi satser på det i år også. Men akkurat nå er det billetter igjen til alle dagene, det er tynt igjen på klubbdagene, men det skal være mulig å få tak i billetter der også.

Casiokids kommer med ny plate på slutten av 2010, men har lyst å utforske seg selv i tiden som kommer. Teater-musikk og workshops står på planen.

Etter lanseringskonserten for samleplaten Topp stemning på lokal bar på Kvarteret i starten av februar har Casiokids unnagjort by:Larm og spilt for et utsolgt O2 Academy i London sammen med elektropop-bandet Hot Chip.
- Vi spiller stort sett de samme sangene når vi har konserter i Skandinavia som i England og andre land, men ofte er rekkefølgen på låtene annerledes. Ellers er det stort sett ganske lik stemning på konsertene våre uansett hvor vi spiller. Det blir en god del dansing, sier Ketil Endresen til Byavisen.

Studiosommer
I april drar bandet i studio for å lage oppfølgeren til Topp stemning på lokal bar. De kommer til å bruke våren og store deler av sommeren i studio før platen slippes mot slutten av 2010.
- Vi har noen låter klare, men det er for tidlig å si noe om hvordan det vil komme til å høres ut.

2009 markerte et slags gjennombrudd for Casiokids godt hjulpet av radiohitene Finn Bikkjen og Fot i hose. I fremtiden vil bandet også gjøre andre ting enn å gi ut låter og album.

- Vi håper at vi skal kunne lage musikk i mange år fremover. Vi kommer nok til å forandre oss litt musikalsk og i tillegg har vi lyst gjøre flere workshops og musikk for teater og lignende som vi allerede har begynt litt med.

2000 tilskuere
Den oppsiktsvekkende englandssuksessen til bandet forklarer Endresen slik:

- Vi har blitt spilt en god del på radio der borte, blant annet på BBC 1. Uansett hvor vi spiller kommer det alltid en god del folk. På konsertene vi har spilt med Hot Chip har vi spilt for drøyt 2000 hver kveld. Det er klart at det har betydd mye.

Bergenske Casiokids-fans bør kjenne sin besøkelstid når bandet spiller på UKEN mandag 8. mars.

- Det kan godt bli flere konserter her i løpet av året, men i nærmeste fremtid er det UKEN man må komme på for å se bandet.

Etter den meget glisne Vamoose-konserten i 2008 satt Moddi seg ned i et hjørne og skrev det som har blitt favorittlåten hans på debutalbumet.

Den lett iøynefallende krølltoppen fra Senja slapp sitt debutalbum «Floriography» 8. februar. Musikkritikerne var enten veldig fornøyd, eller bare sånn passe fornøyd.

- Jeg trodde jeg brydde meg veldig mye om det helt til platen fikk en treer i VG. Da innså jeg at det som til syvende og sist har noe å si, er om en har troen på det selv. Og det har jeg – jeg mener hver eneste sang helt ned til hver stavelse. Det er klart det er godt å høre at andre synes platen er god, men jeg prøver å gå etter prinsippet om at det beste man kan er godt nok, sier han til Byavisen.

Bergensbom
Moddi er kort fortalt Pål Moddi Knutsen (22), som oftest sammen med en håndfull av de musikalske vennene hans på laget. Nordlendingen selv beskriver Moddi-musikken som visemusikk der gitar og trekkspill er hovedinstrumentene, bare at det er lov til å rope og spille litt stygt også.

- Moddi er litt meg når du tar bort Pål; et rolig og stille alter ego som tør å tenke. Men mest av alt er Moddi musikken min.
En regnfull oktober-kveld i 2008 var Moddi i Bergen med sitt band, drøyt to år før platen kom ut. Det skapte ikke bølger i vest. Moddi prøver å spole tilbake:

- Vi har faktisk spilt der en gang i…2008, tror jeg. Ja, på Vamoose, med noe sånt som åtte betalende tilskuere på verdens mest regnfulle dag. Etterpå dro bandet på Get Dancy-konsert (norsk klubbmusikk-duo journ.anm.) på et eller annet hipt utested, men jeg hater å danse så jeg satte meg bare ned i et hjørne med penn og papir. Der ble de første ordene til «7!», yndlingssangen min fra plata, til. I Bergen, faktisk. Det hadde jeg ikke tenkt på før du spurte. Oi, nå gleder jeg meg enda litt mer.
Etter den publikumsfattige bergenskonserten på Vamoose og opptredner på by:Larm og Øya samme år har Moddi brukt tiden på å ferdigstille «Floriography» som består av låter han har laget over mange år.

- Jeg har startet sånn passelig på scratch, og har villet ha kontroll på hvert eneste steg hele veien. Da tar det litt tid, for det er mye som skal læres. I mellomtiden har jeg reist en hel del, spilt konserter og møtt en masse folk, samt skrevet albumet ferdig. Sånn sett kan du si at albumet er et slags soundtrack for de siste årene mine.

Gledesspreder
- Økonomisk sett, hvordan er det å være artisten/privatpersonen Moddi i februar 2010? Det er en kronglete musikkbransje å tjene til livets opphold i om dagen.
- Oi. Å være artisten Moddi er særdeles lukrativt, skulle jeg tro. Privatpersonen Pål, derimot, har det nok litt trangere om dagen. Jeg har finansiert hele platen selv, og begynner å nærme meg et punkt der jeg håper det begynner å gå litt oppover igjen. Om det går an å leve av musikken får man jo bare vente og se på. Det er ikke noe mål å bli rik, men kanskje ha råd til å stemme trekkspillet. Det hadde vært noe.
Moddi har flyttet fra Senja og studerer kultur og kommunikasjon på Blindern i Oslo for tiden. Vi lurer på om det er reserveplanen eller målet hans?

- Jeg vet ikke helt hva som er målet, egentlig. Jeg har lyst til å spre glede, og om det er gjennom musikken eller ikke, er ikke nødvendigvis så viktig. Akkurat nå er det uansett musikken jeg lever for og lever i.

- Startet Tellé Records i 1997 og står bak en rekke utgivelser med artister som Annie, Kings Of Covenience, Röyksopp og Datarock. - Er i dag manager for Annie, John Olav Nilsen & Gjengen og The New Wine.

Det begynner å bli en liten stund siden jeg ble spurt om å skrive Byblogg for Byavisen.  Jeg antar jeg ble spurt på grunnlag av min entusiasme for musikk. Til daglig jobber jeg for, og er med å drive MADE Management og som hobby driver jeg plateselskapet Tellé Records. Når jeg ble spurt om å bidra i Bybloggen tenkte jeg at det var den enkleste sak i verden, men etter å ha grublet i noen måneder kom jeg frem til at det er så mye jeg kunne tenke å skrive om. For mange valg. For å komme i gang tenker jeg at det er bedre å skrive lite om mye og ikke motsatt

Bergen vs de andre
I fjor ble jeg intervjuet av Adressa i Trondheim. De lurte på hva som var galt med musikkmiljøet i Trondheim  og hva som var grunnen til at vi gjorde det så bra i Bergen. Så reiste jeg til Trondheim under NRK P3s Urørt-finale og ble værende en dag for å sjekke ut Rockheim-museet og sjekke ut lokale band på Trondheim Calling-festivalen.  Det som slo meg på den turen var at en by som Trondheim, eller Oslo for den saks skyld, har fantastisk mange fine konsertscener og veldig gode rockefestivaler. Dette er noe jeg savner i Bergen. Denne ene konsertscenen som kan ta 700 – 800 publikummere, som er lagt til rette for rockemusikk, som har lange fristende annonser med konserter hver uke, litt som Rockefeller i Oslo.  Så savner jeg en utendørsfestival litt som PStereo , Øya eller Slottsfjell. Men så grubler jeg litt over det og tenker at kanskje er det nettopp fordi at vi må trenge oss inn på små steder som Vamoose, Garage eller Hulen som gjør at Bergen sitt miljø blir litt ekstra spesielt. Det at du er dømt til å møte på nesten hver eneste musiker i byen om du går en tur ut. Så tenker jeg at vi har festivaler som Ekko, Bergen Reggea festival og Hole in the Sky som alle bringer frem det beste i forskjellige subgenre. Så kanskje ikke det er så dumt at man noen ganger må reise ut av byen for å få disse andre opplevelsene og bringe nye impulser tilbake til trange Bergen.  Skulle bare ønske vi fikk hurtigtog så det var lettere å komme seg ut.

By:Larm-invasjonen
Jeg har lagt merke til at aviser har skrevet mye om bergensartister som skal til by:Larm. Selv reiser jeg over til Oslo allerede på tirsdag for å forberede meg til festivalen. Jeg gleder meg virkelig til å komme i gang. Når jeg ser på programmet bir jeg virkelig stolt av Bergen og det skal bli gøy å komme til Oslo og feste med venner.  Selv kom jeg til 37 bergensartister fordelt over hovedprogram og klubbprogram. Hadde man satt alle disse bandene  på fire scener i Bergen over en lang helg ville det jo vært en festival i seg selv. Innimellom så lurer jeg på om folk flest legger merke til hvor bra Bergen gjør det på musikkfronten. For hadde vi sammenlignet dette med fotball hadde vi vunnet cup’en, eliteserien, og ikke bare med Brann, men Løv-Ham hadde ligget som nummer to hvert år, og begge lagene hadde spilt i Champions league eller Europa League.

Topp 5 fra Bergen denne uken:

1. Put Your Hands Up  For Neo-Tokyo – The Rich, The Lepers,  and die Mauer
2. ZenZuluZero – Beijing Rain
3. Razika – Taste my dream
4. Lars Vaular – Rett opp og ned, Hkon remix
5. Casiokids – En vill hest

Di Kjipe var definitivt ett av de musikalske ytterpunktene på årets by:Larm-program. Nå er de oppløst.

Byavisen har i vinter presentert de ti demobandene fra Bergen som ble plukket ut til å spille på bransjefestivalen i Oslo mellom 18. til 20. februar. Det siste i rekken skulle være Loddefjord-bandet Di Kjipe.

Slutt
Bandmedlemmene Gnageren, Tikkende bombe, Bowitz og Colin er ifølge dem selv punkbandet du ikke vil se sammen med datteren din. Da bandet spilte på Phonofestivalen i fjør høst stod følgende i presseskrivet:

Slik beskriver Blood Command sin kommende plate. Før den slippes skal de spille fire by:Larm-konserter.

- Blood Command er en blandingsgryte av hardcore, pop og rock & roll bestående av Silje Tombre på vokal, Sigurd Haakaas på trommer og Yngve Andersen på strengeinstrumenter. Live supplerer vi med to til fire ekstra musikere på alle konsertene. Musikken vår høres ut som om Black Flag og New Order har giftet seg, blitt viet av Fugazi og fått et barn ved navn; Blood Command.
Sånn, der har du altså by:Larm-aktuelle Blood Command beskrevet av bandmedlem Yngve Andersen. Byavisen nærmer seg slutten i presentasjonen av de ti bergensbandene som skal opptre på bransjefestivalen i Oslo fra 18. til 20. februar. I forrige uke fikk du stifte nærmere bekjentskap med  Denga Denga, denne uken er det Blood Command som skal i ilden.
- Vi skal gjøre fire forskjellige show på by:Larm og kommer til å bruke eventen som et utstillingsvindu. Det er en god sjanse for oss for å få promotert oss selv og vist oss frem for foreksempel festivalbookere. For noen år siden var by:Larm et skjellsord for band som oss, men man har vel insett at hvis man vil spille profilerte konserter i Norge er by:Larm en helt nødvendig kanal.

Europa-turné i sommer
- Dere slipper ny plate i april. Hva kan publikum vente seg av den?
- Den nye platen vår, som forøvrig heter Alarm All Assassins er hardere, tøffere, raskere, bedre, kulere, finere enn de to andre utgivelsene. Kanskje noe mer Blood Brothers- og New Order-referanser enn tidligere. De harde sidene er blitt hardere og de fengende refrengene har blitt enda mer fengende. Dessuten er platen produsert annerledes enn de to forrige, noe som har vært planen med serien hele veien. At de skal vise tre forskjellige sider av oss, forklarer Andersen.
I forbindelse med den nye platen drar Blood Command også ut på tur.
- Bandet kommer til å reise ned på kontinentet igjen på sensommeren. Da blir det Tyskland, Frankrike og Spania. Vi gleder oss. Det er veldig kjekt å spille ute i Europa. Ellers kommer vi til å gjøre en god del jobber i Norge og Skandinavia dette året.

To hatter
De to mannlige medlemmene i Blood Command spiller også i hardcorepunk-gruppen Jeroan Drive, som har eksistert siden 2001. Vi lurer på hvilke av de to gruppene som har førsteprioritet.
- Det blir litt det samme som å svare på hvem av barna dine du er mest glad i. Jeg elsker begge bandene og begge to har både like og ulike kvaliteter. Det er vel der (Jeroan Drive journ. anm.) vi får ut de hardeste riffene våre kan man si. Men begge bandene er like gøy å spille med og like kjekk å lage musikk med. Det kommer forresten endelig ny Jeroan Drive-plate nå i år, opplyser Andersen.

Blood Command spiller sin første av fire by:Larm-konserter torsdag 18. januar på Last Train, fredag ser du dem på Villa før de avslutter med to konserter på festivalens siste dag, på henholdsvis Sub Scene og Rockefeller.

Datarock-sjef Fredrik Saroea har uttalt at Denga Denga er et mye bedre band enn Datarock.  På by:Larm får de sjansen til å vise seg frem.

Byavisen har de siste månedene i tur og orden presentert bergensbandene som skal opptre på bransjefestivalen i Oslo mellom 18. og 20. februar. Denne uken er det Denga Denga sin tur.

- Denga Denga er et band fra Fana som har holdt på siden 2008. Medlemmene er Eirik Moberg, Thomas Slettebø, Helge Slettebø og Joar Høvik. Musikken havner kanskje i alternativ-sjangeren, synser Erik Moberg.

- Perfekt for oss
Saroea sitt plateselskap Young Aspiring Professionals (YAP) har signert Denga Denga. Moberg forteller hvordan det er å jobbe med Datarock-generalen.
- Han får ting til å skje. Det er alltid kort vei fra idé til utførelse med Fredrik. Han har også gitt oss en sunn egoboost for vår egen musikk.
By:Larm-konseptet med korte konserter er visstnok midt i blinken for bandet.
- Tro det eller ei, men 30 minutter er standardlengden på en Denga-konsert. Alle låtene våre er korte og vi liker det slik. Derfor er 30 minutter-formatet perfekt for oss, sier han og utdyper:

- Vi gleder oss til en helg i Oslo. Vi håper vi får sett mange bra konserter. Vi forventer også mer oppmerksomhet rundt oss.

- Ingenting går på skinner med Denga Denga. Publikum kan forvente seg entusiasme, forvirring og et band som kjemper mot musikken for å få den til å gløde, forklarer Moberg.

Plateplaner
Høsten 2009 slapp Denga Denga en vinylsingel med fire låter. Vi spør Moberg hvilke planer bandet har etter by:Larm.
- Vi skal jobbe med debutalbumet vårt og det er alt vi vet.

- Dette blir en litt annen konsert enn vanlig. Det er begrenset med tid, man får 30 minutter hver. Jeg skal ha med en strykekvartett fra Oslo i tillegg bandet mitt så jeg må velge ut noen låter som passer til det formatet. Jeg har blant annet ikke noe kor med meg, så jeg må minimere litt i forhold til hvordan det låter på platen, forteller Persen til Byavisen.

Hun har bare spilt med strykekvartett en gang tidligere, på sin egen releasekonsert på Logen i fjor høst.

Lave forventninger
Det selvtitulerte debutalbumet som kom ut i september høstet blant annet en sterk femmer på terningen i Dagbladet og fine anmeldelser i Dagsavisen og Bergens Tidende.

- Den er en plate som er litt vanskelig å sette i bås så jeg er veldig fornøyd med anmeldelsene som kom.

Persen har likevel ikke de helt store forhåpningene til at by:Larm-konserten skal bli det store gjennonmbruddet.

- Nei,  jeg syns det er bra at jeg bare får vist frem musikken min. Jeg har ingen kjempestore forventninger om en stor kontrakt. Hadde jeg vært yngre hadde jeg nok tenkt mer på de tingene der. Jeg har et avslappet forhold til det, men jeg skal selvfølgelig gjøre alt jeg kan, sier den klassisk skolerte artisten.

Japan-aktuell
Persen er i tillegg til solokarrieren medlem av The Royalties som blant annet var på Asia- og USA-turné i løpet av 2009. I mars slipper Persen soloalbumet sitt i Japan.

- Jeg har lyst å lage mer ny musikk. Det er også snakk om noen spillejobber utover våren, men ingenting er fastsatt ennå.

Til sommeren er jentene i Razika ferdig på videregående og kan endelig satse skikkelig på musikken. Før det spiller de på by:Larm.

Av de ti bergensbandene som fikk grønt lys fra Skandinavias største musikk-konferanse i Oslo og får spille på by:Larm i februar har Byavisen tidligere presentert The Pink Robots, Wardruna, Social Suicide og Kathinka. Nå er det Razika sin tur.

- Vi spilte på club:larm i fjor, og hadde håpet på å få muligheten til å komme med i det offisielle programmet i år. Likevel ble vi veldig overrasket da de ringte oss og fortalte oss at vi hadde fått en plass i programmet. Det betyr veldig mye for oss, sier en av bandets to Marier, Marie Amdam, til Byavisen.

Blir kastet ut fra konsertene
Til nå i Razika-karrieren har jentene hatt et stort problem når det kommer til konserter. Det er imidlertid løst i februar.
-  Vi håper folk kan legge ekstra merke til oss, med tanke på at vi faktisk er et band med bare jenter i, og at vi faktisk så vidt er blitt 18. Endelig er alle myndige. Vi kommer jo ikke inn på de fleste utestedene vi spiller på en gang. Det å bli kastet ut fra konsertene etter vi har spilt har dessverre utviklet seg til å bli en vane for oss. Eventuelt en uvane. Når vi er i Oslo tenker vi at vi må finne på noe som kan gjøre at folk kan få lyst til å komme å sjekke oss ut. Det skal holdes hemmelig frem til vi kommer til Oslo. Vi håper flest mulig kommer på konserten vår, sier hun hemmelighetsfullt og legger til:
- Vi planlegger et stunt.

Jagland-engelsk?
Bandet har laget låter både på norsk og engelsk og på deres egen Myspace-side kan du høre både Love is all about timing og Venter på deg. Er det språkforvirring og interne stridigheter om hvilket språk man skal synge på innad, lurer vi.

- I bandet er vi alltid i utvikling, så dette med å prøve ut å synge på forskjellige språk er et resultat av dette. Vi har skrevet låter på norsk som vi er blitt veldig glad i, men vi har funnet ut at det engelske passer bedre til lydbildet slik det er akkurat nå.
Amdam forteller videre at Razikas planer etter Oslo-konserten i februar fremdeles er litt diffuse.

- Vi håper dette kan bli en mulighet som kan åpne dører for oss. Til sommeren år er vi endelig ferdig med videregående, og da har vi mye mer tid til å satse ordentlig på musikken. Vi håper by:larm kan bli vårt springbrett. Vi vil spille mest mulig og håper flere folk kan få øynene opp for oss, sier hun og forklarer hvordan en Razika-konsert utarter seg:

- På Razika-konsert får man mye kjærlighet og masse fin musikk. Vi har begynt å spille mer og mer ska, og dette er en sjanger vi både er veldig glad i og som passer bandet veldig godt. Vi har hentet mye ut fra vårt yndlingsband the Aller Værste, og de har vært en stor inspirasjonskilde for oss. På samme tid står mye gammel reagge og 2Tone skaen også sterkt som våre inspirasjonskilder. Mye ung kjærlighet, glitter, ungdom og mye hjertesmerte sier hun.

Fire unge bergensere med et knallhardt musikalsk uttrykk hadde ikke troen på by:Larm-deltakelse.

- Vi ble veldig overrasket og hadde ikke så veldig stor tro på at vi ble valgt ut. Det er veldig mange flinke artister som melder seg på, forteller Social Suicide-medlem Bjarte Haugland til Byavisen.

Høstplate?
Av de 50 artistene som skal vise seg frem på det som er Skandinavias største musikk-konferanse fra 18. til 20. februar kommer hele ti av dem fra Bergen. Før jul presenterte vi by:Larm-bandene The Pink Robots, Wardruna og Kathinka. Nå snakker vi altså med Social Suicide.
Gruppen har eksistert i drøyt to år og tre av medlemmene spilte sammen i et annen band tidligere. Da det ble oppløst fikk Bjarte Haugland, Sondre Haug og Esteban Munoz etterhvert med seg bassist Remi Arefjord og dannet City of Dead Unicorns. Høsten 2008 byttet de navn til Social Suicide og våren 2009 slapp de sin debut-ep Kansas City Shuffle. Snart går de i gang med albuminnspilling.
- Etter by:Larm skriver vi ferdig låtene til vårt første album før vi går i studio i mai. Forhåpentligvis kommer platen ut tidlig i høst 2010.

Selvgående
På bandets Myspace-side putter de fire medlemmene Social Suicide-musikken inn i både Hardcore, Screamo og punk-båsen.  I Oslo i februar skal de bruke bandets indre energi for å overbesvise bransjefolket.
- Målet vårt er å gi et intenst og energisk liveshow og samtidig levere bra musikalsk. Forhåpentligvis er det slik folk vil oppfatte det også, sier Haugsdal som har både Fjellparkfestivalen, Phonofestivalen og Lost Weekend på merittlisten sammen med Social Suicide.
- At mange bergensband samarbeider er viden kjent. Har dere samarbeidet med andre bergensartister eller vurderer dere det?
- Vi liker vel best å gjøre ting selv, men det er vanskelig å si hva fremtiden bringer. Vi har absolutt gode venner i musikkmiljøet i Bergen så mulighetene er der.
Neste uke kan du lese om et enda et by:Larm-aktuelt bergensband, jentegruppen Razika.

- Det kom selvsagt overraskende på oss, sier Kathinka-trommis som også måtte
ut på jakt etter ny bassist.

Settingen var nemlig den at bandets kvinnelige frontfigur Annette Kathinka Servan var i California, mens bassist Bjørn Helge Ben Nerdal hadde valgt å slutte i Kathinka. Da bandet var uten bassist og hadde pause-knappen på kom altså henvendelsen fra by:Larm som ville ha Kathinka på scenen i februar.
- Siden Annette var i utlandet når vi fikk beskjeden, og bandet hadde hatt pause en stund, kom selvsagt dette overraskende på oss, forteller trommeslager Richard Myklebust og legger til:

- Vi har fått ett nytt medlem i bandet, Morten Cederberg på bass, som forøvrig også spiller i Gilded Lines. Dette skjedde etter at Ben kastet inn håndkleet.
Kvinnen som har gitt navn til bandet, Annette Kathinka Servan, forklarer hvorfor Nerdal valgte å hoppe av Kathinka-toget som skulle stoppe i Oslo og spille på by:Larm i slutten av februar.
- Ben sluttet rett og slett fordi han ikke hadde tid. Han har begynt å studere siden sist, i tillegg til at han spiller i to andre band. I og med at Kathinka ikke har vært aktive det siste halvåret var det kanskje ikke så overraskende at det var det enkleste å droppe. Han sluttet for et par måneder siden, egentlig i forbindelse med by:Larm-jobben da han tenkte det var greit å gi oss tid til å finne ny bassist før jeg kommer hjem og øvingen må komme i gang, forklarer hun på mail fra California.
- Uansett er poenget at vi er veldig glade for å ha fått Morten Cederberg med på laget. Jeg har veldig stor tro på at det kommer til å fungere som bare det. Jeg har vært fan av bandet hans før så det blir spennende å få spilt sammen.

Tredje band ut
Byavisen har i de to siste utgavene presentert The Pink Robots og Wardruna som også er by:Larm-klare bergensband. Nå lar vi imidlertid logistikken i Kathinka hvile og går over til musikken til bandet som startet opp som en trio høsten 2008. Medregnet pausen det siste halvåret har de altså ikke hatt veldig lang tid til å bli varme i trøyen. Myklebust forklarer:
- Vi er en trio som bygger et varmt teppe rundt Annette Kathinka sine låter. Låtene bæres av en særegen vokal og unik popteft. Ellers så spiller vi så høyt vi kan, sier han.

- På Urørt beskrives dere med følgende velvalgte ord: Trioen kryper ut fra narkorocken og rett inn i den fengende poppen. Hva er egentlig narkorock?

- Narkorock er sikkert en beskrivelse av en sjanger som preges av slørete og syrete stemninger. Andre band fra historien som har blitt beskrevet på samme måte er vel band som Velvet Underground, Jesus and the Mary Chain og Spacemen 3 blant andre, forteller Myklebust.

Selvlysende drakter?
- Hva er viktigst for Kathinka på by:Larm?

- Det aller viktigste er å spille en jævli god konsert. Det er vel der vi kan skille oss ut. Eller selvlysende drakter kanskje. Hype er det uansett dere som står for. By:larm blir dessuten antageligvis vår første konsert etter at Annette Kathinka har vært et halvår i San Fransisco-området, så dere skal ikke se bort fra at vi kommer til å bråke litt ekstra mye fra oss med alt vi har sittet inne med denne tiden. Det blir også en måte å vise hva som skjer når den norske vestkysten blir forent med den amerikanske, garantert noe herlig noe, illustrerer han.

Bandet skal spille konserter i Kristiansand, Trondheim og i Bergen i løpet av april, men ingen datoer er foreløpig fastsatt. Ifølge Myklebust spilte spilte bandet også inn fire låter før frontfiguren dro til USA som etter planen skal resultere i en syvtommers vinylsingel.

Hæ? – Ja, det er runene som lager musikken, ifølge Wardruna-sjef Einar Kvitrafn Selvik. Han ble ikke overrasket da gruppen ble plukket ut til å spille på by:Larm.

I forrige nummer av Byavisen presenterte vi by:Larm-klare The Pink Robots. Denne gang snakker vi med de rosa robotenes musikalske motsetning, Wardruna.

Dere er uten sammenligning et av de mest særegne bandene som spiller på by:Larm neste år. Det er aldri lett, men forklar hva musikken til Wardruna handler om?

- Wardruna retter seg mot vår kildefattige fortid og bruker runene som en verktøykasse for å både forstå og synliggjøre en del både vakre og vise aspekter ved den gamle nordiske naturreligionen. Jeg har en målsetting om å legge meg så nært det jeg prøver å beskrive som mulig, så dette legger i praksis føringer på alt fra valg av