Sondre Leiren Rasch (H) - Medlem i komité for finans i Bergen bystyre

Da jeg var liten var jeg, som mange andre på den tiden, et aktivt medlem av Blekkulfklubben. Blekkulf var (og er) en blekksprut som var opptatt av miljø. I klubben hadde vi en sang som het «Bruk hodet!», den hadde et vers som sa «Slå av motoren din gjøk, å forurense er ingen spøk!»

Det var lenge siden jeg hadde hørt om problemet med tomgangskjøring inntil forrige bystyremøte. Da hadde Sondre Båtstrand i Miljøpartiet De Grønne (MDG) et forslag om at det skulle settes opp forbudsskilt mot tomgangskjøring utenfor skoler, barnehager og langs innfartsårer.

Som et gammelt Blekkulfmedlem er det lett å ha sympati med MDGs intensjoner. Man ønsker ikke at mange biler skal stå på tomgang uten grunn rundt i byens barnehager. Spørsmålet er om å dekke byen med forbudsskilt er et riktig svar til noe man skulle forvente at omtenksomme bergensborgere kan tenke seg til helt på egenhånd.

Det er der Blekkulfklubben og MDG skiller lag. Mens Blekkulf oppfordret oss til å «bruke hodet», så ønsker MDG en by av regler, skilt og straff. En by der parkeringsvakter går rundt og gir ut bøter til nedfrosne biler på tomgang eller foreldre som slipper av barn på skolen.

Hadde det bare vært dette ene tilfellet skulle ville jeg la det passere. Selv om vi ofte har like intensjoner så har vi svært forskjellige virkemidler. For meg er det normal høflighet og omtenksomhet og ikke la bilen stå unødig på tomgang i en skolegård. Det er det vi i Høyre kaller personlig ansvar, eller dannelse. Det er ganske enkelt ikke alt som vi politikere skal sette opp skilt for.

Det handler om grenser for politikk, men også om tillit. Jeg tror de færreste bergensere bevisst ønsker å påføre sine medmennesker unødig forurensning. De fleste som lar bilen stå gjør det gjerne med en god grunn. Både MDG og resten av politikerne i denne byen kan kanskje ha godt av å yte oss bergensere enda litt mer tillit av og til. Som en annen av mine barnlige helter en gang sa: man skal ikke plage andre, man skal være grei og snill, og for øvrig kan man gjøre som man vil.
Unødig tomgangskjøring er et problem. Det skaper lokal forurensning, støy og bidrar til globale klimaendringer. Det er noe vi alle bør ta ansvar for, neste gang vi skal stoppe bilen noen minutter. I stedet for å passe på hverandre med enda flere skilt, bør vi gjøre som Blekkulf: bruke hodet!

Anna Kathrine Eltvik

12. april gikk byråd for kultur,næring idrett og kirke, Gunnar Bakke (Frp) ut i BA med kunngjøringen om at FrP vil ha lovfestet lokaldemokrati og begrense statens makt. Leser man bare overskriften, ser det vel og bra ut. Problemet er at byparlamentarismen er alt annet enn demokratisk.
Hvis det fremdeles er noen som innbiller seg at byrådet må innrette seg etter hva avstemningen i bystyret viser fra sak til sak, så er det helt feil. Innføringen av byparlamentarismen i Bergen har resultert i at det folkevalgte bystyret må avgi makt oppover til en liten gruppe mennesker på syv personer. Makteliten består av seks byråder og byrådsleder Monica Mæland.

The winner takes it all
Tidligere var det slik i Norge at også opposisjonen var representert i kommunale organer med beslutningsmyndighet, for eksempel i formannsskapet. Opposisjonen hadde full mulighet til innsyn og til å fremme sine argumenter. Det førte i en rekke saker til at det ble tatt bedre beslutninger, basert på et bredere fundament. Slik er det ikke lenger. Mottoet i dagens bystyre er som i en kjent ABBA-sang, «The winner takes it all».
Bystyremedlemmene umyndiggjort
Bystyret har fremdeles den formelle beslutningsmakt. Når det likevel ikke fungerer slik i praksis, så er det fordi byrådet med Mæland i spissen legger klare føringer for hva bystyrerepresentantene skal stemme på fra sak til sak når de skal opp til endelig behandling. Det blir ansett som illojalt om man ikke stemmer som man får beskjed om fra byrådet. Dette er både farlig og forkastelig, for i prosessen blir byråspartienes bystyremedlemmer umyndiggjort. De får ikke lov til å tenke selv.

Tildekking og propaganda
Som om ikke dette er nok, styres hele kommunens administrasjon av de politisk utpekte byrådene. Viktige synspunkter til kommunens fagpersoner når som oftest aldri offentligheten, og informasjonen som blant annet serveres på Bergen kommune sine nettsider, er ensrettet, politisk propaganda. Problemer dekkes til, og kommunens handlinger skjønnmales av en mediastab som er dobbelt så stor som BA sin nyhetsredakjson. Den frie presse og opposisjonen har store problemer med å finne ut hva som egentlig foregår, og det er da også hensikten.

Saboterer faktisk demokrati
Når man ser hvordan tingene fungerer i praksis, blir det derfor en vits at Gunnar Bakke snakker om lovfestet lokaldemokrati. Det som derimot ikke er en vits, er at FrP som sitter i byrådet vil begrense statens makt. I en kommune hvor byrådet har gjort det som gjøres kan for å begrense innsyn i saksbehandling og sabotere faktisk demokrati, er det ikke bare viktig at stat og fylkesmann har mulighet til å kontrollere, men også helt nødvendig. Skal man tale varmt om mest mulig desentralisert folkestyre, får man først sørge for at det desentraliserte folkestyret er demokratisk.

Anna Kathrine Eltvik
Bystyrepolitiker for Rødt

I bergensområdet blir det brukt tre ganger så mye penger på å ta livet av hjemløse dyr som å hjelpe dyr. – Det er en fortvilende og absurd situasjon, mener Sondre Båtstrand i Miljøpartiet De Grønne.

I bybudsjettet for 2012 bevilget bystyret 128 000 kroner til dyrevern. 100 000 kroner gikk til Dyrebeskyttelsen Bergen og 28 000 kroner gikk til Dyrebeskyttelsen Hordaland.
– Til sammenligning bruker Mattilsynet i Bergen og omland mer enn 430 000 kroner i året på å ta livet av hjemløse dyr, sier han.
Den største andelen er brukt på eierløse katter. Resten av beløpet er stort sett brukt på vilt, som for eksempel fugler og pinnsvin.

Forebygging
Ifølge Båtstrand trengs det en helt ny tilnærming til dyrevern.
– Det er selvsagt bra at avlivning blir subsidiert slik at ingen nøler med å levere skadde og døende dyr til veterinær, men hadde man brukt mer penger på forebygging, hadde man unngått å bruke så mye penger på avlivning, sier Båtstrand.
Ifølge Åse Bech, seksjonsjef i Mattilsynet, er avlivning ikke noen løsning, men bare et middel for å hindre lidelse.
– Vi forholder oss bare til regelverket som sier at det er dette vi har myndighet til, sier Bech.
De Grønne-politikeren mener at hjemløse dyr har blitt sviktet av samfunnet, og at de i dag er helt avhengige av oppofrende idealister.
– Offentlige myndigheter må komme på banen, og lokalt må vi bruke penger på å etablere Dyrenes Hus, øke støtten til dyrevernorganisasjoner, og subsidiere sterilisering, kastrering og ID-merking av dyrene. 430 000 kroner kunne reddet mange dyr. Den summen som Bergen kommune bevilger i dag er bare småpenger, sier han.
Båtstrand mener også at Mattilsynet bør dekke behandling av skadde dyr, og ikke bare avlivning.
– Dagens praksis gir helt feil signal, og minner oss på hvorfor dyrevern ikke bør ligge under Mattilsynet, men i et eget dyreverndirektorat under Miljøverndepartementet.

– Samfunnsskapt problem
Båtstrand får støtte fra David Pooley ved Dyrebeskyttelsen i Bergen.
– Støtten vi får dekker husleien. Her er vi helt avhenging av en stor frivillig innsats. Vi tenker alltid på de kattene vi ikke klarer å hjelpe, sier han.
Ifølge Pooley er de mange hjemløse kattene et samfunnsskapt problem.
– Det må investeres penger i tiltak som gjør at ikke så mange katter blir født. På den måten kan vi klare å ta vare på alle, sier han.

Stat og kommune bruker årlig 390 milliarder kroner på kjøp av varer og tjenester. 4,1 prosent av dette, 16 milliarder kroner, er utgifter som brukes på å gjennomføre anbudskonkurranse. Dette er tall fra EU-kommisjonens rapport, «Offentlige anskaffelser i Europa». Vedlikeholdet av norske veier ble konkurranseutsatt. Målet var å spare penger.  Resultatet er en dobling av kostnadene. Flere konkurrenter som underbyr hverandre skulle gjøre veivedlikeholdet billigere. Dette var den borgerlige regjerings ønskedrøm i 2003 da de konkurranseutsatte Statens vegvesen. Ti år senere viser fasiten det motsatte. Kostnadene med fornyelsen av driftskontraktene har doblet seg.

Etter gjennomgang av en rekke kontrakter kan riksrevisjonen dokumentere at kostnadene har økt med 87 prosent fra første gang man lyste ut kontraktene i 2003. Konkurranseeffekten har heller ikke vært tilfredsstillende da halvparten av de undersøkte kontraktene hadde bare en eller to anbydere.
Svakheter i Statens vegvesens oppfølging av entreprenørene er: Begrenset byggherrekapasitet til kontroll av entreprenørene i 2010.  66 prosent av kontraktene har mangelfull kontraktoppfyllelse. Svak eller feilaktig dokumentasjon av dagsverk knyttet til kontroll av entreprenørene. Mangelfull  tilstandsrapportering fra entreprenørene etter avtalt tidsintervall.

Været har i de siste årene vært preget av mye snø, flom og ras. Store deler av samfunnsberedskapen er i dag konkurranseutsatt. Er vi som innbyggere fornøyd med hvordan oppgavene er blitt løst? Har myndighetsorganene oversikt og kontroll over beredskapssituasjonen?

Byrådet i Bergen er opptatt av konkurranseutsetting som virkemiddel for å bedre økonomien i Bergen. EU-kommisjonens rapport  dokumenterer  kostnadene med anbudskonkurranse. Et annet moment er at kommunen også mister viktig egenkompetanse ved privatisering, noe som helt klart svekker beredskapen. Vi vet også at faren for korrupsjon er stor i forbindelse med anbudskonkurranse og at virksomheter som har vunnet anbud  driver med sosial dumping for å senke kostnadene.

For meg viker det som at det er kun ideologi som styrer Byrådet og at erfaringer som er dokumentert blir underordnet ideologien.

Jan Aksel Espedal leder i TAFO avd 056 av Fagforbundet

Ole Tom Kolstad - ole@byavisen.net

Har du noengang undret deg over hvor dårlig utnyttet takene i sentrum er? Eller hvorfor enkelte tomter står tomme i årevis som hull i ellers trivelige husrekker i sentrum?

Når du står på Fløyen og skuer ut over det bergenske rike er det påfallende få takterrasser å se. Derimot er det mange skråtak uten vinduer og mange med knøttsmå Velux-glugger. For ikke å snakke om de mange flate takene som også ligger øde – uten utgang fra etasjene under. Mange av takene i Bergen sentrum kan med fordel åpnes mer opp for å slippe inn mer lys. Eller enda bedre, å slippe beboere og ansatte ut i det fri.

Tilsvarende dårlig plassutnyttelse finner vi på bakken i form av manglende bebyggelse i kvartaler og husrekker flere steder i sentrum. Et av de mest åpenbare tilfellene ligger i Vaskerelven vis-a-vis Boha restaurant.

Der ligger en inngjerdet parkeringsplass på en av kvartalets hjørneeiendommer. På en så sentral tomt burde det vært bygget et fint uteområde eller et spennende boligbygg til glede for både fremtidige beboere, naboer og forbipasserende.

Med et sterkt uttalt ønske om å legge bedre til rette for fortetting fra politisk hold, burde det være enkelt å få til en rekke spennende småprosjekter i sentrum. Hovedgrunnen til at det er relativt lite nytt å se er i hovedsak knyttet til langdryg og lite forutsigbar kommunal behandling av byggesaker. I Bergen er det dessverre etablert en kollektiv erfaring med at det tar lang tid å få godkjent selv ganske små og enkle tiltak.

Slikt tar tid å endre på. Derfor ville det vært fint om byrådet kunne satt i gang noen enkle og tydelige tiltak for å få frem potensialet, lysten og viljen hos huseiere, bedrifter og utbyggere til å tegne og søke om takterrasser og bygging på mer eller mindre ukurante sentrumstomter.

Et av tiltakene bør definitivt være garantert rask behandling av både søknader og eventuell klagebehandling. Med rask menes ikke å redusere klagebehandling fra 48 til 45 uker. Rask klagebehandling burde i de fleste tilfeller kunne gjennomføres i løpet av en måned. Da kunne vi fått utløst både lyst, kreativitet og investeringsvilje så det monner.

Ansvarlig redaktør
Ole Tom Kolstad

De siste årene har trenden vært at mengden salt brukt på veiene har gått dramatisk opp, med påfølgende skader på natur og biler, men denne vinteren har Bergen kommune snudd trenden. Miljøpartiet De Grønne har spilt en viktig rolle i dette arbeidet.
Allerede før Miljøpartiet De Grønne var representert i bystyret, brukte vi et innbyggerinitiativ for å få motstand mot veisalting opp i bystyret. 300 bergensere støttet vårt krav om slutt på veisaltingen, og i juni vedtok bystyret å pålegge Samferdselsetaten å arbeide for redusert veisalting. Et drøyt halvår senere melder byrådet at saltingen i årets første måned er redusert med 32 prosent sammenliknet med fjorårets første måned. Singel har blitt førstevalg på mange veier, og Samferdselsetaten har begynt et viktig arbeid med å redusere veisaltingen.
Det er veldig gledelig at saltingen på kommunale veier er redusert med 32 prosent så langt i år, men vi grønne vil fortsette å arbeide for ytterligere reduksjoner. Veisalting gir alvorlige skader på naturen så vel som bilene, og vi har gode alternativer som sand, flis, grus, bedre brøyting og lavere fartsgrenser. De Grønne vil ha slutt på saltingen.
Vi er ikke i mål, men setter pris på at byrådet følger opp vedtaket fra juni.
Sondre Båtstrand, bystyremedlem, Miljøpartiet De Grønne i Bergen

Ruth GrungKomitéleder for miljø og byutviklingBergen kommune

Bergen Offentlige Bibliotek er Norges nest største folkebibliotek. Jeg har på nytt blitt en flittig bruker. Det er en meget positiv opplevelse som jeg ønsker å dele med flere. På videregående brukte jeg biblioteket som lesesal, senere har jeg vært der mye på regnfulle ettermiddager da ungene var små. Men nå har jeg oppdaget et bibliotek som gir meg helt nye gleder, spesielt med bruk av nettsidene. Her har jeg lest bokanmeldelser, anbefalinger av bøker og forfattere som jeg ikke har hørt om. Det er uante muligheter for søk på tema, aldersgrupper og aktiviteter. På biblioteket finner du tegneserier, filmer, dokumentar, veiledning til slektsgransking, aviser, bøker på mange språk. Edvard Grieg ga store deler av sin samling til Bergen Offentlige Bibliotek. De har tatt godt vare på arven og bygget ut en av landets beste musikkavdelinger. Jeg har meldt meg ut av alle bokklubber, lagt inn bestilling på bøker og filmer. Nå er det biblioteket som styrer store deler av fritiden etter hvert som jeg får melding om at bøkene er ledige og står klar i egen hylle.

Biblioteket ligger majestetisk til i enden av byen største fellesrom. Det er en av byens flotteste bygninger. Bygget er fredet med mange flotte detaljer. Men det er også et godt bygg å være i. De ansatte er alltid behjelpelig. Fra politikken vet jeg at bibliotek og kulturskolen er to av våre to viktigste kulturinstitusjoner. På biblioteket treffer du alle slags folk. Forskning viser også at ungdom og innvandrere er spesielt flittige brukere. Innvandrere bruker biblioteket på en annen måte, og kommer ofte sammen med andre. Det er også interessant at mange innvandrerkvinner som bruker biblioteket, gir uttrykk for at de er kommet til et samfunn der deres rettigheter er sikret på en helt annen måte enn landet de dro fra. Dette forbinder de med bibliotekene. Det skaper tillit, selv om de gir uttrykk for at de savner den tette menneskelige kontakten i hjemlandet, og at forholdet mennesker imellom i Norge ofte kan virke instrumentelt og kaldt. Bibliotekene er blitt et sted der de søker informasjon om rettigheter og plikter i det nye landet. Ansatte har måtte veilede i søknader om barnehageplass og utfylling av ulike skjema. Slik utvikler bibliotekene seg og dekker nye behov.

En av folkebibliotekenes oppgaver er å drive folkeopplysning og stille bakgrunnsstoff for samfunnsdebatt gratis til rådighet for alle som bor i landet. Det er derfor viktig at vi verner om den opplyste offentligheten i vår tid og om bibliotekene.

Dessverre har vi erfart at H, Frp, Krf-byrådet valgte å fjerne bokbussen. Et tilbud som hovedsakelig var til barnehager og skoler. Samtidig sier man at man satser på norskfaget og barns leseferdigheter! Nå har de tatt det neste budsjettkuttet og redusert åpningstiden på Landås. Slik bygger man gradvis ned noen av de beste sosiale møteplassene, fjerner limen i lokalsamfunn.

Arbeiderpartiet er positiv til etablering av et Litteraturhus i Bergen, men det må ikke skje på bekostning av biblioteket. Mens Høyre og Frp har gitt 1 million i driftstøtte både i Bergen og fylkeskommunen, så har Arbeiderpartiet i fylket, krevd først å få en sak om driften av et Litteraturhus i forhold til bibliotek og behov for nye debattscener i byen. Redusert åpningstid på Landås bekrefter dessverre våre bekymringer.

Jeg oppfordrer alle til å slå ring rundt bibliotekene. Er det lenge siden du har vært der så ta deg en tur innom og innom nettsiden. Jeg kan garantere deg en positiv opplevelse.

Sondre Leiren Rasch (H) - Medlem i komité for finans i Bergen bystyre

Å være ung bystyrerepresentant for Høyre i Bergen er den morsomste deltidsjobben man kan ha ved siden av studiene.

Etter en intensiv valgkamp for Høyre vant det sittende byrådet et brakvalg. Og jeg og seks andre Unge Høyre-kandidater var så heldig å bli krysset opp av de som stemte på Høyre og rett inn i bystyret. Vi visste ikke hva vi skulle forvente, men vi visste at det kom til å bli spennende.

Det å sitte i bystyret har vært litt som å drikke frokostjuice av en brannslange, og det skal sies at jeg er veldig glad i frokostjuice. Læringskurven har vært bratt, men moro. Hva er forskjellen mellom en interpellasjon og et privat forslag? Hva kan man egentlig foreslå i bystyret? Ingen av disse spørsmålene har jeg funnet svar på enda.

På de første møtene møtte jeg mest positive overraskelser. De første møtene er preget av høflighet og seremoni. Det er derfor ikke rart at jeg ble veldig imponert over hvor mange hyggelige og engasjerte mennesker som var i de andre partiene. Det gledet meg å se så mange ulike perspektiver samlet for et felles mål: å gjøre Bergen til en bedre by å bo i.

Fordelen med å være ung i alt dette er at man gis større plass til å forbli idealistisk og nytenkende.
Sondre Leiren Rasch

Etter hvert blir høflighet byttet ut med en mild konfrontasjon. Kåserende innlegg fra medspaltist Miljeteig, friske og poetiske perspektiver fra Miljøpartiet De Grønne og bakkekontakt fra Fremskrittspartiet. Byluftlisten er salens senator og Senterpartiet dets revisor. Blant halvsovende journalister og en rungende ordfører diskuteres alt fra store idelogiske spørsmål om eiendomsskatt til små formaliteter som momsfritak for Bergen Turlag, som vedtas enstemmig.

Fordelen med å være ung i alt dette er at man gis større plass til å forbli idealistisk og nytenkende. Det er på en måte rolledelingen innad i vår bystyregruppe: Vi legger frem ideene, moderpartiet moderer dem. Vi utfordrer og de rettleder. Vi skriver twittermeldinger og de skriver velskrevne brev. Til syvende og sist forblir vi likevel gode kolleger, med felles mål og formål.

Mitt arbeid i bystyret har imidlertid så vidt begynt. I kommende utgaver skal jeg fortelle litt fra innsiden om aktuelle og interessante debatter som skjer i bystyret, fra et ungt perspektiv.

Gjennom prøveprosjektet Sport2u skal bergenserne få muligheten til å prøve alt fra reball til kickboksing, uten forpliktelser.

Sport2u

• Ble lansert 19.januar
• Oppstart rundt 20. februar
• Sport2u: 13 til 19 år
• Sport2u+: 60 år og oppover
• 450 kroner for Sport2u-passet som vil gi fri tilgang til aktiviteter i en 12-ukersperiode
• Kan velge mellom 20 ulike aktiviteter i uken

Under paraplyen FIKS Bergen lanserer idrettsbyråd Gunnar Bakke tilbudet Sport2u og Sport2u+. Det er første gang prosjektet blir prøvd ut i Norge, og har vært omtalt siden idrettsplanen ble fremlagt.

Shoppe rundt
Ifølge idrettsbyrådet er målet med prosjektet å nå nye målgrupper med fysisk aktivitet og idrett. Deltakerne i prosjektet vil kunne velge fritt mellom 20 aktiviteter i uken, som for eksempel innebandy, reball, kickboksing og futsal for ungdom. For eldre blir det tilbud om tennis, friluftsliv og aktivitetsdager.
– Det skal være en lav terskel for at folk kan prøve ut nye ting. De får muligheten til å shoppe rundt med det de ulike idrettslagene og organisasjonene har å tilby, uten å måtte forplikte seg, forteller Bakke.
Frafall og få tilbud
Det er aldersgruppene 13 til 19 år og 60 og oppover som har anledning til å delta i det nye tilbudet.
– Vi ser at når man driver med fysisk aktivitet i ung alder er det større sannsynlighet for at man fortsetter med dette som voksen. Vi ønsker derfor å unngå at ungdom slutter med idrett ved å tilby de aktiviteter de ikke nødvendigvis hadde tilgang på før. De eldre vil vi engasjere slik at idrettsanleggene kan være åpne også på dagtid. I tillegg er det i mindre grad tilbud til denne aldersgruppen per i dag,  sier idrettsdirektør Rune Titlestad.

Store forventninger
Gunnar Bakke har store forventninger til Sport2u og håper det vil få flere til å engasjere seg i fysisk aktivitet.
– Det har tidligere vært prøvd ut i Ålborg i Danmark, hvor rundt 700 stykker deltok. Det å være like gode som Ålborg er en passende ambisjon, og hvis vi klarer å engasjere 700 bergensere vil dette være kjempeflott sett ut fra et helseperspektiv.
– Hva skjer hvis prøveprosjektet fungerer?
– Håpet er å finansiere dette som et fast program, og utvikle avtaler med flere leverandøren av fysisk aktivitet, både private og offentlige. Tanken er utbredelser, og åpne for flere aldersgrupper, forteller Titlestad.
– Det er lagt inn i budsjettet for neste år, og det er stor vilje til at dette skal bli et varig tilbud. Nå håper jeg bergenserne hiver seg rundt og tar del i nye aktiviteter, så får vi måle responsen deretter, avslutter Bakke.

Ved nyttår ble flere frivilligsentraler og seniorsentre overført fra helse til kultur i Byrådet. Ved Ytrebygda Frivilligsentral tror de derimot ikke på store endringer.

Når byrådsavdeling for kultur, næring, idrett og kirke nå har tatt over ansvaret for frivilligsentraler og seniorsentre, ligger et tettere samarbeid med de lokale kulturkontorene i kortene. I utgangspunktet tror derimot ikke daglig leder ved Ytrebygda Frivilligsentral at flyttingen vil påvirke dem i spesielt stor grad.
– Med endringen får jeg en ny sjef og en ny styreleder, men i første omgang tror jeg ikke det vil føre til mye nytt, sier Marit Nesttun Reigstad.

– Mer mediedekning
Noen forventninger til omleggingen, har hun likevel. Håpet er at flere skal få greie på frivilligsentralen driver med, og at økonomien bedres.
– Håpet er at det å gå fra et sprengt helsebudsjett til kultur vil være av det gode. Men nå har jeg hørt at det er like sprengt på kultursiden, så jeg vet ikke om dette blir som å gå i fra asken til ilden, sier hun.
En av utfordringene frivilligsentralen i Ytrebygda har hatt, er å bli mer synlig i lokalsamfunnet. Å ligge under kulturavdelingen, tror hun kanskje kan hjelpe på dette problemet.
– I kulturavdelingen er de flinke til å få informasjon ut til mediene, og da positive saker. Når det blir skrevet om helse, er det veldig ofte av negativ karakter, selv om jeg vet om mye positivt som skjer innenfor helsesektoren, sier hun.

Kulturkontoret tar over
Til sammen syv ulike frivilligsentraler og flere senior- og eldresenter blir nå lagt under kulturavdelingen. Tre av frivilligsentralene er kommunale, og vil bli driftet av kommunen.
– De privateide senterene og sentralene kommer til å få tilskudd fra kommunen, forklarer konstituert kommunaldirektør, Bodil Bye Stavang i Bergen kommune.
På nasjonalt nivå er det Kulturdepartementet som har ansvaret for å forvalte statens politikk tilknyttet frivillighetssentralene, noe som er en av grunnene til at denne omleggingen blir gjennomført i kommunen.
– Målet er mer samarbeid, ved at seniorsenterene og frivilligsentralene skal utvikle nye tilbud sammen med de lokale kulturkontorene, sier hun og påpeker at hun er spent på å se hvordan tilbudet kommer til å utvikle seg.

Samler ikke alle
Alt av frivillighetssentraler og seniorsentre blir derimot ikke overført til kulturavdelingen.
– Noen seniorsenter er nært tilknyttet et sykehjem, og disse vil dermed fremdeles ligge under byrådsavdeling for helse og inkludering. Mange av frivillighetssentralene er privateide, og de må dermed selv bestemme over egen drift. Selv om de private ikke blir vårt driftsansvar, ønsker vi likevel å samarbeide med disse, sier kommunaldirektøren.
Reigstad ved Ytrebygda Frivilligsentral reagerer på at ikke alle senterene og sentralene skal samles.
– Etter hvert håper jeg at alle frivilligsentralene kan komme under samme paraply. Det vil gjøre det enklere for oss om å få spredt informasjon om hva vi gjør blant befolkningen, sier hun.

Marit Warncke Administrerende direktør i Bergen Næringsråd

Det sies at en begravelse i Bergen er festligere enn et bryllup i Oslo. Med cupfinalen friskt i minne, kan vi vel enes om at selve kampen ble en parantes, for «gu kor gøy vi hadde» med å lage rammen rundt den. Selv min søster som aldri har sett en Brann-kamp i hele sitt liv, men bor rett i marsjruten for opptoget på vei mot Ullevål, rapporterte for første gang på Facebook: «Tårene begynte å renne da jeg plutselig så, og ikke minst hørte en ellevill horde av gale bergensere komme marsjerende mot meg. De fylte gatene fra husvegg til husvegg. Ledet an av en jublende ordfører i røde støvler, tett fulgt av staute buekorpsslagere, som trommet så det gjallet i husveggene, akkompagnert av tusener av syngende hoiende rævadiltere!»

La oss rive med, skape begeistring jubel og folkefest! Dette har vi vist hver 17. mai, da «gullet kom hem», Tall Ships Race og Hansadagene. Og nettopp dette ble antagelig tungen på vektskålen da Bergen vant den nasjonale kampen om å stå som Norges søkerby til sykkel-VM 2016. Bergen Næringsråd har deltatt i arbeidsgruppen som har jobbet frem VM-søknaden og kan bare gratulere Norges Cykleforbund med et godt og riktig valg.

Og nå må vi slutte rekkene folkens, for hva snakker vi om her? Jo, verdens tredje største idrettsarrangement med til sammen 500 timer direktesending på TV og radiokanaler, formidlet til 400 millioner tilskuere verden over. Vi kan forvente flere hundre tusen tilskuere til Bergen. I mer enn en uke vil byen doble sitt innbyggertall! Dette må jo være en våt drøm for enhver stolt bergenser:

Å se Thor Hushovd rykke fra feltet på vei tilbake gjennom spektakulære scenarier på Sotra, eller Edvald Boasson Hagen komme over Bryggen og suse først over målstreken på Festplassen, og best av alt: Samtidig vite at resten av verden ser det samme?

Markedsføringsverdien for Norge, Vestlandet og bergensregionen vil være enorm. I tillegg kommer store direkte inntekter de dagene mesterskapet pågår. Ferske tall fra København, som sist var vertskap for Sykkel-VM, viste direkte inntekter til byen på 220 millioner kroner.

Å få Sykkel-VM til Bergen gir også en glimrende mulighet til å gjøre Bergen til en skikkelig sykkelby. Flere syklister betyr færre biler, noe som er bra for luftkvaliteten og folkehelsen vår.  Byrådet har satt av 72 millioner kroner for 2012 og dersom vi går seirende ut av den internasjonale konkurransen om mesterskapet forventer vi en videre satsing slik at vi kan lage tidenes beste sykkel-VM i sykkelbyen Bergen.

Det er knapp tid for å videreutvikle og selge inn konseptet vårt så vi kan gå seirende ut som vinnerby i den internasjonale konkurransen. Både London og Paris kan se ut til å bli noen av våre konkurrenter.  Nå oppfordrer vi bymann og stril, næringsliv og offentlighet om å stille opp sammen  for å få dette til!

Vi har bak oss en valgkamp der situasjonen for byens rusavhengige har vært løftet høyt på dagsorden. Den nye byrådserklæringen er dessverre blottet for handlekraft. Moralismen står fortsatt fjellstøtt i 14. etasje på rådhuset. Tankegangen virker til å være at vi må tenke helhetlig så lenge det ikke innebærer å gjøre nye ting vi ikke kan noe om.
Debatten om narkotika i Bergen, og Norge for øvrig, kan grovt sett deles inn i to sider. Den ene tviholder på dagens regime der nulltoleransens fane er høyt hevet, mens den andre tar til orde for en mer individorientert tilnærming der målet er å møte den enkelte rusavhengige med de tiltakene han eller hun har behov for. Det betyr blant annet sprøyterom, heroinassistert behandling og lavterskelutdeling av metadon og subutex. Ikke fordi dette passer for alle, men fordi det passer for noen.
Jeg har forståelse for at mange umiddelbart er skeptisk til slike forslag. Det høres kanskje merkelig ut at en offentlig utdeling av heroin til tunge rusavhengige skal redusere både nyrekrutteringen, kriminaliteten og overdosedødsfall. Men i enhver verden der man legger forskning og kunnskap til grunn for ruspolitikk er det fornuftig. Eksempelvis gikk nyrekrutteringen til heroin i Zürich ned med 82 prosent over en periode på 15 år etter heroinassistert behandling ble innført, og kriminaliteten ble redusert kraftig.
Sprøyterom er også omdiskutert. Det er lett å spille på fordommer og moralisme når man argumenterer mot dette. «Bortkastede penger», «det fungerer ikke» og «vi kan da ikke legge til rette for narkotikabruk» blir slengt ut – som om noen har hevdet av sprøyterom alene er sølvkulen som vil rydde opp i alt. Det er det ikke, men det er et tiltak som holder mennesker i live, reduserer smittefare og åpne russcener og gir en økt grad av verdighet for de rusavhengige. Det er ettertrykkelig bevist av erfaringene fra de 92 sprøyterommene som finnes i verden. Men det fjerner selvsagt ikke avhengigheten. Derfor må en rekke samtidige tiltak iverksettes: forebygging, behandling, skadereduksjon og ettervern må spille på lag. Ved å fjerne en av dem vil helheten falle sammen.
Her i Bergen har byrådet lagt seg på linjen som har feilet i Bergen og Norge i flere tiår. Det er kanskje behagelig å lukke øynene og ikke høre på erfaringer fra andre land og byer, men det løser ingen verdens ting. Bergen ligger fortsatt på topp i overdosedødsfall per innbygger i Europa. Inntil dagen kommer der vi innser at å tenke helhetlig også betyr å ta i bruk alle gode tiltak og erfaringer fra andre land og byer er jeg redd vi ikke kommer til å løse den største sosiale utfordringen i Bergen i dag.

Erlend Horn (V),
Komité for helse og sosial

Både Barneombudet og leder for Ungdommens bystyre i Bergen mener elever bør få være med og ansette lærere. Men Utdannings-forbundet sier nei.

– Det er viktig at elevene blir hørt, derfor er det også bra å gi elevene en stemme i ansettelseprosessen, sier Lise H. Mjelde, ordfører i ungdommens bystyre.
Vanligvis har elever lite eller ingenting de skulle sagt når nye lærere skal ansettes. Det har flere skoler nå gjort noe med. Ifølge avisen Tidens Krav er Gjemnes skole på Nordmøre den første ungdomsskole i landet der denne ordningen nå blir gjennomført. Elevene blir brukt som rådgivere. De får anledning til å stille spørsmål under jobbintervjuene, men elevene får ikke være med på å fatte endelig vedtak om hvem som skal ansettes.
Mjelde får støtte fra Nikolai Nordlid, vararepresentant for Tanks videregående skole i Ungdommens bystyre.
– Jeg tror at elever spør andre spørsmål og ser ting på en annen måte enn voksne. Hvor flinke kandidatene er til å bruke teknologiske hjelpemiddel er nok et spørsmål som mange elever vil være opptatt av, sier han.
Ifølge Mjelde har denne saken ikke blitt tatt opp Ungdommens bystyre i Bergen, men ordføreren følger med på erfaringene fra andre skoler.
– Det blir spennende å se hvordan ordningen fungerer ved andre skoler, sier hun.

God kommunikasjon
Også barneombud Reidar Hjermann er positiv til å inkludere elevene.
– Elever bør være med i intervjuer av lærere fordi en da får mest mulig informasjon om kandidatene før tilsettingen besluttes. Evnen til å kommunisere godt med elever er utslagsgivende for hvorvidt undervisningen blir vellykket eller ei, sier han.
Ifølge barneombudet kan rektor eller den som bestemmer hvem som skal ansettes, både få se kandidaten i samspill med barn og få råd og innspill fra barna selv før det blir bestemt noe.

– Problematisk
Grete Ingebrigtsen, leder i Utdanningsforbundet i Bergen, ønsker ikke å inkludere elevene i ansettelseprosessen.
– Vi er positive til elevmedvirkning, men med dette strekker man medvirkning veldig langt. Inkluderer man elever i ansettelseprosessen, gir man elevene et ansvar som elevene ikke kan påta seg, sier hun.
Heller ikke John Torsvik, fylkesleder i Utdanningsforbundet i Hordaland, ønsker å ha elever med på jobbintervju.
– Jeg mener at det er problematisk at elevene skal ha en direkte rolle i ansettelsesprossessen. Denne prosessen har mange formelle sider og innebærer blant annet taushetsbelagte opplysninger. Å pålegge elever en slik taushetsplikt er vanskelig, sier han.
Ifølge skolebyråd Harald Victor Hove har blant annet Krokeide skole og Ulsethagen skole prøvd ulike varianter av elevmedvirkning.
– Jeg ser positivt på en involvering av elevperspektivet i ansettelser, men i kommunens personal- og arbeidsreglement er det ikke føringer som legger til rette for dette i dag, sier Hove.
Han påpeker imidlertid at det er naturlig å vurdere om det skal foretas tilpasninger, slik at man lettere kan åpne opp for elevmedvirkning i tilsettingprosesser i skolen.
– Jeg vil derfor følge opp saken internt i kommunen når reglementet skal rulleres, sier Hove.

Det er klart at Bergen blir vertsby i den norske søknaden om å få sykkel-VM i 2016, og jeg gleder meg til å se verdenseliten av syklister suse forbi den bilfrie Bryggen. Jeg tror sykkel-VM kan bli en formidabel folkefest, og kanskje, kanskje lar byrådet seg inspirere til å lage en formidabel sykkelpolitikk.
Kan vi arrangere sykkel-VM i en av Norges verste sykkelbyer? I fjor presenterte Syklistenes Landsforening (SLF) rapporten «Syklist i egen by», der 30 byer var undersøkt og Bergen havnet på 28. plass. – Folk i Bergen har all grunn til å være misfornøyd. Sykkelforholdene står til stryk, sa generalsekretær Rune Gjøs i SLF, og viste til mangel på sammenhengende sykkelveier, vanskelige forhold om vinteren, manglende trygghet i trafikken og mangel på skilting.
Bergen trenger sammenhengende sykkelveinett skilt fra fotgjengere på den ene siden og biler på den andre, vi trenger trygg sykkelparkering under tak, og kommunen som arbeidsgiver må legge til rette for sykling til og fra jobb. Sykkelfelt bør også være brede nok til at syklister kan passere hverandre uten problemer, og feltene må brøytes skikkelig om vinteren.
Nå blir det stadig sagt at Bergen skal legges til rette for syklistene, men ord må følges opp av handling. Økt sykkelbruk gir helsegevinster, og er et godt tiltak mot lokal luftforurensning.
Satsing på sykling er god helse- og miljøpolitikk, og Miljøpartiet De Grønne i Bergen vil tale syklistenes sak i bystyret, og vi skal gjøre vårt for at om sykkel-VM blir arrangert i Bergen, skal mesterskapet finne sted i en skikkelig sykkelby. Tar byrådet utfordringen?

Sondre Båtstrand
Bystyremedlem
Miljøpartiet De Grønne i Bergen

I Bergens øverste politiske organ er 13 av de 67 faste representantene under 25 år. De unge kandidatene har blitt satset på av partiene, og har fått tillitt fra velgerne som har stemt dem oppover listene. Det viser en vilje til nytenkning i bypolitikken. Årsaken er at ungdomskandidatene har vist at de er ansvarlige og bryr seg om mer enn lengre skjenketider og kampen mot nynorsk i skolen. Jeg oppfatter at kandidatene har et engasjement for hele det politiske spekteret – fra bedre barnehager til et velfungerende næringsliv.
Når de unge kandidatene snart skal starte sitt arbeid i bystyret og i komiteene bør de også tørre å sette sitt preg på politikken. De har ikke blitt stemt inn av velgerne for å være lydige valper for moderpartiet. Jeg forventer at de presser de etablerte politikerne til å tenke nytt, og at de engasjerer seg i saker som er viktig for generasjonen de tilhører. Det mangler nemlig ikke på ting å ta fatt i.
Bergen skal være en trygg by for alle – også om natten. Det er mye som kan gjøres, og viktigere enn hva man gjør er at man kommer i gang. Våre unge representanter bør gå sammen for å sette fokus på saken, og jobbe for samarbeid med utelivsbransjen og taxinæringen for bedre gatebelysning, og utvidet kollektivtilbud på nattestid.
Rusproblematikken er et område der dagens situasjon ikke er holdbar. Problemet er størst på Nygårdshøyden, der mange av byens studenter holder til. Problemet er todelt. For det første fører vi ikke en human politikk for de som sliter i dag. For det andre gjør dagens situasjon at kriminaliteten blomstrer, og at byen blir både utrygg og utrivelig. Det er tydelig at det må en drastisk endring til, og de unge må tørre å utfordre de etablerte politikerne slik at man tar de radikale grepene som trengs.
Å satse videre på kulturbyen Bergen er noe som gir velferd og mening til byens innbyggere. En enda sterkere satsing på kultur for de unge bør være en prioritet. For studentene er det viktig å bygge opp Det Akademiske Kvarter som både studentenes og hele byens kulturhus, og å legge forholdene til rette for utesteder som satser på musikk og kultur. For de under 18 er ungdomshus og tilbud i bydelene et forsømt område.
Det er mye å ta tak i, og de folkevalgte har en utfordring foran seg. Min oppfordring er å være de unges stemme, og å være synlige på debatter, i avisen og på sosiale medier. Bergens befolkning har vist dem tillitt, nå må de vise seg tillitten verdig.

Daniel Nygård,
Studentersamfunnet i Bergen

Gruppeleiar for SV, leiar for Komite for Helse og Sosial i bystyret

Eg gjer leiaren for Straxhuset, Martha Bjørke, sine ord til mine. For på nytt handlar det om dei sprøytenarkomane i Nygårdsparken. Ja, eg seier sprøytenarkomane. Det er eit brutalt omgrep, men det å vera avhengig av heroinsprøyter fleire gonger om dagen, det er brutalt, det er øydeleggjande, helsefarleg, livsfarleg.

Bergen har 1500 injiserande rusavhengige. Det er forholdsvis like mange som i Oslo, og det er våre to byar i Noreg som har dette storbyfenomenet. Det er også våre to byar som har dei mest kjende utandørs, opne russcenane: Plata og Nygårdsparken. I Noreg injiserer dei heroinavhengige stoffet, i dei fleste andre land røykjer dei det. Dette er den umiddelbare grunnen til Noreg sine store overdosedødsfall, og difor prøver no både Straxhuset her i byen og hjelpeetatane i Oslo å snu dei mest avhengige over frå sprøyter til røyking. Det kan visa seg å vera livbergande, sjølv om det kan synast som eit lite offensivt tiltak. Men livberging er føresetnad nummer ein om ein rusavhengig skal redusera eller enda sin rusmisbruk.

Eit heilt bysamfunn fortvilar over Nygårdsparken: brukarar, pårørande, grannar, dei som arbeider i nærleiken, den jamne borgar – og bystyre og byråd. I Oslo fortvilar dei over Plata.  Men der Oslo-politiet med byrådets velsigning har valt å jaga dei sprøytenarkomane kvilelaust frå stad til stad, der har bergenspolitiet og byrådet i Bergen så langt erkjent at å jaga dei sprøytenarkomane fører ingenting godt med seg viss ein ikkje har noko anna å tilby dei. Og bergenspolitiet har prøvd før.

No synest det å lyda nye tonar frå politiet, kanskje applauderte av byrådet. Ei lukka arbeidsgruppe initierte av politiet skal ha kome fram til ulike tiltak for å få slutt på Nygårdsparken som Nord-Europas største russcene. Både BT og BA har hatt sine lekkasjar frå denne gruppa, medan komité for helse og sosial i bystyret, som i heile førre periode var svært offensive for rusfeltet, ikkje ein einaste lekkasje har fått. Dei pårørande og brukarorganisasjonane er også haldne utanfor, sjølv om dei sit med ein sviande spisskompetanse.

Politiet målber no at dei vil gjera ende på Nygårdsparken som marknadsplass. Når sant skal seiast, er vi mange som har sakna vedvarande offensive tiltak frå politiet når det gjeld Nygårdsparken som marknad. Dei seinaste åra har fleire og fleire utanlandske seljarar strøymt til Nygårdsparken, somme under dekke av å vera asylsøkjarar. Så er då den illegale handelen med narkotika heilt i verdstoppen av svart handel. Dei kan vi, i humanitetens namn, ikkje resignera for som bysamfunn. Men i humanitetens namn må vi heller ikkje stella oss slik som Oslo; at politiet som eit renovasjonsvesen regelrett jagar dei sprøytenarkomane rundt i byen.

Det er her leiaren for Straxhuset viser den humane vegen: «Viss vi ikkje vil ha dei utandørs, må vi invitera dei inn.» Vi må gjera mange andre ting også, men vi må invitera dei inn. Straxhuset må byggjast ut med eit breispektra helsetilbod som også tek i vare tryggleiken når sprøyter vert sette. Vi kan ikkje snu ryggen til dei narkomane når dei er på sitt aller mest utsette: når dei set sprøytene sine. Viss ikkje, går det liv tapte på grunn av ein slags moralsk forherdelse frå det styrande fleirtalet i Bergen. Det har vi ikkje råd til som humant samfunn – og det har i alle fall ikkje dei mest rusavhengige råd til – deira liv står på spel kvar dag.

Byrådet la nylig frem forslag til hvordan de skal redusere trafikken i Bergen sentrum. Miljøpartiet De Grønne kaller tiltakene «en kosmetisk justering» og lanserer en egen akuttplan ved bystyremøtet 28. november.

17. november la fylkespolitikerne og bergenspolitikerne frem forslagene om hvordan de skal få ned trafikken inn til Bergen sentrum. Målet med forslagene er at det skal føre til at Bergen og Hordaland mottar de såkalte belønningsmidlene fra staten. Over en fireårsperiode vil dette utgjøre 550 millioner kroner.
Sambruksfelt på alle innfartsårer, økte avgifter på offentlige parkeringsplasser i sentrum og reduksjon av antall parkeringsplasser, er noen av forslagene.

Belønningsmidler
Sondre Båtstrand i Miljøpartiet de Grønne er ikke imponert over byrådets forslag.
– Samtidig som det skal bli 316 flere parkeringsplasser i Klostergarasjen, skal byrådet fjerne 200 parkeringsplasser for å bøte på luftkrisen. Når byrådet faktisk øker antallet parkeringsplasser i sentrum, legger de i praksis til rette for enda verre luft. Det er grunn til å frykte at Bergen ikke vil innfri kravene til belønningsmidler, mener Båtstrand.
Ifølge Båtstrand kvier Byrådet seg for å få innføre tiltak som virkelig nytter.
– Når det heller ikke blir en reell reduksjon i antallet parkeringsplasser i sentrum, fremstår planen som tannløs, sier Båtstrand.
Heller ikke Ruth Grung (Ap) har tro på at tiltakene vil få særlige konsekvenser. Hun uttalte til Bergens Tidende at få av tiltakene vil få direkte effekt på trafikken.
– Bortsett fra høyere parkeringsavgifter er alt langsiktig og avhengig av andre, uttalte Grung til Bergens Tidende.

Ønsker vinterstengning
Ifølge Miljøpartiet De Grønne må det sterkere skyts til for å bedre luftkvaliteten i Bergen. Derfor legger de frem et forslag til en omfattende akuttplan under bystyremøtet 28. november.
– Vi vil blant annet foreslå vinterstengning av minst 500 parkeringsplasser i sentrum, i tillegg til reservasjon av minst 75 parkeringsplasser i Klostergarasjen til gratis parkering for el-biler, sier Diane Alexandra Berbain i Miljøpartiet De Grønne.
Innføring av køprising og ekspressbusser står også på ønskelisten, men blant de mest radikale forslagene fra partiet er innføring av sjokkpris på bompengesatsen til 100 kroner per passering dersom luftmålerne lyser oransje eller rødt.
– Dagens situasjon krever radikale tiltak, mener Båtstrand. Han oppfordrer Bergen til å se til Freiburg i Tyskland. Der er antallet som reiser kollektivt doblet og antallet som reiser med sykkel, tredoblet på 30 år.

Indre Laksevåg er både bokstavelig talt og i overført betydning i ferd med å bli Bergens bakgård. Resultatet er økt kriminalitet og utrygghet blant innbyggerne. Byrådets mangel på en samlet plan og visjon for indre Laksevåg er som rottegift for nærområdet.
Laksevåg har i en årrekke på alle områder vært en nedprioritert bydel for byrådet. Både innenfor kommunens tjenestetilbud og byutvikling har særlig Indre Laksevåg vært i skyggenes dal lenge. De gode planene for utvikling av Damsgårdssundet er ikke iverksatt og ikke koordinert med andre planer for bydelen. Flere skoler er i dårlig stand og flere andre tjenestetilbud er redusert eller lagt ned. Minus og minus blir ikke pluss innenfor nærmiljøsatsning og jeg er skremt over den utviklingen vi ser på indre Laksevåg i disse dager.
Er det en ting man burde lært i Bergen så er det at negative tendenser i et nærmiljø må rettes opp fortest mulig. Vil byrådet at indre Laksevåg skal bli et nytt Chicago? Må det bli like ille på Indre Laksevåg som det var i Loddefjord på 80-tallet før byrådet gjør noe?
Det er ikke i seg selv galt at Straxhuset eller LAR-tilbudet blir flyttet til Damsgård, men da må det skje i dialog med nærmiljøet og kombinert med en ambisiøs områdesatsning for Indre Laksevåg. Plassering av Straxhuset og LAR-behandling i dette området, slik som situasjonen er i dag, er dømt til å mislykkes. Barnefamiliene kommer til å bli presset ut og Indre Laksevåg kommer til å bli en tapt bydel. Tragisk for et flott og sentralt plassert område.
Nå har Lisbeth Iversen (KrF) blitt byråd for områdesatsning. Hvis dette er mer enn en fin tittel må hun umiddelbart få fart på planene for Damsgårssundet, kombinert med en massiv områdesatsning for hele Indre Laksevåg. Det vil bli mye dyrere og reparerer problemene som er i ferd med å oppstå på Indre Laksevåg.

Trond Wathne Tveiten, venstrepolitiker

Gruppeleiar for SV, leiar for Komite for Helse og Sosial i bystyret

Bergen Bolig og Byfornyelse, BBB, har på mystisk vis vorte ei mjølkeku for bybudsjett som Høgre, FrP og KrF ikkje får til å gå opp.  Det er eit mysterium at sjølv om kommunal bustadmasse skrik etter oppgradering og vedlikehald, tek byrådet og byrådspartia ut reine utbyte frå  BBB. Dei fire neste åra skal bykassen ta ut 152 millionar frå kommunen sitt eige bustadselskap – og då  er ikkje eingong alle kommunale utleigebustader isolerte! Vedlikehaldsetterslepet er på mest 300 millionar kroner.

Går vi til Oslo, ser vi det same, berre endå meir grelt. Trass i vedlikehaldsetterslep på 1,4 milliardar kroner, har Oslo kommune, ifylgje Vårt Land, henta ut 1,1 milliardar i utbyte frå bustadselskapet Oslo Bygg frå 2004 til 2011. Frå 2012 til 2014 planlegg kommunen å ta ut 646,5 millionar. Til Vårt land nyleg sa adm. dir. i Boligbygg Oslo KF, Jon Carlsen, at dei aukande krava til utbyte skaper problem for vedlikehaldsarbeidet: «Konsekvensen vert at vi får lite eller ingen midlar att til vedlikehald, og etterslepet vil då vekse. Uføresette hendingar, som lekkasjar, må prioriterast, medan planlagt vedlikehald og istandsetting av bustader for ny utleige må vente,» seier han.

For meg ser dette ut til å vera sjølve oppskrifta på forslumming. Vi kan gjerne, tverrpolitisk, snakka fint om at vi ikkje vil ha sosial bustadslum, men det hjelper ikkje det spøtt om pengane vert tekne frå vedlikehald og rehabilitering. For 2012 la Bergen SV innatt i vårt budsjett dei 18 mill som byrådet hadde teke frå BBB til utbyte.  Pengane finst, også i kommunale budsjett, det handlar om kva fordeling og omfordeling ein vil ha – og prioriterer.

Den raud-grøne regjeringa har auka – og utvida – den statlege bustøtta monaleg.  Det hjelper lite om kommunane både set opp husleiga og tappar bustadselskapet i ettertid for utbyte. I praksis verkar dette som rein spekulasjon med midlar som er meinte å koma dei til gode som ikkje sjølve kan skaffa seg eigen bustad. Ein forfallen bustadmasse er det nødvendige resultat. Og meldinga til kommunens leigetakarar er klar: de er ikkje verdige gode bustader, og de er ikkje verdige at bustadene dykkar vert tekne vare på. Når kommunen let bustadene forfalla, vil det dessutan demotivera bebuarane til å ta vare på husvere, hus og utemiljø. Kommunen, framfor alle, må gå føre som ein god huseigar, ein som inspirerer til å ta vare på bumiljøet både inne og ute.  Det gjer korkje Oslo eller Bergens noverande styre. I Oslo er det så gale at  hadde kommunen brukt utbytet til å byggja fleire kommunale bustader, ville dei ha avskaffa bustadmangelen i Oslo på fem år, seier Heikki Holmås, leiaren i komunalkomiteen på Stortinget.

Ved ikkje å prioritera kommunal bustadbygging, er Oslo og Bergen kommunar i realiteten med på å halda oppe dei høge utleigeprisane og pressa utleigemarknaden endå meir. Dei tapande er alle dei som ikkje har økonomi til å koma seg inn på eigar-marknaden. Det er så klassisk Høgrepolitikk at ein kunne grina. Og det er å spekulera i statlege tilskot og avmakt hjå dei bustadlause som er prisgjevne den kommunale bustadpolitikken. Hushaiar, kallar vi slikt.

Med fire nevøer utplassert på to sentrumsskoler, er ny leder for oppvekstkomiteen, Pål Hafstad Thorsen, klar for å bli fulltidspolitiker for første gang.

Det blir ikke første gang Ap-politikeren benker seg i kommunens grå parnass for møte i komité for oppvekst 10. november. Han har sittet der siden 2003, og blant annet gjort seg bemerket med 14 kritiske spørsmål til barnehagedekningen og daværende ansvarlig byråd, Filip Rygg (KrF). Når han nå tar på seg ledervervet og forlater jobben som konsulent for utdanningsdirektøren, må han kanskje dempe kampviljen noe. Men Pål Hafstad Thorsen bedyrer at stridsøksen fortsatt er på plass.
–Hvorfor er du den riktige kandidaten til ledervervet?
– Det er et godt spørsmål. Det var i utgangspunktet partiet som innstilte meg, og så ble jeg valgt av bystyret. Samtidig tenker jeg at jeg er en egnet kandidat, jeg har sittet i oppvekstkomiteen i seks år, samt to år i helsekomiteen, og har med meg en kontinuitet som leder. Dessuten har jeg et stort hjerte for barnehager og skolesaker.
–Hvorfor brenner du for dette politiske feltet?
– Det handler nok litt om bakgrunnen min. Jeg er oppvokst på Løvstakksiden og så tidlig hvordan ulike levekår skaper utfordringer. Selv gikk jeg først på Steinerskolen, men flyttet over til Ny-Krohnborg skole. Jeg likte godt å komme inn i den offentlige skole, og her lå nok også den spede begynnelsen til mitt politiske engasjement. For meg er det i utdanningspolitikken man kan utjevne sosiale forskjeller, og skape en bedre fremtid for barn og unge. Jeg er onkel til fire gutter som går på henholdsvis Ny-Krohnborg og Møhlenpris skole, så jeg kjenner godt til skoletilbudet også i dag, selv om jeg bor på Slettebakken.
– Hva blir de viktigste sakene for oppvekstkomiteen fremover?
– Erfaringsmessig blir det å gå nye runder med barnehageplanen og skolebruksplanen, og så håper jeg å få i gang en kvalitetsdebatt. I rapportene er det ofte mange tall, men det gjelder å bryte disse ned, og ikke bare ta tallene for gitt.
– Kan du være litt mer konkret her?
– Jeg synes det er viktig å jobbe for bedre bemanning i barnehagene, samt flere lærere og flere undervisningstimer i skolen.
– Hvordan ser du på det å jobbe sammen med Harald Victor Hove (H) som er ny skolebyråd?
Vi har vært i oppvekstkomiteen sammen, så det kan ha sine fordeler. Samtidig er det politisk-ideologiske forskjeller mellom oss. Det beste eksemplet er vel at Høyresiden bevisst har kuttet i bemanningen og ikke deler vårt syn på at flere lærere betyr bedre kvalitet i skolen.
– Hvordan blir overgangen fra å være «vanlig» komitemedlem til å skulle være diplomatisk leder for hele komiteen?
– Det blir litt opp til komiteen å avgjøre hvordan min rolle skal være. Jeg tenker nok at jeg rund og fin nok til å være en samlende leder. Samtidig er jeg tøff når det gjelder politiske debatter, og kommer ikke til å dempe de politiske budskapene. Vi er fortsatt i opposisjon som parti. Dessuten er det mange ferske bystyremedlemmer som nå skal inkluderes på en god måte i komiteen. Som heltidspolitiker får jeg en helt annen mulighet til å bruke mer tid på politikken.
– Du og Marte Mjøs Persen var før valget svært ivrige på å slakte barnehagesatsingen til høyresiden hvor 2000 barn endte opp som mini-pendlere med store avstander mellom hjem og barnehage. Hvordan vil du ta opp denne tråden nå?
–  Det interessante var at da Monica Mæland leste opp byrådserklæringen i forrige uke var det med et SV-forslag, nemlig om nærbarnehage, samt Aps forslag om full behovsdekning. Her må vi finne gode løsninger og være i forkant. Det virker som foregående byråd har fått full panikk hver vår. Men vi vet godt at vi vil trenge 400-500 nye barnehageplasser hvert år. Ikke alle har tatt innover seg de store utfordringene finanskrisen bragte, blant annet ved å realisere private barnehageprosjekter. Vi må sikre gode finansieringsordninger for de private og stå på for at det også bygges kommunale barnehager. Jeg vil sette dette på min agenda helt til vi lykkes.
– Din partifelle Harald Schjelderup gikk til valg på at Ap vil pusse opp de 29 skolene i Bergen som ikke har godkjent inneklima. Hvordan forfølger du denne saken?
Vedtaket om å forbedre inneklima ble gjort i 2010, så her er det bare å følge opp. Vi har mer akutte saker som Landås skole der det har blitt gjort en del gale valg. Vi trenger også en ny oversikt over inneklimasituasjonen. Dette skal jeg ta opp med Harald Hove.
– Hva ser du mest frem til som komitéleder for oppvekst?
Det blir kjempekjekt å reise mer rundt til de ansatte i barnehagene og skolene. For meg er det viktig å ikke bare sitte på et kontor i rådhuset, men gå ut og preike med folk. Jeg har allerede hatt mye kontakt med barnehagestyrere som har kjent kutt i barnehagesektoren. Vi er ombudsmenn som  politikere, så det er viktig å være i ute i feltet for å følge med på kvaliteten i skole og barnehage.