Det graves og bygges mye i Fyllingsdalen for tiden, da Oasen senter både oppruster parkeringen og utvider lokalene sine. Parkeringsplasser blir lagt under bakken fordelt på to etasjer, og senteret skal utvides med 8 000 kvadratmeter forretnings- og fellesareal i 2. etasje. I tillegg blir det utvidet med 6 000 kvadratmeter kontorareal. Parkeringsanlegget forventes ferdigstilt i november 2012.

Ingvard Wilhelmsen startet verdens første hypokonderklinikk. Han mener folk må være villig til å leve med en viss grad av risiko i livet sitt.

Ingvard Wilhelmsen er professor ved Universitetet i Bergen, forfatter av en rekke bøker og driver Norges eneste hypokonderklinikk. Han er spesialist i indremedisin, fordøyelsessykdommer og psykiatri. I hans nye bok «Det er ikke mer synd på deg enn andre» tar han et oppgjør med offerrollen.

Hvilke symptomer har man som hypokonder?
– Man følger nøye med på hva som skjer i kroppen, og er ofte opphengt i liv og død, men det er døden som er det sentrale. Hovedpoenget med helseangst er å ikke dø. De er typiske katastrofetenkere.

Hvordan behandles man?
Jeg pleier å spørre om de villig til å være dødelige. Da svarer de «i prinsippet ja, men ikke akkurat nå». De har ofte gode grunner til at de ikke vil dø, som for eksempel at de nettopp har fått barn, eller at de ikke har fått barn enda. Men hvordan kan man egentlig unngå å dø? Mitt poeng med disse spørsmålene er å finne ut av hva de holder på med, om det er lurt. De vil ha kontroll i livet. Det vil vi alle, men man må holde seg til ting som er kontrollerbare.

Hvordan kan man vite om man er hypokonder, eller om man faktisk har en sykdom legene ikke klarer å oppdage?
– Dersom man regelmessig går til legen og de ikke finner noe, da kan man begynne å lure. Man kan aldri være 100 prosent sikker, men man kan velge hva man skal tro. Det kan sammenliknes med å fly. Du vet at flyet kan dette ned, men du kan velge å tro at det holder seg oppe. Selv om du tar en avgjørelse under tvil, betyr ikke det at du tar en tvilsom avgjørelse.

Rammer hypokondri en spesiell gruppe med mennesker?
– Hypokondri rammer begge kjønn, men kvinner er ofte mer villig til å gå i terapi. Hypokondri kan komme i ung alder, men kommer for de fleste midt i livet.

Hvor alvorlig kan det bli?
– Det kan bli så alvorlig at det tar mesteparten av energien din. De fleste klarer å kombinerer det med jobb, men man blir veldig selvopptatt. Det tar energi fra forhold og livet for øvrig.

Tror du medias fokus på sykdom kan forverre situasjonen?
– Det fungerer som vann på møllen, men det er ikke deres skyld. Media trykker det som selger, men de påvirker ikke kreftrisikoen, men de kan påvirke tankene våre.

Kan man se en økning av hypokondere?
– Nei, jeg kan vel ikke se en økning. Men det er klart at folk har mer å spille på nå med tilgangen til så mye informasjon på internett. Du kan søke opp symptomer og omtrent velge hvilken sykdom du vil ha.

«Det er ikke mer synd på deg enn andre» heter den nye boken din. Hva handler den om?
– Her tar jeg et oppgjør med offerrollen. Det er synd på mange mennesker, men selvmedlidenhet må være forbigående, når du er mitt oppi situasjonen og det er høyst akutt. Man må ikke tenke at man er ødelagt, men heller skadet. Hovedpoenget er at ingen situasjon i livet er så vanskelig at ikke en liten dose bitterhet og selvmedlidenhet kan gjøre det verre.

Ikea er i full gang med å utstyre sitt nye varehus som åpner 2. mai. I disse dager fylles lageret opp med varer, og møbelavdelingen gjøres klar for storinnrykk. Restauranten har fått stoler og bord, samt en grønn- og hvitstripete ammesofa til disposisjon for slitne nybakte mødre på handletur.

Hva får tre generasjoner bergenskvinner til å fylle et kjellerlokale med salt på gulvet, veggene og i luften?

Bergensere flest er vant med salt i store mengder på gaten om vinteren, men i et 25 kvadratmeter stort rom hos Bergen Haloterapisenter, har saltet fått en helt annen rolle: Helbredelse. Med plass til inntil ti personer i solstoler, skal salt på alle kanter hjelpe på blant annet hud- og luftveisplager. Saltrommet var i fjor det første og eneste i sitt slag i landet.
– Saltterapi har en lang historie, og har utgangspunkt i forskning som ble gjort på arbeidere i saltgruver i utlandet. De som jobbet i gruvene hadde vanligvis flere plager, men for de i saltgruvene så det ut som om de levde lenger og ikke ble syke, sier Rita Bjelland Larsen ved Bergen Haloterapisenter.

– Bakteriedrepende
Larsen er mor til Anne Beth Sandal som hentet ideen fra utlandet og hjem til et lyst lokale på Landåstorget. Også Sandals to døtrer hjelper til når de kan på senteret. I over 25 år har Sandal hatt interessen for alternativ behandling.
– Jeg kom til et punkt der jeg ville jobbe videre med det jeg hadde lært meg via flere ulike kurs og samle all kunnskapen jeg har fått. Så kom jeg over dette med saltrom, forklarer Sandal og fortsetter.
– Saltet er bakteriedrepende og fjerner slim og åpner opp luftveiene. Vi ser at veldig mange av kundene våre som har eksem, har redusert bruken av kortison-salver, sier hun.

Inhalerer salt
Med små lys i taket, dempet belysning og beroligende musikk, sitter kundene i saltrommet i solstoler og puster inn saltluft. En såkallet «halogenerator» (halo er gresk for salt) blir brukt til å stimulere atmosfæren i en saltgruve, og knuser bergsalt til ørsmå partikler og blåst ut i luften.
– Jeg har vært plaget av tette bihuler og mye eksem på benene mine. Nå har jeg gått her nesten siden de startet senteret i april i fjor. Effekten er stor. Behandlingen letter veldig på bihulene og i perioden fra oktober til desember har jeg nesten ikke brukt medisinske salver, sier Janne Mosland.
Inne i saltrommet veksler hun mellom å sitte i stolen og puste inn luften, samt å gå rundt i rommet barbent. Huden mener hun blir merkbart bedre av å gni salt mot huden, spesielt på benene der hun har eksem.
– I Finland, der saltrom er mer utbredt, vet jeg flere leger oppfordrer astmapasienter om å oppsøke et saltrom i stedet for å starte med fysioterapi. Det hadde jo vært deilig om det var slik her til lands også, sier hun.

Pilotprosjekt i Sverige
Hittil har forskning på effekten av saltrom bare blitt gjennomført utenlands. I Sverige ble det i fjor gjennomført et pilotprosjekt, der Alexandra Gotman ved Karlstad universitet undersøkte virkningen av saltromsbehandling. Ifølge TV-kanalen Värmlandsnytt SVT viser prosjektet hennes at blant elleve testpersoner, kunne 75 prosent redusere medisinbruken sin etter ti behandlinger i saltrom. Siden oppstart har senteret i Bergen gjort tilsvarende oppdagelser.
– Vi hadde blant andre en kunde som var plaget med psoriasis i lang tid. Hun beskrev selv bena sine som «kjøttkaker», og hun hadde derfor ikke våget å gå med nylonstrømper. Hun begynte hos oss rundt oppstart i fjor, og etter jul kom hun fornøyd tilbake og fortalte at hun hadde brukt nylonstrømper for første gang på 18 år, sier Larsen.
Halosenteret på Landås er det første stedet som tilbyr saltterapi i Norge – og nylig ble det også opprettet et likt tilbud i Oslo.

Næringslivet i Bergen er positive til Trond Giskes oljefond-utspill.

Næringsminister, Trond Giske har løftet hansken og invitert til debatt om å bruke oljepengene på å utvikle næringslivet hjemme i Norge.
– Vi må diskutere om det er fornuftig i fremtiden å plassere hele oljeformuen i finansposter, eller om vi også skal bruke den fantastiske posisjonen vi har til å bruke kapitalen til å utvikle næring og sørge for eierattraktivitet ved å utvikle de klyngene vi har, sa Giske på på BIs konferanse om fremtidens næringsliv nylig.
Bergen Næringsliv har spurt representanter for næringslivet hva de mener.

– Bør oljepengene brukes mer aktivt her hjemme og hvilke typer statlige investeringer gagner næringslivet mest?

Trond Olsen

Trond Olsen, NCE Subsea:
– Det ville vært riktig av staten å bruke mer penger på tidlig-fase-selskaper. Her kan staten ta en mye større posisjon enn de har gjort hittil gjennom sine såkornfond. Tilgangen til risikokapital for denne type aktører er i dag alt for begrenset på grunn av problemene i finansmarkedet. For mange av tidlig-fase-selskapene dukker under i blodbadet de første årene, mener daglig leder, Trond Olsen i NCE Subsea.
Han tror også at økte statlige investeringer i infrastruktur er lønnsomt for samfunn og næringsliv.
– Det er åpenbart at staten har mye mer å bidra med for å få en god infrastruktur. Hadde vi for eksempel investert i en fergefri E39 fra Stavanger til Trondheim med bred og god vei, hadde vi unngått at så mye næringsaktivitet ble hemmet.
Sjefen for NCE Subsea mener også at utfordringer innad i bergensområdet er betydelig.
– Vi ser at infrastrukturen er begrenset i områder hvor det er stor næringsaktivitet som for eksempel på Sotra, på Askøy og Mongstad. Her ute på Sotra mister vi folk og har problemer med å rekruttere nye, fordi folk ikke vil stå i kø til og fra jobb.
– For NCE Subsea er det ikke avgjørende om pengene kommer fra oljefond eller andre statlige kilder. Det viktigste er at noe blir gjort, sier Trond Olsen i organisasjonen som jobber for å styrke og internasjonalisere undervannsindustrien i bergensregionen.

Marit Warncke

Marit Warncke, Bergen Næringsråd:
– Jeg synes det er absolutt er bra for at vi får en debatt om dette. Statlig eierskap er ikke ukontroversielt, noe de siste ukers debatt rundt salg av TV2 har vist oss.  Vi mener forvaltningen av oljefondet har vært en suksess hittil og vi er svært opptatt av at oljefondet styres profesjonelt og at man overholder handlingsregelen og stramme budsjetter. Men innenfor disse rammene mener vi  det må satses mer på utdanning og forskning. Det er også viktig å øke nyskapningsevnen i Norge ved å styrke styrke ordningen med såkornfond for selskaper i tidlig-fase, forteller administrerende direktør, Marit Warncke i Bergen Næringsråd.
Hun mener også at måten man organiserer finansieringen av samferdsel må endres. Samferdsel må ut av de årlige budsjettene, slik at man unngår uforutsigbarheten og den manglende helheten i utbyggingen, krever hun.
– Utbygging av vei og bane tar med dagens organisering altfor lang tid.  Hun viser til at Bergen Næringsråd i mange år har arbeidet for mer offentlig og privat samarbeid og at  en rekke prosjekter er godt egnet for et slikt samarbeid, blant annet kyststamveien, Sotrasambandet og Arnatunnelen.
– Gjennom  å organisere telenettet og petroleumsnæringen i egne selskaper har vi klart å bygge en imponerende infrastruktur. Hvorfor kan vi ikke tenke på samme måte med vei og bane også, spør lederen for organisasjonen som skal fremme Bergens-regionen som næringsområde.

Geir Mikalsen

Geir Mikalsen Rieber & Søn:
– Det burde være rom for noe mer bruk av oljepenger til å bygge infrastruktur. Det tar for lang tid å bygge ut infrastruktur i bergensområdet. Men bruk av oljepenger er et komplekst spørsmål med mange samfunnsøkonomiske aspekt, og i tillegg er det et dilemma knyttet til at det også kan være inflasjonsdrivende og dermed svekke næringslivets konkurransekraft på eksportmarkedet, svarer kommunikasjonsdirektør, Geir Mikalsen i Rieber & Søn.
– Fra vårt ståsted er det særlig investeringer i infrastruktur og kollektivtilbud som er viktig, siden vi har hovedkontor i sentrum og fabrikk i Arna. Transporten av råvarer og produkter fra Arna mot sentrum og havneanlegget der, er ikke optimal med dagens omkjøring via Åsane eller Fana, sier han.

Tre interiørstudenter i Bergen står bak ideen om en stol som tilpasser seg kroppen din på et blunk. Det sikret dem førsteplass i designkonkurranse.

Det er møbelgiganten HÅG som arrangerte konkurransen «Morgendagens kontor». Konkurransen har blitt lansert i både Norge, Sverige og Danmark. I Norge kunne alle studenter fra kunst- og arkitekthøyskoler melde seg på. Oppgaven var å spå ti til 15 år inn i fremtidens arbeidsplass, hvor den enkeltes velvære skulle være i fokus. I tillegg skulle alle materialer være miljøvennlig og bæredyktig.

Fremtidens kontor
Hanna Viola Wallerby, Ine Beatrice Høie Samsonsen og Roy Husevåg fra Norges Kreative Fagskole i Bergen er de norske vinnerne av konkurransen, og forteller at de gjorde nøye research i forkant av prosjektet.
– Det tradisjonelle kontoret eksisterer ikke lenger. Man er konstant på farten, og sitter ikke stille innenfor fire vegger på samme måte som før, sier Husevåg.
Studentene har tenkt på hver enkelts komfort og muligheten til å jobbe sittende overalt i verden. Dette er ideene bak kontorstolen med de tekniske finessene.
– Stolen skal gjennom en app gjenkjenne dine individuelle innstillinger, og etterpå skal neste bruker kunne gjøre akkurat det samme, forteller Husevåg.
– Tanken er at stolen skal kunne plasseres alle steder, fra flyplasser til ute i naturen, legger Høie Samsonsen til.

Det tradisjonelle kontoret eksisterer ikke lenger.
Roy Husevåg, interiørstudent ved Norges Kreative Fagskole

– Blir ikke dette dyrt?
– Det vil bli billigere i fremtiden. Det er akkurat som mobilen. Den var kjempedyr i starten, men nå kan du få en mobil for nesten ingenting, sier Wallerby.

Utenfor boksen
Interiørstudentene forteller at de i forkant hadde en internkonkurranse i klassen, hvor prosjektene ble vurdert. 2ndChance, som de kaller seg, havnet da blant de tre dårligste.
– Hvordan har seieren deres blitt mottatt av medstudenter?
– Jeg syntes ikke responsen har vært overveldende. Vi tenker annerledes enn de andre, og nå kan vi si at vi hadde rett, forteller Wallerby.
2ndChance er enige om at de tenker utenfor boksen, og tror dette også kan være en av grunnene til suksessen.
– Vi har klokketro på det vi gjør, forteller Høie Samsonsen.
– Vi må selge idéene til hverandre, og har lært oss å kaste bort en god idé om den ikke passer til konseptet, legger Husevåg til.
Som vinnere får de i likhet med vinnerne fra Sverige og Danmark, dratt til Møbelmessen i Stockholm, en HÅG kontorstol verdt 5000 kroner og 10 000 kroner i kontant. Alle får også praksisplass hos Scenario Interiørarkitekter i Oslo. I tillegg skal de intervjues og fremme prosjektet sitt ved HÅGs messe på Fotografiska Museet.
Hva håper dere skjer videre?
– Vi håper at HÅG vil jobbe videre med konseptet vårt. Der er essensielt at komforten fra dagens kontorstoler er tilgjengelig for alle, uansett hvor du befinner deg i verden, forteller Husevåg.
De tre andreårsstudentene skal alle fortsette å studere etter NKF.
– Vi har ikke endret planene. Dette har gitt mersmak og har hjulpet på motivasjonen, sier Wallerby.

Bipper-gründer, Silje Vallestad mener forskjeller i risikovilje og ordenssans kan være forklaringene til at menn slår seg lettere konkurs enn kvinner.

Konkurser

• Mens tre av ti ledere av enkeltpersonforetak er kvinner, er bare en av ti foretak som går konkurs, ledet av kvinner, viser statistikk fra SSB.
• Andelen av kvinner i tidlig fase av gründerskapet har i Norge falt fra 33 prosent i 2007 til 25 prosent i 2010, ifølge tall fra Global Entrepreneurship Monitor.

– Jeg tror kvinner i større grad tenker gjennom hva etableringen innebærer, før de starter opp. De har gjort en grundigere avveining enn menn som fra naturens side har en større risikovilje. Kvinner som tar steget har derfor forberedt seg godt, og de føler seg rimelig sikre på at dette skal gå, sier Bipper-gründer, Silje Vallestad.
Statistikk fra SSB viser at mens tre av ti ledere av enkeltpersonforetak er kvinner, er bare en av ti foretak som går konkurs, ledet av kvinner.
Vallestad mener at en tilleggsforklaring kan være at kvinner ofte er mer strukturerte på detaljene.
– Vi vil ha orden i sysakene. Prosjektledelse og fremdriftskontroll ledes også bedre av kvinner enn menn, forteller hun og legger til at den siste vurderingen kommer fra menn i nærmiljøet hennes.
– Om det stemmer for alle, vet jeg ikke, men det er hvert fall erfaringen i vår lille verden.

Bransjevalg kan avgjøre
Hun mener også at valg av bransje kan være en viktig forklaring til forskjeller.
– Kvinner og menn velger forskjellige bransjer. Det er også en overvekt av kvinner som satser på mindre foretak. Dette kan være med å forklare forskjeller på et samlet nivå, sier Vallestad, som i fjor ble kåret til årets kvinnelige gründer av Næringsdepartementet og Innovasjon Norge.

Risiko
Mens kvinner er seigere til å slå seg konkurs, er det blitt færre kvinner i forhold til mannlige gründere i tidlig fase enn før. Mens hver tredje gründer var kvinne i 2007, var kun hver fjerde gründer kvinne i 2010, viser tall fra Global Entrepreneurship Monitor.
– Hvorfor tror du andelen av kvinnelige gründere har sunket de siste årene?
– Jeg tror dette også har med at kvinner er mer risikoaverse enn menn. Vi har det sabla godt i Norge. Hvorfor da hive seg ut i stor risiko hvis man ikke må? Vi trenger ikke å lære å spinne. Typisk ser man jo vekst i antall gründere når det er dårligere tider. For lite risiko fordrer ikke til god grunderånd, nei. Man har det for bra.
– Hvordan er det med din holdning til risiko – har du selv tatt sjanser?
– Jeg har definitivt tatt sjanser. Jeg sa opp en godt betalt jobb og har investert mye egenkapital. Den gang var familien også helt i etableringsfasen med småbarn. Så mye sto på spill.
Men hun føler likevel at risikoen har vært håndterbar.
– Jeg kunne ganske raskt fått en alternativ jobb. I tillegg har min mann en sikker jobb. Spørsmålet er om jeg hadde turt å gjøre dette dersom situasjonen hadde vært en annen.
Hun mener den første tiden emosjonelt var den tøffeste.
– Da har man med lite kapital og har ansatte og investorer å tenke på. Man får heller ikke brukt tiden på det man skal, nemlig produktutvikling. Kapitalinnhenting er en heltidsjobb, konstaterer hun.

Spennende tider
Selskapet med rundt 15 ansatte i Norge og utenlands er fortsatt i en oppstartsfase, så omsetningen er ennå moderat. Men Vallestad har store forventninger til de neste månedene. Det personlige alarmsystemet, Bsafe ble lansert på USA-markedet i høst og de neste månedene vil vise om det blir gjennombrudd.
Til sommeren drar hun selv over til USA for å lede virksomheten der.
– USA har et langt større tilbud av risikokapital for den fasen vi er kommet i. Norge er gode på risikokapital til nystartede bedrifter, men altfor svake for bedrifter som er kommet et stykke videre slik som oss og som ikke er innenfor offshore eller maritimt. Derfor må vi ut.

– Det er ikke ok å gå konkurs

- Kvinner tenker mer på kreditorene og går fortere til banken enn menn.

– Vi ser at man klarer å få frem flere kvinnelige gründere og ledere, men ikke så mange som man ønsker. Forklaringen kan være at kvinner er mer risikoaverse enn menn. Det kan bety at man får færre gründere og toppledere, fordi dette er risikoutsatte stillinger. Men man får også færre misligholdte lån, forteller partner i PwC, Jon Haugervåg.
Det er bra for økonomisk vekst at det inntil en viss grad tas risiko, men misligholdte lån og konkurs innebærer at man har gjort en eller flere alvorlige feil, mener Haugervåg.

Fra 1. februar iverksettet det en rekke endringer i vegtrafikkloven relatert til ruspåvirket kjøring. For påvirkning som følge av alkohol har Norge helt siden 1936 hatt en grense som definerer når kjøring er straffbar, i dag ved 0,2 promille. For rusgivende legemidler og narkotika har det ikke vært fastsatt straffbarhetsgrenser. I slike saker har skyldspørsmål og straffeutmåling i stor grad vært basert på medisinske sakkyndiges vurderinger i hver enkelt sak. Norge vil med den nye lovgivningen være det første landet i verden som systematisk innfører både straffbarhetsgrenser og straffeutmålingsgrenser (det vil si grenser svarende til 0,5 og 1,2 promille) for andre stoffer enn alkohol. (Samferdselsdepartementet)



Stadig flere bergenske bedrifter kurser seg i kinesisk språk og kultur. Business Region Bergen mener behovet for portugisisk også er voksende.

BRIC

Brasil, Russland, India og Kina er verdens raskest voksende økonomier og går under betegnelsen BRIC-landene.

Brasil

Brasil er Norges klart viktigste handelspartner i Sør-Amerika.
Det er en betydelig tilstedeværelse av norske bedrifter i næringer som olje og diverse supplyvirksomhet, skipsfart, aluminium og trykkpapir.
Klippfisk er Norges tradisjonelt største enkeltprodukt, men i de senere år har leveranser av maskiner, deler og skipsutstyr blitt viktigere.

Kina

Kina er Norges største handelspartner i Asia, både på eksport og på importsiden, og Norges tredje viktigste handelspartner etter EU og Nord-Amerika.
Kilder: Utenriksdepartementet, Nærings- oghandelsdepartementet

Hordaland har en rekke virksomheter med sterke bånd til Kina. Men språkutfordringer og kulturforskjeller kan gjøre samarbeidet mellom bergensere og kinesere vanskelig. For andre gang arrangerer Bergen Næringsråd i samarbeid med Business Region Bergen et seks ukers kurs i kinesisk språk og kultur for personer fra næringslivet.

Etikk og nettverk
Administrerende direktør for Firda Seafood, Carl-Erik Arnesen, var med da kurset ble arrangert for første gang i høst.
– Vi har drevet med eksport av laks og ørret til Kina de siste 15 årene, og jeg har derfor reist til Kina flere ganger i året. Før jeg startet på kurset tenkte jeg egentlig at jeg visste mye om landet, men etter å ha deltatt på kurset innså jeg at det var mye jeg ikke hadde forstått, sier Arnesen.
Høflighet, normer og etikk, nettverksbygging, forhandling og kontrakter er temaene som blir undervist i på kurset, samt en innføring i enkle kinesiske fraser. Kurset ledes av Lei Wang Hodneland som har arbeidet i Norge over lengre tid og kjenner begge kulturer godt.
– Det er veldig lett å tråkke i salaten når man samarbeider med et land som er så annerledes enn Norge. Jeg mener at alle som jobber med Kina burde hatt et slikt kurs, sier direktøren.
Ifølge Tone Hartvedt i Business Region Bergen, har kurset så langt vært en suksess.
– Folk har sett at det er viktig å ha både språk- og kulturforståelse, sier hun.

Det er veldig lett å tråkke i salaten når man samarbeider med et land som er så annerledes enn Norge.

Carl-Erik Arnesen

Brasiliansk samarbeid
Men det er ikke bare kunnskap om Kina som er viktig for næringslivet i Bergen, også Brasil blir et stadig viktigere samarbeidsland for bergensregionen.
– Det er i dag mange bedrifter fra bergensregionen som har kontorer i Brasil eller handler med Brasil, blant andre Frank Mohn, DnB NOR, DOF og Aker Solutions. Det er derfor et stort behov for flere som kan portugisisk. Flere bedrifter er også i en fase der de vurderer å etablere bånd med Brasil, sier Hartvedt.
Folkeuniversitetet tilbyr i dag språkkurs i portugisisk, men BRB ønsker også at Universitetet i Bergen skal komme på banen.
– Vi har vært i kontakt med Universitetet i Bergen for å få opprettet slikt studium i portugisisk. Nå ligger det på UiB å ta dette videre, sier hun.

Les også:
Bergensjobb med russiske forbindelser

For Herdis Kolle startet interessen for Russland i den omveltende perioden rundt 1990. Nå opptar landet store deler av hennes arbeidsliv og privatliv.

– Da jeg begynte å studere var jeg lite bevisst på hva jeg kom til å jobbe med senere. Jeg valgte studiet ut fra hva som interesserte meg, sier Herdis Kolle.
Med en doktograd i historie, og et mellomfag i russisk, jobber Kolle nå som koordinator for Norden-Russland-samarbeidet ved SIU (Senter for internasjonalisering av utdanning). SIU er et statlig forvaltingsorgan med 65 ansatte som holder til i Bergen.

I tillegg til at jeg bruker språket i korrespondanse med Russland på e-post og telefon, er jeg nå også gift med en russer.
Herdis Kolle

– I dag har Russland blitt en stor del av livet mitt. I tillegg til at jeg bruker språket i korrespondanse med Russland på e-post og telefon, er jeg nå også gift med en russer, sier hun.
Kolle råder de som ønsker å få en jobb som innbefatter språk om å ha en annen utdanning i tillegg til språkkunnskapene.
– Man kommer mye lenger om man har mer enn bare språkkunnskaper, påpeker Kolle.

Les også:
Lærer etikk og kontrakter på kinesisk vis

– Ser du tegn til krise for bedriften, må du handle, er det klare rådet fra Jon Haugervåg i PwC til bedriftenes økonomiansvarlige.

Norge har hittil ridd av stormen som har herjet europeiske økonomier og kan i stor grad takke oljeinntektene og at vi har lært av tidligere kriser. Men skulle det finansielle uværet nå Vestlandskysten, er partner, Jon Haugervåg i PwC i Bergen, klar på hva som må til.
– Du som er finansdirektør eller økonomiansvarlig må konsentrere deg om kredittsiden av balansen til selskapet og  fokusere på kommunikasjonen med alle kapitalleverandørene samt de finansielle prisene og betingelsene. Jobben er å sørge for at lånene og kredittlinjene beholdes til en fornuftig pris.
Haugervåg mener at nedgangstider får banker, leverandører og andre kapitalleverandører til å gjennomgå sine porteføljer.
– Kunder som ikke har tillit kan risikere krav om høyere priser, lavere kredittlinjer og krav om innebetaling av ny egenkapital. Dette kan medføre lavere investeringsevne, tapte aksjonærverdier og i verste fall true selskapet eksistens.
Haugervåg er mindre bekymret for bedrifter med lang fartstid.
– Selv om flere bransjer har vanskelige tider, ser vi få konkurser blant bedriftene på Vestlandet som har lange tradisjoner og godt forhold til sine långivere. Vi har dessverre også sett selskaper som ikke klarer å få nødvendig tillit hos sine långivere til å finansiere sine investeringer og drift, noen av disse har også gått konkurs.

Tillit er penger
– For å klare det, er tillit avgjørende og da må den finansielle rapporteringen som selskapet sender ut til offentlighet, kunder og leverandører, være konsistent og troverdig.
Slik rapportering kan være årsregnskap, budsjetter, prognoser, prospekter, pressemeldinger, investorinformasjon og ordrereservevurderinger og mye annet.
– God, tillitsfull informasjon gir god rating hos bankene og man kan få billigere og flere lån. Meglere kan gi bedre analyser av ditt selskap og derigjennom oppnår man også bedre aksjekurs, hvis man er børsnotert. Ratingselskapene gir bedre rating og leverandørkreditter blir større og billigere.
Haugervåg mener dette er såpass viktig for selskapet at hele toppledelsen bør være opptatt av dette, ikke bare den som har ansvar for finansene.
PwC-partneren understreker også betydningen av god kvalitet på revisortjenestene og at man tar rapporteringspliktene på alvor.
– Ikke minst er det viktig å levere regnskap og rapporter i tide. Det blir ikke bedre av å vente og gå over fristen.

- Unngå tung jobb i banken
Haugervåg mener også at det er viktig å unngå overraskelser for samarbeidspartnerne.
– Ser du at selskapet ditt styrer mot en utfordring, så gi dem informasjon før utfordringen har kulminert. Gå til banken og dine finansielle samarbeidspartnere i tide. Når man er informert, så aksepterer man lettere dårlig informasjon.
Han mener i tillegg at alle i bedriften som kommuniserer med omverden må være samsnakket når de omtaler utfordringen. De må fortelle samme historie, poengterer han.
– Vi har sett eksempler på selskaper som holder igjen dårlige regnskaper, informasjon om tapte kontrakter og overskridelser på prosjekter i håp om at ting skal snu.  Det gjør det dessverre sjelden og disse får en tung jobb i banken.  Også saksbehandlere skal forklare internt i banken hvorfor negative hendelser kommer overraskende og sent. Bedrifter som holder kortene skjult, er følgelig ikke populære.

– Jobb med historien
Det er også avgjørende at det jobbes godt med selve historien.
– Bruk tid på å jobbe med den. Ikke overlat det til revisor å kommunisere den finansielle historien til selskapet.
Oppsummert mener Haugervåg at følgende stikkord gir tillit og dermed best mulige finansielle betingelser på sikt:
Ærlighet, åpenhet, konsistens og forutsigbarhet.

Derfor har vi en krise i Europa

– Vi forbrukte i vest og sparte i øst. Det har vært et lånefinansiert forbruk over lang tid, en undervurdert risiko.

Kommunikasjon og tillit er ikke bare et avgjørende innsatsområde for bedrifter, men også for nasjoner, fortalte Haugervåg i Bergen Næringsråd før jul.
- Krisen i eurosonen har lært oss at det er en grense for hvor mye gjeld et land kan ha. Dette er for så vidt ingen overraskelse og dette er også en parallell til gjeldskrisen vi hadde blant annet i Sør-Amerika på åttitallet med tap for vestlige banker.
Problemene i Europa begynte da mange land i eurosonen og i omkringliggende land måtte trå til for å redde et stort antall banker og finansinstitusjoner fra å gå over ende, direkte og gjennom motkonjunkturtiltak.
– Så fikk vi en statsgjeldkrise, som medførte at statene selv fikk problemer med å betjene lånene sine.
Men ikke i alle verdensdeler har mentaliteten vært den samme.

– Undervurdert risiko
– Vi forbrukte i vest og sparte i øst. Europa har hatt et lånefinansiert forbruk over lang tid. Dette har vært en undervurdert risiko.
Problemet er at banker og institusjoner i vest har vært med å finansiere land, ved å gi store obligasjonslån til disse statene. Når statene på et tidspunkt ikke klarer å håndtere lånene, står disse bankene selv i fare for å gå konkurs.
– Derfor kan man ikke la stater gå konkurs, for da går bankene også konkurs, og vi får en krise i realøkonomien.
– Den gamle sannheten om at sparing i statsobligasjoner er uten risiko, gjelder derfor ikke lenger, forteller Haugervåg.

Ved lunsjtider flokker folk til Oasen senter. Pensjonister, skoleelever og arbeidere. De fleste er der for å få seg en matbit, men noen er der av langt viktigere grunner. Johannes Rang, Olav Øybost, Odd Pedersen, Peder Fardal, Bjarne Fosse og Harald Sælensminde møtes ofte på Oasen. Gutta i aldersgruppen 77 til 88 er der for å sosialisere seg med venner og kollegaer, og for å løse verdensproblemer, selvfølgelig.

Bergen kommune styrker skolehelsetjenesten, men vil ikke ha skolepsykolog.
– Skuffende, sier Ungdommens bystyre som mener at de unges stemmer ikke blir hørt.

Skolehelsetjenesten

• Et tilbud til alle skoleelever under 20 år.
• Gir råd og veiledning, gjennomfører helseundersøkelser og vaksinasjoner og kan, når det er behov for det, henvise videre til annet helsepersonell som fastlege, tannlege eller til en spesialist.

I forrige uke vedtok bystyret et program for skolehelsetjenesten i videregående skoler som skal sikre at unge får et bedre tilbud.
Lise H. Mjelde, leder for Ungdommens bystyre er ikke imponert over planen.
– Planen er for lite konkret. Her er det ingen store tiltak som vil gjøre skolehelsetjenesten til et mer likeverdig tilbud, sier hun.

– For mye jobb
I vedtaket står det blant annet at bystyret vil at skolehelsetjenesten i videregående skoler skal øke sin oppsøkende virksomhet og dermed bidra til at flere elever fullfører videregående utdanning. Budsjettene til skolehelsetjenesten skal økes med 2,5 millioner kroner i 2012.
– Det vi er mest skuffet over, er at det heller ikke denne gang ble satt av penger til skolepsykologer. Helsesøstrene er allerede overarbeidet. De har for mange elever å ta vare på. Hadde man hatt en skolepsykolog kunne elevene som har størst problemer fått hjelp hos psykolog isteden for helsesøster, sier Mjelde.
I dag er det bare en skole i Bergen kommune som har skolepsykolog.
– Dersom ordningen ved Kjøkkelvik skole viser seg å funger veldig godt, kan vi vurdere å utvide tilbudet, sier Marte Mjøs Persen (Ap), komiteleder for helse og sosial.
Samtidig påpeker Ap-politikeren at ikke alle helsetjenester for ungdom bør kanaliseres gjennom skolehelsetjenesten.
– Ungdom har også en fastlege, og i tillegg bør selvsagt skolehelsetjenesten gi veiledning om hvor man kan få spesialisert helsehjelp, sier hun.

– Snakk med oss
Før planen ble vedtatt, var den ute på høring hos blant annet Ungdommens bystyre. Mjelde reagerer på at politikerne ikke lytter godt nok til de unge.
– Vi fremmet vårt forslag i komite for helse. Ut fra reaksjonen på det vi la frem, virket det som om de ikke hadde lest gjennom det vi hadde skrevet. Skal våre meninger få noen innvirkning, bør komitemedlemmene i det minste lese gjennom papirene på forhånd, sier Mjelde.
Ifølge Marte Mjøs Persen, er det ingen grunn til å tro at komitemedlemmene ikke har gjort jobben sin.
– Jeg forutsetter at alle medlemmene setter seg inn i sakene på forhånd, men hvert enkelt medlem må selv ta ansvar for hva de leser og ikke leser, sier hun.
Mjelde mener også at politikerne bør lytte til Ungdommens bystyre på et tidligere stadium i saker som omhandler ungdom.
– Vi mener at de bør bruke oss på andre måter, blant annet ved å snakke med oss når planer skal utarbeides.
– Dere etterlyser også tydeligere tiltak om bedre informasjon om helsesøster. Er dette et problem på skolene i dag?
– Tilbudet til helsesøster varierer veldig fra skole til skole. På noen skoler er helsesøster der bare en dag i uken. Da er det veldig viktig at folk får vite hvilken dag dette er.

Ikke bare p-piller
Ifølge Mjelde er det heller ikke god nok informasjon om hva en helsesøster kan hjelpe med.
– Mange tror fortsatt at helsesøsteren er en som jentene går til dersom de behøver p-piller. Og det er jo ikke bare det hun kan hjelpe folk med. Elevene trenger mer informasjon om hvorfor helsesøsteren er der, sier Mjelde.
Selv om forslagene fra Ungdommens bystyre ikke ble tatt med i programmet for skolehelsetjenesten, tror Mjelde ikke at kampen er tapt.
– Vi gir oss ikke med denne saken. Vi kommer til å jobbe videre for å få inn skolepsykologer. I tillegg jobber vi også med psykisk helse på nasjonalt plan.

Tillitsvalgt for hjemmesykepleiere i Solheim-området, Trond Eirik Bergflødt, mener de hittil har fått gode føringer for å gjennomføre reformen, men tror situasjonen for småkommuner er en annen.

Samhandlingsreformen

• Reformen startet 1. januar i år og skal gradvis innføres.
• Skal bidra til forebygging av helseplager framfor å reparere plager som allerede har oppstått.
• Har fokus på mer samarbeid innenfor helsetjenesten, spesielt mellom kommunehelsetjenestene (t.d. lege, helsestasjon, pleie- og omsorgstjenester) og spesialisthelsetjenestene (sykehus og spesialistpoliklinikker).
• Kommunen vil få ansvar for flere oppgaver, og målet er at flest mulig skal behandles lokalt. Når pasienter er utskrivningsklare fra et sykehus, er det kommunens ansvar å ta over.
• Kan ikke kommunen overta ansvaret for pasienten når vedkommende er utskrivningsklar, må kommunen betale dagbøter på 4000 kroner.
• I Bergen kommune påvirker reformen de til sammen rundt 7000 ansatte innenfor helsetjenestene.

Trond Eirik Bergflødt jobber administrativt i hjemmesykepleien, og er tillitsvalgt for sykepleiere i sone Solheim.
– Det forventes et godt system for hvordan vi skal ta imot pasienter når de blir skrevet ut fra sykehus, og det blir forventet at retningslinjene blir justert etter hvert som vi får mer erfaringer, forklarer han.

– En innkjøringsfase
Samhandlingsreformen mener han stiller større krav til den enkelte leder og sykepleiere ute i felten.
– Administrasjon og ledelse må ha veldig tydelige retningslinjer på hvordan man håndterer pasienter som kommer fra sykehus. Det er klart at vi nå i en innkjøringsfase har enkelte småting som man er litt usikker på, men vi føler at vi har fått ganske detaljerte planer for hvordan vi skal håndtere ulike situasjoner. Det gjør at vi senker skulderne litt, sier han.

–Store forskjeller
Bergflødt tror ikke nødvendigvis reformen vil føre til flere arbeidsoppgaver.
– Stort sett har pasientene de samme behovene når de kommer ut i fra sykehuset som før de dro, slik at vi allerede kjenner til tilstanden deres. Jeg tror ikke nødvendigvis det blir mer arbeid, men at vi får andre oppgaver enn tidligere. Oppgaver som kan kreve mer kompetanse enn det som den enkelte har per i dag, sier han.
I tillegg til tillitsvervet, sitter han i Utvalgstillitsvalget for hjemmesykepleien i Bergen kommune. Han har inntrykk av at det generelt er store forskjeller mellom de ulike sonene.
– De har helt ulike vilkår når det gjelder geografi og de har andre rammevilkår. Inntrykket mitt er at de er veldig spente på om de har tilstrekkelig med kompetanse, for å for eksempel ta imot kompliserte kreftpasienter eller pasienter som trenger intravenøst, sier han.

Frykter fatale følger

– Flere kommuner er nede i 25 prosent dekning med utdannede sykepleiere. Illevarslende, når de nå får ansvar for flere og sykere pasienter, mener leder i Norsk Sykepleierforbund Hordaland, Mette Mikkelsen.
– Når en ansatt med sykepleierkompetanse går ut i sykemelding, blir vedkommende, nesten uten unntak, erstattet av noen med lavere kompetanse. Dette er ganske illevarslende når man vet at samhandlingsreformen fører til flere lovpålagte oppgaver, flere og sykere pasienter, sier Mikkelsen.
Fylkeslederen i forbundet påpeker at det blant de elleve kommunene de har ansvar for, er flere som er helt nede i 25 prosent dekning på sykepleiere, 25 prosent omsorgs- eller hjelpepleiere, og siste halvdel med ufaglærte.

– Tenk føre-var
Mikkelsen tror for få utdannede sykepleiere kan få alvorlige konsekvenser for medisinering av pasienter.
– De får gjerne ikke gjort en god nok vurdering av pasienten. De vet gjerne ikke nok til å kunne vurdere om sykdomstilstanden endrer seg, eller om bivirkningene til medisinene. Vi i forbundet får gjerne pes fordi de mener vi krisemaksimerer situasjonen, noe vi ikke er enige i. Det er viktig å tenke føre-var, og ikke være etterpåklok når konsekvensene dukker opp, sier hun.

Ulikt mellom kommunene
Lederen påpeker at enkelte kommuner har kommet bedre i gang med reformen enn andre, blant annet når det gjelder videreutdanning av sykepleiere.
– At ikke alle kommuner har tilstrekkelig med fagkompetanse er nok ikke vond vilje.  Problemet er gjerne at mange ansatte ser at de trenger ekstra kompetanse og for eksempel tar kreft- eller diabetesutdanning, sier Mikkelsen og fortsetter.
– De ansatte betaler videreutdanningen av egen lomme, men får ikke lønn som spesialsykepleier av arbeidsgiver. Disse flytter gjerne til andre steder for å få betalt for kompetansen sin, forklarer Mikkelsen.
Hun tror store kommuner, som for eksempel Bergen, er mer forberedt enn de små kommunene med færre ressurser.
– Hva mener du er det viktigste grepet som må gjøres med samhandlingsreformen?
– Man må kartlegge kompetansen for hver enkelt kommune og se på behovet. Deretter må man sette av penger for å få gjennomført kompetansehevingen, sier hun.
Byavisen lykkes ikke i å komme i kontakt med noen innen helse- og omsorgsdepartementet.

Gjennom prøveprosjektet Sport2u skal bergenserne få muligheten til å prøve alt fra reball til kickboksing, uten forpliktelser.

Sport2u

• Ble lansert 19.januar
• Oppstart rundt 20. februar
• Sport2u: 13 til 19 år
• Sport2u+: 60 år og oppover
• 450 kroner for Sport2u-passet som vil gi fri tilgang til aktiviteter i en 12-ukersperiode
• Kan velge mellom 20 ulike aktiviteter i uken

Under paraplyen FIKS Bergen lanserer idrettsbyråd Gunnar Bakke tilbudet Sport2u og Sport2u+. Det er første gang prosjektet blir prøvd ut i Norge, og har vært omtalt siden idrettsplanen ble fremlagt.

Shoppe rundt
Ifølge idrettsbyrådet er målet med prosjektet å nå nye målgrupper med fysisk aktivitet og idrett. Deltakerne i prosjektet vil kunne velge fritt mellom 20 aktiviteter i uken, som for eksempel innebandy, reball, kickboksing og futsal for ungdom. For eldre blir det tilbud om tennis, friluftsliv og aktivitetsdager.
– Det skal være en lav terskel for at folk kan prøve ut nye ting. De får muligheten til å shoppe rundt med det de ulike idrettslagene og organisasjonene har å tilby, uten å måtte forplikte seg, forteller Bakke.
Frafall og få tilbud
Det er aldersgruppene 13 til 19 år og 60 og oppover som har anledning til å delta i det nye tilbudet.
– Vi ser at når man driver med fysisk aktivitet i ung alder er det større sannsynlighet for at man fortsetter med dette som voksen. Vi ønsker derfor å unngå at ungdom slutter med idrett ved å tilby de aktiviteter de ikke nødvendigvis hadde tilgang på før. De eldre vil vi engasjere slik at idrettsanleggene kan være åpne også på dagtid. I tillegg er det i mindre grad tilbud til denne aldersgruppen per i dag,  sier idrettsdirektør Rune Titlestad.

Store forventninger
Gunnar Bakke har store forventninger til Sport2u og håper det vil få flere til å engasjere seg i fysisk aktivitet.
– Det har tidligere vært prøvd ut i Ålborg i Danmark, hvor rundt 700 stykker deltok. Det å være like gode som Ålborg er en passende ambisjon, og hvis vi klarer å engasjere 700 bergensere vil dette være kjempeflott sett ut fra et helseperspektiv.
– Hva skjer hvis prøveprosjektet fungerer?
– Håpet er å finansiere dette som et fast program, og utvikle avtaler med flere leverandøren av fysisk aktivitet, både private og offentlige. Tanken er utbredelser, og åpne for flere aldersgrupper, forteller Titlestad.
– Det er lagt inn i budsjettet for neste år, og det er stor vilje til at dette skal bli et varig tilbud. Nå håper jeg bergenserne hiver seg rundt og tar del i nye aktiviteter, så får vi måle responsen deretter, avslutter Bakke.

Tirsdag 17. januar innledet Haukeland Universitetssykehus sin 100-årsfeiring med kakefest i foajeen. Cirka 30 bursdagsbarn møtte opp for å feire både sin egen og sykehusets fødselsdag. Det eldste bursdagsbarnet var 80 år og den yngste 1 år. Dobbeljubilantane hadde hedersplass foran scenen i Foajeen.

Det særnorske fenomenet der bankkort blir brukt til legitimasjon, kan bli en saga blott. Banknæringen selv vurderer nemlig ordningen som gammeldags.

Nytt ID-kort

• Myndighetene skal innføre et nasjonalt, frivillig ID-kort, som er en av flere grunner til at banknæringen vurderer å endre dagens bankkort.
• ID-kortet skal gjøre identitetstyveri vanskeligere.
• Gir mulighet for elektronisk identitet og signatur.
• Skal kunne brukes som alternativ til pass i Schengen-området.
• Alle statsborgere og utlendinger med fast tilknytning til Norge skal kunne få det.
• Bare norske statsborgere vil få Schengenfunksjonalitet i kortet.
• Kortet vil være gebyrbelagt, og gyldig for fem år (kortere for barn).
  Kilde: regjeringen.no

Da lønnsutbetalinger i norske banker på 1960-tallet ble lagt om fra kontanter til lønnskonto med sjekk, var bankkortet et rent identitetsbevis. Bankkort med bilde ble innført i 1977, og rundt denne tiden ble også kortene utstyrt med magnetstripe. Nå vurderer banknæringen å fjerne både fotoet og magnetstripen.

Utsatt for ID-tyveri
– Bankkortet ble innført i forbindelse med sjekkheftet, da man brukte bankkortet som legitimasjon i tillegg til sjekken. Deretter ble kortet videreutviklet til et betalingskort med magnetstripe som kan brukes til uttak i minibanker og betaling i butikker. Nå har man pinkode på alle kort, og behovet for å identifisere kortholderen med legitimasjon er derfor ikke like stort som tidligere, forklarer produktsjef for kort i Sparebanken Vest, Anne-Grethe Øvreås.
En annen grunn til at banknæringen vurderer å slutte med ordningen, er av sikkerhetsmessige årsaker.
– Å vedlikeholde legitimasjonsbevis er en utfordring. Signatur og bilde må hele tiden være oppdatert. I tillegg ser vi at de som forfalsker ID-kort blir mer og mer kreative, noe som har gitt oss større utfordringer, forklarer Øvreås.

Å holde legitimasjonsbevis trygt nok er en utfordring. Signatur og bilde må hele tiden være oppdatert.
Anne-Grethe Øvreås, produktsjef for kort i Sparebanken Vest

– Ikke avgjort ennå
Kommunikasjonssjef i Finans næringens Fellesorganisasjon (FNO), Stine Neverdal, sier det er naturlig at bankkortets utforming blir vurdert i takt med utvikling og behov. FNO består av representanter fra de ulike bankene i Norge.
– I næringen vurderes det nå om ordningen skal videreføres, men det er ikke blitt tatt noen avgjørelse. Myndighetenes planlagte innføring av et nasjonalt ID-kort inngår i en slik vurdering. I dag er det flere banker som ikke har bilder på bankkortene, mens andre fremdeles har det. Dette er opp til bankene selv, forklarer Neverdal.
Det planlagte ID-kortet fra myndighetene skulle opprinnelig være klart 1. januar 2013, men har blitt utsatt. Ifølge Dinside.no er målet å få på plass et nasjonalt ID-kort i løpet av 2015. Kortet skal også være gyldig i Schengen-området.

Lang tid for avvikling
Øvreås i Sparebanken Vest tror det ennå vil gå en stund før ordningen med foto på bankkortet eventuelt blir avviklet.
– En endelig avgjørelse må bli tatt, men om ordningen skal avvikles, tror jeg ikke det kommer til å skje før i alle fall 2017, forklarer hun.
Magnetstripen går på sin side en usikker fremtid i møte.
– På sikt vil nok magnetstripen bli mindre og mindre brukt, men foreløpig er det fremdeles en del terminaler som bare leser magnetstripen. Blant annet i USA og andre land, sier hun.

Med en snart fullført master i historie, planlegger Arne Namtvedt (63) å skrive en bok. Han er én av nær 900 studenter over 40 år som studerte ved UiB i fjor.

Eldre studenter

• I 2001 var det 530 studenter i aldersgruppen 41-60 på Universitetet i Bergen. I fjor hadde tilsvarende tall økt til 859.
• I løpet av ti år er tallet for studenter i aldersgruppen 61-75 år uendret. Både i 2001 og i fjor var det 33 studenter.
• Det er et tydelig flertall av eldre studenter ved Det humanistiske fakultet. På andreplass kommer Det psykologiske fakultet.
• På HF-fakultetet peker fremmedspråk, historie og norsk som andrespråk seg ut som de mest populære fagene blant de eldre.
  Kilde: Database for statistikk om høgre utdanning (DBH)

Da Arne Namtvedt gikk av med pensjon, valgte han å studere historie, og til neste jul er han ferdig med en master i USA-studier ved Universitetet i Bergen (UiB). Å ikke gjøre noe, var ikke et alternativ.
– Regjeringen sier at landet er avhengig av at folk står i jobb lengst mulig og at man omskolerer seg. Og dersom man ikke har et ønske om å komme i gyngestolen, så er studielivet et alternativ, sier Namtvedt.
– På studiet mitt ser jeg jo en og annen på min alder. Jeg tror ikke de er her bare for tidtrøyte. Mitt inntrykk er at de har en mål og mening med studiene, sier han.

– Spennende bokprosjekt
Namtvedt har hatt et langt og variert yrkesaktivt liv. Han er utdannet ved politiskolen i Oslo,  jobbet i militæret og FN, og har vært stasjonert i Libanon. Med over 20 år innenfor politiet i Bergen, har han også fått beredskap som sitt ekspertiseområde. Selv om yrkeslivet er tilbakelagt, har han planer for et eget prosjekt: En kommende bok.
– Jeg har fått retten til å håndtere et interessant arkiv, og skal lage en bok ut i fra dette. Studiene ble en del av bokprosjektet, da jeg tenker at man må ha et visst ferdighetsnivå for å gjennomføre oppgaven, forklarer Namtvedt.
Da han ikke har fått avtale med et forlag, eller har ordnet finansieringen til prosjektet, ønsker han å holde hemmelig hvilken bok han jobber med.
– Det er et spennende prosjekt, som jeg tror kan ha interesse både her hjemme og ute. Det er ingenting som heter at man ikke får det til. Det er utgangspunktet mitt, sier Namtvedt med et smil.

Flere eldre studenter
I 2001 var det 530 studenter i aldersgruppen 41-60 år på Universitetet i Bergen. I fjor hadde tilsvarende tall økt til 859. Arne Namtvedt studerer ved Det humanistiske fakultet, som er det fakultetet med desidert flest studenter over 40 år. Og det er historie- og språkfag som har flest studenter med en høyere snittalder.
Et annet populært fag er norsk som andrespråk, som er ment for blant andre lærere som skal undervise norsk for fremmedspråklige.

Ros fra jevnaldrede
Flere som er over den vanlige gjennomsnittsalderen for studielivet, påpeker utfordringen ved å gå fra yrkesliv til studieliv. Namtvedt synest derimot det har gått knirkefritt. I alle fall nesten.
– Det flotte er at man blir likt mottatt på universitetet, uansett alder. Men i starten var det en og annen student som stilte meg spørsmål, fordi de trodde jeg var en av lærerne, sier bergenseren.
– Hva sier kone, familie og venner om at du har gått tilbake til studielivet?
– Mange gir meg tommelen opp og synest det er bra. Studier er vel kanskje ikke så vanlig for de på min alder, sier 63-åringen.
Hva han skulle gjort om han ikke studerte, er han derimot ikke sikker på.

– Tatt livet med ro? Nei, jeg vet ikke. Men så lenge man har helsen til det, bør det tilrettelegges for at man kan holde frem med å jobbe.

I hard konkurranse med de store frekke måkene, tar duene gjerne imot en matbit fra fugleglade mennesker ved Lille Lungegårdsvann. Mange liker å glede de små fuglene, men jeg liker best å høre dem suse i sirkel over hodet mitt.

«Svosssj», svinger det i luften. Fuglene suser forbi.

«Svosssj», sier det igjen. Jeg tror duene liker denne runddansen.

Snorre Godvik hadde egentlig tenkt å droppe ut av skolen etter 10. klasse. Med hjelp av Ny GIV drømmer han nå om å bli ingeniør.

Fakta om Ny Giv

• Ny GIV  – Gjennomføring i videregående opplæring –  er en nasjonal dugnad for å øke gjennomføringen i videregående opplæring.
• I overgangsprosjektet i Ny GIV, får elever i andre halvår av 10. trinn tilbud om intensiv opplæring i skriving, lesing og regning.
• Ny GIV startet som et pilotprosjekt våren 2011 for 88 elever ved 13 skoler i Bergen, åtte grunnskoler og fem videregående skoler.
• Nesten alle ungdommer starter i videregående opplæring etter endt ungdomsskole, men etter fem år er det bare rundt 70 prosent som gjennomfører med full studiekompetanse eller yrkeskompetanse.

Klokken er ti over ett en onsdags ettermiddag. Timen er akkurat ferdig for byggfag-klassen på Laksevåg videregående skole. I gjengen som kommer ut er Snorre Godvik. For halvannet år siden var mer skole det siste han ønsket seg.
– På ungdomsskolen hadde jeg egentlig ikke lyst til å gå videre med skolen. Jeg var sliten av å sitte inne med leksene hele tiden. Jeg ville heller komme meg ut og jobbe, sier han.
Godvik er på langt nær den eneste som har slitt med motivasjonen på skolebenken. Men i likhet med 87 andre elever i bergensskolen, takket han ja til å bli med på Ny GIVs pilotprosjekt på ungdomstrinnet i fjor vår.

Kreativ matte
– For meg var det kjempebra å være med i Ny GIV-klassen på Olsvik skole. Jeg fikk bedre karakterer og skolelysten kom tilbake. Det var en avslappet stemning i klasserommet og jeg følte at eg kunne spørre både læreren og de andre elevene om hjelp. I tillegg likte jeg de kreative måtene å løse oppgaver på, sier han.
Godviks erfaringer deles av mange som har vært med på pilotprosjektet i Bergen.
– Jeg har vært ute og snakket med elevene, og de fortalte meg at det har blitt gøyere å gå på skolen. Gjennom Ny GIV har de følt at de har blitt stilt andre krav til og at de har blitt sett i større grad enn tidligere, sier Anne-Marit Presterud, kommunaldirektør i Bergen kommune.
Ifølge Presterud har det betydning at klassene er mindre enn vanlig, men hun mener at dette ikke er den eneste grunnen.

For meg var det kjempebra å være med i Ny GIV-klassen på Olsvik skole. Jeg fikk bedre karakterer og skolelysten kom tilbake.
Snorre Godvik, elev

– Vi har lagt vekt på at dette er et frivillig opplegg. I tillegg har vi også valgt ut lærere som synes det er spennende å jobbe med denne elevgruppen, forteller hun.
For sent?
I en undersøkelse utført blant foreldrene til Ny GIV-elevene, gav flere uttrykk for at prosjektet burde ha startet allerede første eller andre året på ungdomsskolen, og at siste halvår av 10. trinn derfor er for sent.
– Vi stilte oss også spørrende til dette i starten. Flere lærere og ledere mente at opplegget burde starte tidligere. På en annen side er dette ment som et intensivundervisningstilbud, og det hadde det ikke blitt dersom det varte i tre år, sier Presterud.
Ifølge kommunaldirektøren er det imidlertid nødvendig med andre tiltak tidligere i ungdomsskolen.
– Vi har allerede prosjektet SNU (Skole, næring og utdanning) i 8. trinn og prosjektet «Fleire fullfører» i regi av Fylkeskommunen. Jeg mener at det er behov for alle tre tiltakene. Vi trenger mer praktiske metoder i ungdomsskolen, sier hun.
Våren 2011 var åtte ungdomsskoler i Bergen kommune med i prosjektet. Denne våren skal alle ungdomsskolene i Bergen være med.
– Det er klart at det blir en utfordring for skolene å prioritere ressursene riktig for å få opplegget til å fungere, men vi opplever nå en felles vilje for å få dette til. Lærere og ledelse har fått kursing og jeg mener at vi har gode muligheter til å lykkes, Kjersti Werner, prosjektleder for Ny GIV i Bergen.