Ingvard Wilhelmsen startet verdens første hypokonderklinikk. Han mener folk må være villig til å leve med en viss grad av risiko i livet sitt.

Ingvard Wilhelmsen er professor ved Universitetet i Bergen, forfatter av en rekke bøker og driver Norges eneste hypokonderklinikk. Han er spesialist i indremedisin, fordøyelsessykdommer og psykiatri. I hans nye bok «Det er ikke mer synd på deg enn andre» tar han et oppgjør med offerrollen.

Hvilke symptomer har man som hypokonder?
– Man følger nøye med på hva som skjer i kroppen, og er ofte opphengt i liv og død, men det er døden som er det sentrale. Hovedpoenget med helseangst er å ikke dø. De er typiske katastrofetenkere.

Hvordan behandles man?
Jeg pleier å spørre om de villig til å være dødelige. Da svarer de «i prinsippet ja, men ikke akkurat nå». De har ofte gode grunner til at de ikke vil dø, som for eksempel at de nettopp har fått barn, eller at de ikke har fått barn enda. Men hvordan kan man egentlig unngå å dø? Mitt poeng med disse spørsmålene er å finne ut av hva de holder på med, om det er lurt. De vil ha kontroll i livet. Det vil vi alle, men man må holde seg til ting som er kontrollerbare.

Hvordan kan man vite om man er hypokonder, eller om man faktisk har en sykdom legene ikke klarer å oppdage?
– Dersom man regelmessig går til legen og de ikke finner noe, da kan man begynne å lure. Man kan aldri være 100 prosent sikker, men man kan velge hva man skal tro. Det kan sammenliknes med å fly. Du vet at flyet kan dette ned, men du kan velge å tro at det holder seg oppe. Selv om du tar en avgjørelse under tvil, betyr ikke det at du tar en tvilsom avgjørelse.

Rammer hypokondri en spesiell gruppe med mennesker?
– Hypokondri rammer begge kjønn, men kvinner er ofte mer villig til å gå i terapi. Hypokondri kan komme i ung alder, men kommer for de fleste midt i livet.

Hvor alvorlig kan det bli?
– Det kan bli så alvorlig at det tar mesteparten av energien din. De fleste klarer å kombinerer det med jobb, men man blir veldig selvopptatt. Det tar energi fra forhold og livet for øvrig.

Tror du medias fokus på sykdom kan forverre situasjonen?
– Det fungerer som vann på møllen, men det er ikke deres skyld. Media trykker det som selger, men de påvirker ikke kreftrisikoen, men de kan påvirke tankene våre.

Kan man se en økning av hypokondere?
– Nei, jeg kan vel ikke se en økning. Men det er klart at folk har mer å spille på nå med tilgangen til så mye informasjon på internett. Du kan søke opp symptomer og omtrent velge hvilken sykdom du vil ha.

«Det er ikke mer synd på deg enn andre» heter den nye boken din. Hva handler den om?
– Her tar jeg et oppgjør med offerrollen. Det er synd på mange mennesker, men selvmedlidenhet må være forbigående, når du er mitt oppi situasjonen og det er høyst akutt. Man må ikke tenke at man er ødelagt, men heller skadet. Hovedpoenget er at ingen situasjon i livet er så vanskelig at ikke en liten dose bitterhet og selvmedlidenhet kan gjøre det verre.

Hva får tre generasjoner bergenskvinner til å fylle et kjellerlokale med salt på gulvet, veggene og i luften?

Bergensere flest er vant med salt i store mengder på gaten om vinteren, men i et 25 kvadratmeter stort rom hos Bergen Haloterapisenter, har saltet fått en helt annen rolle: Helbredelse. Med plass til inntil ti personer i solstoler, skal salt på alle kanter hjelpe på blant annet hud- og luftveisplager. Saltrommet var i fjor det første og eneste i sitt slag i landet.
– Saltterapi har en lang historie, og har utgangspunkt i forskning som ble gjort på arbeidere i saltgruver i utlandet. De som jobbet i gruvene hadde vanligvis flere plager, men for de i saltgruvene så det ut som om de levde lenger og ikke ble syke, sier Rita Bjelland Larsen ved Bergen Haloterapisenter.

– Bakteriedrepende
Larsen er mor til Anne Beth Sandal som hentet ideen fra utlandet og hjem til et lyst lokale på Landåstorget. Også Sandals to døtrer hjelper til når de kan på senteret. I over 25 år har Sandal hatt interessen for alternativ behandling.
– Jeg kom til et punkt der jeg ville jobbe videre med det jeg hadde lært meg via flere ulike kurs og samle all kunnskapen jeg har fått. Så kom jeg over dette med saltrom, forklarer Sandal og fortsetter.
– Saltet er bakteriedrepende og fjerner slim og åpner opp luftveiene. Vi ser at veldig mange av kundene våre som har eksem, har redusert bruken av kortison-salver, sier hun.

Inhalerer salt
Med små lys i taket, dempet belysning og beroligende musikk, sitter kundene i saltrommet i solstoler og puster inn saltluft. En såkallet «halogenerator» (halo er gresk for salt) blir brukt til å stimulere atmosfæren i en saltgruve, og knuser bergsalt til ørsmå partikler og blåst ut i luften.
– Jeg har vært plaget av tette bihuler og mye eksem på benene mine. Nå har jeg gått her nesten siden de startet senteret i april i fjor. Effekten er stor. Behandlingen letter veldig på bihulene og i perioden fra oktober til desember har jeg nesten ikke brukt medisinske salver, sier Janne Mosland.
Inne i saltrommet veksler hun mellom å sitte i stolen og puste inn luften, samt å gå rundt i rommet barbent. Huden mener hun blir merkbart bedre av å gni salt mot huden, spesielt på benene der hun har eksem.
– I Finland, der saltrom er mer utbredt, vet jeg flere leger oppfordrer astmapasienter om å oppsøke et saltrom i stedet for å starte med fysioterapi. Det hadde jo vært deilig om det var slik her til lands også, sier hun.

Pilotprosjekt i Sverige
Hittil har forskning på effekten av saltrom bare blitt gjennomført utenlands. I Sverige ble det i fjor gjennomført et pilotprosjekt, der Alexandra Gotman ved Karlstad universitet undersøkte virkningen av saltromsbehandling. Ifølge TV-kanalen Värmlandsnytt SVT viser prosjektet hennes at blant elleve testpersoner, kunne 75 prosent redusere medisinbruken sin etter ti behandlinger i saltrom. Siden oppstart har senteret i Bergen gjort tilsvarende oppdagelser.
– Vi hadde blant andre en kunde som var plaget med psoriasis i lang tid. Hun beskrev selv bena sine som «kjøttkaker», og hun hadde derfor ikke våget å gå med nylonstrømper. Hun begynte hos oss rundt oppstart i fjor, og etter jul kom hun fornøyd tilbake og fortalte at hun hadde brukt nylonstrømper for første gang på 18 år, sier Larsen.
Halosenteret på Landås er det første stedet som tilbyr saltterapi i Norge – og nylig ble det også opprettet et likt tilbud i Oslo.

Tre interiørstudenter i Bergen står bak ideen om en stol som tilpasser seg kroppen din på et blunk. Det sikret dem førsteplass i designkonkurranse.

Det er møbelgiganten HÅG som arrangerte konkurransen «Morgendagens kontor». Konkurransen har blitt lansert i både Norge, Sverige og Danmark. I Norge kunne alle studenter fra kunst- og arkitekthøyskoler melde seg på. Oppgaven var å spå ti til 15 år inn i fremtidens arbeidsplass, hvor den enkeltes velvære skulle være i fokus. I tillegg skulle alle materialer være miljøvennlig og bæredyktig.

Fremtidens kontor
Hanna Viola Wallerby, Ine Beatrice Høie Samsonsen og Roy Husevåg fra Norges Kreative Fagskole i Bergen er de norske vinnerne av konkurransen, og forteller at de gjorde nøye research i forkant av prosjektet.
– Det tradisjonelle kontoret eksisterer ikke lenger. Man er konstant på farten, og sitter ikke stille innenfor fire vegger på samme måte som før, sier Husevåg.
Studentene har tenkt på hver enkelts komfort og muligheten til å jobbe sittende overalt i verden. Dette er ideene bak kontorstolen med de tekniske finessene.
– Stolen skal gjennom en app gjenkjenne dine individuelle innstillinger, og etterpå skal neste bruker kunne gjøre akkurat det samme, forteller Husevåg.
– Tanken er at stolen skal kunne plasseres alle steder, fra flyplasser til ute i naturen, legger Høie Samsonsen til.

Det tradisjonelle kontoret eksisterer ikke lenger.
Roy Husevåg, interiørstudent ved Norges Kreative Fagskole

– Blir ikke dette dyrt?
– Det vil bli billigere i fremtiden. Det er akkurat som mobilen. Den var kjempedyr i starten, men nå kan du få en mobil for nesten ingenting, sier Wallerby.

Utenfor boksen
Interiørstudentene forteller at de i forkant hadde en internkonkurranse i klassen, hvor prosjektene ble vurdert. 2ndChance, som de kaller seg, havnet da blant de tre dårligste.
– Hvordan har seieren deres blitt mottatt av medstudenter?
– Jeg syntes ikke responsen har vært overveldende. Vi tenker annerledes enn de andre, og nå kan vi si at vi hadde rett, forteller Wallerby.
2ndChance er enige om at de tenker utenfor boksen, og tror dette også kan være en av grunnene til suksessen.
– Vi har klokketro på det vi gjør, forteller Høie Samsonsen.
– Vi må selge idéene til hverandre, og har lært oss å kaste bort en god idé om den ikke passer til konseptet, legger Husevåg til.
Som vinnere får de i likhet med vinnerne fra Sverige og Danmark, dratt til Møbelmessen i Stockholm, en HÅG kontorstol verdt 5000 kroner og 10 000 kroner i kontant. Alle får også praksisplass hos Scenario Interiørarkitekter i Oslo. I tillegg skal de intervjues og fremme prosjektet sitt ved HÅGs messe på Fotografiska Museet.
Hva håper dere skjer videre?
– Vi håper at HÅG vil jobbe videre med konseptet vårt. Der er essensielt at komforten fra dagens kontorstoler er tilgjengelig for alle, uansett hvor du befinner deg i verden, forteller Husevåg.
De tre andreårsstudentene skal alle fortsette å studere etter NKF.
– Vi har ikke endret planene. Dette har gitt mersmak og har hjulpet på motivasjonen, sier Wallerby.

Fra 1. februar iverksettet det en rekke endringer i vegtrafikkloven relatert til ruspåvirket kjøring. For påvirkning som følge av alkohol har Norge helt siden 1936 hatt en grense som definerer når kjøring er straffbar, i dag ved 0,2 promille. For rusgivende legemidler og narkotika har det ikke vært fastsatt straffbarhetsgrenser. I slike saker har skyldspørsmål og straffeutmåling i stor grad vært basert på medisinske sakkyndiges vurderinger i hver enkelt sak. Norge vil med den nye lovgivningen være det første landet i verden som systematisk innfører både straffbarhetsgrenser og straffeutmålingsgrenser (det vil si grenser svarende til 0,5 og 1,2 promille) for andre stoffer enn alkohol. (Samferdselsdepartementet)

For Herdis Kolle startet interessen for Russland i den omveltende perioden rundt 1990. Nå opptar landet store deler av hennes arbeidsliv og privatliv.

– Da jeg begynte å studere var jeg lite bevisst på hva jeg kom til å jobbe med senere. Jeg valgte studiet ut fra hva som interesserte meg, sier Herdis Kolle.
Med en doktograd i historie, og et mellomfag i russisk, jobber Kolle nå som koordinator for Norden-Russland-samarbeidet ved SIU (Senter for internasjonalisering av utdanning). SIU er et statlig forvaltingsorgan med 65 ansatte som holder til i Bergen.

I tillegg til at jeg bruker språket i korrespondanse med Russland på e-post og telefon, er jeg nå også gift med en russer.
Herdis Kolle

– I dag har Russland blitt en stor del av livet mitt. I tillegg til at jeg bruker språket i korrespondanse med Russland på e-post og telefon, er jeg nå også gift med en russer, sier hun.
Kolle råder de som ønsker å få en jobb som innbefatter språk om å ha en annen utdanning i tillegg til språkkunnskapene.
– Man kommer mye lenger om man har mer enn bare språkkunnskaper, påpeker Kolle.

Les også:
Lærer etikk og kontrakter på kinesisk vis

Bergen kommune styrker skolehelsetjenesten, men vil ikke ha skolepsykolog.
– Skuffende, sier Ungdommens bystyre som mener at de unges stemmer ikke blir hørt.

Skolehelsetjenesten

• Et tilbud til alle skoleelever under 20 år.
• Gir råd og veiledning, gjennomfører helseundersøkelser og vaksinasjoner og kan, når det er behov for det, henvise videre til annet helsepersonell som fastlege, tannlege eller til en spesialist.

I forrige uke vedtok bystyret et program for skolehelsetjenesten i videregående skoler som skal sikre at unge får et bedre tilbud.
Lise H. Mjelde, leder for Ungdommens bystyre er ikke imponert over planen.
– Planen er for lite konkret. Her er det ingen store tiltak som vil gjøre skolehelsetjenesten til et mer likeverdig tilbud, sier hun.

– For mye jobb
I vedtaket står det blant annet at bystyret vil at skolehelsetjenesten i videregående skoler skal øke sin oppsøkende virksomhet og dermed bidra til at flere elever fullfører videregående utdanning. Budsjettene til skolehelsetjenesten skal økes med 2,5 millioner kroner i 2012.
– Det vi er mest skuffet over, er at det heller ikke denne gang ble satt av penger til skolepsykologer. Helsesøstrene er allerede overarbeidet. De har for mange elever å ta vare på. Hadde man hatt en skolepsykolog kunne elevene som har størst problemer fått hjelp hos psykolog isteden for helsesøster, sier Mjelde.
I dag er det bare en skole i Bergen kommune som har skolepsykolog.
– Dersom ordningen ved Kjøkkelvik skole viser seg å funger veldig godt, kan vi vurdere å utvide tilbudet, sier Marte Mjøs Persen (Ap), komiteleder for helse og sosial.
Samtidig påpeker Ap-politikeren at ikke alle helsetjenester for ungdom bør kanaliseres gjennom skolehelsetjenesten.
– Ungdom har også en fastlege, og i tillegg bør selvsagt skolehelsetjenesten gi veiledning om hvor man kan få spesialisert helsehjelp, sier hun.

– Snakk med oss
Før planen ble vedtatt, var den ute på høring hos blant annet Ungdommens bystyre. Mjelde reagerer på at politikerne ikke lytter godt nok til de unge.
– Vi fremmet vårt forslag i komite for helse. Ut fra reaksjonen på det vi la frem, virket det som om de ikke hadde lest gjennom det vi hadde skrevet. Skal våre meninger få noen innvirkning, bør komitemedlemmene i det minste lese gjennom papirene på forhånd, sier Mjelde.
Ifølge Marte Mjøs Persen, er det ingen grunn til å tro at komitemedlemmene ikke har gjort jobben sin.
– Jeg forutsetter at alle medlemmene setter seg inn i sakene på forhånd, men hvert enkelt medlem må selv ta ansvar for hva de leser og ikke leser, sier hun.
Mjelde mener også at politikerne bør lytte til Ungdommens bystyre på et tidligere stadium i saker som omhandler ungdom.
– Vi mener at de bør bruke oss på andre måter, blant annet ved å snakke med oss når planer skal utarbeides.
– Dere etterlyser også tydeligere tiltak om bedre informasjon om helsesøster. Er dette et problem på skolene i dag?
– Tilbudet til helsesøster varierer veldig fra skole til skole. På noen skoler er helsesøster der bare en dag i uken. Da er det veldig viktig at folk får vite hvilken dag dette er.

Ikke bare p-piller
Ifølge Mjelde er det heller ikke god nok informasjon om hva en helsesøster kan hjelpe med.
– Mange tror fortsatt at helsesøsteren er en som jentene går til dersom de behøver p-piller. Og det er jo ikke bare det hun kan hjelpe folk med. Elevene trenger mer informasjon om hvorfor helsesøsteren er der, sier Mjelde.
Selv om forslagene fra Ungdommens bystyre ikke ble tatt med i programmet for skolehelsetjenesten, tror Mjelde ikke at kampen er tapt.
– Vi gir oss ikke med denne saken. Vi kommer til å jobbe videre for å få inn skolepsykologer. I tillegg jobber vi også med psykisk helse på nasjonalt plan.

Tillitsvalgt for hjemmesykepleiere i Solheim-området, Trond Eirik Bergflødt, mener de hittil har fått gode føringer for å gjennomføre reformen, men tror situasjonen for småkommuner er en annen.

Samhandlingsreformen

• Reformen startet 1. januar i år og skal gradvis innføres.
• Skal bidra til forebygging av helseplager framfor å reparere plager som allerede har oppstått.
• Har fokus på mer samarbeid innenfor helsetjenesten, spesielt mellom kommunehelsetjenestene (t.d. lege, helsestasjon, pleie- og omsorgstjenester) og spesialisthelsetjenestene (sykehus og spesialistpoliklinikker).
• Kommunen vil få ansvar for flere oppgaver, og målet er at flest mulig skal behandles lokalt. Når pasienter er utskrivningsklare fra et sykehus, er det kommunens ansvar å ta over.
• Kan ikke kommunen overta ansvaret for pasienten når vedkommende er utskrivningsklar, må kommunen betale dagbøter på 4000 kroner.
• I Bergen kommune påvirker reformen de til sammen rundt 7000 ansatte innenfor helsetjenestene.

Trond Eirik Bergflødt jobber administrativt i hjemmesykepleien, og er tillitsvalgt for sykepleiere i sone Solheim.
– Det forventes et godt system for hvordan vi skal ta imot pasienter når de blir skrevet ut fra sykehus, og det blir forventet at retningslinjene blir justert etter hvert som vi får mer erfaringer, forklarer han.

– En innkjøringsfase
Samhandlingsreformen mener han stiller større krav til den enkelte leder og sykepleiere ute i felten.
– Administrasjon og ledelse må ha veldig tydelige retningslinjer på hvordan man håndterer pasienter som kommer fra sykehus. Det er klart at vi nå i en innkjøringsfase har enkelte småting som man er litt usikker på, men vi føler at vi har fått ganske detaljerte planer for hvordan vi skal håndtere ulike situasjoner. Det gjør at vi senker skulderne litt, sier han.

–Store forskjeller
Bergflødt tror ikke nødvendigvis reformen vil føre til flere arbeidsoppgaver.
– Stort sett har pasientene de samme behovene når de kommer ut i fra sykehuset som før de dro, slik at vi allerede kjenner til tilstanden deres. Jeg tror ikke nødvendigvis det blir mer arbeid, men at vi får andre oppgaver enn tidligere. Oppgaver som kan kreve mer kompetanse enn det som den enkelte har per i dag, sier han.
I tillegg til tillitsvervet, sitter han i Utvalgstillitsvalget for hjemmesykepleien i Bergen kommune. Han har inntrykk av at det generelt er store forskjeller mellom de ulike sonene.
– De har helt ulike vilkår når det gjelder geografi og de har andre rammevilkår. Inntrykket mitt er at de er veldig spente på om de har tilstrekkelig med kompetanse, for å for eksempel ta imot kompliserte kreftpasienter eller pasienter som trenger intravenøst, sier han.

Frykter fatale følger

– Flere kommuner er nede i 25 prosent dekning med utdannede sykepleiere. Illevarslende, når de nå får ansvar for flere og sykere pasienter, mener leder i Norsk Sykepleierforbund Hordaland, Mette Mikkelsen.
– Når en ansatt med sykepleierkompetanse går ut i sykemelding, blir vedkommende, nesten uten unntak, erstattet av noen med lavere kompetanse. Dette er ganske illevarslende når man vet at samhandlingsreformen fører til flere lovpålagte oppgaver, flere og sykere pasienter, sier Mikkelsen.
Fylkeslederen i forbundet påpeker at det blant de elleve kommunene de har ansvar for, er flere som er helt nede i 25 prosent dekning på sykepleiere, 25 prosent omsorgs- eller hjelpepleiere, og siste halvdel med ufaglærte.

– Tenk føre-var
Mikkelsen tror for få utdannede sykepleiere kan få alvorlige konsekvenser for medisinering av pasienter.
– De får gjerne ikke gjort en god nok vurdering av pasienten. De vet gjerne ikke nok til å kunne vurdere om sykdomstilstanden endrer seg, eller om bivirkningene til medisinene. Vi i forbundet får gjerne pes fordi de mener vi krisemaksimerer situasjonen, noe vi ikke er enige i. Det er viktig å tenke føre-var, og ikke være etterpåklok når konsekvensene dukker opp, sier hun.

Ulikt mellom kommunene
Lederen påpeker at enkelte kommuner har kommet bedre i gang med reformen enn andre, blant annet når det gjelder videreutdanning av sykepleiere.
– At ikke alle kommuner har tilstrekkelig med fagkompetanse er nok ikke vond vilje.  Problemet er gjerne at mange ansatte ser at de trenger ekstra kompetanse og for eksempel tar kreft- eller diabetesutdanning, sier Mikkelsen og fortsetter.
– De ansatte betaler videreutdanningen av egen lomme, men får ikke lønn som spesialsykepleier av arbeidsgiver. Disse flytter gjerne til andre steder for å få betalt for kompetansen sin, forklarer Mikkelsen.
Hun tror store kommuner, som for eksempel Bergen, er mer forberedt enn de små kommunene med færre ressurser.
– Hva mener du er det viktigste grepet som må gjøres med samhandlingsreformen?
– Man må kartlegge kompetansen for hver enkelt kommune og se på behovet. Deretter må man sette av penger for å få gjennomført kompetansehevingen, sier hun.
Byavisen lykkes ikke i å komme i kontakt med noen innen helse- og omsorgsdepartementet.

Gjennom prøveprosjektet Sport2u skal bergenserne få muligheten til å prøve alt fra reball til kickboksing, uten forpliktelser.

Sport2u

• Ble lansert 19.januar
• Oppstart rundt 20. februar
• Sport2u: 13 til 19 år
• Sport2u+: 60 år og oppover
• 450 kroner for Sport2u-passet som vil gi fri tilgang til aktiviteter i en 12-ukersperiode
• Kan velge mellom 20 ulike aktiviteter i uken

Under paraplyen FIKS Bergen lanserer idrettsbyråd Gunnar Bakke tilbudet Sport2u og Sport2u+. Det er første gang prosjektet blir prøvd ut i Norge, og har vært omtalt siden idrettsplanen ble fremlagt.

Shoppe rundt
Ifølge idrettsbyrådet er målet med prosjektet å nå nye målgrupper med fysisk aktivitet og idrett. Deltakerne i prosjektet vil kunne velge fritt mellom 20 aktiviteter i uken, som for eksempel innebandy, reball, kickboksing og futsal for ungdom. For eldre blir det tilbud om tennis, friluftsliv og aktivitetsdager.
– Det skal være en lav terskel for at folk kan prøve ut nye ting. De får muligheten til å shoppe rundt med det de ulike idrettslagene og organisasjonene har å tilby, uten å måtte forplikte seg, forteller Bakke.
Frafall og få tilbud
Det er aldersgruppene 13 til 19 år og 60 og oppover som har anledning til å delta i det nye tilbudet.
– Vi ser at når man driver med fysisk aktivitet i ung alder er det større sannsynlighet for at man fortsetter med dette som voksen. Vi ønsker derfor å unngå at ungdom slutter med idrett ved å tilby de aktiviteter de ikke nødvendigvis hadde tilgang på før. De eldre vil vi engasjere slik at idrettsanleggene kan være åpne også på dagtid. I tillegg er det i mindre grad tilbud til denne aldersgruppen per i dag,  sier idrettsdirektør Rune Titlestad.

Store forventninger
Gunnar Bakke har store forventninger til Sport2u og håper det vil få flere til å engasjere seg i fysisk aktivitet.
– Det har tidligere vært prøvd ut i Ålborg i Danmark, hvor rundt 700 stykker deltok. Det å være like gode som Ålborg er en passende ambisjon, og hvis vi klarer å engasjere 700 bergensere vil dette være kjempeflott sett ut fra et helseperspektiv.
– Hva skjer hvis prøveprosjektet fungerer?
– Håpet er å finansiere dette som et fast program, og utvikle avtaler med flere leverandøren av fysisk aktivitet, både private og offentlige. Tanken er utbredelser, og åpne for flere aldersgrupper, forteller Titlestad.
– Det er lagt inn i budsjettet for neste år, og det er stor vilje til at dette skal bli et varig tilbud. Nå håper jeg bergenserne hiver seg rundt og tar del i nye aktiviteter, så får vi måle responsen deretter, avslutter Bakke.

Det særnorske fenomenet der bankkort blir brukt til legitimasjon, kan bli en saga blott. Banknæringen selv vurderer nemlig ordningen som gammeldags.

Nytt ID-kort

• Myndighetene skal innføre et nasjonalt, frivillig ID-kort, som er en av flere grunner til at banknæringen vurderer å endre dagens bankkort.
• ID-kortet skal gjøre identitetstyveri vanskeligere.
• Gir mulighet for elektronisk identitet og signatur.
• Skal kunne brukes som alternativ til pass i Schengen-området.
• Alle statsborgere og utlendinger med fast tilknytning til Norge skal kunne få det.
• Bare norske statsborgere vil få Schengenfunksjonalitet i kortet.
• Kortet vil være gebyrbelagt, og gyldig for fem år (kortere for barn).
  Kilde: regjeringen.no

Da lønnsutbetalinger i norske banker på 1960-tallet ble lagt om fra kontanter til lønnskonto med sjekk, var bankkortet et rent identitetsbevis. Bankkort med bilde ble innført i 1977, og rundt denne tiden ble også kortene utstyrt med magnetstripe. Nå vurderer banknæringen å fjerne både fotoet og magnetstripen.

Utsatt for ID-tyveri
– Bankkortet ble innført i forbindelse med sjekkheftet, da man brukte bankkortet som legitimasjon i tillegg til sjekken. Deretter ble kortet videreutviklet til et betalingskort med magnetstripe som kan brukes til uttak i minibanker og betaling i butikker. Nå har man pinkode på alle kort, og behovet for å identifisere kortholderen med legitimasjon er derfor ikke like stort som tidligere, forklarer produktsjef for kort i Sparebanken Vest, Anne-Grethe Øvreås.
En annen grunn til at banknæringen vurderer å slutte med ordningen, er av sikkerhetsmessige årsaker.
– Å vedlikeholde legitimasjonsbevis er en utfordring. Signatur og bilde må hele tiden være oppdatert. I tillegg ser vi at de som forfalsker ID-kort blir mer og mer kreative, noe som har gitt oss større utfordringer, forklarer Øvreås.

Å holde legitimasjonsbevis trygt nok er en utfordring. Signatur og bilde må hele tiden være oppdatert.
Anne-Grethe Øvreås, produktsjef for kort i Sparebanken Vest

– Ikke avgjort ennå
Kommunikasjonssjef i Finans næringens Fellesorganisasjon (FNO), Stine Neverdal, sier det er naturlig at bankkortets utforming blir vurdert i takt med utvikling og behov. FNO består av representanter fra de ulike bankene i Norge.
– I næringen vurderes det nå om ordningen skal videreføres, men det er ikke blitt tatt noen avgjørelse. Myndighetenes planlagte innføring av et nasjonalt ID-kort inngår i en slik vurdering. I dag er det flere banker som ikke har bilder på bankkortene, mens andre fremdeles har det. Dette er opp til bankene selv, forklarer Neverdal.
Det planlagte ID-kortet fra myndighetene skulle opprinnelig være klart 1. januar 2013, men har blitt utsatt. Ifølge Dinside.no er målet å få på plass et nasjonalt ID-kort i løpet av 2015. Kortet skal også være gyldig i Schengen-området.

Lang tid for avvikling
Øvreås i Sparebanken Vest tror det ennå vil gå en stund før ordningen med foto på bankkortet eventuelt blir avviklet.
– En endelig avgjørelse må bli tatt, men om ordningen skal avvikles, tror jeg ikke det kommer til å skje før i alle fall 2017, forklarer hun.
Magnetstripen går på sin side en usikker fremtid i møte.
– På sikt vil nok magnetstripen bli mindre og mindre brukt, men foreløpig er det fremdeles en del terminaler som bare leser magnetstripen. Blant annet i USA og andre land, sier hun.

Med en snart fullført master i historie, planlegger Arne Namtvedt (63) å skrive en bok. Han er én av nær 900 studenter over 40 år som studerte ved UiB i fjor.

Eldre studenter

• I 2001 var det 530 studenter i aldersgruppen 41-60 på Universitetet i Bergen. I fjor hadde tilsvarende tall økt til 859.
• I løpet av ti år er tallet for studenter i aldersgruppen 61-75 år uendret. Både i 2001 og i fjor var det 33 studenter.
• Det er et tydelig flertall av eldre studenter ved Det humanistiske fakultet. På andreplass kommer Det psykologiske fakultet.
• På HF-fakultetet peker fremmedspråk, historie og norsk som andrespråk seg ut som de mest populære fagene blant de eldre.
  Kilde: Database for statistikk om høgre utdanning (DBH)

Da Arne Namtvedt gikk av med pensjon, valgte han å studere historie, og til neste jul er han ferdig med en master i USA-studier ved Universitetet i Bergen (UiB). Å ikke gjøre noe, var ikke et alternativ.
– Regjeringen sier at landet er avhengig av at folk står i jobb lengst mulig og at man omskolerer seg. Og dersom man ikke har et ønske om å komme i gyngestolen, så er studielivet et alternativ, sier Namtvedt.
– På studiet mitt ser jeg jo en og annen på min alder. Jeg tror ikke de er her bare for tidtrøyte. Mitt inntrykk er at de har en mål og mening med studiene, sier han.

– Spennende bokprosjekt
Namtvedt har hatt et langt og variert yrkesaktivt liv. Han er utdannet ved politiskolen i Oslo,  jobbet i militæret og FN, og har vært stasjonert i Libanon. Med over 20 år innenfor politiet i Bergen, har han også fått beredskap som sitt ekspertiseområde. Selv om yrkeslivet er tilbakelagt, har han planer for et eget prosjekt: En kommende bok.
– Jeg har fått retten til å håndtere et interessant arkiv, og skal lage en bok ut i fra dette. Studiene ble en del av bokprosjektet, da jeg tenker at man må ha et visst ferdighetsnivå for å gjennomføre oppgaven, forklarer Namtvedt.
Da han ikke har fått avtale med et forlag, eller har ordnet finansieringen til prosjektet, ønsker han å holde hemmelig hvilken bok han jobber med.
– Det er et spennende prosjekt, som jeg tror kan ha interesse både her hjemme og ute. Det er ingenting som heter at man ikke får det til. Det er utgangspunktet mitt, sier Namtvedt med et smil.

Flere eldre studenter
I 2001 var det 530 studenter i aldersgruppen 41-60 år på Universitetet i Bergen. I fjor hadde tilsvarende tall økt til 859. Arne Namtvedt studerer ved Det humanistiske fakultet, som er det fakultetet med desidert flest studenter over 40 år. Og det er historie- og språkfag som har flest studenter med en høyere snittalder.
Et annet populært fag er norsk som andrespråk, som er ment for blant andre lærere som skal undervise norsk for fremmedspråklige.

Ros fra jevnaldrede
Flere som er over den vanlige gjennomsnittsalderen for studielivet, påpeker utfordringen ved å gå fra yrkesliv til studieliv. Namtvedt synest derimot det har gått knirkefritt. I alle fall nesten.
– Det flotte er at man blir likt mottatt på universitetet, uansett alder. Men i starten var det en og annen student som stilte meg spørsmål, fordi de trodde jeg var en av lærerne, sier bergenseren.
– Hva sier kone, familie og venner om at du har gått tilbake til studielivet?
– Mange gir meg tommelen opp og synest det er bra. Studier er vel kanskje ikke så vanlig for de på min alder, sier 63-åringen.
Hva han skulle gjort om han ikke studerte, er han derimot ikke sikker på.

– Tatt livet med ro? Nei, jeg vet ikke. Men så lenge man har helsen til det, bør det tilrettelegges for at man kan holde frem med å jobbe.

Snorre Godvik hadde egentlig tenkt å droppe ut av skolen etter 10. klasse. Med hjelp av Ny GIV drømmer han nå om å bli ingeniør.

Fakta om Ny Giv

• Ny GIV  – Gjennomføring i videregående opplæring –  er en nasjonal dugnad for å øke gjennomføringen i videregående opplæring.
• I overgangsprosjektet i Ny GIV, får elever i andre halvår av 10. trinn tilbud om intensiv opplæring i skriving, lesing og regning.
• Ny GIV startet som et pilotprosjekt våren 2011 for 88 elever ved 13 skoler i Bergen, åtte grunnskoler og fem videregående skoler.
• Nesten alle ungdommer starter i videregående opplæring etter endt ungdomsskole, men etter fem år er det bare rundt 70 prosent som gjennomfører med full studiekompetanse eller yrkeskompetanse.

Klokken er ti over ett en onsdags ettermiddag. Timen er akkurat ferdig for byggfag-klassen på Laksevåg videregående skole. I gjengen som kommer ut er Snorre Godvik. For halvannet år siden var mer skole det siste han ønsket seg.
– På ungdomsskolen hadde jeg egentlig ikke lyst til å gå videre med skolen. Jeg var sliten av å sitte inne med leksene hele tiden. Jeg ville heller komme meg ut og jobbe, sier han.
Godvik er på langt nær den eneste som har slitt med motivasjonen på skolebenken. Men i likhet med 87 andre elever i bergensskolen, takket han ja til å bli med på Ny GIVs pilotprosjekt på ungdomstrinnet i fjor vår.

Kreativ matte
– For meg var det kjempebra å være med i Ny GIV-klassen på Olsvik skole. Jeg fikk bedre karakterer og skolelysten kom tilbake. Det var en avslappet stemning i klasserommet og jeg følte at eg kunne spørre både læreren og de andre elevene om hjelp. I tillegg likte jeg de kreative måtene å løse oppgaver på, sier han.
Godviks erfaringer deles av mange som har vært med på pilotprosjektet i Bergen.
– Jeg har vært ute og snakket med elevene, og de fortalte meg at det har blitt gøyere å gå på skolen. Gjennom Ny GIV har de følt at de har blitt stilt andre krav til og at de har blitt sett i større grad enn tidligere, sier Anne-Marit Presterud, kommunaldirektør i Bergen kommune.
Ifølge Presterud har det betydning at klassene er mindre enn vanlig, men hun mener at dette ikke er den eneste grunnen.

For meg var det kjempebra å være med i Ny GIV-klassen på Olsvik skole. Jeg fikk bedre karakterer og skolelysten kom tilbake.
Snorre Godvik, elev

– Vi har lagt vekt på at dette er et frivillig opplegg. I tillegg har vi også valgt ut lærere som synes det er spennende å jobbe med denne elevgruppen, forteller hun.
For sent?
I en undersøkelse utført blant foreldrene til Ny GIV-elevene, gav flere uttrykk for at prosjektet burde ha startet allerede første eller andre året på ungdomsskolen, og at siste halvår av 10. trinn derfor er for sent.
– Vi stilte oss også spørrende til dette i starten. Flere lærere og ledere mente at opplegget burde starte tidligere. På en annen side er dette ment som et intensivundervisningstilbud, og det hadde det ikke blitt dersom det varte i tre år, sier Presterud.
Ifølge kommunaldirektøren er det imidlertid nødvendig med andre tiltak tidligere i ungdomsskolen.
– Vi har allerede prosjektet SNU (Skole, næring og utdanning) i 8. trinn og prosjektet «Fleire fullfører» i regi av Fylkeskommunen. Jeg mener at det er behov for alle tre tiltakene. Vi trenger mer praktiske metoder i ungdomsskolen, sier hun.
Våren 2011 var åtte ungdomsskoler i Bergen kommune med i prosjektet. Denne våren skal alle ungdomsskolene i Bergen være med.
– Det er klart at det blir en utfordring for skolene å prioritere ressursene riktig for å få opplegget til å fungere, men vi opplever nå en felles vilje for å få dette til. Lærere og ledelse har fått kursing og jeg mener at vi har gode muligheter til å lykkes, Kjersti Werner, prosjektleder for Ny GIV i Bergen.

Med et barns entusiasme og ti års politisk erfaring ønsker Byavisens nye penn, Sondre Rasch, å være et bindeledd mellom bergenserne og bystyret.

Sondre Leiren Rasch
Student ved NHH
Medlem i komite for finans i Bergen bystyre
En av 19 representanter i bystyret som er 29 år eller yngre.
Alder: 24

Hvorfor vil du skrive for Byavisen?
Målet er å formidle store saker som kommer opp i bystyret, og forklare hvorfor Høyre mener som de gjør. Jeg vil fungere som et bindeledd slik at folk kan gjøre seg opp en egen mening.

Hva kommer du til å skrive om?
Jeg skal begynne med å skrive om det å være ung og folkevalgt, så kommer det noe mer alvorlige temaer etter hvert.

Hvordan har du blitt tatt imot i bystyret med tanke på at du er så ung?
Jeg er smigret over hvor godt vi unge har blitt tatt imot. Vi har et annet perspektiv på ting, og er ofte mer vågale og lærevillige, og det tror jeg blir anerkjent. Samtidig er det viktig å ha respekt for de eldre – vi er tross alt fra Høyre.
Hva har du blitt positivt overasket over?
Bystyret er en plass for alle type mennesker, og jeg har blitt overrasket over hvor hyggelig vi har det sammen på tvers av partiene. Jeg har innsett at vi har de samme intensjonene – å gjøre Bergen til en bedre by.

Er du noe du har blitt negativt overrasket over?
Over hvor formelle bystyremøtene er. Selv den mest godhjertede vitsen blir litt over streken. Jeg savner engelske tilstander.

Blir du noen gang lei politikk?
Interessante samtaler og diskusjoner går jeg aldri lei, men jeg kan få nok av det politiske spillet.
Skal du bli politiker når du blir «stor»?
Det er vanskelig å svare på uten å fornærme noen, men jeg har lyst på en ordentlig jobb først. På et eller annet tidspunkt har jeg lyst til å starte et eget firma innenfor sosialt entreprenørskap, men akkurat nå har jeg det greit med å bare være ung.

Har du et forbilde?
Johan Andresen. Gjennom Ferd klarer han å kombinere det å være gründer med  idealisme i sosialt entreprenørskap.

Hvordan kom du inn i politikken?
Jeg har alltid blitt tiltrukket av positive og engasjerte mennesker. Selv har jeg engasjementet til et lite barn, og det passer bra i politikken.  Jeg kom inn i politiken gjennom Unge Høyre, og har vært leder i både Bergen og Hordaland Unge Høyre.

Har du en hjertesak?
Teach First er en hjertesak for flere i bystyret. Det går ut på at studenter som nettopp er ferdigutdannet skal få prøve seg som lærere. Jeg tror det finnes mange som er flinke til å undervise selv om de ikke nødvendigvis tar en lærerutdannelse.

På grunn av prekær bussjåførmangel ansatte Tide 130 utenlandske sjåfører i 2011. Å lære seg norsk er det som skal til for å trives her, sier bussjåfør Piotr Józefowicz.

Ved Nesttun terminal står passasjerer i kulden og venter på bussen. Sannsynligheten for at sjåføren kommer fra Polen, Slovakia eller Island er ganske stor. I alt har nemlig Tide 260 utenlandske sjåfører i staben. Halvparten av disse ble ansatt i 2011.
Piotr Józefowicz er en av Tides nye bussjåfører fra Polen. Han begynte i jobben for halvannet år siden.
– Jeg flyttet til Norge for åtte år siden. I starten jobbet jeg som snekker og alt-mulig-mann i Austrheim, men i juni 2010 begynte jeg som bussjåfør, forteller Józefowicz.

Ikke midlertidig
Egentlig var det ganske tilfeldig at han kom til Norge. En venn spurte om han kunne tenke seg å jobbe i Norge, og etter litt betenkningstid sa han ja.
– Jeg planlegger å bo i her til jeg blir pensjonist, sier han.
Bussjåføren innrømmer at det noen ganger kan være fristende å flytte tilbake til Polen, særlig etter at han har vært på ferie der og møtt familien, men han trives så godt at han er sikker på at han kommer til å bli boende.
– Alle steder har plusser og minuser. Jeg synes at det er fint og rolig her. Det eneste jeg ikke liker er regnet, sier han.

Tøff start
Da Józefowicz først kom til Norge kunne han verken norsk eller engelsk.
– I starten var det veldig krevende. Men nå når jeg snakker norsk, går det fint. Noen passasjerer syns det er vanskelig å forstå hva jeg sier, men da må de bare spørre igjen. Nå er mitt mål å lære meg engelsk også, sier han.
Józefowicz har venner i Polen som har lyst til å komme til Norge og jobbe som bussjåfør.
– Jeg sier til dem at de må lære seg norsk, derfor har jeg også gitt en CD med norsk språkopplæring til en av dem som ønsker å komme hit, sier han.

Nettbasert språkkurs
Selv om Tide stort sett har gode erfaringer med de utenlandske sjåførene, opplever de at manglende språkkunnskaper gir problemer.
– Språket er kanskje den største utfordringen ved rekruttering av utenlandske sjåfører. Det er krevende å lære et nytt språk, og vi jobber med å forbedre språket for en del av dem  - også etter at de er kommet i jobb, sier kommunikasjonsleder i Tide, Kaare Enæs.
Tide tilbyr blant annet et nettbasert språkkurs som gjør det mulig for den enkelte å tilrettelegge opplæringen slik det passer best.
– Dette er viktig for at de som jobber skift, siden de vil kunne ha problemer med å følge et tradisjonelt språkkurs, sier Enæs.

Lokalt i 2011
2011 var et toppår for ansettelse av utenlandske bussjåfører. I 2012 har Tide som mål å ansette flest mulig lokalt.
– Samtidig tar vi også høyde for fortsatt rekruttering fra andre land. Hvor mange vi til slutt vil ansette fra utlandet  i 2012 vil i en viss grad være avhengig av om Hordaland fylkeskommune opprettholder sin ordning med å tilby yrkesrettet kurs for utdanning av nye bussjåfører, sier Enæs.

Jakter på europeisk kompetanse

Hordaland ligger på topp i bruk at arbeidskraft fra EU-land.

8 prosent av bedriftene i Hordaland benyttet seg av arbeidskraft fra ett eller flere EU-land i perioden juni 2010 til juni 2011. Bare i Oppland, Finnmark og Sogn og Fjordane var det en større prosentandel av bedriftene som benyttet mer arbeidskraft fra EU-land. Det viser tall fra NAV EURES undersøkelse.

Flest menn
– Det er særlig sektorene bygg- og anlegg, industri, transport, hotell og service som benytter seg mest av arbeidskraft fra Europa. Ikke overraskende er de fleste av arbeidstakerne menn, sier Anne Bogsnes, fylkesdirektør i NAV Hordaland.
– De kvinnene som kommer er ofte ektefeller av menn i teknisk sektor, tilføyer Bogsnes.

Mange bedrifter benytter seg av NAV EURES når de ønsker arbeidskraft fra Europa, men noen finner også arbeidstakere på egenhånd.
– I NAV EURES hjelper vi bedrifter i bergensområdet med å rekruttere arbeidstakere gjennom et internasjonalt nettverk. I tillegg hjelper vi med stillingsannonser og gjennomfører jobbmesser, sier forteller Bogsnes.
Ifølge Bogsnes hjelper NAV EURES også med praktisk informasjon om blant annet skolegang og barnehageplass.
– Det er ofte mange spørsmål knyttet til familiesituasjonen som folk ønsker å få svar på, sier hun.

Tekniske fag
Størstedelen av arbeidstakerne kommer fra Polen og Sverige. Også fra Tyskland, Lituaen, Danmark og Nederland kommer det mange arbeidstakere.
– Flere opplever utfordringer når det gjelder kulturforskjeller og språkproblemer når de kommer til Norge, særlig gjelder dette innen for bygg, anlegg og industri, sier Bogsnes.
– Tror du at bruken av arbeidskraft fra Europa kommer til å øke i tiden fremover?
– Jeg tror at det kommer til å være stort behov for arbeidskraft fra Europa, spesielt innen tekniske fag i det private.

Ved nyttår ble flere frivilligsentraler og seniorsentre overført fra helse til kultur i Byrådet. Ved Ytrebygda Frivilligsentral tror de derimot ikke på store endringer.

Når byrådsavdeling for kultur, næring, idrett og kirke nå har tatt over ansvaret for frivilligsentraler og seniorsentre, ligger et tettere samarbeid med de lokale kulturkontorene i kortene. I utgangspunktet tror derimot ikke daglig leder ved Ytrebygda Frivilligsentral at flyttingen vil påvirke dem i spesielt stor grad.
– Med endringen får jeg en ny sjef og en ny styreleder, men i første omgang tror jeg ikke det vil føre til mye nytt, sier Marit Nesttun Reigstad.

– Mer mediedekning
Noen forventninger til omleggingen, har hun likevel. Håpet er at flere skal få greie på frivilligsentralen driver med, og at økonomien bedres.
– Håpet er at det å gå fra et sprengt helsebudsjett til kultur vil være av det gode. Men nå har jeg hørt at det er like sprengt på kultursiden, så jeg vet ikke om dette blir som å gå i fra asken til ilden, sier hun.
En av utfordringene frivilligsentralen i Ytrebygda har hatt, er å bli mer synlig i lokalsamfunnet. Å ligge under kulturavdelingen, tror hun kanskje kan hjelpe på dette problemet.
– I kulturavdelingen er de flinke til å få informasjon ut til mediene, og da positive saker. Når det blir skrevet om helse, er det veldig ofte av negativ karakter, selv om jeg vet om mye positivt som skjer innenfor helsesektoren, sier hun.

Kulturkontoret tar over
Til sammen syv ulike frivilligsentraler og flere senior- og eldresenter blir nå lagt under kulturavdelingen. Tre av frivilligsentralene er kommunale, og vil bli driftet av kommunen.
– De privateide senterene og sentralene kommer til å få tilskudd fra kommunen, forklarer konstituert kommunaldirektør, Bodil Bye Stavang i Bergen kommune.
På nasjonalt nivå er det Kulturdepartementet som har ansvaret for å forvalte statens politikk tilknyttet frivillighetssentralene, noe som er en av grunnene til at denne omleggingen blir gjennomført i kommunen.
– Målet er mer samarbeid, ved at seniorsenterene og frivilligsentralene skal utvikle nye tilbud sammen med de lokale kulturkontorene, sier hun og påpeker at hun er spent på å se hvordan tilbudet kommer til å utvikle seg.

Samler ikke alle
Alt av frivillighetssentraler og seniorsentre blir derimot ikke overført til kulturavdelingen.
– Noen seniorsenter er nært tilknyttet et sykehjem, og disse vil dermed fremdeles ligge under byrådsavdeling for helse og inkludering. Mange av frivillighetssentralene er privateide, og de må dermed selv bestemme over egen drift. Selv om de private ikke blir vårt driftsansvar, ønsker vi likevel å samarbeide med disse, sier kommunaldirektøren.
Reigstad ved Ytrebygda Frivilligsentral reagerer på at ikke alle senterene og sentralene skal samles.
– Etter hvert håper jeg at alle frivilligsentralene kan komme under samme paraply. Det vil gjøre det enklere for oss om å få spredt informasjon om hva vi gjør blant befolkningen, sier hun.

Stadig flere unge skaper sin egen arbeidsplass. For Ingvild Kristiane Fardal (25) har bedriften SpisVis gitt henne muligheten til å jobbe med det hun aller helst vil.

Unge gründere

• Fra 2002-2010 har antallet unge gründere økt med 30 prosent.
• I 2002 etaberte 3045 personer i alderen 16-24 år sitt første eget foretak. I 2010 var det 4407.
• Økningen er størt blant jenter, på hele 42 prosent.
• Blant gutter er økningen på 27 prosent.
  Kilde: Statistisk sentralbyrå

Allerede mens hun studerte folkehelsestudier ved Høgskolen i Bergen, begynte Fardal å vurdere mulighetene for å starte egen bedrift. Og etter fullførte studier, ble foretaket SpisVis en realitet i høst.

– Studiet folkehelse tar for seg områdene ernæring og fysisk aktivitet. Siden det ikke er så mange jobber innen folkehelse, må man gjerne velge et av disse områdene. Men med egen bedrift, har jeg fått mulighet til å kombinere begge to, sier Fardal fra Balestrand.

Gir kostholdsråd
Bedriften driver hun sammen med medstudent Kathrine Marthinsen (23) fra Hønefoss. I løpet av mange frokostmøter har de nå kommet et stykke på vei med fremdriftsplaner og visjoner.
– Vi ønsker å gjøre det enkelt for folk å ta sunne valg, og vi vil være leddet før treningssentrene. De som har kommet seg inn på et treningssenter, er gjerne de som allerede er klar over hvor viktig kosthold er, sier hun.
Bedriften tar utgangspunkt i salg av kostholdskurs og foredrag, både til enkeltpersoner, frisklivsentraler, lag, foreninger, private og offentlige bedrifter.

– Økt gründerfokus
SpisVis er en av flere bedrifter som står for veksten av bedrifter startet av unge. I perioden 2002-2010 har antallet unge gründere mellom 16 og 24 år økt med 30 prosent, viser tall fra Statistisk sentralbyrå. Direktør i Innovasjon Norge, Ketil Lundgaard, tror økningen kommer av et økt fokus på entreprenørskap i samfunnet.
– Blant de yngre etablererne kommer det nok blant annet av økt satsning på entreprenørskap i skoler og i høyere utdanning. Men når man vurderer statistikken, er det viktig å vite at flere av disse kan være etableringer av enkeltmannsforetak som ikke er tilknyttet kommersiell næringsvirksomhet, og ikke bør regnes som gründere, sier Lundgaard.
Ifølge direktøren er Norge på verdenstoppen i antall etableringer, men når det gjelder overlevelser og vekst i oppstartsbedriftene, er vi ikke like flinke.
– Over et femårsperspektiv er det cirka to tredjedeler av bedriftene som ikke overlever. Den største fallgruven er gjerne at de er for opptatt av produktet og ideen, og har lite fokus på kundene og markedet, sier han.

Tror på fremtiden
Bedriften SpisVis er fremdeles helt i startfasen, men har god tro på at fremtiden deres er lys.
– Nå når Samhandlingsreformen blir innført i år, og det også skal etableres en Frisklivsentral i Bergen, tror vi dette vil være med på å gi oss flere muligheter, forklarer Fardal.
Samhandlingsreformen skal gradvis innføres fra 1. januar i år, og fokuserer blant annet på mer samarbeid i helsetjenesten og at kommunene får økt ansvar.

– Nå kommer utfordringene
Selve etableringen mener Fardal har gått relativt bra, da det har vært mye god informasjon på
bedin.no, og for eksempel gratis hjelp via Brønnøysundsregisterets tilbud Narviktelefonene.
– Den største utfordringen blir markedsføringen nå i starten. Men om vi får til det vi ønsker, vil bedriften gi oss muligheten til å jobbe med det vi har mest lyst til, og har kompetanse til, sier 25-åringen.

Svensk professor mener kvinner er skyld i høye singeltall. – Konsekvensen av at kvinnene flytter til byene for å studere, kan bli sinte, dumme menn på bygda.

Nøkkeltall

• Fra 1990 til 2011 har antall ugifte personer i Bergen gått fra å være 96 432, til 140 411 personer.
• På landsbasis har antal husholdninger med en person økt fra 143 342 i 1950, til 874 931 i 2011.
• I 2011 var det per 1. januar registrert til sammen 2 493 246 ugifte nordmenn, inkludert barn.
  Kilde: SSB

Stadig flere velger singelliv fremfor samboerskap og giftemål, viser tall fra Statistisk sentralbyrå. Fra 1990 til 2011 har antall ugifte personer i Bergen gått fra 96 432, til 140 411 personer.
Singel-trenden kommer av at kvinner flytter fra bygd til by og tar høyere utdanning, mener Kjell A. Nordström, professor ved Handelshøyskolen i Stockholm. Han forsker på områder innenfor bedriftsstrategi, multinasjonale organisasjoner og globalisering.

Flere kvinnelige studenter
– En forklaring er at flere kvinner velger å ta kontroll over eget liv, flytter til byene og tar høyere utdanning. En annen forklaring er at velferdssamfunnet vi lever i, ikke lenger gjør det nødvendig for  kvinner å ha en mann til å forsørge seg, sier professoren.
Han peker på at kvinner i dag utgjør 65-70 prosent av studentmassen på høyskoler og universiteter. At det stadig blir flere single og at mange damer flytter fra bygdene, mener Nordström gir grunn til bekymring for fremtiden.

– En mannlig underklasse
– Jeg tror dette kan føre til en krise for menn i vår tid. Kvinner har hatt en omstilling helt tilbake til 1930-tallet, da de fikk stemmerett. De har gått fra å knapt ha stemmerett, til å jobbe som president og advokat. En tilsvarende tilpasning har ikke skjedd hos menn, sier Nordström.
– Ved å se på statistikken for sentralisering, single og høyere utdanning, ser det ut som at vi kan risikere å få en underklasse av unge, uutdannede, dumme menn som har vanskelig for å fungere i arbeidsmarkedet, tror han.
– Da har hele samfunnet fått et problem, fordi denne gruppen gjerne er i mot innvandring, åpne landegrenser, og tror at innvandrere kommer til å stjele jobbene og ta kvinnene deres. De opplever globalisering som en umulighet, forklarer han.

– Påvirker hele samfunnet
I løpet av 10-12 år tror Nordström samfunnet kommer til å tilpasse seg at flere lever alene.

INTERNASJONAL TENKER: Den svensk-finske professoren Kjell A. Nordström er rangert som en av verdens fremste tenkere. I desember holdt han foredrag for Bergen Næringsråd om tillit i bank- og finansmarkedet. Foto: talarforum.se

– Det meste kommer til å bli påvirket: Skole, bostedspolitikk, omsorg, skatt, barnehagetilbud. Kanskje får man også barnehager på nattestid, tilpasset aleneforeldre som jobber om natten, sier Norström.
Ifølge professoren er handel- og næringslivet gjerne de første til å tilpasse seg markedet, og allerede i dag ser man produkter som små pakninger med osteskiver og små kaviartuber.

– Føler seg annenrangs
Ifølge Tone Hellesund, som har bakgrunn som singelforsker ved Rokkansenteret i Bergen, er singelfenomenet i dag slettes ikke noe nytt.
– Også i andre perioder har det vært mange ugifte. Problemet er at dagens tall ofte blir sammenlignet generasjonen etter andre verdenskrig, der veldig mange giftet seg, og de giftet seg også veldig tidlig, forklarer Hellesund.
Nytt for tiden mener hun derimot er at ungdomstiden vår har blitt forlenget, og at singeltilværelsen er noe alle aldersgrupper opplever.
– Det som overrasket meg da jeg sammen med andre forsket på single i Europa, var at mange single opplevde at de ble sett på som annenrangs borgere. Et paradoks med tanke på hvor mange som lever alene og all den populærkulturen som eksisterer om single, forklarer Hellesund.
– Har folk blitt mer kresne, siden flere og flere er single?
– Ikke nødvendigvis. Folk vil bare ha andre ting i et forhold i dag enn tidligere. Å velge en god forsørger er ikke så viktig lenger. Men når et parforhold bare omhandler kjærlighet, blir det gjerne også et skjørere prosjekt.

Med vrikking og nynning skal VilVite-senteret vise hvordan musikk forbedrer pensjonister og barnevernsbarn sine liv.

Mikrofoner, øreklokker og dataskjermer er plassert på seks ulike poster i VilVite-senterets nye utstilling «Samspill». Litt mindre kjente instrumenter som blant annet en pulsregistrator og flere lydstråler er også med.
– Stå midt på gulvet her. Dersom du beveger armene foran disse to lydstrålene, kan du lage musikk. Sensorene forvandler kroppsbevegelsene til digital lyd, forteller Brynjulf Stige mens han vifter med armene og vrikker lett på hoftene.

Stråler av lyd
Stige er professor i musikkterapi ved Griegakademiet i Bergen og får nå vist frem sitt fag for nysgjerrige barn og unge.
– Musikkterapi handler om å skape vekst gjennom møter mellom mennesker og musikk. Derfor har musikkterapeutene mye erfaring med å legge til rette for at alle kan delta på musikalsk samspill, for eksempel ved å tilpasse instrumenter slik at de blir lettere å spille på. Før handlet dette stor grad om å tilpasse eksisterende musikkinstrumenter. Med ny teknologi, som for eksempel lydstråler, har vi nå nye muligheter, sier han.
Et annet av eksperimentene i utstillingen er et lydstudio.

– På denne stasjonen får du høre noen som nynner rytmisk. Du skal så fortsette med din egen sang. Denne sangen blir deretter formet digitalt og avspilt for eksempel med tuba eller gitarlyd, forteller Wenche Fivelsdal, utstillingsleder ved VilVite.

Musikk i barnevernet
Ifølge Stige har fagfeltet musikkterapi hatt en stor oppblomstring i Norge de siste fem til ti årene.
– Man kan vel si at musikkterapi ikke har blitt tatt i bruk så mye som det kunne ha vært rimelig. Men nå har det skjedd veldig mye på veldig kort tid, sier Stige.
Professoren forteller at det i dag finnes musikkterapeuter både i eldreomsorg, psykisk helsevern, barnevernet og barnehager.
– For ungdommer som har vanskelig for å snakke om problemene sine, har det vist seg at det hjelper å bruke sang og musikk som terapi, sier han.
Ifølge Stige har forskningssenteret GAMUT ved UiB og Uni helse nylig fått 15 millioner kroner fra Forskningsrådet for å forske på virkningen av musikk på barn med autisme.
– Mens andre barn kommuniserer automatisk, må barn med autisme motiveres for å kommunisere, og da har det vist seg at musikk virker. Nå får vi muligheten til å gjøre en større internasjonal undersøkelse som kan dokumentere dette og utforske hvorfor og hvordan musikken virker, sier han.

Tverrfaglig perspektiv
Siden VilVite-senteret åpnet i 2007, har utstillingene konsentrert seg om å vekke nysgjerrigheten for naturvitenskap og realfag. Men med den nye utstillingen «Samspill», har også samfunnsvitenskap og humanioria fått en plass.
– Denne utstillingen har et tydelig tverrfaglig perspektiv og det synes vi er veldig spennende. I tillegg er utstillingen med på å styrke Bergen som Norges ledende by innen forskning på og formidling av musikkterapi, sier Fivelsdal.
I tillegg til utstillingen blir det også populærvitenskaplige foredrag fra musikkterapeuter. 16. januar er det offisiell åpning av utstillingen ved helseminister Anne-Grete Strøm-Erichsen.

Flere gavegivere enn før tar sikte på å gjøre samfunnet litt bedre. – Tydelig økning av symbolske gaver, økologisk og lokal mat, sier julehandelekspert ved UiB.

Trenden med gaver som har en mening utover seg selv, startet blant bedrifter for rundt fem år siden, forklarer Thor Øivind Jensen ved Universitetet i Bergen (UiB), som har forsket på områdene julehandel, tradisjonsmat og julegaver med mening.
– I større grad enn tidligere ser vi at bedrifter kjøper symbolske gaver, eller har gitt penger til et godt formål. De som gir gavene, trekker inn samfunnsansvaret sitt i selve gaven, forklarer Jensen.
Den siste tiden, har også vanlige forbrukere fulgt etter i samme fotspor.

En «perfekt» jul
Han mener trenden kommer av at mange har et ønske om å gjøre ting mest mulig riktig i julen.
– Vi forsøker å gjøre noe med verden, og markere at vi tar ansvar gjennom det vi kjøper. Og det virker som om vi tar frem dette samfunnsansvaret i større grad i julen enn ellers i året, sier Jensen.
– Gavene bærer i seg mer politikk og gode hensikter enn foregående år. Dette gjelder nok mer gaver enn det gjelder andre varer.
På listen over alternative gaver, står blant annet økologisk og lokalprodusert mat. I tillegg gir mange også symbolske gaver under treet, da de har valgt å gi penger til et godt formål, ifølge Jensen.

– Ingen lavkarbomiddag
Selv om lavkarbotrenden i år har krevd mye oppmerksomhet i media, tror ikke den UiB-ansatte at julemiddagen i år kommer til å se annerledes ut enn tidligere.
– Tilfellet er heller at vi har blitt mer og mer tradisjonelle. Vi søker tilbake til gamle tradisjoner som tilhører familien eller distriktet. Blant annet har det blitt større interesse for lutefisk og pinnekjøtt, forklarer Jensen.
– Det er tydelig at desto mer standardisert verden blir, der man får produkter fra Kina og andre steder, desto mer ser det ut som om folk kjemper i mot, sier han.
Julebaksten med de syv sortene, har derimot fått en knekk.
– Fra gammelt av ble det mye fet og søt mat, ettersom høsten gjerne var veldig mager. Nå blir det ikke laget julebakst i like store mengder, da man ikke behøver det like mye som før, sier julehandeleksperten.

– Samfunnets lim
Når julegavene skal kjøpes til familiemedlemmer og venner, er det i stor grad kvinner som tar ansvaret, forteller Bente B. Nicolaysen ved UiB, som har forsket på gavegivning innen frivillig arbeid.
– I en tid der man snakker om «dine barn» og «mine barn», kan det å gi en gave være veldig inkluderende. Det er et tydelig språk. Kvinner har derfor en viktig rolle i familierelasjoner, sier Nicolaysen .
Hun viser til forskning fra USA, som viser at gaver har stor betydning for å knytte familier sammen.
– I et samfunn med mange skilsmisser og store endringer i familestruktur, konkluderte forskere der med at gaver fungerte som et slags lim, og at man uten gaver ville sett større endringer i familiestrukturen, sier hun.
Ifølge prognoser fra hovedorganisasjonen Virke, kommer nordmenn i år bruke 48,8 milliarder kroner på julehandelen.

Med et glimt i øye ergrer enkemennene i «Mandagsgruppen» seg over støv i hjemmet og matposer beregnet for to personer. Felles skjebner ble til varig vennskap.

På Nesttun eldresenter samles de hver mandag i biblioteket. Men en kaffikopp i hånden og to timer til rådighet, diskuterer de alt fra vær og gamle seperatormaskiner for melk, til fotballkamper og dagens trygdesystem.
– Det har blitt veldig familiært, dette. Vi fem som er i gruppen vet alt om hverandre: Hvordan vi fant jentene våre, hvor mange barn de andre har, matvaner, og omtrent hvor mye de har stående på bankkontoen, flirer Sverre Villanger som fyller 90 år i januar.
Loggfører samtalene
En oransjefarget notisbok ligger på salongbordet fremfor Christian Heitmann (71). Med blokkbokstaver har han laget det som best kan skildres som en gruppedagbok.
– Her har jeg skrevet ned navn, adresser og telefonnummer på alle sammen. Etter hvert møte skriver jeg et kort referat, nesten i telegrafstil, om hva som ble diskutert, forklarer han mens han blar i boken.
Bare med unntak av sykdom og ferier, har de fem enkemennene møttes en gang i uken siden høsten 2009. Felles for dem alle er at de har mistet sin livsledsager, eventuelt har, eller tidligere har hatt en kone på institusjon.

– Mandag er hellig
I seks år kjempet konen til Heitmann mot kreft.
– For dem som mister noen i trafikken må tapet komme som et sjokk, men selv for meg som visste utfallet, ble det en påkjenning, forklarer han og påpeker at «Mandagsgruppen» har blitt et brudd i ensomheten.
– Alt annet enn å sitte hjemme og bare se i veggen er positivt, sier John Sandven (87) og blir avløst av Egill Schieldrop (88) som samstemmer:
– For oss er denne dagen hellig. Mandag er en dag alle av oss ser frem til, sier han.

Når enkemenn først blir alene, kan de være ganske hjelpeløse når det kommer til matlaging, husvask og sosialt liv
Øyvind Nordvik, prosjektleder Mandagsgruppen

Ledet av studenter
«Mandagsgruppen» startet som et pilotprosjekt ledet av Øyvind Nordvik, ansatt ved Institutt for sykepleiefag ved Høgskolen i Bergen. Sammen med tre sykepleierstudenter som stod for den daglige driften, ble gruppen av enkemenn en realitet.
– Sammenlignet med enker, er enkemenn en realtivt liten gruppe, men når de først blir alene, kan de være ganske hjelpeløse når det kommer til matlaging, husvask og sosialt liv, forklarer Nordvik.
Prosjektarbeidet har gitt han et inntrykk av hvor mye nytte en slik gruppe kan ha for enkemenn.
– Det kan tenkes at de via en slik gruppe klarer seg lenger uten hjelp fra andre. I gruppen kan de utveksle erfaring og få sosial støtte. Det at de også får noe å bryne seg på, gjør at de trolig ikke forfaller like raskt som de ellers ville gjort, sier han.
Da prosjektet ble avsluttet av Høgskolen valgte «Mandags-gruppen» å fortsette å treffes på eget intiativ.

Pose for to
Blant de eldre herremennene spøkes det om at de kan skrive i støvet som har lagt seg i hyllene hjemme, og selv om de ikke har for vane å utveksle oppskrifter, er mat ofte et tema.
– For meg som ikke har laget særlig med mat tidligere, har det vært vanskelig. Og så er jo alle matposer beregnet for to personer, sier Sverre Villanger med et smil.
Hemmeligheten for hvorfor gruppen deres har vært så vellykket, tror enkemennene selv er fordi de ble spurt om å delta, i stedet for å måtte melde seg på.
– Jeg tror mange vegrer seg for å gå inn i et nytt system. Man må gjerne få et tilbud. Jeg tror ikke menn ringer til andre og forteller at de føler seg alene. Damer har kanskje lettere for å gjøre slikt, sier Christian Heitmann.

– Aktiviser enkemenn

Enker har flere venninner i samme situasjon, mens enkemenn gjerne har mindre nettverk.

Det var to av konklusjonene til Hege Gjertsen i 2005, da hun ved Senter for aldersforskning i Tromsø skrev en avhandling om mestring av tap av ektefelle i eldre år. En av få undersøkelser i Norge som har blitt gjennomført på området.
– Eldre enker har i større grad enn enkemenn opprettholdt kontakten med familien. Derfor kan det være en større terskel for mennene å komme seg ut av huset, sier Gjertsen.

Damer har gjerne lettere for å snakke om det å miste partneren sin.
Hege Gjertsen, seniorforsker ved Nordlandsforskning

Hun tror det er helt avgjørende at andre får enkemennene i aktivitet.
– Det er trolig bra med litt press fra personer rundt dem. Om man forblir trist og lei, kan det være vanskelig å være med på så mye. Lettest er det nok å overtale om man kommer hjem til dem det gjelder, sier Gjertsen.
– Damer har gjerne lettere for å snakke om det å miste partneren sin, men det kan være godt for menn å snakke om dette også, sier Gjertsen som i dag jobber som seniorforsker ved Nordlandsforskning i Bodø.

Bergen kommune fornyer homoplanen. – Det er bra at planen tar tak i idretten, men vi er skuffet over at informasjon til elever ikke er høyere prioritert, sier Daniel Mekki i LLH.

Handlingsplanen

• I 2006 henvendte Barne- og likestillingsdepartementet seg til 13 bykommuner med oppfordring om å utarbeide egne handlingsplaner for lesbiske homofile og bifile.
• Bergen kommune fikk sin første plan i 2008.
• Handlingsplan mot diskriminering av homofile, lesbiske, bifile og transpersoner for perioden 2012 til 2015, skal behandles i bystyret i januar 2012.

Anti-homofobi-prosjekter innen idrett og frivillig sektor er blant tiltakene når Bergen kommune nå skal vedta en ny homoplan for perioden 2012 til 2015. Tiltak rettet mot skoler, barnevernet, helsetjenester og integreringsarbeid er også en del av planen.
– Situasjonen for homofile og lesbiske har blitt bedre på mange områder i det siste, men særlig innen religiøse miljøer, i bygdesamfunn og innen idretten, er det krevende å være homofil, sier Daniel Mekki, leder for LLH (Landsforeningen for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner) i Bergen og Hordaland.
Ifølge Mekki bidrar de stereotype kjønnsrollene til mange fordommer mot homofile.
– Jeg spiller selv basket, og har observert at trenere har sagt til spillerne sine at «dere spiller som en gjeng med homser». Slike måter å snakke på må vi få bukt med, sier Mekki.
Homofile fotballspillere
LLH-lederen tror imidlertid at det er mye lettere for kvinnelige sportsstjerner å komme ut av skapet.
– Vi vet at det finnes homofile elitespillere i fotball, men få snakker om det. At vi i 2011 må oppfordre folk til å være åpne om sin legning er trist, sier han.
Mekki mener at Bergens homoplan er en utrolig viktig plan, men samtidig etterlyser han et mer forpliktende språk.
– Dersom planen er mer konkret, er det mer sannsynlig at det blir noe av tiltakene, sier Mekki.
Han får støtte fra Marte Mjøs Persen (Ap), leder for komité for helse og sosial.
– Jeg er enig i at det er altfor mange generelle vendinger i planen. Det står veldig lite om hvem som skal gjennomføre de ulike tiltakene og hvordan det skal gjøres, sier hun. Persen påpeker samtidig at planen ikke er ferdig før den blir behandlet i bystyret i januar.

Vil besøke skolene
Selv om LLH er positiv til planen, er de skuffet over at deres viktigste forslag ikke kom med.
– Vi ønsker å besøke alle ungdomsskolene i Bergen hvert år for å informere om lesbiske, homofile, bifile og transpersoner. At dette punktet ble fjernet i planen er vi veldig skuffet over, sier han.
– Forklaringen vi har fått er at det er så mange gode formål som vil inn i skolen.  Det syns vi ikke er godt nok. Informasjon om homofili til ungdom er veldig viktig, mener Mekki.
Også Persen ønsker å få et ekstra tiltak med i planen.
– Vi trenger et helsesenter for LHBT-personer der folk kan komme med spørsmål om egen legning og hjelp til å komme ut av skapet. Vi vet at Bergen er en by der mange kommer til fra andre steder i landet fordi de ønsker seg et større miljø, sier Persen, som mener at både psykisk helse og seksuell helse vil være viktige områder på et slikt senter.
Ap fremmet forslaget om helsesenter i komité for helse, men fikk ikke flertall.
– Vi håper likevel på støtte når saken kommer til behandling i bystyret, sier Persen.