– Bibelske referanser gir en ekstra dimensjon og kraft i språket, sier prestesønn og forfatter Ragnar Hovland, som høster gode kritikker for romanen «Stille Natt». For tiden har en gammel drøm gått i oppfyllelse.

Det har vært et hektisk år for Hovland. Hele tre bøker har han gitt ut, i tillegg trår han til som aldri før på en scene i Bergen. Byavisen møter den populære 59-åringen etter teppefall i «Vestlandsrevyen II», som går på Logen Teater.

Barndomsdrøm oppfylt
Den bergensfødte nynorsk-forfatteren virker fornøyd etter kveldens forestilling, og tar seg et glass vin etter all applausen. I revyen spiller han både Josef og Fantomet.
Fantomet-drakten ikler han seg i et innslag i sammenheng med at hans venn og kollega Jon Fosse har fått tildelt kunstnerboligen Grotten, som også er navnet på Fantomets base.
– Det var vel jeg som kom opp med denne sketsjen ja. Egentlig skulle Fosse komme på revyen forrige uke, men han trakk seg, sier Hovland. Men det gjør jo ikke så mye, vi har han jo med på videoinnslag, så han er der i ånden!
– Å spille Josef var vel nærmest en gammel barndomsdrøm, humrer 59-åringen, på sitt underfundige hovlandske vis. Kanskje ikke så rart ettersom Hovlands far er prest. Det bidratt til Hovland har brukt flere bibelske referanser i fortellingene sine.

Knausgård skrev ikke noe særlig galt om meg, bortsett fra at han fremstilte meg som en hallik!
Ragnar Hovland

Svevende titler
«Stille Natt» er også navnet på en kjent julesang.
– Det tok lang tid å finne en tittel. Dette er en bok som er ganske mørk og nattlig i tonen, og derfor syntes jeg at «Stille Natt» passet. Titler på bøker kan være viktige, men det er ikke alle titler som er like viktige. Som regel er det jo bare noe man spør etter i bokhandelen.
Hovedkarakteren i «Stille Natt» lever et litt uryddig liv, og ønsker å leve en mer borgerlig tilværelse. – Selv om han også er forfatter, er dette ikke en selvbiografi. Det er kanskje litt mer av meg i denne karakteren enn det ellers er. I motsetning til hovedpersonen klarer jeg å komme meg opp før klokken 11 om dagen, men det er ikke hver dag jeg barberer meg, sier Hovland.
Tittelen på Hovlands populære oppvekst-roman «Sveve over vatna» (1982) er også hentet fra Bibelen; 1. Mosebok.
– Der står det «Mørker låg over djupet, og Guds ande svevde over vatnet», sier Hovland om den fargerike kult-romanen han skrev fra miljøet på Universitet i Bergen på 1970-tallet.
I år er han også ute med en reisebok fra Canada.
– Det er den femte reiseboka jeg har skrevet sammen med Dag Helleve og Per Olav Kaldestad.
– Vi begynte i 1992. Det har gått tungt med de to siste bøkene. Dette blir nok min siste reisebok. Forlaget er ikke så begeistret for slike sjangerblandinger lengre, de selger ikke så bra. De foretrekker rene romaner.

Vil ikke ha hallik-stempel
Karl Ove Knausgård kom nettopp ut med sjette og siste bok i romansyklusen «Min Kamp». I femte bok opplevde den tilsynelatende beskjedne og anonyme Hovland å bli gjort til ufrivillig karakter i Knausgårds ambisiøse prosjekt, i kraft av å være lærer på Skrivekunstakademiet i Bergen.
– Knausgård skrev ikke noe særlig galt om meg, bortsett fra at han fremstilte meg som en hallik! Folk som kjenner meg vet at jeg aldri har gått med noe slikt smykke noen gang, forklarer Hovland oppglødd.
– Bortsett fra det er han presis i sine karakteristikker av både lærere og medstudenter på Skriveakademiet. Det er et imponerende prosjekt han har startet. Jeg kunne aldri gjort noe lignende. Hvis han nå vil slutte som forfatter, som han selv sier, er jo det en heroisk handling, mener Hovland. Hva med Hovlands egne fremtidsprosjekter, kunne en salmebok vært noe for en forfatter med så inngående bibel-kunnskap?
– Det har jeg blitt forespurt om noen ganger, men det blir feil av meg å gjøre noe slikt, ettersom jeg ikke er personlig troende, sier Hovland.

– Jeg synes selv jeg skriver mest om livet, selv om mange mener jeg skriver om døden, sier forfatter Olav R. Øyehaug, som er aktuell med ny bok.

«Essensen» kom ut på Kolon Forlag i oktober, og er en samling av noveller. Til tross for sin knappe lengde på 67 sider synser forfattere om både livet, døden, erkjennelser og surrealistiske observasjoner.

Nesten kompromissløs
For tre år siden debuterte han med sin første bok «Kodane», som han høstet gode kritikker for.
– Tekstene i den var kompromissløse. Denne  gangen er jeg nok mindre kompromissløs, sier 34-åringen, som holder den russiske surrealisten Daniil Kharms og tsjekkiske Franz Kafka som sine favoritter.
– Noe av det jeg liker med dem er at de skrev sine bøker uten tanke på et publikum eller at de skulle gis ut. Det er vanskelig å gjøre det når man allerede har gitt ut en bok, ettersom lesergruppen da er mer definert.
Tilbakemeldingen han har fått både på første og andre bok er blandet.
– Den mest interessante responsen jeg har fått så langt var til en tekst i «Kodane», hvor det er en leser oppfattet en av karakterene som søt, en andre som negativ og en tredje trodde det handlet om seg! humrer Øyehaug fornøyd.
– At responsen er såpass variert, synes jeg er positivt.

Inspirert av nyhetsbildet
Novellen «Spjåkete badeland» handler om en mann som forsker på sædceller.
– Fagfeltet opptok meg veldig en periode, da jeg gjorde mye research på universitetsbiblioteket om det, men jeg ble også veldig lei av det, forteller Øyehaug.
En av hans mest originale tekster «Naudintelligens hos orangutanger» har han hentet fra en kuriøs nyhet som gikk over hele verden for et par år siden,  om en orangutang som klarte å rømme fra en dyrehage i Australia.

At orangutangen slikket på en pinn før han kortsluttet elektrisiteten er blant de få elementene jeg har diktet inn.
Olav R. Øyehaug, forfatter

– Orangutanger er interessante dyr. Teksten er nesten identisk med slik det ble gjengitt i nyhetene.  At orangutangen slikket på en pinn før han kortsluttet elektrisiteten er blant de få elementene jeg har diktet inn.
Nynorsken i boka til Øyehaug er temmelig konservativ, men i novellen «Virkeligheten» slår han til med et genuint bokmålsord.
– Det er sant at det heter «røynda» på nynorsk, medgir han, – ordet  «virkeligheten» brukes som et språklig virkemiddel, for å fremheve begrepet, det er også skrevet i kursiv. Hadde jeg skrevet på engelsk ville jeg kanskje tydd til det franske «vérité».

En smak av «Revolver»
I tillegg til å virke som forfatter driver også Øyehaug med musikk. Han komponerer filmmusikk og spiller dessuten synth i bandet The Kanossa Gang.
– Vi spiller mest på litterære begivenheter, sist vi spilte var i Oslo, og vår neste konsert er foreløpig hemmelig, sier Øyehaug, som synes det er vanskelig å sammenligne litteratur og musikk, men kommer i alle fall med en  metafor om sine novelle-samlinger.
– Da jeg skrev min første bok var det meningen å etterligne Beatles sin «White album», altså en veldig brokete blanding, fra det seriøse til det mest tøysete. Mens «Essensen» har mer til felles med «Revolver».

Tegneseriemiljøet krever at tegneserier skal sidestilles med annen litteratur. De er misfornøyde med at Trond Giskes løfte fra 2009 om egen innkjøpsordning ikke har blitt innfridd.

Grafill

Norsk organisasjon for visuell kommunikasjon er en interesseorganisasjon for alle som arbeider eller utdanner seg innen visuell kommunikasjon. Organisasjonen samler 1 400 fagfolk og studenter på områdene grafisk design, illustrasjon, animasjonsdesign, tegneserieskaping og interaktiv design.

– Tegneserier har vært stemoderlig behandlet. Nå er det på høy tid å få på plass en innkjøpsordning for tegneserier, sier Martin Biehl, daglig leder for Grafill.
Sammen med blant andre tegneserieskaper Steffen Kverneland, har han startet en aksjonsgruppe på Facebook som krever en egen innkjøpsordning for tegneserier.

– Sporadiske innkjøp
I dag finnes det fem innkjøpsordninger for litteratur, delt opp etter sjanger og målgruppe. Tegneserier har ingen egen ordning. Gjennom disse innkjøpsordningene kjøper Norsk kulturråd inn nye boktitler for å sende de videre til norske folke- og skolebibliotek.
– I dag foregår innkjøp av tegneserier veldig sporadisk gjennom de andre innkjøpsordningene, sier Biehl.
Ifølge Biehl har det skjedd mye i det norske tegneseriemiljøet de siste årene.
– Tegneserier har et sterkt og utviklet litterært uttrykk og det er i dag flere og flere utøvere som markerer seg.
Kritiserer kulturbyråkratene
Kverneland mener det er skuffende at tegneserier har blitt forskjellsbehandlet så lenge. Ifølge tegneserieskaperen er det kulturbyråkratene som har vært «proppen» i systemet.
– De har alltid sagt at «dette er vi helt enige i», men ordningen har likevel ikke kommet på plass fordi de sier at det ikke finnes midler. Dersom de ikke prioriterer oss nå forstår jeg ingenting, sier han.
I mai 2009 signaliserte daværende kulturminister Trond Giske at en innkjøpsordning for voksne tegneserier var rett rundt hjørnet. Men lite har skjedd siden den gang.
– Norsk Kulturråd har fremmet forslag om en slik ordning i mange år, men midlene har uteblitt, sier Mari Finess, seksjonsleder for litteratur i Norsk kulturåd.
Det er foreslått 5, 8 millioner til alle litteraturtiltak i Norsk kulturråd i 2012. Om det blir etablert en innkjøpsordning for tegneserier, blir ikke avgjort før i januar 2012.

– Vil gi positive ringvirkninger

Kravet om innkjøpsordning får full støtte fra Raptus-general Arild Wærness.

– Det er klart at det bør være like forhold for ulike kulturuttrykk. Brukes det millioner i året på lyrikk, må det også brukes millioner på tegneserier, sier han.
Wærness mener at et mangfold av tegneserier til bibliotekene også vil kunne gi positive ringvirkninger for barn og unge.

– Dersom barn og unge får lese tegneserier på biblioteket sitt, er det også større sannsynlighet for at de spør etter tegneserier på bokhandlene. I tillegg er tegneserier et flott verktøy for å lære barn å lese og for å stimulere til skapertrang, sier Raptus-generalen.

«Snømannen». Så langt er det ikke gjort noen avtaler, men Scorsese skal ha undersøkt mulighetene for å filmatisere Nesbøs bok i løpet av den siste måneden. Til nå er det solgt over 5 millioner eksemplarer av Jo Nesbøs bøker om Harry Hole. (NTB)

Det er lenge siden bibliotekene bare handlet om bøker. Om få uker kan du både mikse musikk og redigere bilder ved Bergen Offentlige Bibliotek.

I språkavdelingen i andre etasje på Bergen Offentlige Biblitek sitter folk i full konsentrasjon over bøkene sine. Like ved står to nesten tomme lokaler. Men det skal ikke vare lenge. 12.  november åpner biblioteket både spillrom og digitalt verksted.
– Her inne kommer vi til å plassere Macer med et godt utvalg av programvare for fotoredigering, videoredigering og musikkredigering. I tillegg vil her stå digitaliseringsutstyr og en fotoprinter. Og på veggen vil det henge et smartboard med touchscreen som kan brukes til idémyldring og kollokviegrupper, forteller Sverre Helge Bolstad, leder for digital avdeling ved biblioteket.

Vil minske  kløften
Utgangspunket for det digitale verkstedet var et ønske om å lage et musikkinnspillingsrom etter inspirasjon fra Bibliotek 10 i Helsinki. Men etter nærmere undersøkelse fant biblioteket ut at det var behov for et rom som kunne brukes til ulike formål.
– Målet er å lage et kreativt møterom. På den måten er biblioteket ikke bare et sted der man får informasjon og konsumerer kultur. Biblioteket bør også være sted der man kan skape noe, sier Bolstad.
Ifølge Bolstad handler opprettelsen av det digitale verkstedet også om å minske kløften mellom de som har og de som ikke har tilgang til ny teknologi.
– Her kan folk som ikke har så mye utstyr hjemme få muligheten til å lære seg nye ting, sier han og understreker at bøker om programmene også kommer til å være tilgjengelige for brukerne av rommet.

Kreativt samarbeid
For å stimulere til læring og kreativitet ønsker biblioteket å samarbeide med de kreative miljøene i byen.
– Vi håper at grupper som Blug og Hack Bergen har lyst til å bidra med kurs eller andre innspill, sier bibliotekar Per Vold. Han har ansvaret for det andre rommet som skal stå klart 12. november, nemlig spillrommet.
– Vi har hatt konsollspill her i to år, men det er først nå man får et eget rom for det, sier Vold.
Åpningsdagen for rommet sammenfaller med den nordiske spilldagen. Denne dagen inviterer bibliotek over hele landet til en hel dag med dataspill.

Biblioteket bør også være sted der man kan skape noe.
Sverre Helge Bolstad, leder for digital avdeling ved biblioteket.

Bibliotek-Norge ser til Finland

– Nye digitale tilbud er definitivt en trend ved flere bibliotek i Norge, sier Svein Arne Tinnesand, leder for Norsk Bibliotekforening. Han mener bibliotek-Norge er inne i en eksperimentell fase.

– Vi vet at den nye teknologien påvirker oss. Nå gjelder det for bibliotekene å finne ut hvordan dette kan brukes, sier Svein Tinnesand.
Lederen for Norsk Bibliotekforening mener bibliotekene nå inne i en eksperimentell fase, og han synes det er spennende å følge med på utviklingen ved Bergen Offentlige Bibliotek når de nå åpner spillrom og digitalt verksted.
– Jeg gleder meg til å se bruken av disse tilbudet på biblioteket.
Bibliotekslederen fremhever at digitale tilbud definitivt er en trend ved flere bibliotek i Norge.
– Det med spill er kommet så langt at det finnes en nasjonal innkjøpsordning, sier Tinnesand.
Ifølge Tinnesand ligger norske bibliotek i verdenstoppen på de fleste områder, men han påpeker samtidig at vi har en del å lære av våre naboland. Han fremhever særlig Finland som et forbilde for norske bibliotek.
– Finland har en veldig bevisst bibliotekspolitikk både når det gjelder formidling og teknologi. De er på mange måter er forbilde for oss.
Men selv om e-bøker, spillrom og digitale verksted blir en stadig viktigere del av den norske bibliotekshverdagen, tror ikke Tinnesand at papirboken kommer til å forsvinne med det første.
– Jeg tror at papirbøker kommer til å ha en sentral plass ved bibliotekene så lenge papirbøkene er til salgs i Norge.

Hver uke fremover vil du få møte cirka 35 år gamle Tilde. En hysterisk, ironisk og kronisk gravid flerbarnsmor med pupper i fritt fall.

Torhild Mikkelsen er finnmarkingen, og nå fyllingsdølen som står bak tegneserien «Tilde» som har eksistert siden 2002. Den har vært publisert jevnlig siden, blant annet i Dagbladet. Nå får Tildes frustrasjoner og gleder som småbarnsmamma fast spalteplass i Byavisen.
– Hvordan vil du beskrive Tilde?
– Hun er ingen superkvinne, og har sine feil når det gjelder å spise skikkelig, trene, ikke er hun så snill med mannen sin heller, vedkjenner tegneserieskaperen.
– Ligger det noe budskap i å fremheve det uperfekte?
– Det er veldig mye fokus på være superkvinne, bake, leke med barna, og gjøre det meste perfekt. Vi flerbarnsmødre kjenner oss nok bedre igjen i Tilde, sier Mikkelsen.

Alltid gravid
På nettsiden sin innrømmer tegneserieskaperen et selvbiografisk bånd mellom figuren Tilde og seg selv. Det har gått så langt at mannen til Torhild har fått sympatierklæringer på nett, ettersom det ikke alltid er ukomplisert å være mannen til den hormonelle og gravide Tilde.
– Hvor mange barn har hun egentlig?
– Hun har tre barn, og er egentlig ikke gravid lenger. Men jeg tegner også for bladet «Gravid», så akkurat der er hun kronisk gravid, forklarer Mikkelsen.
For noen år siden hadde Mikkelsen en søndagstripe i Bergens Tidende hvor hennes egen graviditet ble beskrevet og karikert uke for uke, gjennom Tilde.
– Etter det ble min mann veldig opptatt av å ikke bli hengt ut, og vil gjerne lese gjennom før stripen kommer på trykk, sier Mikkelsen.

Samarbeid med sønnen
Faktisk er det dobbel tegneseriepremiere i Byavisen denne uken. Også Mikkelsens sønn, Bjørnar på 15, debuterer, med stripen «Bø – skumle saker» » som er et samarbeid med mor Mikkelsen. Serien kom til finalen i Dagbladets tegneseriekonkurranse i 2009.
– Vi jobber sammen, han tegner, mens jeg står for tekst og ideer. Det fungerer greit og så slipper jeg å gi ham så mye lommepenger siden han tjener penger på serien.

Han ble født i Irak, men har funnet sin plass i Bergen.

Nå har frisør Erik Kjøsen skrevet diktbok  til en kvinne som ikke vil ha ham.

Fra en halvåpen dør i Sverres gate, nesten midt mellom Den Nationale Scene og Konsertpaleet, høres popmusikk fra en litt skurrete radio. På veggene innenfor døren henger store plakater av vakre kvinner med glansfullt hår.
Vi er i Erik Kjøsens frisørsalong Filmklippen. Ved det avlange speilet står Kjøsen selv og klipper en kunde mens han forklarer hva som gjør at noen får tidligere grått hår enn andre.

Som kunst
– Jeg trives veldig godt med å drive frisørsalong. Det er både en sosial og en kreativ jobb. Å drive med hår og sminke er som kunst for meg. Jeg liker å fremheve hvor vakkert mennesket er, sier Kjøsen.
Men frisøren liker ikke bare å gjøre folk vakre. Nylig har han realisert noe han har ønsket å gjøre lenge, gi ut en diktbok på norsk.
– Mitt morsmål er arabisk, men for meg var det helt naturlig at jeg skulle skrive diktboken på norsk. Jeg snakker, tenker og drømmer på norsk, sier Kjøsen som kom fra Irak til Norge i 1996.
Skiftet navn
Siden den gang har han funnet sin plass i Bergen og fått både norsk fornavn og etternavn. Etternavnet er hans ekskones, fornavnet valgte han selv.
– Jeg skiftet ikke navn fordi jeg hadde problemer med å få jobb. På det tidspunktet hadde jeg allerede frisørsalongen som jeg driver nå. Grunnen til at jeg skiftet navn var for å verne barna mine, forteller han mens hans to lærlinger kommer inn døren og forsvinner inn på bakrommet.
– Jeg ville ikke oppleve at barna mine skulle føle seg som utlendinger i eget hjemland. De er  født i Norge. De har norske navn. De er norske. Jeg aksepterer ikke at noen kaller dem for andregenerasjonsinnvandrere, sier han.

Forfatterdrøm
Temaet for Kjøsens første utgivelse er kjærlighet. Diktboken «Soldråpe» er dedisert til en kvinne som har fått navnet C. En kvinne som Kjøsen har vært håpløst forelsket i, men som ikke gjengjelder hans følelser.
– Hun ønsker ikke at jeg skal ta kontakt, og det respekterer jeg, men nå har jeg i alle fall fått realisert ønsket om å skrive en bok til henne, sier 39-åringen.
Å skrive har vært en drøm for Kjøsen i mange år. Målet er å skrive flere bøker i tiden fremover.
– Mitt mål er at dette skal være mitt første skritt mot å bli forfatter, sier han.
Men enn så lenge er det jobben som frisør som tar mesteparten av tiden hans. Den skurrete popmusikken fra radioen spiller videre og to kunder sitter utålmodig, klar for å bli klippet av frisørpoeten.

I et hull langt langt borte gjemmer det seg mange monstre, og mange fortellinger.

– Å lage et stort univers for barn er noe som har ligget i bakhodet mitt lenge, forteller forfatter Endre Lund Eriksen.

Det er to uker siden storsatsingen «Dunderly», ble lansert, og godt var det, for gründerne klarte nesten ikke holde alt inni seg lenger.
– Det som har vært mest gøy de siste ukene har vært å se fjesene på barna når de hører fortellingene, forteller Endre Skandfer.
Han er illustratør for prosjektet, mens forfatter Endre Lund Eriksen er gründeren, og har skrevet historiene.
– Det ble et mye større prosjekt enn vi først trodde, men samtidig har det vært mye morsommere å jobbe med også, forteller Lund Eriksen.
Prosjektet innebærer nemlig seks bøker, flere spill, leker, bamser, apper, nettsted og en CD.
Det at monstre er skumle tar han stor avstand fra.
– Monstre er utrolig morsomme. Samtidig er de en metafor for det å være barn. De griser, søler, bråker og lager kål, ler forfatteren.
I fortellingene er det er mange forskjellige monstre, og alle har sine gode og dårlige sider. Samtidig får de alltid nye tilskudd.
– Det er noe for enhver, og alle kan identifisere seg med noen i fortellingene, sier Skandfer.

BERGENSK MONSTER
Han har en spesiell forkjærlighet for monsteret Pompido i fortellingene.
– Pompido et tilbaketrukkent monster, som liker best å få fortalt alle eventyrene, og så tegner han dem, han holder seg mest for seg selv, forteller illustratøren.
Ikke minst er han en dodraug, som holder til i en ubrukt utedo.
– Han har det utrolig renslig da, og alle historiene tegner han på dopapir. Jeg tenker hvordan jeg selv sitter hjemme for meg selv og tegner, men jeg har nok litt flere venner, ler Lund Eriksen.
Pompido er et bergensk monster, men skiller seg nok litt ut fra flertallet bergensere.
– Det er godt å kunne vri på noen klisjèer, samtidig som man kan avvæpne dodraugen litt, ler han.

Det er ingen tvil om at barna våre har bidratt til å gjøre dette til en spennende verden.
Endre Lund Eriksen, barnebokforfatter

JOBBE MED BARN
Selv sammenligner forfatteren seg med monsteret Buster, som har farsinnstinktet i monstergjengen. Farsrollen er nemlig noe som er godt utnyttet under arbeidet.
– Det er ingen tvil om at barna våre har bidratt til å gjøre dette til en spennende verden, forteller han.
– For hvem blir egentlig sjefen når du skriver barnebøker?
– Vi har vært i barnehager og presentert tegninger, og fortalt historier til barna våre, det er alltid gøy å få hjelp, sier Lund Eriksen.
Men tålmodighet må man ha.
– Det hjelper ikke å stille seg et spørsmål om hvorfor ting er som barna sier. Man må være tålmodig, og prøve å forstå hvorfor det er krise at kjærligheten knekker, eller at håret skal være blått og ikke rødt, sier han.
De forteller at man uten tvil blir barnslig av jobbingen.
– Det minner deg om barndommen hvor du selv irriterte deg over småting. Som at Onkel Skrue hadde to pengebinger og B-gjengen plutselig var mer enn tre stykker, forteller Skandfer.
Samen med Lund Eriksen håper de på at morroa skal vare noen år til.
– Vi har jo begge jobbet med film før, så målet er definitivt animasjonsfilm, det er jo det eneste som mangler i pakken, ler Skandfer.

Thomas Espedal

29. september lanserte Samlaget i samarbeid med tidsskiftet Ratatorsk praktboken «Søsken».  Tomas Espedal, Gunhild Øyehaug og Frode Grytten er blant bidragsyterne i boken som undersøker temaet søsken fra mangfoldige vinkler. I en pressemelding skriver Samlaget: «Søsken» undersøkjer søskenskapet frå ulike perspektiv: personleg, etymologisk, naturvitskapleg, skjønnlitterært og visuelt.

Marit Eikemos nyeste roman handler om en bykvinne på attføring i en døende småby.  – Jeg ønsket å undersøke hva som skjer når noen faller utenfor, sier forfatteren.

38 år gamle Elisabeth Brenner har ikke jobbet på to år fordi hun «gikk på en smell». Som attføringstiltak blir den tidligere journalisten tilbudt å samle inn dialektprøver i småbyen Einvik. Brenners møte med menneskene på det døende industristedet får uventede konsekvenser både for hovedpersonen og bygdefolket.
Dette er bakgrunnen for Marit Eikemos tredje roman «Samtale ventar». Som de tidligere romanene, handler høstens utgivelse om personer som ikke helt finner sin plass i samfunnet.
– Mye av vår selvforståelse får vi gjennom arbeid. Jeg ønsket å undersøke hva som skjer når noen faller utenfor, sier Eikemo. Småbyen Einvik har likheter med småbyen som Eikemo selv kommer fra, nemlig Odda.
– Jeg har ikke hatt behov for å legge en litterær handling til Odda, men jeg hadde lyst til å skrive om et samfunn som er under press, derfor skapte jeg stedet Einvik, sier hun.

Fellesskap i oppløsning
Ifølge Eikemo handler boken om enkeltindividets møte med et kollektiv, men også om et fellesskap som er under oppløsning.
– Jeg prøver å finne ut hva som skjer med fellesskapet når de gamle strukturene forsvinner. Fører det til større frihet for enkeltindivdet?
Selv om Elisabeth Brenner er den bærende karakteren i boken, har bikarakterene også en viktig funksjon.
– Bipersonene skal vere med på å speile hovedpersonen. Når menneskene hun møter ønsker å fortelle om sitt alkoholforbruk og konsum av nettporno, sier det kanskje også noe om henne, forteller Eikemo.

Når menneskene hun møter ønsker å fortelle om sitt alkoholforbruk og konsum av nettporno, sier det kanskje også noe om henne.
Marit Eikemo, forfatter

Blandet respons
«Samtale ventar» har til nå fått blandede kritikker fra anmelderkorpset. Mens Bergens Tidendes Odd W. Surén kaller boken «en vellykket roman om kollektiv ensomhet», mener Klassekampens Arne Borgen at «det ikke er nok kraft i Eikemos indignasjon».
– Tiden når anmeldelsene kommer er den minst hyggelige delen av arbeidet. Det er veldig deilig å levere til trykkeriet, da er det nesten ingen som vet om boken, men når anmeldelsene kommer må man bare stå i det, sier forfatteren.
Eikemo bekrefter at hun skummer anmeldelsene, men at hun forsøker å distansere seg.
– Selv om det er hyggelig når det går bra, kan man ikke bry seg om hva den ene eller den andre anmelderen mener. Hva skal man gjøre? Man kan ikke skrive annerledes for at en anmelder skal like boka bedre, sier hun og legger til.
– Det er en egen dynamikk i anmelderkorpset som jeg verken forstår eller interesserer meg for.

Mange bergensforfattere kommer med bok denne høsten. 15. september kommer Tomas Espedals nye bok «Imot naturen». Boken er en undersøkelse av arbeidet; arbeidet i fabrikken, kjærlighetsarbeidet og skrivearbeidet. Espedal har tidligere blitt nominert til Nordisk Råds Litteraturpris for bøkene: «Gå. Eller kunsten å leve et vilt og poetisk liv» (2006) og «Imot kunsten» (2009).

Inspirasjonen til sin nye novellesamling har forfatter Annette Mattsson fått fra Barcelona og Italia.
Men ikke ett ord ble skrevet før hun lukket døren til sin lille bod i Åsane.

- Kan jeg sitte på den siden som du sitter, spør Annette Mattsson i det hun er på vei til å sette seg ved kafébordet ved uteserveringen på Colonialen. Annette Mattsson liker ikke å kikke inn i veggen. Hun vil se ut på gaten. Hun vil kikke på menneskene.
- Ifølge min mor har jeg alltid vært observerende. Det er jeg nå også. Jeg liker å betrakte og gjette hvem folk er, sier hun.

Jeg ser at kvinner og menn ofte står veldig lang fra hverandre i forhold til å forstå den andre.
Annette Mattsson, forfatter

Frigjørende reiser
Skildringer av mennesker og steder er sentrale i Mattssons neste novellesamling «Å dele en flamme» som kommer i slutten av oktober. Reiser til Italia og Barcelona har gitt inspirasjon til skrivingen.
- Det oppleves som veldig frigjørende å skrive om andre steder enn der hvor jeg går til daglig. Nye steder setter igang nye ting i meg, forteller hun.
Men selv om forfatteren søker ut for å betrakte, har hun et stort behov for å isolere seg i selve skriveprosessen. I et vindusløst kjellerrom i Åsane blant betalte regninger og bøker som er så middelmådige at hun ikke ønsker å ha dem i stuen, blir Mattssons egne bøker til.
- Rommet er på ni kvadratmeter og har lite luft og lite lys. Ja, egentlig er det en bod. Det er ingenting som inspirerer meg i det rommet, sier hun.

Den magiske novellen
«Å dele en flamme» er Mattssons syvende utgivelse. I sitt forfatterskap har hun vekslet mellom å skrive romaner og noveller, men for tiden står novellen hennes hjerte nærmest.
– Det er noe konsentrert og renskåret med noveller. Det hensetter deg i en annen stemning enn romanen. Novellen forklarer ingenting, gir ingen svar, overlater tenkningen til leseren og ser verden i det små. For meg er novellen en mer magisk form enn romanen. Mitt mål er å ta novellen på alvor, sier hun.
Novellene i den kommende novellesamlingen kretser rundt temaer som brudd, skilsmisse og dødsfall. Forfatteren har selv opplevd samlivsbrudd og forteller at noen av følelsene i novellene er selvopplevde, selv om ikke selve historiene er det.
– Du skriver mye om kjærlighet som slår stykker. Tror du på kjærligheten?
– Ja, jeg tror på kjærligheten, men jeg tror også at det er vanskelig. Jeg ser at kvinner og menn ofte står veldig lang fra hverandre i forhold til å forstå den andre. Mange har en stolthet og de vil ikke komme den andre i møte.

Rommet er på ni kvadratmeter og har lite luft og lite lys. Det er ingenting som inspirerer meg i det rommet.
Annette Mattsson, forfatter

Fristed i fengsel
Å jobbe som forfatter er ofte en ensom geskjeft, men for tre år siden fikk Mattsson ta med sitt yrke inn i Bjørgvin fengsel for å dele det med andre.
– Stillingbetegnelsen er forfatter og hovedsaklig driver jeg skriveverksted for de innsatte. Det er veldig godt å komme dit og jobbe med skrivingen sammen med dem, forteller hun.
Ifølge Mattsson kaller deltakerne på skriveverkstedet det for et fristed.
- Alle vet at det er noe terapeutisk i skriving. Når folk begynner å skrive ser du hvor smertepunktene deres ligger. De innsatte lærer å sette ord på ting og etter hvert kommer forholdet til far eller mor, eller valg de selv har tatt i livet, frem til overflaten.
Men selv om Mattsson styrer skriveverkstedet har hun også lært mye av jobben i Bjørgvin fengsel.
– Jeg har fått et nytt syn på folk etter at jeg begynte å jobbe her. Og så har jeg lært å skrive hip hop-tekster. Det er veldig gøy.

Hva skjer når du er tretten år og hjertet ditt stopper midt i et stup? Forfatteren Ingelin Røssland fikk et nytt syn på døden etter å ha jobbet med boken om hjertesyke Linda.

Midt i et stup stopper tretten år gamle Lindas hjerte. Den mystiske Njål får det i gang igjen, og Linda skjønner at hun har ting hun må ordne opp i. I tilfelle hun skulle dø en gang til. Dette er utgangspunktet for romanen «Minus meg» som kommer ut i høst.
– Dette er egentlig en gammel idé som skulle bli tv-serie på NRK, så jeg har jobbet med den ganske lenge, siden 2008. I ettertid er jeg glad den ble skrinlagt, for den var ikke helt forløst da, sier Ingelin Røssland.
Road trip
Hun er en garvet forfatter, dette er den tiende boken hennes på 13 år. Samtidig driver hun eget nettsted hvor hun raust deler av sine skrivetips, og hun tenker at flere forfattere burde tenke mer kommersielt i egen skriving.
– Det er ofte slik at det enten er fokus på språk eller på handling. Når jeg tenker meg om, så leser jeg heller en bok med spennende handling i et flatt språk, enn en bok som bare er språk uten handling. Hvis man har språklig talent og musikalitet, så har man utrolig mye å hente på å lære seg dramaturgi. Men talent og musikalitet kan jeg dessverre ikke lære bort, sier forfatteren og skrivelæreren.
Handling er det i alle fall nok av i romanuniverset til «Minus meg», Linda blir dratt ut på en hasardiøs road trip for å ordne opp i sine relasjoner.
– Når alt kommer til alt er du dine handlinger. Hvis du gjør gode ting, vil du bli oppfattet som god, og driver du med mindre bra ting, så vil kanskje ikke andre synes du er noe stas å henge med. Det positive i dette er at du hver dag kan begynne på nytt og rette opp i det som ble feil i går. Og dette er det som driver Linda ut på reisen, hun har nemlig svin på skogen.

Etter å ha jobbet med denne boken tenker jeg ikke på døden som så definitiv lenger. Jeg håper den kan åpne for egen undring.
Ingelin Røssland, ungdomsbokforfatter

Magisk realisme
Selv mener hun at det er en mer enn gjennomsnittlig interesse for døden som har gjort det til sentralt tema i «Minus meg».
– Da jeg var barn var jeg ganske opptatt av døden, kanskje fordi jeg var i en god del begravelser. Jeg var i grunnen mer nysgjerrig enn redd. Men jo eldre jeg ble, jo mer vanskelig og trist syntes jeg døden ble. Etter å ha jobbet med denne boken tenker jeg ikke på døden som så definitiv lenger. Jeg håper den kan åpne for egen undring, sier Røssland.
Uten å røpe for mye kan vi avsløre at romanen etter hvert nærmer seg en magisk realisme.
– Jeg blander ganske freidig tankegods både fra buddhismen, kristendommen og naturvitenskapen. For selv med rasjonelle tanker om jorden som et «lukket system», så er underet mulig. Alle de byggesteinene som kropepen min består av, har vært her siden tidenes morgen. På den måten har jeg et evig liv både før og etter denne kroppen jeg har nå. Verden blir aldri kvitt meg, jeg vil være her som en del av jord, luft, vann og energi. Men hva så med sjelen? Har vi en udødelig bit som kanskje kankomme tilbake i en ny kropp? Eller blir vi engler? Jeg har egntlig ikke noe fiks ferdig svar på det. Men det er morsomt å leke litt med forskjellige tanker.
Hun håper den dramatiske boka både skal gi trøst og håp til den som leser.
– Jeg ønsker å skrive en pageturner med grinemuligheter, litt inspirert av «Frendelaus». Jeg husker at jeg gråt mye da jeg leste den, herlig , sier Røssland.

Til ungdommen
Hun er fra Tysnes i Hordaland, har jobbet lenge i NRK, men er nå for-
fatter på heltid i Södermalm i Stockholm. Siden debuten i 1998 med «Viss du vil» har hun dedisert sin skriving til ungdommen.
– Når man er ung så er alle følelser så sterke og livet kan oppleves som så damatisk. Jeg tror det er viktigere å lære barn og ungdom å håndtere de vanskelige følelsene enn å beskytte dem mot de. For det vil komme kriser, ingen slipper unna motstand. Man kommer til å såre folk i livet, både ubevisst og med vilje. Slik er også hovedpersonen Linda. Hun er ingen engel i livet.

Aschehoug lanserer en egen app-bokserie for barn som nettopp har lært å lese, eller som holder på å lære. Applikasjonen kan også fungere som lydbok. Bøkene har fargerike illustrasjoner og består av enkle historier fortalt med korte setninger. Hver bok avsluttes med spørsmål. (NTB)

Den legendariske Dagbladet-anmelderen Øystein Rottem beskrev bergenser Annette Mattssons språk som «særdeles godt». Forfatteren, som også holder skrivekurs for innsatte i Bjørgvin fengsel,
har holdt seg til novellesjangeren de senere årene.
Denne høsten kommer hun med nye noveller med tittel «Å dele en flamme» som blant annet handler om utfordrende parforhold.

Poet og fyllingsdøl Erlend O. Nødtvedt hater Bergens profittjag. I sin nye diktbok tar han Holberg til hjelp for å se byen fra en annen side.

– Oj, er det slik det ser ut her nå?
Erlend O. Nødtvedt går inn mot den åpne, glassdekkede plassen mellom butikkene på Oasen kjøpesenter. Mye har forandret seg siden fyllingsdølen gikk på ungdomsskolen like ved. Nødtvedt er ikke sikker på om han liker utvidelsen av det gamle kjøpesenteret fra 1971, men stedet har likevel fått en plass i hans nye diktbok «Bergens beskrivelse».
– Jeg tror det er første gang Oasen senter er nevnt i en norsk diktsamling, sier Nødtvedt.
Tre år er gått siden Nødtvedt gav ut den kritikerroste debutboken «Harudes», «et episk-hymnisk dikt om et mytologisert Hordaland». I august kommer han ut med sin andre diktbok, men denne gangen er fokuset vendt mot Bergen, samt hans «hjembygd» Fyllingsdalen.
– Mitt forhold til Fyllingsdalen er patriotisk, men i en blanding av spøk og alvor. Jeg har litt mer nyanserte følelser for mitt hjemsted enn de fra Loddefjord, sier han.

Holberg i ny drakt
Tittelen på den nye boken, «Bergens beskrivelse», er hentet fra tidligere bøker som beskriver Bergen.
– Tittelen «Bergens beskrivelse» har blitt brukt siden 1600-tallet. Det er egentlig et under at ingen har brukt dette stoffet dikterisk tidligere, sier han.
I Nødtvedts andre bok fungerer beskrivelsene fra blant annet Absalon Beyer Pedersens og Ludvig Holberg som bakteppe for diktene. Forskjellen er at tekstene har fått en helt ny språkdrakt.
«FrielefrillenfilleFriele!så altfor duelig udi Comercen!Debetmargske Protokoller kveler!INTET ROM for kjusade kjuaDrænger. Løpegutt aa løpe, løp du Gutt, bukk ditt Hoved, du raske Gylden, for mig du er!»
Ifølge poeten har det spesielle språket kommet frem gjennom mye prøving og feiling.
– Det gjelder å finne en motor som funker. Når man har funnet uttrykket er det mye lettere å jobbe videre, sier han.
Nødtvedt beskriver selv boken som et «ganske klassisk byportrett», men hans hovedmål er først og fremst å gi folk en språklig opplevelse.
– Kanskje boken kan få folk til å tenke over sine omgivelser på en litt annen måte, sier han.

– Tung eim av profitt
Selv om boken er viet til Bergen by, tegner det ikke et særlig lystig bilde av byen. Dette vises tydelig i kapitlet «Kiøb– og Handelstaden».
– Jeg har et elsk-hat-forhold til Bergen. Det er en umåtelig vakker by, samtidig er den preget av vanskjøtsel og dårlig stemning. Det henger en tung eim av profitt, handel og konservatisme i veggene. Jeg er lei meg for at byen ikke er annerledes, for byen har et voldsomt potensiale, sier Nødtvedt.
Nødtvedt synes det er vanskelig å skildre det ideelle Bergen, men føler at boken hans er et slags bidrag til nettopp dette.
– En slik samling har et utopisk potensiale. Jeg prøver å se Bergen fra utsiden, sier han.

Holbergen som alltid forutsigbar
putter Fjodde i Krittpiben
tar Pyveset før han erklærer
at Il Corso e 2600 Skridt i Længde
faar være Maate på Mann
Kjeften paa dig Tjommi sier Nordahl
klæsser Parykken av det vakre Hode
Fra «Bergens beskrivelse»

Mange bergensforfattere kommer med bøker denne høsten, deriblant Pedro Carmona-Alvarez (bildet). Han fikk sitt store gjennombrudd med romanen «Rust» (2009). Nå er han aktuell med romanen «Dokkeveien revisited» hvor tre unge mennesker blir funnet døde i en leilighet på Dokken. Et årelangt trekantdrama skal ligge til grunn, og romanen skildrer livshistorien til de tre avdøde personene og deres familier.

Poet Erlend Nødtvedt høstet mye positiv omtale for debutboka «Harudes» som kom i 2008. Om en knapp måned er han igjen aktuell med ny diktsamling, nemlig «Bergens beskrivelse». Denne gangen er det Bergen det handler om, Holberg og Friele, byhistorie, slang og arkaiske former er med når Nødtvedt blander høyt og lavt.

Hadde det ikke vært for søndagsskolen og Ludvig Holberg, ville neppe Bjørn Olav Hammerstads heltinne Maja Mill blitt til.

– Jeg har drømt om å skrive i ti år og kom til et punkt der jeg bare måtte, sier Bjørn Olav Hammerstad.
Foran ham ligger to barnebøker om den fantasifulle og modige Maja Mill. Ifølge Hammerstad blir det flere.
– Jeg skriver etter ketsjupmetoden. Den siste boken brukte jeg en og en halv måned på, men jeg hadde tenkt på den lenge. Mitt liv er ikke slik at jeg kan sitte hver dag og flikke på setninger. Men jeg følger rådet om å «skrive raskt, og redigere sakte», sier Hammerstad.
Betydningen av suggererende fortellinger forsto han da han arbeidet ved en søndagsskole og måtte ty til fantasifulle beretninger for å temme de viltre søndagsskoleelevene.
– Det var da jeg forsto at jeg ville bli forfatter.
Til daglig jobber han som deskjournalist i den kristne avisen Dagen på Danmarksplass. Han påstår at journalistikk og litteratur følger omvendt prosedyre.
– I en avisartikkel skal det viktigste komme først, mens i en bok gjemmer man ofte essensen til slutt, sier forfatteren.

Jeg skriver etter ketsjup-metoden.
Bjørn Olav Hammerstad, barnebokforfatter

Professorkarikatur
Hammerstad har studert retorikk og medievitenskap på UiB, og dette klinger med siden en av professorene har fungert som inspirasjon for professor Felix Dragesen Drange som er en viktig skikkelse i boka. Men ifølge Hammerstad er Dragesen Drange mer lik Indiana Jones enn bergensprofessoren – som vi lar forbli anonym.
I tillegg er han inspirert av Ludvig Holbergs hovedverk, «Moralske tanker» fra 1744.
Hvert kapittel har et ordspråk som innledning. Hammerstad brenner for en oppbyggelig litteratur.
– Jeg vil to ting med bøkene mine. Det ene er å skape en underholdende og god historie, hvor leseren må bla om til neste side. Dessuten ønsker jeg å formidle verdier som barn kan ta med seg videre i livet, og det kan være innsikter som er like viktige og riktige for barn som for voksne, sier Hammerstad.

Overvinne frykt
«Maja Mill og drage-egget» forteller historien om Maja Mill som er sikker på at drager ikke finnes, men når hun møter en av sine beste venners onkel, nevnte professor Dragesen Drange, blir hun usikker. Professoren har nemlig gjort et svært oppsiktsvekkende funn. Etterhvert vil drageprofessoren ha hjelp til å lokke en drage frem fra sitt gjemmested, og snart står Maja overfor sitt livs oppdrag: om hun vil redde sin beste venn, må hun overvinne egen frykt.
– Jeg kjenner meg igjen i Maja, og har hentet fantasileker fra egen barndom, sier Hammerstad som kommer fra Nordhordland, men er bosatt i drabanten i Åsane.
Boka er utgitt på det lille forlaget Lengt som holder til på Follese på Askøy og drives av tidligere Tomboy-medlem Øyvind Lerø.
– Maja Mill er  også en slags tomboy (guttejente), men det er helt tilfeldig, sier forfatteren.