Brak har hjulpet band og festivalaktører å bli mer profesjonelle.

Nå jobber de med å få konseptet ut til hele landet.

Fakta

Great Moments er et management- og produksjonsselskap med
base i Stavanger. De arbeider blant annet med artister som Kvelertak og Purified in Blood.
Brak er interesseorganisa-sjonen for det rytmiske musikkmiljøet i Hordaland og Sogn og Fjordane.
Brak driver landets første regionale kompetansesenter for rytmisk musikk, og skal bidra til å bedre og tilrettelegge ramme-betingelser for musikkmiljøet.

Mange forbinder musikere med folk som tenker mer på musikken enn på inntjeningen. Dette var også utgangspunktet da Brak hadde kursing for band og festivalaktører i 2011.
– Gjennom Business Boot Camp lærte vi dem blant annet hva en forretningsplan bør inneholde. Karisma, Made Management, Datarock, Real Ones, Ekkofestivalen, Perfect Sounds Forever, Enslaved og Robotbutikken, var noen av aktørene som var med, forteller Jørgen Skauge, leder for Brak.

Til resten av landet
Det blir ikke et eget Business Boot Camp-kurs i Bergen i år. Men i anledning Braks 15 års-jubileum kommer de til å ta med seg deler av kurset til årets By:Larm i Oslo i februar.
– Håpet er at vi kan gjennomføre dette kurset i sin helhet annethvert eller tredjehvert år. Vi jobber nå også for å få det ut til resten av landet, sier han.
Ifølge Skauge finnes det ikke tilsvarende kurs i Norge.
– Det har noe med posisjonen til Brak å gjøre. Vi har lang fartstid og en relativt trygg økonomi. Derfor kan vi satse på dette, sier han.
– Har artister og managere i Norge vært for dårlige til å tenke business og økonomi?
– Ja, det vil vi påstå. Før drev man ikke med business i musikkbransjen, man drev med musikk. Det er mange som tenker slik fortsatt.
– Har dere fått motstand fra folk i musikkbransjen?
– Det er klart at det ikke er alle som har møtt opp på kursene våre. Men dette er et redskap som de kan velge å bruke og det vil nok ikke passe for alle.

Til New York
Også Stein Bjelland fra Buzz og Great Moments, mener det er stort behov for en profesjonalisering av musikkbransjen.
– Mange havner i musikkbransjen fordi de er ildsjeler og fordi de har et engasjement. Det er veldig bra. Men man trenger også forståelse og kunnskap om hvordan musikkbransjen fungerer, sier han.
Bjellands kontakter og tidligere opphold i USA har gjort at det for første gang blir tilbudt et tre ukers intensiv innføring i alt fra merkevarebygging til produksjonsteknikker i New York. Deltakerne blir rekruttert gjennom de musikalske kompetansesentrene på Sør- og Vestlandet som blant annet Brak i Bergen og Star i Stavanger.
Ifølge Bjelland blir årets sommerskole tre intense uker med mye program.
– På dagtid vil man følge opplegget ved New York University. Det arbeides i tillegg med et sideprogram som vil inkludere møter med venuer, bookere, alternative miljøer, studiobesøk samt ulike sosiale møteplasser, sier han.

Et oppstartsår
I motsetning til Brak har Bjelland i første omgang valgt å fokusere på folkene bak musikken, og ikke artistene selv.
– Dette vil være et oppstartsår. Deretter kan opplegget skreddersys i mange retninger. Jeg ser ikke bort fra at vi kan lage et opplegg for musikere ved en senere anledning, sier Bjelland.
Skauge i Brak poengeterer at Bjellands kurs i New York ikke har noe direkte med Boot Camp-kurset i Bergen, men han mener at programmet virker veldig lovende.
– Dette er et godt initiativ. Vi vet enda ikke om det er noen fra Bergen som kommer til å bli med på sommerkurset, men vi har spurt våre medlemmer og håper at noen ønsker det, sier han.

Anja Elena Viken har bare to låter å vise til, men på tre måneder har hun gått fra å være et ukjent navn til å bli utpekt som en viktig artist i 2012.

I oktober publiserte hun sin første produserte låt, «Gatekredibilitet», på NRK Urørt sine nettsider for uetablerte artister. Kort tid etterpå, starter de positive tilbakemeldingene å tikke inn fra lyttere. Også Made management, byrået som blant annet promoterer artistene Lars Vaular, Sondre Lerche og Casiokids, fattet kjapt interesse for 20-åringen fra Arna.

Kritikernes yndling
– Made tok kontakt og sa at de var interesserte i å høre mer av musikken min. Da ble jeg litt stresset, siden jeg egentlig ikke hadde noe mer. Men i løpet av en-to kvelder, skrev jeg sangen «Klæssar deg ned», forklarer Viken.
Det skulle vise seg at også denne sangen ble trykket til brystet av managementet. På tampen av 2011, har i tillegg en rekke kritikere og personer i musikkmiljøet, spådd at bergensjenten i år blir et viktig navn.
– Det er helt sykt. Jeg hadde ikke ventet denne typen oppmerksomhet etter å bare to låter. Jeg så virkelig ikke dette komme, men det er det beste som kunne ha skjedd, sier Viken med et stort smil.

– Ingen grammatikk-sanger
Bergensjenten er for øyeblikket lærerstudent ved musikklinjen på Høgskolen i Bergen. Der går det blant annet i mye jazz og klassisk musikk. Noe annerledes enn gatestilen hun kjører på sine egne låter. I «Klæssar deg ned» leker hun seg med det bergenske ordet «å klesse», som betyr å slå til noen. Både tekst og melodi har hun laget selv.
– Jeg er veldig glad i gatespråket og slang. Men jeg er ikke språknerd i den forstand at jeg kommer til å lage sanger på lærervis med å bøye verb, spøker hun.
Selv om hun studerer til å bli lærer, er ikke Viken overbevist om at det er dét hun kommer til å ende opp som.
– Motivasjonen er ikke helt på topp, men lærerstudiene har egentlig vært plan B hele tiden. Når så plan A skjer, at jeg får jobbe med musikken min, så vet jeg hva jeg helst vil drive med, forklarer Viken.

Et tuba-tiår
Det virker nesten som om navnet til Anja har dukket opp i musikkmiljøet over natten, og erfaringsmessig er det litt slik også. En jam på Vamoose i desember var hennes første live opptreden. I korps har hun derimot holdt det gående i ti år.
– Frem til jeg var 16 år spilte jeg tuba. Hver 17. mai var veldig stress. Du kan tenke deg, den lille jenten med det store instrumentet. Man får ikke akkurat så mye gatekred for korpsuniformen heller, konkluderer den ferske artisten.
– Du er ikke redd for å få halve korpsmiljøet på nakken nå?
– Kanskje det, flirer hun og fortsetter.
– Det skal sies at korpserfaringen har gitt meg en god ballast. Det var i dette miljøet jeg lærte noter og utviklet et godt gehør for musikk, sier hun.

Eget band
På de hittil to opptredenene hun har hatt, har Viken spilt sammen med to ulike band. Nylig ble hun derimot satt opp med et eget band.
–  Til nå har vi bare øvd sammen to ganger, men jeg tror det kan bli veldig bra. Det er greit å ha noen faste å spille sammen med, sier hun.
Anjas mål er å lage musikk som kan fenge alt i fra 14-åringer i Loddefjord, til 40-åringer i Arna. Så lenge hun klarer å «holde det ekte», som hun sier, er dét det viktigste.
– Jeg ser opp til musikere som kjører på med sin egen greie, i steden for å kopiere andre. Med de nye sangene jeg jobber med for øyeblikket, mener jeg å ha funnet min egen stil, sier hun.

Jazzmetal-bandet Shining vant i 2010 ett av fire a-ha-stipend og stakk av med en million kroner. Og det sjangeroverskridende bandet har investert pengene godt. «Live Blackjazz»-prosjektet, både CD og DVD, har blitt nominert til Spellemannprisen 2011 i kategorien metal. Shining kan du se på Hulen 12. januar.

Mange referanser dukker opp når man skal beskrive indiebandet Hypertext. Kråkesølv, Sonic Youth og Blonde Redhead er noen få av dem. Selv om dette er sammenligninger enhver indiemusiker burde være stolt av, er det The Flaming Lips og The Residents som er bandets egne favoritter. Guttene fra Haugesund spiller på Tegleverket 13. januar. 

Tore Kloster ønsker å feire 40-årsdagen sin på en litt utradisjonell måte. Derfor arrangerer han en julekonsert med blant annet de tre korene han er dirigent for.

På en kald og snørik desemberkveld lyses Sankt Markus kirke opp av lyskasterne på steinmuren utenfor. Inne i kirken høres «Mitt hjerte alltid vanker» i firstemt sang. Det er Sankta Sunniva Kammerkor som øver til julekonsert.
– Vi trenger litt mer entusiasme her. Dere må ikke komme for sent inn på første strofe, sier Tore Kloster med bestemt stemme. Sangerne tar en ekstra kikk på notene før de setter igang.

Deilig er jorden
For Kloster blir det mange timer med øving av julesanger i månedene før jul. For i tillegg til å være dirigent for Sankta Sunniva Kammerkor, er han også dirigent for Os Vocalis og Kammerkoret GNEIS.
– Jeg ønsket meg en litt annerledes feiring av min egen 40-årsdag og bestemte meg for å arrangere en julekonsert her i Sankt Markus kirke, sier Kloster som tidligere bodde like ved Løvstakksiden menighet.
I tillegg til de tre korene han dirigerer, skal også Vokalensemblet Spir, Os Vocalis, Glissando vokalensemble være med på konserten 16. desember. Selv om disse korene og vokalgruppene har ulik sangprofil, er det de tradisjonelle julesanger som «Deilig er jorden», «Det hev ei rose sprunge» og «O come all ye faithful» som står i fokus under julekonserten.

Barndom og nostalgi
Det finnes ikke en komplett oversikt over alle julekonserter som blir holdt i Bergen i desember, men med over 70 kor i kommunen, blir listen ganske lang.
– Julen er en høytid der sangen hører hjemme. Jeg tror at mange har sunget i sin barndom og at julesangene derfor gir dem en nostalgisk følelse, sier Kloster.
Dirigenten mener også at mye av julemusikken er vokal og at tekstene også er viktige for folk.
– I tillegg er jo julekonsertene også viktige for de som synger i kor. Det er en fin måte å avslutte en sesong på ved å vise hva man kan, sier han.

Dedikerte korister
Ifølge Kloster egner den store hvite kirken på Løvstakksiden seg veldig godt til julekonserter.
– Sankt Markus kirke et av byens aller beste lokaler for kormusikk. Flere plater har blitt spilt inn i denne kirken, men overraskende nok blir det ikke spilt så mange konserter i denne kirken. Kanskje skyldes det at det er en lite aktiv menighet, sier han.
Kloster startet sin dirigentkarriere i Husnes TenSing i 1990. Senere stiftet han studentkoret Blandede Akademikere.
– Hva er det som er så fint med kor?
– Det er en veldig rikdom å gjøre noe sammen. Å synge i kor er ganske krevende, så folk må være dedikerte, men her får man noe igjen både på det kunstneriske og det menneskelige plan, sier Kloster.

Klaus Flavio Berntsen tar med sin kompetanse fra «fiolinens Mekka» til sitt nyetablerte verksted i Lille Øvregate.

39-åringen gjør de siste forberedelsene før den spesialiserte butikken og verkstedet skal åpne i midten av desember. Han skal drive den sammen med samboeren sin, Young-Shin.
– Vi møttes under studietiden i Cremona. Hun er fra Sør-Korea og utdannet som fiolinist der. Etter at hun fikk senestrekk har hun valgt å fokusere mer på konstruksjon og vedlikehold av fioliner fremfor å spille dem, forteller Berntsen, som snakker norsk, tilsatt italiensk melodi.

En gammel drøm
– Jeg bodde i Italia frem til jeg var tyve år. I oppveksten tok jeg fiolintimer. Allerede da drømte jeg om å bli fiolinmaker, eller «liutaio» som det heter på italiensk, men jeg tenkte at det ikke var et ambisiøst nok yrke, og at jeg fikk gjøre som de andre i klassen og bli noe «voksent», sier han.
Berntsen utdannet seg så som  ingeniør og jobbet en periode i yrket på Laksevåg. Da han fylte tredve år hadde han fremdeles veldig lyst til å bli fiolinmaker.
– Jeg tenkte at jeg måtte studere håndverket mens jeg ennå var ung. I 2004 kom jeg inn på akademiet i Cremona, som er verdens sentrum for fiolinmakere.
– Mens det i Oslo er omtrent ti fiolinreperatører er det svært få slike i Bergen, derfor tror jeg også det er et bra marked for det her. Mange bergensere spiller fiolin enten profesjonelt eller på fritiden, sier Berntsen.

Jeg tenkte at jeg måtte studere håndverket mens jeg ennå var ung.
Klaus Flavio Berntsen

«Fiolinens Mekka»
På 1500-tallet vokste Cremona frem som en rik by og et musikksentrum, ikke minst på grunn av kjente fiolinfamilier som Amati, Guarneri og Stradivari bodde der. Fra nærliggende Venezia kom teknologi og varer fra Asia som var viktig i fiolin-makingen, forteller Berntsen, som studerte tre år hos maestro’ene i Cremona og hadde ett år i praksis.
– Egentlig hadde jeg lyst å bli boende i Cremona. Det er en liten vakker og romantisk by med kun 70.000 innbyggere. Men det er også mye negativt der; de etablerte fiolinmakerne driver sine praksis-studenter som slaver.

Treverk fra Bosnia
Berntsen både reparerer og bygger fioliner fra bunnen av. Han er mest interessert i det sistnevnte, og ser for seg at han kan klare å bygge fire strykeinstrumenter i året.
– Det er et tidkrevende arbeid, med mange kvalitetsvurderinger. For å lage en skikkelig fiolin må man ha et skikkelig godt treverk, som både er lett og kompakt og hvor lyden beveger seg raskest mulig gjennom treverket. I dag har man egne redskap for å måle den slags, men før måtte man bruke gehør for å finne ut hvilket treslag som egnet seg best.  Fioliner lages av lønn og gran. Lønn, helst den fra Bosnia, er best. Den beste gran skal helst vokse over 1300 meter og være fra Alpene, forteller Berntsen.
– Spiller du selv fiolin lenger?
– Ikke noe særlig. Jeg drar noen buestrøk for å teste instrumentene. Det hender at jeg og Young-Shin tar en Bach dobbelkonsert sammen, men vi ligger på to helt forskjellige nivå. Ellers liker jeg å spille barokkmusikk fra 1700-tallet og Corelli, Vivaldi Benedetto og Marcello, særlig sammen med andre strykere.
– Hva med hardingfele? Ser du et marked i å reparere slike?
- Hehe. Nei. Det er et helt annet instrument som gir en helt annen lyd. Restaurering av hardingfele får heller noen andre ta seg av.

15. november kommer Nathalie Nordnes til Ole Bull Scene. Hennes ferskeste album «NN» har fått blandet tilbakemelding fra kritikerkorpset. Mens Stavanger Aftenblad betegner platen som «sofistikert besnærende drømmepop», ruller VG en treer på terningen. – Lett, lyst og betagende mange steder, men altfor ofte flyter komposisjonene rett inn i anonymiteten i mangel av en rød tråd i låtene, melder VG.

Les også:
Drømmer om Amerika

Razika var nylig i New York for å spille inn fire musikkvideoer, en av dem regissert av Sondre Lerches kone, Mona Lerche. New York-besøket inneholdt også den amerikanske konsertdebuten. – Vi var jo litt nervøse på forhånd, for det var to lokale oppvarmere og de hadde om lag 20 tilhørere, sier bandet til BA. Men det ble fullt likevel, meldes det.

Snart spiller Lisa Ekdahl i Bergen. Med seg i turnébagasjen har hun et lass med «sardinburkar» som nødproviant.

Edith Piaf, Jeff Buckley og Marlene Dietrich har alle stått der. I 2009 var det Lisa Ekdahls tur til å stå på den samme scenen, Olympia i Paris. Resultatet ble en live-CD med varme jazztoner. 1. november tar hun med seg musikken og musikerne sine til Bergen for å spille på Rick´s.
– Kan du fortelle litt om hvordan det var å holde konsert på Olympia i Paris?
– Jeg liker både byen og konsertlokalet veldig godt. Selve Olympia-scenen har en veldig god atmosfære. I tillegg var det flott å kunne spille på det som har vært Edit Piafs hovedscene. Man merker at pubilkum er veldig bevisste på Olympias historie når de kommer på konsert, sier Ekdahl på telefon fra Sverige.
– Hvordan vil du beskrive denne platen?
– Jeg har prøvd å skape en intim stemning med musikken, noe som når ut til hele rommet jeg spiller i. Jeg liker også å lage små improvisasjoner underveis.

New York
Mange av sangene fra live-platen kommer til å bli spilt under konserten på Ricks, men også Ekdahls eldre svenske sanger er med på scenen.
– Ellers i Europa spiller jeg bare de engelske sangene, men i Norge synger jeg både på svensk og på engelsk.
Ifølge artisten føler hun seg hjemme ved å synge på begge språk.
– Jeg har bodd i New York en del, så engelsk kjennes også nært for meg. I tillegg er det fint at de engelske sangene har gjort at jeg har fått reise veldig mye til andre steder.
– Hva inspirerer deg når du lager sanger?
– Egentlig nesten alt som skjer som inspirerer meg. Men noen ganger skifter jeg miljø. Jeg tror ikke at inspirasjonen kommer fra selve stedet, men bare det å være et nytt sted gir inspirasjon.
– Det ryktes at du bruker å spise litt uvanlig turnémat?
– Ja, jeg har alltid med «sardinburkar» når jeg er på turné. Det er kanskje ikke så glamorøst, men det er veldig praktisk. Jeg sørger alltid for å ha med en «sardinburk» for hver dag.

Vakre Bergen
Ekdahl startet høstens Europaturné i Zurich den 12. oktober. Hun reiser så videre til byer som Toulouse, Paris, Berlin, Amsterdam og København før hun kommer til Bergen. Artisten snakker varmt om Bergen som musikkby.
– Jeg har inntrykk av at mange artister har Bergen som sitt favorittspillested i Norge.  Bergen er en veldig levende, vakker og dynamisk by. I tillegg kommer det mange musikere herfra, sier hun.
Ekdahl har ikke et favorittsted på veien, hun setter heller pris på å være underveis.
– Det er skjønt å hele tiden reise videre. Å bevege seg mellom ulike steder føles godt, sier Ekhdahl.

Ole Ivars skal lage god stemning i Os i helgen. Ifølge fansidens Facebook-side har bandet nå stått på scenen i 2 år sammenhengende. Bandet har gitt ut 45 CDer, og på fansiden sies det at de har kjørt en strekning som tilsvarer jorda rundt, 50 ganger. De skal også ha båret 150.000 tonn med utstyr hittil, noe som tilsvarende vekten av 15.000 elefanter.

En snuskete kirurg og Sir David Attenborough er blant Nathalie Nordnes sine inspirasjonskilder til platen N.N.

Nathalie Nordnes er tilbake fra to døgns musikkvideoinnspilling i New York. Refrenget «I go back to America» var en gylden mulighet til å dra nettopp dit. Både Times Square og Gamle Bergen utgjør kulissene i videoen til singelen «America» som ble sluppet fredag.
– Det var to intense døgn, vi holdt på til fem om natten, og jeg sov sikkert seks timer til sammen. Men det ble kjempefine bilder, sier Nordnes.
Bak kamera sto Björn Myreze som også har laget videoer for Madcon.

Massiv natur
Det er to år siden siste plate. Nordnes har rukket å ta pedagogikk på Universitetet i Bergen og sjonglerer en tilværelse som lærer på Bergen Private Gymnas med nyklekket plate som kommer i november.
– Jeg føler at jeg har blitt grundigere og mer trygg, og langt mer utforskende i min måte å komponere på, også når det gjelder det tekstmessige, sier artisten.
Hun er kjent for å gå grundig til verks når det gjelder historisk research, enten det gjelder Henrik Wergeland, eller blåhvalens sonarlyder som hun har fordypet seg i denne gang.
– Jeg blir ofte mer inspirert av film enn av musikk. Dessuten ser jeg ofte på David Attenboroughs naturprogrammer. Naturen er så massiv i forhold til den teknologiske utviklingen. Det er så mange ting vi ikke har svar på i naturen. Hvorfor synger blåhvalen, for eksempel, spør Nordnes.

Gamle Bergen

«America» har altså fått sin egen singel, og er et ikke upløyd territorium for låtskrivere.
– Drømmen om Amerika er vel nesten som en metafor, og handler om en lengsel der man vil opp og ut. Alle har sin oppfatning av hva som er Amerika. Selv er jeg begeistret for USA, det er et sted som alle har et forhold til gjennom populærkulturen. Fortsatt er det et sted hvor mange drar for å lykkes med musikk eller andre karrierer, sier Nordnes.
Platen er spilt inn sammen med produsent Kato Ådland i Studio 5071 i Havnelageret.
– Jeg skriver i Bergen og bor i Bergen. Sånn sett var det fint å få med den enorme kontrasten mellom Gamle Bergen og New York i videoen. I refrenget går jeg inn en dør i Gamle Bergen og kommer ut i en butikk i New York. Det blir et skifte i tid og sted, som en portal i drømmene i teksten.
Nordnes sier hun er blitt mindre opptatt av at ting må skje i tekstene, og at det må være så mye dramaturgi.
– Jeg stoler stadig mer på kvalitetene i komposisjonene, og forsøker derfor å skape lufte og rom til å lytte til dem som de er, uten å legge til andre uventede og underholdende elementer i produksjonen.
Likevel har både en snuskete kirurg som utfører illegal abort og Gestapo-fanger blitt figurer i tekstene.
– Jeg er opptatt av filmer som skildrer mennesker i krig, det handler nok om en fascinasjon for hvordan mennesker klarer seg under ekstreme forhold, og at de er så tilpasningsdyktige, sier Nordnes.

Per Boye Hansen har meldt overgang til Operaen i Oslo, og i Bergen ruller spekulasjonene om hvem som blir hans arvtager som Festspillsjef. Både BA og BT har lansert toppanisten Leif Ove Andsnes som en verdig kandidat. Journalist Frank Johnsen argumenterer blant annet med at Andsnes er blitt småbarnspappa og «trolig mer knyttet til hjemlige sysler» enn da han var på evige turneer utenlands. Johnsen påpeker også at Andsnes har et stort nettverk i inn og utland, og at han har vært kunstnerisk leder for Risør Kammermusikkfestival.

Fra og med 2012 vil «The International Edvard Grieg Piano Competition» arrangeres på Troldhaugen i Bergen. Det skriver Kunstmuseene i Bergen i en pressemelding. Konkurransen har i tolv år vært arrangert av Norges Musikkhøgskole i Oslo. samfunnsdebattanten Kaj Munks mest kjente skuespill og blir vist ved DNS fra 22. september.

Gruppen Tinariwen fra Sahara og Mali åpner Bergen Jazzforums høstprogram fredag den 9. september. Gruppen som ble dannet i en flyktningeleir, blander sår og intens rock og blues med tradisjonell tuaregmusikk og har blitt en av Afrikas største suksesshistorier. Utover høsten får Bergen Jazzforum besøk av artister som Nils Petter Molvær og Stein Torleif Bjella.

Bysbarnet og musikeren har to store musikalpremierer i 2012. Først ut er «Felix fantastiske orkester» som har premiere på Det Norske Teatret i februar.- Det Norske Teatret selger det som barne- og familieteater, men det er ganske mørkt, sier Berntzen om stykket som handler om et omreisende orkester.

Hver dag fra 7. juni og ut september er det pianokonsert på Troldhaugen klokken 13.00. Konsertene varer omkring en halvtime og finner sted i Troldsalen. Pianistene vil alle spille ulike stykker av Grieg. Alle barn under 16 år får gratis inngang, melder Edvard Grieg Museum Troldhaugen.

I sommer skal Studentradioen i Bergen lære bort sine triks til ungdom  mellom 13 og 16 år. Forhåpentligvis må de ikke intervjue en bråkete Frank Aarebrot.

I øverste etasje i Studentsenteret på Nygårdshøyden har Studentradioen i Bergen sine lokaler. Til daglig bruker 120 studenter disse lokalene til å lage radio, men siden de har sommerferie, skjer det lite på innspillingrommene.
Bare ansvarlig redaktør for Studentradioen i Bergen, Andreas Roaldsnes, er å finne. Han er nemlig i gang med å forberede sommerkurs for ungdom mellom 13 og 16 år.

Jeg intervjuet Frank Aarebrot over telefon en gang. Da gestikulerte han så mye og banket i bordet at jeg måtte be han om å slutte flere ganger. Heldigvis var det ikke en livesending.
Andreas Roaldsnes, ansvarlig redaktør for Studentradioen i Bergen

Intervju og teknikk
– Ungdom over 16 år har gjerne sommerjobb. Vi synes det er veldig fint å kunne satse på aldersgruppen 13 til 16 år. De har ofte tid og lyst til å gjøre noe om sommeren. Det er bra å kunne gi folk muligheten til å prøve seg på noe de er interessert i, sier han.
I tillegg til Roaldsnes, vil daglig leder og en annen erfaren studentradiomedarbeider guide ungdommene gjennom radiomediet. De får blant annet lære hvordan man gjennomfører et intervju, produserer innslag og styrer teknikken.

– Vi starter med et redaksjonsmøte første dagen der vi finner ut hva de er interessert i, og så lager vi radio ut fra disse temaene, sier Roaldsnes.
Bråkete Aarebrot
Som redaktør for studentradioen kjenner han godt både gledene og utfordringene ved radiomediet.
– Det beste med radio er å få snakke med de interessante folkene som sakene gjelder. På den måten får man dypere innsikt i hvordan personene er, sier han.
Ifølge Roaldsnes er det vanskeligste med å drive radio å intervjue folk som lager mange ekstralyder.
– Jeg intervjuet Frank Aarebrot over telefon en gang. Da gestikulerte han så mye og banket i bordet at jeg måtte be han om å slutte flere ganger. Heldigvis var det ikke en livesending, sier Roaldsnes.
Studentradioens sommerkurs vil bli holdt i to omganger. Det første kurset er allerede fulltegnet, men til kurset som starter 11. juli er det fortsatt ledige plasser. Hvert kurs avsluttes med en livsending der ungdommene får testet hvordan der er å høre sin egen stemme på luften.

Han fylte 70 år i mai, men «turnerer fortsatt som en fjortis som nettopp har slått gjennom». Generasjonsstemmen  Bob Dylan spiller i Bergen onsdag kveld.

George Harrison, eks-beatle, skal ha uttalt at «om 500 år er Beatles glemt, men Bob Dylan blir fortsatt husket». 24. mai fylte han 70 år, og har holdt det gående i bortimot 50 år, han har solgt over 100 millioner plater.
Onsdag gjester han Koengen på sin «Never-ending world tour». For til tross for at Dylan må være multimillionær, gir han ikke slipp på turnétilværelsen, noe som fikk musikkritikeren «Engelen» i BT til å uttale at «Dylan er en merkelig fyr som fortsatt turnerer som en fjortis som nettopp har slått gjennom».
Ved flere universitet i Norge har Bob Dylans lyriske tekster blitt pensum på grunn av de poetiske kvalitetene. Her i Bergen har litteraturprofessor Erling Aadland skrevet «And the moon is high. Noen forsøk på å lese Bob Dylan».

Inspirert av blues
Flere har lansert Dylan som kandidat til Nobels litteraturpris. Kandidaten er selv ikke enig.
– Jeg er først og fremst en låtskriver som lager sanger som skal synges, fremføres i nuet, mens poetens dikt ofte lever i hundre år, har Bob Dylan selv uttalt til VG i 1997.
Da trakk han også frem inspirasjonen fra bluesen som han hørte på radio som ung gutt.
– Det er spesielt Woody Guthrie jeg har lært mye av. Det er ikke rocken, men blues, amerikansk folkemusikk og rockabilly som har betydd mest for meg, sa Dylan.
I samme intervju ga han en forklaring på den uendelige turneen han har lagt ut på.
– For meg er det like naturlig å turnere som å puste. Men jeg opplever lite på reisene mine. Det blir mest flyplasser, hotellrom og konsertsaler. Det er konsertene som gir meg energi til å fortsette og lage nye sanger. Det er en kunstig tilværelse, forklarte Bob Dylan.

For meg er det like naturlig å turnere som å puste
Bob Dylan

«Like a rolling stone»
Bob Dylan er kjent for klassikere som «The times they are a-changing», «Like a rolling stone» og «Blowing in the wind». Disse sangene gjorde Dylan til talsmann for den amerikanske motkulturen på 1960-tallet.
– Han er en talsmann for alle som har vært unge, sa Dylan-kjenneren Bård Ose under en radiosending i forbindelse med Dylans 70-årsdag.
Etter hvert endret Dylan sin musikalske uttrykksform radikalt. Visesang, rock og lyrikk smeltet sammen til sanger av tidløs kvalitet. Et av de siste albumene «Modern times» lå øverst på salgslistene i 2006. Som 65-åring var Dylan den eldste som har toppet Billboard i det ungdomsdyrkende USA.
(Kilde: NRK, VG og Bergen Live)

Kari Fjeldstad og Tore Torsen hadde suksess med den musikalske forestillingen «Vern om min jord» i Grieghallen i Bergen sist høst. Forestillingen er tilegnet SOS-barnebyer. Søndag 26. juni kommer forestillingen til Oseana. En rekke barnehager og skoler i Os, i tillegg til gjester fra Bergen, er med i forestillingen.

I morgen kommer artisten Yelawolf til Bergen for å holde konsert på Garage. Da han spilte konsert under Hovefestivalen i 2010, fikk han terningkast seks av Dagbladet: De skrev dette om konserten: «Ved hjelp av en smittende energi, mørk humor, ypperlig rap-teknikk, god harry-karisma, dundrende bass og usedvanlig sterke låter, lager han en glimrende fest for de oppmøtte.»