Den bergenske høsten byr på økt energiforbruk, noe som tærer på både økonomien og miljøet. Men det finnes enkle grep man kan ta for å minske strømbruken.

Tiltak for å spare energi

Enkle tiltak:

• Slå av lyset og skru ned temperaturen når du forlater et rom.
• Sørg for at oppvaskmaskinen er full før den brukes.
• Bruk økoprogram på både oppvaskmaskin og vaskemaskin.
• Om sommeren kan man la være å bruke tørketrommel og heller henge opp klærne ute.
• Ta på en genser i stedet for å skru opp temperaturen.

Små investeringer:

• Tetningslister for å unngå trekk i vinduer.
• Kjøp energisparende lyspærer.
• Se etter beste energimerke når man kjøper hvitevarer.
• Skjøteledninger som har bryter som gjør at man enkelt kan slå av strøm på TV og lignende..
• Ovner som automatisk senker temperaturen når rommet ikke er i bruk.
• Rulle ut ekstra isolasjon på kalde rom som loft og kjeller.

Investeringer som del av oppussing:

• Sentralt styringssystem for varmeforbruket.
• Varmepumpe, enten luft/vann eller vann/vann.
• Skumisolasjon i vegger.
• Hvitevarer med beste energimerke.

Kilde: Guro Nereng, energieffektiviseringsrådgiver i Bellona

– Det skal ikke nødvendigvis så mye til for å redusere energibruken for privatpersoner kraftig, mener Guro Nereng i Bellona.
Hun er fagrådgiver for energi-effektivisering i miljøstiftelsen, som samarbeider med Bergen kommune, Siemens og Bergen Næringsråd i prosjektet Bergen SmartCity. Dette har som mål å bidra til at Bergen blir en smartere by når det gjelder energibruk. Nereng kan fortelle at noen relativt enkle tiltak kan føre til at strømregningen minsker med så mye som 30 prosent.
-Jeg deler dette inn i tre forskjellige tiltaksgrupper som omhandler henholdsvis atferdsendring, små investeringer og større investeringer. Dette går fra enkle ting som å skru av lyset når man ikke bruker et rom til mer komplekse handlinger som å isolere veggene.
Nereng får støtte av Sondre Båtstrand, nyvalgt bystyremedlem fra Miljøpartiet De Grønne. Han mener også at det finnes mange enkle grep husholdninger kan ta for å minske energibruken.
– En så liten ting som å la være å helle ut restene når man har kokt opp vann, og dermed få litt ekstra varme gjennom dette, er noe som folk kan tenke litt mer på. Jeg vil også anbefale alle å vurdere å gå over til LED-lyspærer, disse er bedre enn sparepærer og inneholder ikke giftstoffer. I tillegg bør man vurdere veggisolering og varmepumpe. Dette medfører litt større utgifter, men de vil utvilsomt lønne seg i det lange løp, sier Båtstrand.

Smarte Bergen
I januar kom Bergen SmartCity med en energieffektiviseringsrapport for Bergen som tok for seg hvor mye energi som kan frigjøres i Bergen ved bruk av kjente metoder, teknologi og løsninger. Her kunne man lese at Bergen har potensiale til å kutte det stasjonære energiforbruket med hele 29 prosent. Guro Nereng forteller at målet med dette samarbeidet er å vise potensialet for energireduksjon, vise at det er mulig å gjennomføre og motivere folk til å engasjere seg.
– Man kan for eksempel  lage en energiplan tilpasset ditt bygg på nettsiden, hvor man får tips og råd til hva man kan gjøre. En slik tiltaksliste til hver bolig vil vise folk hvor enkelt det er å kutte i energibruken, sier hun.
Sondre Båtstrand kjenner til SmartCity-prosjektet, men mener likevel at kommunen kan gjøre mer.
– Jeg tror at manglende informasjon er mye av grunnen til at så mange lar være å gjennomføre energisparingstiltak som vil lønne seg både økonomisk og miljømessig. Etter min mening burde det vært en enøk-rådgiver i hver kommune i Norge. Det har blitt gjort noen tiltak her i byen, men jeg tror ikke det skader med en bystyrerepresentant som vil mase mye om dette, sier Miljøpartiet De Grønnes stemme i bystyret.

Passiv fremtid
På ett område har Bergen en pionér innen energisparing. Løvåshagen Borettslag ble oppført i Fyllingsdalen i 2009, og dette var Norges første storskala boligprosjekt bygd med lavenergistandard. Her finner man 28 passivhus og 52 lavenergiboliger.
– Ved å bygge hus med mye isolasjon for å ta vare på varmen og andre passive tiltak i bygningskroppen, samt å ha en balansert ventilasjon, blir denne type bygg veldig energisparende, og vi ser at strømregningene stuper i forhold til andre bygg av samme størrelse, sier Kjetil Helland, daglig leder i ByBo AS, som stod bak byggingen av borettslaget.
Helland forteller også at dette blir fremtiden for alle norske bygg. Endelig dato er ikke bestemt, men sannsynligvis skal alle bygninger oppført i Norge etter 2017 bygges etter lavenergistandard.
– Da vil vi følge de forskrifter som foreligger i dag, og sannsynligvis også ta det enda lenger. Det er hvert-fall ikke tvil om at det er passivhus og lavenergihus som er fremtiden, og jeg tror absolutt at folk har noe å se frem til, for jeg er rimelig sikker på at strømmen ikke blir billigere fremover, og det finnes mye som er mer gøyalt å bruke pengene på enn strøm, sier Helland.

Mange glemmer å sjekke taket når de kjøper hus. Det kan få store konsekvenser.

–Taket er husets femte fasade, men det er gjerne den fasaden vi ser og kontrollerer minst. Samtidig påvirker vær og vind taket mest, og det kan bli skader vi ikke legger merke til før det er for sent, sier administrerende direktør Geir Haugersveen i Icopal, som leverer byggevarer til tak.
Han oppfordrer alle huseiere til å kontrollere taket to ganger i året.
– Da bør man se etter fuktskader. Det viser seg gjerne ved misfarging innvendig. Hvis det har gått for lang tid, kan det også ha oppstått sopp- og råteskader, sier han.

Sjekk takrenner
Også utvendig bør taket sjekkes.
– Man bør se at taket er tett, at det ikke er skader og at takrennene er åpne og renset for løv, sier direktøren.
Takrenner som er tilstoppet med løv og så fylt med snø, kan nemlig gi vanninntrengning når snøen smelter igjen.
– Dette er en av de vanligste vannskadene som kan oppstå i vårløsningen, forteller Haugersveen.
Han oppfordrer spesielt folk som skal kjøpe bolig til å sjekke taket.
– Fukt- og råteskader forekommer ofte i boliger. Hvis det ikke blir oppdaget tidlig nok, kan det bli omfattende og kostbare skader, sier han.
Et gjennomsnittlig tak varer i 30 år, ifølge takleverandøren.
– Er det dyrt å skifte tak?
– Det behøver ikke å være det. Det er en viktig del av bygget, man må tenke på at man bevarer huset ved å skifte taket, sier Haugersveen.

Glemmer taket
Takstmann Knut Anders Aase i Takst team Hordaland er helt enig i at det bør være mer fokus på å sjekke taket ved boligkjøp.
– Det er for lite fokus på det, folk burde vært mer opptatt av taket, sier Aase til Byavisen.
– Hvorfor er det viktig å sjekke taket?
– Hvis taket er tett, står huset mye lenger, svarer han.
En vanlig takst sier ikke nødvendigvis alt om tilstanden til taket.
– Vi som takserer kommer ikke til taket, vi ser det kun fra bakken. Men vi spør eier hvor gammelt det er og om det har vært problemer tidligere, sier Aase.
En boligsalgsrapport går grundigere til verks, og kan si mer også om taket.
– Da går vi opp i kryploftene, og sjekker der det er mulig å få oversikt, sier han.
Takstmannen merker at mange glemmer å sjekke taket.
– Det er nok av dem som pusser opp huset og så står taket fra 60-tallet igjen og lekker. Forsikringen dekker ikke lekkasje fra taket i stor grad, så det er enda en grunn til å være påpasselig, sier takstmannen.

Denne artikkelen var en del av Byavisens bilag Bolig & Interiør i Byavisen nr 12.

Fukt og tomrom kan gi sopp- og råteskader. Det er viktig å være oppmerksom på fellene en kan gå i når badet skal pusses opp.

Hva er mugg og råte?

Mugg og råte er små organismer som bosetter seg i forskjellige materialer og ærnerer seg med fuktighet og avgir skadelige gasser.
Mugg- og råteproblemer forekommer av fuktighet og bygger seg opp på bygningsglipp og hulrom i boligen din.
Fukt, mugg, råte og andre fuktskader en av de største inneklimaproblene i Norge.
Mugg og råteproblemer en vanligere på steder hvor det regner mye.
Det er sammenheng mellom å bo i hus med høy fuktighet, fuktskader eller mugglukt og sykdommer som allergi, astma og luftveisinfeksjoner.

– Det sier seg selv at å spare noen hundrelapper på et bad til 200 000 kr, kanskje ikke gir den største gevinsten på lengre sikt, sier Morten Dahlberg, som har jobbet på Flisekompaniet i tre år. Han mener en av grunnene til at samfunnet sliter med mye mugg er fordi mange velger halvgode løsninger.
Dahlberg har mange ganger vært vitne til at kjøpere kommer tilbake med problemer som ville vært unngått hvis de bare hadde brukt litt ekstra penger på å forsikre seg om at alt var tett.
– Det er mange som ikke vil bruke noen kroner ekstra på å kjøpe nok membran før man legger fliser for eksempel. Den hjelper med å tettpakke konstruksjoner, som nettopp er et grunnleggende problem, sier Dahlberg.

Luft og tomrom
Fukt i tomrom er nemlig kjerneproblemet til sopp- og råteskader. Da får mikroorganismene noe å bite seg fast i, og ernære seg på den fuktige luften. Dette gjør at de vokser, og sprer seg.
– Sopp og mugg er veldig farlig for helsen. Mange ganger kan ikke skadene sees fordi de er bak fliser eller vegger, forteller arbeideren.
Han forteller at det ikke er sjelden kunder kommer inn med mugg- eller sopp-problemer.
– Vi har kunder som kommer igjen og igjen, og overser problemene. Vaskemidler hjelper bare til en viss grad, og det er ganske skummelt å tenke på hva som ligger bak flisene i de hjemmene, sier Dahlberg.
Dahlberg tror også det er mange leietakere, særlig studenter, som ikke gjør noe med problemene i det hele tatt fordi det ikke er deres leilighet.
– Det er viktig å tenke på helsen, og det er viktig å huske at problemene må gjøres noe med tidlig i prosessen, forteller han.

Bruk fagfolk
Mange gjør for mye selv, og vil heller ikke bruke penger på fagfolk.
– Mange vil gjøre arbeidet selv, og vi gir dem alle tips og råd vi har. Likevel er noen prosjekter for store, og her er det viktig å ty til fagfolk, råder Dahlberg, som har fått mange kunder på utkikk etter gode råd.
Et godt tips er alltid å sørge for at man velger godkjente fagfolk forteller han. Det er ikke dumt å spørre rundt etter en god håndverker, slike bygger fort opp ryktet sitt.
Fagsjef for FFV (Fagrådet For Våtrom), Cato Ove Karlsen, er enig med Dahlberg, og minner om at det også er viktig å dokumentere arbeidet.
– Det er viktig at folk viser litt respekt for den kompetansen som kreves for å bygge bad. Det er viktig å sørge for at du bruker godkjente fagfolk, og at arbeidet kontraktfestes, sier Karlsen.
Med bruk av fagfolk har du en garanti på arbeidet som er gjort om noe skulle gå galt. Godkjente våtromsbedrifter og kontraktvilkår finnes på organisasjonens hjemmesider.

Bruk sansene
Det er viktig å passe godt på badet sitt forteller fagsjefen.
– Den letteste måten å oppdage noe unormalt på er bare å bruke sansene dine. Nesen og øynene. Lukter du noe rart er det garantert noe i veien, forteller han.
Du bør også være på vakt om noen rom i boligen din gjør deg tungpustet. Det er også viktig å se etter sorte flekker, da dette kan være sopp.
– Ikke glem å rengjøre, og husk at alle rom med mye fuktighet trenger god ventilasjon, sier Karlsen.
Med andre ord er det ikke bare badet som er utsatt.
Alle ytre konstruksjoner og rom som kan påvirkes av fukt er utsatt for sopp- og muggskader. Kjøkken, kjellere og kalde loft er også på lista, forteller han.

For få forsikrer seg mot sopp

Selv om de fleste nå vet at vanlig innboforsikring ikke dekker sopp, er det bare 20 prosent av befolkningen som forsikrer seg mot det.

Pass på fallgruvene

Bruk godkjente fagfolk til store arbeider.
Husk å kontraktfeste arbeidet da det medfølger garanti.
Sørg for god utlufting på alle våtrom.
Bruk godkjente materialer for våtrom (godkjent av Sintef Byggforskning).
Ikke hopp over de små grunntrinnene i byggeprosessen.
Rengjør regelmessig på alle dine våtrom.
Husk at råteskader ikke et problem som går vekk av seg selv.

Alf Berglund, markedssjef for Norsk Hussoppforsikring mener for få benytter seg av en billig løsning til å forsikre livstiden på husene sine.
– Per dags dato er det de med villa som helst forsikrer seg mot sopp- og råteskader, forteller Berglund, som merker at flere har åpnet øynene for problemet.
De samarbeider med forsikringsselskaper i hele landet om å beskytte husstander mot sopp. Forsikringen koster deg rundt 400 kr i måneden.
– Dette er en billig penge å gi for å garantere levetiden på huset sitt, særlig med tanke på at slike skader blir verre over tid, sier han.
Han tror at kjernen til alle problemene er at folk bruker baderom mer flittig nå enn før.
– Folk dusjer mange ganger om dagen, og holder det ikke like rent lenger. Dette resulterer i at fukten setter seg, og bakteriene får bite seg fast, forteller han.
Det er også viktig å vite hva slags sopp man har med å gjøre. Forsikringen dekker kun råtesopper. Altså sopp som har trengt seg inn i veggen din.
– Den svarte soppen som legger seg på overflaten på baderom er ikke med, det er fordi det kun er renhold og eventuelt bedre lufting som skal til, konstaterer Berglund.

Denne artikkelen var en del av Byavisens bilag Bolig & Interiør i Byavisen nr 12.

Vi er inne i høysesongen for salg av fritidsboliger. Nå er det eiendommer med strandlinje som teller, ifølge megler Trond Lorentzen.

– Det er god etterspørsel på fritidsboligmarkedet og det er bra balanse mellom tilbud og etterspørsel. Akkurat nå er det sommer og sjø som selger, sier Trond Lorentzen som er megler ved Eiendomsmegler Vest Bergen og leder i Vestlandets Eiendomsmeglerforening.
36 000 vestlendinger planlegger kjøp av fritidsbolig i løpet av 2011. Det viser en undersøkelse utført av Respons Analyse for Eiendomsmegler Vest.
– Det aller hotteste er skjærgården rundt Os, men deler av Hardanger er også veldig attraktivt. Det er i disse områdene vi finner de dyreste fritidseiendommene, sier Lorentzen.

Vil ha det sytalaust
Ifølge spørreundersøkelsen vil vestlendinger helst unngå å måtte leve primitivt på hytten. I tillegg ønsker man en fritidsbolig så nært hjemmet som mulig.
– De færreste er villige til å reise mer enn to timer og man foretrekker steder hvor man slipper bruk av ferge. Ellers ønsker de fleste god standard, ordnede vann– og kloakkforhold, og vei helt fram. Man vil ha det behagelig og sytalaust. Det er trenden som har forsterket seg de senere årene, sier Lorentzen.
Det er imidlertid ikke alle hyttekjøpere som er like opptatt av denne luksusen.
– Det finnes også romantikere som ønsker hytter med parafinovn og andre gamle løsninger, men det er færre av dem.

Typisk norsk
Lorentzen mener nordmenn har en sterk tradisjon for å eie og bruke fritidseiendommer. Han opplever at alle aldersklasser er interessert i å skaffe seg fritidsbolig.
– Det er ingen aldersgruppe som skiller seg ut, men økonomi spiller selvfølgelig en rolle. Man må prioritere egen bolig først og gjerne ha betalt litt ned på lånet før man begynner å tenke på hytte. Derfor ser vi kanskje ikke de yngste på dette markedet, sier Lorentzen.

Moderat prisutvikling
Sjeføkonom i Prognosesenteret, Kjell Senneset, beskriver prisutviklingen i fritidsboligmarkedet som moderat.
– Vi skal være litt forsiktige med å si for mye om prisutviklingen av hytter, fordi statistikken på dette området ikke er god nok. Men generelt går det bra på hyttemarkedet, uten det samme presset på priser, tomter og arbeidskraft som i resten av boligmarkedet, sier Senneset.
Han påpeker at de fleste nybygg av hytter skjer på fjellet, og ikke ved sjøen.
– Ved sjøen bygges det ikke mye nytt, men på fjellet er hyttemarkedet i vekst. Det har sammenheng med at det ikke er de samme tomtebegrensningene på fjellet. Inntektsnivået i norske husholdninger er blitt såpass bra at de som på død og liv vil ha hytte på fjellet kan skaffe seg det, sier Senneset.

Denne artikkelen var en del av Byavisens hyttebilag, Hytteliv i Byavisen nr 24.

Sivilarkitekt Morten Ramm Salbu vil gjerne tegne fritidsboliger med begrenset karbonavtrykk. For folk flest er imidlertid ikke hensynet til miljøet det viktigste når bolig nummer to skal bygges.

– Byggebransjen står for en enorm mengde CO2-utslipp. Vi har fokus på miljø og vil gjerne benytte sunne materialer med lang levetid som krever lite eller ingen vedlikehold, sier Morten Ramm Salbu, daglig leder i Ramm Salbu Arkitekter. Han er også leder av Bergen Arkitektforening.

Supermoderne funkis
Han mener arkitekter og byggherrer forvalter et stort ansvar overfor miljøet.
– Som fagfolk har vi mulighet til å påvirke. Det er vår oppgave å «pushe» en miljøvennlig utvikling og videreføre myndighetenes krav, sier arkitekten som tegner det han selv kaller supermoderne, funkisinspirerte fritidsboliger til tomter ved sjø i Hordaland.
Selv om det er i tiden å velge miljøvennlig merker Ramm Salbu lite til interessen for den slags blant sine oppdragsgivere.
– Nei, kundene er ikke alltid så opptatt av det. Ikke først og fremst. Vi er ikke der ennå. Mange tror det er dyrere å bygge mer miljøvennlig, men det trenger det ikke å være. Å gå ned i størrelse er et sted å begynne, sier han.

Resirkulert dongeribukse
Arkitekt Todd Saunders, daglig leder i Saunders Architecture, har kontor i Bergen, men tegner hytter i både inn– og utland. Arkitektkontoret har stort fokus på terrengtilpasning i sine prosjekter. Ved hjelp av et oppmålingsfirma gjør de seg alltid kjent med tomten før de setter i gang.
– Vi prøver å unngå sprenging og hvis vi kan spare et svaberg eller furutre, så gjør vi det, sier Saunders og legger til at terrengtilpasning av sommerhytter vanligvis er enklere enn vinterhytter som krever et kraftigere fundament.
Også ved valg av materialer er miljøet i fokus hos Saunders Architecture.
– Som isolasjon har vi brukt både avispapir og resirkulerte dongeribukser. Vi unngår plast slik at veggene skal puste. Andre miljøtiltak er oppsamling av regnvann fra tak, solcellepanel og komposttoalett, sier arkitekten fra Canada.
I likhet med Ramm Salbu har heller ikke Saunders opplevd den store miljøbevisstheten fra sine oppdragsgivere.
– Kanskje én av fire viser interesse for energisparende teknikk. Og selv om man bygger en miljøvennlig hytte er det lite miljøvennlig å bruke 50 liter bensin på å kjøre to timer fram og tilbake. Det mest miljøvennlige ville vært å bygge hytten i byen, sier Saunders.

Kanskje én av fire viser interesse for energisparende teknikk.  Og selv om man bygger en miljøvennlig hytte er det lite miljøvennlig å bruke 50 liter bensin på å kjøre to timer fram og tilbake. Det mest miljøvennlige ville vært å bygge hytten i byen
Arkitekt Todd Saunders

– Livsviktig
Fritidsbolig ved sjø er imidlertid hett, og Ramm Salbu Arkitekter opplever et jevnt sig av henvendelser.
– Det er jo en indikator på at tidene er gode. Under finanskrisen var det labert. Da er folk forsiktige med å bruke penger på ting som ikke er livsnødvendige, sier Ramm Salbu som selv har prioriteringene i orden.
– Jeg mener jo at bolig nummer to er livsviktig. Det handler om livskvalitet.
– Du har selv fritidsbolig?
– Ja, men det er et lite sjarmtroll fra 60-tallet uten varmt vann og med alternative toalettforhold. Det er slik jeg liker det, sier Ramm Salbu.

NATURTOMT: – Boligen ligger på naturtomt som krever minimalt med vedlikehold. Her slipper man å bruke hele helgen på plenklipping, sier arkitekt Ramm Salbu. Foto: Ramm Salbu Arkitekter

Denne artikkelen var en del av Byavisens hyttebilag, Hytteliv i Byavisen nr 24.

Våren er banker på døren og maletiden er her. Men vet du alle rutinene du skal gjennom før det første penselstrøket? Her er bergensekspertenes tips.

Vi har tatt turen til forhandlerne for å høre hva de anbefaler. Stig Johannessen, Christine Mosevoll og Bo Nyberg jobber alle i hver sin malerforretning i Bergen.
– Det er viktig å velge riktig produkt. Husk at det er forskjell på maling, oljebeis, og oljedekkbeis. Og det er stor forskjell på jobben om huset er malt fra før eller ikke, forteller Stig Johannessen, som har drevet Odin Fargehandel i 20 år.
Å male når det regner er heller ikke noe man bør gjøre.
– Været er nok et av de største problemene vi har her på Vestlandet. Om det likevel skulle begynne å regne når du maler, vil skjolder avsløre om nedbøren har ødelagt for deg, sier  han.
Er det skjolder, må jobben gjøres på nytt. Det er heller ikke lurt å ikke male veggen som sola skinner på.
– Du må passe på og ikke stå i solveggen, og helst ikke male på kvelden. Husk at hvis det blir væromslag tørker malingen tregere, sier Johannesen.
Hans beste fargetips er å leke med dørene.
– Inngangspartiet har blitt en åpen post i husmalingen. Du kan gjøre nesten hva du vil uten å få kommentarer, ler han.

Forarbeidet er glemt
Utvendig vasking av hus er en plikt mange bergensere forsømmer.
– Man burde vaske huset sitt en gang i året. Jeg har hatt kunder som kommer inn og tror huset har svart sopp, men så er det bare sur nedbør, ler Mosevoll, hun er malingsansarlig på Wallendahl, og har jobbet i bransjen lenge.
Tipset er å vaske når det regner, da blir det mindre arbeid og mer rent.
– Vasken er også en del av forarbeidet når du skal male, som slurves veldig med, forteller hun.
Av forarbeid er det mange ting man bør huske på.
– Huset må vaskes, Ikke glem å dekk til vinduene. Noen vaskemidler ødelegger vinduer.  Hvis du har skrapt vekk maling og kommet inn på treet, så må det grunnes også. Soppdrepende midler er veldig viktig, særlig slik som vi bor, forteller hun.
Hun synes det er rart folk ikke bruker mer tid på småtingene.
– Slurving gjør at du kaster bort tid, det blir kortere tid mellom hver gang du må male huset, , informerer Mosevoll.
Ofte er penger grunnen til at folk slurver.
– De tar seg dessverre ikke råd til småtingene, som bare gjør at de må male igjen oftere, avslutter hun.

Får det man betaler for
Kristian Owren, Redaktør for ifi.no ( Informasjonskontoret for farge og interiør) er enig i at  mange velger billigere produkter når de skal male huset. Det resulterer i kortere vedlikeholdsintervall.
– Velger du et billigprodukt, må du huske på at det blir kortere tid til neste gang du må svinge penselen. Huseier bør gjøre seg opp en mening om hvor ofte han eller hun ønsker å male. De fleste ønsker å gjøre det så sjelden som mulig. Da bør de velge et produkt med lang levetid, sier redaktøren til Byavisen.
Han understreker at dersom du slurver med forarbeidet vil sluttresultatet bli deretter.
– Det er viktig å følge systemet til produsenten din. Det er viktig å vaske, og ha plussgrader, forteller han.
Owren mener at verktøyvalg har mye å si for sluttresultat og tidsforbruk.
– Invester noen kroner i forlengerskaft, rulle og noen gode pensler. Ikke velg de fra «tilbudskurven». Ved å benytte forlengerskaft, rulle og pensel kan du korte ned tiden det tar å male huset til det halve, med god teknikk.

Fagfolk for råd
Bo Nyberg fra Grønners i sentrum  har et klart råd.
– Bruk fagfolk for råd. Det er gratis å spørre om råd, og sørg for at du gjør det hos noen som har peiling, forteller han.
Etter mange tiår i bransjen har han lagt seg til vane å teste kunnskapen i de store butikkene når han er og handler.
– Man kan få veldig mye ymse svar, og det ender bare opp med at folk bruker feil produkter, forteller han av erfaring.
Hans beste tips er i alle fall dette;
– Mal alltid to strøk. Det er mer arbeid, men så sparer du arbeid hvis du er flink til å vedlikeholde huset, informerer Nyberg.
Ellers er det viktig å tenke kvalitet.
– Det er alt for mange som er opptatt av å utnytte salgstilbud. Et hus til noen millioner fortjener maling til 5 000 – 6 000 kr, mener han.
Og når du først har valgt kvalitet, så snur du ikke.
– Den som først bruker de gode redskapene og malingen går ikke tilbake, smiler Nyberg.

Gjør det gøy
Forhandlerne mener det er en myte at det er kjedelig å male.
– Bak hver liter med maling ligger mange tanker og god samvittighet, smiler Johannessen. Hans eneste tips er å nyte den gode jobben som er gjort.
Mosevoll og Nyberg har en annen morsom vri.
– Inviter til dugnad! Få med familien og naboene. Slik kan du få jobben gjort på en dag, smiler Mosevoll.
– Også er det er bare å friste med grillen når man er ferdig, så skal du se at jobben fort blir gøy, forteller Nyberg.
Til syvende og sist er det nemlig bare en tommelregel; Gjør som det står på bøtta.
– Maling er ikke så vanskelig, men det krever at ting skal gjøres riktig, forteller han.

Bergensere bør bruke mer

Olav Dagsleth, fagsjef i MLF (Maler- og byggtapetsermestrenes Landsforbund), mener at bergensere tjener på de dyre malingene med tanke på været.

Da vi undersøkte hvilken maling forhandlerne i Bergen foretrekker ble Drygolin Extreme en gjenganger, men hvorfor skal vi bruke så mye penger på maling?
– Folk tror at alle kan male, men maling er så mye mer. Det er mye kjemi bak maling, og mye forskjellige stoffer i maling med kvalitet, forteller han.
Hans beste tips er å holde seg til ett  system.
– Store leverandører har gode malingsløsninger, og du burde absolutt holde deg til noe kjent, informerer han.
Men folk burde ikke glemme at vedlikehold er like viktig som maling.
– Det at du vasker, er like viktig som selve malingen. Men med tanke på at svartsopp utvikler seg mye under vær, burde kanskje bergensere sørge for å bruke noe værholdig. Extreme tilsier jo de ekstreme værforholdene, forteller fagsjefen.
Det er uansett viktig at du behovsprøver alt du driver med.

Christer Vikebø - Eiendomsmegler i Privatmegleren Vikebø & Jørgensen AS - Ble i 2008 trukket frem som en av Norges beste selgere av rektor Trond Blindheim ved Markedshøyskolen i Oslo i et intervju med Nettavisen.

Det mangler ikke på gode råd hva angår boligsalg. At valg av årstid for salg påvirker pris er trolig blant de aller vanligste – særlig i siste kvartal hvert år. Du har mulig fått dem selv? ”Selg eneboligen om våren når hagen står i blomst”, eller ”ikke selg rundt jul, da folk er opptatt av annet enn bolig”. Jeg skal innrømme at rådene tilsynelatende har substans, trolig har derav mangt en boligselger fulgt dem – men holder de vann?

Det logiske sted å starte jakten på et svar er i boligmarkedets historikk. Denne forteller at boligprisene de fleste år skyter ekstra fart på nyåret, med andre ord – god gjødsel for misvisende avisforsider i begynnelsen av februar (”I år kommer boligprisene til å stige til himmels”). Videre har de to første kvartal høyere prisstigning enn årets to siste kvartal, hvorpå første kvartal historisk er best.
Det paradoksale med historikken er at fasit tilsynelatende blir at du gjør klokest i å beholde boligen. Svaret er altså at salgstidspunkt er uvesentlig?

Ikke helt. Selv om de lærde strides kan man på bakgrunn av statistikk fra år 2000 til 2008 avdekke noen trender. Basert på prisstigning per år, pris oppnådd i forhold til prisantydning og dager det tar å selge en bolig, kan det konkluderes med at man i mai og juni de fleste år oppnår høyest pris i forhold til prisantydning, selger boligen litt raskere, samt får med seg en relativt stor del av årets prisvekst. Du bør altså selge i mai og juni om du ønsker høyest mulig pris?

Svaret er – trolig ”overraskende” – at du som selger av ordinær bolig trolig ikke øker muligheten for å oppnå ”drømmepris” ved å velge en gitt årstid. Om du selger i mai vil boligprisene trolig være høyere i januar året etter. Gitt prisenes moderate økning over tid vil de overskygge sesongvariasjon.
Min egen erfaring fra noen tusen boligsalg er at salgssum i større grad påvirkes av andre valg en boligselger tar. Skal du pusse opp, male noen vegger, bære ut noen møbler, annonsere i avis, velge en litt ”dårligere” men billig megler, selge boligen selv – jeg kan nevne i fleng. Gode valg vil trolig gi deg bedre betalt enn valg av tidspunkt, i tillegg selges gjerne boligen raskere. Om du oppnår en ”fantastisk” pris er derimot verken opp til deg eller megler.

Fasit: det optimale tidspunkt – enn så ”tullete” det høres ut – er det tidspunkt hvor mer enn en person er på jakt etter en bolig som er prikk lik din, og i tillegg har penger og vilje til å strekke seg langt for å kjøpe den (ingrediens; ren skjær flaks).
Til tross for denne ”dårlige nyheten” kan boligselgere flest slå seg til ro med at de tilhører en gruppe som i liten grad berøres av årstid (og konjunktur). Vi er både boligkjøpere og – selgere i ett og samme marked. Selger du boligen til en ”dårlig pris” grunnet et labert marked, er sannsynligheten samtidig god for at du gjør et tilsvarende ”kupp” når du kjøper ny, og vice versa.
Du må selvsagt forsøke å bruke statistikk til din fordel, men i utgangspunktet beviser den i hovedsak en ting – desto lenger du sitter med en bolig, jo mer blir den sannsynligvis verdt.

Drømmer du om småbruk med både brygge og kraftverk?
Nå har du muligheten.

På Vikanes, en time utenfor Bergen er et småbruk fra 1870 til salgs. Småbruket har utsikt, eget nøst, kai og altså et eget kraftverk.
– Kraftverket er bygget av han som bodde der. Han bar alle rør og alt utstyr opp i skogen selv, forteller megler Herman Brandt.
Kraftverket lager nok strøm til hele eiendommen, i tillegg kan overskuddsstrøm selges til BKK.

Et sommerparadis
Megleren har selv forelsket seg i småbruket og håper en stor familie kommer og bosetter seg der for godt.
– Helst en familie med åtte barn og to på vei, sier han.
Eiendommen har vært i samme familie helt siden den ble bygget. Vibeke Reigstad er en av fire arvinger og innrømmer at det ikke er med lett hjerte de selger småbruket.
– Vi har hatt alle våre ferier der. Min bestemor og min far bodde der, og for oss har det vært et sommerparadis, forteller hun.

Krever arbeid
Hennes far bodde der frem til han døde i vår. Mange har lurt på hvorfor stedet skal selges.
– Jeg skjønner det, for det er virkelig en perle. Men det krever arbeid å ha det og det er en del som må gjøres i huset. Vi arvinger er i ulike livssituasjoner, der det ikke passer å overta slik det er nå. Det er bedre å la noen med iver og entusiasme overta, sier Reigstad.
Den som overtar småbruket, har nok å gjøre fremover. Bygnings-massen er preget av for lite vedlikehold, ifølge prospektet. Også Reigstad håper noen kjøper for å slå seg ned i bygden.
– Jeg ønsker meg noen romantikere som vil sette det i stand og bruke mye tid der, men jeg ser at det er vanskelig. Vikaneset er et helt annet sted enn da vi var barn, da var det både butikk og ferje. Det er mye roligere der nå, sier hun.
Småbruket er uten bo og driveplikt og kan derfor også brukes som hytte. Ifølge megleren er det flere som har meldt sin interesse som vurderer å bo der fast.
– Selv brukte jeg 55 minutter til Vikanes fra Bergen sentrum. Avhengig av hvor du jobber, er det fullt mulig å bo der, sier han.
Vikanes ligger i Lindås kommune, cirka 13 km fra Ostereidet senter. For å komme til skolen, må barna ta buss.

Unge vil på landet
Førsteamanuensis Erling Dokk Holm ved Markedshøyskolen tror avstanden til skole kan gjøre småbruket mindre attraktivt for barnefamilier.
– Det vil passe for unge par uten barn eller voksne mennesker der barna har flyttet ut og som vil realisere drømmen om det gode liv på landet, sier han til Byavisen.
Drømmen om livet på landet er det først og fremst unge mennesker som har, ifølge forskeren.
– Den eldre målgruppen vil ikke bo i hus, men i leiligheter. Det viser all byggingen av leiligheter i og rundt bergensområdet. Det er ikke først og fremst med tanke på unge mennesker, men for den voksne målgruppen, sier Dokk Holm.

Permanent drøm
Han tror at om det hadde vært skole i nærheten av småbruket på Vikaneset, hadde markedet vært et helt annet.
– Rundt Oslo er det en rekke småbruk som kjøpes av barnefamilier, gjerne med hest. Men det er avhengig av at de slipper å kjøre barna til skolen. Foreldrene kan godt ha lang vei til arbeidsplassen, men prioriterer å ha skolen i nærheten av barna.
Ifølge Erling Dokk Holm bærer mange på drømmen om et liv på landet.
– Det er nærmest en permanent drøm i den norske befolkningen. I alle fall har den vært der siden vi begynte å flytte til byene, sier han.

[Vis som bildefremvisning]

Visste du at du har fått en stor nabo som prøver å få veltet en del av strømregningen sin over på deg? Han heter Troll, og det navnet passer jo bra, sånn som han oppfører seg. Han bruker nemlig så uhorvelig mye strøm, og stadig øker han forbruket i store jump. På grunn av hans voldsomme og raskt økende strømforbruk sier Statnett og NVE og Regjeringen at vi må bygge en stor, ekstra kraftlinje til Bergensområdet.

Og regningen for den kraftlinjen akter de å dele på oss alle sammen, enda alt er Troll sin skyld. Det har de ikke tenkt å si ett ord om, i håp om at du og jeg ikke skal oppdage sammenhengen og bare betale og se glade ut.

Torstein Dahle - Bystyrerepresentant for Rødt

Dette høres ut som et litt skummelt eventyr. Det gjelder altså Troll A-feltet, som produserer store mengder med gass, som sendes til Kollsnes for såkalt ”prosessering”, dvs. at våte deler av gassen skilles ut før den tørre gassen sendes i rørledning videre nedover til Kontinentet. Dette krever massevis av elektrisk kraft for å drive kompressorer. Jo mer gass som blir tappet ut av Troll-feltet, jo mer kompressorkapasitet trengs det for å holde trykket oppe. Det er strømbehovet til oljeindustrien som står for det alt vesentlige av vekst i strømforbruket i Bergensområdet, og det er denne industrien som kommer til å forbruke mer og mer strøm framover. I den grad det er behov for en ekstra kraftlinje fra Hardanger og hit, så er det oljeindustriens behov som er årsaken. Og planen til Statnett er altså at kostnadene skal fordeles på alle som bruker strømnettet, enda det slett ikke er deg og meg som er skyld i at en slik linje skulle være nødvendig. Veldig frekt, etter min mening!

Dessuten: Hvis de i stedet for å bruke masse penger på en ny kraftlinje, hadde brukt det samme beløpet på energieffektivisering, dvs. tiltak for at du og jeg og alle andre i dette området skal bruke mindre strøm, og tiltak for å få andre kilder til strømmen, for eksempel varmepumper, så hadde det kanskje blitt strøm nok til oljeselskapene også uten å bygge en ny kraftlinje.

Men hvis vi alle sammen brukte mindre strøm, så ville det bli mindre inntekter til kraftselskapene. Og Statnett ville tjene mindre penger siden de ville ha fått et mindre grunnlag å beregne fortjeneste på. Derfor synes de ikke at det er så lurt å satse på energieffektivisering.

I stedet snakker de om Bergensområdet som et underskuddsområde for strøm. Det er merkelig, med alt det vi har av vær og vind og energirike naturkrefter. Ute i Øygarden ligger det en ruin av et bølgekraftverk, som ble satt i gang i 1985 men som ikke tålte det hardeste været. Ikke desto mindre er bølgekraft en opplagt viktig kilde til energi; det gjelder bare å jobbe videre med å finne de gode løsningene. Det har de gjort flere andre steder i verden. Men her i Norge var det bare høyprofitable olje- og gassinvesteringer som tok all oppmerksomheten. Ingen regjeringer har villet satse på bølgekraft. Det er på høy tid å gjøre det. Og faktisk: Det er en del ledig nettkapasitet internt her i Bergensområdet, så det hadde passet veldig bra med bølgekraft fra Øygarden.

Det passer bare så dårlig for arrogante beslutningstakere i Oslo.

Torstein Dahle - Bystyrerepresentant for Rødt

Jeg blir av og til kontaktet av folk som har uakseptable boforhold. Det er oftest folk som har dårlig råd, og som derfor ikke har mulighet til å kaste seg ut i et boligmarked med høyt prisnivå. Å ha en trygg og noenlunde bra bolig er et nødvendig fundament i livet. Det er et viktig samfunnsansvar å sikre at alle kan ha det.

Derfor er det helt uakseptabelt at folk som har dårlig råd og derfor er henvist til å søke leilighet via kommunens boligetat, må vente i årevis på å få kommunal leilighet. I kommunens fine trykksaker i farger og pent papir, sies det at boligkøen er på 350. Men det boligsøkerne får beskjed om når de faktisk søker om bolig, er at køen omfatter cirka 600 husstander, og at ventetiden i gjennomsnitt er 1,5-2 år. Det er altså gjennomsnittet, og det betyr at i enkelttilfeller kan det ta enda lengre tid.

I kommunens årsmelding står det at 58 prosent av søkerne får tildelt bolig innen ett år. For det første kan man lure på om tallet er riktig, når køen er på 600 og ikke de 350 som årsmeldingen skriver. Men sett at 58 prosent er et riktig tall – Da er det i så fall 42 prosent som må vente mer enn ett år på å få bolig. Og for en del av disse kan det tydeligvis ta vesentlig lengre tid. Det er helt uakseptabelt.

Også prismessig er utviklingen svært problematisk for de kommunale boligene. Det har til dels vært kraftige husleieøkninger, fordi husleienivået blir markedstilpasset til såkalt ”gjengs leie”. For dem som kommer inn under reglene om kommunal bostøtte blir virkningen sterkt avdempet, men for dem som bor i kommunale boliger fordi de har bodd der i 40 år, er virkningen dramatisk.

Bergen Bolig og Byfornyelse er en sammenslutning av flere kommunale boligselskaper, bl.a. Boligselskapet av 1956, som var et stort boligselskap der en rekke av beboerne ikke bodde ut fra såkalte ”sosiale kriterier”. Det er disse som først og fremst er blitt skviset ut opp gjennom årene, på grunn av en voldsom husleieøkning. Det argumenteres med at de ikke trenger billigere boliger enn de kan få i markedet. Det holder ikke.

Det er viktig å unngå kommunale ”ghettoer”. Det var en styrke ved Boligselskapet av 1956 at der bodde det veletablerte arbeiderfamilier som fungerte godt sosialt, sammen med folk som hadde fått boliger gjennom kommunen på ”sosiale kriterier”. Noen av de siste er mennesker med sosiale problemer av ulike slag, og spesielt for dem er det viktig at de er i et bomiljø som også kan gi stabilitet og sosial trygghet. Det gjør faktisk stor skade når man presser ut dem som representerer denne stabiliteten, og som spiller en viktig rolle for å holde hele bomiljøet sammen.

Dessuten: Leienivået på utleieboliger i markedet inneholder store fortjenester for investorene. Bor man i et borettslag får man del i boligens verdistigning over tid. Når kommunen bruker ”gjengs leie” som utgangspunkt, overfører man markedets leienivå på leietakere som slett ikke får del i noen verdistigning.

Sosial boligbygging i kommunal regi må på nytt bli et satsingsområde. Og staten må stå for finansieringen.

Men skolegården på det knøttlille tettstedet får de elleve (!) fastboende på Hernar utenfor Bergen beholde.

- Skolen er nylig lagt ut i markedet. Vi har hatt én visning, opplyser megler Thomas Tellefsen Waardal til Byavisen.

Vil omregulere
Barneskolen på Hernar i Øygarden som ble satt opp i 1954 er i øyeblikket regulert til offentlig bruk, men kommunen vil gjøre om reguleringen til fritidsformål. I 2008 ble den gamle skolen omtalt som arvesølvet til de få innbyggerne i en artikkel i lokalavisen Vestnytt. Vi spør Tellefsen Waardal om hvordan han tror lokalbefolkningen på Hernar vil reagere på at noen nå muligens kjøper den gamle skolen for å bygge hytte.
- Alle slike bygg i mindre tettsteder som Hernar er alltid forbundet med følelser og tilhørlighet. Det vil alltid være noen som er imot slike salg, men for Hernar sin del og skolens historie vil det være gunstig med en ny eier av skolehuset. Skolegården er skilt fra eiendommen og vil fortsatt være kommunal eiendom med tilgang for lokalbefolkningen.

Ingen bud
Skolen eller «hytten» er på hele 377 kvadratmeter og har ikke vært vedlikeholdt på lang tid. Hele huset trenger rehabilitering, både innvendig og utvendig.

- Bygget er et rehabiliteringsobjekt. Prosjektet passer fint for en mellomstor utbygger, eller en privatperson med stort pågangsmot og økonomi til et slikt løft.

Prisantydningen på skolehuset ligger på 1.150.000 kroner.
- Jeg har et par interessenter å jobbe med for tiden. Ingen bud så langt, men dette er en spesiell eiendom som kan ta litt tid å selge. Kommunen er positiv til utvikling av eiendommen, gjerne også til fritidsformål.

Tidligere var Hernar et knutepunkt for handelsreisende til og fra Shetland i vest, med mye handelsaktivitet, sildesalteri, skole og butikk. I dag er kun en liten nærbutikk igjen på den lille øyen.

Den eneste øyen som ligger ute til salgs i Hordaland gjør nettopp det på grunn av et  avslag fra Fjell Kommune og uenighet blant søsken.

I en liten måned har eiendommen som ligger mellom lille Sotra og Bildøy, like vest for nordspissen av Bildøy, ligget ute for salg med en prisantydning på 2,25 millioner kroner. Takstmannen satt taksten til 2,7. Selger og medeier Sigurd Wiers forklarer.
- Vi er tre søsken som eier denne her og alle vet jo at det kan være utfordrende. Det har blitt søkt til Fjell Kommune om å få doble hytten som bare er på 35 kvadratmeter, men rundt juletider fikk vi avslag. Vi har klaget på vedtaket og nå har vi ikke hørt noe.

Dårlig vedlikeholdt
Øyen inneholder kai, hytte, grillhytte og utedo. Det er hverken strøm eller innlagt vann på hytten som ble bygget i 1950, og ifølge salgsannonen har bygningsmassen blitt så dårlig vedlikeholdt de siste åren at utvendig skraping og maling må påregnes. «Grunnet eierforhold og vedlikehold legges nå eiendommen ut for salg til langt under takst», heter det også i annonsen.
- Det har ikke kommet inn noen bud ennå, men det har vært over 3000 treff på annonsen. Jeg har tre som er interesserte i tillegg til to som hadde båt selv og skulle ut og se på den, forteller han videre.
Selv om hytten er i dårlig stand og uten vinterisolering er Wiers ikke i tvil om at stedet har potensiale.
- Ja, det er utrolig flott der når solen skinner.

Øker prisen betraktelig?
Søknad og dispensasjon om utbygning er nå altså igjen inne til behandling hos Fjell kommune, men eiendommen skal selges uavhengig av det nye vedtaket. Om dispensjasjon og byggetillatelse godkjennes vil prisen øke betraktelig, ifølge Wiers.
- Dette er et sted som vi ikke kommer til å gi vekk. Vi har satt den prisantydningen som står nå, men dette er ikke bare min avgjørelse.

Hytten på øyen har kun ett soverom, men øyen har en total strandlinje på 370 meter.