De siste årene har trenden vært at mengden salt brukt på veiene har gått dramatisk opp, med påfølgende skader på natur og biler, men denne vinteren har Bergen kommune snudd trenden. Miljøpartiet De Grønne har spilt en viktig rolle i dette arbeidet.
Allerede før Miljøpartiet De Grønne var representert i bystyret, brukte vi et innbyggerinitiativ for å få motstand mot veisalting opp i bystyret. 300 bergensere støttet vårt krav om slutt på veisaltingen, og i juni vedtok bystyret å pålegge Samferdselsetaten å arbeide for redusert veisalting. Et drøyt halvår senere melder byrådet at saltingen i årets første måned er redusert med 32 prosent sammenliknet med fjorårets første måned. Singel har blitt førstevalg på mange veier, og Samferdselsetaten har begynt et viktig arbeid med å redusere veisaltingen.
Det er veldig gledelig at saltingen på kommunale veier er redusert med 32 prosent så langt i år, men vi grønne vil fortsette å arbeide for ytterligere reduksjoner. Veisalting gir alvorlige skader på naturen så vel som bilene, og vi har gode alternativer som sand, flis, grus, bedre brøyting og lavere fartsgrenser. De Grønne vil ha slutt på saltingen.
Vi er ikke i mål, men setter pris på at byrådet følger opp vedtaket fra juni.
Sondre Båtstrand, bystyremedlem, Miljøpartiet De Grønne i Bergen

Nok en gang har sidemålsdebatten blusset opp igjen. Det er for så vidt ikke overraskende, men det er like fullt trist å se hvordan ordskiftet utarter seg. Sidemål har blitt en «byrde», en «unødvendig» del av pensum og «ødelegger» for elevene. Språkets egenverdi blir sjelden nevnt. Verdien av å kunne ulike språk blir sjelden nevnt. Nå er det praktiske hensyn til skolehverdagen som skal tas, ikke til elevenes fremtid.
Samtidig kan Byavisen skrive om hvordan næringslivet her i Bergen ønsker seg flere med kjennskap til kinesisk språk og kultur. Bergen Næringsråd uttrykker ønske for flere med flerkulturell bakgrunn. En av grunnene er den enorme fordelen språkkunnskap gir i møte med andre mennesker.

Men det er ikke bare språk som kinesisk som er mangelvare. Antall elever i ungdomsskolen som tar tysk er lav, og en kan spørre seg om hvor mye fremmedspråk man egentlig lærer på de årene med spansk, fransk eller tysk. Jeg og Unge Venstre mener at fremmedspråk bør inn allerede på barneskolen. I femte klasse bør elever begynne opplæringen i et av de tre språkene. Det vil være med på å utvikle et godt språkøre og gir viktig kunnskap senere.
Så hva handler egentlig alt dette om? Det handler om språks betydning og status i samfunnet. Det handler om identitet og kommunikasjon. Nynorsk er en viktig del av norskopplæringen. Behersker du begge målformer, blir du bedre til å kommunisere, og du lærer lettere andre språk. Behersker du et andre, tredje eller fjerde fremmedspråk, så vil du ikke bare være en ressurs for næringslivet, men du gir deg selv en frihet for fremtiden. Derfor trenger vi mer språk i skolen, ikke mindre.

Mathias Fischer, leder av Bergen Unge Venstre

Vi er som foreldre fortvilet over at Møhlenpris skole, til tross for mange rop om varsko, har fått lov til å forfalle fullstendig og bli en helserisiko for  både elever og ansatte. Vi er også bekymret for hva som vil skje med et skolemiljø i positiv utvikling, når skolen senest fra høsten av må ta fatt på et treårig eksil i brakker. Møhlenpris er en sosialt sammensatt skole, noe som i hovedsak er et gode. Men det gjør også skolemiljøet spesielt sårbart for usikkerhet og omfattende forandringer.
Foreldregruppen ønsker å være en konstruktiv medspiller i den krevende perioden framover gjennom å komme med tydelig krav og konkrete forslag. Det er viktig for oss å understreke at selv om vi ønsker at skolen skal bestå fram til sommeren, så er det med forbehold om at dette er helsemessig forsvarlig. Derfor er det viktig med en rekke strakstiltak for å bedre blant annet toalettforholdene og luftkvaliteten. Vårt viktigste krav er at skolen holdes samlet også fra og med høsten, og at Bergen kommune finner plass til et midlertidig bygg i nærområdet og unngår bussing. Her vil vi utfordrer alle kloke hoder i nærområdet til å være kreative – og kommunen til å lytte!
Vi ønsker også, så raskt som mulig, at bystyret skal ta en investeringsbeslutning for en totalrenovering eller et nybygg. Og at prosjekteringsarbeidet starter så raskt som mulig. Vi er også positive til at det inkluderes en barnehage i nye Møhlenpris skole, men dette krever en tryggere trafikal løsning for området omkring skolen.

FAU-Møhlenpris skole, Cathrine Lindtner (leder), Espen Edvardsen (nestleder) og Mildrid Økland (sekretær)

Dersom Iran gjør alvor av å stenge Hormuz-stredet, og på den måten pådrar seg USAs vrede – hvilket blir den uunngåelige konsekvens, vil en væpnet konflikt per tradisjon påvirke pumpeprisene også her til lands. De kommer til å stige formidabelt, fordi vår regjering med åpne øyne lar «verdensmarkedet» styre prisutviklingen.
Som oljenasjon har Norge i høyeste grad råd til å «fryse» prisene på pumpene på norske bensinstasjoner. Staten tjener stort på en krise i Den persiske gulf, men dette er direkte umoralsk overfor norske borgere. Det er ikke rettferdig at norske borgeres privatøkonomi – samt norsk transportnæring – skal svi på pungen fordi Iran oppfører seg truende mot verdenssamfunnet og overmakten.
Regjeringen kan med enkle grep sikre norske borgere mot prishopp på olje innenfor landets grenser, dersom konflikten blir et faktum. Men om de er voksne og ansvarlige nok til det, er en annen sak. Som nordmenn flest finner også de seg i alt, sitter på gjerdet, og lar humla suse. Mon tro hva Erna, Siv og Vidar ville gjort, dersom de stod ved roret? Det får vi vite i 2013.

Terje Haugom

Det er ikke lenge siden alle eksamener foregikk med blyant og papir. De siste årene har PC tatt over. Nå vil myndighetene gå enda et skritt lenger. Til våren vil enkelte videregående skoler la elevene bruke internett på eksamen. Dette bærer galt av sted.  Eksamen skal være en kunnskapsprøve, ikke en prøve i hvor dyktig du er på google-søk! Det vil også bli mye lettere å fuske gjennom å kommunisere med andre. De fleste ungdommer har svært gode ferdigheter på internett, og vil nok fint klare å lure systemene, hvis de ønsker det. Når vi samtidig vet at svært mange av eksamensvaktene er pensjonister, gjør ikke det situasjonen bedre. Konklusjonen blir klar: Nei til bruk av internett på eksamen!

Jan-Ove Fromreide, Demokratene

Nå må vi få mer trykk i saken om å heve ubåten ved Fedje. Allerede foran valget i 2009 lovet daværende fiskeriminister Helga Pedersen at ubåten med 69 tonn kvikksølv skulle heves. Året etter snudde regjeringen og ba om ny utredning av alternativene. Demokratene ser på dette som et gigantisk løftebrudd der det eneste motivet var å slippe billigere unna.
For å holde prosessen i gang ba man tre faginstanser vurdere Kystverkets tidligere konklusjon om at vraket bør dekkes til. Ikke uventet samsvaret deres konklusjon med kystverkets. Jeg kaller det et narrespill der konklusjonen var forhåndsbestemt.
Også professor Anders Goksøyr deler denne oppfatningen. Han uttaler følgende til BT «Hvis kvikksølvet fra ubåten slipper ut i sjøen vil det få katastrofale følger». Han reagerer også på at rapporten avfeier større katastrofer og ulykker ved simpelthen å poengtere at slike hendelser er usannsynlig.
For Fedje-folket spesielt og hele kyst Norge generelt, kan vi ikke leve i uvissheten om at vi snart kan stå overfor en miljøkatastrofe av gigantiske dimensjoner. Regjeringens vanlige sommel og utsettelser er det som gjør at ikke noe skjer. Skammelig overfor det norske folk og resten av verden. Katastrofen lurer i dypet. Kystbefolkningen må huske dette foran neste kommunevalg. Det eneste Oslo-makten forstår er stemmeflukt. Jeg har hevdet det før, men det må gjentas: Hadde U-864 lagt i Oslofjorden, hadde vraket blitt hevet for lenge siden. Ubåten må heves nå!

Jan-Ove Fromreide,
Demokratene i Norge

Lisbet Rugtvedt, generalsekretær i Nasjonalforeningen for folkehelsen

Landet rundt kan vi lese om offentlige bygninger som forfaller.  Midler til vedlikehold blir ikke prioritert. Det er dessverre slik at de fleste politikere uansett parti synes det er mye gjevere å bevilge penger til nybygg, for dermed å kunne sole seg i glansen, enn å tildele de nødvendige midler til falleferdige kommunale bygg.
I Bergen og andre kommuner kan vi lese om elever som rett og slett må bytte skole fordi inneklimaet og skolens befatning er av en slik art at det ikke er forsvarlig å ha undervisning der. Dette er en fallitterklæring av de styrende politikerne. Det hjelper lite å bygge nye bygg når man ikke klarer å vedlikeholde dem man allerede har!
Jeg mener forfallet startet tidlig på 1990-tallet. Jeg var selv aktiv politiker på den tiden og var dessverre med på, ja nærmest ivret for at de fleste kommunale tjenester skulle privatiseres, eller konkurranseutsettes som er et finere ord for det samme. I kommune etter kommune ble det flertall for å privatisere vaktmestertjenesten ved skolene og øvrige kommunale bygg. Man trodde at dette ville bli langt mer effektivt og billigere så man kunne frigjøre besparelsen på andre tjenester. I 2012 kan man med stor styrke hevde at dette ble feil!
Der man før hadde en fast ansatt vaktmester som til daglig så hva som måtte gjøres og som la sin sjel i dette arbeidet, må nu rektor bestille glassmestere, tømrere, elektrikere og så videre for den minste ting. De såkalte besparelsene ble mer enn oppbrukt på byråkrater som måtte sjekke at anbudene var tilfredsstillende i henhold til beskrivelse.  Et annet moment man mistet på veien var vaktmesterens oppdragende virkning på elevene. Det er min påstand at mye hærverk er unngått fordi man hadde en vaktmester som man kjente og måtte stå til rette for hvis man ble tatt.
Vi lærer av våre feil sies det. La oss håpe øvrige politikere også vil det. La oss få slutt på anbudssurret og gjeninnsette vaktmestrene ved skolene. Det er ingen skam å snu.

Jan-Ove Fromreide,
Demokratene i Norge

Nå er prisene på diesel og bensin kommet over 14 kroner per liter ved flere av stasjonene i Bergen. Mest sannsynlig er dette også tilfelle rundt om i kongeriket ellers. Regjering og departement bør bli mindre griske! Det er ikke bare transportnæringen – som vi alle er 100 prosent avhengige av – som sliter med å få endene til å møtes. Uten trailerne på veiene, kommer ikke mat, og alt det andre vi har bruk for, fram til oss alle. Barnefamilier, og alle dem som er i etableringsfasen i livet, opplever at utgifter til drivstoff og bil spiser altfor mye av det private budsjett. Barn skal bringes og hentes, arbeidsplasser ligger ofte langt unna, andre gjøremål på ettermiddag og kveld krever sitt. Og kollektivtransporten er ikke i stand til å dekke mer enn en brøkdel av de faktiske behov. Bilen er for mange den eneste løsning på hvordan de fleste kan få deltatt i arbeidsliv og det sosiale fellesskap.
Demokratene i Norge tar avstand fra de unødvendig høye avgifter på fossilt drivstoff. I lys av utviklingen innenfor teknologi knyttet til bilindustrien og nye motorkonsepter, og det faktum at svært mange rammes direkte av den galopperende prisstigning på diesel og bensin, anmoder Demokratene i Norge om at pumpeprisene fryses på 10 kroner per liter, uansett hvor i landet, og uansett hva som ellers skjer på «verdensmarkedet»! Et slingringsmonn på +/- 10-20 øre kan få være det lovlige konkurransebeløp, men ikke mer. Norge som nasjon har råd til det, og bilen – stor eller liten – har vi bruk for, uansett hvilke musepip som måtte komme fra venstresiden og miljøtyterne!

Terje Haugom, Demokratene i Norge, Hordaland Fylkesstyre

Tristan Dupré 1. Nestformann
Hordaland FpU

Det er nå lagt frem rapport fra Høyhastighetsutredningen om hvor lyntogene skal gå. Klimapartiene Ap, SV, Sp, H, KrF og V er i høyhastighetsrus.
Høyhastighetseventyret får nå mindre fart – det er åpenbart når det nå snakkes mye om 250 km/t og ikke lenger så mye om 330 km/t. Og fortsatt må vi vente på regnstykkene som viser hva dette skal koste å bygge og hva det skal koste å drive; altså hva billetten skal koste for den enkelte passasjer. Det blir dyre billetter – kanskje 10 000 kroner eller mer tur/retur Bergen – Oslo eller Oslo – Trondheim, dersom ikke staten skal betale for hver enkelt reise.
NSBs nye togsett Flirt som nå fases inn i togdriften til en samlet pris på 4 mrd. kr. kan kjøre 220 km/t. De nye togene skal vare i 50 år. I innspillet til NTP 2010-2019 pekte Jernbaneverket på at de trengte mellom 80 og 100 mrd. kr. for å ruste opp til hastighet på dagens jernbane til ca. 200 kilometer i timen.
Prislappen for å bygge – og drive slike tog – kommer senere.  Det eneste sikre er at et høyhastighetsnett som omtalt og fremvist i dag vil koste mye.
Anslagsvis 500 mrd – avhengig av hvor mange spor man foreslår å bygge. Det tilsvarer fem ganger gjeldene NTP 2010-2019!
Spørsmålet er om norsk økonomi vil «tåle» dette. Det er jo innvendingene fra alle klimapartiene. FrPs forslag om økt satsing på vei og bane blir jo møtt med påstander om uansvarlighet, økte renter og ødelagt økonomi.
Om et slikt beløp eller deler av et slikt beløp skal dekkes inn gjennom dagens budsjettsystem og rammer – hvor mange sykehjemsplasser skal da brukes for å bygge lyntog?
FrP vil investere i moderne veier og modernisering av dagens jernbane som betyr sikker drift i fart inntil 200 kilometer i timen. For dagens nedslitte jernbane vil dette være en revolusjon. For dagens bilister vil moderne og sikre veier bety raskere og sikrere biltransport over hele landet.

Det er et realistisk mål – kan gjennomføres og finansieres uten bompenger og i løpet av 25 år. En slik omfattende opprustning av veinettet og jernbanenettet vil også gi store miljøeffekter.
Det politisk korrekte prosjektet Høyhastighetsjernbane er derimot et hån mot de som daglig sliter med dårlige norske veier og en gammeldags og utslitt jernbane. De kan registrere at med regjeringens politikk vil det gå mellom 50 og 70 år før dagens veier og jernbane vil være modernisert. Nå kan de også registrere at regjeringspartiene Ap, SV og Sp med tilsutning fra H, KrF og V åpner for å bygge lyntog uten å bry seg stort om hva det faktisk koster.

Arne Sortevik
(FrP), stortingsrepresentant

Marita Moltu,
Gruppeleder Bergen KrF

Tall fra SSB viser at 10.000 industriarbeidsplasser har forsvunnet på et halvt år. Det er mange. FrP har gjentatte ganger tatt opp problemstillingen, men regjeringen velger å se tilbake til 2005 fremfor å møte utfordringene i dagens situasjon. Når man velger å leve i fortiden er det vanskelig å gjøre noe med fremtiden.
Ap lovet fyldig verktøykasse dersom de ble valgt i 2005. Alle som opplevde nedleggelsen av Union i Skien husker hvor aggressive Ap var mot Bondevik-regjeringen. Når Ap selv skal levere så har de ikke en gang verktøykasse, bare refs. I en NTB artikkel 25.11.11 blir Norske Skog refset av APs Martin Kolberg fordi selskapet legger ned sin fabrikk på Follum. Var det virkelig «refs» som manglet i Bondevik regjeringens verktøykasse? Kolberg burde i stedet vise ansvar ved å fremme forbedringer i rammebetingelser, slik at næringslivet ønsker å videreføre sin produksjon i Norge. Kolbergs sinne overbeviser derimot ingen investor. Det blir ikke ekstra arbeidsplasser av at Ap raser mot et selskap. Det blir arbeidsplasser av bedre rammebetingelser. Så Kolberg, hvor er verktøykassen?

Jørund H. Rytman
(FrP), stortingsrepresentant
og medlem av finanskomiteen

Vi har bak oss en valgkamp der situasjonen for byens rusavhengige har vært løftet høyt på dagsorden. Den nye byrådserklæringen er dessverre blottet for handlekraft. Moralismen står fortsatt fjellstøtt i 14. etasje på rådhuset. Tankegangen virker til å være at vi må tenke helhetlig så lenge det ikke innebærer å gjøre nye ting vi ikke kan noe om.
Debatten om narkotika i Bergen, og Norge for øvrig, kan grovt sett deles inn i to sider. Den ene tviholder på dagens regime der nulltoleransens fane er høyt hevet, mens den andre tar til orde for en mer individorientert tilnærming der målet er å møte den enkelte rusavhengige med de tiltakene han eller hun har behov for. Det betyr blant annet sprøyterom, heroinassistert behandling og lavterskelutdeling av metadon og subutex. Ikke fordi dette passer for alle, men fordi det passer for noen.
Jeg har forståelse for at mange umiddelbart er skeptisk til slike forslag. Det høres kanskje merkelig ut at en offentlig utdeling av heroin til tunge rusavhengige skal redusere både nyrekrutteringen, kriminaliteten og overdosedødsfall. Men i enhver verden der man legger forskning og kunnskap til grunn for ruspolitikk er det fornuftig. Eksempelvis gikk nyrekrutteringen til heroin i Zürich ned med 82 prosent over en periode på 15 år etter heroinassistert behandling ble innført, og kriminaliteten ble redusert kraftig.
Sprøyterom er også omdiskutert. Det er lett å spille på fordommer og moralisme når man argumenterer mot dette. «Bortkastede penger», «det fungerer ikke» og «vi kan da ikke legge til rette for narkotikabruk» blir slengt ut – som om noen har hevdet av sprøyterom alene er sølvkulen som vil rydde opp i alt. Det er det ikke, men det er et tiltak som holder mennesker i live, reduserer smittefare og åpne russcener og gir en økt grad av verdighet for de rusavhengige. Det er ettertrykkelig bevist av erfaringene fra de 92 sprøyterommene som finnes i verden. Men det fjerner selvsagt ikke avhengigheten. Derfor må en rekke samtidige tiltak iverksettes: forebygging, behandling, skadereduksjon og ettervern må spille på lag. Ved å fjerne en av dem vil helheten falle sammen.
Her i Bergen har byrådet lagt seg på linjen som har feilet i Bergen og Norge i flere tiår. Det er kanskje behagelig å lukke øynene og ikke høre på erfaringer fra andre land og byer, men det løser ingen verdens ting. Bergen ligger fortsatt på topp i overdosedødsfall per innbygger i Europa. Inntil dagen kommer der vi innser at å tenke helhetlig også betyr å ta i bruk alle gode tiltak og erfaringer fra andre land og byer er jeg redd vi ikke kommer til å løse den største sosiale utfordringen i Bergen i dag.

Erlend Horn (V),
Komité for helse og sosial

Det er klart at Bergen blir vertsby i den norske søknaden om å få sykkel-VM i 2016, og jeg gleder meg til å se verdenseliten av syklister suse forbi den bilfrie Bryggen. Jeg tror sykkel-VM kan bli en formidabel folkefest, og kanskje, kanskje lar byrådet seg inspirere til å lage en formidabel sykkelpolitikk.
Kan vi arrangere sykkel-VM i en av Norges verste sykkelbyer? I fjor presenterte Syklistenes Landsforening (SLF) rapporten «Syklist i egen by», der 30 byer var undersøkt og Bergen havnet på 28. plass. – Folk i Bergen har all grunn til å være misfornøyd. Sykkelforholdene står til stryk, sa generalsekretær Rune Gjøs i SLF, og viste til mangel på sammenhengende sykkelveier, vanskelige forhold om vinteren, manglende trygghet i trafikken og mangel på skilting.
Bergen trenger sammenhengende sykkelveinett skilt fra fotgjengere på den ene siden og biler på den andre, vi trenger trygg sykkelparkering under tak, og kommunen som arbeidsgiver må legge til rette for sykling til og fra jobb. Sykkelfelt bør også være brede nok til at syklister kan passere hverandre uten problemer, og feltene må brøytes skikkelig om vinteren.
Nå blir det stadig sagt at Bergen skal legges til rette for syklistene, men ord må følges opp av handling. Økt sykkelbruk gir helsegevinster, og er et godt tiltak mot lokal luftforurensning.
Satsing på sykling er god helse- og miljøpolitikk, og Miljøpartiet De Grønne i Bergen vil tale syklistenes sak i bystyret, og vi skal gjøre vårt for at om sykkel-VM blir arrangert i Bergen, skal mesterskapet finne sted i en skikkelig sykkelby. Tar byrådet utfordringen?

Sondre Båtstrand
Bystyremedlem
Miljøpartiet De Grønne i Bergen

På bare ett år har antallet privatister i kroppsøving mer enn doblet seg i Hordaland.  Begrunnelsen er åpenbar: Det som kreves i gym er kun en skriftlig eksamen! Med andre ord, man kan være i så dårlig fysisk form man bare vil, og være den største kløne i ballidretter, og ikke ha svettet en dråpe, men er man en lesehest kan man få toppkarakter. Etter Demokratenes mening er dette riv ruskende galt!
Etter vår oppfatning må lærerplanene pålegge skolene å satse langt mer på kroppsøving. Når man ser på dagens fedme-«epidemi» også blant unge, trenger man ikke være rakettforsker for å forstå at mer fysisk aktivitet er en nødvendighet. Å bedre fysikken vil også gjøre det lettere for elevene og mestre i andre fag. Man vil også tilegne seg treningsmetoder som er viktige for resten av livet. Skolene må bli langt flinkere til å formidle hvor viktig fysisk aktivitet er for å forhindre sykdommer seinere i livet. Det er også viktig at man har kvalifiserte lærere som sørger for å tilpasse undervisningen til hver enkelt elev.
Demokratene vil ha slutt på ordningen om at det kun kreves en skriftlig eksamen for å få karakter i gym. Et slikt system undergraver viktigheten av faget og favoriserer lesehestene. Karakterer i gym skal selvsagt fastsettes etter kriterier som ferdigheter, fremgang og innsats. Man kan ikke skrive seg svett!

Jan-Ove Fromreide
Demokratene i Norge

I Bergens øverste politiske organ er 13 av de 67 faste representantene under 25 år. De unge kandidatene har blitt satset på av partiene, og har fått tillitt fra velgerne som har stemt dem oppover listene. Det viser en vilje til nytenkning i bypolitikken. Årsaken er at ungdomskandidatene har vist at de er ansvarlige og bryr seg om mer enn lengre skjenketider og kampen mot nynorsk i skolen. Jeg oppfatter at kandidatene har et engasjement for hele det politiske spekteret – fra bedre barnehager til et velfungerende næringsliv.
Når de unge kandidatene snart skal starte sitt arbeid i bystyret og i komiteene bør de også tørre å sette sitt preg på politikken. De har ikke blitt stemt inn av velgerne for å være lydige valper for moderpartiet. Jeg forventer at de presser de etablerte politikerne til å tenke nytt, og at de engasjerer seg i saker som er viktig for generasjonen de tilhører. Det mangler nemlig ikke på ting å ta fatt i.
Bergen skal være en trygg by for alle – også om natten. Det er mye som kan gjøres, og viktigere enn hva man gjør er at man kommer i gang. Våre unge representanter bør gå sammen for å sette fokus på saken, og jobbe for samarbeid med utelivsbransjen og taxinæringen for bedre gatebelysning, og utvidet kollektivtilbud på nattestid.
Rusproblematikken er et område der dagens situasjon ikke er holdbar. Problemet er størst på Nygårdshøyden, der mange av byens studenter holder til. Problemet er todelt. For det første fører vi ikke en human politikk for de som sliter i dag. For det andre gjør dagens situasjon at kriminaliteten blomstrer, og at byen blir både utrygg og utrivelig. Det er tydelig at det må en drastisk endring til, og de unge må tørre å utfordre de etablerte politikerne slik at man tar de radikale grepene som trengs.
Å satse videre på kulturbyen Bergen er noe som gir velferd og mening til byens innbyggere. En enda sterkere satsing på kultur for de unge bør være en prioritet. For studentene er det viktig å bygge opp Det Akademiske Kvarter som både studentenes og hele byens kulturhus, og å legge forholdene til rette for utesteder som satser på musikk og kultur. For de under 18 er ungdomshus og tilbud i bydelene et forsømt område.
Det er mye å ta tak i, og de folkevalgte har en utfordring foran seg. Min oppfordring er å være de unges stemme, og å være synlige på debatter, i avisen og på sosiale medier. Bergens befolkning har vist dem tillitt, nå må de vise seg tillitten verdig.

Daniel Nygård,
Studentersamfunnet i Bergen

I et innlegg på Byavisens nettsider påpeker redaksjonssjef Mari-Louise Uldbæk Stephan at det i dag kastes store mengder mat. Her må vi alle gå i oss selv og gjøre noe.
Men Uldbæk Stephan skriver også at bare 34 prosent av avfallet vi kaster sorteres ut. Dette er ikke korrekt i BIR-kommunene. Ut av total avfallsmengde i BIR i fjor ble 44,8 prosent av avfallet gjenvunnet til nye produkter, mens 38,5 prosent av avfallet ble gjenvunnet til strøm og varme. BIR-kommunene oppnådde dermed en total gjenvinningsgrad på 83,3 prosent i 2010. I første halvår 2011 steg gjenvinningsgraden til 84 prosent. Det nasjonale målet er 80 prosent, det har vi passert for lenge siden. Dette hadde vi ikke klart om ikke BIR hadde ordninger for kildesortering av de ulike avfallstypene og at innbyggerne flest bruker disse ordningene.

Avfall som ressurs
I BIR-kommunene har kundene tilbud om å sortere ut papir, papp, drikkekartong, plastemballasje, glass, metall og farlig avfall. 4600 BIR-kunder har kompostavtale og sorterer ut matavfallet. De resterende kundene kaster matavfallet i restavfallet. Restavfallet er det du har igjen når du har sortert ut alt det andre som kan bli til nye produkter. Restavfallet går til energigjenvinning i Rådalen. Der utnytter vi energien i avfallet til å lage strøm og fjernvarme.
Det er viktig å se på avfall som en ressurs som kan brukes på nytt. Sorterer du riktig er du med og gir avfallet nytt liv som produkt eller energi.

Ikke lenger nøkternhet
Ferske tall for 2011 viser at avfallsmengdene i BIR øker for første gang siden 2007. Totale avfallsmengder økte med 5,7 prosent fra 2010 til 2011 etter tredje kvartal. Oppgangen i utsortert avfall til materialgjenvinning var totalt sett noe større enn oppgangen i restavfall. Dette gjør at materialgjenvinningsgraden øker. Det betyr at BIR-kundene opprettholder sine vaner i forhold til utsortering av spesifikke avfallstyper til materialgjenvinning.  Men utviklingen tyder på at konsekvensene av finanskrisen med nøkternhet og redusert forbruk har sluppet taket og at vi derfor handler mer enn før.

Avfall under jorden
BIR har som målsetting at vi skal ha like tjenester for alle kundene, uansett hvilken BIR-kommune man bor i.  Vi er klar over at kunder i Bergen sentrum ikke har det samme tilbudet til kildesortering som andre BIR-kunder har. Vi jobber derfor med bossnettet som bygges ut under bakken. Når dette er klart vil beboerne i sentrum få et fullverdig kildesorteringstilbud.
Gode anlegg og behandlingsfor mer gir stadig bedre resultater for miljøet. BIR oppfordrer derfor til fortsatt god kildesortering. Men husk også på at eneste måten vi kan få ned avfallsmengdene på er at hver enkelt av oss tar ansvar for hva vi kjøper. Du kan være med og redusere avfallsmengdene.

Mette Nygård Havre
Kommunikasjonssjef BIR AS

Jeg leser i Byavisen nummer 40 av SV-leder Miljeteig «griner» over «høyrepolitikken» i forbindelse med Bergen Bolig og Byfornyelse (BBB). Innlegget er typisk for «innvandrere» i bergenspolitikken. Det vil si utpreget historieløshet og fortrenging av egne avgjørelser.
Historisk sett skjedde innledningen til BBB i 1956, da Bergen kommune ved ordfører Tjønneland (Ap) var i akutt pengemangel. Da fant «venstreflertallet» i bystyret en genial løsning.
Kommunens boliger som var oppført i 1925 (ca. 1500 leiligheter) ble «kjøpt» av Boligselskapet i 1956 og belånt i Bergen Bank for 5 millioner kroner (som var masse penger den tiden). Rentene for lånet ble så belastet leieboerne, som fikk mer eller mindre doblet leien i god gammel «venstreånd».
Omkring 1992/93 ble ovennevnte Boligselskap av 1956 innlemmet i noe som ble kalt BBB AS sammen med en rekke andre «kommunale» eiendommer. Her også en stiftelse fra Fana kommune som het «Stiftelsen Boliger for eldre i Fana», med 63 leiligheter. Resultatet ble dobling av leiene i Stiftelsen eiendom, en eiendom som senere ble konfiskert av Bergen kommune uten fem øre i vederlag, og uten å følge lovens regler om tilbud til beboerne. Alt sammen i god gammel «venstreånd».
De eneste som protesterte var «verstingene» i høyrepolitikken ved Liv Røssland, som foreslo at leien skulle regnes ut fra regnskap (som ovennevnte stiftelse hadde i sine vedtekter).  Det ble kompakt nedstemt av «venstresiden», og siden har leiene jevnlig steget, og vedlikeholdet, for ikke å snakke om klientellet som ble plassert blant de gamle, ble verre og verre. Og det som kalles Husleieloven er totalt fraværende, både når det gjelder plikter og rettigheter for leieboere på alle områder.
Ironisk nok er Liv Røssland i posisjon til å ta opp leiespørsmålet igjen, men det er vel «fortrengt» i god gammel politisk ånd.
Jeg foreslår derfor at Miljeteig tørker tårene, og gjør hjemmeleksen sin bedre. Også på bakgrunn av at SV-statsrådens innspill i forbindelse med «gjeldsofre» kan man etterhvert være mere fristet til å kalle SV «Sossens Venner» i stedet for Sosialistisk Venstreparti.

Tor Nydal, Rådal

Indre Laksevåg er både bokstavelig talt og i overført betydning i ferd med å bli Bergens bakgård. Resultatet er økt kriminalitet og utrygghet blant innbyggerne. Byrådets mangel på en samlet plan og visjon for indre Laksevåg er som rottegift for nærområdet.
Laksevåg har i en årrekke på alle områder vært en nedprioritert bydel for byrådet. Både innenfor kommunens tjenestetilbud og byutvikling har særlig Indre Laksevåg vært i skyggenes dal lenge. De gode planene for utvikling av Damsgårdssundet er ikke iverksatt og ikke koordinert med andre planer for bydelen. Flere skoler er i dårlig stand og flere andre tjenestetilbud er redusert eller lagt ned. Minus og minus blir ikke pluss innenfor nærmiljøsatsning og jeg er skremt over den utviklingen vi ser på indre Laksevåg i disse dager.
Er det en ting man burde lært i Bergen så er det at negative tendenser i et nærmiljø må rettes opp fortest mulig. Vil byrådet at indre Laksevåg skal bli et nytt Chicago? Må det bli like ille på Indre Laksevåg som det var i Loddefjord på 80-tallet før byrådet gjør noe?
Det er ikke i seg selv galt at Straxhuset eller LAR-tilbudet blir flyttet til Damsgård, men da må det skje i dialog med nærmiljøet og kombinert med en ambisiøs områdesatsning for Indre Laksevåg. Plassering av Straxhuset og LAR-behandling i dette området, slik som situasjonen er i dag, er dømt til å mislykkes. Barnefamiliene kommer til å bli presset ut og Indre Laksevåg kommer til å bli en tapt bydel. Tragisk for et flott og sentralt plassert område.
Nå har Lisbeth Iversen (KrF) blitt byråd for områdesatsning. Hvis dette er mer enn en fin tittel må hun umiddelbart få fart på planene for Damsgårssundet, kombinert med en massiv områdesatsning for hele Indre Laksevåg. Det vil bli mye dyrere og reparerer problemene som er i ferd med å oppstå på Indre Laksevåg.

Trond Wathne Tveiten, venstrepolitiker