Forskerne er kommet fram til en konklusjon: Små klasser med maksimalt 10 elever gir best læringsmiljø for elevene. Alle får adekvat hjelp og oppfølging av læreren etter hvert som de har behov for det. Dette skaper bare vinnere, ingen tapere, og det viser seg at disse elevene også klarer seg best, og kommer seg bedre fram senere i livet. Dette har jeg hevdet i de over 30 år jeg jobbet i skoleverket. Jo større klasser, jo mindre tid til oppfølging av hver enkelt elev.
I store klasser med 25 til 30 elever vil det være flere som trenger mye hjelp og oppfølging. Men også de flinkere elevene trenger hjelp og oppfølging, dersom de ikke skal bli bremset i sin utvikling. De kan bli sittende lenge, før læreren endelig har tid til å gi dem et puff videre. For å lykkes med en god tilpasset opplæring, er små klasser med for eksempel 10 elever, en forutsetning. Når læreren har 25 elever, er det ikke rart at mange lærere sliter seg ut i forsøket på å gi dem det de har krav på.
Demokratene i Norge støtter de resultater skoleforskerne er kommet frem til, og vil anmode Stortinget og skolemyndighetene om å øremerke de midler som trengs, og sette kommunene i stand til å bygge om skolenes klasserom til enheter med plass til maksimalt 10 elever, og selvsagt med det utstyr som i dag er et krav, blant annet med hensyn til IT og digitale løsninger. Flere lærere må tilsettes, og lærerutdanning og læreryrket gjøres så attraktiv, ikke minst lønnsmessig, at flere dyktige studenter søker seg dit.
Den samfunnsmessige gevinsten ved å satse på mindre enheter, vil være formidabel! Først da kan vi si at vi har et skoleverk og en framtidig kompetanseheving som det skinner av. Derfor må våre folkevalgte se nødvendigheten av å lytte til forskerne, og gjøre de nødvendige grep og investeringer. Til barnas beste, og Norges framtid!

Terje Haugom, Demokratene

En god helse er avhengig av god tannhelse. Vi vet at tannhelsen begynner å svikte over 75 år. Da må det handles raskt og derfor vil vi sørge for å etablere en gratis ordning, sa statsminister Jens Stoltenberg og tidligere statsminister Gro Harlem Brundtland da Arbeiderpartiet presenterte sin Eldreplan 2015 for tre år siden.

For statsbudsjettet 2012 er ikke gratis tannbehandling til eldre nevnt med et ord. Dette er en skam av regjeringen. Nå må velgerne reagere. Det er det eneste de rødgrønne forstår. Tennene er en del av kroppen. Demokratene mener kostnadene med tannlegebesøk skulle vært det samme som hos legen. At mange mennesker (ikke bare eldre,) ikke har råd til å gå til tannlegen i verdens rikeste land, er en falitterklæring fra samfunnet. Neste høst er det stortingsvalg, da vil de rødgrønne på ny love kraftig reduserte tannlegepriser. Tror du på dem?

Jan-Ove Fromreide
Demokratene i Bergen

Alle nordmenn vet at mange her til lands sliter med overvekt. Noen er på vei opp i vekt på grunn av dårlig forbrenning, medisinbruk, eller andre genrelaterte grunner. Men de fleste som har dette problem, er altfor glad i snacks og godteri. Skal helsen for disse «svake sjeler» forbedres, og overvekten reduseres, må myndighetene vurdere blant annet de tiltak jeg skisserer her: Vi har alle sett hvordan tobakksvarer oppbevares i dagligvarebutikker: i lukkede skap og automater, som dermed gjør fristelsen og tilgjengeligheten mindre. På samme måte bør det vurderes å plassere de lett-tilgjengelige mengder av chips og lignende samt snop i løsvekt, sjokolade og andre godteri, i skap med ugjennomsiktige, selvlukkende dører.

Slik det nå er, trenger du ikke stå lenge og overvåke doble reoler med tonnevis med smågodt, før den ene juicy personen etter den andre bare «må ha» med seg 1/2 til 1 kg av godsakene, selv om det bare er tirsdag ettermiddag. Lørdagsgodt er blitt hverdagsgodt. Alle har i utgangspunktet ansvar for eget liv og helse. Ikke alle tar dette på alvor, og bukker under for næringslivets fristelser og kjøpepress. Når eksponeringen av frityrstekte potetprodukter, og sukkerholdige E-stoffbomber er så til de grader vellykket, klarer slett ikke alle å stå i mot. Slanking? Det starter jo alltid neste mandag. Unge, «svake sjeler» er mest utsatt, fordi de i tillegg til trangen til å fore seg med godsaker, er digitale slaver av «sosiale» medier, og sitter nedfor med dippeduttene sine. Går aldri en tur, og går følgelig en tvilsom og lubben alderdom i møte. I mange tilfeller har foreldre sviktet sitt ansvar der.

Demokratene i Norge er et omsorgsparti. Vi vil blant mange fornuftige tiltak ha et skinnende helsevesen, en plettfri eldreomsorg, og vi ønsker å bidra til bedring av folkehelsen på bred front. Overvekt, som ved første øyekast ser ut som en personlig tragedie, er også i høyeste grad et samfunnsproblem. Og samfunnsøkonomisk vil Norge tjene på for eksempel å fjerne moms på frukt og grønt, og øke avgiftene på snacks og sukkerholdige varer noe formidabelt. I tillegg bør forretningene anbefales eller pålegges å gjøre disse fedmefremmende varer mindre synlig og tilgjengelig. Ikke minst av hensyn til de unge.

Terje Haugom, Demokratene i Norge, Hordaland fylkesstyre

En mann i slutten av 20-årene ble nylig anmeldt for kjøp av sex i Bergen sentrum, skriver BA. Kjøp av seksuelle tjenester straffes normalt med bøter på 15 000 kroner. Når vi hører om all kriminalitet politiet ikke prioriterer, må en nesten spørre hvordan man benytter politiressursene. Hva med lovlig bordell? Det er svært mange menn som aldri får noe form for nærhet eller sex med annet kjønn, for eksempel på grunn av utseende eller handicap, og det kan være en alvorlig psykisk belastning å leve med. Lovlige bordell vil gi også disse mennene en mulighet for nærhet. Samtidig som en slik ordning vil sysselsette kvinnegruppen Ottar i ubestemmelig fremtid.

Jan-Ove Fromreide, Demokratene

På 1600-tallet skjedde det noe på det nord-amerikanske kontinent, som skulle påføre de etterfølgende generasjoner store helseproblemer. Den hvite mann ble kjent med indianerne. Selv om europeernes inntog i det «nye» landet førte til mye krig, tapte liv, og mye ståhei i imperialismens ånd, hadde mange hvite innvandrere mangt et hyggelig møte med dem som tross alt bodde der først. Ikke bare ble pelsverk byttet mot kulørte glasskuler og annet juggel, men den hvite gjest måte jo røke fredspipe! Som takk for det første møte med tobakken, fikk høvdingen smake gjestens medbrakte sprit.
Slik startet det: Røde og hvite byttet uvaner, og det gikk ikke lenge før det flytende faenskapet gjorde mang en indianer til alkoholiker. På samme måte ble tobakksplanten et kjært tilskudd til den hvite rases favoritter blant nytelsesmidlene.
Da denne tragedien tok helt av, var et faktum slått fast: Begge disse «handelsvarer» var så til de grader vanedannende, at de aller fleste ganske fort satt fast i klisteret. Jeg skal ikke ta for meg begge disse tragiske fenomen, men konsentrerer meg i denne omgang om tobakken. Stinkende ånde, klær som oser, gulbrune fingre og tenner, et sviktende åndedrett, svekket helse, kostbar vare, stigende depot i kroppen av tjære og kjemiske stoffer og slaggprodukter ingen er tjent med i lengden, dødelig sykdom, kreft. Alt dette mindre hyggelige har preget mennesker fanget i dette djevelens garn, gjennom flere hundre år. Men mennesket har sin frie vilje. Man velger selv om man vil leve et sunt og godt liv, i trivelig samkvem med andre. Eller om man vil fylle det ene livet man har med gift, sot og nedadgående allmenntilstand, og være til pest og plage for sine nærmeste omgivelser.
Røyking har i dag fått begrensninger, ikke bare i Norge, men i flere opplyste samfunn i verden. Ingen kan argumentere mot at det aller beste ville være om tobakk generelt ble fjernet fra kloden, inklusive snus, og andre beslektede avarter. Det er å håpe at WHO (Verdens helseorganisasjon), FN og alle gode makter fikk svidd av samtlige tobakksplantasjer i verden, gjorde produksjon, omsetning og bruk av faenskapet straffbart. Mennesket er egentlig ikke skapt for å røyke. Var det tilfelle, ville Vårherre skapt oss med skorstein i nakken.
Mennesker som ikke røyker selv, men må stå i busskur sammen med de avhengige, på stranden, og andre steder hvor det ikke er mulig å rømme fra «giftlokket» de avhengige drar med seg, lider som passive røykere. Er vi som menneskehet i stand til å kvitte oss med dritten, og heller dyrke mat for verden? Tiedemanns Fabrikker og andre i bransjen bør – når det eventuelt skjer – tenke på å omskolere sine ansatte.
Røykere er også mennesker. De må akseptere at medmennesker vil menneskehetens store helseproblemer til livs, hvorav røyking inngår som et av hovedproblemene.

Terje Haugom og John Mandelid, Demokratene i Norge, Bergen lokallag.

Nå må vi få mer trykk i saken om å heve ubåten ved Fedje. Allerede foran valget i 2009 lovet daværende fiskeriminister Helga Pedersen at ubåten med 69 tonn kvikksølv skulle heves. Året etter snudde regjeringen og ba om ny utredning av alternativene. Demokratene ser på dette som et gigantisk løftebrudd der det eneste motivet var å slippe billigere unna.
For å holde prosessen i gang ba man tre faginstanser vurdere Kystverkets tidligere konklusjon om at vraket bør dekkes til. Ikke uventet samsvaret deres konklusjon med kystverkets. Jeg kaller det et narrespill der konklusjonen var forhåndsbestemt.
Også professor Anders Goksøyr deler denne oppfatningen. Han uttaler følgende til BT «Hvis kvikksølvet fra ubåten slipper ut i sjøen vil det få katastrofale følger». Han reagerer også på at rapporten avfeier større katastrofer og ulykker ved simpelthen å poengtere at slike hendelser er usannsynlig.
For Fedje-folket spesielt og hele kyst Norge generelt, kan vi ikke leve i uvissheten om at vi snart kan stå overfor en miljøkatastrofe av gigantiske dimensjoner. Regjeringens vanlige sommel og utsettelser er det som gjør at ikke noe skjer. Skammelig overfor det norske folk og resten av verden. Katastrofen lurer i dypet. Kystbefolkningen må huske dette foran neste kommunevalg. Det eneste Oslo-makten forstår er stemmeflukt. Jeg har hevdet det før, men det må gjentas: Hadde U-864 lagt i Oslofjorden, hadde vraket blitt hevet for lenge siden. Ubåten må heves nå!

Jan-Ove Fromreide,
Demokratene i Norge

Landet rundt kan vi lese om offentlige bygninger som forfaller.  Midler til vedlikehold blir ikke prioritert. Det er dessverre slik at de fleste politikere uansett parti synes det er mye gjevere å bevilge penger til nybygg, for dermed å kunne sole seg i glansen, enn å tildele de nødvendige midler til falleferdige kommunale bygg.
I Bergen og andre kommuner kan vi lese om elever som rett og slett må bytte skole fordi inneklimaet og skolens befatning er av en slik art at det ikke er forsvarlig å ha undervisning der. Dette er en fallitterklæring av de styrende politikerne. Det hjelper lite å bygge nye bygg når man ikke klarer å vedlikeholde dem man allerede har!
Jeg mener forfallet startet tidlig på 1990-tallet. Jeg var selv aktiv politiker på den tiden og var dessverre med på, ja nærmest ivret for at de fleste kommunale tjenester skulle privatiseres, eller konkurranseutsettes som er et finere ord for det samme. I kommune etter kommune ble det flertall for å privatisere vaktmestertjenesten ved skolene og øvrige kommunale bygg. Man trodde at dette ville bli langt mer effektivt og billigere så man kunne frigjøre besparelsen på andre tjenester. I 2012 kan man med stor styrke hevde at dette ble feil!
Der man før hadde en fast ansatt vaktmester som til daglig så hva som måtte gjøres og som la sin sjel i dette arbeidet, må nu rektor bestille glassmestere, tømrere, elektrikere og så videre for den minste ting. De såkalte besparelsene ble mer enn oppbrukt på byråkrater som måtte sjekke at anbudene var tilfredsstillende i henhold til beskrivelse.  Et annet moment man mistet på veien var vaktmesterens oppdragende virkning på elevene. Det er min påstand at mye hærverk er unngått fordi man hadde en vaktmester som man kjente og måtte stå til rette for hvis man ble tatt.
Vi lærer av våre feil sies det. La oss håpe øvrige politikere også vil det. La oss få slutt på anbudssurret og gjeninnsette vaktmestrene ved skolene. Det er ingen skam å snu.

Jan-Ove Fromreide,
Demokratene i Norge

Nå er prisene på diesel og bensin kommet over 14 kroner per liter ved flere av stasjonene i Bergen. Mest sannsynlig er dette også tilfelle rundt om i kongeriket ellers. Regjering og departement bør bli mindre griske! Det er ikke bare transportnæringen – som vi alle er 100 prosent avhengige av – som sliter med å få endene til å møtes. Uten trailerne på veiene, kommer ikke mat, og alt det andre vi har bruk for, fram til oss alle. Barnefamilier, og alle dem som er i etableringsfasen i livet, opplever at utgifter til drivstoff og bil spiser altfor mye av det private budsjett. Barn skal bringes og hentes, arbeidsplasser ligger ofte langt unna, andre gjøremål på ettermiddag og kveld krever sitt. Og kollektivtransporten er ikke i stand til å dekke mer enn en brøkdel av de faktiske behov. Bilen er for mange den eneste løsning på hvordan de fleste kan få deltatt i arbeidsliv og det sosiale fellesskap.
Demokratene i Norge tar avstand fra de unødvendig høye avgifter på fossilt drivstoff. I lys av utviklingen innenfor teknologi knyttet til bilindustrien og nye motorkonsepter, og det faktum at svært mange rammes direkte av den galopperende prisstigning på diesel og bensin, anmoder Demokratene i Norge om at pumpeprisene fryses på 10 kroner per liter, uansett hvor i landet, og uansett hva som ellers skjer på «verdensmarkedet»! Et slingringsmonn på +/- 10-20 øre kan få være det lovlige konkurransebeløp, men ikke mer. Norge som nasjon har råd til det, og bilen – stor eller liten – har vi bruk for, uansett hvilke musepip som måtte komme fra venstresiden og miljøtyterne!

Terje Haugom, Demokratene i Norge, Hordaland Fylkesstyre

På bare ett år har antallet privatister i kroppsøving mer enn doblet seg i Hordaland.  Begrunnelsen er åpenbar: Det som kreves i gym er kun en skriftlig eksamen! Med andre ord, man kan være i så dårlig fysisk form man bare vil, og være den største kløne i ballidretter, og ikke ha svettet en dråpe, men er man en lesehest kan man få toppkarakter. Etter Demokratenes mening er dette riv ruskende galt!
Etter vår oppfatning må lærerplanene pålegge skolene å satse langt mer på kroppsøving. Når man ser på dagens fedme-«epidemi» også blant unge, trenger man ikke være rakettforsker for å forstå at mer fysisk aktivitet er en nødvendighet. Å bedre fysikken vil også gjøre det lettere for elevene og mestre i andre fag. Man vil også tilegne seg treningsmetoder som er viktige for resten av livet. Skolene må bli langt flinkere til å formidle hvor viktig fysisk aktivitet er for å forhindre sykdommer seinere i livet. Det er også viktig at man har kvalifiserte lærere som sørger for å tilpasse undervisningen til hver enkelt elev.
Demokratene vil ha slutt på ordningen om at det kun kreves en skriftlig eksamen for å få karakter i gym. Et slikt system undergraver viktigheten av faget og favoriserer lesehestene. Karakterer i gym skal selvsagt fastsettes etter kriterier som ferdigheter, fremgang og innsats. Man kan ikke skrive seg svett!

Jan-Ove Fromreide
Demokratene i Norge

Politikar Jan-Ove Fromreide kom med eit interessant utspel i Byavisen 25. oktober.  Eg veit ikkje kor
realistisk hans visjon om å slå saman Demokratene (Dem), Kystpartiet (Kp), Pensjonistpartiet (Pp) og Kristent Samlingsparti (KrS), er. Men han har i alle fall forstått at åleina er alle desse partia truleg sjanselause ved stortingsval.  I lokalval har desse partia rett nok større sjansar, og ved sist fylkestingsval fekk Demokratane 1, og Kystpartiet og Pensjonistpartiet fekk 3 representantar kvar.  Men dei hadde fått til saman 14 representantar viss dei hadde stilt felleslister i alle fylka.
På riksnivå ville Fromreide sitt ønskjeparti ikkje fått ein einaste stortingsplass.  Men med 1,8 % totalt ville ei slik samanslutning i alle fall vore sopass stor at den kunne fått ei eiga søyla på meiningsmålingane, noko som er viktig reklame for eit parti.  Om dei nevnte småpartia, som frå ulike innfallsvinklar alle protesterar mot nyare trendar i norsk politikk, førebels ikkje får gevinst på riksnivå med å alliera seg med kvarandre, vil i alle fall «sentrumpartia» Sp, KrF og Venstre ha gjort det.  Viss fylkestingsvalet hadde vore stortingsval, og viss sentrumspartia og Miljøpartiet Dei Grøne (Mdg) hadde stilt felleslister i alle fylke, ville ein tenkt sentrumsallianse fått 19,0 prosent, og fått fem fleire representantar på Stortinget.  Og om SV, Raudt og Norges Kommunistiske parti (NKP) hadde stilt felleslister på same måten, ville desse partia fått 3 fleire på Stortinget.
Eg er samd med Fromreide i at promilleparti som er seg sjølv nok, er døyande parti.  Og for partia i ein eller to divisjonar høgare, vil dei kanskje ikkje døy ut so lett, men dei vil i alle fall tapa innflyting samanlikna med kva dei hadde oppnådd viss dei hadde inngått nærare alliansar med kvarandre.  Ikkje berre ville dei på papiret hindra Ap sin stadige over-representasjon i Stortinget, men dei kunne òg representert nye attraktive alliansar.
I 1993 klarte Senterparti-leiar Anne Enger Lahnstein å overtyda mange om at valkampen ikkje måtte skje på dei to «hovudmotstandarane»; Ap og H, sine premissar.  Og etter resultatet frå valet i haust, ser eg visse parallellar til situasjonen slik den var i 1993 og i 1997.  Det politiske landskapet er no som då dominert av to parti, kvar med sine mindre samarbeidsparti i kvart sitt regjeringsalternativ.  Men i dei mindre partia finst det ein klar frustrasjon i forhold til dei største partia.  Men viss ulike mindre parti tenkjer som Jan-Ove Fromreide, kan dei i større grad påverka den politiske agendaen.  Det er mitt ønskje at politiske alliansar som prioriterer andre ting enn velstand, forbruk og utanrikspolitisk prestisje, klarar å hevda seg skikkeleg i norsk politikk.

Les også:
Vil danne nasjonalistisk sentrumsparti

Vidar Sætre

(Innlegget er forkortet)

Demokratenes Jan-Ove Fromeide mener det er på høy tid å slå sammen småpartiene Demokratene, Kystpartiet, Pensjonistpartiet og muligens Kristent Samlingsparti. – Det kommer ikke på tale, svarer leder for Kystpartiet, Erling Skåtøy.

– Jeg er overbevist om at velgerne har behov for et verdikonservativt nasjonalistisk sentrumsparti som vektlegger de kristne grunnverdier. Slår vi sammen Demokratene, Kystpartiet, Pensjonistpartiet og muligens Kristent Samlingsparti vil vi stå mye sterkere, sier Jan-Ove Fromeide i Demokratene.
Ved årets kommunevalg fikk disse partiene kun mellom 0,1 og 0,6 prosent av stemmene i Bergen.
Fromeide betegner det som «galskap» av partiene driver hver for seg. Han mener at dagens situasjon fører til at partiene tar velgere fra hverandre og at alle partiene havner i «Andre»-kategorien.
– Dersom vi står sammen har vi mye større muligheter for å få mandater i kommunestyrene.

EU og innvandring
Ifølge Fromeide er det mye mer som er felles mellom disse fire partiene enn det som skiller.
– Alle partiene er motstandere av EU, EØS og Schengen. I tillegg står vi alle for kristne grunnverdier og en streng innvandringspolitikk, mener han.
Fromeide kommer til å ta opp forslaget under Demokratenes landsmøtet i februar.
– Jeg tror det vil gå gjennom hos oss i partiet, sier Fromeide som håper på en snarlig sammenslåing.
– Mitt mål er at dette kan skje helst før stortingsvalget i 2013, men i alle fall til neste kommunevalg i 2015.

Dersom vi ikke går sammen i et større parti, tror jeg disse partiene kommer til å dø ut.
Jan-Ove Fromeide, Demokratene

Gir mer konflikt
Men demokratens ønske om et verdikonservativt sentrumsparti faller ikke i god jord hos verken Kystpartiet eller Pensjonistpartiet.
– Vi har drøftet dette, men per i dag er en sammenslåing ikke interessant for oss. Vi har mer tro på at vi kommer bedre ut ved å stå alene også i tiden fremover, sier Einar Lonstad, leder for Pensjonistpartiet.
Ifølge Lonstad fører forsøk på sammenslåing av partier ofte til konflikt og krangling om plassene.
Pensjonistpartilederen er enig i at disse fire partiene har enkelte fellestrekk, men mener samtidig at det er mye som skiller dem.
– Særlig i innvandringpolitikken står Pensjonistpartiet langt fra Demokratene, sier han.

– Ikke forenlig
Også Erling Skåtøy, leder for Kystpartiet, er skeptisk til Fromeides forslag.
– For oss er det helt uaktuelt å slå oss sammen med disse partiene. Vårt program er ikke forenlig med deres program, mener Skåtøy.
Ifølge Skåtøy har Kystpartiet fått telefoner både fra Pensjonistpartiet og Demokratene med forespørsler om sammenslåing.
Men for Fromeide i Demokratene er håpet fortsatt der.
– Dersom vi ikke går sammen i et større parti, tror jeg disse partiene kommer til å dø ut, sier han.
Det lyktes ikke Byavisen å komme i kontakt med Kristent Samlingsparti.

Veiene i Norge generelt og i Hordaland spesielt er av en slik standard at de er rene dødsfellene. Siden år 2000 har ingen andre fylker hatt så mange alvorlige trafikkulykker som Hordaland.  Bare i fjor døde 21 personer på veiene i vårt fylke. Årsakene er sammensatte. Tungt trafikkerte veier og ferger man skal nå kan være noe av forklaringen. Men hovedårsaken er et veinett som ikke er tilpasset den standarden som man bør forvente etter dagens behov.  Mange smale og svingete veier med dårlig dekke gjør det vanskelig for en bilfører å vurdere farlige situasjoner som kan oppstå. Spesielt gjelder dette på glatt føre.

Selvsagt har føreren et ansvar for å avpasse farten etter forholdene og ha sikker bil med gode dekk. Men, det fratar ikke politikerne ansvaret for den elendige veistandarden. Det har i alt for mange år vært et etterslep på bevilgninger til vei. Det gjelder vedlikehold av eksisterende vei og til å bygge nye veier. Demokratene støtter Lastebileierforbundet i Hordaland som ønsker at veinettet skal gå utenom tettsteder, og dermed medvirke til færre trafikkulykker. Vi støtter også forbundets syn på at det må bli lovpålagt for tyngre kjøretøy å bruke vinterdekk i vintersesongen.

Et effektivt tiltak for å redusere møteulykker dramatisk er å sette opp midtdelere. Argumentet om for smale veier er ikke holdbart. Da må man utvide veien. Som et av verdens rikeste land må vi være villig til å bruke penger på å sikre mennesker i trafikken. Når Sverige som har stor statsgjeld klarer dette er det noe som er riv ruskende galt med myndighetenes prioriteringer.= Man kan ikke måle et menneskeliv i penger. Et liv tapt i trafikken er ett for mye. I år er det lokalvalg. Demokratene forventer at kampen mot trafikkdøden må få høyeste prioritet!

Alle sier de vil ha ned biltrafikken i sentrum. Mener man alvor er gratisbussen et særdeles godt tiltak. Ikke minst ovenfor ungdommen som blir vant til å reise kollektivt, en vane de forhåpentligvis tar med seg seinere i livet.

Dette blir en viktig lokal valgkamp sak. Gratisbussen må fortsette og også kjøre om Nøstet slik at reisende fra Askøy kan nyte godt av tilbudet. På sikt bør også Nordnes innlemmes i ruten.

Jan-Ove Fromreide
Demokratene i Bergen

Mitt svar er dessverre nei. Vi ser stadig at mørke krefter i vårt land truer våre demokratiske spilleregler, hvis man på en eller annen måte føler seg støtt. Vi må aldri la slike krefter vinne. Gir man først etter en gang, da har man det gående.

I Grunnlovens beskyttelse av det frie ord ligger det at man skal tåle alle meninger. Også de man selv føler er ekstreme. Ja, spesielt de meningene som ikke er «politisk korrekt». Hvis alle var enig og bodde i Kardemomme by hadde vi ikke trengt en egen lov om ytringsfrihet!

Pressen og ikke minst skolene må bli flinkere til å formidle hvorfor ytringsfrihet er så viktig. Dette er en dagelig kamp om hvilke verdier vårt samfunn vil verdsette. Uenigheter løser man på sakelig demokratisk vis. Ofte hvis man bryner seg på andres meninger, vil man forstå at motparten hadde ett poeng eller to. Svaret (den ”rette”) utformingen av demokratiet ligger ofte et sted midt imellom.

Mange har og vil føle seg provosert av andres meninger. Men, vi bør alle kjempe for retten enhver borger har til å ytre seg!

Jan-Ove Fromreide

Demokratene i Bergen

Hovedpoenget i kronikken som innvandringspolitisk talsmann for FrP Tybring-Gjedde har skrevet, er at ingen har spurt folk flest om de ønsker så stor innvandring som vi har i dag.

- Vi skriver om at dette prosjektet aldri har blitt behandlet politisk. Med dagens innvandring har vi ikke kontroll på utviklingen. Enkelte bydeler i Oslo er dramatisk forandret på kort sikt, skriver han

Han fortsetter ”Virkeligheten i Oslo i dag er at det er skoler nesten helt uten norskspråklige elever. Det påvirker selvsagt samfunnet vårt. Aldri har norske velgerne blitt spurt om dette er greit. Det er derfor vi spør Ap hva deres plan fremover er. Er det helt i orden at vi i fremtiden vil få enda flere innvandrer-ghettoer?

Nei, det er ikke helt i orden Tybring Gjedde. Det du har skrevet er jeg overbevist om at det store flertall av det norske folk er enig med deg i. Men, sannheten Gjedde er at FrP selv er med på å betale regningen for ”å rive ned Norge”

I Oslo hvor Gjedde er leder har FrP bidratt til å forsterke problemene gjennom å bevilge penger til muslimske trossamfunn, hvorav flere er kjent for å huse ekstremister. Tybring Gjeddes eget utsagn er at ”fedrelandet rives i filler”. Samtidig bevilger FrP millioner av kroner årlig rett i hendene på personer som fremmer en kultur som er med på å ødelegge landet vårt.

Det er bare å vise til den offentlige støtten til muslimske trossamfunn, som er todelt, og delvis ytes fra kommunene, delvis fra staten. ”Moskeene i Oslo mottar driftstøtte fra Oslo kommune til tross for at Fremskrittspartiet sitter i byens ledelse.

Tror Tybring Gjedde at et norsk kirkesamfunn ville fått noen økonomisk støtte fra staten i et muslimsk land?

Jan-Ove Fromreide

Demokratene i Bergen

Foran stortingsvalget i fjor gikk barne og familie minister Audun Lysbakken hardt ut mot planene om monstermaster i Haranger. SV toppen uttalte at det vill være et demokratisk underskudd hvis regjeringen bygde mastene på tross av den massive motstanden fra Hardanger spesielt og Vestlandet generelt.

I dag har pipen fått en annen lyd. Nu vil ikke Lysbakken svare TV 2 om han mener det er et tegn på demokratisk underskudd når regjeringen overkjører lokalbefolkningen i dette spørsmålet. Dette viser at verken Lysbakken eller SV har troverdighet i denne saken. Hadde de ment alvor hadde de brutt ut av regjeringen. Men, dessverre er taburettene viktigere for Audun Lysbakken og SV.

Jan-Ove Fromreide
Demokratene, Bergen

Undertegnede er forundret over at Senterpartiets Kjersti Toppe vil forby publisering av vin og øltester. I de fleste europeiske land er vinproduksjon landbrukspolitikk og den viktigste næringen for distriktene.

Dette utspillet vitner om en naiv og troskyldig holdning til alkohol i Senterpartiet. Toppe tror tydeligvis at nordmenn kjøper vin kun for å drikke seg fulle. Folk vil selvsagt vite om vinen er god, hva den koster og til hvilken type mat den passer best, før de handler inn for å kose seg.

Det er merkelig at nettopp Senterpartiet fronter et slikt duste forbud. Utenlandske selskaper får uten problemer omtale andre steder enn i Norge, men hva med småbøndene og mikrobryggeriene som forsøker å selge lokalt produsert øl og cider? Dagens lovverk diskriminerer norske alkoholprodusenter, ettersom de ikke kan omtale produktene på sine egne hjemmesider, en enda strengere lov vil gjøre det verre.

Selv om Sp vil forby avisene å skrive om vin, kommer nordmenn til å skaffe seg den samme informasjonen på utenlandske nettsider. Alkohol er en lovlig vare, og må kunne omtales på samme måte som alle andre produkter.

Jan-Ove Fromreide

Demokratene i Bergen

Mange mennesker synes synd på dem som sitter der med en kopp foran seg. Nettopp dette gjør at det er rimelig bra butikk, særlig for bak-mennene som mest sannsynlig organiserer det hele. Tigging er kjent som den synlige delen av et mafia-liknende nettverk, som dekker hele Europa. Og de som sitter der med sine kopper, er mest sannsynlig opplærte representanter, som mangler både oppholdstillatelse, eller annen legal grunn til å ”gjeste” vårt land. Altså en del av begrepet ”traffic-ing”, eller menneskehandel/-smugling.

Demokratene i Norge vil på det strengeste påpeke, at de som har lovlig opphold i Norge, blir så godt ivaretatt av systemet, at de har ingen grunn til å tigge!

Demokratene i Norge ser det som et mål å gjøre Norge til et trivelig land å bo i, og vel verd for våre turister å besøke! Derfor vil vi anmode landets øverste organ – Stortinget – om straks å innføre et totalt forbud mot tigging! Tigge-frie soner har ingenting for seg! Det vil ikke fungere i praksis! Og med totalforbud mot tigging kan Norge være et eksempel for andre europeiske land som sliter med det samme. Et hvert land må greie å holde sin fattigdom i sjakk med sosiale ordninger, slik at det kriminelle nettverket som organiserer tiggingen, dør ut av seg selv! De relativt få norske borgere som også tigger, skal vårt velferdsapparat selvsagt omgående ta seg av. Av ulike årsaker har disse sannsynligvis falt utenfor systemet. Men tigge får de ikke!

Demokratene i Norge ser det som en naturlig konsekvens, at de utlendinger som blir tatt for tigging – etter at totalforbud er innført -, omgående sendes med billigste flytransport tilbake til dit hvor deres språk og dialekt hører hjemme! Ekte og troverdig pass har de neppe!

Terje Haugom, lokallagsleder for Demokratene i Norge, avd. Bergen.

Dagbladet har satt fokus på at stadig flere asylsøkere tas for narkosalg. For å illustrere et eksempel: mens Dagbladet intervjuet Kåre Stølen, stasjonssjefen ved Grønland politistasjon, prøvde en asylsøker å selge narkotika til en politimann rett ved siden av. Asylsøkeren hadde kommet rett fra et asylmottak i Narvik til Oslo, og vært i hovedstaden i ett døgn. Asylsøkeren ble sluppet ut dagen etter at han prøvde å selge narkotika til lovens lange arm.

Politiet slår nå alarm om en eksplosiv økning av antallet asylsøkere som tas for narkosalg. Politiet har få virkemidler, og etterlyser derfor grep fra politikerne. Demokratene støtter politiet. Dette er en fullstendig uholdbar situasjon, men situasjonen er langt fra ny. Regjeringen lovte før valget, at de skulle ta grep. Det har den ikke gjort. Vi er nå lei av all praten til regjeringen, og etterlyser handling.

Straffene må bli strengere, og vi må ta varetekt mer i bruk. Det burde være en selvfølge at asylsøkere som blir tatt for å gjøre lovbrudd ikke får gå fri på gaten mens de venter på at saken kommer opp. Vi må sette folk i forvaring. Man aner jo ikke hvor folk er hen mens de venter på å få saken tatt opp. Mange forsvinner. Videre må vi få en automatikk i at asylsøkere som begår mer alvorlige kriminelle handlinger får avslag på søknaden og blir sendt ut av landet. Det er null automatikk i dette i dag.

Dagens snillistiske og troskyldige politikk viser for omverden at i Norge er det bare å komme og gjøre kriminelle handlinger. Sjansen for å bli tatt og få straff er forsvinnende liten. Dette kan ikke fortsette!

Jan-Ove Fromreide

Demokratene i Bergen

Mb 971 61 482

Foto: Gunnel Helmers/wikipedia

Georg Apenes i Datatilsynet trer nå inn i pensjonistenes rekker.. Vi håper inderlig at regjeringen finner en erstatter av sammekaliber. Apenes er røff, og tør å si hva han mener. Det spørs om hans erstatter vil være like tøff.

Apenes har gjort en glitrende jobb i forhold til personvern i Norge. Hans meninger går ofte på tvers av detde rødgrønne mener. Jeg er redd denne regjeringen kommer til å utnevne en ny direktør som ikke er like frittalende. Det går i tilfelle utover personvernet til alle innbyggerne.

Jan-Ove Fromreide

Demokratene