Teaterpublikummet til Den Nationale Scene går stadig vekk til feil scene: De blandet Småscenen og Lille Scene. Det gjør at teaterdirektør Agnete Haaland nå ønsker en navnekonkurranse for å gi nytt navn til Småscenen, skriver Bergensavisen.
– De går feil, rett og slett. Dette har vært tilfelle i 30 år, siden Småscenen åpnet i 1982, sier Haaland til avisen. Det nye navnet vil bli brukt fra høsten av.                    Foto: Fredrik Arff

Camilla Svingen mener bergenske barn er understimulerte på ny dramatikk. Med festivalen Mini Midi Maxi vil hun bort fra Torbjørn Egner og gi barn og voksne teater som de aldri før har sett.

– Barn i Bergen fortjener den gulroten som internasjonal scenekunst kan gi. Til vanlig synes jeg ikke teatertilbudet for barn og unge i Bergen er variert nok, sier Camilla Svingen ved Vestlandske Teatersenter.
Festivalen MiniMidiMaxi fyller i år seks år. Koordinator Camilla Svingen mener dette er tiden det tar for å bygge opp en skikkelig festival med god programmering fra både inn- og utland. Tilsammen ti teatergrupper gjester Bergen i forbindelse med festivalen som varer fra 3.-6. november.

Politisk stykke
Til festivalen i år kommer blant annet den anerkjente nederlandske dukkemakeren Neville Tranter. Forestillingen «Punch og Judy i Afghanistan» er et politisk stykke hvor blant annet «Punch Bin Laden» opptrer. Tranter er selv det eneste mennesket på scenen, og dukkene fremtrer ofte i menneskeaktig størrelse.
– Vi har brukt flere år for å få ham hit, sier Camilla Svingen.
Tranter regnes som en av Europas ledende eksperter på å spille med store dukker. Han skal også ha en masterclass med lokale dukkemakere i Bergen.
– Det er viktig for lokale, nasjonale og internasjonale scenekunstnere å komme sammen og utveksle ideer og erfaringer, understreker arrangøren.

En engel
Camilla Svingen fremhever også forestillingen «Du må være en engel, Hans Christian» der det er dekket til bursdagsfest for H.C. Andersen.
– Forestillingen foregår rundt et langbord hvor Andersens eventyrfigurer serveres og presenteres gjennom små og finurlige installasjoner. Vi har stått på venteliste lenge for å få Gruppe 38 til Bergen. De har sitt eget lille teaterhus i Århus og turnerer hele Danmark og internasjonale festivaler. Dette er en forestilling som kan sees med utbytte for både barn og voksne, understreker Camilla Svingen.
Festivalnavnet «Mini Midi Maxi» impliserer at festivalen skal tilby teater for alle aldersgrupper.
Svingen nevner dessuten Isen-kramteatret fra Østlandet som har forestillingen «Lekene slår tilbake» hvor barna selv skal ta med sine egne leker som inngår i forestillingen.
– De arbeider utelukkende fra improvisasjon, det vil si at de leker seg frem til et resultat. Det er slik de gjør med alle sine produksjoner, men i «Lekene slår tilbake» improviserer de hver forestilling sammen med barna som må ta med seg en leke til stykket. Resultatet blir forskjellig hver gang, sier Camilla Svingen.
I år kommer til sammen ti teatergrupper, norske som internasjonale, for å spille teater under festivalen. «Scenekunst for barn og unge er dødsens viktig i et samfunn der underholdning, reklame og plastikkdebatt råder grunnen» står det å lese i festivalprogrammet.

Friteatergrupper
– Det er viktig å vise barn eksperimentelt teater for å utvikle fantasien og vise dem en bredde i teateruttrykket. Gjennom teatret kan en også uforske moralske og politiske spørsmål, sier Camilla Svingen.
På seminarprogrammet har de også invitert Arild Brakstad som laget suksessforestillingen «Svartediket» som nettopp trakk en yngre publikumsmasse til institusjonsteatret DNS. Dessuten kommer Tore Vagn Lid og Transitteatrets hørespill for ungdom «Polyfonia Variasjoner».
– Her har vi også invitert friteatergrupper fra Bergen til å utvikle små stykker som kan bli premierestykker til neste års festival, sier Camilla Svingen.

Vis som bildefremvisning

Ønsker mer penger til barneteater

– Jeg mener barn og unge i Bergen ikke har så mange valgmuligheter når det gjelder scenekunst. Jeg skjønner godt at DNS må ha sitt repertoar med klassikerne, men med Mini Midi Maxi vil vi gi barn teater som de aldri før har sett, sier Camilla Svingen , koordinatoren bak festivalen som foregår fra 3. – 6. november.
Teaterfestivalen, som drives av Vestlandske Teatersenter, fyller i år seks år, og Svingen har som håp om at den til neste år blir tatt opp på statsbudsjettet.

For lite penger
– Det er jo en generell enighet om at det bevilges for lite penger til barne- og ungdomskultur. I land som Danmark har de verdens største festival og eksporterer 600 enkeltgrupper hvert år. Her har frigruppene sine egne bygårder hvor de spiller teater, ofte som et gratistilbud. Barne- og ungdomsteater har høy status blant skuespillere, produsenter og regissører. Det er tydelig bevilget mye mer penger til selve oppbyggingen av produksjonene fordi de er så gjennomførte, både teknisk og skuespillermessig. I Norge har frigruppene knapt nok et sted å være, sier Camilla Svingen.

Må oppdra foreldre
Teaterkoordinatoren arbeider nå med å kartlegge forskjellene mellom Danmark og Norge for å planlegge en videre utvikling av Mini Midi Maxi.
– I lille Århus så jeg sist hele åtte bygårder hvor teatergrupper brukte hele huset. Hvorfor det ikke er slik i Norge, er et godt spørsmål og er blitt stilt av mange teatergrupper i Danmark her i mange år. Denne diskusjonen gjelder ikke lenger i Danmark, sier Camilla Svingen.
Hun vektlegger at skoler, barn og ungdom, og familier i større grad benytter seg av teatertilbudet.
– Det handler også om å gjøre foreldre bevisst på nye teateruttrykk. Vi må også oppdra dem til å ta med ungene på noe annet enn det de så som barn, mener Svingen.

Han har gått fra å spille Bakermester Harepus til å spille i black metal-musikalen Svartediket. Men nå kan Eirik del Barco Soleglad konsentrere seg om sitt eget standup-show.

HAREPUS: «En dyktig kar som er uheldig med sitt valg av assistent». MMS-foto: Eirik del Barco Soleglad

Skjønt, fortsatt har han bare en halvtime fra han sminker bort de utstående tennene til Bakermester Harepus på DNS og piler bort på Logen hvor han har sitt enmannsshow ut oktober.
– Jeg får applaus på Hakkebakke-skogen klokken 18.30. En halvtime etter begynner min egen forestilling. Det skyldes en kommunikasjonsfeil, men det går greit, sier skuespilleren.
Den halvt franske skuespilleren fra Sortland hadde ikke langtidsplaner da han kom til Bergen i 1995. Etter hvert fant han kjærligheten i en bergenser, han fant humor og kolleger i  Bergen Impro Laug og engasjement på DNS.
– Og du vet, en bergenser flytter ikke fra Bergen, sier Eirik del Barco Soleglad om samboeren.

Torbjørn Egners russesketsj
Traumatisert FN-soldat. Irsk fyllik. Eirik del Barco Soleglad har gestaltet mange roller på bergenske scener. Og nå Bakermester Harepus.
– Den rollen tør vel være kjent for de fleste. Han er jo en dyktig fyr som er litt uheldig med ansettelsen av sin assistent, sier Soleglad om sitt alter ego, bakermesteren.
– Egentlig er det jo nesten som en uavhengig, 20 minutter lang sketsj midt inne i stykket. Som om Torbjørn Egner hadde en egen sketsj liggende til en russeshow som han så satt inn i et stykke som handler om dyr, bær og nøtter, illustrerer Eirik del Barco Soleglad.
Tidvis var det så travelt at Soleglad først hadde prøver på sitt eget show, før han spilte motpolene «Dyrene i Hakkebakkeskogen» og «Svartediket» parallelt. 40 forestillinger med black metal-musikalen ble det til sammen.
– En gang tok jeg så i at jeg hostet blod etter forestilling. Men det hele var en kult-orgie av dimensjoner. Her klarte DNS å få masse ungdommer som ellers ikke besøker teatret til å komme. Det var folk som kjøpte årskort for å se Svartediket 15 ganger. Det er gøy, sier Eirik del Barco Soleglad.

Ingen Knausgård
Fra klokken syv er han imidlertid mutters alene på scenen. Utstyrt med en barkrakk, en mikrofon og et mål om å få bergenserne til å le. Le gjorde i alle fall kritikerne i både Bergens Tidende og BA.
– Forskjellen mellom å spille alene og i et ensemble er veldig stor. Man har ingen å dele opplevelsen med og diskutere hvordan det gikk. Det er litt som å spille på et fotballlag kontra å løpe maraton. Her skal det sies at jeg aldri har løpt maraton, men det ser litt ensomt ut, sier skuespilleren.
I forestillingen «En del Barco og en del Soleglad» tar han utgangspunkt i sin egen krysskulturelle historie. Komikeren fra Sortland med norsk mor og fransk far som kommer til Bergen.
– Men egentlig er det ingen kulturforskjell å komme hit. Bergenseren og nordlendingen er jo begge arketyper. Jeg fokuserer mer på at jeg har en katolsk far, protestantisk mor og selv er ateist. To ulike religioner avfødt av en og samme «lesebok», sier Soleglad.

SVARTEDIKET: Kontrast mellom Harepus og Ole Schankegården MMS-foto: Eirik del Barco Soleglad

Jeanette i 9b
Ifølge Soleglad selv handler stykket om hvordan man blir den man er. Han tar inn både norsk historie og gjør humor ut av bibelfortellingen. Blant annet.
– Men jeg kaller det heller fortellende stand-up. Det må ligge noe substans bak. Selv fikk jeg min første a ha-opplevelse med Eddie Izzard som lagde stand-up ved å fortelle om Romerriket.
Da han begynte å arbeide med showet var det først med en mer vidløftig tilnærming til stoffet.
– Da brøt regissør Bård Ylvisåker inn og sa at da jeg fortalte om meg selv og Jeanette i 9B som jeg var forelsket i på ungdomsskolen på Sortland, ble han interessert. Han oppfordret meg til å lage showet rundt min egen biografi. Verden er så fragmentert, jeg tror folk er på jakt etter det som er autentisk og ekte. Man vil bort fra reality og femminutters klipp fra youtube, derfor slår det kanskje an å ta utgangspunkt i egen historie og den lengre fortellingen, sier komikeren.
– Ungdomsforelskelser og egen biografi. Det klinger noe knausgårdsk over dette?
– Nei. Det må du ikke skrive. Seks bind om et eget liv er altfor mye for meg. Dette er i så fall min pamflett, understreker Eirik del Barco Soleglad.

Komponist Knut Vaage ville bort fra nasjonalromantikken da han skulle lage familieopera av Asbjørnsen og Moes eventyr «Veslefrikk». Nå kan operaen bli vist til 70 land via satelitt fra Ungarn. Men først er det premiere på DNS i Bergen.

Knut Vaage

Når samtidskomponisten Knut Vaage på lørdag benker seg sammen med publikum på Den Nationale Scene for bergenspremieren på «Veslefrikk», er det nok med bankende hjerte. Det er hele ti år siden Vaage først fikk ideen til operaen, da med appell fra daværende Opera Vest om han kunne lage noe for barn.
- Det er et viktig prosjekt å lage kunst for barn, sier Vaage som  understreker at han i den kunstneriske prosessen ikke skiller barn og voksne.
- Jeg tror barn er like flinke til å ta inn kunst som voksne. Det barn ikke har som erfaring, tar de igjen med at de er så åpne og mangler fordommer, understreker Knut Vaage.

I slekt med Astrid Lindgren
Vaage har samarbeidet tett med poeten Torgeir Rebelledo Pedersen som har laget libretto (teksten) til operaen. De to har ikke vært særlig tro mot tradisjonen når de har gjort folkeeventyret om den fattige husmannssønnen som reiser ut med sin fiolin, til scenisk drama.
- For meg var det utelukket å gjenskape nasjonalromantiske tablå. Jeg ville gjøre det dagsaktuelt. Det er et eventyr som har veldig kraft i seg og som derfor er et godt utgangspunkt for et moderne drama, sier Knut Vaage.
I hans moderne tolkning av eventyret handler det om barnearbeid og en Veslefrikk som er på flukt over landegrensene. Den magiske fiolinen er fortsatt med.
- Min utgave av Veslefrikk er nok litt beslektet med Astrid Lindgren i form av det sterke barnet som er i et tøft miljø og må stå i mot en tilsynelatende overmakt, sier Knut Vaage.
Operaen hadde urpremiere i Tromsø i september og spilles med fire forestillinger i Bergen 29. og 30. oktober. Deretter skal operaen til byen Szeged i Ungarn. Der skal «Veslefrikk» delta i en internasjonal operakonkurranse hvor TV-seerne stemmer frem beste produksjon. Til sammen 70 land kan se Knut Vaages opera via satelitt.
- Det er spesielt og stort å se operaen oppført. Det er jo en slags fantasireise, en drømmeverden som også er min egen som nå blir realisert på scenen.

Det mye omtalte teaterstykket Svartediket med tidligere Gorgoroth-vokalist Kristian «Gaahl» Espedal  har urpremiere på DNS onsdag 26. mai. Verdens første Black metal musikal er basert på den angivelig sanne historien om den lille familien Deinaren som i 1800-tallets nød måtte sette bort sitt nyfødte barn til pastor Tarlebø på Garmannslund innerst i Isdalen ved Svartediket. Pastoren skal sammen med Bergens mest beryktede jordmor «Sluggstein-Matja» ha drept hundrevis av barn og senket dem i diket. Publikum får følge fattigkaren Deinar Deinaren og hans skjebnesvangre kamp mot dette største og hittil nesten ukjente morderparet i Norsk historie.

Den Oscarnominerte regissøren Petter Næss står i spissen for et kunstnerisk stjernelag når Riksteatret setter opp et av etterkrigstidens mest kjente teaterstykker. Anette Hoff, Ingar Helge Gimle, Nils Jørgen Kaalstad og Marian Saastad Ottesen er alle kjent fra TV, film og teater. Nå får de bryne seg på hverandre i denne styrkeprøven av en forestilling – med spesialskrevet musikk av Nils Petter Molvær. Med svik og sex, jævelskap og humor, krig og fest har Hvem er redd for Virginia Woolf? blitt verdens mest berømte nachspiel. Fasaden revner, livsløgnen sprekker, og linjen mellom hat og kjærlighet er syltynn når ekteparet George og Martha inviterer det yngre paret Nick og Honey hjem på fuktig etterfest. Hvem er redd for Virginia Woolf? var en av regissør Petter Næss første teateropplevelser, og en utløsende faktor i hans valg av karriere.
- Stykket er en perfekt forening av full krig og full fest. Det er fascinerende hvor grusomme mennesker som elsker, kan være mot hverandre. Denne gjenkjenneligheten i stykket gjorde meg nysgjerrig på mennesket, og var en inspirasjonskilde tidlig i livet til at jeg ville jobbe med teater, sier Næss til DNS.no.

Teaterstykket Kunst av Yasmina Reza ble spilt en eneste kveld på Den Nationale Scene i år og det var torsdag i forrige uke. Det humoristiske stykket, som er regissert av teatersjef Bjarte Hjelmeland og som spilles av Stig Amdam, Bjørn Willberg Andersen og Jon Kjetil Johnsen hadde premiere under Festspillene i 2008 og ble dessuten spilt høsten samme år.

Jon Fosse sitt stykke Og vi skal aldri skiljast hadde urpremiere på DNS allerede i 1994, og var samtidsdramatikerens første teaterstykke. Stykket hadde festspillpremiere 20. mai 2009 på Lille Scene og nypremiere 4. september 2009. Skuespillerne Frode Bjorøy, Siren Jørgensen og Ingvill Skjold Thorkildsen spiller ekstraforestillinger av stykket nå i mars.

I Stephen Sondheims musikal Company møter vi Bobby og hans mange vennepar. Som eneste single i omgangskretsen gjør han seg mange tanker om parforhold og samliv. Bobby nærmer seg moden alder, men det begynner å demre for ham at den riktige livsledsageren ikke automatisk melder seg i takt med at lysene på bursdagskaken øker. Han nyter sin uforpliktende singeltilværelse, men blir overveldet av alle valgalternativene en moderne livsstil tilbyr. Stykket, som hadde premiére på Småscenen 23. januar, har blant annet Karoline Krüger, Gard Skagestad og Wenche Kvamme på skuespillerlisten.

Jungelboken hadde premiere på Den Nationale Scene lørdag 9. januar. Huy Le Vo (bildet) har hovedrollen som Mowgli i det Trond Lie-regisserte stykket på Store Scene.

Var sommerværet den største nedturen i 2009? Og Bybanen den største oppturen? Åtte innflytelsesrike mennesker i Bergen svarer.

Stein Olav Henrichsen, Operasjef i Den Nye OperaFoto: Odd Mehus

Oppturer:
1. Skal jeg trekke frem et par oppturer innen kulturlivet, syns jeg det var spesielt moro at tidligere konsertmester i vestlandets ungdomssymfoniorkester Ung Symfoni vant Grand Prix. Ung Symfoni gjør en fantastisk innsats for unge talenter, og Alexander Rybak er et eksempel på hvor viktig det er å gi unge mennesker muligheter til å utfolde sine talenter.
2. Utviklingen av vårt nye profesjonelle kor Kor Vest var en stor opptur i 2009. Deres medvirkning på Glenn Erik Hauglands opera Hypermusikal, konserten i Domkirken med Bergen Barokkensemble og ikke minst deres egen konsert i Domkirken 29. november viser at et profesjonelt kor utvikler kvaliteter vi ikke hadde i byen for så kort som et par-tre år siden.

Nedturer:
1. Jeg har egentlig ikke opplevd noen nedturer i år, men litt leit var det at USF ikke kom inn på statsbudsjettet for 2010 med sin nye arena for rytmisk musikk. Kunst- og kulturlivet i Bergensregionen er i ferd med å vokse helt ut av eksisterende infrastruktur (arenaer), så det blir en viktig oppgave fremover å sikre gode utviklingsforhold for unge kunstnere på alle områder. Husk at kunst- og kultursektoren i EU står for 3,5% av verdiskapningen. Samme som jordbruket!
2. Da har jeg ikke flere nedturer, men hvis jeg i stedet kan ta en opptur til, var det strålende at Monica Mæland ble byråd for kultur. Hun er kjempeflink og ryddig, og kommer til å bety mye for utviklingen av kunst- og kulturlivet i byen.

Sigmund Grønmo, Rektor ved Universitetet i Bergen Foto: Kim E. Andreassen, Universitetet i Bergen

Oppturer:
1. Klargjøringen av at TV 2 fortsatt blir i Bergen. Det er viktig for byen, og det er viktig for det samlede nasjonale fjernsynstilbudet.2. UiBs sterke internasjonale framgang – på rangeringslistene over verdens fremste universiteter og ved oppsiktsvekkende gode resultater i konkurransen om forskningsmidler fra EU. Dette er viktig for hele byen, fordi det gir universitetet enda større muligheter til å fungere som motor i utviklingen av samfunns- og næringslivet.

Nedturer:
1. At det heller ikke i 2009 kom en endelig avklaring av videreføring av Bybanen til Flesland. Det er fint at Bybanen kommer, men det er viktig av mange grunner, ikke minst av miljømessige hensyn, at banen ikke stopper på Nesttun.
2. At Bergen ikke ble tatt med i den norske søknaden om fotball-EM i 2016. Med den store satsingen på dette, var det en nedtur at Bergen ikke ble med videre i søknadsprosessen. Et fotball-EM i Bergen kunne blitt en stor og viktig begivenhet i byen.

Anders Nyland, Sjefredaktør i BergensavisenFoto: BA

Oppturer:
1. Konsertsommeren. En rekke store artister, med Bruce Springsteen i spissen, har bidratt til å befeste Bergen som Norges konsertby nummer én, og gitt oss mange flotte opplevelser.

2. Bybanen. Den første vognen har kommet på skinner, og alt er i rute frem mot åpningen. Dette er den største samferdselsrevolusjonen i Bergen på svært lang tid. Banen blir viktig for byen, og det er en definitiv opptur at alt bokstavelig talt har gått på skinner.

Nedturer:
1. Branns femteplass i serien var en real nedtur. Til tross for at BA-sporten spådde nettopp den plasseringen på tabellen før sesongstart, hadde jeg håpet og trodd på en bedre plassering.

2. Den andre nedturen jeg vil peke på er mer dramatisk, og handler om det sørgelige utviklingen i byens narkotikakriminalitet. Situasjonen i Nygårdsparken har vært verre enn på svært lenge, og miljøet der har vært en stor belastning for dem som bor i området. Det er bare trist, men heldigvis har det nå blitt bevilget penger til en rusakutt. Det er ett virkemiddel jeg håper vil bedre situasjonen, men dessverre er forholdene i narkobyen Bergen et langt lerret å bleke.

Trond Nymark, Kappgjenger Foto: Pressefoto

Oppturer:
1. Bybanen er kommet på skinner og byggearbeidene er over. Arbeidet med å forlenge Bybanen både vestover og nordover bør komme i gang snarest mulig. Nå håper jeg bare at banen blir en suksess og at det blir ytterligere tilrettelagt for sykkel på innfartsårene til Bergen. Sykkel og bybane i kombinasjon er et utmerket alternativ til bil på avstander opp til ti kilometer og det dekker store deler av Bergen og omkringliggende bydeler.
2. Byggingen av 50 meters bassenget på Nygårdstangen er i gang. Endelig får Bergen et konkurransedyktig svømmeanlegg. At Alexander Dale Oen slipper å dra utenlands for å marineres i klor betyr vi kan få enda flere styrketreninger sammen. Det er jo heller ingen ulempe.

Nedturer:
1. Den nye regjeringen viser heller ikke denne gangen reel vilje til å satse på høyhastighetstog mellom landets to største byer. Det bestilles utredninger på alle kanter, men fint lite skjer. Den dagen høyhastighetstog er på plass tviler jeg på at det er særlig mange som er interessert i å ta fly til Oslo.
2. Pepperkakebyen ble knust. Isolert sett ikke en sak som får store konsekvenser for byen, men det viser hvor lav enkeltes moral er. De som knuser så mange barns julegleder burde vært plassert i gapestokk til spott og spe for hele byen slik at de kunne sagt unnskyld til hver eneste familie som har måttet forklare hvorfor noen kan gjøre slikt.

Bjarte Hjelmeland, Teatersjef på Den National SceneFoto: DNS

Oppturer:
1. Publikumsoppslutningen på Den Nationale Scene er jo en skikkelig opptur som viser at bergenserne benytter seg av det brede og mangefasetterte tilbudet vi har. Dette befester teatrets posisjon i byen og bekrefter vestlendingenes kjærlighet til teatret sitt.
2. Innsettingen av Stein Olav Henrichsen som sjef for Den Nye Opera var en skikkelig opptur og bærer bud om en spennende operafremtid for Bergen. Henriksen har et stort kontaktnett både kunstnerisk og politisk og har alle muligheter til å få operaen til å blomstre i Bergen.Vi gleder oss til videre samarbeid.

Nedturer:
1. Her velger jeg meg to mulige nedturer, men som ikke er avklart i skrivende stund. Først er jeg redd for at TV2 skal flytte fra Bergen. Det ville være en skikkelig nedtur for regionen.
2. Jeg er redd for at klimatoppmøtet i København ikke klarer å enes om viktige avtaler. Dette kan ved første øyekast se ut som en ikke-lokal sak, men det kan det fort bli.

Siri Myrvoll, Byantikvar i BergenFoto: Seksjon informasjon, Bergen kommune

Oppturer:
1. Bybanen tar form. Fra et

Teatersjef Bjarte Hjelmeland, her sammen med Ellen Horn, presenterte tirsdag i forrige uke DNS-programmet for 2010. Der avslørte teatersjefen blant annet at Den Nationale Scene skal vise den bergenske Black metal-musikalen «Svartediket» neste år. Teatersjefen dukker også opp igjen på scenen, ukledd som på bildet, i dragdronningen Albins skikkelse i musikalen  «La Cage aux Folles».

Den Nationale Scene smir mens TV 2-jernet er varmt og starter DNS-TV.

Dermed er det ikke bare i dokuserien Med Bjarte på rette staden at Den Nationale Scene og teatersjef Bjarte Hjelmeland får TV-eksponering fremover. Den Nationale Scene har allerede ansatt en egen TV-reporter og starter med egenproduserte innslag om kort tid.

- Ja, vi starter med dette for fullt nå. Vi har registrert DNS-TV som domene og har engasjert fjernsynsjournalist Ole Friele jr. til å lage innslag, opplyser informasjonsansvarlig ved DNS, Ole Klemsdal, til Byavisen.

Startet allerede i 2006
Den nettbaserte TV-kanalen skal frem mot jul produsere to innslag per uke. Men det er ikke første gang DNS overfører teaterlivet til film.

- Vi har i flere år jobbet med å lage innslag om egne forestillinger og allerede i 2006 laget vi en bakomfilm til Varg Veum-stykket Falne Engler. Nå skal vi imidlertid profesjonalisere dette og smi mens jernet er varmt, med tanke på Bjarte på rette staden, som vi er veldig, veldig godt fornøyd med.

TV 2-serien som Klemsdal er så fornøyd med hadde premiere onsdag i forrige uke, men opptakene fra serien er såpass gamle at Klemsdal tror publikum vil være nysgjerrig på hva som rører seg på teateret i dag:

- Det som blir sendt i den serien er jo fra i fjor høst og er i alle fall ett år gammelt. Tanken er at folk skal få et innblikk i hva som rører seg her i dag samtidig som vi skaper blest om våre egne nettsider.

Først i alt
Infosjefen sier videre at de ikke har hentet ideen om å lage teater-tv fra andre teaterinstitusjoner.

- Det er nok ingen som har det i denne målestokken, ihvertfall. Det å lage trailer til stykkene har blitt ganske vanlig etterhvert og det gjøres på ulike nivåer flere steder. En egen TV-kanal tror jeg derimot vi er først med, vi har uansett ikke hentet ideen fra andre.

TV-satsningen blir ingen stor økonomisk utgift for teateret. Den nyansatte TV-reporteren, som har erfaring fra TV 2 og NRK, skal også gjøre andre oppgaver ved DNS.

- Han skal også assistere med andre ting på informasjonsavdelingen. Dette er jo rimelig TV, vi har alt utstyr på huset og han tar hele biten, sier Klemsdal og sikter til intervjuer, redigering og publisering.

Når det gjelder det som faktisk skal skje på scenen fremover arrangerer DNS den store hovedlanseringen for 2010-programmet tirsdag 1. desember.

- Vi starter med Jungelboken den 9. januar, mens vi setter opp Broadway-musikalen Company på småscenen 23. januar. I februar kommer En sporvogn til begjær.