Tre premierer i dag på Bergen Kino.

Gyldne Tider

www.youtube.com/watch?v=Sx0ydlJPkLA

The Good, the Bad, the Weird

www.youtube.com/watch?v=Zjm9gAjgRuU

Streetdance 3D

www.youtube.com/watch?v=uCtcADzUHVE

Advokat Vegard Austgulen, Advokatfirma Sæverud & Co. tlf. 55 36 20 90 e-post: vegard.austgulen@hotmail.com

Tenk deg at du holder avisen. Så uteblir den en dag. Nei, den uteblir en hel uke. Avisen kommer bare ikke. Men søndagen kommer alle avisene med strikk rundt. De var bare litt forsinket. Og avisen forlanger betaling for leveransen. Latterlig, tenker du. Hva skulle du med gamle aviser. Det var vel meningen at avisen skulle komme en gang for dagen. Jeg tar det poenget.

Eller du kjøper et månedskort med bussen. Men bussen kommer ikke. En dag kommer bussen tilbake, og selskapet sier at i dag kan du kjøre så mye du vil. Da er det surt å måtte betale for en hel måned, la oss si om bussen bare har gått i 14 dager. Latterlig tenker du.

Avtaler kan inneholde et element av et fysisk arbeid eller en fysisk handling. Som å komme med bussen hver dag, eller stille på døren med avisen i natten. Det er en del av avtalen, at varen skal komme til visse tider. Det hjelper ikke med en bunke aviser den 30 i hver måned, eller 100 busser halve måneden.

På den andre siden er det jo om å gjøre å få kjørt deg fra A til B. Samt å gi deg en avis å lese på. Men hva skal du med bussen en dag, men uten den andre. Eller med en gammel avis.

Dette er egentlig å tolke avtaler. Forstå hva som skal leveres, premissene for leveransen. Tanken bak er at om du betaler for noe – skal leveransen skje på visse vilkår. Det skal skje på en bestemt måte, som er like viktig som at bussen eller avisen kommer til slutt.

Dette er jo opplagt. Hvorfor bruke tid på det.
Fordi jeg skal se nærmere på streiken som nettopp rammet oss. Der boss ikke ble hentet på flere dager, der kråkene fikk gode vilkår – mens du ble anmodet om å fryse ned boss som luktet.

Så hadde BIR en flott uttalelse i pressen om at man ikke fikk igjen noe av avgiften til boss, for man hentet jo bosset til slutt.

Og med det så skjønner du kanskje hvorfor jeg brukte tid på praten om dette.

Jeg tenker at boss skal hentes til slutt. Kanskje kan det stå i mange år. Spørs helt om du har lagringsplass. Men at man skal få seg til å mene at alt er OK ved at det hentes jo til slutt, det er meg en gåte.
Det er noe fascinerende ved at man kan mene at jevnlig henting ikke er en del avtalen. Vi henter jo til slutt, sant. Hva er det da man klager over.

Jeg har ikke tenkt å klage. Der jeg bor er det en stor container. Ikke fylte jeg frysen med boss heller. Men hele tankegangen, den er altså ikke rettslig. Den er fantasifull, men ikke rettslig.

Så om avisen ikke kommer en dag, så skal du vite at den kommer i morgen. Og koster det samme.
Bussen den kommer til slutt, mens månedskortet må du pent betale for. Slik er det jo ikke, men noen har en slik logikk. Ser vi nå.

Andreas Gravdal - Ungdomsviter, foredragsholder og spaltist. - Har de siste ti årene jobbet med forebyggende arbeid blant unge. - Driver kommunikasjonsbyrået andreasgravdal.com

De siste ukene har det vært mye fokus på mobbing i bergensskolene. Og det med rette. De aller fleste av oss fikk med seg hendelsen hvor eleven på Løvås skole ble mobbet, slått og filmet. Selv klarte jeg ikke se hele videon, jeg ble uvel. Omfanget ble i dette tilfellet veldig stort. Grunnen til det er enkelt og greit at mediene, BA og TV 2, valgte å vise videoen. Reaksjonene har naturligvis vært sterke og mange, og mobbeofferet har fått viktige støtteeklæringer fra tusenvis av engasjerte via Facebook-gruppen «det er bare å ringe – jeg stiller!»

Uante høyder
Personlig liker jeg lite at slike videoer blir publisert via nyhetsmedier. Det kan fort bare bli et middel for flere klikk og lesere, og oppmerksomhet til dem som har gjort noe grusomt. Samtidig har vi til tider godt av å våkne opp, og hendelsen har fått mange til å innse alvoret. Desverre er de grusomme fakta vi fikk se i videoen den vanlige hverdagen til mange tusen barn og unge i skolen.

Med digitale hjelpemidler har mobbing nådd nye og uante høyder. Med videofunksjoner på mobiltelefon og internett bare et trykk unna blir bilder, videoer og meldinger på sekunder allemannseie. Bare i fjor ble ca. 60.000 barn og unge mobbet eller truet på nettet. En av fem jenter i alderen 13-16 år har blitt plaget eller mobbet via nett eller mobiltelefon. Omtrent havlparten av norsk ungdom kjenner til digital mobbing i sin omgangskrets, viser en ny undersøkelse gjort av TNS Gallup for «Du bestemmer»-kampanjen.

Det kan virke som at videon som ble vist i mediene har satt i gang et livsviktig fokus på problematikken. Det er bra! For det er fort gjort at slike hendelser får mye opperksomhet i starten for deretter å renne ut i glemselens hav. Det har vi ikke lov til å la skje! Uten fokus vil ingen endring skje. Politikere, lærere og andre med myndighet må fortsette å øke trykket på problemet, men det må også vi vanlige voksne. Hvor ofte er mobbeproblematikken tema rundt middagsbordet?

Tulle/Mobbe
Alt som skal vokse må ha næring. Slik er det også med mobbing. For den som mobber er bekreftelsen han eller hun får selve næringen til videre mobbing. Å snakke med de unge på hjemmebane om hvordan stoppe tilførsel av slik bekreftelse er viktig. Ikke alle barn og unge våger å si ifra om mobbing med fare for selv å bli mobbet. Da kan det være bra å fortelle at det å ikke respondere på mobbers oppførsel sender viktige signaler til både mobber og mobbeoffer.

Å forstå grensene mellom å tulle og mobbe kan være vanskelig for en ung gutt eller jente. Derfor må vi alle trå til for å bedre forståelsen av hva som er akseptabel oppførsel mot andre. Nettstedet dubestemmer.no har gode ressurser til arbeid mot digital mobbing. Under får du tre tips mot digital mobbing som er hentet fra dubestemmer.no. Disse kan fungere bra i samtale med barn og unge for å reflektere rundt problematikken.
1. Bare tulla? Når du sitter foran tastaturet kan du ikke se reaksjonen til personen i den andre enden. Husk at meldinger på nett og mobil kan såre i virkeligheten også.
2. Tenk deg om før du trykker send eller publiser. Du har ingen kontroll over hva andre gjør med innholdet og det kan være vanskelig å fjerne.
3. Når du videresender en mobbe-melding eller et bilde, er du selv med på mobbingen. Det er du som bestemmer om du skal være passiv deltaker eller sette en stopper for digital mobbing.

Det vil alltid være folk som mobber og blir mobbet. Desverre. Men forhåpentligvis har vi alle våknet litt den siste tiden og kan sette mobbeproblemet øverst på agendaen!

Til tross for at de fleste synes det er helt greit å vise frem meldingsinnboksen til partneren sin, er det likevel de som velger å holde kortene tett til brystet – og mange er middelaldrende menn fra Vestlandet. – Det kommer stort sett aldri noe godt ut av å lese andres meldinger, sier markedsdirektør i Chess, Jarle Alvær, i en pressemelding. Ifølge en landsomfattende undersøkelse mobilselskapet har gjennomført i samarbeid med InFact, synes over halvparten av oss at det er i orden at partneren får innsyn i meldingsinnboksen på mobilen.  Derimot sier menn mellom 40 og 59 år at de helst ser at kona holder fingrene og øynene unna. På Vestlandet er det over 17 prosent – én av seks – som sier at de ikke tillater partneren å se i innboksen deres.

Torstein Dahle - Bystyrerepresentant for Rødt

Jeg blir av og til kontaktet av folk som har uakseptable boforhold. Det er oftest folk som har dårlig råd, og som derfor ikke har mulighet til å kaste seg ut i et boligmarked med høyt prisnivå. Å ha en trygg og noenlunde bra bolig er et nødvendig fundament i livet. Det er et viktig samfunnsansvar å sikre at alle kan ha det.

Derfor er det helt uakseptabelt at folk som har dårlig råd og derfor er henvist til å søke leilighet via kommunens boligetat, må vente i årevis på å få kommunal leilighet. I kommunens fine trykksaker i farger og pent papir, sies det at boligkøen er på 350. Men det boligsøkerne får beskjed om når de faktisk søker om bolig, er at køen omfatter cirka 600 husstander, og at ventetiden i gjennomsnitt er 1,5-2 år. Det er altså gjennomsnittet, og det betyr at i enkelttilfeller kan det ta enda lengre tid.

I kommunens årsmelding står det at 58 prosent av søkerne får tildelt bolig innen ett år. For det første kan man lure på om tallet er riktig, når køen er på 600 og ikke de 350 som årsmeldingen skriver. Men sett at 58 prosent er et riktig tall – Da er det i så fall 42 prosent som må vente mer enn ett år på å få bolig. Og for en del av disse kan det tydeligvis ta vesentlig lengre tid. Det er helt uakseptabelt.

Også prismessig er utviklingen svært problematisk for de kommunale boligene. Det har til dels vært kraftige husleieøkninger, fordi husleienivået blir markedstilpasset til såkalt ”gjengs leie”. For dem som kommer inn under reglene om kommunal bostøtte blir virkningen sterkt avdempet, men for dem som bor i kommunale boliger fordi de har bodd der i 40 år, er virkningen dramatisk.

Bergen Bolig og Byfornyelse er en sammenslutning av flere kommunale boligselskaper, bl.a. Boligselskapet av 1956, som var et stort boligselskap der en rekke av beboerne ikke bodde ut fra såkalte ”sosiale kriterier”. Det er disse som først og fremst er blitt skviset ut opp gjennom årene, på grunn av en voldsom husleieøkning. Det argumenteres med at de ikke trenger billigere boliger enn de kan få i markedet. Det holder ikke.

Det er viktig å unngå kommunale ”ghettoer”. Det var en styrke ved Boligselskapet av 1956 at der bodde det veletablerte arbeiderfamilier som fungerte godt sosialt, sammen med folk som hadde fått boliger gjennom kommunen på ”sosiale kriterier”. Noen av de siste er mennesker med sosiale problemer av ulike slag, og spesielt for dem er det viktig at de er i et bomiljø som også kan gi stabilitet og sosial trygghet. Det gjør faktisk stor skade når man presser ut dem som representerer denne stabiliteten, og som spiller en viktig rolle for å holde hele bomiljøet sammen.

Dessuten: Leienivået på utleieboliger i markedet inneholder store fortjenester for investorene. Bor man i et borettslag får man del i boligens verdistigning over tid. Når kommunen bruker ”gjengs leie” som utgangspunkt, overfører man markedets leienivå på leietakere som slett ikke får del i noen verdistigning.

Sosial boligbygging i kommunal regi må på nytt bli et satsingsområde. Og staten må stå for finansieringen.

Det er ikke bare fotballfolket som fryder seg over at Fotball-VM endelig er igang. Politikerne gjør det også. SVs Audun Lysbakken avslører hvem han holder med i Sør-Afrika.

I forrige utgave av Byavisen loddet vi VM-stemningen i fotballmiljøet. Per-Ove Ludvigsen, Patrik Hansson, Roald Bruun-Hanssen og programleder for TV 2s VM-sendinger fra Kontraskjæret, Carsten Skjelbreid, fortalte hvem de tror stikker av med den 6,5 kilo tunge VM-pokalen. Denne uken slipper vi til en bergenser på Stortinget. Nemlig nestleder i SV, rødgrønn statsråd og Brann-tilhenger Audun Lysbakken.
- Det er utrolig gøy at det er i Afrika for første gang, og jeg tror det kan bli det beste mesterskapet noensinne, sier en spent SV-er til Byavisen.

Farge-TV til VM
Folkefesten i Sør-Afrika startet med vertsnasjonen Sør-Afrika mot Mexico fredag i forrige uke. Denne uken skal lag som Brasil, Elfenbenskysten og Portugal i aksjon for første gang under årets mesterskap. Lysbakken nevner to lag som han tror har mulighet til å nå helt til topps i Sør-Afrika.
-  England eller Spania.
Men hjerte til statsråden tilhører et annet lag.
- Jeg og min far gikk og kjøpte farge-TV på åpningsdagen av VM i 86. Jeg glemmer aldri Maradonas soloraid mot England.

Holder med Maradona
Lysbakkens VM-minne fra 1986 står så sterkt at han ikke kan unngå å holde med Sør-amerikanerne i VM.
- Jeg håper på Argentina. Maradona sto for mine første store fotballminner, i Mexico i 86. Med ham som trener må jeg nesten holde med dem.
Maradona og Argentina møtte Nigeria i den første kampen i gruppe B i helgen og møter Sør-Korea på Soccer City torsdag 17. juni. Fem dager senere spiller argentinerne sin siste kamp i gruppespillet på Peter Mokaba Stadium mot EM-vinnerne fra 2004, Hellas.

Star Tours administrerende direktør Christian Lunde og generalsekretær i Røde Kors Børge Brende skal samarbeide med å sende vanskeligstilte familier på ferie.

Star Tour inngikk i starten av juni en samarbeidsavtale med Røde Kors om å bidra med årlige ferieturer til familier med svak økonomi. Gjennom aktiviteten Ferie for alle har Røde Kors arrangert ferier for vanskeligstilte familier i snart ti år.

- En selvfølgelig del avhverdagen
- I Norge vokser rundt 85.000 barn opp i familier med dårlig råd. Det er bakgrunnen for at Røde Kors startet aktiviteten Ferie for alle. Tradisjonelt har familiene feriert på Røde Kors sine feriesteder i Norge, men takket være Star Tour kan vi for første gang også glede noen med en tur til utlandet. For mange er en charterferie en drøm de ikke har mulighet til å realisere. Dette samarbeidet gir Ferie for alle en tilleggsdimensjon vi er synes er veldig positiv. Ikke minst betyr det mye når barna kommer tilbake til klasserommet og kan fortelle at de har vært i Syden i tillegg til at de har med seg positive minner med familien, sier generalsekretær Børge Brende i Røde Kors som underskrev treårsavtalen med Star Tours administrerende direktør Christian Lunde.

- I fjor reiste nesten 3 millioner nordmenn på ferie til utlandet (i følge en landsrepresentativ undersøkelse gjennomført av Respons for Star Tour i februar 2010). Utenlandsferien har gått fra å være et luksusgode forbeholdt noen få til å bli en helt selvfølgelig del av hverdagen til veldig mange nordmenn. Noen av de mest positive minnene vi har fra barndommen er ferieminner sammen med familien. For dem som ikke har tilgang til disse opplevelsene er det lett å føle seg mindreverdig og diskriminert. Som en ledende feriearrangør synes vi det er helt naturlig at vi støtter opp om dette flotte prosjektet til Røde Kors. Vi oppfordrer flere i bransjen til å følge etter, fortsetter Star Tour-sjefen.

Mallorca og Gran Canaria
I forkant av avtalen gjennomførte Star Tour og Røde Kors i fjor høst to reiser til Gran Canaria og Mallorca. Totalt deltok 50 barn og voksne.
- Vi fikk veldig gode tilbakemeldinger på disse turene, og gleder oss til å kunne planlegge flere reiser i årene fremover, sier Brende.
Ferie for alle er landsdekkende og i 2009 fikk 1529 personer ferieopphold. Som et prøveprosjekt fikk Røde Kors i 2009 to reiser til Mallorca og Gran Canaria til en verdi på 250.000 kroner. I år er verdien på reisene 370.000 kroner. De gjennomføres i sommerferien og høstferien.

I dag kommer det femte bindet av i alt seks «Min Kamp»-romaner fra Karl Ove Knausgård. Mye av handlingen i bok fem er lagt til tiden da Knausgård flyttet til Bergen og begynte på Skrivekunstakademiet på Verftet. Den sjette og siste boken i serien kommer til høsten.

Foto: Thomas Wågström

Ikke som band, men med sin første plate i den planlagte «Violeta Violeta»-triologien. Kaizerne la siste hånd på «Volum 1» i Duper studio i Skuteviken i forrige uke. Albumet kommer ut enten i januar eller tidlig i  februar 2011, melder Kaizers.no.

Foto: Paal Audestad

Ny teknologi kan styrke helsesektoren, og levere et mye bedre tilbud til de eldre på sykehjem. Innføring av støvsugerroboter blir nå prøvd ut i Danmark, og hittil viser det seg at innføring av slik ny teknologi kan frigjøre 5.000 stillinger i offentlig sektor, som vil gi flere varme hender til pasientene.

I Danmark ble det satt i gang et pilotprosjekt for å prøve ut robotstøvsugere i omsorgssektoren. Resultatet av dette pilotprosjektet var ”en tidsbesparelse på 75 prosent, færre belastningsplager og mer arbeidsglede blant de ansatte”. FrP tar nå til ordet for at man nå må tørre å tenke nytt, og at departementet må ta større initiativ for å få innført ny teknologi i offentlig sektor.

På mitt spørsmål om å starte en prøveordning med støvsugerroboter svarte helse- og omsorgsminister Anne-Grethe Strøm-Erichsen at dette er noe de enkelte kommuner og institusjoner må ta ansvar for selv. Dette mener jeg er ren ansvarsfraskrivelse. I dagens budsjettprosesser skilles det ikke mellom investering og drift i offentlig sektor, noe som gjør at kommuner ikke har råd til slike investeringer uten å si opp ansatte. I tillegg til dette er det mange kommuner og offentlige institusjoner som er for små til at de kan innføre slik ny velferdsteknologi uten at staten legger til rette for det.

Norske kommuner opplever i dag en så dårlig økonomi at de ser seg nødt til å kutte i viktige oppgaver som omsorg og skole, og køene innen helse- og omsorgssektoren blir stadig lengre. Da er det viktig at man tør å tenke nytt, og at man investerer i teknologiske nyskapninger nettopp for å frigjøre hender til de viktige oppgavene.

Her må den rød-grønne regjeringen tenke i nye baner og ta ansvar for å innføre offentlig finansierte prøveordninger på ny velferdsteknologi.

Gjermund Hagesæter
Stortingsrepresentant FrP
Nestleder Kommunal- og Forvaltningskomiteen

Musikk skal være godtvondt for Kristin Heien.

- Jeg har et veldig ambivalent forhold til musikk. Musikk er vondt og godt. Jeg skriver best når jeg er deppa, men blir lykkelig av å stå på scenen. Når noe vondt kan bli til noe vakkert, og musikken treffer en streng hos den som lytter, da glemmer jeg alt annet og er intenst tilstede, sier hun til Byavisen.

Radka og Radiohead
14. juni slapp Kristin Heien sin debut-EP på Onyx Records. Med på laget har hun mannen bak mye i musikk-Bergen, Kato Ådland.
- Kato har vært en prins å jobbe med. Han har skapt god stemning i studio og har helt klart satt sin signatur på platen, selv om uttrykket i stor grad er et felles produkt, sier hun og  greier ut om sine musikalske referanser.

- Mine viktigste inspirasjonskilder er Radka Toneff og Radiohead. Ja, jeg vet det er et visst sprik her, men begge parter har et helt eget uttrykk og ekstremt høy kvalitet på det de gjør. Følsomheten til Radka traff meg midt i magen første gang jeg hørte henne. Med OK Computer skapte Radiohead et vannskille av et album. Det kan jo skremme noen og enhver fra å gjøre noe som helst, men alle må jo begynne et sted.
Usikker
- I presseskrivet beskrives musikken din som ambivalent pop. Fortell.
- Å lage platen har vært som å begynne på en reise du ikke helt vet hvor ender. Ambivalens er vel det eneste som har vært konstant i denne prosessen. Jeg klarer ikke å bestemme meg for om jeg vil synge jazz eller rock, om jeg skal kjøre safe eller ta ting helt ut. Jeg står og vipper mellom det helt nakne, nære, organiske og det mer røffe, rocka og elektroniske – prøver å skape et uttrykk i møtepunktet mellom disse to. For både jeg og livet er jo litt både – og.

EP-en som heter Daring er Heiens første steg inn i musikkbransjen, men hun gjør mye annet også.
- Målet for meg er først og fremst å få lage musikk og spille for folk. Jeg håper selvfølgelig på å få gjøre det mer. Men jeg har også mange andre prosjekter jeg liker å gjøre, og noen kaster definitivt mer av seg. Nå skal jeg blant annet jobbe på et veldig spennende filmprosjekt for Pandora.
- Hva er målet med musikken din?
- Daring er en liten teaser. En begynnelse. Tiden vil vise hva som blir fortsettelsen på historien. Jeg reiser gjerne utenlands hvis sjansen byr seg.
11. Juni hadde Kristin Heien releasekonsert på Hotell Terminus.

Mange sommerjobber i Hordaland er fortsatt ikke besatt.
Men har du ikke søkt ennå, begynner det å haste.

- Ja, vi har faktisk en god del ledige jobber ennå. Drøyt 80 prosent av bedriftene som ønsker seg sommervikarer har meldt det inn til oss nå, men det dukker alltid opp noen seint, man får sykdom, folk bestemmer seg for å ta ekstra ferie og slike ting, sier Hilde Lekven, som er regiondirektør i Adecco Vest.
Nye oppdrag
Lekven nevner ledige sommerjobber i Hordaland i fleng.
- Når det gjelder transportlogistikk trenger vi sjåfører og lagermedarbeidere. Vi har ledige sykepleierstillinger, noen ledige på sykehus og i hjemmesykepleien. Dette er oppdrag som har kommet inn bare de siste ukene. I tillegg trenger vi alltid, både sommer og høst, barnehageassistenter. Noen barnehager er åpne hele sommeren, mens andre er stengt i en periode og dessuten skal jo de som jobber der til vanlig ha ferie også.

Lekven presiserer at man må være 18 år for å søke sommerjobb hos dem og på for eksempel sykepleierstillingene må man være ferdig utdannet og godkjent.

- Vi har en del sommerjobber ledige på Sotra, Askøy og i Øygarden. Det er blant annet resepsjonsmedarbeidere og i dagligvarebutikk. Vi trenger også mange kokker, renholdere, kantinemedarbeidere, kioskmedarbeidere  og folk som kan jobbe i matproduksjon.

Motivasjonen
Regiondirektøren forteller at folk generelt sett er flinke til å skrive søknad. Men at det i dagens marked er ikke bare er det som gjelder.
- Arbeidsmarkedet er såpass stramt at man må ha noe arbeidserfaring. Når det gjelder søknadsskriving ligger det råd på hjemmesiden vår og det råder jeg folk til å sjekke. Få også med motivasjonen din for å søke nettopp den jobben du gjør, understreker hun.

I denne familiekomedien må griske utbyggere betale prisen for å asfaltere paradiset. For Moder Natur smaker hevnen søtest når den har pels!

Etter å ha flyttet hele familien fra Chicago og langt inn i Oregons dype skoger der han skal administrere byggingen av et antatt «økologisk» boligfelt tror Dan Sanders at hans største problem i verden er å hjelpe sin ti år gamle sønn til å bli fortrolig med naturen. Eller å glede sin krevende sjef. Men når lederrollen for ødeleggelsen av dyrenes naturlige habitat gjør ham til det lokale dyrerikets mest forhatte person, innser han hvor mye bråk noen få frekke skogsskapninger kan sette i stand!

De smarte dyrene plager Dan dag og natt, saboterer arbeidet hans, og ødelegger både sjelefreden og garderoben hans. Under dette velorganiserte angrepet ligger Dans liv tidsnok i grus. Selvsagt er det ingen som tror ham når han påstår at det er dyrene som er skyld i alle ulykkene, og han mislykkes totalt i å fange, stoppe eller fotografere de dyriske angriperne. Kone og sønn er klare for å forlate ham, og hele prosjektet står i fare. Dan oppgraderer etter hvert hele feiden til å bli en krig der alt og alle står mot hverandre, og i en kamp der mennesket står overfor naturen, er mennesket i trøbbel! Hvis ikke Dan kan innse at grønt er mer enn fargen på pengesedler, kan dette gå virkelig galt. Regissør Roger Kumble har tidligere laget Cruel Intentions 1 og 2, The Sweetest Thing, Just Friends og College Road Trip. På rollelisten i filmen finner vi blant andre Brendan Fraser, Brooke Shields, hysterisk morsomme Ken Jeong fra filmen Hangover og Hannah Montana-stjernen Matt Prokop.

Kilde: Filmweb.no

www.youtube.com/watch?v=-CimpBqZoiQ

Mange mennesker synes synd på dem som sitter der med en kopp foran seg. Nettopp dette gjør at det er rimelig bra butikk, særlig for bak-mennene som mest sannsynlig organiserer det hele. Tigging er kjent som den synlige delen av et mafia-liknende nettverk, som dekker hele Europa. Og de som sitter der med sine kopper, er mest sannsynlig opplærte representanter, som mangler både oppholdstillatelse, eller annen legal grunn til å ”gjeste” vårt land. Altså en del av begrepet ”traffic-ing”, eller menneskehandel/-smugling.

Demokratene i Norge vil på det strengeste påpeke, at de som har lovlig opphold i Norge, blir så godt ivaretatt av systemet, at de har ingen grunn til å tigge!

Demokratene i Norge ser det som et mål å gjøre Norge til et trivelig land å bo i, og vel verd for våre turister å besøke! Derfor vil vi anmode landets øverste organ – Stortinget – om straks å innføre et totalt forbud mot tigging! Tigge-frie soner har ingenting for seg! Det vil ikke fungere i praksis! Og med totalforbud mot tigging kan Norge være et eksempel for andre europeiske land som sliter med det samme. Et hvert land må greie å holde sin fattigdom i sjakk med sosiale ordninger, slik at det kriminelle nettverket som organiserer tiggingen, dør ut av seg selv! De relativt få norske borgere som også tigger, skal vårt velferdsapparat selvsagt omgående ta seg av. Av ulike årsaker har disse sannsynligvis falt utenfor systemet. Men tigge får de ikke!

Demokratene i Norge ser det som en naturlig konsekvens, at de utlendinger som blir tatt for tigging – etter at totalforbud er innført -, omgående sendes med billigste flytransport tilbake til dit hvor deres språk og dialekt hører hjemme! Ekte og troverdig pass har de neppe!

Terje Haugom, lokallagsleder for Demokratene i Norge, avd. Bergen.

Ja, den er faktisk laget. Skuespilleren Marcella Zalianty spiller hovedrollen i den indonesiske filmen fra 2005 med den velsmakende tittelen Brownies. Hanung Bramantyo har både skrevet manus og regissert filmen. Om den er like god som selve kaken er uvisst.

www.youtube.com/watch?v=cL6ApzJF5Ng

I Stortinget har jeg sammen med andre representanter fra FrP fremmet forslag om utvidet bruk av bindende folkeavstemming og krav om folkeavstemming dersom det lokalt skal fattes vedtak om bompengefinansiering av veiprosjekter.

For FrP er det viktig at innbyggermakt forsterkes og at politikermakt erstattes med innbyggermakt. Norge bør lære av Sveits: et land som har bruk av folkeavstemninger som viktig del av sin nasjonale forfatning og derved som del av den sveitsiske demokratimodellen. Jeg minner om at landets statsminister i sin nyttårstale inviterte til ”rådslagning” om viktige saker. Den mest demokratiske form for rådslagning er etter FrPs mening at innbyggerne nasjonalt, regionalt og lokalt kan avgjøre viktige saker selv gjennom bindende folkeavstemming.

På nasjonalt nivå kreves det grunnlovsendring for å innføre ordning med bindende folkeavstemming. Det ønsker FrP.

Stortinget kan uten grunnlovsendring innføre en hjemmel i kommuneloven som tillater bindende lokal folkeavstemming. Også det vil FrP.

Partiene AP, H, SV, SP og KrF mener at en ordning med folkeavstemming ”gir en lite helhetlig politikk”. De viser til en utredning fra 2001 som anfører ”valgdeltagelse, særinteresser, velgerkompetanse og mulige styringspolitiske konsekvenser ” som argumenter mot bruk av bindende folkeavstemming. Etter mitt syn fremvises på denne måten en sjokkerende forrakt for innbyggerne. Kanskje ikke overraskende med tanke på at ingen av de bompengeprosjekter eller bomringer som er innført i Norge – og det er jo mange – ingen av disse prosjektene er basert på folkeavstemming.

Den praksisen vil FrP endre på. FrP vil innføre krav om at før en eventuell sak om innføring av lokal transportskatt (det mange kaller bompenger) legges frem for Stortinget skal det være gjennomført lokal bindende folkeavstemming.

Stortinget behandlet forslagene 10.6.2010.

De øvrige partiene AP, SV,SP,H.KrF og V avviste begge forslagene. Er de redde for Folket?

Stortingsrepresentant Arne Sortevik, FrP
Medlem av Stortingets Transport- og Kommunikasjonskomité

Norge går årlig med vanvittige overskudd. De siste ti årene har norsk statsøkonomi vært så sterkt at overskudd på flere hundre milliarder er overført oljefondet. Likevel gjøres hvert statsbudsjett opp som om vi var et fattig land.

Stadig hører vi om områder som sårt trenger penger. Politistudentene får ikke jobb, men blir henvist til trygd fordi Politidistriktene mangler penger. Når det raser fra fjellsidene må veiprosjekter utsettes, fordi det ellers ikke vil være penger til å reparere skadene. Lovnader om økte fengselsstraffer må avlyses fordi regjeringen frykter det blir for dyrt. Område etter område styres som om vi manglet penger. En fersk rapport konkluderte med at det er samlet investeringsbehov på 800 milliarder kroner for å restaurere den slitte infrastrukturen.

Finansminister Sigbjørn Johnsen svarer FrP med at kolleger i andre land ville ledd om han innrømmet at Norge styres som et fattig land. Jeg er ikke enig. Det er et dramatisk behov for å fornye Norge. Dette handler ikke bare om å bruke mer penger, men å prioritere rett. Under den rødgrønne regjeringen er det blitt 12.000 flere statsansatte. Statsbyråkratiet er blitt mer enn 50 prosent dyrere de siste fem årene, og koster i dag 135 mrd kroner årlig.

Jeg savner en regjering med mål for fremtiden. For to år siden etterlyste Sigbjørn Johnsen betydelig opptrapping av samferdselsinvesteringene. Nå er han Ap-statsråd og mener virkeligheten er forandret, og advarer om at Norge kan ende opp som Hellas om veiene restaureres. Slik styres bare et fattig land.

Siv Jensen. Partileder, FrP

Byavisen har plukket ut sitt VM-lag før det braker løs i Sør Afrika.

Keeper: Gianluigi Buffon(Italia)

Forsvar: Philipp Lahm (Tyskland), Carles Puyol(Spania), Nemanja Vidic(Serbia), Maicon(Brasil)

Midtbane: Wesley Sneijder(Nederland), Xavi(Spania), Andrea Pirlo(Italia)

Angrep: Diego Milito(Argentina), Lionel Messi(Argentina), Wayne Rooney(England)

Benken: Bastian Schweinsteiger(Tyskland), Christiano Ronaldo(Portugal), Carlos Tévez(Argentina)

Trener: Marcelo Bielsa

VM-Profilen: Ryan Nelsen – New Zealand

- Kom gratis til Blackburn i 2005 fra D.C. United (USA).
- Debuterte for New Zealand mot Polen i 1999.
- Forsvarsspillerens første landslagsmål kom i august 2000 mot Malaysia.

Stakkars, New Zealand.
«The Kiwis» er av flere eksperter blitt karakterisert som VMs svakeste lag.  I kvalifiseringsgruppe med land som New Caledonia, Vanuata og Fiji presterte Blackburn-kaptein Ryan Nelsen (bildet) og resten av kiwiene å tape 2-0 hjemme for Fiji.   New Zealand vant imidlertid kvalikgruppen til slutt og kom seg til VM etter å ha slitt seg til 1-0 over to kamper mot øystaten Bahrain i play-off.
I et lag med mange hjemlige
spillere er det nok Middlesbroughs Chris Killen og kaptein Ryan Nelsen som må levere dersom landslagssjef
Ricki Herberts menn skal ha noen som helst sjanse mot Italia, Paraguay og Slovakia.

Glem Brann og Tippeligaen for en stund.  Nå står en hel måned med VM-fotball for døren.  Byavisen har loddet VM-stemningen.

736 spillere og 32 lag gjør akkurat nå de siste forberedelsene før sommerens store fotballfest i Sør-Afrika. På ti forskjellige stadionanlegg, hvor det største, Soccer City, har en kapasitet på 94.700 tilskuere, skal det spilles totalt 64 kamper. Viasat og TV 2 har de norske tv-rettighetene til VM og kampene deles likt mellom de to aktørene. Fredag 11. juni klokken barker vertsnasjonen Sør-Afrika og Mexico sammen i det 19. verdensmesterskapets første kamp på Soccer City i Johannesburg. Dagen etter møter Wayne Rooney og et sultent England USA på Royal Bafokeng Stadium i Rustenburg. Og nettopp England og Fabio Capello er mange sin favoritt til å stikke av med VM-gullet i år. Det gjelder også de fire Byavisen har stilt følgende spørsmål til:

1. Hvilke forventninger har du til VM?

2. Hvem tror du vinner mesterskapet?

3. Har du et spesielt VM-minne?

4. Hvem «holder» du med i årets mesterskap?

Carsten Skjelbreid
Programleder i TV 2 Sporten og  Skal vi danse-vinner

1. Jeg tror dette blir tidenes mesterskap. Ikke bare på grunn av selve spillet, men også på grunn av opplevelsen kampene kommer til å bli via TV-skjermen. Når hver enkelt kamp følges av minst 32 kameraer så er det ny rekord i mesterskapsammenheng og det tror jeg kommer til å gi mange en aha-opplevelse. Så får vi prøve så godt vi kan å levere det beste produktet vi kan med de midlene og mulighetene vi har her hjemme i Norge.

2. Jeg føler at dette mesterskapet er noe av de mest åpne på lenge. De aller fleste holder Spania som favoritt, men det er ingen enkel oppgave å spille et VM som regjerende Europamester. Mitt stalltips er at Nederland kommer til gjøre det bra. De suste gjennom kvalifiseringen og har et meget godt lag. De kommer neppe til å vinne VM, men se opp for USA og Ghana. Jeg har ikke så stor tro på Brasil, Italia og Argentina, selv om et av lagene helt sikkert når en semifinale.

3. Bortsett fra det åpenbare da jeg var i Marseille i 1998 og så Norge slå Brasil, så har jeg varme minner fra Brasil-laget i 1982. Jeg kan ikke huske at jeg i ettertid har blitt så imponert av et landslag som jeg ble for 28 år siden. Og det aller beste minne var slegga til Eder. Både målet han scoret mot Sovjetunionen og frisparket han dundret i tverrliggeren mot Argentina har brent seg fast. Gå inn på youtube så skjønner du hva jeg mener.

4.Jeg håper at England gjør det bra. I EM i 1996 var det «30 years of shame» Three Lions sang om. Under VM i 2006 var det «40 years of shame». Nå har England ventet like lenge som Bergen gjorde på et fotballgull, og jeg håper at de lykkes denne gangen. Jeg tror ikke de har det beste laget i VM, men Fabio Capello har gjort mirakler tidligere.

Patrik Hansson
Assistenttrener i Brann og tidligere fotballspiller

1. Jeg har store forventninger til VM. Jeg regner med at det blir mange gode kamper og at det blir en offensiv fotball som kommer å prege VM-turneringen. Det finnes i dag ikke noen dårlige lag så jeg forventer at alle kampene kommer å bli jevne.
2.Jeg tror Brasil har en stor mulighet i år. I år har Brasil sin største styrke i forsvar og på midtbanen så skulle en av spissene slå til så blir de veldig farlige.
3.Mitt største VM-minne er selvfølgelig fra USA-VM i 94 der Sverige tok bronse med min fetter Joachim på laget og min onkel Tommy Svensson som svensk landslagssjef, og veldig mange som jeg hadde spilt med på U21-landslaget med tidligere. Den kampen som sitter best i minnet er kvartfinalen mot Romania som Sverige vant etter straffekonkurranse.
4.Når ikke Sverige er med så blir det Brasil og Nederland som jeg holder med. De spiller en fotball som jeg liker å se på.

Roald Bruun-Hanssen
Operativ leder/strategisk controller i Brann

1. Gleder meg. Det blir en fargerik opplevelse og mye god fotball.

2. Spania, Brasil eller England.

3.Brasil – Italia i 1982 da Paolo Rossi «dukket» opp.

4.England (er halvt engelsk selv).

Per Ove Ludvigsen
Fotballagent og tidligere fotballspiller

1. Jeg tror de europeiske lagene vil dominere. Så tror jeg dessverre at det blir en del kjedelige kamper i innledningen.

2. England.

3.Jeg husker jeg var veldig skuffet da Holland med Crouyff og company tapte mot Tyskland i 1974.

4.Danmark.