Man må regne med litt kloakkarbeid når en hel festival er på flyttefot. Men at jazzen og Skostredet passer bra sammen, er ikke festivalgeneral Jon Skjerdal i tvil om.

Det rigges, bæres og males i Vågsbunnen. Om få dager fylles gatene med heftige jazztoner. Nattjazzen rykker inn i sentrum.
– Området er ikke A4 og det er det vi liker, sier festivalgeneral Jon Skjerdal, mens han svinger inn fra Skostredet til Østre Skostredet.

Bob Hund og Real Ones
Under årets festival kommer konsertene til å bli fordelt mellom fem ulike scener. Hovedscenen «Kaien», som har en kapasitet på cirka 1500 personer, rommer mye bergenshistorie.
– Vi står faktisk på hundrevis av år med skomakeravfall. Og husene der borte er noen av de eldste trehusene i Bergen. De ble bygget like etter bybrannen i 1702, forteller Skjerdal.
I tillegg til Kaien åpner både Korskirken og Banco Rotto-bygget dørene for festivalen. Det blir også to gratisscener i Skostredet.
Festivalsjefen tror at Nattjazz i Vågsbunnen vil få mange positive ringvirkninger for området.
– Dette blir jo på mange måter en opplysningsoppgave. Gjennom festivalen kommer vi til å vise frem et område som er lite brukt av mange bergensere til vanlig, sier han.
Skjerdal tror at årets Nattjazz vil få et litt annet publikum, både på grunn av lokasjon og artisnavn. Men selv om festivalen har et litt bredere program, med artister som Bob Hund, Timbuktu og Jonas Alaska, er ikke Skjerdal redd for å miste jazzpreget.
– Programmet er litt bredere enn normalt, men det er ingen tvil om at de aller fleste konsertene er i jazzsjangeren.
I løpet av den elleve dager lange festivalen vil blant annet band og artister som Esperanza Spalding, Bugge Wesseltoft, Silje Nergaard, Arve Henriksen, Real Ones og Tord Gustavsen Quartet stå på scenen.

Ønsker festivalkontor
Ifølge Skjerdal har det vært mye arbeid å flytte en hel festival fra Verftet.
– Det er ingenting som har ligget til rette for å arrangere konserter i dette området, men der det ikke har eksistert løsninger, har vi laget dem selv, sier han.
Ved storscenen Kaien har de blant annet måtte finne løsninger for strøm og kloakk. Og slike omfattende endringer har krevd sitt.
– Vi har vært innom fire-fem ulike etater i kommunen. Dersom vi hadde hatt én kontaktperson, ville det vært mye enklere, sier Skjerdal.
Han mener Bergen kommune bør opprette et kommunalt arrangementskontor, som gjør det lettere for festivalarrangører.
– Dette har tidligere vært oppe til debatt, men sist gang ble det ikke noe av. Våre erfaringer tilsier at vi trenger et slikt felleskontor, mener Skjerdal.

Jazz under åpen himmel
Sol, eller i det minste opplett, er bonus for alle festivaler, men for årets Nattjazz er det ekstra ønskelig. Hovedscenen blir nemlig under åpen himmel.
– Det er ikke mulig å ha et dekke over plassen. Hadde vi festet en duk over, kunne den ha røsket med seg noen av de gamle husene dersom det kom et vindkast, sier han.
Om det blir Nattjazz i Vågsbunnen også neste år, er enda ikke avklart.
– Etter planen skal nye Verftet stå klart i mars 2013. Vi skal bestemme oss i høst om hvor vi skal ha festivalen. En mulighet er å ha hovedfestivalen på Verftet, samtidig som vi har et sideprogram i Vågsbunnen, sier Skjerdal.

23. mai til 6. juni fylles Bergen med musikk, kunst, dans og teater. Byavisen har spurt ekspertene om deres beste Festspill-anbefalinger.

Agnete G. Haaland
Teatersjef ved Den Nasjonale Scene

1. Etnoporno
På lille scene har vi premiere på et sprekt og modig stykke som heter «Etnoporno», som handler om identitet og hvem vi er. Jeg ville prioritert dette fordi det stiller viktige spørsmål om hvem vi er og hvordan vi oppfatter hverandre.

2. En midtsommernattsdrøm
Jeg vil også definitivt anbefale «En Midstsommernattsdrøm» på Småscenen. Det er en leken og nyskapende versjon av Shakespeares kjærlighetsforviklinger i skogen. Det leker både med teatrets virkemidler og med Shakespeares tekst.

3. Peer Gynt
Rogalands Teaters Peer Gynt-oppsetning er mitt tredje tips. Det viser en Peer Gynt du ikke har sett maken til. Vi trenger å fornye våre klassikere og gjøre dem samtidige.

Erlend G. Høyersten
Direktør Kunstmuseene i Bergen

1.  Festspillutstillingen: Marianne Heier
Jeg vil selvfølgelig anbefale alle å se festspillutstillingen knyttet til Kunsthallen med Marianne Heier. Hun er en spennende kunstner. Utstillingen er dessuten en institusjon i institusjonen, og det er alltid prestisje og forventning knyttet til hvordan det endelige resultatet blir. I år blir det ekstra interessant fordi utstillingen skal finne sted utenfor selve Kunsthallens utstillingslokaler.

2. Xerxes
Händel er storslått, og det er også historien som ligger i kjernen for denne operaen. Når festspilldirektør Per Boye Hansen sier at den norske operaregissøren, Stefan Herheim, med sin analytiske evne, kreative fantasi og dype musikalitet har skapt banebrytende forestillinger som når et bredt publikum, så tror jeg ham så gjerne.

3. Carte Blance «Fiction»
Jeg så Carte Blances oppsetning «Corps de walk» i fjor under Festspillene, og det var en svært stor opplevelse. Det var suggererende, forførende og visuelt imponerende. Det er ingen grunn til å ha lavere forventninger til årets produksjon. Samtidsdans på dette høye kunstneriske nivået er mye mer tilgjengelig og fascinerende enn mange tror.

Bernt Bauge
Administrerende direktør i Bergen Filharmoniske Orkester

1. Faust fordømmelse
Avslutningskonserten «Faust fordømmelse» blir en formidabel konklusjon på årets festspill. Det er et fabelaktig verk med store ressurser involvert.

2. Jubileumskonsert med BFO
Jeg vil absolutt anbefale jublieumskonserten. Det blir en kveld i Edvard Griegs univers, der blant annet Christian Ihle Hadland skal spille på vårt flunkende nye flygel.

3. Xerxes
Jeg vil også anbefale «Xerxes» fra Komische Oper Berlin, regissert av norske Stefan Herheim. Det er Händels mest fargerike og dramatiske verk og viser mennesker i de mest ekstreme situasjoner.

Kristin Helle-Valle
Daglig leder for Litteraturhuset i Bergen

1. Etnoporno
Jeg er nysgjerrig på alt som har med kvinners stilling i samfunnet å gjøre. Fordi norske, hvite kvinner stort sett lever privilegert sammenlignet med resten av verden, søker jeg stadig å bli minnet på hvor viktig kampen for likestilling er. En god monolog kan være drama godt som noe.

2. Carte Blanche «Fiction»
Jeg er så stolt over at vi har Norges mest spennende dansekompani i Bergen. De er noe for seg selv. Alain Lucien Øyen har jeg fulgt fra han begynte i CB. At han nå er tilbake igjen og lager sin egen forestilling for CB, må jeg bare ha med meg.

3. Xerxes
Jeg har hatt flotte operaopplevelser med Stefan Herheim, både i Bergen og Oslo. Forestillingen Xerxes kjenner jeg ikke, men fordi Herheim er en uredd, vital og kommuniserende skaper av til dels gammeldagse og sære forelegg, gleder jeg meg til å bli overrasket og begeistret.

Greta Evjen
Fagsjef for kunstformidling og leder for Barnas kulturhus

1. Fatzer
Jeg vil anbefale «Fatzer» av Bertolt Brecht, produsert av Transiteatret i Bergen med flere. Tore Vagn Lid er en spennende regissør og kunstnerisk leder. Han var en av mine informanter da jeg tok hovedfag i drama og teater. Stykket handler om et spennende tema: Hvordan jakten på individuell nytelse truer samhandling og solidaritet.

2. En midtsommernattsdrøm
Jeg blir aldri lei av Shakespeare. Jeg har sett stykket mange ganger før, og ser frem til flere mellommenneskelige forviklinger og ulykkelige forelskelser.

3. Happy Days in the Art World
Dette er samtidsteater av kunstnerduoen Elmgreen & Dragset. Stykket tar for seg et interessant tema om å stå i kreativ stampe og å ha karrierepanikk. Jeg liker godt Samuel Beckett som forestillingen refererer til («Lykkelige dager» og «Mens vi venter på Godot»).

Når Ugress spiller for barn, får også småfolkene være med som musikere. – Vi merker at klubbgenerasjonen har begynt å få barn, sier Gisle Martens Meyer.

Bajazz

• Bajazz er Bergen Jazzforums konserter for barn.
• Er rettet mot barnefamilier, primært med barn mellom to og ti år.
• Konsertene arrangeres en søndag i måneden.
• Enkelte semestre blir det satt opp egne barnehagekonserter. I tillegg arrangeres det Bajazzkonserter under Nattjazz i regi av festivalen.

Det er ti år siden det elektroniske musikkprosjektet Ugress så dagens lys i Bergen. Musikken har blitt spilt i sene nattetimer på hippe utesteder, men de siste årene har Gisle Martens Meyers musikk fått et nytt publikum, nemlig barna.
– I 2010 startet jeg med å spille for barn gjennom Rikskonsertene. Etter dette har jeg hatt barnekonserter på Østlandet. Konserten på Bajazz 6. mai blir den første barnekonserten som jeg har i Bergen, sier Martens Meyer.
Med seg på konserten har han Thomas T. Dahl. En komponist og instrumentalist som blant annet har bakgrunn fra jazzlinjen på NTNU. Konserten har kommet i stand fordi Ugress skal spille for voksenpublikumet på Cinemateket dagen før.

Sampler barnestemmene
– Det er mer gøy og tull med barna. På konserten kommer vi til å «glemme» en del av instrumentene slik at barna må hjelpe oss å lage lyder, sier Martens Meyer.
Ifølge musikeren er forestillingen åpen for barn helt ned i toårs-alderen, men konserten passer nok best for de som er et par år eldre.
– Barn som er fem år eller eldre skjønner at det er de som lager lydene som vi sampler inn i musikken. De yngre barna oppfatter ikke dette, men de kan jo selvsagt syns at det er morsomt uansett, sier han.

Når jeg spiller på en nattklubb klokken to om natten, så føles det ikke så veldig annerledes enn å spille for barn.
Gisle Martens Meyer

Bajazz-suksess
Roger Urhaug, daglig leder i Bergen Jazzforum, ser frem til Ugress-konserten.
– Bajazz-konsertene er de mest besøkte av våre konserter. Jeg tror at Ugress blir en super konsert for barn.
Ifølge Urhaug er det noe ganske annet å spille for barn enn for voksne.
– Det er en kunst å holde på barns oppmerksomhet. Ungene er klare for konsert, så da bør det ikke bli for mye prat på scenen, sier han.

Skummelt for voksne
I tillegg til musikken viser Ugress også animasjoner, datagrafikk og tegnefilmsnutter på storskjermen.
– I utgangspunktet har det som skjer på skjermen en supplerende rolle, men mange barn blir også oppslukt av dette. De syns det er stas å få se på TV på en så stor skjerm, sier Martens Meyer.
– Hvordan er det å spille for barn, sammenlignet med å spille for voksne?
– Det finnes mange ulikheter, men også en del likheter. Når jeg spiller på en nattklubb klokken to om natten, så føles det ikke så veldig annerledes enn å spille for barn, spøker musikeren.
Ifølge Martens Meyer kan det skumle i musikken komme tydeligere frem når man spiller for voksne.
– Da jeg laget musikk til Kometkameratene og BlimE på NRK Super, lærte jeg mye om hvordan barn oppfatter musikk. Jeg fant ut at man skal være litt varsom med det skumle. Å spille på humor slår bedre an blant de yngste, forteller han.

Ballett og Pushwagner
– Hvem liker du best å spille for?
– Det er et godt spørsmål. Jeg har spilt grådig mye for barn i vinter, så nå gleder jeg meg også til å spille for voksne. Men egentlig liker jeg best variasjonen, sier han.
Ugress har en variert musikkarriere. Han har skrevet musikk for blant annet ballett, barne-TV og til filmen om Pushwagner.
– Jeg føler at det er musikken min som styrer hvor jeg ender. Folk hører musikken, og så spør de om jeg vil være med på et prosjekt. Jeg er åpen for mye, men jeg er ikke så interessert i reklamefilmer og veldig kommersielle prosjekter, sier han.

Helgen 27. -29. april spiller Jan Eggum og Halvdan Sivertsen på Ole Bull Scene. Karene dykker dypt i hverandres sangskatter og presenterer et konsertprogram i Bergen bestående av tidløse slagere. Faren for gjenhør med «Kjærlighetsvisa», «På’an igjen», «En natt forbi», «Sommerfuggel i vinterland» og mange flere perler er overhengende, men nytt materiale vil også bli en del av konsertkvelden.

Mange år er gått siden poeten og musikeren Elisabeth Yndestad skrev sangtekster på akvarellmalt papir. Nå er hun ute med sin første plate.

– Jeg er lettet over å bli ferdig med platen nå, sier Elisabeth Yndestad, som siden slutten av 2009 har jobbet med sin debutplate «Polymorph». Ordet kommer fra gresk og betyr «mange former».
– Begrepet brukes innenfor ulike vitenskaper som biologi, datateknologi og krystallografi, så ja, hvorfor ikke også musikk? For meg representerer ordet transformasjon, og det er noe av det jeg setter mest pris på, at ting og mennesker gjennomgår prosesser og er i stadig forandring, sier hun.

Akustikk og ambivalens
Innspillingen har foregått i Grieghallen Studios, et studio som er kjent for innspillinger av Mayhem, Enslaved, Burzums metalalbummer. Men også mer akustiske artister som Erlend Ropstad har spilt inn plate der.
– Det er et fantastisk studio, med et veldig flott piano, sier musikeren.
– Hvordan vil du beskrive «Polymorph»?
– Det har blitt en plate som fokuserer mye på akustikk. Det er en ganske rolig plate.
Sangene handler om menneskelige relasjoner, kjærlighet og ambivalens. Ofte er det historier som jeg tenker ikke har med meg å gjøre, men som har det likevel.
Under innspillingen av platen har Yndestad hørt mye på den amerikanske musikeren Lisa Germano.
– Hun er en sterk kvinneskikkelse, som for det meste har holdt seg i undergrunnen. Hun lager fantastisk musikk, og på mange måter er hun en kvinnelig versjon av Tom Waits. Jeg liker også at hun tør å bryte opp stereotype lydbilder og at hun virker avslappet til det hun driver med.

Spilte i ungdomsband
Interessen for musikk startet tidlig hos Yndestad. I tenårene gikk hun på AKKS og spilte gitar i et band som hun ikke husker navnet på. Sin første sang skrev hun da hun var 13 år.
– Jeg gjorde veldig mye utav det den gangen. Først malte jeg akvarellark, så puttet jeg disse i skrivemaskinen og så skrev jeg sangtekstene på dem, sier hun.
Men det er ikke bare musikken som opptar Yndestad. Den tidligere eleven ved Skrivekunstakademiet skriver også poesi, blant annet om doptrafikken på Nygårdshøyden.
– Diktsamlingen «Forvillelsen» har tatt lenger tid enn forventet. Jeg jobber med den kontinuerlig. Nå er det det imidlertid platen som står i fokus.
– Hva liker du best, å lage musikk eller skrive?
– Det er helt umulig å svare på. Noen dager liker jeg ingen av delene. Noen dager liker jeg begge deler altfor godt. Noen dager liker jeg musikken best og andre ganger liker jeg skrivingen best.

Elsker balleder
Etter at «Polymorph» har kommet ut, planlegger Yndestad å jobbe videre med både musikken og litteraturen.
– Jeg har begynt å jobbe med ny musikk allerede. Tanken er at jeg skal bygge opp et hjemmestudio. Da kan jeg eksperimentere med musikken på en helt annen måte enn når jeg betaler for studiotid, sier hun.
– Et eget studio gir meg friheten til å prøve ut det jeg ønsker: Jeg kan bruke rare lyder, eller kanskje legge 50 000 versjoner av min egen stemme oppå hverandre.
Men selv med eksperimentering, kommer nok Yndestad fortsatt til å holde seg i det rolige musikkhjørnet.
– Jeg har nok en forkjærlighet for ballader, sier hun.

Arrangementene ved Oseana Kunst og Kultursenter i Os kommune, har trekt mer publikum til oppsetninger av dans enn ungdomskonserter, skriver ballade.no. Arrangementssjef Berit Steen forteller nettstedet at besøk fra Nasjonalballetten og Carte Blanche var populært, mens en popkonsert for ungdom resulterte i dårligere tall. Kulturhuset åpnet 17. juni i fjor. 
Foto: Den Norske Opera & Ballett

Torsdag 12. april inviterer Bergen filharmoniske orkester for 74. gang unge solister fra studie-steder i Norge, Sverige og Danmark til å spille med Norges eldste orkester. Ifølge juryen blir nivået stadig høyere blant de som prøvespiller for å delta på De Unges Konsert i Grieghallen. Solistene velges ut etter prøvespill i Göteborg, København, Oslo og Bergen.

Hørselstap er slett ikke forbeholdt eldre. Mye og høy musikk gir unge øresus og et behov for høreapparat. HLFU Bergen jobber for å forebygge skadene.

Hvordan unngå hørselsskader

• På konsert:
• Ikke stå rett foran høyttalerne
• Bruk ørepropper
• Ta pauser fra musikken
• Synest du skumpropper er ubehagelig, invester i musikkpropper som filtrerer skadelige lydbølger

  Med musikkspilleren:

• 60/60-regelen: Ikke hør på mer enn 60 prosent av maks volum i mer enn 60 minutter.
• Gode hodetelefoner anbefales fremfor ørepropper, som er standardutstyr til iPod og mp3-spillere. De skjermer mer for støy i omgivelsene, som gjør at du kan ha lavere volum.

Flere og flere festivaler, konserter med høyt volum og ørepropper med musikk rett i øret. Vi hører stadig mer musikk, men forkjærligheten for et høyt volum, kan føre til en ny generasjon med unge med hørselstap.
– Hørselhemmedes Lands-forbund generelt merker større pågang av unge enn tidligere,
sier Lene Nygaard, leder i Hørselhemmeds Landsforbunds Ungdom (HLFU) i Bergen.

12-19 åringer utsatt
Ifølge Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag, kommer det frem at 14,5 prosent av befolkningen har et betydelig hørselstap.
– Internasjonale undersøkelser viser også at det er et økende problem med hørselsskader blant unge i USA, sier Nygaard.
Undersøkelsen hun viser til er gjennomført av National Institute of Deafness and Other Communication Disorders. Tallene viser at antallet amerikanske barn med hørselstap i alderen tre år og oppover, har mer en fordoblet seg siden 1971. Bare i aldersgruppen 12-19 år, har hele 15 prosent hørselstap. Årsaken mener forskerne er at unge i dag konstant er omgitt av støy, som for eksempel støyende leker og hyppig bruk av musikkspillere.

Utslitt av anstrengelse
– Hvordan påvirkes hverdagen til de med hørselstap?
– Alle hørselshemmede har sine personlige utfordringer. Et eksempel kan være at man blir sliten av å ha øresus. Noen har en konstant pipelyd i øret, som går utover konsentrasjonen. Det kan føre til spenninger i kroppen, og at man får problemer med å slappe av, forklarer Nygaard og fortsetter:
– De som bruker høreapparat sliter med å høre hva som blir sagt, og anstrenger seg veldig for å få med seg innholdet, for eksempel på jobben. Dette gjør at man er helt utslitt når arbeidsdagen er over.

Flere med apparat
– Hvilke tegn bør man være obs på for å avdekke et gryende hørselstap?
– Går du på konsert og våkner opp med pipelyd dagen etter, er det et varsel om at øret har blitt utsatt for et skadelig lydnivå. Da bør du ta dine forhåndsregler neste gang for å unngå hørslesskader. Når det gjelder nedsatt hørsel som går over tid, er det gjerne personer rundt den som hører dårlig, som merker det best.
Ifølge Nygaard bruker flere unge og personer i yrkesaktiv alder i dag høreapparat enn tidligere.
– Det kan skyldes at høreapparatene stadig er under utvikling, og på noen kan du knapt se at de bruker et hjelpemiddel for å høre bedre, sier hun.

Borealisfestivalen handler ikke bare om musikk. I år skal blivende og etablerte forfattere lese høyt for festivalpublikummet. – Jeg håper teksten min kan vekke sinne, sier forfatterstudent Judith Dybendal.

Borealis

• M14. til 18. mars.
• En festival for samtidsmusikk, støy og lydkunst som finner sted hvert år i Bergen.
• I år består Borealis av ti konserter i Bergen, tre konserter i Odda, tolv filmvisninger, fire litteraturlesninger (biblioludium), tre kunstutstillinger, samt foredrag, og debatter.
• Biblioludium er et litterært forum hvor forfattere og forfatterspirer leser egne tekster. I år vil forfatterne Øyvind Ådland, Øyvind Berg og Cesilie Holck presentere egne tekster, og i tillegg videreføres samarbeidet med Skrivekunstakademiet i Hordaland. Fremførelsene finner sted i Bergen Offentlige Bibliotek.

Konserter er Borealisfestivalens kjerne. I programmet er det blant annet samtidsmusikk, lydkunst, korps og DJ-er. Men musikkfestivalen består også av andre kunstformer.
– Jeg synes at møtet mellom høytlesningn av litteratur og musikk er veldig spennende, sier Hild Borchgrevink, koordinator for Biblioludium-prosjektet.

Studenter og forfattere
Biblioludium har vært en del av Borealis i mange år. Ofte har det vært et sted der forfattere og forfatterspirer leser helt nye egne tekster.
– I fjor var det studenter fra Skrivekunstakademiet som hadde opplesninger. Tidligere var det etablerte forfattere som var med i programmet. I år ønsket jeg å bringe sammen disse to gruppene, sier hun.
Borchgrevink gikk selv på Skrivekunstakademiet i fjor, og ble så spurt om å lage årets Biblioludium-program.
– Jeg ønsket å finne forfattere som har et forhold til det å lese opp tekst. Derfor inviterte vi Øyvind Ådland, Øyvind Berg og Cesilie Holck, sier Borchgrevink.

Skyr likegyldigheten
Tema for årets Borealis-festival er «protest». Det er også temaet som studentene skal skrive tekster om og lese opp for publikum.
– Jeg håper at folk blir sinte, engasjerte eller glade. Egentlig syns jeg det er helt i orden dersom folk ikke liker tekstene. Det høres kanskje rart ut, men det viktigste er å få reaksjoner fra publikum. Det verste er dersom folk er likegyldige, sier student ved Skrivekunstakademiet, Judith Dybendal.
Da Dybendal hadde høytlesning av en av sine tekster på et arrangement på bokhandlen Studia tidligere i år, fikk hun erfare dette møtet med publikum.
– Jeg leste utdrag fra en selvskrevet skjønnlitterær tekst som handler om to gutter som mobber en jente. Det så ut som om noen synes at det var litt ubehagelig. Det var en reaksjon jeg satte pris på, forteller Dybendal.

Spent på Berg
I tillegg til å selv ha opplesning av en nylaget tekst, skal forfatter og dramatiker Øyvind Berg også undervise studentene ved Skrivekunstakademiet i noen dager. Berg er blant annet kjent for å ha startet opp kunstnerkollektivet Baktruppen i 1986 sammen med Tone Avenstroup.
– Jeg er veldig spent på hva han har tenkt å sette i gang. Jeg forventer at vi kommer til å bli utfordret og at vi må gjøre noe som vi ikke har prøvd før, sier Judith Dybendal.
Gjennom studiet har studentene møtt mange ulike forfattere. De siste månedene har blant annet Ragnar Hovland, Marit Eikemo og Tomas Espedal vært på besøk.
– Forfattermøtene var noe av det fineste med å gå på Skrivekunstakademiet, minnes Borchgrevink.
– Disse møtene viser at det finnes veldig mange ulike måter å skrive på. Og det gjør det kanskje lettere for nye forfattere å skrive på sin måte, legger hun til.

Det er tolv år siden Stig Van Eijks Grand Prix-debut. Nå er han tilbake med soloplate fylt med sommervibber og reggaetoner.

Stig Van Eijk

• Stig Van Eijk vant i 1999 den norske MGP-finalen med «Living my life without you», og kom på 14. plass i den internasjonale finalen i Israel.
• Albumet «Where I belong» som ble gitt ut samme år, solgte til platina (over 30 000 solgte).
• Han jobbet med Stargate, som har jobbet med artister som Beyoncé, Ne-Yo og Rihanna.
• I 2000 vant han årets mannelige artist på Hit Awards.
• I 2001 lagde han den colombianske fredslåten «Constructors Of Peace».
• Samme året åpnet han B:underground club i Bergen, som var et livekonsept med et husband som spilte reggae, soul og funk, og hvor gjesteartister opptrådte
• I 2003 skrev han låten «Once in A lifetime» som vant Idol i Sør-Afrika.
• Han har vært frontfigur i reggaebandet The Soul Express Orchestra.
• Han er radiovert på Radio1 Hits.
• Han har samboer, som han startet Good Vibes Entertainment med, og en datter på tre år.

I 1999 deltok Stig Van Eijk i Melodi Grand Prix, og låten «Living my life without you» tok ham videre til den internasjonale finalen i Israel. Vi minnes en 17 år gammel gutt med striper i ansiktet ikledd Bulls-basketballtrøye som sang fengende poplåter, men mye har skjedd på tolv år.

Solocomeback
30-åringen har vært inn og ut av søkelyset med ulike prosjekter de siste årene. Han har blant annet laget vinnerlåten til Idol Sør-Afrika, vært i Portugal og spilt inn musikk med kjente portugisiske artister og startet firmaet Good Vibes Entertainment med sin samboer. Nå gjør sangeren seg klar for et solocomeback.
– Jeg har spilt i «The Soul Express Orchestra» en stund, men nå har jeg lagt det prosjektet på is. Jeg vil konsentrere meg om meg selv, og vise at jeg har blitt eldre, modnet og utviklet meg. Jeg er ikke den samme MGP-unggutten som jeg var for tolv år siden. Jeg har blitt en bedre artist og sanger, forteller Van Eijk.

Varme, sirlige toner
I april slippes den nye singelen, som han beskriver som en slags representasjon av seg selv med en klar sommervibe. Sammen med singelutgivelsen kommer det også en musikkvideo. Van Eijk har funnet tilbake til sine røtter og blitt komfortabel med sjangerne reggae og soul, og dette vil også prege artistens nye album som vi kan vente i høst.
– Jeg har hatt det i meg hele tiden. Colombia er mitt fødeland og jeg har latinske gener, så varme, sirlige toner kommer naturlig for meg. Det ligger i hjerterytmen min, sier han.
På den nye platen har Van Eijk fått med seg lokale krefter, og har sammarbeidet med blant annet Beate H. Thunes, Glenn Andre Tvedt fra 2ugly 2hold, Harald Øgaard fra Beats In The Bank, Marcelo Riffo og Alexander Laastad. I tillegg kan han love oss noen etablerte internasjonale navn, men disse kortene holdes tett til brystet.
– De er med for å krydre og øke standaren, forteller artisten.

MGP-nostalgi
I den internasjonale Grand Prix-finalen i 1999 kom Van Eijk på en 14. plass med 35 poeng. Samme året solgte albumet «Where I belong» til platina.
– Jeg var veldig ung og fikk muligheten til å vise meg frem. Det var et utgangspunkt. Og med tanke på hvor godt albumet solgte, kan jeg nesten ikke si at jeg angrer, forteller han med et smil.
– Blir du fortsatt kjent igjen?
– Bergensere er partiotiske og glad i alle som har gjort det bra, så det blir litt autografer. Det er en del interesse fra de som var ganske unge da jeg var med i MGP, som nå er studenter. I tillegg treffer jeg et nytt og veldig ungt publikum som kulturformidler gjennom Good Vibes Entertainment og den kulturelle bæremeisen. Det er nok de yngste som syntes det er mest stas.
Sangeren er klar over at det følger visse fordommer med den tidligere MGP-deltagelsen.
– Det finnes selvfølgelig de som ikke har tro på meg, men jeg kan love at de blir overrasket. Nå skal jeg slå neven i bordet og skrike ut at jeg er tilbake.
I sommer har Van Eijk planer om å spille både private og offentlige konserter, og kanskje noen festivaler. Ingen datoer er satt for sommerens opptredener, men 16. mars spiller Van Eijk både gammelt og nytt på NHHs arrangement UKEN.

– Jaguar er den vakreste bilen i verden, sier Jan Eggum, som har eid tre årgangs-utgaver av den elegante, engelske bilen. Spesielt liker han å bryne seg på svingete vestlandsveier.

Det var i 1993 at den bergenske artisten som nettopp markerte 60 år som artist med den triple jubileums CD’-boksen «Kjærlighet & ærlighet» fikk dilla på veteranbiler. Da kjøpte han seg en Chevrolet Styleline Convertible 1952.
Siden har han hatt to flotte Jaguarer fra 1966/67. Begge var MK2-modeller. Den første var hvit og u-oppusset 1967-modell.
– Den var umulig å svinge og jeg installerte servostyring. Til slutt brant dessverre motoren opp, midt i Bergen sentrum, forteller Eggum.
Den andre Jaguaren, som var flaskegrønn, kjøpte han hos en forhandler i Nord-England og fikk den over til Bergen med båt.
– Det var en 1966-modell, men modernisert av det berømte firmaet Vicarage i 1988, med blyfri bensin, takluke og elektriske dører. Jeg hadde den i mange år, men den sto etterhvert til forfall og ble brukt lite. Nå er den solgt til en mann i Bergen, som kan dette med veteranbiler, og jeg håper den har havnet i trygge hender der, forteller artisen.

Både nord og sør for Bergen, spesielt i Sunnhordland, liker jeg meg på veiene. Svingete vestlandsveier med fantastisk utsikt er sjarmerende.

Sjarmerende vestlandsveier
For tiden eier han en Jaguar XJS V12 1992 toseter Cabriolet som han er godt fornøyd med. Selv om den er kun 20 år og går på blyfri, er den retro og ser gammel ut.
– Den har 285 hester og er fantastisk å kjøre, forteller Eggum entusiastisk.
– Jo,  jeg er jo opptatt av miljøet. så jeg har nok litt å svare på der i forhold til mitt bensinbruk. Men kanskje kompenserer jeg litt ved at jeg har gitt min kjæreste, Kaia Huuse, en Fiat 500 Diesel, som er Euopas minst forbrukende bil, i 35-årsgave, spøker Eggum.
Vel hundre dager av året er Eggum på turné.
– I hele Sør-Norge turnerer jeg i Jaguaren. Både nord og sør for Bergen, spesielt i Sunnhordland, liker jeg meg på veiene. Svingete vestlandsveier med fantastisk utsikt er sjarmerende, bedyrer Eggum.

Synger om bilentusiast
For tiden er også den folkekjære artisten aktuell i tv-programmet «Hver gang vi møtes», hvor han fremfører sanger sammen med andre fremstående låtskrivere. Et av programmene har vært  avsatt utelukkende til Eggums sanger. Til våren skal han også spille i Bergen.
Selv om 60-åringen har hatt mange biler opp gjennom årene, hevder han selv at han ikke kan noe om mekking.
– Den biten overlater jeg til andre. Både NAF, Viking og Falken har ofte kommet meg til unnsetning. Men den siste Jaguaren jeg har kjøpt har jeg ikke opplevd noe problemer med så langt.
– Har din bilinteresse sneket seg inn i låtene dine?
–  På den siste platen min «Kjærlighet & ærlighet» er det faktisk en låt, «Dårlig tid», om en fyr som reiser rundt i en bil og som aldri har tid til å stanse. Men den handler ikke bare om meg selv, sier Jan Eggum avslutningsvis, som liker mottoet til Bergen Jaguar Forum: «Livet er for kort for kjedelige biler.»

Jazzmetal-bandet Shining vant i 2010 ett av fire a-ha-stipend og stakk av med en million kroner. Og det sjangeroverskridende bandet har investert pengene godt. «Live Blackjazz»-prosjektet, både CD og DVD, har blitt nominert til Spellemannprisen 2011 i kategorien metal. Shining kan du se på Hulen 12. januar.

Mange referanser dukker opp når man skal beskrive indiebandet Hypertext. Kråkesølv, Sonic Youth og Blonde Redhead er noen få av dem. Selv om dette er sammenligninger enhver indiemusiker burde være stolt av, er det The Flaming Lips og The Residents som er bandets egne favoritter. Guttene fra Haugesund spiller på Tegleverket 13. januar. 

Tore Kloster ønsker å feire 40-årsdagen sin på en litt utradisjonell måte. Derfor arrangerer han en julekonsert med blant annet de tre korene han er dirigent for.

På en kald og snørik desemberkveld lyses Sankt Markus kirke opp av lyskasterne på steinmuren utenfor. Inne i kirken høres «Mitt hjerte alltid vanker» i firstemt sang. Det er Sankta Sunniva Kammerkor som øver til julekonsert.
– Vi trenger litt mer entusiasme her. Dere må ikke komme for sent inn på første strofe, sier Tore Kloster med bestemt stemme. Sangerne tar en ekstra kikk på notene før de setter igang.

Deilig er jorden
For Kloster blir det mange timer med øving av julesanger i månedene før jul. For i tillegg til å være dirigent for Sankta Sunniva Kammerkor, er han også dirigent for Os Vocalis og Kammerkoret GNEIS.
– Jeg ønsket meg en litt annerledes feiring av min egen 40-årsdag og bestemte meg for å arrangere en julekonsert her i Sankt Markus kirke, sier Kloster som tidligere bodde like ved Løvstakksiden menighet.
I tillegg til de tre korene han dirigerer, skal også Vokalensemblet Spir, Os Vocalis, Glissando vokalensemble være med på konserten 16. desember. Selv om disse korene og vokalgruppene har ulik sangprofil, er det de tradisjonelle julesanger som «Deilig er jorden», «Det hev ei rose sprunge» og «O come all ye faithful» som står i fokus under julekonserten.

Barndom og nostalgi
Det finnes ikke en komplett oversikt over alle julekonserter som blir holdt i Bergen i desember, men med over 70 kor i kommunen, blir listen ganske lang.
– Julen er en høytid der sangen hører hjemme. Jeg tror at mange har sunget i sin barndom og at julesangene derfor gir dem en nostalgisk følelse, sier Kloster.
Dirigenten mener også at mye av julemusikken er vokal og at tekstene også er viktige for folk.
– I tillegg er jo julekonsertene også viktige for de som synger i kor. Det er en fin måte å avslutte en sesong på ved å vise hva man kan, sier han.

Dedikerte korister
Ifølge Kloster egner den store hvite kirken på Løvstakksiden seg veldig godt til julekonserter.
– Sankt Markus kirke et av byens aller beste lokaler for kormusikk. Flere plater har blitt spilt inn i denne kirken, men overraskende nok blir det ikke spilt så mange konserter i denne kirken. Kanskje skyldes det at det er en lite aktiv menighet, sier han.
Kloster startet sin dirigentkarriere i Husnes TenSing i 1990. Senere stiftet han studentkoret Blandede Akademikere.
– Hva er det som er så fint med kor?
– Det er en veldig rikdom å gjøre noe sammen. Å synge i kor er ganske krevende, så folk må være dedikerte, men her får man noe igjen både på det kunstneriske og det menneskelige plan, sier Kloster.

Kunstner Marianne Skjelbred har i høst laget en julemusikal basert på egne julelåter. – Jeg har engasjert barn i nabolaget til å synge sammen med et barnekor fra Breistein. I tillegg har jeg samlet dyktige musikere og ivrige amatørskuespillere til forestillingen, sier Skjelbred. Julemusikalen «Stjernen over Betlehem» ble spilt i Åsane kirke den 10. desember. 18. desember skal musikalen vises i Tabernaklet i Marken.

Mens 60 prosent av nordmenn over 60 år har besøkt et kulturhus i løpet av året, oppgir 45 prosent av de under 30 år det samme melder NTB. Likevel er det de under 30 år som er hyppigst innom kulturhus med nesten syv besøk i året. I Hordaland er gjennomsnittet over åtte besøk per kulturhusbruker, som er nest høyest i landet.  Mest vanlig kulturarrangementer å delta på er kino og konsert.

Snart spiller Lisa Ekdahl i Bergen. Med seg i turnébagasjen har hun et lass med «sardinburkar» som nødproviant.

Edith Piaf, Jeff Buckley og Marlene Dietrich har alle stått der. I 2009 var det Lisa Ekdahls tur til å stå på den samme scenen, Olympia i Paris. Resultatet ble en live-CD med varme jazztoner. 1. november tar hun med seg musikken og musikerne sine til Bergen for å spille på Rick´s.
– Kan du fortelle litt om hvordan det var å holde konsert på Olympia i Paris?
– Jeg liker både byen og konsertlokalet veldig godt. Selve Olympia-scenen har en veldig god atmosfære. I tillegg var det flott å kunne spille på det som har vært Edit Piafs hovedscene. Man merker at pubilkum er veldig bevisste på Olympias historie når de kommer på konsert, sier Ekdahl på telefon fra Sverige.
– Hvordan vil du beskrive denne platen?
– Jeg har prøvd å skape en intim stemning med musikken, noe som når ut til hele rommet jeg spiller i. Jeg liker også å lage små improvisasjoner underveis.

New York
Mange av sangene fra live-platen kommer til å bli spilt under konserten på Ricks, men også Ekdahls eldre svenske sanger er med på scenen.
– Ellers i Europa spiller jeg bare de engelske sangene, men i Norge synger jeg både på svensk og på engelsk.
Ifølge artisten føler hun seg hjemme ved å synge på begge språk.
– Jeg har bodd i New York en del, så engelsk kjennes også nært for meg. I tillegg er det fint at de engelske sangene har gjort at jeg har fått reise veldig mye til andre steder.
– Hva inspirerer deg når du lager sanger?
– Egentlig nesten alt som skjer som inspirerer meg. Men noen ganger skifter jeg miljø. Jeg tror ikke at inspirasjonen kommer fra selve stedet, men bare det å være et nytt sted gir inspirasjon.
– Det ryktes at du bruker å spise litt uvanlig turnémat?
– Ja, jeg har alltid med «sardinburkar» når jeg er på turné. Det er kanskje ikke så glamorøst, men det er veldig praktisk. Jeg sørger alltid for å ha med en «sardinburk» for hver dag.

Vakre Bergen
Ekdahl startet høstens Europaturné i Zurich den 12. oktober. Hun reiser så videre til byer som Toulouse, Paris, Berlin, Amsterdam og København før hun kommer til Bergen. Artisten snakker varmt om Bergen som musikkby.
– Jeg har inntrykk av at mange artister har Bergen som sitt favorittspillested i Norge.  Bergen er en veldig levende, vakker og dynamisk by. I tillegg kommer det mange musikere herfra, sier hun.
Ekdahl har ikke et favorittsted på veien, hun setter heller pris på å være underveis.
– Det er skjønt å hele tiden reise videre. Å bevege seg mellom ulike steder føles godt, sier Ekhdahl.

I fjor hadde Bergen Live en omsetning på 91 millioner og artister som Iron Maiden og Depeche Mode på plakaten. Uten øltørste bergensere hadde det aldri gått.

– Vi har greid å gjøre dette til et levebrød selv om idealismen vi hadde da vi startet dette, er minst like stor, sier Frank Nes til Byavisen.
Bunnlinjen til Bergen Live viser en stigende kurve, fra beskjedne
42 000 kroner i 2003 til 1,64 millioner i 2010.
Toppårene 2008 og 2009 sikret et resultat på henholdsvis 3,7 og 4, 2 millioner.

Rihanna
I år har store artister fra vidt forskjellige epoker, Rihanna og Bob Dylan stått på scenen på Koengen. Rihanna solgte ut to konserter for tilsammen 44 000 publikummere.
– Bergen utgjør egentlig et for lite marked for de store artistene, men vi har lykkes med det som kalles «gjenkjøp» hvor slike konserter blir mer enn en konsert. De kommer på den sosiale kalenderen til bergenserne, sier Nes.

Selv om vi selger billetter for 80 millioner, stikker artistene av med det meste.
Frank Nes, Bergen Live

Musialsk søppel
«Bergen Live driver butikk. Under-holdningsindustri på høyt nivå. Her skilles det ikke mellom musikalsk søppel som Bjørn Hellfuck og ærverdige gamle rockere som Neil Young. Selvsagt settes kvaliteten i høysetet, men utsolgt hus prioriteres fremfor å  ri musikalske kjepphester», skrev musikkanmelder Einar Engelstad om Nes sine bedrifter.
Bergen Live avviklet 52 konsertproduksjoner i 2010, samt 50 konserter i resten av landet med utenlandske artister. Nesten 123 000 publikummere fikk med seg en eller flere av disse. I 2011 forventer Bergen Live at totalt 140 000 ville ha fått med seg årets konserter.

Ikke uten øl
Til tross for høye driftsinntekter er Nes avhengig av alkoholsalget for å få hjulene til å gå rundt i Bergen Live.
– Serveringen rettferdiggjør at vi har seks ansatte. Det gir selskapet en annen trygghet. Det er små marginer i denne bransjen. Selv om vi selger billetter for 80 millioner, stikker artistene av med det meste, sa Nes til BA i august.
Konsertarrangøren anslår at selskapet selger øl og vin for mellom åtte og ti millioner årlig på Koengen. Bergen Live overtok all servering på de store utendørskonsertene for tre år siden.
– Serveringen rettferdiggjør at vi har seks ansatte. Det gir selskapet en annen trygghet.

Operasjef Mary Miller vil krysse grenser, og gledet seg stort da rumenske tenorer sang karaoke på Vaagen Pub.

– Opera er mer enn store kostymer og tjukke operastjerner. Ofte har folk en trangsynt oppfatning av hva opera er. For meg er opera historiefortelling. Det er både lyd, tekst, farge som virker sammen. Meningen må være å overraske folk. Gi dem det de de ikke visste de ville ha, sier Mary Miller, sjef for Den Nye Opera.
Skotten med den avslepne dialekten har knapt rukket å sette seg ned på På Høyden før hun presenterer programmet for sesongen 2011-2012. Hun har nettopp vært i møte med Christian Rieber, og er begeistret over filantropien som preger Bergen som by. Hun har ti måneders fartstid i Bergen, etter flere år som leder for  Stavanger 2008. Hun merker stor forskjell på de to vestlandsbyene.
– Det er mer hierarki og establishment i Bergen. Du merker at det er en eldre by, med mer filantropi.

Opera er mer enn store kostymer og tjukke operastjerner.
Mary Miller, sjef for Den Nye Opera

Intim Mozart
Miller overtok en gjeldstynget opera uten fast tilholdssted. Målet er at underskuddet skal havne i balanse i løpet av neste år. Etter hvert er målet også at Bergen får sitt eget operahus, gjerne etter inspirasjon fra nyåpnede Oseana på Os.
– Men jeg mener også at det er enormt privilegium å ikke ha et fast tilholdssted. Dermed kan vi være veldig fleksible og spille i de lokaler som måtte passe produksjonen, enten det er Grieghallen eller Logen. Det åpner også for samarbeid med institusjoner som er viktig for å nå bredt, sier Miller. Og det er nettopp det hun vil gjennom programmeringen av det kommende året, favne dem som aldri har vært i operaen før, og gjengangerne, «hard core-publikum», som hun kaller dem. Høstsesongen starter med en omarrangert versjon av Mozarts messe for de døde, «Et nytt rekviem» som har premiere tirsdag 13. september.
– Her er de originale latinske ordene erstattet av en nyskrevet tekst som reflekterer over døden i vår tid, sier Miller.
Stykket blir en intimversjon med én skuespiller, én sanger og kammerorkester.

Pop-up opera
Nytt av året er også fenomenet «Pop-up Opera» hvor smakebiter fra forestillinger skal dukke opp på kjøpesentre og sykehjem.
– Innen to års tid håper jeg vi har gjort oss så bemerket at folk sier «jeg vil se stykket fordi Den Nye Opera setter det opp» – selv om de ikke kjenner det fra før.
På veien dit skal hun sette opp både Wagner og «Askepott», og som tidligere konsertfiolinist har hun en finger med i spillet og følger produksjonene tett.
– Da vi satte «Hoffmanns eventyr» var de rumenske tenorene på karaokebar på Bryggen etterpå og sang både Beyonce og arier. Da ble det helt stille, selv om det var sent på natt og folk var påseilet. Det var vakkert. Slike møter liker jeg.