Man må regne med litt kloakkarbeid når en hel festival er på flyttefot. Men at jazzen og Skostredet passer bra sammen, er ikke festivalgeneral Jon Skjerdal i tvil om.

Det rigges, bæres og males i Vågsbunnen. Om få dager fylles gatene med heftige jazztoner. Nattjazzen rykker inn i sentrum.
– Området er ikke A4 og det er det vi liker, sier festivalgeneral Jon Skjerdal, mens han svinger inn fra Skostredet til Østre Skostredet.

Bob Hund og Real Ones
Under årets festival kommer konsertene til å bli fordelt mellom fem ulike scener. Hovedscenen «Kaien», som har en kapasitet på cirka 1500 personer, rommer mye bergenshistorie.
– Vi står faktisk på hundrevis av år med skomakeravfall. Og husene der borte er noen av de eldste trehusene i Bergen. De ble bygget like etter bybrannen i 1702, forteller Skjerdal.
I tillegg til Kaien åpner både Korskirken og Banco Rotto-bygget dørene for festivalen. Det blir også to gratisscener i Skostredet.
Festivalsjefen tror at Nattjazz i Vågsbunnen vil få mange positive ringvirkninger for området.
– Dette blir jo på mange måter en opplysningsoppgave. Gjennom festivalen kommer vi til å vise frem et område som er lite brukt av mange bergensere til vanlig, sier han.
Skjerdal tror at årets Nattjazz vil få et litt annet publikum, både på grunn av lokasjon og artisnavn. Men selv om festivalen har et litt bredere program, med artister som Bob Hund, Timbuktu og Jonas Alaska, er ikke Skjerdal redd for å miste jazzpreget.
– Programmet er litt bredere enn normalt, men det er ingen tvil om at de aller fleste konsertene er i jazzsjangeren.
I løpet av den elleve dager lange festivalen vil blant annet band og artister som Esperanza Spalding, Bugge Wesseltoft, Silje Nergaard, Arve Henriksen, Real Ones og Tord Gustavsen Quartet stå på scenen.

Ønsker festivalkontor
Ifølge Skjerdal har det vært mye arbeid å flytte en hel festival fra Verftet.
– Det er ingenting som har ligget til rette for å arrangere konserter i dette området, men der det ikke har eksistert løsninger, har vi laget dem selv, sier han.
Ved storscenen Kaien har de blant annet måtte finne løsninger for strøm og kloakk. Og slike omfattende endringer har krevd sitt.
– Vi har vært innom fire-fem ulike etater i kommunen. Dersom vi hadde hatt én kontaktperson, ville det vært mye enklere, sier Skjerdal.
Han mener Bergen kommune bør opprette et kommunalt arrangementskontor, som gjør det lettere for festivalarrangører.
– Dette har tidligere vært oppe til debatt, men sist gang ble det ikke noe av. Våre erfaringer tilsier at vi trenger et slikt felleskontor, mener Skjerdal.

Jazz under åpen himmel
Sol, eller i det minste opplett, er bonus for alle festivaler, men for årets Nattjazz er det ekstra ønskelig. Hovedscenen blir nemlig under åpen himmel.
– Det er ikke mulig å ha et dekke over plassen. Hadde vi festet en duk over, kunne den ha røsket med seg noen av de gamle husene dersom det kom et vindkast, sier han.
Om det blir Nattjazz i Vågsbunnen også neste år, er enda ikke avklart.
– Etter planen skal nye Verftet stå klart i mars 2013. Vi skal bestemme oss i høst om hvor vi skal ha festivalen. En mulighet er å ha hovedfestivalen på Verftet, samtidig som vi har et sideprogram i Vågsbunnen, sier Skjerdal.

23. mai til 6. juni fylles Bergen med musikk, kunst, dans og teater. Byavisen har spurt ekspertene om deres beste Festspill-anbefalinger.

Agnete G. Haaland
Teatersjef ved Den Nasjonale Scene

1. Etnoporno
På lille scene har vi premiere på et sprekt og modig stykke som heter «Etnoporno», som handler om identitet og hvem vi er. Jeg ville prioritert dette fordi det stiller viktige spørsmål om hvem vi er og hvordan vi oppfatter hverandre.

2. En midtsommernattsdrøm
Jeg vil også definitivt anbefale «En Midstsommernattsdrøm» på Småscenen. Det er en leken og nyskapende versjon av Shakespeares kjærlighetsforviklinger i skogen. Det leker både med teatrets virkemidler og med Shakespeares tekst.

3. Peer Gynt
Rogalands Teaters Peer Gynt-oppsetning er mitt tredje tips. Det viser en Peer Gynt du ikke har sett maken til. Vi trenger å fornye våre klassikere og gjøre dem samtidige.

Erlend G. Høyersten
Direktør Kunstmuseene i Bergen

1.  Festspillutstillingen: Marianne Heier
Jeg vil selvfølgelig anbefale alle å se festspillutstillingen knyttet til Kunsthallen med Marianne Heier. Hun er en spennende kunstner. Utstillingen er dessuten en institusjon i institusjonen, og det er alltid prestisje og forventning knyttet til hvordan det endelige resultatet blir. I år blir det ekstra interessant fordi utstillingen skal finne sted utenfor selve Kunsthallens utstillingslokaler.

2. Xerxes
Händel er storslått, og det er også historien som ligger i kjernen for denne operaen. Når festspilldirektør Per Boye Hansen sier at den norske operaregissøren, Stefan Herheim, med sin analytiske evne, kreative fantasi og dype musikalitet har skapt banebrytende forestillinger som når et bredt publikum, så tror jeg ham så gjerne.

3. Carte Blance «Fiction»
Jeg så Carte Blances oppsetning «Corps de walk» i fjor under Festspillene, og det var en svært stor opplevelse. Det var suggererende, forførende og visuelt imponerende. Det er ingen grunn til å ha lavere forventninger til årets produksjon. Samtidsdans på dette høye kunstneriske nivået er mye mer tilgjengelig og fascinerende enn mange tror.

Bernt Bauge
Administrerende direktør i Bergen Filharmoniske Orkester

1. Faust fordømmelse
Avslutningskonserten «Faust fordømmelse» blir en formidabel konklusjon på årets festspill. Det er et fabelaktig verk med store ressurser involvert.

2. Jubileumskonsert med BFO
Jeg vil absolutt anbefale jublieumskonserten. Det blir en kveld i Edvard Griegs univers, der blant annet Christian Ihle Hadland skal spille på vårt flunkende nye flygel.

3. Xerxes
Jeg vil også anbefale «Xerxes» fra Komische Oper Berlin, regissert av norske Stefan Herheim. Det er Händels mest fargerike og dramatiske verk og viser mennesker i de mest ekstreme situasjoner.

Kristin Helle-Valle
Daglig leder for Litteraturhuset i Bergen

1. Etnoporno
Jeg er nysgjerrig på alt som har med kvinners stilling i samfunnet å gjøre. Fordi norske, hvite kvinner stort sett lever privilegert sammenlignet med resten av verden, søker jeg stadig å bli minnet på hvor viktig kampen for likestilling er. En god monolog kan være drama godt som noe.

2. Carte Blanche «Fiction»
Jeg er så stolt over at vi har Norges mest spennende dansekompani i Bergen. De er noe for seg selv. Alain Lucien Øyen har jeg fulgt fra han begynte i CB. At han nå er tilbake igjen og lager sin egen forestilling for CB, må jeg bare ha med meg.

3. Xerxes
Jeg har hatt flotte operaopplevelser med Stefan Herheim, både i Bergen og Oslo. Forestillingen Xerxes kjenner jeg ikke, men fordi Herheim er en uredd, vital og kommuniserende skaper av til dels gammeldagse og sære forelegg, gleder jeg meg til å bli overrasket og begeistret.

Greta Evjen
Fagsjef for kunstformidling og leder for Barnas kulturhus

1. Fatzer
Jeg vil anbefale «Fatzer» av Bertolt Brecht, produsert av Transiteatret i Bergen med flere. Tore Vagn Lid er en spennende regissør og kunstnerisk leder. Han var en av mine informanter da jeg tok hovedfag i drama og teater. Stykket handler om et spennende tema: Hvordan jakten på individuell nytelse truer samhandling og solidaritet.

2. En midtsommernattsdrøm
Jeg blir aldri lei av Shakespeare. Jeg har sett stykket mange ganger før, og ser frem til flere mellommenneskelige forviklinger og ulykkelige forelskelser.

3. Happy Days in the Art World
Dette er samtidsteater av kunstnerduoen Elmgreen & Dragset. Stykket tar for seg et interessant tema om å stå i kreativ stampe og å ha karrierepanikk. Jeg liker godt Samuel Beckett som forestillingen refererer til («Lykkelige dager» og «Mens vi venter på Godot»).

Med tangodans i Musikk-paviljongen, bratsj på Beffen og amnesti på biblioteket, skal bergenserne dras inn i kulturen gjennom Kulturnatt på fredag.

Hele 70 arrangement står på agendaen når Kulturnatt arrangeres kommende fredag.
På programmet står blant annet kulturcruise med Beffen, hvor man kan få med seg klassiske perler fra bratsjlitteraturen med Hans Gunnar Hagen fra BFO eller taekwondooppvisning ved Lepramuseet. På Kunstmuseet kan man være med på å brette lotusblomster i origamipapir – for så å lyssette Lille Lungegårdsvann med de ferdige blomstene. Alt er gratis.
– Meningen er å stimulere til kulturelle aktiviteter. Mange bor her i Bergen uten å ha vært innom de forskjellige institusjonene. Her skal man høvle ned dørstokken til kunstens høyborg, og bringen kulturen ut til folket, sier produsent Sølvi Ones.

Det er en helt egen stemning i byen på kveldstid med mindre trafikk og mer folk i gatene.
Sølvi Ones, produsent for Kulturnatt 2011

Lommelyktvandring
Ones er imponert over hva museene har fått til av kreativt innhold. Blant byr Hanseatisk Museum på lommelyktvandring i samlingen.
– Det er en helt egen stemning i byen på kveldstid med mindre trafikk, og mer folk i gatene, sier Ones.
Fast takst er også at Bergen Offenltige Bibliotek tilbyr amnesti. Det vil si at lånekunder med en stabel lånte bøker på overtid, kan levere dem uten å få purregebyr.
– Så kan de gå ut i kvelden med god samvittighet, sier Ones.
Også kirkene åpner sine rom for bergenserne. I Domkirken  blir det flere orgelkonserter, mens Nykirken byr på akustiske konserter med Camilla Myklebust og Jostein Berge.
– Hva er utfordringen med å arrangere 70 arrangement over hele byen?
Været. Men tradisjonen tro klarer bergenserne å kle seg. Ofte er arrangementene minst like mye besøkt selv om det regner.

18. juni åpnet kammermusikkfestivalen «Grieg in Bergen». – Vårt budskap er å formidle enorme kulturskatter som fortjener å bli brakt ut, sier Michael Süssmann, kunstnerisk leder for festivalen.

For femtende gang fylles Korskirken med den sommerlange «Grieg in Bergen»-festivalen. I alt vil det bli holdt 41 konserter frem til festivalen avsluttes 27. august.
- «Grieg in Bergen» var opprinnelig et tilbud til turistene, men da Bergen Internasjonale Kammer-musikkfestival ble lagt ned i 2004, satset vi alt på «Grieg in Bergen»-festivalen, sier Michael Süssmann, fiolinist og kunstnerisk leder for «Grieg in Bergen».

- Ikke gift med Grieg
Årets program spenner fra solofremføringer til symfoniske besetninger, men selv om festivalen bærer Griegs navn, understreker Süssmann at Edvard Grieg ikke fyller hele programmet.
- Vi er ikke gift med Grieg på noen måte. I år har vi musikere fra 13 ulike land og flere av dem kommer til å spille musikk fra sitt eget hjemland, sier han.
Musikerne kommer blant annet Estland, Russland, Frankrike, Serbia, USA og Filippinene.
- Musika Nord har holdt på siden 1991. Dette har gjort at vi har fått et veldig stort nettverk av musikere fra hele verden, sier Süssmann.

Begrepet finkultur er noe stort vrøvl
Michael Süssmann, fiolinist og kunstnerisk leder for «Grieg in Bergen»

Ingen finkultur
Som kunstnerisk leder i Musica Nord har Süssmann siden 1993 arrangert over tusen konserter i Bergen. Debatten om finkultur som har versert i Bergens Tidende den siste tiden, har engasjert ham.
- Begrepet finkultur er noe stort vrøvl. Tilgangen til det som var luksus før i tiden er allmenngyldig i dag. Det gir derfor ikke mening å snakke om finkultur i dag, sier han.
Ifølge Süssmann skjuler begrepet klassisk musikk en musikkform som har så store variasjoner at det nesten ikke har noe med hverandre å gjøre.
- Klassisk musikk tar for seg alle aspekter av livet. Det kan være både spennende, morsomt og kjedelig. Dette har ikke sjangere som for eksempel country, sier han.
- Hvorfor er det viktig å ha en slik festival?
- Vårt budskap er å formidle enorme kulturskatter som fortjener å bli brakt ut. Uten å virke pretensiøs mener jeg også at vi har en oppdragende oppgave. Musikken skal vekke ettertanke hos lytterne og den krever oppmerksomhet fra tilhøreren. Frir vi til publikum er vi på ville veier.

Morten Abel

26. og 27. august går Periferifestival nummer fem av stabelen. Big Bang, Susanne Sundfør, Fjorden Baby, Bernhoft og Morten Abel er noen av de som kommer til festivalen. Det skriver Vestnytt. – Det blir kanskje feil å kalle Morten Abel en Glesvær-ven, men han er veldig glad i festivalen og stedet, sier Ole Øvretveit til Vestnytt.

Ekkofestivalen, en festival for ny elektronisk og alternativ musikk, sparkes i gang denne uken.
– Det er et alternativ til de større festivalene, med en smalere profil. Vi tar tak i andre ting enn de større festivalene, sier kunstnerisk leder Asle Bakke Brodin til Byavisen.
Festivalen arrangeres i år for syvende gang. Hovedarena er USF, men også Bergen Kunsthall og Hulen tas i bruk.
– Det er en festival primært for musikk, men vi har også en egen del for elektronisk kunst og videokunst. I tillegg har vi en egen utstilling som handler om kassettkunst, forteller Brodin.
Av årets høydepunkter nevner han blant annet en splitter ny forestilling med Casiokids og to samtidsdansere som har fått navnet Shuffle. Den spilles også som familieforestilling for barn fra seks år og oppover.
– Det er et bestillingsverk, men det ligger et felles initiativ bak. Det er sånn det er gøyest å lage nye produksjoner, sier den kunstneriske lederen.
I tillegg trekker han frem svenske Niki and the Dove, aka Malin Dahlström, som spiller fengende elektropop.
– Det er en ukjent artist som vi tror har veldig stort potensial, sier han.

Med universet som hovedtema vil Valhall by på blytung doom metal når de gjester Bergen for første gang. Nå vil de fengsle Hole in The Sky universet.

Årets mørkeste festival står for døren, og ekstremmusikken skal sette sitt preg på Vestlandets hovedstad. Valhall blir en del av metallshowet!

- Vi har stor respekt for denne festivalen og vi gleder oss enormt mye. Det blir full innsats med glasset høyt hevet. Vi spiller faktisk i Bergen for første gang, sier frontmann Ronny Sorkness.

Bandets fascinasjon for verdensrommet er en viktig del av musikken til Oslo-bandet.

- Alle platene våre inneholder en tematikk basert på rommet, solsystemet og planetene. Verdensrommet er det overordnede for alt liv og det vi ser rundt oss, sier vokalist i Valhall Ronny Sorkness til Byavisen og legger til:
- Du kan si det er en plattform for alt vi kjenner og som kan oppstå. En av de mest mystiske planetene og som mange mener det kan være liv på er jo Mars. Dette er med på å inspirere og forme det musikalske uttrykket vårt.
Musikalsk endring
Det Oslo-baserte doom metal-bandet har skiltet med kun tre utgivelser siden bandet ble etablert tilbake i 1987. De debuterte med «Moonstoned» i 1995, som ble fulgt av «Heading to Mars» og «Red Planet» som ble sluppet i fjor vår. Nå har de funnet sin identitet.

- De første årene var vi innom en del forskjellige sjangere før vi fant den endelige formelen for Valhall. Trash metal var en av sjangerne som vi følte tilhørighet til. Dette var noe nytt og friskt på 80- tallet, sier han.
Men den mer dystre doom-sounden ble etter hvert bandets nye logo, selv om Sorkness ikke vil kalle Valhall for et utelukkende doom band.

- Vi er mer et band som er opptatt og inspirert av de tyngre elementene fra 60- og 70- tallet. Dagens Valhall er klare for en av Norges største metalbegivenheter, forsikrer han.

Rått og uferdig
- De første demoene våre bød også på en litt mer punkinstilling. Vi var uferdige som musikere, men det ga vi faen i. Vi ville bare spille og lage låter. Den første demoen er et produkt av den råheten, både soundmessig og låtmessig, forteller han.
Nå står imidlertid gruppen sterkere enn noensinne i følge vokalisten.

- Valhall i dag har mye større kvaliteter rent musikalsk, men fortiden har vært en viktig erfaring for oss, konkluderer han.

Sorkness mener fremtiden ser lys ut, og en ny plate er allerede i tankene.

- Vi planlegger å lage et nytt album i løpet av kort tid. Da vil resten av tiden fremover avhenge av at fansen vil like skiven like godt som vi kommer til å gjøre, sier han.

Sjelden vare
Valhall spiller få livekonserter, og arrangør for festivalen, Torgrim Øyre, tror nettopp det kan vekke interessen hos publikum.

- De er et eksklusivt innslag, siden de spiller så sjeldent. De er et godt band, og passet fint inn i konseptet denne dagen.

Hva kan vi forvente oss av dem under årets Hole in The Sky?

- Mye seig og god metal uten datostempling. Det blir garantert tunge takter med mye elastisk doom metal.
Tror du det er mange som kommer for å se spesielt dette bandet?

- Mange er jo et relativt begrep.  Jeg tror ikke det er mange i den forstand at Valhall ville trukket fulle hus på egenhånd, men det er et fint band med lang historie, så jeg tror det gleder kjernepublikummet at de får muligheten til å se dem.
Øyre forklarer at tirsdagsprogrammet handler om å kunne synliggjøre mindre etablerte band. Valhall er et av dem.
- Vi har en del band, spesielt tirsdagen, men også de andre dagene som ikke er etablerte i musikkbransjen enda. Vi håper selvsagt at de mer ukjente bandene kan bli lettere tilgjengelige og mer anerkjent hos det bredere publikum, avslutter han.

Ingvild Oldstad var først i køen, men likevel den siste som kom seg hjem fra Periferifestivalen på Sotra forrige helg. Flere hundre publikummere måtte vente i over en time før de første bussene ankom Sotra.

I programmet til Periferifestivalen på Sotra sto det at bussene skulle frakte publikum hjem umiddelbart etter konsertslutt. Men da John Olav Nilsen & Gjengen avsluttet sin loddefjordpoesi omkring klokken ett, var det enda godt over en klokketime  til Ingvild Oldstad og venninnene fikk skyss hjem til Bergen sentrum. De måtte vente i kø på buss.
- Vi gikk tidlig ut fra konserten for å være først til bussene. Likevel ble vi de siste fordi køen ble kaotisk da bussene endelig kom. Da neste buss kom, var køen et helt annet sted. Det var hard kniving om å komme seg inn på bussen. Samtidig ble vi gjennomfrosne fordi det var veldig kaldt så langt ute ved havet. Akkurat det var kaotisk, sier Ingvild Oldstad.
- Det er uheldig at slike ting skjer. Men Glesvær er et komplisert område når det gjelder denne mengden trafikk. Jeg har ikke helt oversikt over hva som skjedde med transporten, men jeg vet at alle kom seg hjem tilslutt. Vi tar med oss denne kritikken videre, sier festivalsjef Ole Øvretveit.

Men det var ikke bare returen fra Glesvær som skapte problemer. Med et rutetilbud hvor det er tre timer mellom hver avgang fra Bergen sentrum til Glesvær, mener publikummer Ingvild Oldstad at festivalen burde satt opp ekstra busser til Glesvær.
Vi tok buss halv fem og da var det veldig lang kø og mange måtte stå. Folk som bor der ute skal jo også hjem, og da holder det kanskje ikke med et vanlige busstilbudet. Det burde heller ikke være noe problem at bussene sto klare etter konsertslutt lørdag natt, poengterer Ingvild Oldstad.
Informasjonsansvarlig i Periferifestivalen, Helga Golten, sier til Byavisen at de varslet Tide om festivalen i forkant. Men hun vedgår at kommunikasjonen med Tide burde vært bedre.
Men slikt er vanskelig å forutse. I fjor var det fire busser for mye hjem. I år var vi en buss i minus. Men logistikken er en utfordring når bygden er så liten, sier hun.
- Men likevel skulle det ikke være nødvendig at publikum venter i 1,5 time på bussen hjem?
Det er nytt for meg at folk måtte vente så lenge, vi har ikke fått noe kritikk direkte til oss og oppfordrer folk til å ta kontakt direkte hvis de har tilbakemledinger.
Det lyktes ikke Byavisen å komme i kontakt med kommunikasjonsleder Kaare Enæs i Tide Buss.

Skitten, raspete vokal og kompromissløse gitarer. Hole in The Sky-festivalen er blitt en stor kontinental scene for black metal fra hele verden.

Hole In The Sky er en undergrunnsfestival innenfor metalsjangeren. Den ellevte festivalen står for døren denne sensommeren. Hvert år blir billettene revet bort. Den mørke, massive og musikken samler tusenvis av fans hvert år for å oppleve Bergens svar på Infernofestivalen. Iskald black metal velter over vestlandets hovedstad, Skitten, raspete vokal og kompromissløse gitarer. Plutselig er Bergen sentrum for publikum fra hele verden. En av hovedarrangørene, Torgrim Øyre har sine oppfatninger om hvorfor festivalen er blitt så attraktiv. Øyre har vært med siden starten og trekker fram store navn, Bergen og folkeligheten som noen av grunnene til at festivalen har vokst seg så stor.

- Tidligere har Infernofestivalen i Oslo vært den klart største metalfestivalen her i landet. Bergen er kjent for denne musikken i utlandet og vi har booket flere store navn opp gjennom årene, forteller en bestemt Torgrim Øyre.

Store band fra utlandet, kombinert med større og mindre kjente norske band, er en grunnene til den stadig voksende suksessen. Intimiteten og muligheten for fans til å komme tett på musikerne er også spesielt for festivalen. Fans kommer fra alle steder i verden. Folk fra Sør Amerika, Latin Amerika, Europa og Skandinavia reiser hvert år for å oppleve Hole in The Sky.

GAMLE PIONERER

Øyre mener den beksvarte festivaltradisjonen, som er blitt en viktig del av det kulturelle livet i byen mellom de syv fjell, skiller seg ut i mengden av landets mange musikkbegivenheter.

- Hole In The Sky har fått et internasjonalt preg, noe som er veldig bra, selv om norsk metal og fans er minst like viktig, sier en engasjert Torgrim, og legger til:

- Det er jo en liten arena i forhold til de store arrangementene i Europa, og nettopp derfor blir denne festivalen attraktiv, fordi man kommer tettere på de andre menneskene og bandene. Det er mer intimt og det er en reindyrket metalkonsert. Visjonen til Hole in The Sky er å forene de gamle pionerene med morgendagens stjerner.

Hole In The Sky-festivalen startet opprinnelig som en minnemarkering for trommeslager Erik ”Grim” Brødreskift som døde i 1999, da han begikk selvmord av en overdose. Brødreskift spilte i flere kjente black metal band, blant andre Immortal og Borknagar. Han var en av grunnleggerne til sistnevnte band. ”The Olden Domain ” platen til Borknagar står igjen som en ubetinget klassiker i norsk black metal. Mannen bak slagverket var en høyt respektert musiker i metalmiljøet. Overskuddet fra festivalen går fremdeles til et fond som er opprettet i hans minne. Hole in The Sky ble skapt, nå er den større enn noensinne.

ØNSKER AMERIKANSK TRASH

Årets artister består blant annet av legendariske Venom, Ihsahn og Autopsy. Også norske Valhall skal krydre festivalen med sin doom-inspirerte sound. Vokalist Ronny Sorkness skryter av arrangementet.

- Vi har hatt store band som Morbid Angel, Satyricon og Opeth her, men live opptredene er kanskje det viktigste for meg på en slik festival. Anathema i 2005 var derfor en stor overraskelse ettersom jeg ikke hadde noe særlig forventninger til disse engelskmennene, men de leverte en fantastisk intimkonsert, sier Torgrim Øyre.

Likevel har bergenseren amerikansk trash i tankene når han blir spurt om hvem han aller helst vil ha til Bergen.

Slayer hadde vært drømmen, sier Øyre med et smil, uten at det virker som han har helt troen på at det kommer til å skje.

LIDENSKAP

Øyre har selv spilt i band. Han savner å spille, men musikken han jobber med både som journalist og med Hole In The Sky, demper savnet.

- Det å få jobbe med musikk gjør at jeg ikke savner å spille igjen i så stor grad, men vi har vurdert et comeback, så savnet er der.

Den tidligere musikeren spilte i M-Eternal i flere år og var også innom selveste Gorgoroth, hvor han spilte bass. Lidenskapen for musikken betyr mye i arbeidet.

- Interessen min for musikk driver meg til å gjøre den jobben jeg gjør når det gjelder blant annet Hole In The Sky festivalen, forteller Øyre.

Den røde tråden er blitt et viktig element i hans jobb når det kommer til bookingen av bandene til festivalen.

Vi prøver å ha en rød tråd gjennom hele festivalen, men bare til en viss grad. Det vil si at vi prøver å få en setliste med band som spiller en lik type metal. Det er veldig vanskelig, men det er litt for at ikke festivalen blir en hel haug med forskjellige band med forskjellige stilarter, konkluderer Øyre.

FOLKELIG PREG

Øyvind Madsen i Vulture Industries, forteller om at de ikke fikk spille på Hole In The Sky for noen år tilbake, fordi ikke deres musikk passet helt inn i programmet.

- Det var for noen år før vi fikk platekontrakt da vi ikke fikk spille fordi vi ikke passet helt inn i årets setup. Men det er en strålende begivenhet jeg alltid må få med meg, jeg har også spilt der med Sulphur for noen år siden. Man treffer mange mennesker fra forskjellige land og får metal hele kvelden, sier han med et smil om munnen.

- Anathema-konserten på Hole In The Sky i 2005 er en av de beste konsertene jeg har vært på noensinne, konkluderer gjenganger og gitarist i Sulphur og Vulture Industries, Øyvind Madsen.

Augustfesten i Bergen er uten tvil en uhyre gjennomtenkt og velorganisert festival. Flere band er allerede booket til årets festival og billetter har blitt kjøpt siden de første bandene ble klare i midten av februar. Det internasjonale preget, kombinert med det hjemlige setter standarden, men det folkelige preget er også noe av det unike med festivalen.

Hole In The Sky har et absolutt et litt sånn folkelig preg. Man treffer gjerne noen av bandmedlemmene når de ikke spiller og de sitter gjerne og utenfor og slapper av og skriver noen autografer, forklarer Torgrim Øyre.

BARNDOMSIKON

Det var en av disse varme august månedene i Bergen. En gjeng unge gutter på festival. Hovedmålet for festivalen var lørdagens headliner. De britiske doom pionerene, My Dying Bride. Den sene sommersolen synker i havet. Øltørstige, svartkledde og hårete mennesker så langt øye rekker. Det er siste dag og helt borte ved vannet, ved et lite bord sitter vokalist og barndomsikonet Aaron Stainthorpe og fukter strupen med edle dråper.

Greit nok. Det var verken James Hetfield eller Gene Simmons som satt der, men likevel er han en stor og betydningsfull karakter innenfor metalsjangeren og dette viser litt av hva Hole In The Sky handler om. Folkeligheten, det å kunne oppleve musikerne litt fra innsiden og det å kjenne seg litt igjen. Stoppe opp og tenke: Alle platene ligger hjemme i hyllen og nå sitter mannen bak dette bandet rett foran nesen på deg, på verftet i Bergen, en ellers vanlig sommerdag rett ved TV 2 huset.

En stilig og spesiell opplevelse. Dette er en del av sjarmen og stemningen med hele festivalen, mimres Espen Madsen om sitt første møte med Hole In The Sky.

INTERNASJONAL FØLELSE

Thor Helge Gjengedal er tidligere trommis i Malice in Wonderland og nå i Vulture Industries, har selv spilt på festivalen.

- Jeg spilte på Garage med Sulphur i 2002 tror jeg og med Malice i 2003, også det på Garage. Sulphurgigen var ganske grusom siden vi spilte sist, så vi gikk på scenen 02:30, like full som resten av publikum. Det var nok ikke noe vakkert syn. Største bonusen med å spille på HITS er at du kommer gratis inn resten av dagene pluss at du får komme inn på VIP området. Alltid moro å være VIP. Men han har andre minner også.

- Jeg forbinder HITS med å treffe igjen mange kjente som har flyttet fra Bergen, og at du ser igjen mange av de samme fjesene år etter år. Jeg får en skikkelig festivalfølelse av HITS: masse musikk, kompiser og øl. Det at de setter opp sånne transportable plasttoaletter nede på Verftet minner meg bisart nok om Roskilde og Wacken- festivalen, dette bidrar til festivalfølelsen.

Gjengedal er også opptatt av den internasjonale følelsen festivalen drar med seg.

- Dagene før festivalen kan man se metalfans fra hele verden som går rundt i byen avslutter han. Også han nevner Anathema konserten i 95 som høydepunktet.

Anathema er mitt Hole In The Sky-høydepunkt så langt, har vært fan av bandet lenge, så det var gøy. Hilste også på gutta etter konserten, skryter han.

EKSOTISKE BERGEN

Helheim-gitarist, Ørjan Nordvik har stått på scenen under festivalen nesten hvert år siden starten og nevner Liverpool bandet, Carcass som det store høydepunktet i festivalens historie.

- Det var en stor opplevelse å oppleve de her i Bergen.

Han mener også Bergen er et perfekt sted for et slikt arrangement.

- Bergen er definitivt eksotiske omgivelser. I tillegg er bookingen veldig god og billettprisene ganske grei, avslutter Nordvik.

Den bergenske festivalen har skiltet med flere store band i løpet av disse ni årene. Anathema, Satyricon, Kreator, My Dying Bride, At The Gates, Opeth, Immortal, Mayhem, Morbid Angel, Enslaved, Danzig, Arcturus, Taake, Gorgoroth, Aeternus, Helheim, celtic frost og Kreator.

En lørdag ettermiddag ytterst i havgapet på Glesvær. Tilsammen 3000 besøkende kom til Periferifestivalen. Her er noen av dem foreviget under Susanne Sundførs konsert. Foto: Annette Mattsson

Den britiske festivalen Standon Calling særmerker seg ved å være tilnærmet sponsorfri og ved at overskuddet gies bort. Norske festivalarrangører tror noe lignende vil være vanskelig å få til her til lands, melder ballade.no. Det startet som en bursdagsfest i hagen til mor og far. Bursdagsbarnet hadde leid inn et par DJer og invitert tjue mennesker. Ti år senere har antallet gjester steget til 5000. På festivalens hjemmeside uttrykker de at de er stolte over å være en «sponsorfri» festival. Det vil si at ingen logoer er synlige på området, plakater eller i program. I år var Casiokids et av de norske bandene som deltok på festivalen. Festivalen Standon Calling er et non-profit-arrangement. Overskuddet går rett inn til veldedighet.

Periferifestivalen venter 3000 besøkende når Sondre Lerche, Susanne Sundfør og Morten Abel kommer til Sotra denne helgen. Men festivalsjef Ole Øvretveit vil ikke at festivalen skal vokse.

Idylliske Glesvær ligger i havgapet sørvest på Sotra og har vært handelsstad siden 1664. Likevel er festivalsjef Ole Øvretveit opptatt av å ikke gjøre utkantfestivalen for eksotisk:
- Det er en liten plass, men folk glemmer litt at Glesvær er endel av en stor region hvor det bor mange mennesker. Vi befinner oss ikke i den ekstreme periferi, og er ganske nærme Bergen. Det tar bare ti minutter ekstra å dra til Glesvær sammenlignet med Askøy og Lost Weekend, poengterer Øvretveit.
Det er fire år siden pressekontakt Helga Golten og Ole Øvretveit satt på en fest på Austevoll og funderte på hva som kunne gjøres med en region der folketallet kommer til å tredobles.
- Vi hadde en felles interesse for utviklingen på Sotra og for å ta vare på kulturen som er der ute. Det er den idelogiske målsetningen bak Periferiestivalen.

Periferigloser

jylkar – kråkebolle
snasjen – munnen
tule – tjukke sokkar
kokkepus – reddhare
sjetekruk – reddhare
pusja – kviskra
i vavete – tankelaust

I telt fra Tyskland
En rekke av Norges mest kjente artister opptrer på todagersfestivalen, blant annet Sondre Lerche som gjør sin eneste norgesopptreden i et lite naust. Også John Olav Nilsen, Susanne Sundfør og Datarock er blant musikerne som gjester Glesvær.
­- Vi har nok et godt rykte og ligger jo idyllisk til på tusentårstaden Glesvær. Vi har brukt mye tid på å sette stemningen med lyssetting, scenografi og fjorden som glir forbi.
Til tross for at festivalsjefen understreker festivalens relativt urbane nærhet, har festivalledelsen også utstyrt hjemmesiden med en rekke strilegloser som bypublikummet bør pugge før ankomst Glesvær fredag.
- Vi fusjonerer strilepublikum og bypublikum og regner med 3000 besøkende i løpet av helgen, sier Øvretveit.
- Kommer det langveisfarende gjester?
- Første året hadde vi faktisk en frivillig fra Tyskland som bodde i telt i hagen. Det var ganske kuriøst, mener festivalsjefen.
Festivalen har gått med overskudd, men lederen ser ingen grunn til å skaffe seg større økonomiske muskler.
- Vi er festivalen som ikke vil bli større. Vi har alltid hatt en kapasitet på 3000 besøkende og i fjor var det utsolgt.
Selv gleder han seg blant annet til Loddefjords musikalske sønn, John Olav Nilsen & Gjengen.
- De har jo fått superlativer herfra til Kuala Lumpur og markerer noe nytt, et ærlig rockeuttrykk som ikke har vært siden Dum Dum Boys

Ett av verdens eldste symfoniorkestre fremfører Schumann med danske Nikolaj Znaider og palestinske Saleem Abboud Ashkar i dag (onsdag 9. juni) klokken 18.00. På Festspillenes avslutningkonsert fremføres Schumanns symfoni to og tre.

Selv med festivalkonserter i hopetall de siste ukene kan også den kommende uken by på flere konsertgodbiter i Bergen. Progrockerne i Porcupine Tree (bildet) spiller på Ole Bull Scene tirsdag klokken 21.00. Jan Eggum, Halvdan Sivertsen, Lillebjørn Nilsen og Øystein Sunde i Gitarkameratene er tilbake i Grieghallen hvor de spilte inn sitt første album sammen. De fire herrene spiller fire konserter på tre dager i Griegsalen, hvor de to første er utsolgt. Kommende mandag er også Dire Straits-legenden Mark Knopfler på plass i Bergen. Han spiller i Vestlandshallen klokken 19.30.

l løpet av ti år har Jo Strømgren Kompani etablert seg internasjonalt med sine produksjoner i skjæringspunktet mellom dans og teater. Hans nye forestilling Eksperimentet er enda skarpere i kantene. Det er ifølge Festspillene en vanvittig historie, med mange historiske og politiske referanser. Strømgrens karakteristiske nonsensspråk gjør at publikum kan være hvor som helst i verden – samtidig kjennes det ubehagelig nær. Samtidig står absurde og humoristiske situasjoner alltid sentralt hos Jo Strømgren Kompani.  Eksperimentet kommer rett fra premiere og turne i Baltikum, Russland og Hviterussland.

Våren er definitvt festivaltid i Bergen, men det er jaggu høsten også.

Festspillene avsluttes denne uken, mens Nattjazzen gjorde unna sine siste konserter i helgen. Til høsten er det de litt smalere festivalene som skal briske seg. Vi sjekket hvordan det ligger an hos Phonofestivalen og Hole in the sky-festivalen.
- Til nå har vi ikke mer enn i overkant av ti artister helt klare, men det er mye som ligger på vent som forhåpentligvis går i boks, sier festivalsjef, Petter Anthun til Byavisen. Han er en av to som akkurat nå jobber med bookingen til høstens phonofestival.

Utfordringen
- Hvem er drømmebandet?
- Drømmebandet er i grunn alle uetablerte band med skikkelig godt låtmateriale som leverer et kjempebra liveshow og fenger publikum, sier han videre.
- For Phonofestivalen er både penger og artistens turnéplan en utfordring for å få en skikkelig storfisk. Vi leter ofte etter to til tre band som kan trekke et større publikum til festivalen, som ikke alltid er så lett da disse artistene gjerne spiser opp godt over en fjerdedel av bookingbudsjettet hver for seg. Turnéplan er selvsagt ofte et trøblete moment som kan hindre band i å ta turen til Phonofestivalen selv om penger og lysten til å spille er der.

Skuffet over de største
Phonofestivalen som arrangeres av Studentradioen, gikk av stabelen fra 9. til 12. september i fjor og hadde blant andre The Telescopes, Mickey Moonlight og Hiawata på plakaten. Men enkelte av de største bandene skuffet festivalledelsen.
- I fjor var jeg selv veldig fornøyd med bandene vi var heldige å få tak i. Publikums-oppslutningen var ikke alltid best under de konsertene vi trodde skulle trekke mest folk, noe et par av de mindre bandene virkelig gjorde og overrasket oss veldig positivt, sier han og forteller at bookingbudsjettet for 2010 ser noenlunde likt ut som det gjorde i 2009.
-  Det blir sannsynligvis noen flere band, men det er ikke snakk om mange. I mange tilfeller er vi tidlig ute med å booke band som spiller på andre festivaler senere, så stort sett er vi i forkjøpet av de andre. Problemet med å booke artister som allerede har spilt på andre og større festivaler er at de har fått et godt honorar der som vi ikke kan stille opp med og derfor ikke er interessert i å spille hos oss. Allikevel finnes det festivaler som har band vi også gjerne booker til vår. Eksempelvis by:Larm og Eggstockfestivalen.

-  Det blir sannsynligvis noen flere band, men det er ikke snakk om mange. I mange tilfeller er vi tidlig ute med å booke band som spiller på andre festivaler senere, så stort sett er vi i forkjøpet av de andre.
Petter Anthun, festivalsjef

- Alt på plass
Av andre bergenske musikkfestivaler som arrangeres til høsten finner vi Ekkofestivalen på Verftet og ikke minst metalfolket sin store happening, Hole in the sky, som går av stabelen mellom 24. og 28. august. Venom, Suffocation og Rotting Christ er band som har vært klare en stund, mens de to siste navnene på Hole in the sky-plakaten ble sluppet onsdag i forrige uke.
- Ja, alt er på plass egentlig. De to siste navnene er sluppet og vi er klar vi, sier en fornøyd Martin Kvam, som er presseansvarlig for festivalen.

Festivalsjef for Phonofestivalen, Petter Anthun, var misfornøyd med publikumsoppslutningen en del av de største bandene fikk på festivalen i fjor. Foto: Gudrun Tokle Grene

At det gjenforente California-bandet Autopsy kommer til Bergen i august som headliner er en hemmelighet som festivalledelsen har tviholdt på siden september i fjor. Vi spør Kvam om amerikanerne er det ultimate drømmebandet for en slik festival.
- Det er et legendarisk band og det er fantastisk at vi har fått de til Bergen. De har ikke spilt sammen siden midten av 90-tallet så det blir stort. Men for å sitere bookingansvarlig Torgrim Øyre: Den dagen vi får Slayer til festivalen er målet nådd, sier Kvam og humrer.

Selger ut igjen?
Festivalen har cirka samme antall band på scenen i år som i fjor da festivalen igjen ble utsolgt.
- Det har vært utsolgt de aller fleste årene siden starten så vi satser på det i år også. Men akkurat nå er det billetter igjen til alle dagene, det er tynt igjen på klubbdagene, men det skal være mulig å få tak i billetter der også.

De aller minste får også sin bit av Festspillene. Lørdag og søndag spiller Hanne Dieserud og Silje Aker Johnsen babyoperaen Korall Koral i Peer Gynt-foajeen i Grieghallen. Dette er en forestilling laget spesielt for barn mellom null og tre år, og deres voksne ledsager. De små lokkes av lyder inn i et skjellformet telt. Her finner man Silje og Hanne som synger og spiller på spesiallagde instrumenter. Instrumentene ligner vesener fra havet. Her er merkelige skapninger som havhestharpe, sekkepipesekkedyr, glasschimesmanet og dobbeltdyrfløyte. Kanskje befinner vi oss et sted under havoverflaten i Nordishavet? Her lever vesener vi ikke vet mye om. Etter forestillingen får barna anledning til å utforske instrumentene selv og leke i teltet. Co-produsenter på Korall Koral er Den Norske Opera & Ballett og Riksteatret.
Foto: Erik Berg

Det er vanskelig å unngå Festspillene og Nattjazzen i kulturbyen Bergen denne uken. Festspillene varer helt frem til onsdag 9. juni, mens Nattjazzen avsluttes lørdag kveld med Nora Noor på Røkeriet. På Festspillprogrammet de kommende dagene kan du oppleve blant andre Oslo Strykekvartett, Leif Ove Andsnes og og Det Norske Kammerorkester (bildet), Nils Petter Molvær og Vilde Frang. Innspurten på Nattjazzen lokker med Bonnie «Prince» Billy & The Cairo Gang, Susanna, Kari Bremnes og Mari Persen.

På lørdag og søndag er det siste sjanse til å se Carte Blanches ene av to verdenspremierer under Festspillene. Forestillingen Mad / Stalk er gjort med utgangspunkt i Andrei Tarkovskijs film Stalker. Koreografen Arco Renz blottlegger galskapen som intens fysisk tilstand i stykket og den rammer en hel gruppe som i økende grad oppfører seg på tvers av etablerte normer og standarder. Lørdag og søndag klokken 20.00 i Studio Bergen.

Foto: Erik Berg

Kraftig kost fra Enslaved som må finne seg i å stille i skyggen av legendene i Motörhead og Slash på Norway Rock festival i Kvinesdal i sommer.

Norges metal-lokomotiv er gjester i det musikalske lynnedslaget som treffer Kvinesdal i sommer.

- Dere kan forvente dere et helvetes energisk band som gir alt. Vi skal sprenge i stykker bibelbeltet, sier frontmann i Enslaved, Grutle Kjellson, beskjedent.

- Jeg var der som gjest i fjor, og fikk et godt inntrykk. Det er alltid gøy å spille utendørskonserter, så vi gleder oss.

Feste med Lemmy
Vokalisten vil lage show når bergenserne gjester Norway Rock i sommer, men han gleder seg også til å treffe på noen av rockelegendene på nachspielet.

- Det er alltid trivelig å treffe på Lemmy (Motörhead-vokalist journ. anm.), så det blir vel noen drammer og røverhistorier denne gangen også. Og hvis Ice (gitarist i Enslaved journ. anm.) blir full nok, kommer han sikkert til å vise Slash hvordan man poserer under en gitarsolo, sier han, og fortsetter:

- Er det nok kyllingvinger og konjakk backstage, så rekker ikke Ivar og Herbrand noe nachspiel i det hele tatt.

- Mer eklektisk
Bandet er snart albumaktuelt med sin ellevte utgivelse. Gitarist Enslaved, Ivar Bjørnson, mener den musikalske utviklingen har vært enorm siden debutplaten Vikingligr Veldi fra 1994.

- Vi har blitt mer eklektiske som musikklyttere selv, og dette har nok kommet bedre og bedre frem i musikken. De første par årene var vi nok mer trofaste mot våre oppstarts-influenser; black og death metal, sier han og legger til:

- Jeg er stolt over at vi har beholdt ”kjernen” og identiteten vår gjennom alle eksperimentene. Noen vil sikkert bestride dette, men vi får jo rett og slett forholde oss til vår egen oppfatning, sier han.

Innspillingene er ferdige, men først skal oppfølgeren til Vertebrae til Sverige for å finpusses på.

- Vi reiser bort til Örebro for å mikse ferdig platen. Det skjer i et studio som heter Fascination street med Jens Borgan bak spakene. Han har tidligere jobbet med band som Opeth, Paradise Lost, Amon Amarth og Katatonia. Vi gleder oss veldig til å jobbe med han, forteller Kjellson.

Stor forventninger i sør
Presseansvarlig for årets Norway Rock Festival, Ann Frestad, innrømmer at mye hardt arbeid er lagt til grunn for å trekke navn av størrelsen til Slash og Motörhead til sørlandet denne sommeren.

- Musikkbransjen er en hard bransje, og innen booking til festivaler er det intet unntak. Vi har hatt mange runder med ulike artister, men er svært fornøyd med at mange av våre ønsker er gått gjennom, sier hun til Byavisen.

- I år feirer vi femårsjubileum. Festivalen har økt med omtrent fem tusen tilskuere hvert år. Noe av grunnen tror jeg er at vi har en rød tråd gjennom hele opplegget. Det vil si at vi er en sjangerfestival innenfor rock og metal, sier hun og legger til:

- Til forskjell fra mainstream-festivaler kan man hos oss betale festivalpass og ha link til hele lineupen, i stedet for to-tre interessante band.

Frestad har også store forventninger til Enslaved, selv om hun tror det er andre artister som trekker flest publikummere.

- Vi har et bredt og sterkt program som jeg tror appellerer til de fleste, men jeg holder en knapp på Twisted Sister og Slash, som begge har flere unge og gamle fans. Enslaved har jo en stor fanskare både i og utenfor Norge, så vil tro det er mange som har satt de opp på listen sin for årets festival, spår hun.