Mange ser på golf som en sport for gamle snobber. Men sporten vekker også interesse hos den yngre garde.

22 barn med golfkøller på en bane høres kanskje ut som en oppskrift på kaos, men når Sotra Golfklubbs knøttegruppe har trening er det ikke tilfellet. Her øver man på putting, bunkerslag, triksing og langskudd, og det er bare en sjelden gang man hører en trener eller foreldre rope ut «Pass opp» når et utslag ved et uhell blir sendt i retning en annen gruppe.
– Jeg har spilt golf i to år, og det er en veldig gøy ting å gjøre, sier Elise (10). Hun fant, som flere av sine medspillere i gruppen, aktiviteten gjennom sine foreldre.
– Det er nok slik barn flest kommer i gang med idretten. Foreldre, meg selv inkludert, har lyst til å rettferdiggjøre å bruke fire-fem timer på en golfbane, og da er det ingenting som er bedre enn at barna blir interessert, sier Lars Erik Løvaas.
Han er trener for knøttegruppen og kan fortelle at Sotra Golfklubb har hatt golfgruppe for barn siden oppstarten i 2006, og at de nå har 35 medlemmer i gruppen. Barnegolf har blitt mer og mer populært i Norge og mange klubber har egne knøtte- og juniorgrupper. I vår ble kampanjen «Jo mere vi er sammen» lansert av Norges Golfforbund, der målet blant annet er å tiltrekke flere barn til sporten.
– Men vi kjemper hardt mot andre idretter. Det er en sosial utfordring at golf er en individuell sport i motsetning til fotball og håndball, men vi har mye lek og gøy i tillegg til forbedring av ferdigheter, forteller Løvaas.

MESTRING
– Det viktigste i golf er å kunne konsentrere seg, om man ikke gjør det klarer man aldri å treffe skikkelig. Det beste er å nå nye mål og å se at man blir bedre, mener Malin (12).
Malin og de andre spillerne virker stort sett å være dypt konsentrert når de står over den lille hvite ballen og prøver å ved færrest mulig slag nå det grønne området med flagget og hullet.
Det er mange foreldre som følger treningen, og en av dem, Tore Larsen, tror denne mestringsfølelsen er viktig for barna.
– Det er veldig lett å måle utviklingen i golf, og det er en naturlig trigger som gjør at man har det gøy og får et driv videre. Samtidig er det et godt sosialt miljø og engasjerte trenere her i klubben, og det hjelper nok veldig godt på.

– VIL BLI BEST
Moderne golf skal ha oppstått i Skottland på 1400-tallet, men er nå en av verdens mest populære sporter. Bare i Bergensområdet finnes det seks baner, og det er mer enn 125.000 golfere i Norge.
– Det blir nok fortsatt ansett for å være en snobbesport på samme måte som seiling og tennis, men her på Sotra Golfklubb har vi hvertfall rimelig lav sigarføring, sier trener Løvaas.
Men det betyr ikke at ambisjonene ikke er til stede. Både Elise, Malin og Marcus har som mål å bli stadig bedre.
– Jeg er allerede flink og mye av det vi gjør er lett, men jeg vil likevel trene mer og bli best, sier Marcus, før han slår et nydelig slag opp fra sandbunkeren og ser ballen ende kun et par centimetere fra hullet.
–  Om vi har den neste Tiger Woods eller Suzann Pettersen utpå her vet jeg ikke, men at mange av barna viser talent er det ikke tvil om. Uansett er det viktigste at de har det gøy med golfen, sier en fornøyd trener Løvaas.

Rosenborgs Anthony Annan fra Ghana og amerikanske Clarence Goodson fra Start er de eneste spillerne fra Tippeligaen som er på plass i Sør-Afrika. Tromsøs innleide back, Jade Norh, var en av tre spillere som ble vraket fra Australia-sjef Pim Verbeek bruttotropp før VM.

Sverige er ikke med, men VM-klare Slovenia har sin egen Zlatan, nemlig spissen Zlatan Ljubijankic (26) som spiller i Belgiske i Gent og er lagkamerat med tidligere Brann-spiller Erlend Hanstveit. Ljubijankic kom til Gent fra den slovenske klubben NK Domžalei 2008 og ble i sesongen 2006-2007 kåret til årets slovenske spiller av journalistene i hjemlandet. Slovenias kaptein er tidligere LSK-spiller Robert Koren.

Et av historiens flaueste Brann-tap var et faktum onsdag kveld da 3. divisjonslaget Fyllingen detonerte cupbomben og slo Brann fullt fortjent 1-0 hjemme på Varden.
Foto: Bjarte Kvinge Tvedt

Onsdag i forrige uke trakk daglig leder Bjørn Dahl seg fra sin stilling i Brann og senere samme kveld ble det tremålstap på Lerkendal før laget ble sendt ut på en 12 timers busstur på grunn stansen i flytrafikken. Brann-tilhengerne Øyvind Vik og Jan Magne Isaksen trykket 500 t-skjorter (se bildet) med budskapet om at de vil ha dagens styre ut av sitt kjære Brann, før Steinar Nilsens menn sløste med sjansene sine og spilte 1-1 hjemme mot Vålerenga søndag. En begivenhetsrik Brann-uke, der altså.

30. januar forlot Christian Kalvenes banen med skade etter bare 35 minutter i bortemøtet med Chelsea. Siden det har ikke bergenseren engang vært på benken for Burnley.

Det betyr at det er drøyt 40 dager siden bergenseren fikk være med i troppen til Burnley-manager Brian Laws.
- Etter at klubben hentet en back fra Celtic (Danny Fox journ. anm) så har han spilt på venstrebacken og så lenge han er skadefri vil han fortsette med det. Situasjonen min har egentlig vært slik de siste månedene, sier en frisk Kalvenes til Byavisen.

Vinner ikke
I tillegg til nyinnkjøpte Fox har Kalvenes også måttet kjempe mot den tidligere Manchester City-spilleren Stephen Jordan om venstrebackplassen i Burnley. Dermed har Kalvenes blitt henvist til å spille reservelagsfotball gjennom store deler av sesongen. De siste månedene har også utviklet seg til rene marerittet for den nyopprykkede klubben som ligger på nedrykksplass.
- Den kommende perioden er helt avgjørende dersom vi skal klare oss. Vi skal møte lag som vi skal ha mulighet til å slå og som vi bør slå dersom det skal gå bra. Det er flere jevne kamper vi går inn i nå og siden vi ikke vinner borte, må vi gjøre det hjemme.

Hvordan er nivået på reservelagskampene? Kan det sammenlignes med noe annet nivå?
- Nei, det er en egen greie og det kan egentlig ikke sammenlignes.

- Ja, jeg får med meg det som står i nettavisene og har registrert at de aller fleste tipper Rosenborg som seriemester, men jeg håper jo at Brann får en bedre sesong enn i fjor.
Christian Kalvenes, Burnley

Håper på Brann
Kalvenes sin kontrakt med Burnley går ut etter denne sesongen. Det har hele tiden ligget i kortene at han skal tilbake til Bergen etter endt sesong.
- Neste sesong er det litt tidlig å snakke om ennå, men selvfølgelig er jeg klar på at jeg skal hjem. Men jeg kan ikke bestemme meg før vi er helt ferdige her borte.

Tippeligaen startet i helgen og Kalvenes har fått med seg spådommene som sender gullet i retning Trondheim.
- Ja, jeg får med meg det som står i nettavisene og har registrert at de aller fleste tipper Rosenborg som seriemester, men jeg håper jo at Brann får en bedre sesong enn i fjor.

Bjørn Dahl vendte ryggen til Tippeligaen. Han kunne spilt mot Rosenborg og Brann og levd godt av å spille fotball også i 2010. Isteden skal han kjempe en knallhard kamp for å overleve i Adeccoligaen som semiprofesjonell.
For familien sin skyld.

- Det er en stor utfordring å gå til Løv-Ham De satser på unge spillere, noe jeg liker veldig godt. Det blir utfordrende å bli en del av dette arbeidet, sier Bjørn Dahl til Byavisen.

For fotballhverdagen til den aldrende høyrebacken er annerledes nå enn den har vært helt siden han signerte for Viking i 1998. Han rykket opp med Hønefoss i fjor og fikk tilbud om å bli med klubben opp i Tippeligaen, men takket nei.

Flytter ikke fra Bergen
- Jeg signerte for Løv-Ham fordi familien ikke ville flytte herfra. I tillegg synes jeg klubben kom opp med et spennende tilbud, sier han, og legger til:

- Jeg har alltid ambisjoner om å utvikle meg som spiller. Men jeg har sagt at jeg ikke skal flytte fra Bergen, så da blir nok resten av karrieren her. Er det en ting jeg har lært i fotball så er det å si, «Du skal aldri si aldri» . Vi får se hvordan det går.

- Jeg signerte for Løv-Ham fordi familien ikke ville flytte herfra. I tillegg synes jeg klubben kom opp med et spennende tilbud.
Bjørn Dahl, Løv-Ham

Studenten
- Nå jobber jeg litt ved siden av fotballen. Olympiatoppen Vest-Norge driver noen skoleprosjekter her i bergensområdet og jeg er med som instruktør på noen av disse, sier han.
Og Bjørn Dahl vil også gjerne tilbake på skolen.
- Planen er at jeg skal begynne å studere etterhvert.

Det unge mannskapet til Løv-Ham har sikret seg rutine på både på trenersiden og høyresiden. Det kan fort bli avgjørende denne sesongen.
- Det er veldig bra at Løv-Ham som klubb klarer å få en så kjent og god trener. Jeg tror det kan være med på å løfte laget, sier Dahl.
Han innrømmer at det nok er høye forventninger til hans prestasjoner denne sesongen. Han ser på det som en ny utfordring.

- Jeg har vært heldig å få oppleve mye på fotballbanen, men det største var å bli seriemester med Brann.
Bjørn Dahl, Løv-Ham

Taus om ambisjonene
- Med min rutine og erfaring blir det store forventninger til meg, men det blir jo bare en utfordring. Jeg blir bare en av mange som skal dra lasset, forklarer han.
Den tidligere Hønefoss-spilleren vil ikke si noe om ambisjonene hans videre. Et Tippeliga-comeback vil han ikke snakke om. Men han utelukker ingenting.
-  Det er vanskelig å si. Vi får se hvordan det går.
Du har jo flere høydepunkter å se tilbake på i karrieren din, blant annet cup og seriemesterskap. Men hva er det største?
- Jeg har vært heldig å få oppleve mye på fotballbanen, men det største var å bli seriemester med Brann.

Løv-Hams hovedsponsor betaler langt mer for å bli plassert på ryggen til Viking-spillerne. – Denne avtalen er mer enn vi kunne drømt om, innrømmer banken.

- For oss var det veldig naturlig å gå inn på et lavere nivå og vise at vi ikke bare støtter de større klubbene, sier regionsdirektør for Sparebank 1 i Hordaland, Alvhild Tofterå Berge, til Byavisen.

Goodwill
Sparebank 1 SR Bank sponser Rogalands fotballstormakt Viking, men selv med enorme forskjeller både sportslig og økonomisk skryter Berge av samarbeidet med lille Løv-Ham.

- Løv-Ham har vist stor goodwill når det gjelder denne sponsoravtalen. De har jo slitt økonomisk en stund, men dette har gitt oss en god grunn til å satse på klubben. Det er egentlig en vinn-vinn situasjon for begge parter, forteller hun, og legger til:

- Banken vår veldig opptatt av å ha et god samarbeid med klubbene vi sponser, også med de mindre klubbene. Det er en viktig del av det vi driver med.

Regionsdirektøren ser frem mot et langvarig partnerskap med Løv-Ham og mener Sparebank 1 står for en del utradisjonelle prinsipper i satsingen sin.

- Nå har vi fornyet avtalen med Løv-Ham for fire nye år, og det er vi veldig godt fornøyd med. Det er viktig for oss å satse på lokalidretten her i Bergen, sier hun og fortsetter:

- Vi vil være aktører og være med på å få frem talentfulle idrettstalenter. Det er viktig å vokse i takt med klubbene og utviklingen. Breddeidretten er viktig for oss, men vi støtter også  individuelle idretter, ikke bare lagidretter, fastslår hun.

Store forskjell
Adeccoligalagets sponsoravtale med Sparebanken 1 har en verdi på 1,5 millioner kroner i året.

- Dette er en betydelig avtale og den betyr mye for både oss og Løv-Ham, konstaterer hun.

Men Berge innrømmer at det er snakk om småpenger i forhold til avtalen sparebanken har med med Viking. Banken spytter inn langt mer til rogalandsklubben, og Berge mener det er helt naturlig at avtalene de to klubbene imellom har ulike økonomiske rammer.

- Det er klart det er store forskjeller på avtalene mellom disse to klubbene. Viking spiller på eliteserienivå og det har jo noe å si for avtalen, sier hun.

Berge ville ikke si noe om hvor mye sponsoravtalen med Viking er verdt, men er opptatt av at det er inngått en god avtale med Fyllingsdals-klubben, og at det er viktig for en klubb i økonomisk trøbbel.

- Det er vesentlig at klubber med dårligere økonomi også får sponsorstøtte. Denne avtalen er mer enn vi kunne drømt om!

Helene Nordgreen (20) ble bergens første Norgesmester i tennis. Så la hun opp. Nå er tennistalentet i USA og trener 15 timer i uken for å bli enda bedre.

- Det blir ikke tid til mye annet enn tennis. Nå trener jeg veldig mye. Det blir vel omtrent 15 timer uken med tennis. Jeg får heldigvis idrettsstipend så jeg klarer meg uten å måtte jobbe ved siden av, sier hun til Byavisen.

Helene Nordgreen studerer ved Montevallo-universitetet i Alabama og planlegger å fullføre bachelorgraden der, før hun setter kursen tilbake til Bergen for å ta mastergrad.

- Det blir nok mastergrad i Norge etter at jeg er ferdig her, men det er fremdeles to år til.

Har blitt bedre
Den unge bergensjenten mener selv hun har utviklet seg siden hun forlot Norge, og tror større kjennskap til idretten i USA er positivt for hennes fremtidige karriere.

- Det er veldig kjekt å spille tennis her. Mange flere kjenner til idretten, og interessen er mye større. Da er det flere som følger med på det jeg driver med, sier hun og legger til:

- Jeg har utviklet meg mye, spesielt taktisk, og det er også  større fokus på nettspill. Jeg slår mye bedre enn før. Jeg ønsker å bli så god som jeg kan bli, og utvikle meg som spiller og som person.

Nordgreen ga seg egentlig med tennis like etter at hun ble Norgesmester, men savnet ble for stort. Seks måneder seinere kom lysten tilbake og hun satte kursen mot Alabama.

- Jeg la vel skoene på hyllen i et halvt år rett etter at jeg vant NM, men så begynte jeg igjen fordi jeg savnet det for mye. Da jeg begynte å studere var det en stund siden jeg hadde trent så mye som jeg gjør nå, så det var en stor overgang, forteller Nordgreen.

For fasilitetene er mye bedre i USA og den unge bergens-jenten roser treningsmulighetene på Universitetet. Nå kan hun spille akkurat når hun vil

- Treningsmulighetene er mye bedre her nede. Vi har seks baner, noe jeg synes er supert, og i løpet av året skal vi få fire baner til. Jeg har aldri opplevd at det har vært opptatt, så jeg kan alltid spille når jeg vil. Det er ikke tilfelle hjemme. I tillegg har universitetet et bra treningsstudio og et basseng, skryter hun.

Vil forbedre seg
- I fjor spilte vi nesten bare lagkamper, kanskje bare en eller to individuelle turneringer i løpet av året. Når vi spiller mot andre universiteter, spiller vi både singler og doubler, noe jeg synes er bra. Forrige sesong vant jeg ni singelkamper og tapte ti. Jeg håper å forbedre meg denne sesongen, sier hun.

Nordgreen synes tilbudet fra Montevallo Universitetet er meget gunstig for unge utøvere som ønsker å satse.

- De fleste amerikanske universiteter tilbyr idrettsprogrammer i mange forskjellige idretter, blant annet i tennis. Det er jo veldig bra, siden tilbudet hjemme i Norge ikke strekker til om man vil satse skikkelig, sier hun.

- Jeg har hatt og kommer til å få min tid i Tippeligaen. Det har jeg opplevd og har ikke noe stort behov for den oppmerksomheten som er der, sier en åpenhjertig Arne Sandstø til Byavisen.

Ny treningshverdag
Løv-Ham-treneren som kom fra Notodden i vinter sier videre at han ikke savner å jobbe med et lag på toppnivå, men vedgår at treningshverdagen i Adeccoligaen er ganske annerledes.

- Det som var vanlig å gjennomføre på dagtid, må nå gjennomføres ettermiddag og kveld. Dette blir en ny utfordring som vi kommer til å løse, fastslår han.

Merker du at forventningene rundt en klubb som Løv-Ham er lavere enn det du er vant til?

- Det gjør jeg, men de største forventningene er de som spillerne og trenere har. Det er det samme uansett hvor og hvilket nivå man er på. Når det er mye og store forventninger, er det viktig å fokusere på det man får gjort noe med. Rett fokus uansett, sier han.

Brann-samarbeidet
Hva motiverte deg til å ta jobben med Løv-Ham?

- Løv-Ham ønsker å ha en lokal profil, utvikle toppspillere både for seg selv og Brann. Denne klubben har startet noe som har vært mangelvare i bergensfotballen. Det synes jeg er spennende og utfordrende.

For den profilerte Løv-Ham treneren mener det nest øverste nivået i Norge er en god utviklingsarena for unge spillere som ikke får spilletid i eliteserien.

- Samarbeidet med Brann når det gjelder utviklingen av talenter er veldig viktig. Brann bør og skal ha den største fotballkompetansen. Sammen med økonomiske muskler, blir samarbeidet med skole og Løv-Ham en utmerket utviklingsarena for unge spillere som vil. Det er utrolig vesentlig for spillere å ha en god og riktig kamparena. Spilleren vil da også få mer oppmerksomhet jo nærmere han er startelleveren,sier han og legger til:

- Da er det lettere å gi spilleren den tryggheten man trenger for å kunne utvikle seg videre.

Stortalentet Fredrik Haugen er en av de som har fått prøvespille for Brann denne vinteren under treningsoppholdet på La Manga, mens Matias Møvik allerede har signert en låneavtale med løvene ut sesongen.

- Det er helt naturlig at Brann må dyrkes i denne byen. Dette har Løv-Ham erkjent og helt riktig satset på den lokale profilen som naturlig er mangelvare i Brann, forteller han.

Verdifull erfaring
43-åringen tror sin egen erfaring kan bli viktig når alvoret snart starter. Han vet hva som kreves for å lykkes.

- Erfaring er alltid viktig, jo mer jo bedre. Mye av denne jobben består av å bevisstgjøre spilleren om hva som er viktig, og hva som må prioriteres. Med min erfaring vet jeg hva som kreves for å få utvikling og det er verdifullt.

Mannen som ledet Odd til NM-tittel i 2000 mener jobben i Løv-Ham vil bli ganske lik de andre stedene han har vært.

- Jobben blir den samme som jeg alltid har hatt. Arbeide målrettet sammen med spillerne for å utvikle individ og lag. Utfordringen blir å tilrettelegge alt rundt laget, slik at spillerne kan ha fokus på å prestere.

Skal vi danse-hysteriet fortsetter til høsten og TV 2 blir nedringt både av kjente mennesker og storfornøyde danseskoler.

Unn Grethe Berge er pressekontakt i TV2 og forteller Byavisen om den store pågangen TV 2 nå opplever etter fem sesonger med danseprogrammet.
- Etter at programmet ble mer og mer kjent har danseskoler ringt til oss og fortalt om den store økningen de har hatt i antall medlemmer. De får henvendelser fra folk som ønsker å danse selskapsdans, som danses i TV-programmet.

Kjendisene ringer inn
Berge forteller også om kjendisene som også ønsker å være med på neste sesong som skal sendes til høsten.
- I startfasen av programmet var vi nødt til å gå ut og spørre kjendiser om de ønsket å være med. Nå får vi telefoner fra A-kjendiser som ønsker å være med på programmet. Mye av dette kan ha med PR-effekten det gir å være med på et slikt program, i tillegg til at det er veldig god trening.
Men det er ikke alltid at kjendisene har mulighet til å være med i programmet. Den knallharde treningen begynner en drøy måned før programstart.
- Det er veldig krevende å være med i programmet. I begynnelsen trener de kanskje fire timer hver dag, så blir det dansing fra morgen til kveld, sier hun.

Stor interesse
Nadia Khamitskaya er tidligere danser og var med i sesong fire og fem av Skal vi danse. Hun forteller hvordan dans som sport og trening har blitt påvirket av TV 2-suksessen.

- I løpet av den tiden programmet har vært på TV merker jeg at dans har blit en mer populær og respektert sport og treningsform. De som begynner å danse nå er oftest de som ønsker å danse på gøy. Men det er fremdeles også flere som ønsker å bli proffe og dette krever mye trening og koster mye penger, forteller Khamitskay til Byavisen.

Som dansere på mesterskapsnivå, rekker sportsdanserne Jørgen Nilsen (19) og Hanne Marie Akselsen (18) såvidt å sove.

Jørgen og  Hanne Marie er regjerende norgesmestre i sportsdans (standard og latinamerikanske danser). Dansepartnerne har danset sammen i elleve år og nå trener de opptil seks timer per dag. Det store målet deres er VM i 2012.

Friår
Mens Hanne Marie går andre året på videregående skole, tar Jørgen seg et friår etter gymnaset, for å fokusere på dansen.
- Nå går dagene hovedsakelig til dansing og soving. Vi har én til tre økter for dagen, så det kan bli opp til seks timer hver dag med dansing og trening. Nå trener vi også styrke med Olympiatoppen for å bli enda sterkere og bedre.
Jørgen sier videre at han har målsettinger om å bli profesjonell danser og senere instruktør.
- Jeg ønsker å leve av det å være danser og senere lære vekk det jeg kan.
Hanne Marie har andre utfordringer i tillegg til treningen. Hun må lese på viktige prøver innimellom treningsøktene og har med seg skolebøker på reise.

- Det er hardt spesielt rundt eksamenstiden i mai, når vi også danser en en del. Noen dager har jeg økter før og etter skoletid, og må prioritere når jeg skal gjøre lekser og lese til prøver. Men jeg prøver å ha minst mulig fravær. Målet er å komme inn på idrettslinjen til neste år, slik at jeg kan trene også i skoletiden, forteller hun til Byavisen.

Dårlig mediedekning
Som dansere på høyt nivå, har Jørgen og Hanne Marie mange reisedøgn og flere private treningstimer. Dette koster og sponsorene står ikke akkurat i kø.
- Det er veldig dyrt å danse på dette nivået. Vi reiser nesten hver helg, og trenger kostymer, trenere og privattimer. Hovedstøtten vi får økonomisk er fra landslaget når vi skal reise i forbindelse med EM og VM. Vi har lenge prøvd å få sponsorer og har fått litt nå. Men det dekker fremdeles ikke alle utgiftene. Resten må vi og foreldrene våres betale, sier Hanne Marie.

Paret er begge enige om at mediedekningen på dansing har blitt bedre, men er fremdeles dårlig i forhold til andre idretter

- Når vi vinner et mesterskap får vi en liten spalte i en avis, men hvis noe skjer innenfor fotball er det store oppslag. Men det er blitt betydelig bedre enn det var før. Det virker som om dansing er blitt mer populært etter at Skal vi danse kom, jeg merker at det er flere som danser på Hildermors Dansesenter enn før, forteller Jørgen til Byavisen.

Bergensdansere regjerer på norgestoppen. Det har visstnok med gener å gjøre.

Jane Vestøl er leder i Sportsdansseksjonen og trener for regjerende norgesmestre i sportsdans (standard og latinamerikanske danser), Jørgen Nilsen og Hanne Marie Akselsen. Hun forteller til Byavisen at de fleste danserne på landslaget er fra Bergen.
- Over halvparten av det norske landslaget kommer fra Bergen og Hildemors Dansesenter. Jørgen og Hanne er rangert som Norges beste sportsdanspar i alle kategorier. Nesten all fritiden deres går til trening og dansing og målet er å komme til finalen i VM i 10-dans i 2012.

Bedre rekruttering
Vestøl forteller at rekrutteringen i pardans er ganske bra, men et det fremdeles er mangel på gutter.

- Gutter velger ofte breakdance og hiphop. Sportsdans er en pardans som er veldig krevende å lære seg. Det kan derfor være raskere vei til toppen med en lettere dansestil.
Men sportsdansen er fremdeles ikke utrydningstruet. Fetteren til sportsdanser Jørgen Nilsen er André Lundal Nilsen (17). André og hans dansepartner Marie Grung (16) er i ungdomseliteklassen og er visstnok ett av parene vi kommer til å se mer av i framtiden.
- For å bli god i dans må man virkelig ville det, og ofte ser vi at det ligger i genene, at noen i samme familie er med på samme idretten. André og Marie er kjempedyktige og kan nå langt, forteller Vestøl til Byavisen.

Dyrt og krevende
Selv om dans etterhvert er en meget vanlig treningsform både på treningssentre og på danseskoler, er det verken billig eller lett å komme opp på høyt nivå.
- Et kurs på som varer fra jul til påske koster rundt 1200 kroner. Men skal man drive med denne idretten på høyt internasjonalt nivå, koster det fra 50.000 kroner og oppover. Skal man drive på høyt nivå må man ha informasjon fra noen av verdens beste trenere, man trenger utstyr og det er mye reising involvert. Men som i andre idretter er det egentreningen som gir mest fremgang og den er gratis, sier hun.

Det er heller ikke bare det økonomiske som koster for å bli danser.

- For å lykkes i denne idretten kreves det ganske mye av danseren. Noe av dette er kunstnerisk sans, treningsvilje, utholdenhet, pågangsmot, takt og en sterk psyke.

TV-dansere
Flere av danserne fra Hildemors har deltatt i TV 2-suksessen Skal vi danse.

- To av danserne våre, Tom Erik Nilsen og Nadya Khamitskaya, har tidligere konkurrert sammen, men i sesong 4 av Skal vi danse, møttes de i finalen mot hverandre, forteller Vestøl.

I de senere årene har også danseskolen satset på andre former enn vanlig tradisjonell pardans. Danseformen hiphop og andre moderne danseformer har gjort Hildemors-danserne synlig i andre TV-produksjoner også, som i TVNorge-programmet Dansefeber.

- Da Dansefeber gikk på TVNorge var 25 prosent av finalistene i konkurransen fra vårt dansesenter. Og det var en fin blanding av representanter fra ulike danseformer, sier hun til Byavisen.

Innebandysporten vokser i hovedstaden, og i Sverige er den tredje størst. I Bergen er interessen ikke like stor.

- Bergensere er jo som flokkdyr og vi har lenge flokket oss sammen på Stadion, men på 80-tallet gikk de samme menneskene også på Djervkamper i Bergenshallen. Vi har liten interesse for innebandy i Bergen, sier Inge Strømmen i Djerv Innebandy til Byavisen.

Djervs innebandylag har forsvinnende få tilskuere på kampene sine, Strømmen viser til Sverige som nettopp satte ny publikumsrekord i en innebandykamp.

- Vi har cirka tyve tilskuere på kampene våre. I Sverige ble det nylig satt ny rekord i eliteserien med 9700 publikummere.

Lederen for Djerv Innebandy forteller om  ishockeyinteressen som erobret Bergen på 80-tallet, og tror et mer «bergensk» navn på byens ishockeylag kunne generert større interesse både for innebandy og ishockey.

- Skift navn!
- Jeg tror svært mange av oss som går på Stadion, inkludert meg selv dypt savner å se topphockey i badekaret. Jeg håper det kommer igjen snarlig. Men det er tydelig at navnet Bergen Ishockeyklubb aldri fikk samme appell til publikum som Djerv. Dette fordi Djerv er en ekte, gammel bergensklubb. Hockeylaget burde skiftet navn til Djerv eller Brann, sier han.

For man trenger ikke å se lenger enn til Østlandet hvor idretten har tatt store steg de siste årene. Strømmen mener Bergen som vanlig ligger litt etter når det kommer til de mindre sportsgrenene.

- Innebandy er større enn håndball i Oslo, der  den berømte snøballen har begynt å rulle. Her i Bergen ligger vi litt etter som vanlig, og vi har et sterkt håndball- og basketmiljø som tar mye av den svært begrensede halltiden i byen. Men hovedproblemet er nok mangelen på ressurser, forklarer han.

Lys fremtid
- Fremtiden til innebandy i Bergen ser bra ut. Den kommer bare til å gå en vei, og det er til himmels. Innebandy er en idrett barn vil velge, om valget er til stedet. Det viser utviklingen i Oslo, påpeker Strømmen.

I følge Djerv-lederen har vi mye å lære av de store nasjonene innen innebandy. Han tror bredden og kulturen for sporten er hovedgrunnene til at vi henger etter.

- Først og fremst har de beste nasjonene som Sverige, Finland og Tjekkia en vanvittig mye større bredde. Dermed blir også nivået på toppen mye bedre. Videre har også eliteutøvere i de nevnte landene et forhold til idretten sin som ligger på toppidrettsnivå. Det er det ikke alle elitespillere i Norge som har.

Strømmen mener mangelen på ressurser er et av de største problemene for sporten i Bergen.

- Man må stort sett gå gjennom familie og bekjente for å få sponsormidler, i tillegg mangler vi generasjoner med tidligere spillere, noe som hade løftet sporten her, forklarer han.

For han mener at mangelen på  gamle profiler også gjør sporten mindre attraktiv.

- Vi mangler jo generasjoner med tidligere profiler slik som fotball og håndball har mange av. Dette gjør jo også sitt til at ikke idretten blir markedsført bra nok i Norge.

- Har Bergen noen spillere som har potensiale til å lykkes internasjonalt?

- Ja, en. Christian Pilon Petersen. Han var ungdomsstjerne i ishockey og er nå stjerne i innebandy. Han kunne nådd helt til topps.

- De få av oss som jobber med dette har hendene fulle. Men vi trenger utvilsomt flere ressurspersoner, forklarer Strømmen.

- Jeg tror at koblingen til ishockey er en av grunnene til at innebandy er så mye større i Sverige enn i Norge, sier svensk sportsjournalist.

Når innebandyen kom fikk den veldig fort gjennomslag blant ungdommer. Det er et enkelt spill, som kan spilles overalt, dessuten slipper du å lære deg å gå på skøyter. Det er billig å kjøpe inn køller og ball, i tillegg ble sporten veldig populær i skolene, sier Lasse Mauritzson, sportssjef i Helsingborgs Dagblad, NST og Landskrona Posten.

Tredje størst
For Sverige er blitt en innebandynasjon.

- Innebandy har på kort tid slått seg inn som den tredje største idretten i landet etter fotball og ishockey blant lagidrettene interessemessig, sier han.

Og mens drøyt 20 mennesker besøker hjemmekampene til Djerv på det norske vestlandet, møter Helsingborg-fansen i Skåne opp i hopetall på hjemmekampene i Idrottens hus.

- I sluttspillet har Helsingborg  i overkant av to tusen publikummere på match. Drøyt tusen vanligvis,  forteller Mauritzson.

- Mye medieomtale
Den nesten usynlige pressedekningen av sporten i norske medier står i sterk kontrast til svenskenes interesse for idretten. Svenske aviser dekker den svenske superligaen i innebandy tett.

- Innebandy får mye medieomtale, spesielt elitelagene. Det er en bra idrett for massemediene ettersom det er en sport som appellerer til ungdommer, en lesekrets som vi behøver mer av, forklarer han.

Blir spillerne i Helsingborg lønnet for å spille?

- Ja, de får lønn. Men det er bare noen enkeltspillere som tjener nok til å kunne leve av innebandy. Resten jobber eller studerer ved siden av, sier han.

Mauritzson mener Helsingborg bør ha store ambisjoner i tiden i inneværende sesong.

- De skal absolutt kunne slåss om SM-gullet.

Tuomas Korhonen har erfaring fra finsk elite- serie. Nå vil Djervs spillende trener ha elitebandy i Bergen.

- Jeg spilte jo mange år i den finske eliteserien, og der er det en seriøs idrett. Man trener 5-8 ganger i uken og konkurransen om plassene er hard. Det er den største ballsporten i Finland. Det er veldig mye fokus på det taktiske, det er det ikke i Bergen, sier Korhonen til Byavisen.

Finnen mener bergenserne som driver  idretten må fokusere i mye større grad på det taktiske, og at innebandy er et lagspill.

- Tenkende spillere gjør det bra, ufokuserte faller fort ut. Folk fokuserer ikke så mye på lagspillet i Bergen, et lag må trene sammen for å bli bra. Lagspillet må utvikles mye slik at Bergen kan få et stabilt elitelag i fremtiden. Nivået her er veldig varierende, det er mye løping og mye dårlig pasningsspill. Jeg synes fokuset er feil i Bergen, forklarer han.

- Vi trenger å få delt mye «Know how» om innebandy. Dersom vi fortsetter å spille «feil» teknisk og taktisk vil utviklingen stoppe opp, mener Korhonen.

Trenger en ildsjel
- Hver eneste by i Finland har hatt en ildsjel som har bygget opp innebandy. Man kan vel si at man har hatt en ildsjel som har skapt muligheten for at innebandy har blitt en stor idrett i Finland. Bergen trenger slike personligheter også, sier han og legger til:

- Man må satse i bredden, det har man ikke gjort i Bergen.

Korhonen synes det er en utfordring å kombinere det å være både spiller og trener. Han savner mer disiplin i laget.

- Det er ikke en lett oppgave. Når man spiller selv går man glipp av taktiske detaljer. Som trener savner jeg generelt disiplin i laget. Vi spiller for laget, ikke for oss selv. Instillingen betyr alt når man skal lære noe nytt, forklarer han.

- Trenger tid
- Her i Djerv skal vi bygge opp en innebandyklubb som kan tilby alle interesserte spillere et nivå å spille på. Vi skal ha en treningskultur som hele klubben skal kjenne seg igjen i. Dette kommer til å ta tid, men vi må bygge opp noe som blir stabilt og bedre hele tiden, sier han.

For Djerv-treneren tror innebandy har en fremtid i landet, men vet at idretten står overfor store utfordringer. Bredde og utvikling vil være sentralt i Djervs fremtidsplaner.

- Djerv satser på bredde og tidlig utvikling og jeg håper også andre klubber vil følge etter. Klubber må lage en plan på hvordan komme over den vanskelige begynnelsen med å få barn og ungdommer med. Der kommer foreldre inn i bildet, som kan hjelpe og som kan spille selv.

Ballsporten som på mange måter går i fotsporene til ishockey, er allerede blitt større i hovedstaden. Korhonen utfordrer foreldre til ta barna med seg på en trening.

- Bare kom og prøv en gang, oppfordrer han og forklarer videre:

- Jeg er sikker på at barn kan få mye ut av innebandy, det er et veldig enkelt spill.

Finnen mener også at forholdene må legges til rette for de som vil satse.

- Jeg har masse å gi til klubben. Det er ikke alltid lett for meg, og jeg glemmer noen ganger at jeg har erfaring fra over tyve sesonger i innebandy. Mange spillere vet rett og slett ikke nok om idretten taktisk, for ikke å snakke om tekniske ferdigheter. Kanskje vi får mer treningstid i fremtiden, slik at de som vil satse, kan satse, forteller han.

Opplevd mye
- Jeg har fått vært med på mye gjennom karrieren min. Største oppturen var medalje i Europacup og det å få spille en elitekamp som hadde cirka 6000 tilskuere. Det er noe jeg husker godt.

Men det har også vært nedturer for Korhonen.

- Det var veldig kjedelig når kneet mitt ble ødelagt for et par år siden. Korsbåndet og menisken ble skadet. Heldigvis ble alt bra igjen etter operasjon, sier han.

Finnen begynte å spille på seniornivå da han var 13 år. Han spilte to år i den finske eliteserieklubben Josba der han bidro til bronse i ligaen. Han har også fire år bak seg i 1.divisjon i Norge, og én sesong i Eliteserien i Norge.

Fyllingen er regjerende seriemestre og spiller mesterliga, men lønningsposene veier lite sammenlignet med inntektene til de mer profilerte Brann-spillerne i Idrettsveien.

- En middelmådig Brann-spiller koster vel omtrent det samme som hele vår stall. Spillerlønningene er det langt fra fotballstørrelse over, sier leder for Fyllingen Håndball, Knut Waage til Byavisen.

For Fyllingen-spillerne er avhengig av å jobbe ved siden av håndballen. Ifølge Waage er samtlige spillere avhengig av en inntekt ved siden av håndballen.

- Ingen av våre spillere er heltidsproffer, Alle enten jobber eller studerer ved siden av håndballen. Hos oss er det kun elitetreneren (Anders Fältnes journ. anm) som er ansatt på 100 prosent. For resten av trenerstaben er det andre inntektskilder som er mer fremtredende, sier Fyllingen-lederen.

Fotball dominerer
- Brann har vært flinke til å markedsføre produktet sitt på Stadion, men jeg tror at medieoppmerksomheten som fotballen får, gir dem et stort fortrinn, forteller han.

For deltagelse i Mesterligaen og storkamper på løpende bånd har ikke gitt Fyllingen den publikumsresponsen de hadde håpet på. Waage vil ha flere bergensere til kampene for å støtte de gul-blå i verdens tøffeste klubbturnering.

- Sesongen begynte godt for så å falle tilbake. Vi er litt forundret over at Champions League-motstandere i det absolutte toppsjiktet ikke trekker mer folk. Disse kampene tilsvarer Barcelona, Real Madrid og Manchester United mot Brann på Stadion.

Waage tror likevel at Fyllingen selv kan gjøre en bedre jobb for å lokke flere til Haukelandshallen når laget spiller om viktige poeng på parketten.

- Vi har en jobb å gjøre rundt markedsføring av kampene, sportslige resultater og opplevelsen i hallen for å få opp publikumsinteressen, påpeker han.

Liten økning
- Vi lager en rød (gul) tråd fra 13-14 års alderen og opp til seniornivå. Flere aldersklasser trener sammen og får bryne seg mot litt større spillere. På denne måten er også flere samspilt hvis de skal spille opp en aldersklasse, forklarer Waage.

- Hvordan er rekrutteringen til klubben?

- Vi føler vi har en god rekrutteringen på både gutte- og jentesiden, sier han.

- Merker dere en økning i rekrutteringen etter seriegull og mesterligaspill denne sesongen?

- Vi merket en liten økning på guttesiden i form av seriemesterskapet, noe vi også gjør når landslaget gjør en god figur i mesterskap.

- Bedre når Tippeligaen har pause
- Den kanskje største utfordringen på sikt blir å holde på spillerne fra 14-15 års alderen. I denne alderen er det mye annet som konkurrerer om oppmerksomheten.

Waage mener likevel at fremtiden ser lys ut, og skryter av arbeidet som blir gjort i klubbene rundt i byen.

- Jeg ser på fremtiden som veldig positiv. Det jobbes veldig bra i mange klubber, og antall lag er stadig økende, understreker han.

- Medieoppmerksomheten rundt laget svinger en del i takt med sportslige resultater, og det er bedre når Tippeligaen har pause. Alt i alt så er det ikke så verst. Det er opp til oss å gjøre oss interessant også.

Fyllingens håndballherrer mot attraktive mesterligamotstandere trakk ikke nok TV-seere til at TV 2 ble fornøyd.

- Seertallene har vært dårlige. Vi hadde store forventninger til den første kampen mot Zagreb og gjorde en god oppkjøring med flere forhåndssaker, men det sier vel litt om interessen er for den hjemlige håndballen i Norge. Tallene fra den første kampen var sånn passe, resten har ikke vært bra, sier redaksjonssjef spesialansvar for håndballdekningen i TV 2 Sporten, Christine Espeland, til Byavisen.

TV 2 Zebra har sendt alle Fyllingens hjemmekamper i Mesterligaen så langt, mens bortekampene har blitt henvist til TV 2 Sport. Lagets første hjemmekamp i turneringen mot HC Croatia Osiguranje Zagreb trakk 43.000 seere, mens seertallet sank drastisk i hjemmekampen mot HSV Hamburg da bare 24.000 valgte å se mesterligahåndball fra Bergen. Etter det stygge 17-48-tapet mot tyskerne så 23.000 seere kampen mot FC København uken etter.

Ike fått som fortjent
Fyllingen har, tross en lang tapsrekke i turneringen, fått bryne seg på noen av verdens aller største håndballstjerner de siste månedene. Brann på sin side var i fjor en middelhavsfarer i Tippeligaen.

Syns du Fyllingen har fått den medieoppmerksomheten de fortjente i forbindelse med Mesterligaen?

- Vi som ikke jobber i Bergen sitter ikke med det samme inntrykket hva angår Brann, men jeg synes Fyllingen kunne fått noe mer mediedekning. Da de vant serien i Norge i fjor var det laber dekning og de hadde fortjent noe mer.

Det var TV 2 som sendte Bjørklund Cup en søndag formiddag i starten av mars i fjor hvor unggutten Eivind Tangen (se hovedsak) satte inn sin kunststraffe som etterhvert gikk som en farsott på YouTube. Vi spør Espeland om Tangen har potensiale til å bli en ny landslagsprofil i Kristian Kjelling og Håvard Tvedtens klasse.

- Det virker sånn. Straffen hans i Bjørklund Cup var en av årets beste TV-opplevelser.

Attraktive Norge
Det norske herrelandslaget har nettopp lagt bak seg et mesterskap som også denne gang endte i skuffelse for mange.

Hvor attraktive er de norske håndballherrene for TV-seerne om de snart ikke lykkes i et større mesterskap?

- De er veldig attraktive. Kampen mot Danmark hadde over én million seere og de leverer også 600.000 seere mot Island, en kamp som gikk klokken 16.00 på ettermiddagen. Neste år er det EM i Sverige og det blir minst like stort.

Kan Bergen også bli en “håndballby