GRUNNSTEIN: Onsdag la byrådsleder Monica Mæland (til h.) og byutviklings-byråd Lisbeth Iversen grunnsteinen til mathallen på Torget på plass. Mathallen skal etter planen stå ferdig i september 2011, mens arbeidet utenfor bygget er ventet å bli ferdig oppunder jul samme året.

Henning Warloe - Stortingsrepresentant for Hordaland. - Satt i byrådet i Bergen fra 2003 til september 2009. Warloe har vært byråd for kultur, idrett og næring/bedrift og finansbyråd i Bergen.

For noen uker siden deltok jeg på en studiereise til Canada og USA, sammen med mine kollegaer i Stortingets komité for kirke, utdanning og forskning. Akkurat da vi besøkte verdens beste universitet, Harvard i Boston, kom nyheten om at Universitetet i Bergen var rangert som nr 135 i verden, og best i Norge.  UiB hadde dermed klatret oppover listen og gått forbi Universitetet i Oslo.  Gratulerer!

Det er naturligvis likevel et godt stykke opp til de aller beste.  I løpet av vår studietur besøkte vi fem av de 35 beste universitetene i verden.  Dette er universiteter med lang historie og enorme ressurser. De tiltrekker seg de beste lærerne, forskerne og studentene fra hele verden.  Kanskje er det urealistisk å tro at vi i Norge noen gang kan komme dit.  Men hvorfor ikke? Burde ikke verdens rikeste land også kunne få verdens beste universiteter?

Jeg tror ikke det er så enkelt at penger alene kan hjelpe oss.  Verdens beste forskere og studenter vil nok ikke uten videre satse på et lite land i utkanten av verden, med kulde og mye dårlig vær.  En spennende storby i et mildere klima virker nok mer attraktivt.  Men dersom Norge skal utnytte den heldige situasjonen vi er i, og sikre vekst og verdiskaping også i fremtiden, kommer vi ikke utenom en storstilt satsing på kunnskap.
Og mye bra finnes i Norge allerede.  På noen områder er norske forskere og kunnskapsmiljøer allerede i verdenstoppen.  Og heldigvis finnes mange av dem i Bergen!  På områder som hav- og klimaforskning, undervannsteknologi, geologi og marin forskning ligger Bergen i tet globalt.  Universitetet i Bergen er blant dem som har fått stor anerkjennelse og uttelling i kampen om de meste prestisjefylte midlene til forskning fra EU.  Og regjeringen satser flere titalls millioner på et nytt forskningssenter for klima, nettopp i Bergen.  Jeg synes det er flott å kunne si at ”de beste vi har i Bergen er også blant de beste i verden!”

Regjeringens forslag til statsbudsjett har nettopp kommet.  Etter min mening griper ikke regjeringen de mulighetene vi har til å satse offensivt på kunnskap i Norge.  Derfor er jeg glad for at Høyre har større ambisjoner for Norge enn regjeringen.  I fjor satset vi en ekstra milliard på kunnskap i Høyres alternative budsjett.  I ukene fremover skal jeg arbeide for at vi skal være like ambisiøse i budsjettet for 2011.  Også for kunnskapsbyen Bergen vil det være viktig!

Det slåren ny rapport fra Utekontakten fast.

Byråd for helse og inkludering, Christine B. Meyer, kan konstatere at den organiserte prostitusjonen i Bergen har fått en oppsving etter sexkjøpsloven. Foto: Marit Hommedal

Utekontakten i Bergen kommune har siden våren 2009 arbeidet med en kartlegging av konsekvenser av sexkjøpsloven som trådte i kraft 1. januar i fjor. I forrige uke var sluttrapporten for kartleggingen klar.

Hotell- og fengselsprosjekt
- Rapporten viser at de fleste av kvinnene ønsker seg ut av prostitusjon. Vi er blant annet i ferd med å starte opp et hotellprosjekt som er tenkt som springbrett til arbeidslivet for disse kvinnene. Vi ønsker gjennom dette prosjektet og Aurora-prosjektet (som er rettet mot kvinner i fengsel) å gjøre kvinnene bedre i stand til å ta steget ut av prostitusjon. Jeg tror også at det vil bidra til å bekjempe en del fordommer som finnes i samfunnet mot disse kvinnene, sier byråd for helse og inkludering, Christine B. Meyer, til kommunen sine nettsider.
Hovedfunnene 
i rapporten viser at det fortsatt er en svært uensartet gruppe kvinner som selger seksuelle tjenester i Bergen. Likevel er det en del fellestrekk for prostitusjonsmarkedet. Det første er at organiseringen øker. Økt reisevirksomhet har gitt større utgifter og markedet for å tjene penger på å organisere andres prostitusjon har samtidig også økt. Utleie av rom og andre former for organisering er blitt en klar inntektskilde for enkelte. Samtidig er gateprostitusjonsarenaen preget av bevegelighet og stor utskiftning. Prostitusjonen på innearenaen foregår hovedsakelig fra private leiligheter, og kvinnene og kundene deres finner kontinuerlig nye strategier for å møtes og for å opprettholde markedet.

- Ikke slått til
Kvinnene ønsker også, ifølge Utekontakten, mer hjelp nå enn tidligere.
- Antagelsen om at kvinner i prostitusjon ikke ville nås av hjelpeapparatet etter ny lovgivning har ikke slått til. Tvert imot har vi fått en bredere kontaktflate til grupper vi ikke nådde tidligere, ved å endre arbeidsmetoder og ved å tilpasse tjenesten så den møter endringene i markedet, sier Marit Grung, leder for Utekontakten i Bergen.

Talsperson for Miljøpartiet De Grønne i Bergen

EU-kommisjonen har for første gang på tolv år gitt tillatelse til dyrking av en genmanipulert organisme (GMO); Amflora-poteten produsert av det tyske selskapet BASF. Jeg er stolt over å tilhøre en internasjonal bevegelse som kjemper imot genmanipulasjon, og jeg er godt fornøyd med massiv motstand mot GMO-poteten fra det europeiske grønne partiet og den grønne gruppen i EU-parlamentet. Verre er det med resten av EU-systemet og at heller ikke vår hjemlige regjering klarer å si klart nei til import av genmanipulert mais. Det trengs mer grønn politikk!
Martin Häusling, som sitter i EU-parlamentets landbrukskomité for Die Grünen er svært skeptisk til den nye GMO-poteten, og sier at det fortsatt er stor usikkerhet om mulige konsekvenser for menneskelig helse og miljøet. I en pressemelding fra den grønne gruppen konkluderer han med at tillatelsen i beste fall er unødvendig, og i verste fall farlig.
Talspersonene Monica Frassoni og Phillippe Lamberts i det europeiske grønne partiet uttaler at tillatelsen ikke bare er potensielt farlig, men også en fornærmelse mot de 70 prosentene av EU-forbrukerne som er motstandere av genmanipulert mat. De europeiske grønne vil fortsette kampanjen mot GMO.
Miljøpartiet De Grønne deler motstanden mot GMO, og ser med bekymring på at den norske regjeringen ikke klarer å ta stilling til import av genmanipulert mais. Det er umoralsk å åpne for import av mat vi ikke vil dyrke i Norge. Problemene med genmanipulasjon forsvinner ikke ved at de genmanipulerte åkrene er utenfor Norge.

Det er mange problemer knyttet til genmanipulasjon, som fattige bønder som blir avhengige av nye innkjøp hver sesong, utarming av artsmangfoldet, og at genmanipulerte organismer kan formere seg og mutere. Miljøpartiet De Grønne ønsker derfor ingen manipulasjon med planteartenes arveanlegg på gennivå. Hensikten med NK603 er for øvrig å gjøre at maisen tåler å bli sprøytet med giften Roundup. Vi vet at Roundup skader omgivelsene, så om maisen klarer seg, vil bruken av giften fortsatt forstyrre økosystemer og være svært giftig for amfibier.
Forsknings- og informasjonskomiteen for genteknologi (Criigen) og forskermiljøer ved universitetene i Rouen og Caen har sett nærmere på NK603-maisen fra Monsanto, og konkluderer med uønskete virkninger og skader på hjerte, nyrer, lever, milt og binyrer hos pattedyr. Russiske forskere har oppdaget sterilitet hos tredje generasjon hamstere som har spist GMO-soya. Det er grunn til skepsis.

I april 2008 ble miljøvernminister Erik Solheim fra SV spurt om genmodifisert landbruk kan løse matvarekrisen, og han svarte: «Det er for tidlig å si». I ettertid har en omfattende gjennomgang av 20 år med feltforsøk og 13 år med produksjon slår fast at avlingene ikke blir større med genmanipulasjon, ifølge Union of concerned scientists.
Den norske regjeringen er likevel usikker på sitt standpunkt til GMO-mat.
- Saken er svært vanskelig. Det er mange som mener noe om dette, og vi må være sikre på at beslutningen blir riktig, sier kommunikasjonsrådgiver Gard Nybro-Nielsen i Miljøverndepartementet.

Tøv, saken er svært enkel å ta stilling til: Miljøpartiet De Grønne ser på genteknologien som et forsøk på å industrialisere naturen og tilpasse den til profittinteresser, og vi ber om forbud mot produksjon, import og omsetning av alle genmanipulerte produkter. Vi vil heller ha økologisk landbruk enn gift og genmanipulasjon på åkrene.

Kunstneren Tone Lise Nedreaas blir å finne i Roma, London, St. Petersburg og Berlin i løpet av året. Men hun har lyst å gjøre noe i Bergen igjen.

Bergenseren Tone Lise Nedreaas skal i november ha en offentlig “artist talk” med kurator for film og video på Museum of Modern Art i New York i anledning sin soloutstilling på Stephan Stoyanov Gallery. Foto: Dorian Mcfarland

- Jeg har dessverre ingen konkrete planer om å gjøre noe i Bergen med det første. Det hadde vært veldig bra å gjøre et ordentlig prosjekt der. Jeg har forresten en idé jeg lenge har villet snakke med Festspillene om, sier hun til Byavisen.
- Det hadde nok gjort meg litt ekstra nervøs å gjøre noe i Bergen. Det er litt skumlere på hjemmebane.

Husker ikke
Trine Lise Nedreaas er videokunstner og tirsdag 11. mai vises hennes tre filmer Forget me not 1, 2 & 3 på George Polke i London.
- Forget me not-filmtriologien er blitt vist mange steder. I USA, Sør-Amerika, Japan, Frankrike, Tyskland, Kroatia, Italia, Spania, Norge, Sverige og så videre…. Jeg husker ikke alle stedene, sier hun.
De tre kortfilmene handler om tre menneskers nesten desperate kamp etter berømmelse. En storeter, en sverdsluker i tillegg til en person som knuser 27 takstein med hodet i løpet av ett minutt. Alle gjør dette fordi de ønsker å komme i Guinness rekordbok.
- Karakterene i filmene mine fungerer som typer mer enn enkeltpersoner. De viser menneskets drivkraft og streben etter forståelse og mening, ofte gjennom det tilsynelatende meningsløse. Jeg prøver å belyse de større universelle spørsmålene gjennom det intime, enkle og ofte litt banale. Det er viktig for meg å ha litt humor med. Personene i filmene er performere som vil bli sett for det de gjør. Filmene mine blir oppbevart i private og offentlige arkiver rundt om i verden, og hvis de ikke ender opp med å bli stående på de hyllene i fremtiden så kan de kanskje overleve både meg og performerne. Jeg tenker på hvilken rolle vi spiller i det hele, og at det betyr noe hvordan vi lever og hva vi etterlater.
- Jeg er interessert i hvordan vi finner mening i vår eksistens, enten vi er religiøse eller ikke. Det er helt klart mer mellom himmel og jord enn vi kan vite. Jeg syntes det var interessant å lese at Stephen Hawkins var nesten sikker på at det finnes liv på andre planeter. Hvorfor skulle vi være så spesielle at vi er de eneste i et endeløst univers? Det er jo ganske selvhøytidelig å tro det.

Får stadig forespørsler
Nedreass, som har studert kunsthistorie og filosofi på Universitetet i Bergen, og deretter gått videre på Central Saint Martin College of Art & Design og Slade School of Fine Art i London, opplever stadig nye henvendelser på de tre filmene.
- Flmene blir fortsatt vist jevnlig. Jeg får stadig forespørsler fra festivaler eller kuratorer som vil vise dem. Innholdet i filmene er fortsatt aktuelt for meg i dag, men jeg har vel utvidet mitt repertoar og beveget meg mer mot en regissørrolle der jeg i større grad bruker performere som representanter for min ide, og jeg forandrer gjerne på det de gjør og tilpasser enda mer. Jeg har også blitt mer sofistikert med hensyn til selve produksjonen av filmene mine.
I juni skal Nedreaas blant annet delta på Kortfilmfestivalen i Grimstad, i tillegg til at hun skal innom både Berlin og St. Petersburg.
- Ja, mai og juni blir veldig hektisk. Masse planlegging, organisering, reising og produksjon. Jeg må også skvise inn Roma innimellom der. I  St. Petersburg skal jeg bare sette opp en prosjeksjon, men i Berlin skal jeg produsere en ny film live foran et publikum sammen med en illusjonist og magiker. Det blir spennende men også ganske nervepirrende. Alt må klaffe.

FOTOGRAF: Elias Björn

Byavisen har utfordret fotostudentene ved Kunsthøgskolen i Bergen til å vise deg helt andre sider av byen enn de du vanligvis ser. Dette er fotoserien «En annen side av Bergen…»

Vis som bildefremvisning

FOTOGRAF: Birte Nystad Magnussen

Byavisen har utfordret fotostudentene ved Kunsthøgskolen i Bergen til å vise deg helt andre sider av byen enn de du vanligvis ser. Dette er fotoserien «En annen side av Bergen…»

Vis som bildefremvisning

Helene Zakariassen Skulstad (26) fra Bergen stilte ut i London i helgen, men når hun nå flytter hjem til Norge står hun på bar bakke igjen.

London (Byavisen): - Utstillingen min består av fire landkart og er basert på fotografier av abstraherte landskapsmotiver, forteller Zakariassen når Byavisen møter henne på galleriet Maverik Showroom i London.

Bergensjenten hadde tatt turen fra Glasgow, hvor hun studerer, til det hippe galleristrøket Shoreditch i Øst-London for å delta på NorskArt. Den årlige utstillingen gir norske kunststudenter i Storbritannia muligheten til å vise seg frem for et stort publikum i metropolen.
- Kunstverket heter ”til min bror” og er en refleksjon over at min egen bror vervet seg som soldat. Landkart spiller en viktig rolle i militæret og jeg har også tatt i bruk sitater fra den kinesiske generalen Sun Tzu, som skrev en bok om krigføring, forklarer 26-åringen.

- En veldig kritisk kunsttradisjon
Hun har brukt fotografi og blyant til å lage kunstverket, som både ligger bøyd og står som ruller på gulvet i galleriet, i tillegg til å henge på veggen.
- Kart rulles jo ofte sammen. Som en referanse til det bestemte jeg meg for å stille ut noen av bildene sammenrullet. Det understreker at kartene også er objekter, forklarer Helene.

Hun har bodd i Glasgow i tre år, hvor hun studerer environmental art. Studiet legger vekt på konteksten som kunsten presenteres i.

- Det har vært lærerike år og en veldig positiv opplevelse. Skolen jeg går på har en veldig kritisk kunsttradisjon og det har vært utfordrende. Men jeg har fått mye igjen av studieløpet og jeg har blitt flinkere til å forstå visuelt materiale og til å stole på intuisjonen min, sier kunstspiren, som både arbeider med installasjon, tekst og fotografi.

Ingen nettverk
Nå jobber hun med avgangsutstillingen sin og om noen uker er hun ferdig med bachelorgraden i Glasgow. Da setter hun kursen mot Oslo, hvor fremtiden er åpen.

- Jeg har ikke noe nettverk i Norge enda, så jeg må bruke tid på å skape det. Men jeg håper at jeg kan fortsette å jobbe med kunst der, sier hun.

Helene ser ikke bort i fra at hun flytter hjem til Vestlandet.

- Jeg kan godt se for meg å bo i Bergen igjen. Jeg elsker å være i Sanddalen og bruker området mye til å ta bilder. Og så drømmer jeg om å lage en utstilling der, selv om det er litt skummelt å tenke på alle kjentfolkene som isåfall ville komme å se, ler hun.

Bergen Taxi lokker studenter til å jobbe deltid. Karrieresenteret ved SiB mener det er et tvilsomt tilbud.

Bergen Taxi trenger flere yrkessjåfører, og selskapet gir derfor studenter mulighet til å ta taxikurset (kjentmannsprøven) til halv pris.

Må betale for jobb
Rønnaug Tveit er daglig leder ved Studentsamskipnaden i Bergen (SiB) sitt karrieresenter og er litt mer skeptisk til denne typen deltidsjobb.

- Karrieresenteret vil hverken anbefale eller fraråde noen å ta en slik jobb, det må være opp til den enkelte student. Selv ville jeg nok nøle med å ta en jobb der jeg selv måtte betale for helt nødvendig opplæring.

Kursansvarlig i Bergen Taxi, John Amundsen, syns det er overraskende at kun drøyt 30 av byens 30.000 studenter melder seg på taxisjåfør-kurset i løpet av et år.

- For å bli taxisjåfør må man gjennom et kurs tre ganger i uken over fire uker. Dette er et obligatorisk kurs for alle, som vi nå gir studenter muligheten til å  være med på, for halve kursavgiften.

Tjener inn.
Amundsen forteller at man tjener kursavgiften fort inn igjen.

- Hvis de jobber to helger har de tjent inn igjen det de har betalt, så det er en investering for dem, forteller han til Byavisen.

FOTOGRAF: Ida Kristine Rosa Leiros

Byavisen har utfordret fotostudentene ved Kunsthøgskolen i Bergen til å vise deg helt andre sider av byen enn de du vanligvis ser. Dette er fotoserien «En annen side av Bergen…»

Vis som bildefremvisning

Folk kaster i dag 8,7 prosent mindre boss enn i 2000. Men hva skjer egentlig med det vi kaster?

Hvert år kaster hver innbygger 386 kilo boss i BIR-området i Bergen. Hele 42 prosent av dette er kildesortert avfall som går til resirkulering og 28 prosent ble energigjenvunnet til strøm og fjernvarme. Byavisen besøkte BIR sin gjenvinningsstasjon på Espehaugen for å se hva som skjer med søppelet som folk bruker tid på å sortere hjemme.

- Vi har gjenvinning for alt. Hvis det for eksempel er metall, bli det resirkulert slik at det blir laget noe nytt. Det som ikke er farlig avfall og kan brennes sendes videre til forbrenningsmaskiner. Men vi er veldig nøye på hva som blir sendt videre, har det noe farlige stoffer i seg som noen typer vinduer blir det ikke brent, forteller Seksjonsleder i BIR Randi Weber, til Byavisen.

Det farlig avfallet som batterier og vinduer fra 1965 blir ikke bare brent eller kastet sammen med annet boss. Ifølge kommunikasjonssjef for Bir AS, Kjersti Kildahl håndterer de denne type avfall med stor forsiktighet.

- Farlig avfall er generelt krevende å håndtere, og går ofte gjennom en del ledd for å skille det farlige fra det ufarlige. Noen ganger kan det til og med ligge små mengder svært verdifullt materiale i farlig avfall. For eksempel fins det edelt metall i mobiltelefoner. I Luleå i Sverige er det en virksomhet som har spesialisert seg på å håndtere mobiltelefoner for å nyttiggjøre seg disse metallene. Samtidig er mobiltelefonen en representant for typiske små elektroniske duppeditter, og skal derfor sorteres som farlig avfall.

- Nylig var det faktisk noen som satte fra seg et helt nytt boblebad.
John Foss, Ungdomskolelærer

Gratis å hente
I brukthallen på Espehaugen er det gratis for alle som ønsker å levere ting man ikke ønsker å ha lengre, men som fremdeles er brukbart. Da Byavisen var på Espehaugen stod  det blant annet deler til et kjøkken, stoler og mye annet. Disse tingene er gratis for alle som ønsker å ta med seg hjem.

John Foss er lærer ved Åstveit ungdomsskole og har med seg Sander Guttormsen, som er elev ved samme skole. De jobber her to ganger i uken, som del av arbeidstreningen ved skolen. Foss forteller litt om alt bergenserne setter fra seg her.

- Nylig var det faktisk noen som satte fra seg et helt nytt boblebad, med innebygget motor.  Dette er ting som blir hentet av andre kunder ganske kjapt.

Han forteller også videre om alt det rare som havner på Espeland

- Det morsomste må være da det var en gynekologstol her. Og det vi har av møbler her nå er ikke like fine som de vi ellers pleier å få inn, forteller Foss, mens han peker på noen litt slitte møbler.

Avgift for å kaste
Kildahl forklarer hva som er dyrest å kaste og håndtere for dem.

- Farlig avfall er det mest kostbare avfallet å behandle fordi det trengs spesielle forholdsregler helt fra det samles inn og gjennom hele prosessen til det er plassert eller behandlet trygt. Noe farlig avfall kan brukes til energi i helt spesielle forbrenningsovner, mens annet må bare rett til deponering som er avskjermet fra omgivelsene. Dette for å unngå belastning og skade på miljøet. Farlig avfall er det aller viktigste å kildesortere, altså ta ut av ’kretsløpet’ for avfall, fordi det gjør så stor skade om det havner på feil sted.

Resirkulerer du?

Janahan Gopalaratham (20) Gyldenpris
- Ja, vi resirkulerer hos min søster, hvor jeg bor for øyeblikket. Prøver så godt jeg kan, fordi folk mener jo at det skal hjelpe for miljøet.

Peter Bautmans (23) Bergen
- Ja. Fordi at det hjelper miljøet. Jeg prøver også å kjøpe ting som ikke har så mye plast rundt seg, slik at det blir mindre å kaste.

Fredrik Eikås (20) Eidsvåg
- Ja, vi resirkulerer boss, papir og organisk for seg. Det er jo viktig å gjøre fordi at det har med miljøet vårt å gjøre.

Ole Marius Øfsthus (17) Fyllingsdalen
- Ja, vi resirkulerer hjemme. Jeg vet også at det blir gjennvunnet. Vi var på BIR til et skoleprosjekt, og fikk se hva som som skjedde med søppelet.

Radioresepsjonistene Steinar Sagen, Tore Sagen og Bjarte Tjøstheim er klar for Bergen. -  Det blir en akademisk framstilling, sier eldstemann Sagen.

NRK P3-programmet ble Årets radionavn i 2008 og 2009, og har norsk rekord i nedlasting av podcaster. Til høsten kommer trioen med TV-program på NRK 3, men før det kommer de til Bergen og Nordiske Mediedager.

- For det første syns vi at Radioresepsjonen står ut som et fantastisk radioprogram. De har vunnet prisen for årets radionavn to ganger og vi har aldri hatt dem her før, så nå tenkte vi at det var på høy tid. Når vi inviterer dem inn skal vi få vite litt om alt det arbeidet som ligger bak Radioresepsjonen, understreker festivalsjef Guri Heftye til Byavisen.

Loser trioen
Nordiske Mediedager arrangeres i Grieghallen mellom 5. og 7. mai. Møtet mellom Radioresepsjonen (RR) og selværklært superfan og tidligere gjesteprogramleder Bjørn Eidsvåg blir avslutningen på mediefestivalen. Til svorne RR-fans som ville ofret ganske mye for å se sine radiofavoritter blir intervjuet av Eidsvåg, eller Losen som han kalles i RR-sammenheng, har Heftye dårlige nyheter.
- Det er helt umulig dessverre, men de kan kjøpe seg et delegatbevis som alle andre. Det er bare å gå inn på nettsidene våre for å registrere seg.
- Blir ikke det litt dyrt da? (deltakeravgiften for vanlige deltakere koster 5125 kroner)
- Å, det er sikkert verdt det.

Ringte Eidsvåg
Tidligere i år annonserte trioen at de skal ta en pause fra radio til fordel for et TV-program til høsten. Deres foreløpig siste radiosending sendes 17. mai. Men ifølge Heftye er det radioprogrammet som er temaet.

- Dette går på radioprogrammet ja, men de vil nok få en del spørsmål som går på hvordan de skal omsette dette til levende bilder, sier hun.

At Bjørn Eidsvåg også dukker opp, er for RR-fans egentlig bare en selvfølge. Han var også Sagen-brødrene og Bjarte Tjøstheims egen favoritt.

- Ja, det blir spennende med Eidsvåg. Vi spurte dem rett ut om hvem de ville ha som moderator og da hadde de en liten liste hvor Eidsvåg var øverst. Da var det egentlig bare å ringe da og han syns det var en strålende idé. Han er jo fan av programmet så det blir litt sånn “klubben for gjensidig beundring”, men det får heller gå, sier Heftye.

• Radioresepsjonen sendes mandag til torsdag mellom klokken 10.00 og 12.00 på NRK P3.
• Programmet startet 2. januar 2006, og tok opprinnelig over sendetiden til suksessduoen Are og Odin.
• Både Thomas Seltzer, Bjørn Eidsvåg, Harald Eia, Thomas Numme, Ane Dahl Torp, Bård Tufte Johansen og Ingrid Olava har tidligere vikariert som gjesteprogramledere i radioprogrammet.
• 3. og 10. mai opptrer Radioresepsjonen sammen med Kringkastingsorkesteret på Rockefeller i Oslo. Billettene til det første showet av to som har fått navnet RR spiller sine jingler med Kringkastingsorkesteret ble ifølge Radioresepsjonen selv utsolgt på to timer.
  (Kilder: NRK / Wikipedia)

Har lært å elske Eidsvåg
- Har dere egentlig tid til å dra til Bergen med både Rockefeller-show og ekstrashow, vanlige sendinger og planlegging av TV-program på agendaen?
- Nei, det har vi vel egentlig ikke. Vi er ferdig med Rockefeller-showet da… nei eller vent, det er vi jo ikke. Nei, det er riktig som du sier, vi har egentlig ikke tid, sier programleder og eldstemann av Sagen-brødrene, Steinar til Byavisen.
Sagen, som blant annet har tilnavnene Bollekongen, Pottifar, Basse og Skippern i programmet tror ikke det kommer masse RR-fans på mediemessen. Selv er han ikke i tvil om at det kunne vært interessant for dem.
- Dette er sikkert megainteressant for fansen, men vi får klare oss med de blaserte mediemenneskene som kommer, sier han og legger til:
- Dette blir jo en akademisk framstilling. Det er litt nytt for oss også, det å snakke og reflektere over hvordan vi jobber. Det har vi ikke gjort før.
Sagen tror ikke programmet først og fremst blir likt av mennesker som jobber i media.
- Nei, det er litt begge deler egentlig. Både han rørleggeren på Kløfta og Harald Eia hører på oss og jeg vet ikke hvorfor det har blitt sånn egentlig. Men det er mulig det har noe med referanser å gjøre. Jeg har tenkt litt hvor mange mediereferanser vi egentlig har puttet inn i de to timene og det er en god del. Hvis du følger med på 4-stjerners middag for eksempel så nevner vi det en del.
- Festivalsjef Guri Heftye kaller det at Bjørn Eidsvåg skal intervjue dere for “klubben for gjensidig beundring”? Er dere like stor fan av artisten Eidsvåg som han er av RR tror du?
- Hehe. Nei, skal jeg vært helt dønn ærlig så tror jeg nok han er mer fan av oss. Men jeg har lært meg å elske musikken til Bjørn etterhvert som vi har blitt kjent med han, understreker Sagen som altså blir å finne i Grieghallen med sine to medresepsjonister fredag 7. mai.

Byavisen har de siste ukene gitt deg mye Bergenfest-stoff. Vi har snakket med den svenske soulpoperen Veronica Maggio, støyrockerne i Serena Maneesh, det danske håpet CALLmeKat og verdensmusikerne i The Very Best. Rockerne i [Ingenting] og Melissa Horn har du også fått bli bedre kjent med. Vi har også spurt festivalgeneral Frank Nes om hvem han tror kommer til å bli årets snakkis under festivalen som starter tirsdag. Han mente Oxford-bandet Stornoway. I dette nummeret av Byavisen får du møte festivalsjefens forhåndsfavoritter og i tillegg gir vi deg hele Bergenfest-programmet.

Dette skjer under Bergenfest 2010:

Tirsdag 27. april
Radisson Hotel Norge: P.I.L.S. Klokken 19.00.
Grieghallen: Don Mclean. Klokken 20.00.
Ole Bull Scene: Lou Reed’s Metal Machine Trio. Klokken 21.00.

Onsdag 28. april:
Festivalbaren, Hotel Norge: P.I.L.S. Klokken 17.00.
Ole Bull Scene: ABC&D of Boogie Woogie. Klokken 19.00
Grieghallen: Melody Gardot. Klokken 20.00.
Arenum: Donkeyboy + Lars Vaular. Klokken 20.00.
Logen Teater: ULVER. Klokken 21.00.
Garage: Hayseed Dixie. Klokken 21.00
Garage: The Proclaimers. Klokken 20.00.
Rick´s Teater: Jonas Fjeld & Henning Kvitnes. Klokken 20.00.
Ole Bull Scene: John Olav Nilsen og Gjengen. Klokken 21.00.
USF Sardinen: Anne Grete Preus. Klokken 21.30.
Inside Live: Scott H. Biram. Klokken 21.30.
Garage: Purified In Blood. Klokken 22.30.
Garage 22:30 01.30 Kvelertak. Klokken 22.30.
Garage: Social Suicide. Klokken 22.30.
Rick´s Teater: Beth Hart. Klokken 23.00.
Ole Bull Scene: Hypnotic Brass Ensemble. Klokken 22.30
Ole Bull Scene: DJ Premier. Klokken 23.30.

Torsdag 29. april:
Festivalbaren, Hotel Norge: P.I.L.S. Klokken 17.00.
Festivalbaren, Hotel Norge: Jonas Fjeld & Henning Kvitnes. Klokken 20.00.
Ole Bull Scene: Anne Grete Preus. Klokken 21.30.
Inside Live: Scott H. Biram. Klokken 21.30.
Garage: Purified In Blood. Klokken 22.30.
Garage: Kvelertak. Klokken 22.30.
Garage: Social Suicide. Klokken 22.30.
Rick´s Teater: Beth Hart. Klokken 23.30.

Fredag 30. april:
Festivalbaren, Hotel Norge: P.I.L.S. Klokken 17.00.
Logen Teater: Sergeant Petter. Klokken 19.00.
Logen Teater: Thomas Dybdahl. Klokken 19.00.
Per Gynt: Randy Newman. Klokken 19.00.
DNS Småscenen: New York Dolls. Klokken 20.00.
Apollon Scene: Adrienne Pierce. Klokken 18.00.
Apollon Scene: CALLmeKAT. Klokken 18.00.
Apollon Scene: Duke Garwood. Klokken 18.00.
Festivalbaren, Hotel Norge: Mazaj. Klokken 19.00.
Galleri Garage: Scams. Klokken 20.00.
Galleri Garage: La Fleur Fatale. Klokken 20.00.
Galleri Garage: Instrumenti. Klokken 20.00
Garage Bar: Beth Jeans-Houghton. Klokken 20.30.
Festivalbaren, Hotel Norge: Melissa Horn. Klokken 21.00.
Kvarteret: Lindstrøm & Christabelle. Klokken 21.00.
Bankettsalen, Hotel Norge: Jace Everett. Klokken 21.00.
Inside Live: Willy Clay Band. Klokken 22.00.
Garage: Stornoway. Klokken 22.30.
Bankettsalen, Hotel Norge: Imelda May. Klokken 22.30.
Inside Live: Eilen Jewell. Klokken 23.30.
Ole Bull Scene: [ingenting]. Klokken 23.30.
Bankettsalen, Hotel Norge: The Paladins. Klokken 00.30.
Ole Bull Scene: Femi Kuti & The Positive Force. Klokken 23.30.
Kvarteret: Portico Quartet Dagspass. Klokken 21.00.
Kvarteret: Mike Simonetti. Klokken 21.00.
Kvarteret: Pastor. Klokken 21.00.
Kvarteret: Appaloosa. Klokken 21.00.
Kvarteret: Glass Candy. Klokken 21.00.
Kvarteret: Skatebård & Asel. Klokken 21.00.
Kvarteret: N.A.S.A. Klokken 21.00.
Kvarteret: Klubb Kannibal. Klokken 21.00.
Kvarteret: Nabovarsel. Klokken 21.00.
Kvarteret: Definition of Ill. Klokken 21.00.
Logen Teater: Jaga Jazzist. Klokken 22.00.
Logen Teater: Serena Maneesh. Klokken 00.30.

Lørdag 1. mai:
Festivalbaren, Hotel Norge: Mazaj. Klokken 15.00.
Logen Teater: Les Tambours Du Bronx. Klokken 15.30.
Festivalbaren, Hotel Norge: P.I.L.S. Klokken 17.00.
Ole Bull Scene: Thåström. Klokken 20.00.
Grieghallen: Manic Street Preachers. Klokken 20.00.
Grieghallen: Ultravox. Klokken 20.00.
Peer Gynt: The Residents. Klokken 22.00.
Apollon Scene: Instrumenti. Klokken 18.00.
Apollon Scene: Scams. Klokken 18.00.
Apollon Scene: La Fleur Fatale. Klokken 18.00.
Bankettsalen, Hotel Norge: The Unthanks. Klokken 19.30.
Galleri Garage: Adrienne Pierce. Klokken 20.00.
Galleri Garage: CALLmeKAT. Klokken 20.00.
Garage Bar: Duke Garwood. Klokken 20.30.
USF Sardinen: Mayer Hawthorne & The County. Klokken 21.30.
Festivalbaren, Hotel Norge: Ila Auto. Klokken 21.30.
Bankettsalen, Hotel Norge: Susanna And The Magical Orchestra. Klokken 21.30.
Garage: The Megaphonic Thrift. Klokken 22.00.
USF Røkeriet: Lars Vaular. Klokken 22.30.
Logen Teater: Dengue Fever. Klokken 23.00.
Festivalbaren, Hotel Norge: Reverend Peyton’s Big Damn Band. Klokken 23.15.
Garage: Naïve New Beaters. Klokken 23.15.
USF Røkeriet: Veronica Maggio. Klokken 23.30.
USF Sardinen: The Heavy. Klokken 23.45
Bankettsalen, Hotel Norge: Warsaw Village Band. Klokken 00.00.
USF Røkeriet 00:30 01:30 Karpe Diem. Klokken 00.30.
Ole Bull Scene: John Olav Nilsen og Gjengen. Klokken 00.30.
Logen Teater 00:30 01:30 The Very Best. Klokken 00.30.
Garage: Bear In Heaven. Klokken 00.30.
USF Sardinen: The Souljazz Orchestra. Klokken 00.45.
Festivalbaren, Hotel Norge: Chooglin. Klokken 01.00.

Søndag 2. mai:
Grieghallen: HYMNS med Sigvart Dagsland/Snowy White/Lew Soloff/Iver Kleive. Klokken 19.30.

Vis som bildefremvisning

- Mus i Bergen fortjener like mye vern som Oslo-musene, protesterer talsperson Sondre Båtstrand i Miljøpartiet De Grønne.
tlf 402 26 389/sondre.batstrand@mdg.no

- Det er ingen grunn til å godta overgrep mot dyr bare fordi det er praktisk for forskerne. Musene kan få problemer med å klatre og stelle seg, i tillegg til at amputasjonen kan være smertefull. Mattilsynet har derfor stoppet liknende forsøk ved Universitetet i Oslo, etter klage fra Dyrebeskyttelsen og ansvarshavende veterinær ved forsøksdyravdelingen på Rikshospitalet. Bergen skal ikke ha noen lavere moralske standarder enn Oslo, så det er svært skuffende at Mattilsynet mener tåklipping passer bedre i Bergen enn i Oslo. Tåklipping passer bare ett sted, og det er i fortiden!

- Det er tragisk at forsøksdyrene har så lite rettsvern. Dyrevelferdslovens paragraf om dyrs egenverdi står i grell kontrast til den brutale virkeligheten i norske laboratorier.
Miljøpartiet De Grønne er motstandere av alle smertevoldende dyreforsøk og vil ha satsing på etiske alternativer. http://www.mdg.no/politikk/arbeidsprogram/dyr/

Tillater å klippe tærne av mus
Universitetet i Bergen har fått tillatelse til å klippe tærne av mus som merke- og genotypingsmetode. Mattilsynet ga ikke Dyrevernalliansen medhold i klagen på tillatelsen, som opprinnelig ble gitt av Forsøksdyrutvalget. Etter at Mattilsynets vedtak ble fattet, publiserte Norecopa en uttalelse som fraråder å tillate tåklipping. Norecopa tok opp saken til fornyet vurdering, men ble stående ved sin tidligere konklusjon.

Kilde: Mattilsynet, Klage på godkjenning av forsøk på mus, 18. mars 2009.
http://www.norecopa.no/norecopa/vedlegg/Tilleggsuttalelse-190310.pdf
http://dyrevern.no/nyhetsbrev/dyrevernalliansens_nyhetsbrev_nr._4_2010_1/tillater_a_klippe_terne_av_mus

Om saken i Oslo:
http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/ostlandssendingen/1.6235279
http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/ostlandssendingen/1.5879860

FOTOGRAF: Carl-Oskar Linné

Byavisen har utfordret fotostudentene ved Kunsthøgskolen i Bergen til å vise deg helt andre sider av byen enn de du vanligvis ser. Dette er fotoserien «En annen side av Bergen…»

Vis som bildefremvisning

«Mannen min og jeg i Nygårdsparken, desember 08″

FOTOGRAF: Elin Glærum Haugland

Byavisen har utfordret fotostudentene ved Kunsthøgskolen i Bergen til å vise deg helt andre sider av byen enn de du vanligvis ser. Dette er fotoserien «En annen side av Bergen…»

Vis som bildefremvisning

Hvordan ble bergenske Miles landets beste arbeidplass for bedrifter opp mot 50 ansatte? Sosialt samvær.

- Det handler i hovedsak om hvordan vi har det mellom oss på jobben, sier Tom Georg Olsen. Den tidligere styreformannen i Løv-Ham er partner og daglig leder i Miles i Bergen møter Byavisen for å gi suksessoppskriften til IT-konsulentselskapet.

Koster
Revy med følge, middager, fester, hytteturer med hele familien, plateinnspilling og gourmet-kurs. Det er rett og slett ikke ende på de sosiale tiltakene i Miles. Mens de fleste andre bedrifter har måttet stramme inn på det aller meste, strør Olsen rundt seg med velformulerte leveregler som underbygger viktigheten av det sosiale på arbeidsplassen. På firmaets hjemmeside kan man lese følgende: Vi har opprettet Social Miles (SMiles), en obligatorisk sammenkomst for de ansatte (og noen ganger med ledsager) minst en gang i måneden i henholdsvis Bergen og Oslo.
Men er det bare svada? Den lange listen over aktiviteter som har blitt gjennomført tyder ikke på det.
- Dette (den sosiale biten på arbeidsplassen journ.anm) er et stort og krevende tema. Har du ikke et godt arbeidsmiljø som utgangspunkt, hjelper det ikke hvor mye du finner på av aktiviteter. Det å skape et godt arbeidsmiljø, starter allerede i rekrutteringsprosessen. Vi vil ha stjernene innenfor våre fagområder, de beste både faglig og sosialt. Varme personligheter og folk som generelt har en positiv innstilling til livet.

- Blir ikke det kostbart å dra igang med så mye sosiale aktiviteter?
- Kvalitet koster, sier han og utdyper:

- Det er veldig lett å spare penger på de tingene som ikke gir en umiddelbar effekt for bedriften. Men vi er gjerrige på for eksempel kostnader til regnskap og rekvisita, men er ikke gjerrige når det kommer til de ansatte. Vi er ikke så mange av oss her på kontoret, faktisk bare fem-seks stykker, resten sitter på langtidsoppdrag ute hos kundene. Siden vi ikke er samlet i hverdagen, blir den sosiale biten så viktig, et virkemiddel for å styrke tilhørigheten.

Olsen er opptatt av at det sosiale ikke skal bli en ekskluderende liten klubb av ansatte som drar på spontan fredagspils og blir enda mer borte fra familien sin enn det de allerede er.

- Vi skal bygge relasjoner helt hjem til middagsbordet. Vi har derfor flere sosiale arrangementer som inkluderer ledsager og barn. Mange av konsulentene våre sliter med å komme seg ut ellers, siden de er småbarnsforeldre.

Låt og film
En av de sosiale tingene Miles har gjort , er å gå i studio for å spille inn en låt. En annen sosial greie kom i stand da de hyret inn skuespiller og regissør Severin Eskeland til å lage en en presentasjonsvideo for arbeidsplassen. Han tar oppdrag som dette for å kunne finansiere sine andre prosjekter.

- Tingene må gå rundt for meg også, og det å lage slike ting er nødvendig for meg i tillegg til at det er en genuin måte å bruke faget mitt på. Det kommer en ny spillefilm (hans første kinofilm som regissør, «Snarveien», hadde premiére i juli i fjor), men innimellom gjør man ting som dette, sier Eskeland og forteller kort om prosessen til Miles-filmen:
- Vi hadde et møte som gikk litt på hvordan de ville fremstå. Så filmet vi på en dag, klippet på to og brukte vel drøyt to uker på hele jobben.

- Vi skal bruke denne filmen primært i forhold til rekruttering, skyter Olsen inn.

Hva Miles egentlig jobber med, blir knapt nevnt under intervjuet, det er ikke det som gjorde at Olsen, sammen med lederen for Oslo-avdelingen til Miles, mottok prisen for landets beste arbeidsplass for virksomheter under 50 ansatte på Hotel Continental i Oslo onsdag 10. mars. Prisen ble delt ut av Great Place to Work Institute som i drøyt 25 år har analysert og forsket på hva som skaper en god arbeidsplass. De kårer også de beste arbeidsplassene i 42 andre land over hele verden. Selskapet er kort fortalt en konsulent- og analysevirksomhet med base i USA.
- Utgiveren av prisen kontaktet oss blant annet på bakgrunn av oppslag i pressen. Vi synes at det er viktig og lærerikt å måle oss med andre bedrifter som er opptatt av gode arbeidsmiljø.

Har det at dere vant prisen ført til et ras av søknader?

- Nei, det har det ikke. Vi er på mange måter et lite og spesialisert selskap, samtidig som vi har et veldig trangt nåløye for ansettelser. Dette skremmer noen og tiltrekker andre.

Talsperson for Miljøpartiet De Grønne i Bergen

Rådgivende Ingeniørers Forening har lagt frem rapporten State of the nation, og mediene rapporterer at Norge forfaller. Rapporten dokumenterer omfattende behov for investeringer i bygg og infrastruktur og for de fleste områdene er det negative fremtidsutsikter om dagens drift, vedlikehold og investeringer blir opprettholdt.

For en miljøpolitiker er det nedslående å se kontrasten mellom negative fremtidsutsikter og vedlikeholdsetterslep i jernbanen sammenliknet med det eneste området med positive fremtidsutsikter, nemlig flyplasser. Utbygging av økt kapasitet ved landets flyplasser genererer som kjent økt flytrafikk og større forurensningsplager, klimagasser og støy. Prioritering av fly på bekostning av jernbane er dårlig ressursbruk og elendig miljøpolitikk. Ineffektivt er det også: Elektrisk jernbane transporterer fire ganger flere passasjerer som fly med samme energimengde, viste en rapport fra Statistisk sentralbyrå og Civias fra desember 2008.

Rådgivende Ingeniørers Forening gir jernbanen i Norge tilstandskarakter 2, og påpeker små investeringer i jernbanenettet siden 1960-tallet, med Gardemobanen som eneste vesentlig prosjekt siden da. Det er typisk at den eneste store jernbaneutbyggingen ble gjennomført for å bedre tilgjengeligheten til en stor flyplassutbygging. «Norge ligger blant de land som bruker minst penger på jernbaneinvesteringer i Europa», slår ingeniørene fast. Sammenlikner med lille Danmark har Norge bare brukt halvparten så mye på jernbaneinvesteringer mellom 1992 og 2007, og sammenliknet med Sverige har vi bare brukt en femtedel.

Forfallet og den manglende satsingen på jernbanen står i skarp kontrast til de postive fremtidsutsiktene for lufthavner, som ingeniørene også beskriver i sin ferske rapport. Luftfarten har økt betydelig, og i dag er Norge en flynasjon. Nordmenn flyr tre ganger så ofte innenriks som neste land på listen, Spania, ifølge  tall fra Eurostat, innhentet av Framtiden i våre hender. De viser også at Norge har tre av de mest trafikkerte flyrutene i Europa, tre ruter som med fordel kan erstattes av tog: Trondheim-Oslo, Bergen-Oslo og Stavanger-Oslo.

Miljøpartiet De Grønne har gjentatte ganger kritisert satsingen på infrastruktur for økt flytrafikk og mener at flytrafikkens rolle i transportmønsteret må reduseres radikalt av klare miljømessige grunner. Persontransport med fly bør være forbeholdt lange og/eller vanskelige strekninger. Rutene innenfor Sør-Norge bør i utgangspunktet erstattes av andre kollektivmidler, særlig tog.

Milliardinvesteringer i økt infrastruktur for flytransporten er ikke en bærekraftig strategi. Økt flytrafikk er et energisluk og gir store utslipp av klimagasser i tillegg til annen forurensning.Veksten i flytrafikken må motvirkes gjennom betydelig opprustning av miljøvennlig kollektivtrafikk, spesielt jernbanenettet. Vi må gi folk gode, miljøvennlige alternativer slik at de kan ta gode, miljøvennlige valg.

Bergenfest-klare Veronica Maggio tror ikke hun kommer seg noe særlig ut av hotellrommet når hun er i Bergen.

- I blant er man, kjedelig nok, altfor lat til å komme seg ut fra hotellrommet etter lydsjekk. Man vil bare ligge og døse, men dersom jeg føler meg pigg ser jeg gjerne både Lou (Reed journ. anm.) og Manic Street Preachers, sier den blonde soulpoperen til Byavisen.

Nye låter i Bergen
Den halvt svenske og halvt italienske 29-åringen som har erklært seg selv som et Måndagsbarn og sagt Stopp, går langt i å love nytt materiale på USF Røkeriet 1. mai.

- Ja, jeg tror faktiskt det.  Jeg holder på som best og jobber med nytt materiale så dersom vi rekker å finslipe litt på produksjonene og få øvd litt med bandet blir det nok et par nye låter i mai.

- Når kommer albumet?
- Egentlig til høsten, men man vet jo aldri helt sikkert.

Ville nordmenn
Den Stockholmsbaserte artisten har spilt en god slump konserter i Norge etter gjennombruddet. Slik forklarer hun forskjellen mellom det svenske og norske publikummet:

- Det er ikke så veldig stor forskjell, men det norske publikummet er litt villere enn her i Sverige og det er jo selvfølgelig noe man verdsetter. Det er deilig å få se litt nye plasser etter å ha turnért så mye i Sverige, sier hun og forteller at det er konsertvirksomheten sin hun overlever av.

- Det er ikke så veldig stor forskjell, men det norske publikummet er litt villere enn her i Sverige.
Veronica Maggio

- Jeg overlever først og fremst takket være konserter og radioinntekter. Inntekter fra albumsalg kommer man ikke så langt med, men det funker bra enn så lenge, syns jeg.

I denne utgaven av Byavisen får du bli mer kjent med tre festivalklare Bergenfest-artister. Først ut: Hun har aldri vært i Bergen før og blir sammenlignet med Lykke Li. Hils på danske CALLmeKat.

Blant hele 888 artister fra hele verden som meldte seg på via nettstedet Sonicbids for å opptre på Bergenfest 2010 valgte festivalledelsen ut fem. En av dem var Katrine Ottosen.

- Oj! Jeg visste ikke at det var et så trangt nåløye. Det er jeg selvfølgelig enormt glad for, faktisk utrolig glad. Jeg gleder meg til å spille i Bergen, jeg har kun spilt i Norge to ganger tidligere. Det var i Oslo som opvarmning for henholdsvis Nouvelle Vague og Okkervil River, sier hun til Byavisen.

- Du er en forholdsvis ukjent artist i Norge. For de som ikke hør hørt deg, beskriv CALLmeKat-musikken.
- Jeg synes alltid det er bedre for folk å lytte til den, i stedet for å lese en beskrivelse. Men hvis det skal settes ord på, må det være at musikken min er en form for keyboard-basert musikk, som langt på vei er bygget opp rundt vokalen og live-vokalsamplinger. Nylig hørte jeg noen kalle det en form for inde-art-pop. Jeg vet ikke, det er som sagt best å lytte til musikken, på den måten kan forskjellige mennesker danne sitt eget inntrykk.

- Du har blitt sammenlignet med svenske Lykke Li. Er det en sammenligning du er glad for?
- Det er en fin sammenligning. Lykke Li er en kul, ung dame så det har jeg ingenting imot. Generelt tror jeg at folk liker å sammenligne forskjellige kunstnere og trekke paralleller. Også selv om musikken i bunn og grunn er meget forskjellig. Forskjellige folk vil alltid kunne finne forskjellige referanser. Og egentlig er ikke sammenligningene så viktig i mine øyne. Det identifiserer jo ikke musikken. Men det er jo alltid deilig, når sammenligningen er med en god artist.

Jeg gleder meg til å spille i Bergen, jeg har kun spilt i Norge to ganger tidligere.
CALLmeKat

- Du har fått gode anmeldelser for dine konserter i Danmark. Hvordan vil du selv si at du er live?
- Haha, jeg er selvfølgelig supergod. På Bergenfest spiller jeg solokonserter. Det krever litt mer av publikum, av deres ører og fokus. Solokonserter ligger mitt hjerte nært, selv om jeg også elsker å spille med mitt band. På solokonserter er det ingenting som står mellom kunstneren og publikum. Det er på en måte en av de «ærligste» former for konserter man kan gjøre, fordi det er råmateriale. En person og ingen unødvendig fyll. Bare det nødvendigste for å lage lyduniverset. Det er noe jeg liker godt fordi det gir spillerom til publikums musikalske fantasi. Og som musiker gir det en frihet som er meget inspirerende.

Jeg liker egentlig godt regn, jeg er jo ikke fra Danmark for ingenting.
CALLmeKat

- Har du vært i Bergen før?
- Det er min første gang i Bergen. Men jeg har litt familie som bor i Bergen, så jeg har hørt litt om hvor mye det regner der. Men jeg liker egentlig regn, jeg er jo ikke fra Danmark for ingenting. Jeg har også hørt at det skal være nydelig der, så jeg gleder meg til å ha et par dager i Bergen.

CALLmeKat spiller to konserter under festivalen. Fredag 30. april spiller hun på Apollon Scene, mens hun forflytter seg til Garage Galleri dagen etter.

]]> http://byavisen.net/2010/04/kultur/selvf%c3%b8lgelig-er-jeg-supergod/feed 0