Sondre Båtstrand, Miljøpartiet De Grønne

I Byavisen forrige uke hadde Sondre Leiren Rasch (Høyre) et innlegg der han forklarte hvorfor hans parti i bystyret var med på å stemme ned De Grønnes forslag om tiltak mot tomgangskjøring. Innlegget er ganske oppklarende, og får fint frem noen vesentlige forskjeller mellom Høyres og De Grønnes tilnærming til miljøpolitikk.

Som gammelt medlem av Blekkulfklubben hadde min konservative navnebror i utgangspunktet sympati for mine forslag, men endte likevel med å stemme imot samtlige av dem, fra skilt ved skoler og barnehager til å be regjeringen om å gi parkeringsvakter muligheten til å ilegge gebyrer.

«Mens Blekkulf oppfordret oss til å «bruke hodet», så ønsker MDG en by av regler, skilt og straff», skriver Rasch, og senere legger han til: «Det handler om grenser for politikk, men også om tillit. Jeg tror de færreste bergensere bevisst ønsker å påføre sine medmennesker unødig forurensning.»

Det er jo en søt naivitet i Høyres tilnærming, men den passer ikke så godt med virkeligheten. Jeg ser stadig tomgangskjøring og annen unødig forurensning. Luftkvaliteten i Bergen skulle tilsi at Høyres tilnærming ikke er så vellykket, og jeg har tidligere kritisert byrådet for at det ikke holder med oppfordringer til folk om å la bilen stå. Vi trenger bedre kollektiv- og sykkeltilbud, sammen med restriksjoner på bilbruk, om vi faktisk skal endre holdninger,

Skilt mot tomgangskjøring ved skoler og barnehager vil ikke være nok i seg selv, men kan være en viktig påminnelse om at unødvendig tomgangskjøring faktisk er en kriminell handling. Får vi i tillegg på plass skikkelig håndheving av lovverket, kan tomgangskjøring vike plass for litt friskere luft.

Der Høyre oppfordrer til «personlig ansvar», vil De Grønne legge om samfunnet slik at det blir enkelt å være miljøvennlig. Vi kan alle ta personlig ansvar, men skal vi løse miljøkrisen, er vi nødt til å handle i flokk. Vi må ta felles ansvar. Et politisk parti skal ikke bare oppfordre til, men legge til rette for, en miljøvennlig livsstil.

Sondre Båtstrand,
Bystyrerepresentant Miljøpartiet De Grønne i Bergen

Sondre Leiren Rasch (H) - Medlem i komité for finans i Bergen bystyre

Da jeg var liten var jeg, som mange andre på den tiden, et aktivt medlem av Blekkulfklubben. Blekkulf var (og er) en blekksprut som var opptatt av miljø. I klubben hadde vi en sang som het «Bruk hodet!», den hadde et vers som sa «Slå av motoren din gjøk, å forurense er ingen spøk!»

Det var lenge siden jeg hadde hørt om problemet med tomgangskjøring inntil forrige bystyremøte. Da hadde Sondre Båtstrand i Miljøpartiet De Grønne (MDG) et forslag om at det skulle settes opp forbudsskilt mot tomgangskjøring utenfor skoler, barnehager og langs innfartsårer.

Som et gammelt Blekkulfmedlem er det lett å ha sympati med MDGs intensjoner. Man ønsker ikke at mange biler skal stå på tomgang uten grunn rundt i byens barnehager. Spørsmålet er om å dekke byen med forbudsskilt er et riktig svar til noe man skulle forvente at omtenksomme bergensborgere kan tenke seg til helt på egenhånd.

Det er der Blekkulfklubben og MDG skiller lag. Mens Blekkulf oppfordret oss til å «bruke hodet», så ønsker MDG en by av regler, skilt og straff. En by der parkeringsvakter går rundt og gir ut bøter til nedfrosne biler på tomgang eller foreldre som slipper av barn på skolen.

Hadde det bare vært dette ene tilfellet skulle ville jeg la det passere. Selv om vi ofte har like intensjoner så har vi svært forskjellige virkemidler. For meg er det normal høflighet og omtenksomhet og ikke la bilen stå unødig på tomgang i en skolegård. Det er det vi i Høyre kaller personlig ansvar, eller dannelse. Det er ganske enkelt ikke alt som vi politikere skal sette opp skilt for.

Det handler om grenser for politikk, men også om tillit. Jeg tror de færreste bergensere bevisst ønsker å påføre sine medmennesker unødig forurensning. De fleste som lar bilen stå gjør det gjerne med en god grunn. Både MDG og resten av politikerne i denne byen kan kanskje ha godt av å yte oss bergensere enda litt mer tillit av og til. Som en annen av mine barnlige helter en gang sa: man skal ikke plage andre, man skal være grei og snill, og for øvrig kan man gjøre som man vil.
Unødig tomgangskjøring er et problem. Det skaper lokal forurensning, støy og bidrar til globale klimaendringer. Det er noe vi alle bør ta ansvar for, neste gang vi skal stoppe bilen noen minutter. I stedet for å passe på hverandre med enda flere skilt, bør vi gjøre som Blekkulf: bruke hodet!

I bergensområdet blir det brukt tre ganger så mye penger på å ta livet av hjemløse dyr som å hjelpe dyr. – Det er en fortvilende og absurd situasjon, mener Sondre Båtstrand i Miljøpartiet De Grønne.

I bybudsjettet for 2012 bevilget bystyret 128 000 kroner til dyrevern. 100 000 kroner gikk til Dyrebeskyttelsen Bergen og 28 000 kroner gikk til Dyrebeskyttelsen Hordaland.
– Til sammenligning bruker Mattilsynet i Bergen og omland mer enn 430 000 kroner i året på å ta livet av hjemløse dyr, sier han.
Den største andelen er brukt på eierløse katter. Resten av beløpet er stort sett brukt på vilt, som for eksempel fugler og pinnsvin.

Forebygging
Ifølge Båtstrand trengs det en helt ny tilnærming til dyrevern.
– Det er selvsagt bra at avlivning blir subsidiert slik at ingen nøler med å levere skadde og døende dyr til veterinær, men hadde man brukt mer penger på forebygging, hadde man unngått å bruke så mye penger på avlivning, sier Båtstrand.
Ifølge Åse Bech, seksjonsjef i Mattilsynet, er avlivning ikke noen løsning, men bare et middel for å hindre lidelse.
– Vi forholder oss bare til regelverket som sier at det er dette vi har myndighet til, sier Bech.
De Grønne-politikeren mener at hjemløse dyr har blitt sviktet av samfunnet, og at de i dag er helt avhengige av oppofrende idealister.
– Offentlige myndigheter må komme på banen, og lokalt må vi bruke penger på å etablere Dyrenes Hus, øke støtten til dyrevernorganisasjoner, og subsidiere sterilisering, kastrering og ID-merking av dyrene. 430 000 kroner kunne reddet mange dyr. Den summen som Bergen kommune bevilger i dag er bare småpenger, sier han.
Båtstrand mener også at Mattilsynet bør dekke behandling av skadde dyr, og ikke bare avlivning.
– Dagens praksis gir helt feil signal, og minner oss på hvorfor dyrevern ikke bør ligge under Mattilsynet, men i et eget dyreverndirektorat under Miljøverndepartementet.

– Samfunnsskapt problem
Båtstrand får støtte fra David Pooley ved Dyrebeskyttelsen i Bergen.
– Støtten vi får dekker husleien. Her er vi helt avhenging av en stor frivillig innsats. Vi tenker alltid på de kattene vi ikke klarer å hjelpe, sier han.
Ifølge Pooley er de mange hjemløse kattene et samfunnsskapt problem.
– Det må investeres penger i tiltak som gjør at ikke så mange katter blir født. På den måten kan vi klare å ta vare på alle, sier han.

De siste årene har trenden vært at mengden salt brukt på veiene har gått dramatisk opp, med påfølgende skader på natur og biler, men denne vinteren har Bergen kommune snudd trenden. Miljøpartiet De Grønne har spilt en viktig rolle i dette arbeidet.
Allerede før Miljøpartiet De Grønne var representert i bystyret, brukte vi et innbyggerinitiativ for å få motstand mot veisalting opp i bystyret. 300 bergensere støttet vårt krav om slutt på veisaltingen, og i juni vedtok bystyret å pålegge Samferdselsetaten å arbeide for redusert veisalting. Et drøyt halvår senere melder byrådet at saltingen i årets første måned er redusert med 32 prosent sammenliknet med fjorårets første måned. Singel har blitt førstevalg på mange veier, og Samferdselsetaten har begynt et viktig arbeid med å redusere veisaltingen.
Det er veldig gledelig at saltingen på kommunale veier er redusert med 32 prosent så langt i år, men vi grønne vil fortsette å arbeide for ytterligere reduksjoner. Veisalting gir alvorlige skader på naturen så vel som bilene, og vi har gode alternativer som sand, flis, grus, bedre brøyting og lavere fartsgrenser. De Grønne vil ha slutt på saltingen.
Vi er ikke i mål, men setter pris på at byrådet følger opp vedtaket fra juni.
Sondre Båtstrand, bystyremedlem, Miljøpartiet De Grønne i Bergen

Byrådet la nylig frem forslag til hvordan de skal redusere trafikken i Bergen sentrum. Miljøpartiet De Grønne kaller tiltakene «en kosmetisk justering» og lanserer en egen akuttplan ved bystyremøtet 28. november.

17. november la fylkespolitikerne og bergenspolitikerne frem forslagene om hvordan de skal få ned trafikken inn til Bergen sentrum. Målet med forslagene er at det skal føre til at Bergen og Hordaland mottar de såkalte belønningsmidlene fra staten. Over en fireårsperiode vil dette utgjøre 550 millioner kroner.
Sambruksfelt på alle innfartsårer, økte avgifter på offentlige parkeringsplasser i sentrum og reduksjon av antall parkeringsplasser, er noen av forslagene.

Belønningsmidler
Sondre Båtstrand i Miljøpartiet de Grønne er ikke imponert over byrådets forslag.
– Samtidig som det skal bli 316 flere parkeringsplasser i Klostergarasjen, skal byrådet fjerne 200 parkeringsplasser for å bøte på luftkrisen. Når byrådet faktisk øker antallet parkeringsplasser i sentrum, legger de i praksis til rette for enda verre luft. Det er grunn til å frykte at Bergen ikke vil innfri kravene til belønningsmidler, mener Båtstrand.
Ifølge Båtstrand kvier Byrådet seg for å få innføre tiltak som virkelig nytter.
– Når det heller ikke blir en reell reduksjon i antallet parkeringsplasser i sentrum, fremstår planen som tannløs, sier Båtstrand.
Heller ikke Ruth Grung (Ap) har tro på at tiltakene vil få særlige konsekvenser. Hun uttalte til Bergens Tidende at få av tiltakene vil få direkte effekt på trafikken.
– Bortsett fra høyere parkeringsavgifter er alt langsiktig og avhengig av andre, uttalte Grung til Bergens Tidende.

Ønsker vinterstengning
Ifølge Miljøpartiet De Grønne må det sterkere skyts til for å bedre luftkvaliteten i Bergen. Derfor legger de frem et forslag til en omfattende akuttplan under bystyremøtet 28. november.
– Vi vil blant annet foreslå vinterstengning av minst 500 parkeringsplasser i sentrum, i tillegg til reservasjon av minst 75 parkeringsplasser i Klostergarasjen til gratis parkering for el-biler, sier Diane Alexandra Berbain i Miljøpartiet De Grønne.
Innføring av køprising og ekspressbusser står også på ønskelisten, men blant de mest radikale forslagene fra partiet er innføring av sjokkpris på bompengesatsen til 100 kroner per passering dersom luftmålerne lyser oransje eller rødt.
– Dagens situasjon krever radikale tiltak, mener Båtstrand. Han oppfordrer Bergen til å se til Freiburg i Tyskland. Der er antallet som reiser kollektivt doblet og antallet som reiser med sykkel, tredoblet på 30 år.

– Det er bortkastet bruk av ressurser at folk sitter i kø hver dag, mener Venstre og Miljøpartiet De Grønne. Nå håper de at byrådet innfører køprising.

Fra oktober kan kommuner som Bergen innføre køprising på sine veier. Det betyr at bilistene må betale en høyere pris, når belastningene på veiene er høy. Samferdelsesminister  Magnhild Meltveit Kleppa understreker at et godt kollektivsystem er en forutsetning for køprising, slik at bilister har et reelt alternativ til å la bilen stå hjemme. Inntektene fra køprisingen skal benyttes på kollektivtiltak.
Sondre Båtstrand, leder for Miljøpartiet i Bergen, ønsker tiltaket velkommen.
– Det er alt for billig å forurense Bergen, sier Båtstrand.
Han ønsker at køprising skal bli vedtatt allerede når han deltar på sitt første bystyremøte 17. oktober.

Køprising har hatt stor effekt i andre storbyer somfor eksempel London.
Julie Andersland, Venstre

– Vellykket i London
– Det ser ut til at vi går mot nok en vinter med mye forurensing. Derfor trenger vi å gjøre noe med byluften nå, sier han.
Leder for Bergen Venstre, Julie Andersland er enig.
– Køprising har hatt stor effekt i andre storbyer som for eksempel London. Byluften har blitt bedre og det har blitt bedre fremkommelighet. I tillegg er det positivt at de som faktisk må kjøre slipper å stå i kø.
Båtstrand påpeker imidlertid at tiltaket må innføres i tillegg til et bedre kollektivtilbud.
– Et bedre kollektivtilbud må skje i samarbeid med fylket, men samtidig tror jeg også at det vil bli et større folkelig press etter å få et bedre kollektivtilbud, dersom vi innfører køprising.
Andersland påpeker også at tiden folk bruker i kø er en viktig grunn til å innføre køprising.
– Det er bortkastet bruk av ressurser at folk skal stå i kø hver dag.
Hun får støtte fra Båtstrand.
– Det er veldig ineffektivt at det skal sitte så mange mennesker i køer i hver sin bil.
Får vi flere over på buss, sykkel og bane, kommer alle seg fortere til jobb, sier han.

– Ingen unnskyldning
Det er enda ikke klart om byrådet kommer til å gå inn for køprising. Monica Mæland uttalte nylig til Bergens Tidende at dette blir en «konkret vurdering de som sitter i byråd må gjøre».
Julie Andersland håper at Samferdselsdepartementets nye retningslinjer gjør at køprising nå vil bli innført i Bergen.
– Tidligere hadde byrådet som hovedargument at departementet ikke gav kommunene mulighet til å innføre køprising, men nå de har ikke lenger noen unnskyldning. Jeg håper virkelig at de benytter seg av denne muligheten, sier hun.

Den bergenske høsten byr på økt energiforbruk, noe som tærer på både økonomien og miljøet. Men det finnes enkle grep man kan ta for å minske strømbruken.

Tiltak for å spare energi

Enkle tiltak:

• Slå av lyset og skru ned temperaturen når du forlater et rom.
• Sørg for at oppvaskmaskinen er full før den brukes.
• Bruk økoprogram på både oppvaskmaskin og vaskemaskin.
• Om sommeren kan man la være å bruke tørketrommel og heller henge opp klærne ute.
• Ta på en genser i stedet for å skru opp temperaturen.

Små investeringer:

• Tetningslister for å unngå trekk i vinduer.
• Kjøp energisparende lyspærer.
• Se etter beste energimerke når man kjøper hvitevarer.
• Skjøteledninger som har bryter som gjør at man enkelt kan slå av strøm på TV og lignende..
• Ovner som automatisk senker temperaturen når rommet ikke er i bruk.
• Rulle ut ekstra isolasjon på kalde rom som loft og kjeller.

Investeringer som del av oppussing:

• Sentralt styringssystem for varmeforbruket.
• Varmepumpe, enten luft/vann eller vann/vann.
• Skumisolasjon i vegger.
• Hvitevarer med beste energimerke.

Kilde: Guro Nereng, energieffektiviseringsrådgiver i Bellona

– Det skal ikke nødvendigvis så mye til for å redusere energibruken for privatpersoner kraftig, mener Guro Nereng i Bellona.
Hun er fagrådgiver for energi-effektivisering i miljøstiftelsen, som samarbeider med Bergen kommune, Siemens og Bergen Næringsråd i prosjektet Bergen SmartCity. Dette har som mål å bidra til at Bergen blir en smartere by når det gjelder energibruk. Nereng kan fortelle at noen relativt enkle tiltak kan føre til at strømregningen minsker med så mye som 30 prosent.
-Jeg deler dette inn i tre forskjellige tiltaksgrupper som omhandler henholdsvis atferdsendring, små investeringer og større investeringer. Dette går fra enkle ting som å skru av lyset når man ikke bruker et rom til mer komplekse handlinger som å isolere veggene.
Nereng får støtte av Sondre Båtstrand, nyvalgt bystyremedlem fra Miljøpartiet De Grønne. Han mener også at det finnes mange enkle grep husholdninger kan ta for å minske energibruken.
– En så liten ting som å la være å helle ut restene når man har kokt opp vann, og dermed få litt ekstra varme gjennom dette, er noe som folk kan tenke litt mer på. Jeg vil også anbefale alle å vurdere å gå over til LED-lyspærer, disse er bedre enn sparepærer og inneholder ikke giftstoffer. I tillegg bør man vurdere veggisolering og varmepumpe. Dette medfører litt større utgifter, men de vil utvilsomt lønne seg i det lange løp, sier Båtstrand.

Smarte Bergen
I januar kom Bergen SmartCity med en energieffektiviseringsrapport for Bergen som tok for seg hvor mye energi som kan frigjøres i Bergen ved bruk av kjente metoder, teknologi og løsninger. Her kunne man lese at Bergen har potensiale til å kutte det stasjonære energiforbruket med hele 29 prosent. Guro Nereng forteller at målet med dette samarbeidet er å vise potensialet for energireduksjon, vise at det er mulig å gjennomføre og motivere folk til å engasjere seg.
– Man kan for eksempel  lage en energiplan tilpasset ditt bygg på nettsiden, hvor man får tips og råd til hva man kan gjøre. En slik tiltaksliste til hver bolig vil vise folk hvor enkelt det er å kutte i energibruken, sier hun.
Sondre Båtstrand kjenner til SmartCity-prosjektet, men mener likevel at kommunen kan gjøre mer.
– Jeg tror at manglende informasjon er mye av grunnen til at så mange lar være å gjennomføre energisparingstiltak som vil lønne seg både økonomisk og miljømessig. Etter min mening burde det vært en enøk-rådgiver i hver kommune i Norge. Det har blitt gjort noen tiltak her i byen, men jeg tror ikke det skader med en bystyrerepresentant som vil mase mye om dette, sier Miljøpartiet De Grønnes stemme i bystyret.

Passiv fremtid
På ett område har Bergen en pionér innen energisparing. Løvåshagen Borettslag ble oppført i Fyllingsdalen i 2009, og dette var Norges første storskala boligprosjekt bygd med lavenergistandard. Her finner man 28 passivhus og 52 lavenergiboliger.
– Ved å bygge hus med mye isolasjon for å ta vare på varmen og andre passive tiltak i bygningskroppen, samt å ha en balansert ventilasjon, blir denne type bygg veldig energisparende, og vi ser at strømregningene stuper i forhold til andre bygg av samme størrelse, sier Kjetil Helland, daglig leder i ByBo AS, som stod bak byggingen av borettslaget.
Helland forteller også at dette blir fremtiden for alle norske bygg. Endelig dato er ikke bestemt, men sannsynligvis skal alle bygninger oppført i Norge etter 2017 bygges etter lavenergistandard.
– Da vil vi følge de forskrifter som foreligger i dag, og sannsynligvis også ta det enda lenger. Det er hvert-fall ikke tvil om at det er passivhus og lavenergihus som er fremtiden, og jeg tror absolutt at folk har noe å se frem til, for jeg er rimelig sikker på at strømmen ikke blir billigere fremover, og det finnes mye som er mer gøyalt å bruke pengene på enn strøm, sier Helland.

17. oktober vil Miljøpartiet De Grønne for første gang ta plass i Bergens bystyre. Det skjer etter årevis med hard jobbing utenfor bystyret, og etter at 2550 bergensere viste oss tillit i høstens kommunevalg.
Behovet for grønn politikk viste seg tydelig allerede da byrådet la frem sitt budsjettforslag for 2012, der vrakpant på oljeovner blir avviklet mens det ikke blir lagt opp til å få fakta om helseskader fra luften på bordet før utgangen av 2015. Det virker som at byrådet ikke vil vite om helseskadene: Allerede i år 2000 mente Statens forurensningstilsyn at opptil 140 bergensere dør årlig på grunn av luften, og siden det har det blitt mer enn 30 000 flere biler i Bergen. Da kan vi ikke vente til etter neste lokalvalg før vi får oppdaterte fakta.
Behovet er stort, og nå har Miljøpartiet De Grønne altså endelig fått en talerstol der vi kan ta opp miljøvern, dyrevern og sosialpolitikk. Som én av 67 representanter i bystyret kan jeg ikke vente å få flertall for alle forslag, men jeg håper noen forslag vil gå gjennom. Tidligere i år samlet vi grønne inn underskrifter fra bergensere for å få et innbyggerinitiativ om miljøfiendtlig veisalting opp i bystyret, og bystyret vedtok å pålegge Samferdselsetaten å arbeide for redusert bruk av veisalt. Selv om vi ikke oppnådde et fullt så godt vedtak som vi ønsket, var det åpenbart et viktig skritt i riktig retning, og vedtaket beviste at De Grønne kunne ha innflytelse i Bergen.
Nå slipper vi å samle inn underskrifter, for med 2 prosent av bergenserne i ryggen og eget sete i bystyret, kan vi fremme akkurat de sakene vi ønsker. Jeg ser frem til fire spennende år, og vil gjøre mitt for å vise meg tilliten verdig. Tusen takk til alle som har stått på for De Grønne og som stemte grønt i valget!

Sondre Båtstrand
Påtroppende bystyremedlem
Miljøpartiet De Grønne i Bergen

Valgkampen handler mye om mennesker og en del om miljø, men for lite om dyrene vi deler miljøet med. Det er opp til Stortinget å forby pelsdyroppdrett, erstatte dyreforsøk med etiske alternativer og stoppe industrielt dyrehold, men også Bergen bystyre kan fatte vedtak for dyrene.
I bystyret vil De Grønne arbeide for å stille egnede lokaler til fri disposisjon for organisasjoner som driver med behandling og omplassering av hjemløse dyr. Det er stort behov for Dyrenes Hus i Bergen, økonomisk støtte til dyrevernorganisasjoner, og støtte til programmer for ID-merking og sterilisering/kastrering av kjæledyr for å hindre ny lidelse.
Bystyret kan også gå inn for at sirkus som utnytter dyr ikke får benytte kommunale anlegg, legge til rette for overgang til økologisk landbruk og å øke den økologiske andelen av offentlige innkjøp, så vel som satsing på vegetarisk mat. Det er også viktig å sikre leveområder for ville dyr i kommunen, ved at hensyn til dyr spiller inn i utbyggingsplaner og at vi sparer naturområder.
Jeg ønsker å tale dyrenes sak i bystyret.

Sondre Båtstrand
bystyrekandidat
Miljøpartiet De Grønne Bergen

1) Hva er de viktigste tiltakene for å løse rusproblemene i Nygårdsparken?

2) Ønsker dere at det skal opprettes sprøyterom i Bergen?

3) Er videoovervåking av Nygårdsparken en god idé?

Hilde Onarheim
3. kandidat og helsebyråd

Hilde Onarheim - 3. kandidat og helsebyråd

1) Vi må få bedre samarbeid med sentrale myndigheter for at de skal forstå de utfordringer storbyen Bergen har når det gjelder åpne ruscener. Høyre jobber blant annet for strengere kontrolltiltak, utvidelse av LAR/LAS-behandling, mer behandlingskapasitet og vesentlig kortere ventetid. I tillegg ønsker vi et helhetlig og sammenhengende behandlingsforløp. Politiet må få tilført de ressursene de trenger for både å drive overvåkning og aksjonere mot kriminelle i rusmiljøet, samt sikre mer politi ute i gatene og parken for å skape en forebyggende effekt.

2) Høyres medlemmer er delt i spørsmålet om sprøyterom. Men tiltaket er svært dyrt å drifte – 18 millioner i året – og når få. Derfor er det ikke så aktuelt.

3) Ja, videoovervåking vil hjelpe betydelig i politiets arbeid, samtidig som det har en preventiv effekt med tanke på vold og omsetning av narkotika. Vi ønsker å inngå samarbeid med politiet om et avgrenset område for overvåkning.

Petter Kvinge Tvedt
9. kandidat og politisk rådgiver for finansbyråd Liv Røssland

Petter Kvinge Tvedt - 9. kandidat og politisk rådgiver for finansbyråd Liv Røssland

1) Først og fremst må vi ta i bruk Nygårdsparken. Det har liten virkning å jage de rusavhengige rundt i byen, men politiet må slå hardere ned på bruk og omsetning av narkotika. Å få ned behandlingskøene er også sentralt i FrPs ruspolitikk. I tillegg mener vi at det bør det satses på alternativer til straff for unge under 25 år. Dersom folk får behandling i stedet for fengsel, kan man unngå tilbakefall.

2) Nei, sprøyterom er et virkemiddel som har liten effekt i forhold til kostnadene man setter inn. Det er viktigere å bruke penger til behandling og ettervern.

3) Vi har foreløpig ikke tatt stilling til videoovervåking i Nygårdsparken. Det er noe som vi må ta en debatt om.

Filip Rygg
1. kandidat og byråd for barnehage og skole

Filip Rygg - 1. kandidat og byråd for barnehage og skole

1) Rusmisbrukere er Helse-Norges mest forsømte gruppe. Vi ønsker derfor en offensiv plan som handler om å ta det enkelte menneskene på alvor. Derfor ønsker vi en 100 dagers-plan for å gi alle i Nygårdsparken et behandlingstilbud. Man bør i større grad ta i bruk behandlingsplassene som finnes andre steder i landet. Her i bergensområdet er det kø, men det står tomme plasser over hele landet. Det er viktig å bruke disse, og i tillegg er det viktig at man tar i bruk både offentlig og private behandlingstilbud.

2) Nei. Innfører man sprøyterom er man som samfunn med på å ufarliggjøre narkotika. Det hjelper ikke noen til rusfrihet og jeg mener at det ikke er noen god løsning å si at man gir opp. Da bruker vi offentlige midler på ting som ikke løser problemet.

3) Ja. Vi er positive til videoovervåking i Nygårdsparken for å gjøre det offentlige rom tryggere, men da må vi være sikre på at det fører til noe og at politiet kan bruke denne informasjonen aktivt.

Julie Andersland
1. kandidat

Julie Andersland - 1. kandidat

1) Dagens ruspolitikk i Bergen er feilslått. Det er ingen synlige forbedringer selv om man har prøvd tiltak i flere år. Derfor har Venstre laget en egen rusplan som blant annet går på forebygging, behandling og ettervern. Et viktig punkt i denne planen er at bolig må være på plass når behandling er gjennomført. Venstre ønsker også at Bergen skal ta i bruk den såkalte Portugal-modellen, der man legger opp til behandling fremfor straff for rusmisbrukere.

2) Ja. Overdosedødsfall reduseres ved innføring av sprøyterom, viser erfaringer i andre byer. I tillegg vil et sprøyterom øke verdigheten for de rusmiddelavhengige, samt stoppe deler av nyrekrutteringen. Venstre er også positive til bruk av heroinassistert behandling. Erfaringer fra Zürich viser at nyrekrutteringen til heroinmiljøet sank drastisk som følge av dette tiltaket. I tillegg har kriminaliteten sunket.

3) Nei. Vi mener at problemene i Nygårdsparken ikke vil løses med flere kamera, men heller med sammensetningen av de andre tiltakene.

Ove Sverre Bjørdal
1. kandidat

Ove Sverre Bjørdal - 1. kandidat

1) Vi ønsker å fjerne de åpne russcenene i Bergen. Det skal gjøres blant annet ved å forsterke behandlingtilbudet til rusmisbrukere og øke politiinnsatsen mot profesjonelle selgere og omsetning av narkotika. I tillegg ønsker vi å styrke lavterskeltilbud til rusavhengige, blant annet gjennom et tilsvarende tilbud som LASSO-prosjektet i Oslo.

2) Nei. Sprøyterom bidrar ikke i tilstrekkelig grad til å bedre rusavhengiges situasjon. I Oslo har man opplevd at brukere har utsatt seg for høyere risiko ved at de har vært på et sprøyterom. Vi vil heller prioritere lavterskel helsetilbud.

3) Nei. Videoovervåking vil bare flytte scenen for omsetning og bruk til andre steder. I tillegg strider det mot personvern-interesser.

Sondre Båtstrand
1. kandidat

Sondre Båtstrand - 1. kandidat

1) For oss handler det om forebygging, flere behandlingsplasser og ettervern. Man må blant annet tilby gode arbeidstiltak og gi folk tilbud om et skikkelig sted å bo. Den totale potten til slike tiltak må bli større. Miljøpartiet De Grønne ønsker at kommunen skal etablere en tilstedeværelse i miljøet i form av et oppsøkende lavterskel helsetilbud. Her ser vi for oss en buss som er bygget om for å kunne fungere som en base for et basalt helsetilbud, som å tilby rene sprøyter og sårbehandling, samt yte førstehjelp ved overdoser.

2) Ja. Vi ser at sprøyterom har hatt en positivt effekt i andre byer i verden. Det er ikke løsningen med stor L, og det er også viktig at et slikt tilbud kombineres med andre tilbud som blant annet psykologer og helsetjeneste.

3) Nei. Vi føler at det blir et blindspor og ser ikke helt den store effekten av det tiltaket. Videoovervåking kan føre til at man flytter problemet til et annet sted.

Harald Schjelderup
1. kandidat

Harald Schjelderup - 1. kandidat

1) Vi ønsker å gi et bedre tilbud til rusmisbrukere utenfor Nygårds-parken; opprette LAR (legemiddelassistert rehabilitering) i alle bydeler, gi bedre og varige botilbud, og opprette sprøyterom i tilknytning til Strax-huset. Det må også bli en langt bedre oppsøkende virksomhet i Nygårdsparken gjennom styrking av Utekontakten samt helsefaglig tilstedeværelse i parken.

2) Ja. Vi er for sprøyterom fordi det både kan redusere antall overdosedødsfall og fordi det motvirker at brukte sprøyter blir liggende igjen på offentlige områder.

3) Nei. Videoovervåking er å begynne i feil ende. Vi må først gi rusmisbrukerne er tilbud. Dessuten er det et spørsmål om bruk av ressurser. Det er bedre å starte med å bruke penger på LAR, gi rusmisbrukere bedre helse- og botilbud samt lage sosiale og kulturelle aktiviteter i parken for den vanlige bergenser.

Oddny Miljeteig
1. kandidat

Oddny Miljeteig - 1. kandidat

1) For å løse problemene i Nygårdsparken trengs det et nitidig «stein på stein»-arbeid som går på fleksibilitet mellom forebygging, behandling og ettervern. Dette må være ekstremt fokusert på den enkelte rusavhengige sine behov, men forutsetter også et enestående samarbeid mellom kommunen, spesialisthelsetjenesten og sentrale ideelle organisasjoner som Kirkens Bymisjon. For å forhindre at rusavhengige blir kasteballer i det offentlige hjelpeapparat, ønsker vi også en egen prosjektsjef som skal samordne tilbudet og styrke samarbeidet mellom de ulike instansene.

2) Ja, vi ønsker at Bergen kommune skal opprette sprøyterom i tilknytning til Strax-huset. Dette huset må være i sentrum.

3) Nei, erfaringene viser at videoovervåking ikke virker forebyggende, det skaper ikke trygghet. Det virker stort sett til å dokumentere og eventuelt oppklare forhold i etterkant.

Torstein Dahle
1. kandidat

Torstein Dahle - 1. kandidat

1) Det jobbes for et omfattende behandlingstilbud under tett oppfølging. I tillegg er bolig og aktivitet avgjørende for å løse problemene i Nygårdsparken. For å gjøre noe som er effektivt må den enkelte følges opp individuelt. Det betyr å sikre bolig og ikke hospits. Det betyr tett oppfølging for å få folk i jobb, skole, innsats for å hjelpe andre – kort sagt meningsfull aktivitet. Å få brukt noe av seg selv og merke at man betyr noe, er et avgjørende viktig element i arbeidet for å bli fri fra rusmiddelbruken. Å satse stort en stund er samfunnsmessig ekstremt lønnsomt.

2) Sprøyterom er et omdiskutert tema også innad i partiet, men de fleste av oss mener at det vil være et viktig tilbud som kan gjøre livet lettere og mindre farlig for dem det gjelder. Vi mener også at det kan være med på å få ned antall overdosedødsfall.

3) Nei, vi vil ikke støtte et slikt forslag, ut fra en prinsipiell betraktning om at vi generelt ikke er tilhengere av slik overvåkning. Vi er for vakthold og at politi mer offensivt og omfattende enn i dag setter fast de som selger stoff. Menneskelig tilstedeværelse av vakter er etter vårt syn den måten slikt kan gjøres på.

Sommeren er høysesong for dumping av kjæledyr. Miljøpartiet De Grønne vil gjøre ID-merking av katter obligatorisk. – Vi bør ansvarliggjøre eierne, sier Sondre Båtstrand.

I et lite hus i Jekteviken vandrer små og store katter rundt mellom ulike rom. Noen har funnet seg en kurv å hvile i, andre har funnet sin yndlingsplass på toppen av skapet. Ved Dyrebeskyttelsens hjelpesenter har de til enhver tid mellom 30-60 katter som trenger et hjem. Men nå er kapasiteten sprengt.

– Bruk og kast
– Mange katteeiere dumper katten sin når de reiser på ferie. Mitt inntrykk er at det råder en bruk-og-kast-mentalitet rundt katter. Dette ønsker vi å endre, sier Sondre Båtstrand, leder for Miljøpartiet De Grønne i Bergen.
Et at tiltakene partiet ønsker å innføre for å bedre forholdene for katter, er obligatorisk ID-merking.
– Om man ID-merker alle katter blir det lettere å gjenforene katter som er på avveie. Det handler også om å ansvarliggjøre vertskapet. Har noen dumpet katten sin, kan man finne ut hvem det er, sier Båtstrand.
Forslaget om ID-merking var til høring i Landsbruks– og matdepartementet i 2010, men ble avvist. I begrunnelsen het det at «nytteeffekten for dyrevelferden ikke vil stå i et rimelig forhold til de økonomiske og administrative konsekvenser kravet vil medføre.»

– Fortvilende situasjon
Båtstrand er provosert over regjeringens avgjørelse.
– Miljøpartiet De Grønne støtter programmer for kastrasjon/sterilisering, vaksinasjon og ID-merking av kjæledyr. Disse tiltakene koster lite og vil ha enorm effekt for å bedre dyrevelferden, sier han.
Båtstrand får støtte fra David Pooley ved Dyrebeskyttelsen i Bergen.
– Hver uke ser jeg skadede og vanskjøtte katter som folk har forlatt. Dagens situasjon er fortvilende. Om vi får redusert bestanden og innført disse tiltakene, unngår vi mye lidelse, sier han.

Villkattmyten
Ifølge dyreforkjemperne er den store kattebestanden en av årsakene til dyrenes lidelse.
– Det blir årlig født titusenvis av kattunger og ikke alle blir behandlet like godt. Når fødselstallene går ned, blir det lettere å sørge for at kun ekte dyrevenner får ha katt, sier Båtstrand
Pooley og Båtstrand ønsker også å ta et oppgjør med myten om at katter alltid klarer seg.
– Bortsett fra gaupen finnes det ikke villkatter i Norge. Alle hjemløse katter har kommet bort fra sine hjem eller er født av bortkomne katter. Som hjemløse er de svært utsatte for sult, kulde, skader, sykdommer eller mishandling, sier Båtstrand.

Bør det innføres obligatorisk ID-merking av katter? (krever Facebook-innlogging)

Både Miljøpartiet De Grønne og FrP er skeptisk til den økende bruken av veisalt.

Miljøpartiet De Grønne har samlet inn 390 underskrifter for å få bystyret til å behandle et forslag om forbud mot bruk av veisalt i Bergen. Med mer enn 300 innbyggere som støtter forslaget, betyr det at borgerinitiativet mot veisalting blir noe bystyret må ta stilling til innen seks måneder.
– Det er mange som er engasjert, også folk som ikke nødvendigvis er i målgruppen vår. Vi har fått veldig positive tilbakemeldinger på at vi kjører denne saken, sier talsperson for partiet, Sondre Båtstrand til Byavisen.

Underkommunisert
Han er opptatt av at veisalt skader både miljøet, infrastrukturen og bilene. Nå får han støtte fra uventet hold.
På Stortinget har stortingspolitiker Arne Sortevik fra FrP nylig fremmet et forslag der han ber myndighetene redusere bruken av veisalt.
– Følgene av veisalt er betydelige og omfattende og underkommunisert. Jeg ønsker å få en bred drøftelse etter mange år med økende bruk av veisalt, sier Sortevik til Byavisen.
– Støtter du Miljøpartiet De Grønne sin kamp for å forby veisalt i Bergen kommune?
– Det vil jeg ikke ha noen formening om. Men jeg vil peke på at så langt jeg kjenner til, er det en del kommuner i Sverige som har gjort nettopp dette. De har gjennomført vedtak om at det ikke skal være salt på veiene, sier FrP-politikeren.
Han viser til at Sverige både har lavere saltbruk enn Norge, samtidig som svenskene ligger foran Norge i arbeidet med trafikksikre veier.
– Nå skal ikke jeg ha sagt at det har noen direkte sammenheng, men det er interessant å merke seg at Sverige, som er fremme når det gjelder ulykkesreduksjon, har redusert bruken av veisalt, sier Sortevik.

FrP er et parti som tør å bryte med det politiske establishmentet, og det er vi også
Sondre Båtstrand

Vil ha høring
Også han er opptatt av de store skadene veisalt gir på både veier, biler, jernbane og broer.
– Det andre er følgeskadene for grunnvannsforekomster og brønner. Vi har mange forskjellige eksempler på at vedvarende og omfattende salting gjennom mange år, har ødelagt drikkevannet for folk, sier Sortevik, som er medlem i transport- og kommunikasjonskomiteen på Stortinget.
Han ønsker nå en bred høring om bruk av veisalt, og at regjeringen setter i gang en gjennomgang av bruken av veisalt i Norge.
– Vi må gå etter i sømmene om veisalt virkelig skaper sikrere veier, sier Sortevik.
Det samme mener Sondre Båtstrand.
– Ved feil veisalting øker ulykkesrisikoen, blant annet fordi bremsene blir nedslitte og kan ruste. Det er ikke sånn at jo mer man salter, jo tryggere er veiene, sier Båtstrand.
– Hva synes du om at FrP også vil ha reduksjon i bruk av veisalt?
– Det er veldig positivt og flott at saken kommer opp på Stortinget. Jeg håper det betyr at FrP lokalt vil støtte oss. Om ikke det blir et forbud, håper jeg vi kan få en reduksjon og en satsning på alternativer. Når det skjer, vil et forbud også komme nærmere, fordi man ser at det finnes gode alternativer, som treflis, oppvarmet sand, grus og bedre brøyting, sier miljøpolitikeren.
Det er ikke første gang de to partiene er enige.
– Det er ikke det partiet vi samarbeider mest med, men når det gjelder saker som dyrepoliti og kritikk av månelandingen på Mongstad, er vi enige. FrP er et parti som tør å bryte med det politiske establishmentet, og det er vi også, selv om vi er dønn uenige på andre punkter, sier Båtstrand.

Les også:
Krever forbud mot veisalting i Bergen

Talsperson for Miljøpartiet De Grønne i Bergen

Bystyret vil ha flere permanente tiltak for luftkvaliteten i Bergen, men Miljøpartiet De Grønne mener tiltakene er preget av manglende vilje og evne til å ta et oppgjør med bilisme som styrende ideologi. Bergensluften trenger køprising!

Bystyret gikk 24. januar inn for flere permanente tiltak mot dårlig luft, deriblant å oppfordre fylkestinget til å gi oss bedre kollektivtilbud, innføre sambruksfelter, prøve ut lavutslippssone og ha bedre varsling langs veiene. Tiltakene bærer preg av at bystyret ikke våger å ta opp det egentlige problemet, nemlig at det er for mange biler på veiene. Sambruksfelt er ikke godt nok når vi kunne fått rene kollektivfelt, og det er for tannløst at bystyret fortsatt ikke ser behovet for køprising.
Miljøpartiet De Grønne i Bergen vil ha langt bedre kollektivtilbud, køprising/rushtidsavgift, færre parkeringsplasser i sentrum, flere el-biler og bedre tilrettelegging for fotgjengere og syklister, og vi synes det er ironisk at det samme bystyret som la ned gratisbussen nå ber fylkestinget gi oss bedre kollektivtilbud.
Miljøpartiet De Grønne er i ferd med å kjempe oss inn i bystyret med ren luft som fanesak. Bli med på luftkampen!

Sondre Båtstrand, Talsperson
Miljøpartiet De Grønne i Bergen

– Veisalting gir store miljømessige skader, sier Sondre Båtstrand, talsperson for Miljøpartiet De Grønne. Partiet har startet underskriftskampanje for å få bystyret til å vedta totalforbud mot veisalting i Bergen.

Veisalt

• I Norge brukes natriumklorid (vanlig ”bordsalt”) som veisalt.
• Saltet kan spres på vegen som tørt salt, befuktet salt, saltslurry (finkornet ”grøt”) eller som saltløsning.
• Gjennomsnittlig saltforbruk i fjor vinter var ca.14 tonn/km på veger hvor strategien er bar veg, og ca. 1 tonn/km på veger hvor strategien er vinterveg.
• Veisalt kan skade vegetasjonen langs veien. Det legger seg også på bunn av innsjøer i nærheten.
• Kan gi rust- og korrosjonsskader både på kjøretøy og betongkonstruksjoner langs veien.
  Kilde: Statens vegvesen og Naturvernforbundet

– I fjor vinter ble det brukt nesten 8000 tonn salt på byveiene. Veisaltet har negativ effekt på grunnvannet, vegetasjonen blir skadet opp til 100 meter fra veien, i tillegg blir det problemer med rustskader på sykler og biler, sier Båtstrand.
300 underskrifter er det som skal til for å få saken opp i bystyret. Så langt har 45  signert elektronisk, men Båtstrand tror ikke det blir vanskelig å få flere til å engasjere seg.
– Vi har så vidt startet med dette. Vi er ikke redde for at vi ikke skal klare å få 300 til å skrive under, sier Båtstrand.

Vil prøve alternativer
Han mener de negative effektene av veisalt er så store, at man er nødt til å prøve ut alternativer i større grad.
– Både oppvarmet sand, treflis, grus og bedre brøyting hjelper, sier han.
201 000 tonn salt ble brukt på norske riks- og fylkesveier i fjor, mot 166 000 vinteren 2005 og 2006, viser tall fra Statens vegvesen.
Veidirektør Terje Moe Gustavsen erkjenner at veisaltet ikke er bra for miljøet.
– Statens vegvesen vet godt at veisalt kan ødelegge drikkevann, skade vegetasjon og få biler til å ruste, skrev han i en kronikk i flere av landets aviser tidligere i år.

Miljøfart
Men ifølge veidirektøren finnes det i dag ingen gode alternativer til veisalt. Sondre Båtstrand mener det bare betyr at man ikke har prøvd godt nok.
– Et alternativ er å sette ned hastigheten, og innføre miljøfart om vinteren. Høy trygghetsfølelse gjør at farten øker og sikkerheten går ned. Med snø på veien, kjører bilene saktere, noe som er sikkerhetsmessig bra, sier han.
Han mener vi må tilpasse oss klimaet vi lever i.
– Vi kan ikke ha snøfrie veier året rundt, sier miljøforkjemperen.
– Men er det realistisk å innføre forbud mot veisalt?
– Vi vil ikke være misfornøyd hvis bystyret vedtar å kutte kraftig ned, men vi ønsker å få det bort, så får heller andre inngå kompromissene, sier Båtstrand.

Elektronisk innbyggerinitiativ

• I fjor ble det mulig for innbyggerne å starte underskriftskampanjer på nett.
• 300 underskrifter er det som skal til for å få fremmet saken i bystyret.
• Det første elektroniske innbyggerinitiativet kom fra Facebook-gruppen ”Redd Sælenvannet”.
• Initiativretten gir innbyggerne anledning til å kreve behandling i kommunens øverste politiske organ.

Trafikksikkerhet
Bergen kommune brukte 7950 tonn salt sist vinter. Også leder av komité for miljø og byutvikling i Bergen kommune, Ruth Grung (Ap) er opptatt av å begrense bruken av veisalt.
– Vi ba for et år siden byrådet undersøke skadene langs veiene. Bergen hadde mye skader som følge av salting i fjor. Men jeg er samtidig opptatt av at trafikksikkerheten må ivaretas, sier Grung til Byavisen.
Hun mener et forbud er å gå for langt.
– Vi må først vite konsekvensene. Men det kan være mer moderat salting enn i dag. Det finnes alternativer, sier hun.

– Et alternativ er å sette ned hastigheten, og innføre miljøfart om vinteren. Høy trygghetsfølelse gjør at farten øker og sikkerheten går ned. Med snø på veien, kjører bilene saktere, noe som er sikkerhetsmessig bra
Sondre Båtstrand, Miljøpartiet De Grønne

Prøver å begrense
Ifølge samferdselsbyråd Øistein Christoffersen (Frp) gjør kommunen det som kan gjøres for å begrense saltbruken.
– Hva synes du om å innføre forbud mot veisalting?
– Vi prøver å begrense saltingen så mye som mulig. I den situasjonen Bergen er i nå, med regn, snø og is om hverandre, har det med trafikksikkerhet å gjøre, sier Christoffersen til Byavisen.
Han mener miljøhensynet må veies opp mot trafikksikkerheten.
– På hovedveiene følger vi anbefalingene fra Statens Vegvesen. Ellers salter vi i busstraseene, og bruker sand og singel i andre tilfeller, sier byråden.
I det siste har tilgangen på veisalt vært en utfordring.
– Det er den ekstreme værsituasjonen vi har nå som har medført det store forbruket av salt i år. Det gjør bare at man blir ekstra bevisst på bruken av salt, sier Christoffersen.

– Finnes ikke alternativer

Prosjektleder Åge Sivertsen i SaltSmart tror et forbud mot veisalting kan få konsekvenser, spesielt i en by som Bergen.

SaltSmart er et prosjekt som Statens vegvesen startet i 2007 for å kartlegge og redusere miljøskadene ved veisalting.
– Hvis en by som Bergen ikke har god fremkommelighet, kan man få stopp i trafikken. Uten veisalting, vil piggdekk bli et must igjen, sier prosjektlederen til Byavisen.

Ikke alternativer
Han mener det ikke finnes gode nok alternativer til veisalt i dag.
– Totalt sett i forhold til kostnader, effekt og miljøskader, er det ikke noe som peker seg ut, sier Sivertsen.
Ett av målene til Saltsmart er å redusere bruk av veisalting. Sivertsen sier dette kan gjøres ved å ha en bedre praksis for salting enn i dag.
– Hovedprinsippet er å fjerne mest mulig snø, is og vann før man salter, slik at saltet får minst mulig å virke på, sier han.

Vestlandet tåler mer
Bedre metoder for salting hjelper også.
– Hvis du sprer tørt salt på veien, som blåses bort, er det bortkastet salting, sier prosjektlederen.
– Hva med alternativer, som for eksempel oppvarmet sand?
– Fast sand som man blander med kokende vann er et godt alternativ når det er kaldt. Det fryser på veibanen, men har begrenset levetid.
Han sier det varierer hvor skadelig veisaltet er.
– På Vestlandet ved sjøen tåler naturen en god del salt. Der er det salt i bergrunnen og jordsmonnet fra før, og planter og dyr har tilvent seg en del av det. En plante vil ikke tåle det samme på høyfjellet som i kystområder, sier Sivertsen.

Talsperson for Miljøpartiet De Grønne i Bergen

Rådgivende Ingeniørers Forening har lagt frem rapporten State of the nation, og mediene rapporterer at Norge forfaller. Rapporten dokumenterer omfattende behov for investeringer i bygg og infrastruktur og for de fleste områdene er det negative fremtidsutsikter om dagens drift, vedlikehold og investeringer blir opprettholdt.

For en miljøpolitiker er det nedslående å se kontrasten mellom negative fremtidsutsikter og vedlikeholdsetterslep i jernbanen sammenliknet med det eneste området med positive fremtidsutsikter, nemlig flyplasser. Utbygging av økt kapasitet ved landets flyplasser genererer som kjent økt flytrafikk og større forurensningsplager, klimagasser og støy. Prioritering av fly på bekostning av jernbane er dårlig ressursbruk og elendig miljøpolitikk. Ineffektivt er det også: Elektrisk jernbane transporterer fire ganger flere passasjerer som fly med samme energimengde, viste en rapport fra Statistisk sentralbyrå og Civias fra desember 2008.

Rådgivende Ingeniørers Forening gir jernbanen i Norge tilstandskarakter 2, og påpeker små investeringer i jernbanenettet siden 1960-tallet, med Gardemobanen som eneste vesentlig prosjekt siden da. Det er typisk at den eneste store jernbaneutbyggingen ble gjennomført for å bedre tilgjengeligheten til en stor flyplassutbygging. «Norge ligger blant de land som bruker minst penger på jernbaneinvesteringer i Europa», slår ingeniørene fast. Sammenlikner med lille Danmark har Norge bare brukt halvparten så mye på jernbaneinvesteringer mellom 1992 og 2007, og sammenliknet med Sverige har vi bare brukt en femtedel.

Forfallet og den manglende satsingen på jernbanen står i skarp kontrast til de postive fremtidsutsiktene for lufthavner, som ingeniørene også beskriver i sin ferske rapport. Luftfarten har økt betydelig, og i dag er Norge en flynasjon. Nordmenn flyr tre ganger så ofte innenriks som neste land på listen, Spania, ifølge  tall fra Eurostat, innhentet av Framtiden i våre hender. De viser også at Norge har tre av de mest trafikkerte flyrutene i Europa, tre ruter som med fordel kan erstattes av tog: Trondheim-Oslo, Bergen-Oslo og Stavanger-Oslo.

Miljøpartiet De Grønne har gjentatte ganger kritisert satsingen på infrastruktur for økt flytrafikk og mener at flytrafikkens rolle i transportmønsteret må reduseres radikalt av klare miljømessige grunner. Persontransport med fly bør være forbeholdt lange og/eller vanskelige strekninger. Rutene innenfor Sør-Norge bør i utgangspunktet erstattes av andre kollektivmidler, særlig tog.

Milliardinvesteringer i økt infrastruktur for flytransporten er ikke en bærekraftig strategi. Økt flytrafikk er et energisluk og gir store utslipp av klimagasser i tillegg til annen forurensning.Veksten i flytrafikken må motvirkes gjennom betydelig opprustning av miljøvennlig kollektivtrafikk, spesielt jernbanenettet. Vi må gi folk gode, miljøvennlige alternativer slik at de kan ta gode, miljøvennlige valg.

Talsperson for Miljøpartiet De Grønne i Bergen

Forsker Annegrete Bruvoll i Statistisk Sentralbyrå har de siste dagene fått mye oppmerksomhet rundt sitt utspill mot kildesortering av plast, men det er ingen grunn til å slutte å sortere plasten.

Bruvoll har gjennom årenes løp presentert en rekke utspill mot kildesortering, enten det er av papir, våtorganisk avfall eller som nå; plast. Argumentasjonen dreier seg hovedsakelig om at det i et kortsiktig økonomisk perspektiv er billigere å brenne avfallet enn å gjenvinne det, og Bruvoll kritiserer store investeringer i systemer for gjenbruk og gjenvinning. Jeg vil peke på at forbrenningsanlegg heller ikke er gratis: I Bergen er forbrenningsanlegget nylig utvidet til en kostnad på rundt 800 millioner kroner.
SSB-forsker Bruvoll setter plastsortering opp mot pauser i oljeutvinningen, og har beregnet at  den norske materialgjenvinningen av plastavfall i 2006 tilsvarer 3,5 timers oljeuttak. Det sier vel egentlig mest om hvor stor oljeutvinning Norge står for,  og Bruvoll har helt rett i at potensialet for kutt i klimautslippene er størst innen oljeutvinningen, men det er ikke noe argument mot kildesortering, bare et meget sterkt argument for å redusere oljeutvinningen. Blir Bruvolls oppfordring om å droppe plastsortering fulgt, øker derimot behovet for å ta opp olje.

Avfallsproblemene er en konsekvens av vårt samfunns vanvittige overforbruk. Det fornuftige er  å lage og eie færre produkter, og at de varene som produseres må være holdbare og mest mulig satt sammen av deler som kan brukes om igjen, resirkuleres eller gjenvinnes. Produsentene må pålegges ansvaret for at deres produkter kan repareres og gjenbrukes eller gjenvinnes. Det må innføres ordninger som sikrer at produkter framstilt av gjenvunne råvarer blir tatt i bruk. Her har det offentlige et spesielt ansvar med tanke på eget forbruk.
Engangsbestikk, beholdere, tallerkener og liknende fra spisesteder må pålegges avgift eller pant, og Miljøpartiet  De Grønne har tatt til ordet for forbud mot engangsemballasje som er miljøskadelig eller ikke naturlig nedbrytbar.

Miljøpartiet De Grønne avviser forbrenningsanlegg som løsning på avfallsproblemene. Det kan være vel og bra å forbrenne overflødig trevirke eller andre typer biobrensel, men det å brenne usortert restavfall innebærer både at materialressursene i avfallet ikke gjenvinnes, og at miljøfarlige stoffer går opp i røyk, mens det ligger store mengder slagg igjen. I et miljøperspektiv vil det åpenbart være riktig å sortere ut miljøgifter for særskilt behandling, å plukke ut metaller og andre materialer som kan gjenvinnes og å bruke de verdifulle ressursene i det våtorganiske avfallet.
Det er heller ikke  til å legge skjul på at kostbare investeringer i forbrenningsanlegg har en tendens til å legge føringer på avfallspolitikken i negativ retning, med mer forbrenning og mindre kildesortering.
Vi har høy materiell  levestandard i Norge, men forbruket er ikke bærekraftig. Skulle alle jordboere hatt et gjennomsnittlig norsk forbruk, hadde vi trengt ressursene fra 3,5 jordkloder. Vi legger dermed beslag på uforholdsmessig stor andel av de totale ressursene. Det er ikke særlig solidarisk, verken med tanke på mennesker i andre deler av verden eller fremtidige generasjoner.

Annegrete Bruvoll har rett i at dagens system for gjenvinning av plast ikke er perfekt, men løsningen ligger i å forbedre systemet samtidig som vi reduserer avfallsmengdene.  Kildesortering rettferdiggjør ikke overforbruk, så hovedfokus må være å redusere forbruket, blant annet ved strengere krav til kvalitet og garantiordninger, samt begrensninger på emballasje. Samtidig må vi øke gjenbruk og gjenvinning av ressursene vi tar ut for å redusere presset på gjenværende naturressurser. Plastsortering er et skritt i riktig retning.

Talsperson for Miljøpartiet De Grønne i Bergen

Det er ikke nok med strakstiltak når luftmålerene lyser rødt, samtidig som vi fortsetter å legge til rette for økt bilisme. Bergen trenger langsiktig politikk og varige tiltak for at luftmålerene skal holde seg grønne.

De siste ti årene har det blitt 50 prosent flere biler i Bergen. Det merkes på luftkvaliteten som i årevis har vært faretruende dårlig i utsatte områder. Det er dessverre ingen nyhet at byen mellom fjellene sliter med luftproblemer, og på langt nær første gang astmatikere, lungesyke og andre utsatte grupper blir bedt om å holde seg inne eller unngå visse områder.
Selv om økende biltrafikk fører med seg støv, støy, arealbeslag og forurensning med både lokale og globale konsekvenser, har byråd og bystyrer fortsatt å legge til rette for nettopp økende biltrafikk. Miljøpartiet De Grønne har gang på gang påpekt at vi må snu utviklingen av hensyn til helse og miljø, men for styrende politikere har hensynet til bilene veid tyngre.
Dårlig luft har satt sitt preg på 2010. «Giftlokket» har vært umulig å ignorere, og i to omganger har byrådet satt i gang strakstiltak. Jeg ble positivt overrasket over flere tiltak, men hele tiden ligger det i kortene at det bare er snakk om midlertidige tiltak. Byens styrende politikere vegrer seg for å ta permanente grep, selv om anledningen er bedre enn noensinne. Farlig luft er endelig en stor sak i offentligheten. Det holder ikke med symptombehandling; vi må ta ondet ved roten. Det må bli færre biler i Bergen.

I utgangspunktet burde det ikke være nødvendig å ha bil i Bergen sentrum, men bilene legger i dag beslag på store arealer med grå asfalt, støy og eksos. Nå må vi begynne å planlegge først og fremst for fotgjengere og syklister, deretter for kollektivreisende, og til slutt for privatbilister.
Vi må gi folk gode alternativer til å kjøre bil i Bergen, og gjøre det enkelt og økonomisk å reise miljøvennlig. Kollektivtilbudet må bli rustet kraftig opp, med flere avganger, flere ekspressbusser og flere kollektivfelt, og prisene må ned, mens buss og bane blir gratis i rushtiden. Det koster, men er vel verdt det. Helseutgifter som følge av dårlig luft er heller ikke gratis, og køene koster næringslivet store summer.

Samtidig som vi styrker alternativene til bilen, må det innføres restriksjoner på bilbruken. Vi må redusere antallet parkeringsplasser i sentrum og legge til rette for park-and-ride-løsninger utenfor bomringen. Rushtidsavgift er også et viktig tiltak som kan både begrense bilbruk og finansiere kollektivtilbud.
I Bergen har en ekspertgruppe sammensatt av folk fra kommunen, fylkeskommunen og vegvesenet konkludert med at vi trenger køprising i byen. Innføring av en ekstra avgift i tidsrommet 07:00-09:00 på hverdager vil ifølge ekspertgruppen føre til 7 % mindre biltrafikk gjennom bomringen i rushtiden, samt 8 % mindre køtid og 3 % flere kollektivreisende. Det er en god begynnelse, og sammen med avgift i ettermiddagsrushet og tiltak som gratis buss i rushtiden, vil effekten bli enda større. Erfaringer fra byer som Stockholm og London tyder på at rushtidsavgift og bedre kollektivtilbud er en vei å gå for å begrense bilismen.
Den grønne politikeren Yvonne Ruwaida sto i front for rushtidsavgift i Stockholm. I forrige norske lokalvalgkamp kom hun på besøk for å fortelle om erfaringene. Hun mente argumentene mot ikke holder: – Gjem dere ikke bak unnskyldninger om at kollektilbudet må være på plass først. Det er bare å bestemme seg, fastsette en dato, og arbeide på begge spor samtidig, sa hun. Bystyret i Bergen har noe å lære.

Løsningen ligger i et bedre kollektitilbud som gjør det attraktivt og lønnsomt å velge miljøvennlig, mens biltrafikken blir begrenset. Samtidig.

Jeg vil puste inn ren luft!

Talsperson for Miljøpartiet De Grønne i Bergen

Rundt en halv million nordmenn er mye eller sterkt plaget av støy ved boligen sin, og støyplager blir satt i sammenheng med psykisk stress, muskelspenninger, muskelsmerter og medvirke til høyt blodtrykk og hjertesykdommer. Nå har Statens forurensningstilsyn (SFT) foreslått strengere krav til innendørs støy og dersom Miljøverndepartementet følger opp forslaget, vil rundt 12 000 personer ha krav på tiltak som reduserer innendørs støy vesentlig. Det er vel og bra, men det er likevel noe grunnleggende feil i tilnærmingen norske myndigheter har til støy. Selvsagt vil mange få hevet sin livskvalitet gjennom isolering av fasader, montering av støyisolerende vinduer eller annen form for støyskjerming, men myndighetene beveger seg varsomt rundt grøten og unngår systematisk å se på redusert veitrafikk som et virkemiddel.

«For å minske den totale støyplagen, må vi også jobbe for å redusere støyen ved kilden. Det kan bety mer støysvake veidekker, bildekk som støyer mindre, skinnesliping og mer støysvake flytyper», uttaler SFT-direktør Ellen Hambro på tilsynets nettside. Jeg synes det er overraskende at hun ikke nevner færre biler på veiene, men forglemmelsen er systematisk: På miljøstatus.no skriver SFT: «Støybelastningen fra veitrafikken avhenger både av type veidekke, motor og bildekk». Hva med antallet biler på veiene – påvirker ikke det støybelastningen?
Veitrafikken står for 76 % av støyplagen. Da er det ikke nok med støyisolering og støysvake veidekker: Vi trenger færre biler på veiene, og det oppnår vi gjennom storsatsing på kollektivtransport og bedre gang- og sykkelmuligheter i kombinasjon med restriksjoner på privatbilismen, enten det er gjennom veiprising eller færre parkeringsplasser. Til sist er det også vesentlig med samfunnsplanlegging som reduserer reisebehov.

Regjeringens handlingsplan mot støy 2007-2011 slår fast at støy er et helse- og miljøproblem, og støyplagen skal reduseres med 10 prosent innen 2020 i forhold til 1999, mens antall personer utsatt for over 38 decibel innendørs støynivå skal reduseres med 30 prosent innen 2020 i forhold til 2005. I handlingsplanen blir det pekt på at veitrafikken står for nesten 80 prosent av støyplagen, og det er listet opp mange tiltak, men som SFT glemmer regjeringen det aller viktigste. Jeg tviler på om regjeringen vil nå målene sine om den ikke ser sammenhengen mellom økt biltrafikk og økt støyplage.
Det siste tiåret har det blitt en halv million flere biler i Norge, og biltrafikken er en direkte årsak til ikke bare støyplager, men klimaendringer, skog- og fiskedød, avlingsskader og alvorlige sykdommer. Landskap, dyrket mark og bomiljø vil fremdeles bli vandalisert dersom vi fortsetter samfunnsplanleggingen på bilismens premisser, så hvorfor skal vi gjøre det?

Miljøpartiet De Grønne støtter skjerpede støykrav, men vil minne SFT og regjeringen om at mindre trafikk gir mindre støy. Blir vi hørt gjennom all støyen?