Mari Louise Uldbæk Stephan

I 2011 omkom 171 personer i trafikken. For 2010 var tallet 208. Nedgangen i antall døde er med andre ord markant, og faktisk er dette det laveste tallet som er notert siden 1953.

At tallet på dødsulykker går ned er selvsagt positivt, men som veidirektør Terje Moe Gustavsen sier til TV2 er alle ulykker en tragedie som rammer familie, kolleger, venner og lokalsamfunn. I Hordaland mistet 19 mennesker livet i trafikken i fjor. Det er 19 for mange.

Det er flere årsaker til dødsulykkene på norske veier, men høy fart er medvirkende årsak i 40 prosent av ulykkene. Byavisen skrev i mai om unge gutter i trafikken. Nina Jon, seniorrådgiver ved Reform – ressurssenter for menn, uttalte da at mannsidealene er en viktig årsak til at guttene topper dødsstatistikken.

18-åringene fra Laksevåg videregående skole som Byavisen snakket med, fortalte om gutter som tror at de imponerer jentene med råkjøring. Selv om dødstallene har gått ned, er det liten grunn til å tro at holdningene til bilkjøring har endret seg radikalt det siste året. Holdningskampanjene må fortsette, slik at vi ikke ser økte dødstall for 2012.

Hvordan man får folk til å endre atferd og holdinger er et mye omdiskutert spørsmål. Norske myndigheters offensive røykekampanje som blant annet viser bilder fra operasjonen av halspulsåren til en kvinne som får fjernet fettavleiringer etter røyking, har skapt mye harme. Noen mener kampanjen har gått langt over streken, andre mener at den skaper frykt blant barn som har foreldre som røyker. Dillemmaet er tilsvarende i kampanjer som prøver å få ned dødstallene i trafikken: Skal man bruke frykt som virkemiddel, eller bør man gå andre veier?

Svarene er ikke entydige, men ifølge guttene fra Laksevåg var det «eksempel til skrekk og advarsel», altså trafikkofres personlige fortellinger som gjorde størst inntrykk på dem.
– Folk som hadde blitt alvorlig skadet eller hadde mistet en venn i en trafikkulykke fortalte om sine opplevelser. Jeg følte at det var folk som oss. Da de snakket følte jeg at det var rettet mot meg, fortalte 18 år gamle Andreas Norstrand til Byavisen i mai.

Men det er ikke bare holdningsendringer blant fartsglad ungdom kan få ned dødstallene. Også forbedring av veier og oppføring av flere midtdelere må til for at det skal bli tryggere å kjøre bil.

Selv om tallene går ned må dette ikke være et hvileskjær. Tallene viser at det må jobbes videre med trafikksikkerhet. Bare på den måten sørger man for at færrest mulig familier slipper å få en tragisk beskjed fra politiet i de sene nattetimer.

Mari-Louise Uldbæk Stephan
redaksjonssjef

Det er nå lagt frem rapport fra Høyhastighetsutredningen om hvor lyntogene skal gå. Klimapartiene Ap, SV, Sp, H, KrF og V er i høyhastighetsrus.
Høyhastighetseventyret får nå mindre fart – det er åpenbart når det nå snakkes mye om 250 km/t og ikke lenger så mye om 330 km/t. Og fortsatt må vi vente på regnstykkene som viser hva dette skal koste å bygge og hva det skal koste å drive; altså hva billetten skal koste for den enkelte passasjer. Det blir dyre billetter – kanskje 10 000 kroner eller mer tur/retur Bergen – Oslo eller Oslo – Trondheim, dersom ikke staten skal betale for hver enkelt reise.
NSBs nye togsett Flirt som nå fases inn i togdriften til en samlet pris på 4 mrd. kr. kan kjøre 220 km/t. De nye togene skal vare i 50 år. I innspillet til NTP 2010-2019 pekte Jernbaneverket på at de trengte mellom 80 og 100 mrd. kr. for å ruste opp til hastighet på dagens jernbane til ca. 200 kilometer i timen.
Prislappen for å bygge – og drive slike tog – kommer senere.  Det eneste sikre er at et høyhastighetsnett som omtalt og fremvist i dag vil koste mye.
Anslagsvis 500 mrd – avhengig av hvor mange spor man foreslår å bygge. Det tilsvarer fem ganger gjeldene NTP 2010-2019!
Spørsmålet er om norsk økonomi vil «tåle» dette. Det er jo innvendingene fra alle klimapartiene. FrPs forslag om økt satsing på vei og bane blir jo møtt med påstander om uansvarlighet, økte renter og ødelagt økonomi.
Om et slikt beløp eller deler av et slikt beløp skal dekkes inn gjennom dagens budsjettsystem og rammer – hvor mange sykehjemsplasser skal da brukes for å bygge lyntog?
FrP vil investere i moderne veier og modernisering av dagens jernbane som betyr sikker drift i fart inntil 200 kilometer i timen. For dagens nedslitte jernbane vil dette være en revolusjon. For dagens bilister vil moderne og sikre veier bety raskere og sikrere biltransport over hele landet.

Det er et realistisk mål – kan gjennomføres og finansieres uten bompenger og i løpet av 25 år. En slik omfattende opprustning av veinettet og jernbanenettet vil også gi store miljøeffekter.
Det politisk korrekte prosjektet Høyhastighetsjernbane er derimot et hån mot de som daglig sliter med dårlige norske veier og en gammeldags og utslitt jernbane. De kan registrere at med regjeringens politikk vil det gå mellom 50 og 70 år før dagens veier og jernbane vil være modernisert. Nå kan de også registrere at regjeringspartiene Ap, SV og Sp med tilsutning fra H, KrF og V åpner for å bygge lyntog uten å bry seg stort om hva det faktisk koster.

Arne Sortevik
(FrP), stortingsrepresentant

Stearinlys, peis og annen julekos gjør desember til årets mest brannfarlige periode. Derfor reiser brannvesenenet i disse dager ut til 1000 bergenske hjem for å sjekke brannsikkerheten.

– Desember er måneden med flest boligbranner og den måneden der flest mennesker dør i brannulykker, sier Tor Suhrke. Han er avdelingsdirektør for Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DBS).
For å hindre at bolighus går opp i brann i adventstiden, arrangeres «Aksjon boligbrann». Dette innebærer blant annet at 40 000 husstander over hele landet får besøk av brann- og feiervesen og det lokale elektrisitetstilsyn mellom 6. og 8. desember.

Studentboliger
– Vi har bestilt materiell til cirka 1000 boligkontroller. Både boliger i Åsane, Arna, Sandviken, Laksevåg, Fana og sentrum skal bli undersøkt, sier Trine Sivertsen Sommerlade, informasjonsrådgiver ved Bergen brannvesen.
Ifølge Sommerlade velges boligområder ut fra ulike vurderinger.
– Noen steder besøker man boliger i brannsmitteområder. Områder med studentboliger er også aktuelle, sier hun.
Rådgiveren påpeker at dette ikke er et tilsyn i vanlig forstand.
– De som går rundt ringer på og spør om de kan få ta en kontroll. Dersom de sier ja, har vi en liste med punkter vi sjekker ut. Dette dreier seg i hovedsak om røykvarsler, slukkeutstyr og rømning. I tillegg gir vi råd om hvordan man kan unngå brann, forteller Sommerlade.

Piper og stearinlys
I Norge er den vanligste årsaken til husbrann bar ild.
– Slike branner utgjør 25 prosent av alle boligbranner og skyldes enten røyking, stearinlys, piper eller ildsteder, forteller Suhrke i DBS, som legger til at feil bruk at elektrisk utstyr og andre elektriske årsaker er hyppige brannårsaker.
Det er i år niende året «Aksjon boligbrann» blir gjennomført. Surhke mener aksjonen har hatt stor effekt.
– De siste åtte årene har antall boligbranner i romjulen blitt redusert med 30 prosent. Antall omkomne i boligbranner er halvert de siste åtte årene, sier Suhrke.
I 2010 var det til sammen rundt 50 bygningsbranner i Bergen kommune.
– Brannbildet har ikke endret seg vesentlig fra i fjor, og med forbehold om at vi ikke kan spå hvor mange bygningsbranner det blir i desember måned, så er det sannsynlig at vi kommer til å ende på omtrent like mange også i år, sier Sommerlade.

I et innlegg på Byavisens nettsider påpeker redaksjonssjef Mari-Louise Uldbæk Stephan at det i dag kastes store mengder mat. Her må vi alle gå i oss selv og gjøre noe.
Men Uldbæk Stephan skriver også at bare 34 prosent av avfallet vi kaster sorteres ut. Dette er ikke korrekt i BIR-kommunene. Ut av total avfallsmengde i BIR i fjor ble 44,8 prosent av avfallet gjenvunnet til nye produkter, mens 38,5 prosent av avfallet ble gjenvunnet til strøm og varme. BIR-kommunene oppnådde dermed en total gjenvinningsgrad på 83,3 prosent i 2010. I første halvår 2011 steg gjenvinningsgraden til 84 prosent. Det nasjonale målet er 80 prosent, det har vi passert for lenge siden. Dette hadde vi ikke klart om ikke BIR hadde ordninger for kildesortering av de ulike avfallstypene og at innbyggerne flest bruker disse ordningene.

Avfall som ressurs
I BIR-kommunene har kundene tilbud om å sortere ut papir, papp, drikkekartong, plastemballasje, glass, metall og farlig avfall. 4600 BIR-kunder har kompostavtale og sorterer ut matavfallet. De resterende kundene kaster matavfallet i restavfallet. Restavfallet er det du har igjen når du har sortert ut alt det andre som kan bli til nye produkter. Restavfallet går til energigjenvinning i Rådalen. Der utnytter vi energien i avfallet til å lage strøm og fjernvarme.
Det er viktig å se på avfall som en ressurs som kan brukes på nytt. Sorterer du riktig er du med og gir avfallet nytt liv som produkt eller energi.

Ikke lenger nøkternhet
Ferske tall for 2011 viser at avfallsmengdene i BIR øker for første gang siden 2007. Totale avfallsmengder økte med 5,7 prosent fra 2010 til 2011 etter tredje kvartal. Oppgangen i utsortert avfall til materialgjenvinning var totalt sett noe større enn oppgangen i restavfall. Dette gjør at materialgjenvinningsgraden øker. Det betyr at BIR-kundene opprettholder sine vaner i forhold til utsortering av spesifikke avfallstyper til materialgjenvinning.  Men utviklingen tyder på at konsekvensene av finanskrisen med nøkternhet og redusert forbruk har sluppet taket og at vi derfor handler mer enn før.

Avfall under jorden
BIR har som målsetting at vi skal ha like tjenester for alle kundene, uansett hvilken BIR-kommune man bor i.  Vi er klar over at kunder i Bergen sentrum ikke har det samme tilbudet til kildesortering som andre BIR-kunder har. Vi jobber derfor med bossnettet som bygges ut under bakken. Når dette er klart vil beboerne i sentrum få et fullverdig kildesorteringstilbud.
Gode anlegg og behandlingsfor mer gir stadig bedre resultater for miljøet. BIR oppfordrer derfor til fortsatt god kildesortering. Men husk også på at eneste måten vi kan få ned avfallsmengdene på er at hver enkelt av oss tar ansvar for hva vi kjøper. Du kan være med og redusere avfallsmengdene.

Mette Nygård Havre
Kommunikasjonssjef BIR AS

For Torill Nøst er fotoutstillinger ikke bare bilder på en vegg. Hun tar barken med fra skogen og oppfordrer publikum til å skape sine egne historier.

Torill Nøst

• Fotokunstner
• Utdannet fra Vestlandske Kunstakademi, Det Kongelige Danske Kunstakademi og Jan van Eyck Academie i Maastricht.
• Hennes kunst er innkjøpt blant annet til Grand Hotell Terminus, Gullfaks A, Bergen Billedgalleri, Norsk Kulturråd, Universitetet i Stavanger og Høgskolen i Agder.

Seks år er gått siden fotokunstner Torill Nøst stilte ut «Vermeerkonno-tasjoner» i Galleri Langegården, en utstilling som vakte oppmerksomhet, blant annet gjennom hennes versjon av Vermeers «Pike med perleøredobb». Nå er Nøst tilbake i Galleri Langegården, denne gangen med utstillingen «Kammerspiele».
– Fotoseriene danner små intime fortellinger som lukker deg inn, forteller Nøst idet vi trer inn i det innerste rommet.
Gulvet er dekket av bark og på veggene henger sort-hvitt-fotografier etter hverandre som en slags filmrull.

Kvinnen i skogen
– Slik jeg tolker historien, er det naturlig å lese historien fra venstre mot høyre. Fortellingen begynner med en tom skog, og så treffer vi kvinnen i skogen. Kvinnen ser ikke på oss, hun vet ikke at vi er her. Til slutt ser vi igjen en tom skog, forteller Nøst.
Ifølge kunstneren inviterer bildene den som betrakter til å selv lage en historie utfra bildene. Hva kvinnen med den hvite blusen gjør når hun vandrer i skogen, blir opp til betrakteren å bedømme.
– Folk vil skape ulike fortellinger alt etter hva de har med seg fra før, sier Nøst.

Bark og singel
Å inkludere tilleggsobjekter sammen med fotografiene er sentralt for Nøst sitt kunstneriske uttrykk.
– Siden 1997 har jeg jobbet med objekter sammen med bildene. Noen ganger har det vært singel, andre ganger speil, og nå er det bark. Jeg synes at det skaper en større helhet, samtidig gir det flere pekepinner til publikum, sier hun.
I rommet ved siden av er stemningen en ganske annen. Med vegger kledt i et vinrødt sceneteppe står store fotografier av en kvinne i hvitt. I alle, bortsett fra ett bilde, skjuler kvinnen ansiktet sitt.
– Bildene kan virke avvisende, sier Nøst i det vi kikker på en kvinne med en bøtte over hodet.
– Hva ønsker du at folk skal oppnå ved å gå på denne utstillingen?
– Jeg håper at de blir berørt, men på hvilken måte, kan jeg ikke styre.
To kvinner kommer inn for å kikke på utstillingen. Bildene rører tydelig noe ved dem.
– Er dette livets gang, spør den ene kvinnen.
– Det kan det godt være, svarer Nøst.

Jeg håper at de blir berørt, men på hvilken måte, kan jeg ikke styre.
Torill Nøst, fotokunstner

Fra analogt til digitalt
I «Kammerspiele» har Nøst brukt både analogt og digitalt kamera. Digitalt for skogbildene og analogt for de andre.
– Jeg startet med digitalfoto i kunsten høsten 2010. Utgangs- punktet var at jeg var nysgjerrig på å finne ut om det var noe jeg kunne bruke i min kunst, sier hun.
Men selv om Nøst i hovedsak kommer til å bruke digitalkamera for videre kunstprosjekter, er det ingen tvil om at det analoge har sine styrker.
– Det er klart at det analoge er mye mer sensuelt, men samtidig er jeg opptatt av å skape en historie, og da er det enklere med digitalkamera.

BUSS NUMMER 4: 3. oktober la Skyss om mange av sine bussruter, slik som her i Krokatjønnveien i Fyllingsdalen. Mange busskunder har kritisert og gitt ros til omleggingene via sosiale medier som Twitter og Facebook.

Daglig mottar Skyss klager gjennom sosiale medier, men selskapet har ingen planer om å svare. – Uklokt, mener ekspert Cecilie Staude.

«Hvorfor har ikke Skyss egen Twitter- og Facebookside? Lei av å klage gjennom dere.» Slik lyder en melding til Bybanens Twitter-konto fra en frustert busskunde. Daglig tikker det inn melding fra misfornøyde kunder som ønsker å gi beskjed til Skyss.
Allerede juli i 2010 uttalte Skyss til Bergens Tidende at de jobbet med en strategi om hvordan bedriften skal fremstå på sosiale medier. Fortsatt er Skyss verken på Facebook eller Twitter.
– Vi har hatt en løpende vurdering om vi skulle være i sosiale medier, men har kommet frem til at det noe som vi ikke prioreterer nå, sier Målfrid Vik Sønstabø, markedssjef i Skyss.
– På Facebook finnes gruppen «For oss som hater Skyss og det nye busstilbudet i Bergen», men en egen Skyss-gruppe finnes ikke. Er ikke dette uheldig?
– Det er noe vi har fulgt med på, men det har ikke endret vår prioritering, sier Sønstabø.

– Grasrota boltrer seg
Ifølge Cecilie Staude, høyskolelektor ved Handelshøyskolen BI, er det ingen tvil om at Skyss burde vært aktive i sosiale medier.
– Det er helt klart at Skyss bør være i sosiale medier. Er du ikke selv til stede i sosiale medier, så mister du en mulighet til å være i dialog med kundene dine. Da lar du grasrota boltre seg og kritikken sprer seg i rekordfart, sier hun.
Ifølge Staude gir deltakelse i sosiale medier unike muligheter til å få konstruktive tilbakemeldinger.
– Det er faktisk dine egne kunder som er flinkest til å fortelle deg hva som bør gjøres. Men dersom du bare lar varepraten suse, så får du egentlig som fortjent. Fravær i sosiale medier kan få negative konsekvenser for omdømme, sier hun.

Ruter på nett
Staude fremhever busselskapet Ruter i Oslo og Akershus som et eksempel til etterfølgelse. Selskapet etablerte seg på Twitter og Facebook allerede i 2009.
– Det er helt tydelig at de har en strategi for hvordan de skal fremstå i sosiale medier. De setter dialog som standard og svarer på kundehenvendelser raskt og effektivt. I tillegg ser det ut til at de klarer å lage kundedrevne nettverk der kundene hjelper hverandre, sier hun.
Ifølge Gry Isberg, informasjonssjef Ruter, har selskapets tilstedeværelse vært alfa og omega for dem. Hun syns det er rart at Skyss ikke er aktiv i de sosiale mediene.
– Vi har ekstremt god erfaring med dette og vi kan aldri tenke oss en annen hverdag. Med den pågående dialogen med våre kunder kan vi fange opp eventuelle problemer mye raskere, sier Iseberg.

– Må knekke koden
Staude tror transportselskaper som tviholder på den tradisjonelle kundeservicen kommer til å få problemer.
– Å gå inn på nettside for å finne et telefonnummer til et kundesenter for deretter å stå i telefonkø, det orker ikke folk å forholde seg til lenger, sier hun.
Staude presiserer at ikke alle bedrifter og organisasjoner mestrer de sosiale mediene.
– De færreste har klart å knekke koden. De bruker sosiale medier som rene ut-kanaler og oppnår dermed ikke de resultatene man hadde forventet seg.

- Det er en myte at barn er mindre aktive enn før, sier forsker Ole Melkevik. Han har tatt doktorgrad på sammenhengen mellom barns skjermbruk, overvekt og fysisk aktivitet.

Stadig hører vi om vektøkning blant barn og voksne, ofte kombinert med stillesittende aktiviteter og mye tid foran dataskjermen.
– Det er en fryktelig uheldig utvikling man ser, men det betyr ikke nødvendigvis at det dreier seg om ett fenomen. Det at flere barn får diabetes, og at flere barn er overvektige samtidig som de bruker mer tid foran dataen, henger ikke nødvendigvis sammen, sier psykolog og forsker Ole Melkevik.
I forrige uke disputerte han ved UiB med en avhandling som nettopp undersøker sammenhengen mellom barns skjermbruk, overvekt og fysisk aktivitet.
– Jeg ble provosert av en del vitenskapelig litteratur som begrunner fysisk inaktivitet i økt skjermbruk, og tenkte at her måtte det være noen andre forklaringsmekanismer inne i bildet, sier Melkevik.

30 timer på nett
Bakgrunnen for avhandlingen hans er en stor undersøkelse gjennomført i 39 land om helseatferd blant skolebarn i alderen 11 til 15 år. I overkant av 200 000 barn fra Europa og Nord Amerika deltok. Undersøkelsen blir gjennomført hvert fjerde år, og Melkevik har brukt tallmateriale fra 2006. Bakgrunnsmaterialet viser at skjermbruken har økt fra at 15-åringer i gjennomsnitt brukte fem timer uken på data, mens tallet for 2010 er 20 til 30 timer. Men dette betyr ikke at barn har blitt mer passive.
– Det er en myte at barn er mindre aktive enn før. Aktivitetsnivået har holdt seg relativt stabilt. Barn er heller aktive på andre måter. Det som går ned er at færre går eller sykler til skolen. Ungene trener imidlertid mer enn før, men det er mindre av den uorganiserte aktiviteten, sier Melkevik.
Resultatene hans viser at ulikhet i nivå av fysisk aktivitet blant barn og unge i liten grad kan forklares av hvor mye tid de bruker foran skjermen, men også at en mindre gruppe gutter bruker svært mye tid på skjermbasert media og dermed har mindre tid til å være i fysisk aktivitet. Samtidig viser funnene at overvektige jenter, men ikke gutter, bruker mer tid foran skjermen enn jenter som ikke er overvektige.
– Jenter er i større grad mer sårbare i forhold til sosiale sanksjoner i forhold til kropp, men det er vanskelig å vite om de allerede er overvektige og isolerer seg, eller om overvekten kommer av økt skjermbruk, sier Melkevik.

Det er ikke barna sin feil om de sitter syv timer foran skjermen, og så kommer mor eller far og serverer Grandiosa og cola.
Ole Melkevik, forsker

Farlig å sitte i ro
Melkeviks avhandling viser også at barn fra familier med svakere økonomi, bruker mer tid på tv-titting, mens barn fra familier med høyere sosioøkonomisk status bruker mer tid på pc-basert stillesitting.
Akkurat det med stillesitting overrasket stipendiaten under arbeidet med avhandlingen.
– Det er ikke bare fravær av fysisk aktivitet som er skadelig, men den tiden man sitter i ro uavbrutt utgjør en betydelig helserisiko. Vi vet ikke helt hvordan dette er sammensatt, men kroppen reagerer annerledes ved stillesitting og en person som sitter mye er mer utsatt for diabetes og hjerte- eller karsykdommer. Samtidig har vi jo et samfunn som legger vekt på at sitting er bra. For mange er det nødvendig med mye stillesitting i forhold til jobb og skolearbeid. Det er mindre av den ustrukturerte aktiviten som uorganisert fotball på løkka, og så videre, sier Melkevik.
Forskeren mener foreldre må ha en klar bevissthet om hvilket miljø barna vokser opp i, både som rollemodeller og oppdragere.
– Barn er prisgitt det hjemmemiljøet de vokser opp i, og ofte er det en sammenheng mellom usunne atferdsmønstre. Men det er ikke barna sin feil om de sitter syv timer foran skjermen, og så kommer mor eller far og serverer Grandiosa og cola. Det er foreldre som har ansvar for barnas kosthold, og det kommer ikke som følge av økt skjermbruk, understreker Melkevik.
Han mener den rivende teknologiske utviklingen skaper et behov for økt kompetanse på området.
– Det handler også om hvilken rollemodell man er som forelder. Drikker du cola og er på Facebook mange timer for dagen, skaper man visse idealer. Samtidig er det viktig å ikke bare demonisere det å sitte foran pc-skjermen.

Misnøye med kommunens skolebruksplan trigget kamplysten blant engasjerte bergensforeldre. – Vi ønsker å være støttespillere for skoler og barnehager som ikke er fornøyd med dagens situasjon, sier Eirin Troland i Foreldreaksjonen «Vi bryr oss».

I desember 2010 vedtok Høyre, KrF og Frp ny skolebruksplan for perioden 2011-2024, etter massiv motstand fra opposisjonen i bystyret. Eirin Troland ble samme måned valgt til FAU-representant for Landås skole.
– Da det ble kjent at det ikke blir bygget noen ny skole på Landås, men heller en skole med lokaler i Ulriken skole, samt høyblokken på nåværende Landås skole arrangerte vi fakkeltog. Dette var også starten på Foreldreaksjonen, sier Troland.
Aksjonens fire hovedansvarlige er Eirin Troland, Helge Farestveit, Stig van Eijk og Hilde Heilevang. De har til nå fått mye støtte fra bekymrede foreldre og besteforeldre.
– Målet er å etablere en gruppe som skal arbeide langsiktig for å støtte skoler og barnehager i Bergen som opplever problemer i forhold til politiske vedtak eller pålegg, sier Farestveit.

Fem krav
Foreldreaksjonen favner bredt og er opptatt av både skole og barnehage. Før kommunevalget tok de utgangspunkt i det de mener er noen av de mest prekære behovene ved skolene og barnehagene i dag, og kom med fem krav til politikerne.
– Hele åtte partier gav så godt som full støtte til kravene. Det er vi veldig glade for, sier Troland.
Hun påpeker at Foreldreaksjonen er en politisk uavhengig gruppe og at det er representanter fra alle partier i aksjonen.
– Men det at Høyre, Frp og KrF valgte å svare i fellesskap, ved å henvise til skolebruksplanen og det nye budsjettet i barnehagesektoren, var en skuffelse også for velgerne av disse tre partiene. Det er nettopp skolebruksplanen vi finner uverdig for flere skoler, sier Troland.

– Ingen fabrikk
En av gruppens kampsaker er å stoppe eller reversere nedleggelser og sammenslåinger av skoler i Bergen.
– Å legge ned en skole er ikke det samme som å legge ned en fabrikk. Nærskolene er viktig for barna og for nærmiljøet. Derfor ønsker vi et vedtak om vern av nærskolene i Bergen, sier Farestveit.
Et annet sentralt krav fra Foreldreaksjonen er gjeninnføring av banehagenormen. Tidligere var det krav om tre voksne per 18 barn over 3 år og tre voksne per ni barn under 3 år. Samtlige av opposisjonspartiene støtter Foreldreaksjonens krav.
– I dag er det bare retningslinjer på barnehagebemanning. Dette fører til at mange barnehager har altfor mange barn i forhold til voksne. Tidligere i vår ble det kaos i Kalfarveien barnehage etter at alarmen gikk. To ansatte måtte evakuere ni småbarn fordi barnehagen ikke hadde råd til vikar. Slik skal det ikke være, sier Troland.
Ifølge barnehagebyråd Filip Rygg (KrF) vil det ikke være aktuelt å gjeninnføre barnehagenormen med det første.
– Vi kommer ikke til å gå inn for et rigid antall ansatte per barn. Men dersom det blir vedtatt en nasjonal norm hilser jeg den velkommen, men da må det følge med økonomisk støtte, sier Rygg.
Ifølge Rygg bruker Bergen kommune mye penger på barnehagesektoren.
– Vi er er ingen sinke i forhold til å bruke penger på barnehagesektoren, heller tvert imot, sier han.
Når det gjelder nedleggelser og sammenslåinger fremhever Rygg at skolebruksplanen står fast. Det innebærer blant annet at Kyrkjekrinsen skole skal legges ned når Leikvang skole står ferdig.

Hjelp til selvhjelp
Like før kommunevalget arrangerte Foreldreaksjonen to fellesaksjoner. Nå fortsetter de arbeidet som støttespillere for frustrerte foreldre.
– Vi ser på oss selv som noen som driver hjelp til selvhjelp. Målet er å være støttespillere gjennom å informere og gi råd. Men det er samtidig avgjørende at skolene selv har drivende sjeler. Engasjementet må være lokalt forankret, sier Farestveit.

Gruppeleiar for SV, leiar for Komite for Helse og Sosial i bystyret

I 2010 levde 4190 born i Bergen i familiar som fekk sosialhjelp. Det er fleire enn det er innbyggjarar i svært mange norske kommunar. Fattige born har dessutan fattige foreldre – utan fattige foreldre er ikkje born fattige, for å seia det sjølvsagde.

Dagens fattigdom handlar ikkje fyrst og fremst om ikkje å ha pengar til mat – men for somme handlar det om det også. Difor har Frelsesarmeen sin slumstasjon pågang frå menneske som treng å få matposar med det mest nødvendige i. Det skulle ikkje ha vore nødvendig, for det er sosialkontora som skal vera innbyggjarane sitt tryggleiksnett, men Frelsesarmeen trengst like fullt i Bergen, syner det seg.
Mange av dei fattige borna kan ikkje delta i dei same aktivitetane som andre born. Det kostar å gå i bursdag, og det kostar å halda bursdag. Det kostar å gå på kino – nesten alt kostar.

Det viktigaste tiltaket mot fattigdom er å heva sosialhjelpssatsane til eit nivå det går an å leva av og planleggja økonomien sin med. Sosialhjelpa må ikkje koma på almissenivå, slik at den einskilde må søkja om einskildytingar i tillegg til ordinær sosialhjelp.

Eit viktig tiltak mot at born skal falla utanfor i det sosiale liv, er gratis fellesarenaar, og å fjerna og redusera eigendelar. Fleire gratis kulturopplevingar er eit viktig tiltak mot fattigdom. Difor må biblioteka bli meir tilgjengelege. Laksevåg skulle for lengst ha fått tilbake biblioteket sitt – plassert ved Damsgård skole? – og biblioteka må bli søndagsopne. Og kva med ein gratis-søndag i månaden på kommunale museum? Det som er gratis for alle, er gratis for alle og skil ikkje ut nokon.

I dag er det mange som ikkje har råd til å la borna sine få gå i kulturskulen. Born som lever i familiar med inntekt på minstepensjonsnivå, bør få gratis kulturskuletilbod. Det er solidarisk politikk, og fleire fattige born kan få oppleva gleda ved å beherska kulturuttrykk som musikk, dans eller biletkunst og få meiningsfulle aktivitetar å fylla fritida med.

Det er aller vanskelegast å vera fattig i eit samfunn prega av kjøpepress og kommersialisme. Forbrukarsamfunnet forverrar fattigdommen. Byromsreklamen minner fattige nådelaust på fattigdommen.Reklamefinansierte toalett og busskur, slik Høgre, FRP og Venstre vil ha det i Bergen, vil gje fattige born og unge endå fleire opplevingar av å vera fattige. Vi bør få mindre byromsreklame, ikkje meir. Alle skulle få kjenna seg vel i Bergens byrom, uavhengig av storleiken på lommeboka!

Nyutdannede lærere har krav på en mentor, men ikke alle skoler har innført ordningen som kom i 2010.

Det er storefri på Kronstad skole. På et møterom sitter de nye lærerne Marit Gullaksen, Siri Rossnes og Silje Digernes sammen med en garvet mentor, Gro Gram Knutsen. Knutsen har arbeidet på barneskolen i over 20 år. Nå skal hun fungere som «los» for de nye lærerne. Spørsmålene er mange.
– Det er alt fra om det er normalt å være så sliten, til praktiske ting. Det er mye å sette seg inn når man begynner på en ny skole, sier Marit Gullaksen og Siri Rossnes.
Det var i fjor høst at rektor Torstein Ingebrigtsen ansatte fire nye lærere, og så nødvendigheten av å opprette en mentor for disse. Økonomisk blir dette løst ved at lærere over 55 år har frigitt en time i uke som skal brukes til ikke-pedagogisk arbeid. I praksis blir det ofte mer.
– Jeg er tilgjengelig for spørsmål hele tiden. Som lærer står man mutters alene i klasserommet, da er det viktig å vite at ingen spørsmål er for dumme, understreker mentor Gram Knutsen.

Oljebransjen
På Høgskolen i Bergen jobber
førstelektor Gerd Grimsæth. Hun har siden 2003 vært ansvarlig for veiledning av nyutdannede lærere, knyttet til HiB, som deltar i Utdanningsdirektoratets tiltak Ny i Hordaland. Fra 2010 er hver skole gjennom Stortingsmelding 22 pålagt å ha en erfaren mentor til sine nyansatte. Grimsæth har ikke oversikt over hvilke skoler som har implementert ordningen, men det er langt fra alle.
– Mange er kommet i gang, men vi forsøker nå å legge trykk på oppvekstsjefer og rektorer for å systematisere ordningen. Vi har holdt på med mentorordning siden 2003. Lærerutdanningsinstitusjonene har hatt ansvar for veiledning av nyutdannede, etter hvert sammen med mentorer på den enkelte skole, sier Grimsæth.
– Nå er vi i den situasjon at skolene skal selv ta ansvar for at veiledning av nyutdannede blir en fast ordning. På Høgskolen i Bergen tilbyr vi derfor nå utdanning av mentorer for nye lærere, forklarer førstelektoren.
Hun mener mentorordningen er helt essensiell for at nye lærere skal få en best mulig start i yrket.
– Undersøkelser viser at mellom 30 og 40 prosent av nyutdannede lærere slutter innen fire-fem år. De som slutter, er jo gjerne de som som ser muligheter andre steder, og ofte folk vi skulle beholdt. Det er fortvilende hvis vi opplever at nyutdannende slutter på grunn av en dårlig start, sier Grimsæth.
Hun sammenligner mentor-ordningen med traineeordningen i oljebransjen.
– Folk tror du at du er ferdig utdannet når du er ferdig med Lærerhøgskolen, men man er gjerne ikke helt forberedt på det store ansvaret som venter en.

Arbeidsgiveransvar
På Kronstad skole går praten mellom den erfarne og hennes pedagogrekrutter. Mentor Gro Gram Knutsen mener det var lettere den gang hun begynte fordi oppgaven var mer knyttet til ren undervisning.
– Lærerhverdagen er tøffere nå. Det er tusen andre ting man har ansvar for, sier Knutsen.
Lærerne ved Kronstad skole mener personlig egnethet bør være en viktig faktor i lærerrekrutteringen fremover.
– Jeg tror intervjuer som de har på Politihøgskolen er en god idé, mener rektor Torstein Ingebrigtsen.
– Karakterer sier slett ikke alt, mener Silje Digernes.
For høyskolelektor Grimsæth blir utfordringen fremover å sikre at flere skoler gir de nye lærerne en los i hverdagen.
-Direktorat og departement kunne kanskje vært strengere, men det å pålegge betyr ikke at det kommer mer penger. Her er det snakk om et arbeidsgiveransvar og at det må bli bedre for de nyutdannende.

Les også:
– Lærerutdanningen er for dårlig

Bergen Kommune har som seg hør og bør en hjemmeside. Der kan man finne nyttig informasjon, og en kan følge med på saksgangen i ymse og viktige problemstillinger. Det man kan stille spørsmål ved, er at staben som jobber i informasjonsavdelingen er så stor. Den er faktisk dobbelt så stor som nyhetsredaksjonen i BA.
Det neste spørsmålet man bør stille seg, er hvorfor det er så travelt i denne avdelingen. Sjekker man pressemeldingene, faller midlertidig noen brikker på plass. Det formelig tyter ut med artikler som forteller hvor mye bra som skjer i Bergen by, og hvor fantastisk pliktoppfyllende det sittende byrådet er.
Om noen synes dette minner mer om propaganda enn nødvendig, offentlig informasjon, er det ikke rart. Sannheten er vel i grunnen at det er det det er. På toppen av alt er det du og jeg som betaler for det via skattepengene.
Det ville vært mye bedre om man slanket informasjonsavdelingen, og brukte de sparte pengene på områder hvor penger er sårt tiltrengt. Siden 2010 har man for eksempel kuttet støtten til Megafon, New Page og prostitusjonsarbeid i Utekontakten. Det må da være mye viktigere å sette av penger til slike viktige prosjekt enn å hyre folk til å lage glansbilder av seg selv?

Anna Kathrine Eltvik,
2. kandidat for Rødt

Knut Storberget møtte i dag utelivsbransjen og ordførerkandidat Marte Mjøs Persen for dialog om overfallsvoldtekter i Bergen sentrum.

– Det er riktig som Tom Greni fra Ricks sier, man må gripe inn allerede mot tafserne på dansegulvet, sier justisminister Knut Storberget.

Ordførerkandidat Marte Mjøs Persen (Ap) innkalte til dialogmøte på bydelskafeen Nobel Bopel onsdag formiddag. Tilstede var stortingsrepresentant Jette Christensen, Ricks-eier Tom Greni, Roar Fosse fra Politiets Fellesforbund, samt representanter fra studentmiljøet i Bergen.

Greni mente det var mye serveringsbransjen kunne gjøre for å forhindre voldtekter, blant annet ved at vaktene er årvåkne mot innpåslitne og berusede menn allerede på dansegulvet. Selv har han satt opp ti byvettsregler for at jenter skal komme seg trygt hjem fra byen.De ville Marte Persen gjerne ha.

– Det er viktig å gjøre justispolitikken lokal, sa Storberget om kafédugnaden der de forskjellige aktørene kom med ulike innspill for å forebygge overgrep.

Man må gripe inn allerede mot tafserne på dansegulvet.
Justisminster Knut Storberget på dialogmøte på Nobel Bopel

«Voldtektstrappen»

– Det er ofte enkle grep som skal til, og som ikke trenger å koste mye. For eksempel mer belysning i Møhlenpris-området, foreslo justisministeren.

Mjøs Persen tok ham med på befaring til den omtalte «voldtektstrappen», like ved utestedet Hulen og ned mot Ole Vigs gate på Møhlenpris.

– Stedet vi har valgt er langt fra tilfeldig. Her er det svært dårlig opplyste gater som beboerne bruker for å komme seg til jobb og fra byen. I dette området har det vært flere overfall og beboerne melder om utrygghet. Det gjelder særlig de som går alene for å starte tidlig på jobb før det blir lyst og de som skal hjem fra serveringsyrker lenge etter at det har blitt mørkt, sier Persen.

Persen mener økt samarbeid mellom utelivsbransjen, politiet og kommunen må til for å hindre overfallsvoldtekter.

– Jeg synes det er viktig å fokusere på samfunnets ansvar, ikke på individet alene, sier Persen.

– Politiet løser ikke denne saken alene. Før var Møhlenpris et «alfaområde» hvor vi kunne sett inn ekstra ressurser. Etter nedskjæringer er hele Bergen blitt alfaområde, sier Roar Fosse.

Ingen hvilepute

– Justisminister Storberget, hvilke grep anser du som viktigst for å få ned voldtektstallene?

– Det er enkle grep som skal til. Blant annet det studentene nevner med kollektivtransport hjem fra byen. Mer belysning i mørklagte gater. Økt strafferamme er også et grep, men må ikke være en hvilepute for tiltakene, sa Storberget til Byavisen.

Han nevnte også tredoblet opptak til Politihøgskolen som et viktig grep for å øke sikkerheten i gatene på sikt.

– Mener du det er ulike utfordringer i Oslo og Bergen?

– Mye er likt, men jeg synes man er kommet lenger i en by som Bergen. Slike idédugnader med et samarbeid mellom uteliv, politi og politikerne er viktige tiltak.

– Den gjennomsnittlige saksbehandlingstiden for sedelighetsforbrytelser i Bergen sentrum var 346 dager i 2010. Vi vet at mange av overgriperne da får mulighet til å forgripe seg igjen. Hva tenker du om et slikt tall?

– Det er selvsagt vår oppgave å redusere saksbehandlingstiden. Ofte er det vanskelige saker med ukjent gjerningsmann. Men det er viktig å få tatt ut vedkommende av «trafikken». Fellesinitativ som dette hvor serveringsbransjen involveres og kan gripe inn allerede mot tafsing på utesteder, kan virke preventivt.

Les også:
–Voldtektssaker tar for lang tid
– Feil å bare fokusere på lettkledde jenter

Forsker Kari Flornes vil ha flere menn inn i lærerutdanningen. Adjunkt Dag-Erik Holmedal holdt på å gi seg etter første året som lærer.

Det er røde tall for lærerutdanningen. Norge skriker etter pedagogisk kompetanse. Beregninger viser at Norge vil mangle mellom 13 600 og 16 000 lærere i 2020. Selv om antallet søkere til grunnskoleutdanningen økte med 42 prosent fra 2008-2010, er den unge adjunkten Dag-Erik Holmedal bekymret. I forrige uke skrev han en kronikk i Byavisen om problematiske sider ved lærerrekrutteringen.

Pinlige spørsmål
Der slakter han kunnskapsminister Kristin Halvorsens rekrutteringskampanje «Har du det i deg»:
– Kampanjen består blant annet av en test med et par pinlige spørsmål som skal avgjøre om du er skikket til å bli lærer. Jeg synes det er helt feil at fokus blir på kvantitet og det å finne nok folk. Hvis det blir utgangspunktet sender det noen dårlige signaler om at det er lett å bli lærer – noe som ikke bidrar til å heve yrkets status. Løsningen på lærermangelen er ikke å la alle komme inn, sier Holmedal.
Han mener også at lærerutdanningen inneholder en del teori som studentene ikke ser nytten av i praksis, og at man som lærer ikke er forberedt på alt byråkratiet som venter etter siste time.

Stort frafall
Adjunkten med fire års erfaring fra Erdal ungdomsskole på Askøy får støtte av lærerutdanner, førsteamanuensis  Kari Flornes ved Høgskolen i Bergen. Hun har tidligere tatt til orde for at lærerutdanningen bør bli mer personorientert.
– Rapporter peker på at vi ikke har fått til å bygge bro mellom den teoretiske undervisningen og det som møter de nye lærerne i klasserommet. Vi må få til et bedre praksisfelleskap med både studenter og øvingslærere. Det er også et poeng at studentene må bli satt større krav til. Undersøkelser viser at lærerstudentene ikke arbeider nok, sier Flornes.
Forskeren mener ikke at relativt lav poenggrense på 35 karakterpoeng , med 3 som minstekrav i basalfag som matematikk bør hindre studenter i å komme inn på lærerhøyskolen.
– Vi har et frafall på 28 prosent som slutter på studiet. Kanskje er det fordi endel av studentene ikke har lærerutdanning som førstevalg, eller får et sjokk når de kommer ut i klasserommet, sier Flornes
- Hva kan gjøres for å forberede lærerstudentene bedre?
– Vi trenger en bedre, og mer veiledet innfasing i læreryrket. Læreryrket er også et omsorgsyrke hvor man må være tilstede i seg selv, se elevene og respondere på deres behov, hele tiden være forberedt på det uforberedte. For unge studenter som kommer rett fra videregående er det ikke lett å vite hvor en seksåring befinner seg. Vi trenger gode rollemodeller, både i lærerutdanningen og i skolen slik at studentene får se og erfare hvordan gode lærere bør være. Men samtidig er det ingen menneskerettighet å bli lærer, poengterer Flornes.

Det er ingen menneskerettighet å bli lærer
Kari Flotnes, forsker ved Høgskolen i Bergen

Stortrives
Dag-Erik Holmedal stortrives nå i jobben som kontaktlærer for tiende. Kontakten med ungdommene, og det å følge dem gjennom flere år, samt å fordype seg faglig, er blant yrkets privelegier. Han har mindre til overs for det endeløse byråkratiet og skjemaveldet som venter etter skoleslutt.
- Første året var det faktisk så mye å sette seg inn i at jeg vurderte å slutte. Som ny lærer satt jeg til langt utover ettermiddagen, lenge etter at de mer erfarne lærerne hadde gått hjem.
Han forteller at som ny lærer er man ofte overlatt til seg selv fordi lærerhverdagen er så travel. Derfor savner han tettere oppfølging med mentorordning for lærer som er nye i klasserommet.
– Selv har jeg knapt fem minutter til å sette meg ned mellom slagene. Det er alltid noe å gjøre.
Han mener høyere poengkrav og høyere lønn kan være viktige steg på veien mot mer anseelse for læreryrket. Dessuten burde man også innføre skikkethetsintervju á la politihøyskolen for å sile ut kandidater, mener adjunkten.

ELEVKONTAKT: Dag-Erik Holmedal stortrives i jobben som kontaktlærer for 10. klasse, men er bekymret for lærer  rekrutteringen fremover. Foto: Silje M. Stavrum Norevik

– På lærerhøyskolen er det altfor høy terskel for å rapportere inn studenter man ikke mener skikker seg som lærer. Også som øvingslærer er det lett å godkjenne lærere som kanskje ikke har de personlige egenskapene som skal til. Mange blir nok lærere fordi det er veldig allsidig utdanning, men er kanskje ikke motiverte nok, sier Dag-Erik Holmedal.

Trenger menn
Som mannlig lærer er Dag-Erik mangelvare i skolen. Førsteamanuensis  Kari Flornes er bekymret for både fravær av menn og pedagoger med innvandrerbakgrunn på lærerrommet fremover. Kun 22,5 prosent av de 245 nye studentene som vil utdanne seg til å bli bareneskolelærere ved HiB i år, er menn.
– Noe av grunnen til at læreryrket ikke har høyere status i Norge, er nok at det tradisjonelt er regnet som et kvinne- og omsorgsyrke som har vært lett å kombinere med morsrollen, sier Flornes.
Hun mener man må akseptere at man ikke får de aller beste inn i lærerutdanningen.
– Men det er et fantastisk yrke hvor du kan utvikle deg hver dag og få stadig nye utfordringer. Karakterer sier ikke alt, det handler veldig mye om engasjement og evnen til å vise empati og kunne se og bekrefte enkeltindividet. Som lærer skal en ikke bare tenke «hør på meg», men like mye «hva kan jeg gjøre for deg?».

Les også:
Optimist til tross for slunken lommebok

Trude H. Drevland Varaordfører Bergen kommune, Høyres ordførerkandidat Foto: Hans Jørgen Brun

Vi bor i landets fremste kulturby, den og politikken som vi i Høyre har gjennomført i Bergen har skapt grobunn for at kunstnere fra hele landet, og faktisk også andre land, kommer til Bergen for å etablere seg.

Under bystyrets behandling av årsmeldingen for Bergen kommune var det klart at vi har gjort et omfattende arbeid for å bidra til idretten og kulturen i byen vår, og vi har store visjoner for hva vi skal gjøre videre!

2010 ble året da Bergenspolitikerne og en samlet idrettsbevegelse i Bergen tok første spadestikk på Helleren, et idrettsanlegg som vil bety mye for bergenserne, for svømmerferdighetene til våre barn og ikke minst hele Norge som idrettsnasjon. Nasjonalanlegget for svømming og stup har allerede en lang forhistorie og mange momenter har vært oppe til diskusjon. Likevel har dette vært saker som vi i Høyre mener det har vært riktig og viktig å diskutere, slik at vi alltid klarer å tilstrebe oss den rimeligste og beste løsningen for anlegget.

I 2010 ble det satt i gang bygging av idrettsanlegg i Bergen for over en milliard kroner, så selv om Idrettsplanen har kommet noe i skyggen av Helleren som enkeltinvestering, kan det ikke være tvil om at det satses bredt. Prioriteringene vi gjorde sammen med idretten ligger fast og vi i Høyre er med på å realisere anlegg i en forrykende fart!

Det er viktig at vi jobber videre for at Bergen skal befeste sin posisjon som en ledende vertskapsby i Norden. Det er politikernes jobb å legge til rette for at idretten, kommunen og næringsliv kan videreutvikle og fortsterke innsatsen slik at vi realiserer målene vi har satt oss. Bare i 2010 kom Superligastevnet i friidrett til Bergen, og vi arrangerte også VM i sportsdrill. At Bergen skal være den foretrukne vertskapsbyen for idrettsarrangement av internasjonal og nasjonal karakter er ikke bare en festtale fra idrettsplanen, men en realistisk ambisjon.

På kultursiden er det viktig å merke seg at Høyre har opprettholdt og styrket bevilgningene. Der mange av våre internasjonale samarbeidspartnere opplever kutt som følge av etterdønningene av finanskrisen, er heldigvis Norge som land, og Bergen som by, spart fra slike innsparinger.

Når flere søker seg til kunsthøgskolen i Bergen skyldes det vår gode utdanningsinstitusjon, men når flere av de uteksaminerte studentene velger å bli i Bergen skyldes det den kulturvennlige politikken som føres.
Det satses i Bergen og det skjer mye. Internasjonalt hviskes det om byen mellom de syv fjell som stadig viser seg på den internasjonale kunstscenen, for eksempel med lanseringen av The Biennale reader i Art Basel Miami Beach, eller med nye talenter innen idrett og kultur med gullmedaljer til Isabell Pedersen og Aleksander Dale Oen, og Tertnes Skoles musikkorps for å nevne noen.

Jeg er stolt over den innsatsen Høyre har gjort for kultur- og idrettsbyen Bergen. Vi står rede til å fortsette med denne viktige satsningen etter valget. En stemme til Høyre er en stemme for en fortsatt levende by, der kultur og idrett får utvikle seg selv og bidra til at Bergen er den beste byen å leve i.

Lykke til med valget!

Fylkesmann Lars Sponheim mener kommunene i Hordaland er for slepphendte med dispensasjoner til bygging i strandsonen. Nå strammer han inn. – Dette handler om demokratiske rettigheter, sier Sponheim.

100-metersbeltet

Siden 1965 har det vært generelt byggeforbud innenfor 100-metersbeltet langs sjøen
Forbudet har vært regulert av plan– og bygningsloven siden 1985
Kommunene kan gi dispensasjon fra loven, via kommunale regulerings– og strandplaner.
Fylkesmannen skal holde oppsikt med hva som skjer i strandsonen for å sikre at nasjonale målsettinger ivaretas.
Kilder: Miljøverndepartementet og Fylkesmannen.no

– Hordaland er det fylket i landet som gir flest dispensasjoner til bygging innenfor 100-metersbeltet. Hvorfor er det slik?
– Det er et spørsmål vi stiller oss også. Kommunepolitikerne i Hordaland har mindre respekt for sine egne planer, og større behov for å fravike dem, enn andre steder i landet. Å gi dispensasjon er det samme som å si at reguleringsplaner ikke kan brukes. Hordaland behandlet 1600 søknader om dispensasjon fra plan– og bygningsloven i 2010, mens for eksempel Vestfold hadde 7. Vi burde hatt 15-20, så her er det et gap vi ikke kan forklare.
– Du har ingen idé om hva årsaken kan være?
– Det kan se ut som det er sammenheng mellom politisk farge på kommunene og antall dispensasjoner.
– Politisk farge, hvilken farge?
– Kommuner som Os, Fjell, Askøy og Bergen* har høyere frekvens enn andre kommuner. Men de er ikke årsaken alene, dette er et generelt problem i Hordaland. Det er snakk om så mange dispensasjonssaker at de planansvarlige i Miljøverndepartementet vil komme bort og ha møte med oss nå før sommeren.

– Kommunepolitikerne i Hordaland har mindre respekt for sine egne planer, og større behov for å fravike dem, enn andre steder i landet
Lars Sponheim, fylkesmann

– Din forgjenger, Svein Alsaker, varslet et strengere strandsoneregime og ville ha slutt på ulovlig bygging innenfor 100-metersbeltet.
– Vi viderefører det stramme regimet som han la seg på. Dispensasjoner gjelder mer enn strandsonen og omfatter til dels store inngrep i naturen. Dette handler om å sikre demokratiske rettigheter og allmennhetens mulighet til å ha meninger om hvor det skal bygges.
– Regjeringen vedtok i år å dele norskekysten inn i tre kategorier fra streng håndheving av byggeforbudet, til en mer liberal strandsonepolitikk. Hvordan forholder du deg til dette?
– Det vil vi klart etterleve. Fram til i dag har vi i Hordaland valgt å praktisere et strengere regime enn det vi strengt tatt har vært pålagt. Nå får vi dette formalisert. Nord i Nordhordland, Sunnhordland og innover i Hardangerfjorden vil det praktiseres en mer liberal strandsonepolitikk, mens vi i sentrale deler av Hordaland, i og rundt Bergen, vil være strengere. Likevel går vi ikke så langt som i Oslofjorden hvor det er størst arealpress.
– Når er det greit å tillate bygging i strandsonen?
– Min klare ambisjon er at hvis det skal gjøres noe i strandsonen skal det være i allerede utbygde områder, og ikke i sentrale deler av Hordaland.

*Os, Askøy og Bergen har konservativt styre.

Hittil i år har 58 personer kontaktet Voldtektsmottaket i Bergen.
– Mange voldtekter finner sted på nachspiel, sier overlege Eivind Damsgaard.

I løpet av 2010 var 139 pasienter i kontakt med Voldtektsmottaket i Bergen. Hittil i år har mottaket mottatt 13 flere henvendelser enn ved samme tidspunkt i fjor.
– Halvparten av de som kommer til oss anmelder forholdet, sier overlege Eivind Damsgaard.
Ifølge overlegen er det mange grunner til at folk velger å ikke anmelde forholdet.
– Mange synes det er en belastning å gå gjennom en rettssak og mange er redd for å ikke bli trodd. I tillegg er det vanskelig om man har blitt voldtatt av en venn, en bekjent eller en eks-kjæreste.
I slike tilfeller kan vedkommende være redde å bli utstøtt fra vennekretsen, sier han.
Damsgaard påpeker at det i enkelte tilfeller kan være trusler om represalier som gjør at noen velger å ikke anmelde forholdet.

Fulle  menn og kvinner
I Oslo politidistrikts voldtektsrapport «Voldtekt i den globale byen», kommer det frem at to av tre kvinner som anmelder voldtekter var beruset da voldtekten skjedde. Blant de som oppsøker Voldtekstmottaket i Bergen oppgir 70 prosent at de hadde drukket alkohol. Av disse oppga 43 prosent at de var i stor grad beruset.
Flere har kritisert Oslo-politiet for å opptre moraliserende og fordomsfullt og at de fraskriver seg ansvar ved å skylde på kvinners sexkultur og drikkevaner. Damsgaard har ikke lest rapporten , men har inntrykk fra media av at rapporten har et ensidig sterkt fokus på kvinners alkoholbruk.
– Jeg synes det blir feil å bare fokusere på lettkledde og berusede jenter. Overdreven rusbruk er et problem både blant gutter og jenter, sier han.
– Jeg tror det er noen gutter som ikke innser alvoret. I ruspåvirket tilstand opptrer de ikke alltid rasjonelt. Dette fører til at de ikke tar et nei for et nei og ender opp som voldtektsmenn, sier overlegen.
Damsgaard mener det holdningsskapende arbeidet  i skolen bør bli bedre.
– Det er svært alvorlig når gutter ikke tar et nei for et nei. Rus og grensesetting bør diskuteres gjennom holdningsskapende arbeid i skolen, både for gutter og jenter.

Nachspiel-voldtekter
I tillegg til mer opplæring i skolen mener overlegen at foreldre samt det offentlige bør ta ansvar for å få ned tallet på voldtekter.
– Mange voldtekter finner sted på nachspiel, og en del av jentene som kommer til oss forteller at de overnatter på nachspiel blant annet fordi det er dyrt og vanskelig å komme hjem i de sene nattetimer. Vi bør gjøre noe for å få folk trygt hjem.
Overlegen mener tiltak som jentetaxi og flere nattbusser vil hjelpe på dette.
– I tillegg mener jeg at foreldre bør hjelpe til for å få barna sine hjem, for eksempel ved å betale taxiutgiftene, sier han.

Les også:
–Voldtektssaker tar for lang tid
Du må ikke sove

Den gjennomsnittlige saksbehandlingstiden for sedelighetsforbrytelser i Bergen sentrum var 346 dager i 2010. – Det går altfor langt tid og ofte blir sakene bare liggende, sier bistandsadvokat Line H. Ingebrigtsen.

Ved Bergen sentrum politistasjon var gjennomsnittlig saksbehandlingstid for sedelighetsforbrytelser 346 dager for 2010. I 2009 var den 207 dager. Rigmor Isehaug, seksjonsleder ved volds– og sedelighetsavsnittet i Bergen politidistrikt, mener at årsaken til denne økningen er sammensatt.
– Det kan blant annet nevnes at vårt politidistrikt har tatt ansvar i flere store saker innen sedelighetskapittelet der de straffbare forholdene har skjedd i utlandet. Denne etterforskningen er krevende og store ressurser benyttes. Voldtektsanmeldelser er en svært høyt prioritert sak i politiet, sier hun.

– Lang liggetid
Line Hvidtsten Ingebrigtsen har bred erfaring med voldtektssaker. Hun har jobbet som bistandsadvokat i ti år, og i syv år i politiet før det. Sakene hun har jobbet med innbefatter blant annet overfallsvoldtekter, voldtekter der offeret kjenner overgriperen, overgrep mot barn og voldtekter i arbeidsforhold. Ingebrigtsen mener saksbehandlingstiden er altfor lang.
– Det jeg reagerer på er at liggetidene på sakene er for lange.
Kvaliteten på etterforskningen er i utgangspunktet god, men det går for sent, og dermed svekker det kvaliteten. Går det for lang tid, vil bevisene svekkes fordi vitnet ikke husker detaljene ved det som skjedde. Mitt inntrykk er at politiet mangler personell til å etterforske disse sakene som i de siste årene har hatt en kraftig vekst, sier hun.

Store saker tar tid
Ingebrigtsen mener det er kritikkverdig at store saker fører til at de mindre enkeltsakene blir liggende.
– Politiet burde fått ekstra ressurser til de store sakene slik at ikke det gikk utover de andre sakene, sier hun. Ifølge bistandsadvokaten er det også problematisk at mange av voldtektene blir anmeldt for sent.
– Jeg anmoder alle om å ta kontakt med legevakten umiddelbart, så de nødvendige medisinske undersøkelser blir tatt så raskt som mulig, sier Ingebrigtsen.

– Jenter mer frigjorte
I Oslo politidistrikts voldtektsrapport «Voldtekt i den globale byen», blir det påpekt at unge kvinners seksualkultur har endret seg de siste årene. Ingebrigtsen er enig.
– De siste årene har unge jenter blitt mer frigjorte både med hensyn til når de debuterer og antall partnere de har. Mange har også flyttet grensene i forhold til hvilke seksuelle handlinger de er med på.
Flere har kritisert Oslo-politiets for å opptre moraliserende og fordomsfullt overfor kvinner. Bistandsadvokaten mener imidlertid at politiets rapport er viktig.
– Jeg mener ikke at unge kvinner skal begrense livsutfoldelsen, men verden er som den er. Det er mange menn som ikke evner å respektere de normene som er i samfunnet og de grensene de enkelte setter. Derfor er utrolig viktig å ta de forhåndsreglene man kan.

Innvandrergutter
Ifølge Ingebrigtsen er det avgjørende å drive holdningsskapende arbeid, særlig mot gutter og  innvandrere.
– Det er ikke til å legge skjul på at mange av voldtektsmennene er innvandrere. De har en annen kulturell bakgrunn som gjør at det holdningsskapende arbeidet er enda viktigere i denne gruppen.
Tall fra Oslo-politiets rapport for 2010, viser at andelen gjerningsmenn med norsk landbakgrunn var 34,9 prosent og andelen med herkomst fra det europeiske kontinentet utenom Norge var 13,8 prosent. Andelen gjerningsmenn med kontinentbakgrunn fra Afrika var 19,7 prosent, fra Midt-Østen 15,1 prosent, Asia 14,1 prosent og Amerika 2 prosent.

101 av 131 saker henlagt

101 av de 131 sakene som er blitt rettskraftige i Hordaland politidistrikt i 2010, ble henlagt.

Den største gruppen er saker som er henlagt på grunn av bevisets stilling.
–Et stort problem for fornærmede i voldtektssaker der saken ender med henleggelse på grunn av bevisets stilling, eller frifinnelse for domstolene, er at fornærmede ikke føler å bli trodd. Dette kan i mange tilfeller oppleves som et nytt overgrep, sier Morten Ørn, seksjonsleder ved analyse–og registerseksjonen ved Hordaland politidistrikt.
Ifølge Ørn vil det i mange saker ikke være vitner eller andre opplysninger som styrker fornærmedes forklaring.
–I mange saker er ikke fornærmede heller i stand til å forklare hva som egentlig skjedde. I slike saker vil det være vanskelig å bedømme om handlingens objektive og subjektive vilkår for straff er oppfylt, sier han.

Les også:
– Feil å bare fokusere på lettkledde jenter
Du må ikke sove

Den stolte innehaveren av rekorden «Verdens største omelett» er Tyrkia. Denne ble laget på verdens eggdag i 2010. Rekorden krevde en enorm panne, 65 kokker, 110 010 egg og 432 liter olje. Det tok  to og en halv time å lage omeletten. «Etter å ha sett rekordomeletten håper vi at flere mennesker har lyst til å gjøre egg til en større del av livet sitt, uttalte Derya Pala, presidenten for The Turkish Egg Producers Association.

Tallet på nyetablerte foretak økte med 9 prosent i 2010 sammenlignet med året før. Det er første gang siden 2006 at antallet nyetableringer øker. Det melder Statistisk Sentralbyrå. Totalt ble det etablert 46 000 foretak i 2010. I nesten alle næringer økte antallet nyetableringer fra 2009 til 2010. Den største økningen var innenfor bygge– og anleggsvirksomhet der det i 2010 ble etablert 857 flere foretak enn i 2009.

Etter planen skal de 370 elevene på Landås skole inn i nye lokaler neste år. Men foreløpig har ikke FAU-leder Anund Rannestad sett noe til arealplanene.

– Det er tragisk hvor lite gjennomføringsevne fagavdelingen i Bergen kommune har vist i denne saken. Jeg frykter at ingenting er klart i 2012, sier Anund Rannestad som leder Foreldreutvalget ved Landås skole.
Dårlig inneklima, vannskader, og fukt fra vinduer preger den gamle bygningsmassen fra 1958. Noen av klasserommene er i så dårlig stand at de ikke kan benyttes til undervisning. Allerede i 2003 kom de første varslene om inneklimaproblemer ved skolen. I 2009 konkluderte en rapport fra Multiconsult med at samtlige bygninger, med unntak av én måtte rives. Også Helsevernetaten har vært på befaring, etter at skolehelsetjenesten har varslet om sykdom blant både lærere og elever.
– Foreldrene er bekymret og mange opplever at ungene blir syke av å gå på skolen. Da bør i hvert fall kunne forvente at skoleeier raskt følger opp bekymringer fra Helsevernetaten, gir tilbakemelding og gjør nødvendige utbedringer, sier Rannestad.

Savner bevis
Da byrådet i høst la fram skolebruksplanen, ble det klart at det ikke ble noen ny skole på Landås. I stedet foreslo byrådet at «Nye Landås skole» skal bestå av lokaler i Ulriken skole, samt høyblokken på nåværende Landås skole. Bakgrunnen var ønsket om å utnytte eksisterende bygningsmasse mest effektivt.
– Etter vår mening burde man revet hele røkla siden det nok blir like dyrt å renovere den forfalne høyblokken – som å bygge nytt. Etter stort engasjement med fakkeltog og tett kontakt med bystyrepolitikere før skolebruksplanen, fikk FAU signaler om at kommune ville vurdere å bygge nytt i stedet for å bruke høyblokken, sier Rannestad.
Ifølge  bystyrevedtaket i desember står det spesifikt at skolen og FAU skal involveres i byggeprosessen. Men veldig lite har skjedd  siden skolebruksplanen ble vedtatt i desember, hevder FAU-lederen.
- Foreløpig har ikke Fagetaten lagt frem en arealplan, eller en skisse over hvordan skolen skal se ut inni. Det er tragisk og vi savner bevis på at progresjonen går ettter planen, sier Rannestad.

Skole, foreldre og kommunen er enige om én ting: Eksisterende bygningsmasse holder ikke mål.
Anund Rannestad, FAU-leder, Landås skole

Frykter å bli i blokken
Foreldrerepresentantene i FAU arbeider for tiden med en egen foreldreundersøkelse for å dokumentere de reelle plagene blant elevene som følge av dårlig inneklima.
– Skole, foreldre og kommunen er enige om én ting: Eksisterende bygningsmasse holder ikke mål. Men samtidig som lites gjøres for å utbedre situasjonen der vi er nå, er det tilsynelatende lite fremgang i planene for innflytting i nye lokaler, sier Rannestad.
Han  frykter at elevene må bli i de eksisterende lokalene langt utover hva som har vært forespeilet.
– Etter vår mening har Fagavd-elingen utvist en svak prosjektledelse så langt, og vi opplever at intensjonene i bystyrevedtaket ikke er etterfulgt. Så langt har FAU overhodet ikke vært deltaker i prosessen, sier Rannestad.

Interne møter
Seksjonsleder for barnehage og skole, Merethe Bogen har følgende kommentar til kritikken:
– Vi jobber med å realisere bystyrets vedtak, og også med å utrede om høyblokken kan benyttes. Men her kan jeg ikke gå i detaljer, da dette behandles på interne møter. Vi kan heller ikke gå i gang med å bruke den delen av Ulriken skole før Ny-Krohnborg er ute av lokalene.
– Men vil dette kunne skje innen 2012?
– Det må du ta med byråd Filip Rygg.
Byavisen lyktes ikke å komme i kontakt med skolebyråd Rygg før saken gikk i trykken.

Rektor: Det går veldig tregt

Børje Helander er rektor ved Landås skole og deler FAU-lederens bekymring over treg saksgang fra kommunalt hold.
– Det går veldig tregt. Jeg er engstelig for er at vi må bli i nåværende lokaler utover 2012. Avlastningsslokalene må nemlig også ombygges før de kan benyttes. Det er heller ikke gjort noe med inneklima og på utsiden ser ikke Landås skole ut. Egentlig skulle ny skole stått klar i 2010, sier Børje Helander.
Han savner også resultatene av de siste undersøkelsene som Bergen Kommunale Bygg har foretatt.