Hans-Carl Tveit (V) nestleder i komité for kultur, idrett og næring Bergen kommune

Det var den naturlige havnen som Vågen mellom de 7 fjell utgjør som førte til at folk i tidlige tider bosatte seg i det som etter hvert utviklet seg til et ladested og senere til byen Bergen. Alle kom til Bergen via sjøen. Ja det er faktisk ikke mange år siden resten av Kongeriket ble landfast med kjøbstaden som Olav Kyrre grunnla i 1070.

Vestlendingene har alltid vært et havets og kystens folk, med blikket vendt mot Nord-Norge og Europa og med ryggen vendt mot Østlandet. Bergen havn må ha vært et flott skue både i Hansatiden og senere i seilskutetiden, ja helt frem til vår tid har den naturlige havnen som Vågen utgjør vært viktig for kystens folk som blant annet brakte sine varer til Byens Torg. Det er derfor helt naturlig at Torgdagen i Bergen også preges av historiske og verneverdige fartøyer og at Bergen Kystlag også deltar og setter preg på den store folkefesten.

Bergen fremstår i dag som den byen i landet vårt som har klart å ta vare på den største og mest varierte flåte av veteranbåter. Dette har kunnet skje fordi ulike frivillige lag og organisasjoner, hvor mange av medlemmene er pensjonerte sjøfolk og andre båtentusiaster, har tatt samfunnsansvar for alle disse viktige maritime kulturminner.  Drivkraften til disse ildsjelene har vært å bevare og restaurere ulike fartøyer av stor antikvarisk verdi. Det siste eksempelet på dette engasjementet er knyttet til den gruppen som står bak redningsaksjonen for den gamle BDS taubåten Vulcanus som var i ferd med å gå tapt for byen vår. Flere av de kjente og for mange bergensere kjære veteranfartøyene hadde risikert å ha endt sine dager som spiker hadde det ikke vært for alle de frivillige som har stilt opp for å ta vare på denne viktige delen av kulturarven vår.
Den gamle BDS slepebåten Vulcanus er det siste eksempelet på at frivilligheten sikret at den fremdeles har sin hjemmehavn i Bergen. Vulcanus er også en av flere veteranfartøyer som er vernet av Riksantikvaren.  Ildsjelene bak det som er blitt til Vulcanus Taubåtkompani, har tilbakeført båten til sin opprinnelige stand og tatt på seg å holde båten ved like etter de standarder og de krav Riksantikvaren setter til skip som er gitt vernestatus. For Bergenserne ble årets torgdag i så måte spesiell for Vulcanus fremsto nymalt i de originale BDS fargene.

Men hvordan tar så de lokale myndighetene vare på disse maritime skattene? Vulcanus Taubåtkompani har i likhet med mange andre veteranfartøyer svært begrensede kommersielle inntekter og skipet driftes, som mange andre veteranbåter av ulikt slag hovedsaklig gjennom kontingentinntekter og gaver. Likevel avkreves dette fartøyet, på lik linje med mange andre fartøyet blant annet for fulle avgifter av Bergen og omland havnevesen (BOH) når de ligger til kai i Bergen. Dette gir blant annet en kostnad på 120.000 kroner for betaling av strøm uavhengig av faktisk forbruk. Det er merkverdig at en frivillig organisasjon som tar på seg å holde ved like et vernet fartøy skal måtte bruke penger på å betale strømregning til BOH uavhengig av forbruk. Rett nok kan en ved årets slutt søke om å få refundert hele eller deler av selve havneavgiften, men det er ikke mulig, slik det praktiseres i dag, at veteranfartøyene kan få en særlig leveringstariff for strøm, vann og lignende tjenester etter faktisk forbruk. Dette betyr at det i dag betales for levering av tjenester som for flere fartøyers vedkommende er langt større en det reelle forbruket.
Som vertsby for denne unike flåten av veteranbåter burde Bergen kunne gi langt bedre vilkår for frivillige lag og organisasjoner som tar på seg å ta vare på ulike skip av historisk betydning for byen. Særlig når mange av fartøyene også har sin opprinnelse fra Bergen eller i nabokommunene våre. Det må da være mulig for Havnevesenet å etablere betalingsordninger for Vulcanus og de andre veteranbåtene som benytter byens havn og som drives av ikke kommersielle eiere. Ordningen må utformes slik at de bare betaler for strøm og andre leverte tjenester i forhold til faktisk forbruk når fartøyene ligger ved havn i Bergen og at de generelt fritas for havneavgift. Får vi ikke en slik ordning raskt kan det bli glissent med dampbåter og andre veteranfartøy på Torgdagene og ved andre anledninger i fremtiden.

Torstein Dahle - Bystyrerepresentant for Rødt

Jeg blir av og til kontaktet av folk som har uakseptable boforhold. Det er oftest folk som har dårlig råd, og som derfor ikke har mulighet til å kaste seg ut i et boligmarked med høyt prisnivå. Å ha en trygg og noenlunde bra bolig er et nødvendig fundament i livet. Det er et viktig samfunnsansvar å sikre at alle kan ha det.

Derfor er det helt uakseptabelt at folk som har dårlig råd og derfor er henvist til å søke leilighet via kommunens boligetat, må vente i årevis på å få kommunal leilighet. I kommunens fine trykksaker i farger og pent papir, sies det at boligkøen er på 350. Men det boligsøkerne får beskjed om når de faktisk søker om bolig, er at køen omfatter cirka 600 husstander, og at ventetiden i gjennomsnitt er 1,5-2 år. Det er altså gjennomsnittet, og det betyr at i enkelttilfeller kan det ta enda lengre tid.

I kommunens årsmelding står det at 58 prosent av søkerne får tildelt bolig innen ett år. For det første kan man lure på om tallet er riktig, når køen er på 600 og ikke de 350 som årsmeldingen skriver. Men sett at 58 prosent er et riktig tall – Da er det i så fall 42 prosent som må vente mer enn ett år på å få bolig. Og for en del av disse kan det tydeligvis ta vesentlig lengre tid. Det er helt uakseptabelt.

Også prismessig er utviklingen svært problematisk for de kommunale boligene. Det har til dels vært kraftige husleieøkninger, fordi husleienivået blir markedstilpasset til såkalt ”gjengs leie”. For dem som kommer inn under reglene om kommunal bostøtte blir virkningen sterkt avdempet, men for dem som bor i kommunale boliger fordi de har bodd der i 40 år, er virkningen dramatisk.

Bergen Bolig og Byfornyelse er en sammenslutning av flere kommunale boligselskaper, bl.a. Boligselskapet av 1956, som var et stort boligselskap der en rekke av beboerne ikke bodde ut fra såkalte ”sosiale kriterier”. Det er disse som først og fremst er blitt skviset ut opp gjennom årene, på grunn av en voldsom husleieøkning. Det argumenteres med at de ikke trenger billigere boliger enn de kan få i markedet. Det holder ikke.

Det er viktig å unngå kommunale ”ghettoer”. Det var en styrke ved Boligselskapet av 1956 at der bodde det veletablerte arbeiderfamilier som fungerte godt sosialt, sammen med folk som hadde fått boliger gjennom kommunen på ”sosiale kriterier”. Noen av de siste er mennesker med sosiale problemer av ulike slag, og spesielt for dem er det viktig at de er i et bomiljø som også kan gi stabilitet og sosial trygghet. Det gjør faktisk stor skade når man presser ut dem som representerer denne stabiliteten, og som spiller en viktig rolle for å holde hele bomiljøet sammen.

Dessuten: Leienivået på utleieboliger i markedet inneholder store fortjenester for investorene. Bor man i et borettslag får man del i boligens verdistigning over tid. Når kommunen bruker ”gjengs leie” som utgangspunkt, overfører man markedets leienivå på leietakere som slett ikke får del i noen verdistigning.

Sosial boligbygging i kommunal regi må på nytt bli et satsingsområde. Og staten må stå for finansieringen.

Hans-Carl Tveit (V) nestleder i komité for kultur, idrett og næring Bergen kommune

For at Bergen Kommune skulle klare å oppnå full barnehagedekning, slik statlige myndigheter la opp til i forbindelse med barnehageopptaket høsten 2009, var det helt nødvendig å følge Trondheims eksempel og etablere en rekke midlertidige barnehager i Bergen. Dette var kun mulig gjennom en forenklet planprosess som gjelder for bygg som skal være midlertidige i inntil tre år.  Med utgangspunkt i den regelen etablerte Bergen kommune åtte midlertidige barnehagebygg i løpet av svært kort tid. Noen av disse barnehagene ble plassert i tradisjonelle park/friområder, bl.a. i Nygårdsparken og på Montanamarken. Disse barnehagene, hvor det var stor motstand til byggingen i nærmiljøet, ble etablert under en klar forutsetning av og politiske kløfter om at de var midlertidige og at de skulle fjernes så snart permanente barnehager i nærområdet var på plass.  På Montana skulle dette skje ved å etablere barnehage på Ravneberget, og for Nygårdsparkens vedkommende enten ved et samarbeid med Rieber eiendom AS på Marineholmen og eller med Universitetet i Bergen på eiendommer i randsonen til parken.

Det sittende Byrådet med Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti vil nå gjøre disse midlertidige barnehagene permantente. Dette vil i så fall være stikk i strid med bystyrets tidligere vedtak og de løfter som er gitt til beboerne i området hvor disse to midlertidige barnehagene ble etablert.

Det er et faktum at det i de sentrumsnære delene av Bergen er tilgangen på områder til arealkrevende felleskapsgoder som b.l.a. barnehager, et absolutt minimumsgode. Det samme er parker og andre arealer for adspredelse og rekreasjon. Nygårdsparken og Montana ligger begge i tett bygde strøk og er av de få tilrettelagte steder hvor barn kan leke og utfolde seg i nærmiljøet.  Det som gjør disse to barnehagesakene spesielle er at det ble tydelig  lovet, både fra meg som Oppvekstbyråd og fra bystyrets side at de midlertidige barnehagene bare var midlertidige og at permantente løsninger, som ikke var i konflikt med park/friområde, skulle komme på plass. Det samme sa et samstemt byråd den gangen.

Byrådets forslag om å nå etablere en barnehage i tillegg til dren midlertidige barnehagen på Montanamarken forsterker trafikkbelastningen i et område med smale tilførselsgater og liten snuplass. Gjennom dette tiltaket blir det overkapasitet på barnehageplasser i området. For å fylle opp disse plassene vil transport av barna med privatbil være eneste løsning. For Nygårdsparkens vedkommende er det viktig å få avklart om byrådet har vært i kontakt med Rieber eiendom AS for å få avklart mulighetene for å få etablert en barnehage i nærområdet. Byrådet bør også ta ny kontakt med UIB for å få avklart om UIB har eiendommer som kan benyttes til barnehageformål.

Dersom Byrådet nå vil bruke flertallet sitt i Bystyret til å løpe fra løftene sine er de med på å skape politikerforakt og bekrefte det mange hevder, at man ikke kan stole på de folkevalgte. Jeg la som byråd stor vekt på at disse barnehagene skulle være midlertidig og hadde jeg fått fortsette som Byråd ville jeg ha satt alt inn på å få det til. Det samme standpunktet har også Lederen i oppvekstkomiteen, Oddny Miljeteig gitt klart utrykk for i Bystyret. Bergenserne bør merke seg hvilke folkevalgte som holder løftene sine. For meg og Venstre er dette en æres sak.

Ruth GrungKomitéleder for miljø og byutviklingBergen kommune

Som heltidspolitiker for Arbeiderpartiet i Bergen, er jeg leder for Komite for miljø og byutvikling. Denne komiteen jobber blant annet for at byen skal utvikle seg i riktig retning. Det er dessverre ikke alltid så lett med dagens politiske flertall.

Ett av byrådets store prestisjeprosjekter har vært å etablere en «ny bydel » i området rundt Løvstakken og Damsgårdssundet. Da komiteen behandlet denne saken for to uker siden, hadde byrådet brukt hele syv år på planen. Det var derfor svært overraskende at byråd Lisbeth Iversen la frem en plan som verken ga svar på hovedutfordringen med trafikk og luftkvalitet, ei heller på ambisjonene om den moderne og barnevennlige bydelen.  Arbeiderpartiet ser det som helt uansvarlig å vedta en plan som ikke gir forsvarlige rammer for en god byutvikling. Vi stemte for å returnere planen for videre bearbeiding.

Da giftkrisen stod på som verst i vinter kastet byrådet rundt seg med halvhjertede, kortvarige og forvirrende krisetiltak for å få ned utslippene. Den ene dagen var det sambruksfelt på Fjøsangerveien, den neste dagen ekspressbusser. En dag var det oddetallskjøring, den neste var det 60-grense på motorveien fra Åsane. Felles for tiltakene var at de ikke førte til noe bedring. Ingen fikk noen grunn til å bytte ut bilen permanent. Ingen av tiltakene førte til at vi kan gå en renere byluft i møte neste vinter. Det virker som om byrådet trives best med krisehåndtering, og ikke evner å ta grep som kan forebygge kriser i fremtiden. Planen vi har fått til behandling var nettopp en slik mulighet, men heller ikke denne planen vil redusere luftforurensingen i Bergen. Tvert om.

1.500 nye boenheter, messesenter, hotell og nye næringsbygg vil skape en massiv trafikkøkning i byens mest sårbare område for luftforurensing. Byrådet har ikke en gang analysert hvilke konsekvenser den økte trafikken vil få for Danmarksplass. Selv ikke et fornuftig nett av sykkelstier har byrådet klart å få med i planen, og det til tross for at Lisbeth Iversen har lovd at sentrum skal prioriteres når vi vedtok sykkelstrategien i sist bystyre.  Å overse problemer gjør ikke at de forsvinner.

Jeg synes det er rart at byrådspartiene ikke prøver å skape en mer miljøvennlig by. I vinter hadde Bergen Europas mest forurensede luft. Det er en vandrepokal vi i Arbeiderpartiet ikke vil ha tilbake neste vinter! Byrådet må snart ta inn over seg at det må gjøres noe varig og konstruktivt dersom man skal unngå nye giftvintre i fremtiden.

Borte er også ambisjonene om å bygge ut miljøvennlig fjernvarme. Borte er kravene om bossug. Og på hele dette området har ikke byrådet funnet plass til et eneste returpunkt for boss som skal resirkuleres. Årstad bydel mangler barnehageplasser og i planen beskrives et behov for ca 300 nye plasser, allikevel har ikke byrådet funnet en eneste tomt for ny barnehage. I følge avisene er det ingen barnefamilier som har flyttet inn i de nye boligene langs Damsgårdsundet selv om leilighetene er store, men byrådet har ingen strategi for hvordan få flere barnefamilier til bydelen. Nå går det mot enda en hybelbydel med stor beboergjennomtrekk og dårlige miljøløsninger.

Bergen har brukt milliarder av kroner til utbygging av et fremtidsrettet fjernvarmenett som er en god og miljøvennlig form for oppvarming. I denne planen er hele fjernvarmebegrepet forsvunnet.  De eneste som er motstandere av fjernvarme er et fåtall høylytte utbyggere som prøver å spare penger på miljøets bekostning. Her er det helt tydelig at byrådet setter privat profitt høyere enn fellesskapets interesser.

Dessverre gikk det prestisje i dette for byrådspartiene Frp, Høyre og Krf. De har dessverre brukt sin flertallsmakt til å banke planen igjennom. Det var viktigere å skape en illusjon om at byrådet hadde laget en god plan enn å få endret planen til noe mer fornuftig.

Arbeiderpartiet har tydeligvis større visjoner for Bergen og denne nye bydelen enn det byrådspartiene har. Vi vil ikke ha en hyblifisert trafikkmaskin. Vi vil ha en levende bydel som er tilrettelagt for barn og familier, miljøvennlig oppvarming og fornuftige trafikkløsninger. Jeg skjønner ikke hvorfor byrådspartiene ikke vil være med oss på denne tankegangen.

Ruth GrungKomitéleder for miljø og byutviklingBergen kommune

Er det realistisk at byen mellom de syv fjell og kjent for sitt vær kan bli en bedre sykkelby?  Med utgangspunktet i at 40 % av alle arbeidstakere i Bergen bor mindre enn 5 km fra sin arbeidsplass, og 70 % nærmere enn 10 km har vi potensial til at langt flere sykler enn i dag. Av sosiale, helse- og trafikksikkerhetsmessige hensyn bør også langt flere barn gå eller sykle til skole og fritidstilbud fremfor å bli kjørt som i dag. Det tar ca 20 minutter å sykle 5 km i moderat tempo. Bergensdalen f. eks er godt egnet for sykling dersom det blir tilrettelagt for det. Bydelene er også godt egnet for kortere sykkelturer til og fra lokalsentrene. Værmålinger viser at Bergen ikke har noe spesielt dårligere sykkelvær enn byer som Trondheim og Stavanger. Men disse byene har til gjengjeld en markert høyere sykkelandel enn oss. I Bergen utgjør sykkel kun 4 % av reisene, mens tilsvarende tall for Trondheim er 9 % og Stavanger 7 %.

Reisevaner i Bergen har endret seg fra 2005 til 2008 og selv om sykkel har økt fra 3% til 4%, kollektiv fra 11% til 13%, så har andelen som bruker beina dessverre gått tilbake fra 30% til 23% og bil har økt fra 55% til 58%. Dette er viktige signaler som må være med å gi føringer for fremtidig transportpolitikk i Bergen. For å oppnå en dreining fra bil til sykkel og kollektiv, er det vel så viktig å ikke fremme bilbruk som å tilrettelegge for sykkel og kollektiv.

Sykkel er god samfunnsøkonomi. Studier viser at den samfunnsøkonomiske nytteverdien er mer enn tre ganger så stor for sykkel enn investering i vei. I bystyresaken om sykkel står det at ”sentrum er spesielt viktig. Svært mange bor, arbeider eller har målpunkt i eller tett opptil sentrum, som gjør at de ferdes her hver dag. Dette skaper behov for gode transportsystemer også for syklister. Sentrum er lite tilrettelagt for sykling, samtidig som det trolig er det viktigst området for å få flere til å sykle. I tillegg til at svært mange reiser berører sentrum, gir tilretteleggingen her store ringvirkninger for folks holdninger til sykling og valg av reisemiddel.” Derfor mener Arbeiderpartiet at vi nå må prioritere å få på plass et tjenlig sykkelnett i sentrum. Det vil si at man skiller syklende fra gående og kjørende og dermed reduserer konfliktnivået og øke trafikksikkerheten.

I tillegg vil Arbeiderpartiet nå prioritere sykkel og gangveier til alle skolene våre. Det er viktig at barn og unge får gode vaner og at elevene får opplæring i sykkelferdigheter. Ungdommens Bystyret har gitt gode innspill og er bl.a. opptatt av at det bygges tyverisikre sykkelparkering på skolene.

Til forskjell fra tidligere sykkelplaner som ikke er blitt fulgt opp så har Bergen gjennom Bergensprogrammet vedtatt at sekkepostmidlene skal brukes til gang og sykkel og at sentrum skal prioriteres.

Det hadde også vært kjekt om Bergen kommune som bedrift kunne vært en tydelig rollemodell og tilrettelagt bedre for at egne ansatte sykler til og fra arbeid.

Det er fortsatt farligst å bo på Bønes og i Loddefjord i Bergen. I hvert fall når det kommer til radonnivået.

Lars Eia bor i Gullstølsbotn på Bønes og er en av dem som  har målt nivået på radon i huset sitt. Resultatet var ifølge han selv på rundt 600-700 Bq/m.
- Det er bekymringsverdig. Men vi betalte ganske mye for å sjekke det, så vi er litt usikker på hva vi skal gjøre nå. Men jeg vet i hvert fall at naboen har tettet gulvene, sier han til Byavisen.

I 2009 vedtok Statens strålevern at det anbefalte radonnivået i hus skulle endres. Nå anbefaler strålevernet at det bør utføres tiltak ved alle bygninger, hvor radonnivået overstiger 100 Bq/m.

Store tiltak
Bønes skole hadde i 2002 betraktelig høyere radonverdier enn det som var anbefalt før tiltak. Verdiene lå på 430 Bq/m og det anbefalte fra Statens strålevern var den gang 200 Bq/m. Da gikk Bergen kommune til verks for å tette og ventilere skolen. Nå er radonverdiene mer enn halvert og barna kan være trygg i aktivitetshallen og i klasserommene.
Lars Fjellbirkeland er undervisningsinspektør ved Bønes skole. Han viser utbedringene som ble gjort i klasserom, gymsal og på lærerrom.
- Det er Bergen Kommunale Bygg som har ansvar for systematisk vedlikehold og rehabilitering , og de siste ti år har det vært arbeidet på store deler av skolen for å få forbedre luftkvaliteten, og med tanke på å få redusert mengden av radongass i rommene.
Fjellbirkeland forteller videre at mye av grunnen til at Radonnivået lå på det høye nivået det gjorde i 2002, var for liten kapasitet på ventilasjonsanlegget etter skoletid.

- Vi hadde dårlig ventilasjon og det var ikke tett i gulver eller vegger. Dette førte til at radongassen ble i rommet, og spesielt etter helgene var dette et problem. Men nå har vi fått tettere hus og ventilasjonsanlegget startes i god tid før oppstart.

Røykere er utsatt
Studier antyder at to prosent av de som har fått lungekreft, har fått det av radongass. De som røyker i tillegg er naturlig nok ekstra utsatt for lungekreft.
- Jeg anbefaler først og fremst folk til å slutte å røyke, sier overlege ved lungeavdelingen, ved Haukeland universitetssykehus, Øystein Fløtten.
Ifølge geolog ved Universitetet i Bergen (UiB), Øystein Jansen, er stoffet radon høyest på Bønes, Fyllingsdalen og Loddefjord. Årsaken til dette er bergartene som ligger under jorden i disse områdene.
- Bergartene som avgir radon finner du først og fremst i Bønes, Fyllingsdalen og Loddefjord, er at det i disse bergartene er små mengder radioaktive mineraler. De radioaktive mineralene nedbrytes gradvis, spaltes, og avgir radioaktiv gass. Gassene kommer inn i huset via sprekker i grunnen av husene, forteller Jansen til Byavisen.
Bergen kommune går nå ut igjen ut med opplysninger om den kreftfremkallende gassen og anbefaler alle å sjekke radonnivået i hjemme sitt, selv om man ikke bor i de mest utsatte områdene.
- Radon er en farlig gass som kan føre til lungekreft. Jo høyere verdien på radonen i huset er, jo farligere er det. Hvis folk har over den anbefalte mengden etter måling, anbefaler vi dem å gjøre tiltak for å bedre det, sier avdelingsleder for Miljørettet helsevern i Helsevernetaten, Sonja M. Skotheim.

De bergensere som vet med seg selv at de er rimelig ”tørre bak ørene”, dvs. er kommet såpass opp i årene, at de husker Bergen på 50- og 60-tallet, har med seg en skattekiste i livet. Vi letter litt på lokket, og titter ned i det spennende innholdet…

Vi ser en godt organisert havneby mellom De syv fjell. Vi ser trikker og trikkeskinner, med ruter mellom de sentrale bydeler (innenfor den gamle bykjerne). Vi ser busser og trolley-busser, som – med hyppige avganger – betjener byens boligstrøk, og bringer fornøyde passasjerer til og fra. Vi ser rundkjøringen på Danmarksplass, med trikke-holdeplass midt i. Dette var for Linje 1, Engen – Minde. Vi ser trikkesløyfen i Nattlandsveien, i svingen rett øst for Brann Stadion. Likeså sløyfen på Minde, ved bygrensen. Busser og trikker gikk etter godt gjennomtenkte ruter, og de var til å stole på. Svært sjelden kunne man registrere mindre forsinkelser. Mulen, Møhlenpris, Parkveien, Starefossen – ja, vi husker de fleste. Og det var lite syting og klaging fra publikum. Bergen hadde en Bergen Sporvei som fungerte utmerket. Og vi hadde tog til Nesttun, med 10 min. reisetid til Sentrum.

Alt dette hadde Bergen på stell, i en tid da Norge ikke var spesielt rikt. Shipping, fisk, småindustri og skogsdrift. Og med et levende landbruk på Østlandet, og spredte steder her vest. Men vi hadde ikke oljen å støtte oss på! Bergen kommune klarte å holde en god infrastruktur, helt til noen ”luringer” begynte å rote. Nesttuntoget skulle legges ned, og trikkene i Bergen likeså. Alle Munch- og Skoda-trolleybussene ble etter hvert parkert, – Bergen måtte ”utvikle seg” i pakt med tiden!

Etter hvert som ”framskrittet” gjorde sitt inntog, og enda flere ”luringer” inntok sine plasser i Bystyret, ble idéen om Bybanen født. Og vi ser hvordan det står til i dag. Fra å være en godt dreven kommune, som klarte sine oppgaver – UTEN å skvise bilister og borgere økonomisk -, er Bergen nå blitt en by der så å si alt på transportsektoren, vei, bro, tunnel og bane, skal finansieres ved en urettferdig, økonomisk utplyndring av bileiere og de som har kjempet for sitt eget sted å bo! Med en galopperende inflasjon i bompengestasjoner, og med seriøse planer om rushtidsavgift hengende over våre hoder!

Demokratene mener denne utviklingen er gått helt av hengslene, og at Staten burde vedgå sitt ansvar for bygging og drifting av alt vedr. vei i Norge! Også i Bergen! Med den utvikling vi ser i Bergen, med total uteblivelse av god og gjennomtenkt infrastruktur, med elendig kommunikasjon mellom etater, som igjen medfører at det graves i gater overalt – fordi man f.eks. ikke husket å skifte røropplegg, FØR man la ny brostein (den ene etat vet ikke hva den andre driver med), o.l. i massevis -, med hastverksløsninger som 2.etappe for Bybanen, i stedet for å legge banen der folket bor o.l., har Bergen absolutt bruk for nye, friske politikere, som kan samarbeide, lytte til hva folk ønsker, tenke langsiktig, og prøve å unngå utplyndring av byens borgere, fordi de setter i gang med milliardprosjekter uten å ha brakt orden i finansieringen fra Staten først! Bybanen i Bergen er det mest vågale og økonomisk ruinerende prosjekt byen noensinne har gått i gang med! Dette skal vi og kommende generasjoner få merke på pungen! Byen trenger politikere som evner å styre utviklingen, og er i stand til å få Staten med, FØR de setter i gang!

I dag er Norge et rikt land. Til tross for det har Bergen kommune ikke evne til å klare sine oppgaver på samme, trygge måten som for 50 år siden. Demokratene vil ikke sette Bergen 50 år tilbake i tid, men minne våre medborgere om, at det man klarte i tiden før oljen, burde gå vel så bra i vår egen tid – med oljen! Ikke motsatt! Det er snart kommunevalg. Bruk stemmeretten!

Terje Haugom, leder for Demokratene i Bergen

Krisetiltak i hopetall, giftlokk og parkeringsforbud. Bergen har virkelig fått kjørt seg i vinter. Men hva gjør vi dersom neste vinter blir likedan?

26. februar ble de siste tiltakene i forbindelse med problemene knyttet til luftkvaliteten i Bergen avviklet. Nå har regnet dryppet over Bergen noen dager og mange er takknemlig for det. Spesielt Bergen Kommune.

Først må vi skru tiden tilbake til 7. januar i år. En vindstille og kald tirsdag. Da måtte byråd for byutvikling, næring og klima, Lisbeth Iversen gå ut med følgende:
- For første gang er luftkvaliteten i Bergen så dårlig at det nærmer seg krav om tiltak etter forurensningsloven. Det er hovedsakelig biltrafikken som er årsaken til forurensningen. Bergen kommune oppfordrer derfor bilistene til å la bilen stå i rushtiden.

Kommunen var allerede i gang med å kartlegge flere krisetiltak for å bedre den elendige luftkvaliteten som folk nå virkelig begynte å merke. Astmasyke ble bedt om å holde seg innendørs og bedrifter ble oppfordret  til å la de ansatte arbeide hjemme eller forskyve arbeidstiden. Hvis du absolutt måtte ut og kjøre, og ikke kunne reise kollektivt, burde du i hvert fall ikke kjøre alene. Sjansen for å bli uglesett var stor.

- For første gang er luftkvaliteten i Bergen så dårlig at det nærmer seg krav om tiltak etter forurensningsloven. Det er hovedsakelig biltrafikken som er årsaken til forurensningen. Bergen kommune oppfordrer derfor bilistene til å la bilen stå i rushtiden.
Byråd for byutvikling, næring og klima, Lisbeth Iversen

Verstingen
Dagen etter, fredag 8. januar, hadde Bergen allerede brukt opp hele kvoten som er tillatt med høy forurensning i løpet av ett år, 18 timer. Den påfølgende helgen ble det bare verre. Hos det EU-finansierte informasjonsorganet CITEAIR, som måler og sammenligner luftkvaliteten i europeiske byer døgnet rundt, hadde Bergen dårligst luftkvalitet i Europa.

Mandag 11. januar: Bergen Kom-munes ansatte var igjen på jobb og fortalte at værsituasjonen nå var ekstrem. Flere strakstiltak ble satt igang. Ekspressbusser, restriksjoner på parkeringsplasser i sentrum og alle næringsdrivende ble oppfordret til å vurdere hjemmekontor. Den første av tre pressemeldinger fra kommunen knyttet til luftkvaliteten denne dagen hadde tittelen: Ta hensyn – la bilen STÅ!
Det var virkelig alvor. Først dagen etter, tirsdag 12. januar, tenkte byrådsleder Monica Mæland på barna og sendte ut brev til alle foresatte med oppfordring om å la bilen stå eller samarbeide med andre foreldre om henting og bringing av barn.

Ikke parker her!
Nitrogendioksid (NO2 ) og svevestøv fra biltrafikk opptok alle. Kommunen slo fast i en ny pressemelding samme dag at “mange mennesker får helseproblemer av dårlig luftkvalitet”. Litt senere denne tirsdagen ble det offentliggjort at Statens vegvesen hadde etablert sambruksfelt 2+ fra Fjøsanger over Danmarksplass som skulle iverksettes 13. januar. Men kommunen gav seg ikke med det. Det kom enda en pressemelding: “Byrådet vil fjerne all avgiftsparkering på gategrunn innenfor bompengeringen. Dette vil tre i kraft fra morgenen torsdag 14. januar. I tillegg stenges parkeringsplassen bak Bergen Rådhus, som til vanlig brukes av ansatte.”
Bergenserne fikk nødigst lov til å kjøre, nå fikk man heller ikke  parkere.
Det ble onsdag 13. januar og kommunen sendte ut en SMS til alle innbyggerne i Bergen: “Ta hensyn, la bilen stå. Hilsen Bergen kommune” var ordlyden i SMS-meldingen. For å understreke alvoret dumpet det samme dag ned et brev i postkassen til 126.748 husstander i Bergen med enda en ny oppfordring om å la bilen stå. Kjørte du ennå bil på dette tidspunktet var det virkelig ille.

Ta hensyn, la bilen stå. Hilsen Bergen kommune
SMS fra Bergen Kommune til alle innbyggerne i Bergen

Men det var ikke over ennå.

13. januar: Ny pressemelding, nye krisetiltak, denne gang på vannet: Havnevesenet anmodet skip som lå ved kaier der det var mulighet for landstrøm om å bruke den.

Onsdag ble til torsdag 14. januar og giftlokket som presset seg ned mellom de syv fjell og gjorde sentrum uutholdelig å være i for mange så ikke ut til å forsvinne.
- Tiltakene som ble innført fra mandag 11. januar viser for liten effekt. Luftmålingene viser fortsatt alarmerende høy forurensing, og mer drastiske tiltak må derfor settes i verk. De endrete værforholdene torsdag er ikke tilstrekkelige til å redusere forurensingen i de mest belastede områdene, sa byrådsleder Monica Mæland den morgenen. Nå skulle det strammes til skikkelig. Det ble innført forbud om kjøring innenfor ytre bompengering. Kommunen skulle løse det med par- og oddetallskjøring. Folk ble forvirret, hvordan skulle dette fungere i praksis? Kunne de bli tatt dersom de kjørte på feil dag med feil siffer sist på bilregistreringsskiltet? Samtidig ble parkeringskapasiteten i Klostergarasjen og Bygarasjen, Akvariet, Solheimsgaten og flere private anlegg halvert. Like etter klokken 18.00 denne torsdagen mottok byens innbyggere igjen en SMS med avsender Bergen kommune, denne gang om kjøreforbudet som ble satt igang fredag 15. januar fra klokken 06.00. Kommunen var likevel ikke sikker på om budskapet nådde ut og sendte ut pressemeldingen med følgende overskrift: Er du på Facebook? Spre budskapet.

Avblåst
Men så, før kjøreforbudet og  par- og oddetallskjøring kom skikkelig igang ble det avblåst. Det hadde virket og folk pustet lettet ut igjen, men hadde masse å snakke om rundt lunsjbordene. Det var mye informasjon som kom, SMS-er, brev og bergensavisene var stappfulle av forurensningsnytt. Folk spøkte og kalte Bergen for giftbyen på blogger, Facebook og på telefon og i SMS-er til bekjentskaper utenbys.
- Basert på de gode målingene er det ikke lenger helsemessig og juridisk grunnlag for å fortsette det ekstraordinære tiltaket med par-/oddetallskjøring. Vi vil fortsatt oppfordre bergenserne til å ta hensyn og la bilen stå i dagene fremover, sa byrådsleder Monica Mæland i enda en pressemelding som omhandlet kjøreforbudet som ble opphevet ved midnatt den samme fredagen som det startet.

- Basert på de gode målingene er det ikke lenger helsemessig og juridisk grunnlag for å fortsette det ekstraordinære tiltaket med par-/oddetallskjøring.
Bergen Kommune

Kommunen pustet lettet ut, selv om det fortsatt var litt forurensing i neste åndedrag. Naturvernforbundet roste kommunens tiltak og overrakte blomster til Lisbeth Iversen. Vi skriver fortsatt fredag 15. januar.
- Kommunen har vist handlekraft for å ha skåret gjennom i en kritisk forurensningssituasjon med helserisiko for deler av befolkningen, sa nestleder i Naturvernforbundet Nils Johnsen da han gav Iversen blomsterkvasten.

Forurenset pusterom
Kommunen bevilget seg et par dager uten pressemeldinger av noen særlig betydning før tirsdag 2. februar. På Danmarksplass var det igjen luftkrise. Målingene viste at Bergen igjen hadde overskredet grenseverdiene, selv om det bare var en kort periode i morgenrushet.
- Basert på dagens målinger og værvarsel, er det grunn til å tro at vi i kortere perioder kan komme til å overstige grenseverdien også de nærmeste dagene. Vi har derfor forespurt Hordaland fylkeskommune om det er mulig å styrke busstilbudet, bedt havnen om å fjerne båter som ikke må ligge i havnebassenget, diskutert mulighet for tilpasninger av tungtrafikk og bedt Statens vegvesen om å vurdere innføring av sambruksfelt, sa Lisbeth Iversen. Kommunen var i hektisk møtevirksomhet med Statens vegvesen, direktoratet for klima og forurensning, representanter for noen av de store speditørfirmaene og fagetater i Bergen kommune i tillegg til flere andre.

3. februar gikk kommunen ut og fortalte at politiet ville ha ekstra fokus dersom noen av byens bilister bedrev unødvendig tomgangskjøring. “For eksempel vil oppvarming av bilkupeen mens man skraper rutene fri for is og snø eller fordi man synes det er mer behagelig å sette seg inn i en varm bil, være forbudt.”, het det i pressemeldingen som ble sendt ut. Det ble også poengtert at politiet ville gripe inn mot unødvendig og ulovlig tomgangskjøring. Overtredelse ville kunne føre til politianmeldelse og bøter.

Fra torsdag 4. februar ble igjen sambruksfelt 2+ i høyre felt på fra Fjøsanger over Danmarksplass.

Så var det foreløpig slutt og giftlokket lettet. Vannmangelen og snøkaoset har vi ikke engang nevnt.

- Har vært meget krevende

Byavisen har stilt byråd Lisbeth Iversen til veggs og spurt hvor fornøyd kommunen er med sine krisetiltak og vurderinger etter den ekstremt røffe vinteren.

Lisbeth Iversen (KrF).Foto: Marit Hommedal

1. Det har vært en usedvanlig vinter i Bergen. Hva har vært den hardeste nøtten å knekke for byrådet?
- Det er klart at vi har hatt en ekstraordinær vinter, og selv om vi politikere har en del makt, så kan ikke vi vedta verken vindstyrke eller nedbørsmengder. Derfor har det viktigste for oss vært å sørge for god informasjon til innbyggerne, samt å iverksette de tiltak som vi har hatt mulighet for å få på plass sammen med Statens Vegvesen, Hordaland Fylkeskommune og politiet.

2. Bergen hadde på flere tidspunkt i vinter den dårligste luften i hele Europa. Hvordan var det å få den beskjeden i fanget?
- Det stemmer at Bergen på en CITEAIR-måling hadde det dårligste luften blant 63 europeiske byer, men storbyer som foreksempel Madrid og Stockholm er ikke med. Derfor blir det noe misvisende å si at Bergen var dårligst i hele Europa. Det er imidlertid riktig å si at Bergen har hatt et uvanlig høyt forurensningsnivå i vinter.

3. Gratisbusser, oppfordring om kompiskjøring og restriksjoner på bilkjøring. Hvilke av krisetiltakene er dere mest og minst fornøyd med?
- Det var interessant å få testet ut en del virkemidler vi tidligere ikke har fått mulighet til. Foreksempel har byrådet gjennom flere år henvendt seg til Statens Vegvesen for å få etablert sambruksfelt på alle innfartsårene til sentrum, men fått avslag. Den akutte situasjonen gjorde at vi fikk testet ut sambruksfelt og sett at det er mulig å gjennomføre. Dette tiltaket kombinert med ekspressbusser gav oss en viss reduksjon i biltrafikken (cirka ni prosent), men det var datokjøring som gav mest effekt.

4. Oddetalls- og partallskjøringen ble avblåst omtrent før den kom skikkelig i gang og dette var et tiltak mange bergensere reagerte på. Kommer dette tiltaket til å bli stående som et virkemiddel dere kommer til å iverksette ved lignende
situasjoner i fremtiden?
- Departementet har i etterkant av luftkrisen utformet en forskrift som gjør det mulig å innføre datokjøring dersom NO2-verdiene kommer over alarmgrensen på 400 µg/m3 slik at byrådet med loven i hånd har mulighet til å iverksette et såpass drastisk tiltak som datokjøring er. Problemet er imidlertid at politiet ikke har mulighet for å håndheve dette forbudet da det har hjemmel i kommunehelsetjenesteloven og ikke i vegloven.

- Å være byråd er i seg selv både hektisk og svært spennende, men denne høsten og vinteren har vært meget krevende med svineinfluensa, ekstreme snømengder, ekstrem kulde med påfølgende luftforurensing, framkommelighetsproblemer, brøyting og bortkjøring av snø sammenhengende i tre måneder til 57 millioner kroner og nå tørke og vannmangel.
Lisbeth Iversen

5. Hva skal kommunen gjøre og hva bør byens innbyggere gjøre dersom vi får en like ekstrem vinter igjen neste vinter?
- Et svært viktig tiltak er innføring av lavutslippssone, noe bystyret gikk inn for i 2008, men som samferdselsdepartementet fortsatt ikke har fått ferdig en forskrift på. Opptil 70 prosent av NO2-utslippene kommer fra tyngre dieselkjøretøy, derfor vil innføring av lavutslippssone være svært viktig for byluften. I tillegg fortsetter kommunen med piggdekkgebyr for å få opp andelen som kjører piggfritt, samt panteordningen på 5000 kroner til de som skifter ut vedovnen. Begge tiltakene er med på å redusere lokal luftforurensning. Til nå har vi skiftet ut cirka 6500 vedovner. Bygging av Bybanen og endrede parkeringsnormer er andre viktige tiltak. Byrådet vil evaluere vinterens tiltak og sammen med sentrale myndigheter utarbeide en mer omfattende beredskapsplan for tilsvarende situasjoner.

6. Du har vært byråd siden 2003. Har denne vinteren vært din mest hektiske periode?
- Å være byråd er i seg selv både hektisk og svært spennende, men denne høsten og vinteren har vært meget krevende med svineinfluensa, ekstreme snømengder, ekstrem kulde med påfølgende luftforurensing, framkommelighetsproblemer, brøyting og bortkjøring av snø sammenhengende i tre måneder til 57 millioner kroner og nå tørke og vannmangel. Vi har med andre ord vært mye på jobb for Bergen.

I januar og februar har Hordaland hatt nærmere 1300 skader på boliger og bygninger etter frost- og vannskader.

- Bare Gjensidige alene har mottatt rundt 450 skader som er jevnt fordelt over hele fylket, forteller Arne Voll, informasjonsansvarlig i Gjensidige Forsikring.

Stygge tall
Totalt for bransjen i Hordaland regner selskapet med at frosten i denne perioden har gjort skade for i overkant 50 millioner kroner. I Bergen kommune isolert har Gjensidige mottatt 160 skademeldinger.
- Vi regner med at bransjen totalt bare i Bergen har mottatt 480 skader beregnet til rundt 20 millioner kroner, sier Voll i en pressemelding.

Ikke vant til kulden
Mange deler av landet er vant til lange perioder med kulde. Vestlandet har derimot hatt sin lengste kuldeperiode på svært lang tid. Dette har ført til ekstraordinært mange vann- og frostskader i denne delen av landet.
Ved siden av at det er mange som har fått rørene sine frosset inne i boligen er det også mange som opplever at tælen går så dypt enkelte steder at det er svært vanskelig å få gravd opp utvendige rør som er frosset. Dette fører i ekstreme tilfeller til at folk har blitt nødt til å flytte fra huset eller bo uten vann. Voll forteller videre at de venter nye bølger med vannskader når mildværet slår til og is og snø tiner.

Kommunens trafikkbetjenter har hatt mer enn nok med å hjelpe brøytemannskaper i vinter.

Ifølge ferske tall Byavisen har fått tilgang til delte kommunens trafikkbetjenter ut 2693 bøter i januar i år, mens det i samme måned i fjor ble delt ut hele 4435.  Totalt sett ble det i januar og februar i år delt ut 6093 parkeringsbøter mot hele 8915 i de to første månedene av 2009. En nedgang på nesten 3000 bøter.

- Våre trafikkbetjenter har brukt mye tid på å hjelpe brøytemannskaper med å gjøre jobben sin. Vi har sporet opp mange bileiere for å få de til å flytte bilen, slik at brøytemannskapene har fått brøytet og fjernet mest mulig snø. For byens bilister har det vært en del frustrasjon fordi det har blitt vanskeligere å finne p-plass på grunn av snøen, sier Arvid Heggestad som er seksjonsleder i Bergen Parkering KF.
Når det gjelder borttauinger av biler har ikke Heggestad noe eksakt tall for årets to første måneder, men sier at det ligger på samme nivå som samme tid i fjor.

Hva bør bergenserne spesielt skjerpe seg på hvis vinteren neste år blir like snøfull?

- Jeg vil anmode bilførere om å parkere lovlig selv om det enkelte steder kan være vanskelig å finne seg en lovlig plass. Fremkommeligheten blir redusert på grunn av snøen, og bilførerne må derfor være ekstra påpasselig med å sjekke at parkeringen ikke hindrer andre. Steder der det kan parkeres når det er snøfritt kan bli uegnede og ulovlige parkeringer når veibredden minker på grunn av snøen. Før fører forlater bilen bør man sjekke at man ikke sperrer noen inne og at det er tilstrekkelig plass til store kjøretøy å komme forbi. Større kjøretøy som brannbiler og bossbiler kjører også i mindre gater.

Selv med gode resultater fra Askøy de siste ti årene, sier Bergen kommune at de har gode nok lavterskeltilbud for barn og unge med psykiske problemer.

Jan Eide er politisk rådgiver for Christine Meyer i Byrådsavdeling for helse og inkludering i Bergen kommune. Han forteller til Byavisen at kommunen har nok tilbud til barn og unge som sliter, men at de er ikke identiske med lavterskeltilbudet man har i Askøy kommune.

- Bergen kommune har psykologhjelp ved helsestasjoner og i PPT-tjenesten. Det er ikke nødvendig med en psykolog per barn. Det er jo også mange barn som klarer seg bra selv.

Eide forteller videre at det vil være negativt om det ble lovpålagt med et likt lavterskeltilbud i alle kommuner.

- Alle stedene har forskjellige utfordringer, derfor er det dumt hvis staten skal pålegge alle å ha identiske tilbud. Her i Bergen er det ungdom og rus som er det største problemet, derfor har vi størst fokus på dem.
Forebyggende arbeid
Ifølge Folkehelseinstituttet har cirka åtte prosent av barn og unge i Norge en diagnostiserbar psykisk lidelse. Blant disse er angst, depresjon og ADHD mest vanlig. For å senke dette antallet har blant annet Askøy kommune et lavterskeltilbud. Tilbudet innebærer psykologhjelp uten henvisning og ventetid, for barn, unge og pårørende. Her har de lignende tilbud som ved Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP), men uten ventetiden. Askøy kommune har hatt tilbudet i rundt ti år og dette har gjort at antall søkere fra Askøy kommune til BUP har blitt redusert.

- Alle stedene har forskjellige utfordringer, derfor er det dumt hvis staten skal pålegge alle å ha identiske tilbud.
Jan Eide, politisk rådgiver for Christine Meyer i Byrådsavdelingen.

Ifølge Stig Fjellhaug som er leder for psykologtjensten i Askøy kommune, er det gjort store framskritt i kommunen og ved BUP etter at lavterskeltilbudet kom. Tilbudet innebærer tilbud om rask pykologhjelp, individuell terapi og familieterapi. Psykologtjenesten har også samarbeid med skole, fastlege, Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) og andre nødvendige instanser.

- Det Askøy kommune tilbyr er en fast tjeneste. I de fleste skoler er det som oftest kun helsesøster og lærere som kan hjelpe. Derfor er det viktig med et lavterskeltilbud som gjør at barn og unge lettere får psykologhjelp. Det vi har erfart er at det er færre BUP tar inn her fra Askøy, fordi de allerede har etablert et hjelpeapparat. Det er bedre å satse på forebyggende arbeid, som å få en rask time hos psykolog. Vi har veldig god erfaring med dette tilbudet, forteller Fjellhaug til Byavisen.
Lang ventetid
Men pasientene skal ha rett på utredning innen ti dager og behandling innen 65 dager. Gjennomsnittlig ligger ventetiden på 45 dager, dette er ifølge flere psykologer lang ventetid for et barn med psykiske plager.
Arne Holte er divisjonsdirektør for psykisk helse i Folkehelseinstituttet og professor i helsepsykologi ved Universitet i Oslo (UIO) og har lang erfaring innenfor behandling og forskning på psykiske lidelser. Han mener også at et lavterskeltilbud for barn, unge og deres nærmeste foresatte er et veldig bra forebyggende tiltak. Da kan de kan gripe inn tidlig der ungene er og før problemene får utvikle seg.
Anslagsvis halvparten av de som i dag behandles i spesialisthelsetjenesten, kunne ha blitt behandlet i et lavterskeltilbud med psykologer i kommunen. Ved å tilby psykologiske støttetjenester til helsestasjon, fastlege, skole og barnehage, vil vi i langt større grad kunne dyktiggjøre disse til å håndtere psykiske vansker. Slik kan vi også få til et langt bedre samarbeid mellom sektorene, forteller Holte til Byavisen.
- Bør satse mer
Psykologforeningen er enig i at behandlingstilbudet for barn og unge med psykiske vansker, bør bli bedre. Dette mener president i Psykologforeningen,Tor Levin Hofgaard. Han forteller til Byavisen at det beste ville vært om det hadde blitt lovpålagt å ha lavterskeltilbud med psykolog i kommunene.

- Lavterskeltilbudet er et veldig bra alternativ til at man skal stå lenge på venteliste for å komme til spesialisthelsetjenesten før man får den hjelpen man trenger. Her kan psykologene gi behandling til folk med milde til moderate plager og forebygge mer alvorlige psykiske problemer hos barn og unge, uten ventetid og henvisning. Befolkningen bør få et generelt bedre helsetilbud innenfor psykisk helse.

Hofgaard forteller at forebygging gjennom et lavterskeltilbud er besparende for samfunnet.

- Det er veldig få skoler som har psykologer tilgjengelig, og det er begrenset hva en helsesøster kan gjøre. Og fastlegene kan ikke gjøre så mye annet enn å henvise videre til spesialisthelsetjenesten, hvor det er veldig lang ventetid. Ved et lavterskeltilbud kan man få time uten henvisning og kanske kjapt. Forebygging er billigere for samfunnet enn å vente på at folk skal bli veldig dårlige før de får hjelp.

Psykiske lidelser blant barn og unge

• De vanligste psykiske lidelsene i barne- og ungdomsårene er henholdsvis angst, depresjon og atferdsforstyrrelser. Om lag 5 prosent av barn i grunnskolealder antas å ha ADHD.
• Cirka åtte prosent av barn og unge har en diagnostiserbar psykisk lidelse.
• Hver tredje 16-åring vil ha oppfylt de diagnostiske kriteriene for en psykisk lidelse i løpet av barneårene.
• På et hvert tidspunkt har mellom 15 og 20 prosent av barn og unge i Norge  nedsatt funksjon på grunn av psykiske vansker.
• Symptomene på og forekomst av psykiske lidelser hos barn og unge varierer på ulike alderstrinn.
• Hos de fleste er symptomene forbigående, men mellom 25 og 40 prosent har symptomer som varer i mange år.
  Kilde: Folkehelseinstituttet

- Administrerende direktør på VilVite, Bergen Vitensenter AS. - Dahl har allsidig markedsførings- og ledererfaring fra næringslivet, blant annet som administrerende direktør i Sea Farm, Hansa Bryggeri og Dale of Norway. Dahl har også flere års konsulentvirke bak seg både i Deloitte Consulting og i egen virksomhet. Han er utdannet siviløkonom fra NHH.

I min første Byblogg tar jeg utgangspunkt i min rolle som vitensenterleder. I Norge er dette en ”smal” yrkesgruppe, vi har åtte såkalte regionale vitensentre. Disse er i hovedsak blitt til de siste ti årene. Over 600.000 personer besøkte vitensentre i Norge i 2009, av disse var 104 000 på VilVite. Internasjonalt er ”bransjen” langt mer utviklet. Kunnskap om matematikk, naturvitenskap og teknologi er viktig for et levende demokrati og videreutviklingen av et moderne samfunn. Verdiskapingen i Norge er helt avhengig av tilgang på oppdatert kompetanse og tilstrekkelig kapasitet innenfor disse fagområdene. Hverdagen vår og økosystemene påvirkes i økende grad av teknologi, direkte og indirekte.

Det etterspørres flere med realfags- og teknisk utdanning enn vi ”produserer”. Og i internasjonale sammenligninger av kunnskap innenfor disse fagområdene kommer vi dårligere ut enn mange land vi ikke liker å sammenligne oss med. Skal vi lykkes i å opprettholde posisjonen som et av de beste land i verden å leve i, er vi avhengige av stadig mer kunnskapsrik arbeidskraft. Dette gjelder spesielt innenfor realfag og teknologi.

Som et ledd i Regjeringens nasjonale strategi for å skape økt interesse for og rekruttering til realfag og teknologi ble det i 2003 besluttet å opprette regionale vitensentre. Vitensentrene representerer lærings- og opplevelsessentre innenfor matematikk, naturvitenskap og teknologi. De besøkende lærer ved å utfordres på problemstillinger som løses ved å eksperimentere selv, ”lære ved å gjøre”. På vitensentrene får skoleelever, lærere og annet publikum utforske matematiske, naturvitenskaplige og teknologiske fenomener gjennom egen aktivitet. Dette bidrar til å ”senke terskelen” for mange i forhold til disse fagområdene som gjerne oppfattes som vanskelige og uoverstigelige.
Internasjonale undersøkelser viser at besøk på vitensentre virkelig bidrar til å endre holdninger overfor matematikk, realfag og teknologi, blant unge og eldre. Dermed gjør flere utdannings- og yrkesvalg som går i den retningen. Undersøkelser blant norske elever og studenter i 2008/09 bekrefter at dette også gjelder i Norge. VilVite får tilbakemeldinger fra våre brukere som understøtter dette.

Paradokset er at det i Kunnskapsdepartementet, som er ansvarlige for den nasjonale strategien, ikke synes å være særlig vilje til å bidra til å sikre et forutsigbart og tilstrekkelig økonomisk driftsgrunnlag for de regionale vitensentrene. Det er overlatt til andre. Både i ”festtale” sammenheng og i anbefalinger fra kompetent hold fremholdes et driftsbidrag på cirka 33 prosent fra Staten som et nødvendig nivå for å sikre en sunn vitensenterbransje, resten bør komme fra skoleeiere (kommuner og fylker), egne inntekter og samarbeidspartnere.
Realiteten er imidlertid en annen for VilVite. I 2009 mottok vi cirka ti prosent av nødvendige driftsmidler fra Staten. Resten kommer fra Bergen kommune, Hordaland fylkeskommune, organisasjoner, bedrifter og egne inntekter. Det statlige bidraget er unektelig beskjedent når det skal reflektere en såkalt ”satsning” på vitensentrene i utdanningskjeden. Spesielt underlig blir regnestykket når vi konstaterer at det VilVite svarer i arbeidsgiver- og merverdiavgift tilnærmet går ”opp-i-opp” med det statlige tilskuddet.

Vi som driver vitensentre i Norge føler at vi har gjort en stor del av vår jobb, og vårt fantastiske publikum har tatt vel imot oss. I løpet av noen få år har vi fått vitensenter-Norge på beina, ti år etter svenskene. Jeg har flere ganger invitert politisk ledelse i Kunnskapsdepartementet til dialog om hva de mener med ”satsning”, men uten å lykkes i å få til et møte. Skal Kunnskapsdepartementet tas alvorlig i ”satsningen” på vitensentre så må de enten ”tone flagg” og si at dette må andre ta ansvar for, eller gjøre det eneste fornuftige – la satsningen underbygges av tilstrekkelige midler over Statsbudsjettet.

Bystyrerepresentant for Rødt

Som bystyrerepresentant for et lite parti er det sjelden man opplever å få gjennomslag i bystyret. Desto hyggeligere er det da når det skjer, slik det gjorde da vi lyktes å få et enstemmig bystyre til å stille seg bak et initiativ. Denne gang gjaldt det situasjonen for dem som er så sterkt funksjonshemmet at de trenger omfattende innsats fra Bergen kommune. I byråkratiets språkbruk kalles de for