Ole Tom Kolstad - ole@byavisen.net

Med Norwegians gigantinvestering i 222 nye, moderne og miljøvennlige fly er det tydelig for alle at konkurransen i det norske flymarkedet fungerer godt for tiden. Utfordreren Norwegian kommer til å innhente SAS, som med sine statlige eiere og tungrodde organisasjon sliter kraftig med å bli lønnsomme.

For SAS sin del tvinger Norwegians fremgang frem behov for en radikal endring i organisasjon og eierstruktur. Med tre stater på eiersiden og hele 37 ulike norske, danske og svenske fagforeninger, kan SAS aldri drive effektivt nok. Det har de siste årenes statlige redningspakker i milliardklassen vist med all tydelighet.

Det viktigste for den norske stat bør være å sikre sunn konkurranse i det norske flymarkedet. Tidligere har staten kunnet forklare sitt eierskap i SAS med behovet for å sørge for viktig infrastruktur i form av et godt flytilbud til næringsliv og private. Nå tegner det seg etter hvert et bilde der de tre statenes eierskap i SAS i stadig større grad må ses på som en klamp om foten for selskapet.

Staten bør derfor sette fortgang i sine planer om å selge seg ut av SAS, slik de varslet da ny eierskapsmelding ble lagt frem i fjor vår. Med ikke-statlige investorer vil SAS få handlingsrom til å fokusere på effektivisering og lønnsom drift. Dersom SAS må fortsette en pinefull kamp med tungrodd eierstruktur og organisasjon, vil ikke bare selskapet komme til å slite økonomisk. Konkurransen i det norske flymarkedet vil svekkes.

Med et revitalisert SAS vil konkurransen i luften kunne fortsette med to store selskaper. Vi kan få etablert et duopolistisk flymarked som kommer både kunder og eiere til gode.

Den norske staten bør nå forsere arbeidet med lyntog mellom de største byene i landet. Nå er de mest aktuelle strekningene godt utredet gjennom høyhastighetsutredningen som ble lagt frem i forrige uke. Kort fortalt viser den at investering i lyntog ikke er samfunnsøkonomisk lønnsom isolert sett, men at de fleste strekningene vil kunne drives lønnsomt hvis staten tar investeringene.

Det bør staten gjøre. Norge har råd til det, og samfunnet vil ha stor nytte av det ut over de forhold som kan beregnes i økonomiske og tekniske modeller. Lyntog mellom de største byene i landet vil også være med på å sikre konkurranse i markedet. Med et duopolistisk flymarked og lyntog mellom de største byene kan staten sikre solid infrastruktur som gjør næringslivet bedre i stand til å skape lønnsomhet og arbeidsplasser.

Her vest har Bergen Næringsråd gått høyt på banen for å fremme satsing på lyntog på strekningen Bergen-Stord-Haugesund-Stavanger. Det er her noen av landets viktigste næringer ligger. Med solid styrking av infrastuktur på vestlandet kan vi bygge en sterk region i aksen Bergen-Stavanger med felles arbeidsmarked og effektiv varetransport.

Nå bør bergenspolitikere både på lokal- og riksnivå forene krefter for å få til både nedsalg i SAS og satsing på de lyntogstrekningene vestlandet trenger.

Ansvarlig redaktør
Ole Tom Kolstad

De siste årene har trenden vært at mengden salt brukt på veiene har gått dramatisk opp, med påfølgende skader på natur og biler, men denne vinteren har Bergen kommune snudd trenden. Miljøpartiet De Grønne har spilt en viktig rolle i dette arbeidet.
Allerede før Miljøpartiet De Grønne var representert i bystyret, brukte vi et innbyggerinitiativ for å få motstand mot veisalting opp i bystyret. 300 bergensere støttet vårt krav om slutt på veisaltingen, og i juni vedtok bystyret å pålegge Samferdselsetaten å arbeide for redusert veisalting. Et drøyt halvår senere melder byrådet at saltingen i årets første måned er redusert med 32 prosent sammenliknet med fjorårets første måned. Singel har blitt førstevalg på mange veier, og Samferdselsetaten har begynt et viktig arbeid med å redusere veisaltingen.
Det er veldig gledelig at saltingen på kommunale veier er redusert med 32 prosent så langt i år, men vi grønne vil fortsette å arbeide for ytterligere reduksjoner. Veisalting gir alvorlige skader på naturen så vel som bilene, og vi har gode alternativer som sand, flis, grus, bedre brøyting og lavere fartsgrenser. De Grønne vil ha slutt på saltingen.
Vi er ikke i mål, men setter pris på at byrådet følger opp vedtaket fra juni.
Sondre Båtstrand, bystyremedlem, Miljøpartiet De Grønne i Bergen

Nok en gang har sidemålsdebatten blusset opp igjen. Det er for så vidt ikke overraskende, men det er like fullt trist å se hvordan ordskiftet utarter seg. Sidemål har blitt en «byrde», en «unødvendig» del av pensum og «ødelegger» for elevene. Språkets egenverdi blir sjelden nevnt. Verdien av å kunne ulike språk blir sjelden nevnt. Nå er det praktiske hensyn til skolehverdagen som skal tas, ikke til elevenes fremtid.
Samtidig kan Byavisen skrive om hvordan næringslivet her i Bergen ønsker seg flere med kjennskap til kinesisk språk og kultur. Bergen Næringsråd uttrykker ønske for flere med flerkulturell bakgrunn. En av grunnene er den enorme fordelen språkkunnskap gir i møte med andre mennesker.

Men det er ikke bare språk som kinesisk som er mangelvare. Antall elever i ungdomsskolen som tar tysk er lav, og en kan spørre seg om hvor mye fremmedspråk man egentlig lærer på de årene med spansk, fransk eller tysk. Jeg og Unge Venstre mener at fremmedspråk bør inn allerede på barneskolen. I femte klasse bør elever begynne opplæringen i et av de tre språkene. Det vil være med på å utvikle et godt språkøre og gir viktig kunnskap senere.
Så hva handler egentlig alt dette om? Det handler om språks betydning og status i samfunnet. Det handler om identitet og kommunikasjon. Nynorsk er en viktig del av norskopplæringen. Behersker du begge målformer, blir du bedre til å kommunisere, og du lærer lettere andre språk. Behersker du et andre, tredje eller fjerde fremmedspråk, så vil du ikke bare være en ressurs for næringslivet, men du gir deg selv en frihet for fremtiden. Derfor trenger vi mer språk i skolen, ikke mindre.

Mathias Fischer, leder av Bergen Unge Venstre

Ruth GrungKomitéleder for miljø og byutviklingBergen kommune

Bergen Offentlige Bibliotek er Norges nest største folkebibliotek. Jeg har på nytt blitt en flittig bruker. Det er en meget positiv opplevelse som jeg ønsker å dele med flere. På videregående brukte jeg biblioteket som lesesal, senere har jeg vært der mye på regnfulle ettermiddager da ungene var små. Men nå har jeg oppdaget et bibliotek som gir meg helt nye gleder, spesielt med bruk av nettsidene. Her har jeg lest bokanmeldelser, anbefalinger av bøker og forfattere som jeg ikke har hørt om. Det er uante muligheter for søk på tema, aldersgrupper og aktiviteter. På biblioteket finner du tegneserier, filmer, dokumentar, veiledning til slektsgransking, aviser, bøker på mange språk. Edvard Grieg ga store deler av sin samling til Bergen Offentlige Bibliotek. De har tatt godt vare på arven og bygget ut en av landets beste musikkavdelinger. Jeg har meldt meg ut av alle bokklubber, lagt inn bestilling på bøker og filmer. Nå er det biblioteket som styrer store deler av fritiden etter hvert som jeg får melding om at bøkene er ledige og står klar i egen hylle.

Biblioteket ligger majestetisk til i enden av byen største fellesrom. Det er en av byens flotteste bygninger. Bygget er fredet med mange flotte detaljer. Men det er også et godt bygg å være i. De ansatte er alltid behjelpelig. Fra politikken vet jeg at bibliotek og kulturskolen er to av våre to viktigste kulturinstitusjoner. På biblioteket treffer du alle slags folk. Forskning viser også at ungdom og innvandrere er spesielt flittige brukere. Innvandrere bruker biblioteket på en annen måte, og kommer ofte sammen med andre. Det er også interessant at mange innvandrerkvinner som bruker biblioteket, gir uttrykk for at de er kommet til et samfunn der deres rettigheter er sikret på en helt annen måte enn landet de dro fra. Dette forbinder de med bibliotekene. Det skaper tillit, selv om de gir uttrykk for at de savner den tette menneskelige kontakten i hjemlandet, og at forholdet mennesker imellom i Norge ofte kan virke instrumentelt og kaldt. Bibliotekene er blitt et sted der de søker informasjon om rettigheter og plikter i det nye landet. Ansatte har måtte veilede i søknader om barnehageplass og utfylling av ulike skjema. Slik utvikler bibliotekene seg og dekker nye behov.

En av folkebibliotekenes oppgaver er å drive folkeopplysning og stille bakgrunnsstoff for samfunnsdebatt gratis til rådighet for alle som bor i landet. Det er derfor viktig at vi verner om den opplyste offentligheten i vår tid og om bibliotekene.

Dessverre har vi erfart at H, Frp, Krf-byrådet valgte å fjerne bokbussen. Et tilbud som hovedsakelig var til barnehager og skoler. Samtidig sier man at man satser på norskfaget og barns leseferdigheter! Nå har de tatt det neste budsjettkuttet og redusert åpningstiden på Landås. Slik bygger man gradvis ned noen av de beste sosiale møteplassene, fjerner limen i lokalsamfunn.

Arbeiderpartiet er positiv til etablering av et Litteraturhus i Bergen, men det må ikke skje på bekostning av biblioteket. Mens Høyre og Frp har gitt 1 million i driftstøtte både i Bergen og fylkeskommunen, så har Arbeiderpartiet i fylket, krevd først å få en sak om driften av et Litteraturhus i forhold til bibliotek og behov for nye debattscener i byen. Redusert åpningstid på Landås bekrefter dessverre våre bekymringer.

Jeg oppfordrer alle til å slå ring rundt bibliotekene. Er det lenge siden du har vært der så ta deg en tur innom og innom nettsiden. Jeg kan garantere deg en positiv opplevelse.

Martine Hansen-Tangen

«Hvor er du fra?» er et spørsmål jeg omtrent får daglig etter jeg flyttet til Bergen. «Oslo!» svarer jeg stolt. Resultatet er som regel en sjokkert bergenser med et blikk som om jeg nettopp bannet høyt i kirken. I Bergen er det like vanlig med patriotisme som med regnværsdager.
På mange måter misunner jeg stoltheten, og til dels forstår jeg den også. Bergen er virkelig en flott by, og det er en grunn til at jeg har valgt å bosette meg her. Men jeg må være så freidig å si at det av og til føles ut som patriotismen går hånd i hånd med et mindreverdighetskompleks. At Bergen fortsatt burde ha status som hovedstad, er noe jeg har hørt flere ganger. Og det er noe jeg ikke forstår meg på.
Som opprinnelig osloborger i Bergen, skulle jeg ønske patriotismen og fordommene mot østlendinger kunne legges på hylla en gang i blant. Bergen har i seg selv nok sjarm til å konvertere hvem som helst til å bli bergenser på heltid. Hadde ikke jeg møtt slik motstand på grunn av en manglende skarring, hadde jeg kanskje innsett det tidligere.

Hva får tre generasjoner bergenskvinner til å fylle et kjellerlokale med salt på gulvet, veggene og i luften?

Bergensere flest er vant med salt i store mengder på gaten om vinteren, men i et 25 kvadratmeter stort rom hos Bergen Haloterapisenter, har saltet fått en helt annen rolle: Helbredelse. Med plass til inntil ti personer i solstoler, skal salt på alle kanter hjelpe på blant annet hud- og luftveisplager. Saltrommet var i fjor det første og eneste i sitt slag i landet.
– Saltterapi har en lang historie, og har utgangspunkt i forskning som ble gjort på arbeidere i saltgruver i utlandet. De som jobbet i gruvene hadde vanligvis flere plager, men for de i saltgruvene så det ut som om de levde lenger og ikke ble syke, sier Rita Bjelland Larsen ved Bergen Haloterapisenter.

– Bakteriedrepende
Larsen er mor til Anne Beth Sandal som hentet ideen fra utlandet og hjem til et lyst lokale på Landåstorget. Også Sandals to døtrer hjelper til når de kan på senteret. I over 25 år har Sandal hatt interessen for alternativ behandling.
– Jeg kom til et punkt der jeg ville jobbe videre med det jeg hadde lært meg via flere ulike kurs og samle all kunnskapen jeg har fått. Så kom jeg over dette med saltrom, forklarer Sandal og fortsetter.
– Saltet er bakteriedrepende og fjerner slim og åpner opp luftveiene. Vi ser at veldig mange av kundene våre som har eksem, har redusert bruken av kortison-salver, sier hun.

Inhalerer salt
Med små lys i taket, dempet belysning og beroligende musikk, sitter kundene i saltrommet i solstoler og puster inn saltluft. En såkallet «halogenerator» (halo er gresk for salt) blir brukt til å stimulere atmosfæren i en saltgruve, og knuser bergsalt til ørsmå partikler og blåst ut i luften.
– Jeg har vært plaget av tette bihuler og mye eksem på benene mine. Nå har jeg gått her nesten siden de startet senteret i april i fjor. Effekten er stor. Behandlingen letter veldig på bihulene og i perioden fra oktober til desember har jeg nesten ikke brukt medisinske salver, sier Janne Mosland.
Inne i saltrommet veksler hun mellom å sitte i stolen og puste inn luften, samt å gå rundt i rommet barbent. Huden mener hun blir merkbart bedre av å gni salt mot huden, spesielt på benene der hun har eksem.
– I Finland, der saltrom er mer utbredt, vet jeg flere leger oppfordrer astmapasienter om å oppsøke et saltrom i stedet for å starte med fysioterapi. Det hadde jo vært deilig om det var slik her til lands også, sier hun.

Pilotprosjekt i Sverige
Hittil har forskning på effekten av saltrom bare blitt gjennomført utenlands. I Sverige ble det i fjor gjennomført et pilotprosjekt, der Alexandra Gotman ved Karlstad universitet undersøkte virkningen av saltromsbehandling. Ifølge TV-kanalen Värmlandsnytt SVT viser prosjektet hennes at blant elleve testpersoner, kunne 75 prosent redusere medisinbruken sin etter ti behandlinger i saltrom. Siden oppstart har senteret i Bergen gjort tilsvarende oppdagelser.
– Vi hadde blant andre en kunde som var plaget med psoriasis i lang tid. Hun beskrev selv bena sine som «kjøttkaker», og hun hadde derfor ikke våget å gå med nylonstrømper. Hun begynte hos oss rundt oppstart i fjor, og etter jul kom hun fornøyd tilbake og fortalte at hun hadde brukt nylonstrømper for første gang på 18 år, sier Larsen.
Halosenteret på Landås er det første stedet som tilbyr saltterapi i Norge – og nylig ble det også opprettet et likt tilbud i Oslo.

Næringslivet i Bergen er positive til Trond Giskes oljefond-utspill.

Næringsminister, Trond Giske har løftet hansken og invitert til debatt om å bruke oljepengene på å utvikle næringslivet hjemme i Norge.
– Vi må diskutere om det er fornuftig i fremtiden å plassere hele oljeformuen i finansposter, eller om vi også skal bruke den fantastiske posisjonen vi har til å bruke kapitalen til å utvikle næring og sørge for eierattraktivitet ved å utvikle de klyngene vi har, sa Giske på på BIs konferanse om fremtidens næringsliv nylig.
Bergen Næringsliv har spurt representanter for næringslivet hva de mener.

– Bør oljepengene brukes mer aktivt her hjemme og hvilke typer statlige investeringer gagner næringslivet mest?

Trond Olsen

Trond Olsen, NCE Subsea:
– Det ville vært riktig av staten å bruke mer penger på tidlig-fase-selskaper. Her kan staten ta en mye større posisjon enn de har gjort hittil gjennom sine såkornfond. Tilgangen til risikokapital for denne type aktører er i dag alt for begrenset på grunn av problemene i finansmarkedet. For mange av tidlig-fase-selskapene dukker under i blodbadet de første årene, mener daglig leder, Trond Olsen i NCE Subsea.
Han tror også at økte statlige investeringer i infrastruktur er lønnsomt for samfunn og næringsliv.
– Det er åpenbart at staten har mye mer å bidra med for å få en god infrastruktur. Hadde vi for eksempel investert i en fergefri E39 fra Stavanger til Trondheim med bred og god vei, hadde vi unngått at så mye næringsaktivitet ble hemmet.
Sjefen for NCE Subsea mener også at utfordringer innad i bergensområdet er betydelig.
– Vi ser at infrastrukturen er begrenset i områder hvor det er stor næringsaktivitet som for eksempel på Sotra, på Askøy og Mongstad. Her ute på Sotra mister vi folk og har problemer med å rekruttere nye, fordi folk ikke vil stå i kø til og fra jobb.
– For NCE Subsea er det ikke avgjørende om pengene kommer fra oljefond eller andre statlige kilder. Det viktigste er at noe blir gjort, sier Trond Olsen i organisasjonen som jobber for å styrke og internasjonalisere undervannsindustrien i bergensregionen.

Marit Warncke

Marit Warncke, Bergen Næringsråd:
– Jeg synes det er absolutt er bra for at vi får en debatt om dette. Statlig eierskap er ikke ukontroversielt, noe de siste ukers debatt rundt salg av TV2 har vist oss.  Vi mener forvaltningen av oljefondet har vært en suksess hittil og vi er svært opptatt av at oljefondet styres profesjonelt og at man overholder handlingsregelen og stramme budsjetter. Men innenfor disse rammene mener vi  det må satses mer på utdanning og forskning. Det er også viktig å øke nyskapningsevnen i Norge ved å styrke styrke ordningen med såkornfond for selskaper i tidlig-fase, forteller administrerende direktør, Marit Warncke i Bergen Næringsråd.
Hun mener også at måten man organiserer finansieringen av samferdsel må endres. Samferdsel må ut av de årlige budsjettene, slik at man unngår uforutsigbarheten og den manglende helheten i utbyggingen, krever hun.
– Utbygging av vei og bane tar med dagens organisering altfor lang tid.  Hun viser til at Bergen Næringsråd i mange år har arbeidet for mer offentlig og privat samarbeid og at  en rekke prosjekter er godt egnet for et slikt samarbeid, blant annet kyststamveien, Sotrasambandet og Arnatunnelen.
– Gjennom  å organisere telenettet og petroleumsnæringen i egne selskaper har vi klart å bygge en imponerende infrastruktur. Hvorfor kan vi ikke tenke på samme måte med vei og bane også, spør lederen for organisasjonen som skal fremme Bergens-regionen som næringsområde.

Geir Mikalsen

Geir Mikalsen Rieber & Søn:
– Det burde være rom for noe mer bruk av oljepenger til å bygge infrastruktur. Det tar for lang tid å bygge ut infrastruktur i bergensområdet. Men bruk av oljepenger er et komplekst spørsmål med mange samfunnsøkonomiske aspekt, og i tillegg er det et dilemma knyttet til at det også kan være inflasjonsdrivende og dermed svekke næringslivets konkurransekraft på eksportmarkedet, svarer kommunikasjonsdirektør, Geir Mikalsen i Rieber & Søn.
– Fra vårt ståsted er det særlig investeringer i infrastruktur og kollektivtilbud som er viktig, siden vi har hovedkontor i sentrum og fabrikk i Arna. Transporten av råvarer og produkter fra Arna mot sentrum og havneanlegget der, er ikke optimal med dagens omkjøring via Åsane eller Fana, sier han.

Tre interiørstudenter i Bergen står bak ideen om en stol som tilpasser seg kroppen din på et blunk. Det sikret dem førsteplass i designkonkurranse.

Det er møbelgiganten HÅG som arrangerte konkurransen «Morgendagens kontor». Konkurransen har blitt lansert i både Norge, Sverige og Danmark. I Norge kunne alle studenter fra kunst- og arkitekthøyskoler melde seg på. Oppgaven var å spå ti til 15 år inn i fremtidens arbeidsplass, hvor den enkeltes velvære skulle være i fokus. I tillegg skulle alle materialer være miljøvennlig og bæredyktig.

Fremtidens kontor
Hanna Viola Wallerby, Ine Beatrice Høie Samsonsen og Roy Husevåg fra Norges Kreative Fagskole i Bergen er de norske vinnerne av konkurransen, og forteller at de gjorde nøye research i forkant av prosjektet.
– Det tradisjonelle kontoret eksisterer ikke lenger. Man er konstant på farten, og sitter ikke stille innenfor fire vegger på samme måte som før, sier Husevåg.
Studentene har tenkt på hver enkelts komfort og muligheten til å jobbe sittende overalt i verden. Dette er ideene bak kontorstolen med de tekniske finessene.
– Stolen skal gjennom en app gjenkjenne dine individuelle innstillinger, og etterpå skal neste bruker kunne gjøre akkurat det samme, forteller Husevåg.
– Tanken er at stolen skal kunne plasseres alle steder, fra flyplasser til ute i naturen, legger Høie Samsonsen til.

Det tradisjonelle kontoret eksisterer ikke lenger.
Roy Husevåg, interiørstudent ved Norges Kreative Fagskole

– Blir ikke dette dyrt?
– Det vil bli billigere i fremtiden. Det er akkurat som mobilen. Den var kjempedyr i starten, men nå kan du få en mobil for nesten ingenting, sier Wallerby.

Utenfor boksen
Interiørstudentene forteller at de i forkant hadde en internkonkurranse i klassen, hvor prosjektene ble vurdert. 2ndChance, som de kaller seg, havnet da blant de tre dårligste.
– Hvordan har seieren deres blitt mottatt av medstudenter?
– Jeg syntes ikke responsen har vært overveldende. Vi tenker annerledes enn de andre, og nå kan vi si at vi hadde rett, forteller Wallerby.
2ndChance er enige om at de tenker utenfor boksen, og tror dette også kan være en av grunnene til suksessen.
– Vi har klokketro på det vi gjør, forteller Høie Samsonsen.
– Vi må selge idéene til hverandre, og har lært oss å kaste bort en god idé om den ikke passer til konseptet, legger Husevåg til.
Som vinnere får de i likhet med vinnerne fra Sverige og Danmark, dratt til Møbelmessen i Stockholm, en HÅG kontorstol verdt 5000 kroner og 10 000 kroner i kontant. Alle får også praksisplass hos Scenario Interiørarkitekter i Oslo. I tillegg skal de intervjues og fremme prosjektet sitt ved HÅGs messe på Fotografiska Museet.
Hva håper dere skjer videre?
– Vi håper at HÅG vil jobbe videre med konseptet vårt. Der er essensielt at komforten fra dagens kontorstoler er tilgjengelig for alle, uansett hvor du befinner deg i verden, forteller Husevåg.
De tre andreårsstudentene skal alle fortsette å studere etter NKF.
– Vi har ikke endret planene. Dette har gitt mersmak og har hjulpet på motivasjonen, sier Wallerby.

Marit Warncke Administrerende direktør i Bergen Næringsråd

Verken offentlig eller privat sektor kan i lengden sitte stille og se på at kvalifisert arbeidskraft skusles bort.

I midten av januar kunne vi lese i en ny forskningsrapport fra Fafo at arbeidssøkere med utenlandskklingende navn hadde 25 prosent mindre sjanse enn Ola og Kari Nordmann til å bli innkalt til jobbintervju. Spesielt alvorlig er det at dette også rammer unge jobbsøkere som er født, oppvokst og utdannet i Norge. Det gamle ordtaket om at navnet skjemmer ingen, ser dessverre ut til å ha allmenn gyldighet. Det å utfordre etablerte rekrutteringsmønstre er en oppgave både offentlig og privat sektor må ta på alvor. Enten det gjelder personer som er født og oppvokst i Norge eller som har flyttet hit i voksen alder.

I fjor hadde jeg gleden av å høre den finske samfunnsøkonomen Kjell Nordström snakke om utviklingstrender. Et av poengene hans var at nasjoner må bruke de menneskelige ressursene de har på best mulig måte. Alle har hørt historier om ingeniøren som kjører taxi, eller tannlegen som har startet pizzarestaurant. Med stor respekt for både taxisjåfører og pizzabakere, men disse menneskene gjør bedre nytte for AS Norge ved å gjøre det de er utdannet til. Som finne med hele verden som arbeidsplass, opplever Nordström at innvandrere blir amerikanere i løpet av ett tiår, mens de i hans eget hjemland bruker flere generasjoner på å bli finner. Så kan vi i lykkelandet Norge stille oss spørsmålet om når Kamran Ahmad, den fiktive personen fra Fafo-rapporten, blir Kamran Nordmann?

I Bergen Næringsråd har vi i flere år jobbet for å synliggjøre den potensielle kompetansen som finnes blant flerkulturelle personer i Norge. Når vi bruker tid og ressurser på dette, er det både som en konsekvens av et samfunnsansvar, men også fordi vi er overbevist om at økt mangfold styrker konkurransekraften for våre medlemsbedrifter.

For å bidra til å koble bedrifter og arbeidssøkere arrangerer vi i 2. februar for tredje gang Internasjonalt karrieretorg. Her møter flerkulturelle arbeidssøkere godt over 30 bedrifter på jakt etter sin nye medarbeider, i tillegg til et eget veilederpanel med profilerte ledere fra akademia, næringsliv og politikk. I fjor ble fire personer ansatt som en direkte konsekvens av møter som fant sted på karrieretorget, og et langt større antall hadde intervju eller samtaler med bedriftene. Til tross for at de hadde et utenlandskklingende navn. Det viser at den beste måten å bryte ned fordommer er gjennom kunnskap og direkte kontakt. Blir du også med å gjøre et mangfoldig Norge mer slagkraftig?



Stadig flere bergenske bedrifter kurser seg i kinesisk språk og kultur. Business Region Bergen mener behovet for portugisisk også er voksende.

BRIC

Brasil, Russland, India og Kina er verdens raskest voksende økonomier og går under betegnelsen BRIC-landene.

Brasil

Brasil er Norges klart viktigste handelspartner i Sør-Amerika.
Det er en betydelig tilstedeværelse av norske bedrifter i næringer som olje og diverse supplyvirksomhet, skipsfart, aluminium og trykkpapir.
Klippfisk er Norges tradisjonelt største enkeltprodukt, men i de senere år har leveranser av maskiner, deler og skipsutstyr blitt viktigere.

Kina

Kina er Norges største handelspartner i Asia, både på eksport og på importsiden, og Norges tredje viktigste handelspartner etter EU og Nord-Amerika.
Kilder: Utenriksdepartementet, Nærings- oghandelsdepartementet

Hordaland har en rekke virksomheter med sterke bånd til Kina. Men språkutfordringer og kulturforskjeller kan gjøre samarbeidet mellom bergensere og kinesere vanskelig. For andre gang arrangerer Bergen Næringsråd i samarbeid med Business Region Bergen et seks ukers kurs i kinesisk språk og kultur for personer fra næringslivet.

Etikk og nettverk
Administrerende direktør for Firda Seafood, Carl-Erik Arnesen, var med da kurset ble arrangert for første gang i høst.
– Vi har drevet med eksport av laks og ørret til Kina de siste 15 årene, og jeg har derfor reist til Kina flere ganger i året. Før jeg startet på kurset tenkte jeg egentlig at jeg visste mye om landet, men etter å ha deltatt på kurset innså jeg at det var mye jeg ikke hadde forstått, sier Arnesen.
Høflighet, normer og etikk, nettverksbygging, forhandling og kontrakter er temaene som blir undervist i på kurset, samt en innføring i enkle kinesiske fraser. Kurset ledes av Lei Wang Hodneland som har arbeidet i Norge over lengre tid og kjenner begge kulturer godt.
– Det er veldig lett å tråkke i salaten når man samarbeider med et land som er så annerledes enn Norge. Jeg mener at alle som jobber med Kina burde hatt et slikt kurs, sier direktøren.
Ifølge Tone Hartvedt i Business Region Bergen, har kurset så langt vært en suksess.
– Folk har sett at det er viktig å ha både språk- og kulturforståelse, sier hun.

Det er veldig lett å tråkke i salaten når man samarbeider med et land som er så annerledes enn Norge.

Carl-Erik Arnesen

Brasiliansk samarbeid
Men det er ikke bare kunnskap om Kina som er viktig for næringslivet i Bergen, også Brasil blir et stadig viktigere samarbeidsland for bergensregionen.
– Det er i dag mange bedrifter fra bergensregionen som har kontorer i Brasil eller handler med Brasil, blant andre Frank Mohn, DnB NOR, DOF og Aker Solutions. Det er derfor et stort behov for flere som kan portugisisk. Flere bedrifter er også i en fase der de vurderer å etablere bånd med Brasil, sier Hartvedt.
Folkeuniversitetet tilbyr i dag språkkurs i portugisisk, men BRB ønsker også at Universitetet i Bergen skal komme på banen.
– Vi har vært i kontakt med Universitetet i Bergen for å få opprettet slikt studium i portugisisk. Nå ligger det på UiB å ta dette videre, sier hun.

Les også:
Bergensjobb med russiske forbindelser

For Herdis Kolle startet interessen for Russland i den omveltende perioden rundt 1990. Nå opptar landet store deler av hennes arbeidsliv og privatliv.

– Da jeg begynte å studere var jeg lite bevisst på hva jeg kom til å jobbe med senere. Jeg valgte studiet ut fra hva som interesserte meg, sier Herdis Kolle.
Med en doktograd i historie, og et mellomfag i russisk, jobber Kolle nå som koordinator for Norden-Russland-samarbeidet ved SIU (Senter for internasjonalisering av utdanning). SIU er et statlig forvaltingsorgan med 65 ansatte som holder til i Bergen.

I tillegg til at jeg bruker språket i korrespondanse med Russland på e-post og telefon, er jeg nå også gift med en russer.
Herdis Kolle

– I dag har Russland blitt en stor del av livet mitt. I tillegg til at jeg bruker språket i korrespondanse med Russland på e-post og telefon, er jeg nå også gift med en russer, sier hun.
Kolle råder de som ønsker å få en jobb som innbefatter språk om å ha en annen utdanning i tillegg til språkkunnskapene.
– Man kommer mye lenger om man har mer enn bare språkkunnskaper, påpeker Kolle.

Les også:
Lærer etikk og kontrakter på kinesisk vis

I Akrobaten barnehage sitt prosjekt om komponisten Harald Sæverud, fikk uglen hedersplass. Nå har «Fra Siljustøl til Uglestøl» vunnet den nasjonale barnehageprisen for kunst og kultur.

Fakta

Akrobaten barnehage er en bedriftsbarnehage for Aker Solutions, Bergen på Sandsli.
Akrobaten barnehage er en kompetansebarnehage tilknyttet «Den kulturelle Bæremeisen», som er et kunstformidlingsprosjekt for barnehagebarn i regi av Bergen kommune.
«Den kulturelle Bæremeisen» har blant annet en kunstnerbank der kunstnere inviteres inn i prosjeket av prosjektleder og engasjeres gjennom en samtale av kunstfaglig og barnefaglig art. Deretter møter kunstneren personalet i barnehagen og på bakgrunn av disse møtene skriver kunstnere prosjektskisser.

– Vi har laget uglekasser. Jeg pyntet min med dataknapper og diamanter, forteller Axel (5).
– Og jeg har laget en prinsesseuglekasse. Prinsesseuglen måtte jo også ha et hus, sier Hedda (4).
Uglehusene til Aksel, Hedda og de andre barna i Akrobaten barnehage på Sandsli var del av prosjektet «Fra Siljustøl til Uglestøl» som nylig vant Den nasjonale barnehageprisen for kunst og kultur for 2011.
– Utgangspunktet for prosjektet var at vi hadde lyst til å undersøke nærmiljøet vårt. Vi ville vise barna hvilke kulturskatter som faktisk finnes i området rundt barnehagen. Noen av barna i barnehagen bor i nærheten av Siljustøl, og vi bestemte oss derfor for å lage et prosjekt om komponisten Harald Sæverud og hans hjem, forteller styrer i Akrobaten barnehage, Jane Ellertsen.

Kreativt gjenbruk
Etter hvert som prosjektet skred frem, utviklet det seg til å handle om både kultur, arkitektur og kreativt gjenbruk. I nær kontakt med kunstarkitekten André Maradon, utforsket barna og personalet ulike formspråk og materialer. Ideen med uglehusene kom fra barna selv.
– Sæverud var mye mer enn en komponist. Han var blant annet oppatt av natur, og særlig ugler. Dette ble barna oppmerksomme på, og dermed har en del av prosjektet tatt en ugle-retning, sier Ellertsen.
I alle kunstprosjektene som Ellertsen har satt i gang i barnehagen, er barnas innspill helt avgjørende.
– Når vi starter et prosjekt vet vi hvor vi starter, men vi vet aldri hvor vi ender opp. Det er barna som driver prosjektet sammen med oss, forteller hun.

Reggio Emilia
Helt siden Akrobaten barnehage åpnet i 2006, har kunst, kultur og kreativitet vært sentralt. Dette skyldes blant annet den italienske filosofien, Reggio Emilia, som barnehagen er inspirert av.
– Jeg har en brennende tro på Reggio Emilia-filosofien og tanken om det kompetente barnet. Kreativiteten og leken trenger næring slik som alt annet, så dersom vi skal ha nytenkning må vi også styrke fantasien og det kreative, sier Ellertsen.
I et av barnehagens tidligere prosjekter, har møtet mellom realfag og kunstfag vært viktig.
– Det er ingen motsetning mellom kreative fag og realfag, og det var også dette vi jobbet med i «Møtepunkt»-prosjektet. Da jobbet vi med geometri og kunst, sier hun.
Ifølge Ellertsen er de estetiske fagene noe som treffer barna der de er.
– Etter å ha jobbet med barn i nesten 30 år, bli jeg fremdeles overrasket over hvor kloke barn kan være. Jeg tror at mange får seg en a-ha-opplevelse når de ser hva barn sitter inne med.
I tillegg til Reggio Emilia-filosofien, har Akrobaten barnehages deltakelse i «Den kulturelle bæremeisen» vært viktig for de kunstneriske prosjektene i barnehagen.
– For oss har det vært veldig flott å vere en del av «Den kulturelle bæremeisen». DKBs prosjektleder Greta Evjens kunstnerbank har gjort at vi har fått samarbeide med flere dyktige kunstnere med ulike kunstuttrykk. Å spille ball med kunstnere er veldig inspirerende og spennende, sier hun.

Hus med pels
Forrige uke var det prisutdeling for Sæverud-prosjektet i barnehagen, men barna i Akrobaten er de allerede i gang med sitt nye prosjektet;«Bygg-mestre».
Mange av barna er i planlegginsstadiet av sitt husbyggingsprosjekt, men Vida på fire år er godt i gang.
– Jeg lager hus til kjæledyrene min Ingaping og Støte. Huset er laget av pels og ark, forteller Vida mens hun stolt viser frem sitt kunstverk.

Sondre Leiren Rasch (H) - Medlem i komité for finans i Bergen bystyre

Å være ung bystyrerepresentant for Høyre i Bergen er den morsomste deltidsjobben man kan ha ved siden av studiene.

Etter en intensiv valgkamp for Høyre vant det sittende byrådet et brakvalg. Og jeg og seks andre Unge Høyre-kandidater var så heldig å bli krysset opp av de som stemte på Høyre og rett inn i bystyret. Vi visste ikke hva vi skulle forvente, men vi visste at det kom til å bli spennende.

Det å sitte i bystyret har vært litt som å drikke frokostjuice av en brannslange, og det skal sies at jeg er veldig glad i frokostjuice. Læringskurven har vært bratt, men moro. Hva er forskjellen mellom en interpellasjon og et privat forslag? Hva kan man egentlig foreslå i bystyret? Ingen av disse spørsmålene har jeg funnet svar på enda.

På de første møtene møtte jeg mest positive overraskelser. De første møtene er preget av høflighet og seremoni. Det er derfor ikke rart at jeg ble veldig imponert over hvor mange hyggelige og engasjerte mennesker som var i de andre partiene. Det gledet meg å se så mange ulike perspektiver samlet for et felles mål: å gjøre Bergen til en bedre by å bo i.

Fordelen med å være ung i alt dette er at man gis større plass til å forbli idealistisk og nytenkende.
Sondre Leiren Rasch

Etter hvert blir høflighet byttet ut med en mild konfrontasjon. Kåserende innlegg fra medspaltist Miljeteig, friske og poetiske perspektiver fra Miljøpartiet De Grønne og bakkekontakt fra Fremskrittspartiet. Byluftlisten er salens senator og Senterpartiet dets revisor. Blant halvsovende journalister og en rungende ordfører diskuteres alt fra store idelogiske spørsmål om eiendomsskatt til små formaliteter som momsfritak for Bergen Turlag, som vedtas enstemmig.

Fordelen med å være ung i alt dette er at man gis større plass til å forbli idealistisk og nytenkende. Det er på en måte rolledelingen innad i vår bystyregruppe: Vi legger frem ideene, moderpartiet moderer dem. Vi utfordrer og de rettleder. Vi skriver twittermeldinger og de skriver velskrevne brev. Til syvende og sist forblir vi likevel gode kolleger, med felles mål og formål.

Mitt arbeid i bystyret har imidlertid så vidt begynt. I kommende utgaver skal jeg fortelle litt fra innsiden om aktuelle og interessante debatter som skjer i bystyret, fra et ungt perspektiv.

Gjennom prøveprosjektet Sport2u skal bergenserne få muligheten til å prøve alt fra reball til kickboksing, uten forpliktelser.

Sport2u

• Ble lansert 19.januar
• Oppstart rundt 20. februar
• Sport2u: 13 til 19 år
• Sport2u+: 60 år og oppover
• 450 kroner for Sport2u-passet som vil gi fri tilgang til aktiviteter i en 12-ukersperiode
• Kan velge mellom 20 ulike aktiviteter i uken

Under paraplyen FIKS Bergen lanserer idrettsbyråd Gunnar Bakke tilbudet Sport2u og Sport2u+. Det er første gang prosjektet blir prøvd ut i Norge, og har vært omtalt siden idrettsplanen ble fremlagt.

Shoppe rundt
Ifølge idrettsbyrådet er målet med prosjektet å nå nye målgrupper med fysisk aktivitet og idrett. Deltakerne i prosjektet vil kunne velge fritt mellom 20 aktiviteter i uken, som for eksempel innebandy, reball, kickboksing og futsal for ungdom. For eldre blir det tilbud om tennis, friluftsliv og aktivitetsdager.
– Det skal være en lav terskel for at folk kan prøve ut nye ting. De får muligheten til å shoppe rundt med det de ulike idrettslagene og organisasjonene har å tilby, uten å måtte forplikte seg, forteller Bakke.
Frafall og få tilbud
Det er aldersgruppene 13 til 19 år og 60 og oppover som har anledning til å delta i det nye tilbudet.
– Vi ser at når man driver med fysisk aktivitet i ung alder er det større sannsynlighet for at man fortsetter med dette som voksen. Vi ønsker derfor å unngå at ungdom slutter med idrett ved å tilby de aktiviteter de ikke nødvendigvis hadde tilgang på før. De eldre vil vi engasjere slik at idrettsanleggene kan være åpne også på dagtid. I tillegg er det i mindre grad tilbud til denne aldersgruppen per i dag,  sier idrettsdirektør Rune Titlestad.

Store forventninger
Gunnar Bakke har store forventninger til Sport2u og håper det vil få flere til å engasjere seg i fysisk aktivitet.
– Det har tidligere vært prøvd ut i Ålborg i Danmark, hvor rundt 700 stykker deltok. Det å være like gode som Ålborg er en passende ambisjon, og hvis vi klarer å engasjere 700 bergensere vil dette være kjempeflott sett ut fra et helseperspektiv.
– Hva skjer hvis prøveprosjektet fungerer?
– Håpet er å finansiere dette som et fast program, og utvikle avtaler med flere leverandøren av fysisk aktivitet, både private og offentlige. Tanken er utbredelser, og åpne for flere aldersgrupper, forteller Titlestad.
– Det er lagt inn i budsjettet for neste år, og det er stor vilje til at dette skal bli et varig tilbud. Nå håper jeg bergenserne hiver seg rundt og tar del i nye aktiviteter, så får vi måle responsen deretter, avslutter Bakke.

Brak har hjulpet band og festivalaktører å bli mer profesjonelle.

Nå jobber de med å få konseptet ut til hele landet.

Fakta

Great Moments er et management- og produksjonsselskap med
base i Stavanger. De arbeider blant annet med artister som Kvelertak og Purified in Blood.
Brak er interesseorganisa-sjonen for det rytmiske musikkmiljøet i Hordaland og Sogn og Fjordane.
Brak driver landets første regionale kompetansesenter for rytmisk musikk, og skal bidra til å bedre og tilrettelegge ramme-betingelser for musikkmiljøet.

Mange forbinder musikere med folk som tenker mer på musikken enn på inntjeningen. Dette var også utgangspunktet da Brak hadde kursing for band og festivalaktører i 2011.
– Gjennom Business Boot Camp lærte vi dem blant annet hva en forretningsplan bør inneholde. Karisma, Made Management, Datarock, Real Ones, Ekkofestivalen, Perfect Sounds Forever, Enslaved og Robotbutikken, var noen av aktørene som var med, forteller Jørgen Skauge, leder for Brak.

Til resten av landet
Det blir ikke et eget Business Boot Camp-kurs i Bergen i år. Men i anledning Braks 15 års-jubileum kommer de til å ta med seg deler av kurset til årets By:Larm i Oslo i februar.
– Håpet er at vi kan gjennomføre dette kurset i sin helhet annethvert eller tredjehvert år. Vi jobber nå også for å få det ut til resten av landet, sier han.
Ifølge Skauge finnes det ikke tilsvarende kurs i Norge.
– Det har noe med posisjonen til Brak å gjøre. Vi har lang fartstid og en relativt trygg økonomi. Derfor kan vi satse på dette, sier han.
– Har artister og managere i Norge vært for dårlige til å tenke business og økonomi?
– Ja, det vil vi påstå. Før drev man ikke med business i musikkbransjen, man drev med musikk. Det er mange som tenker slik fortsatt.
– Har dere fått motstand fra folk i musikkbransjen?
– Det er klart at det ikke er alle som har møtt opp på kursene våre. Men dette er et redskap som de kan velge å bruke og det vil nok ikke passe for alle.

Til New York
Også Stein Bjelland fra Buzz og Great Moments, mener det er stort behov for en profesjonalisering av musikkbransjen.
– Mange havner i musikkbransjen fordi de er ildsjeler og fordi de har et engasjement. Det er veldig bra. Men man trenger også forståelse og kunnskap om hvordan musikkbransjen fungerer, sier han.
Bjellands kontakter og tidligere opphold i USA har gjort at det for første gang blir tilbudt et tre ukers intensiv innføring i alt fra merkevarebygging til produksjonsteknikker i New York. Deltakerne blir rekruttert gjennom de musikalske kompetansesentrene på Sør- og Vestlandet som blant annet Brak i Bergen og Star i Stavanger.
Ifølge Bjelland blir årets sommerskole tre intense uker med mye program.
– På dagtid vil man følge opplegget ved New York University. Det arbeides i tillegg med et sideprogram som vil inkludere møter med venuer, bookere, alternative miljøer, studiobesøk samt ulike sosiale møteplasser, sier han.

Et oppstartsår
I motsetning til Brak har Bjelland i første omgang valgt å fokusere på folkene bak musikken, og ikke artistene selv.
– Dette vil være et oppstartsår. Deretter kan opplegget skreddersys i mange retninger. Jeg ser ikke bort fra at vi kan lage et opplegg for musikere ved en senere anledning, sier Bjelland.
Skauge i Brak poengeterer at Bjellands kurs i New York ikke har noe direkte med Boot Camp-kurset i Bergen, men han mener at programmet virker veldig lovende.
– Dette er et godt initiativ. Vi vet enda ikke om det er noen fra Bergen som kommer til å bli med på sommerkurset, men vi har spurt våre medlemmer og håper at noen ønsker det, sier han.

Med rollen «Mor Courage», har Siren Jørgensen fått sin første hovedrolle på DNS’ største scene. – På høy tid, mener teatersjefen, som håper ikke andre teatre stikker av med henne.

For ti år siden var Siren Jørgensen ferdig som student ved Statens Teaterhøgskole. Den da 24 år gamle jenten fra Stord er skrubbsulten på skuespillerjobber, og gir seg selv høye målsetninger for karrieren.
– Jeg tenkte at før jeg fylte 30 år, skulle jeg ha hatt flere viktige roller og få et skikkelig gjennombrudd. Alt skulle på en måte skje når jeg var i 20-årene, forklarer Jørgensen.

Smigret av tilbudet
Da tilbudet om hovedrollen i Bertolt Brechts stykke «Mor Courage og barna hennes» kom for noen måneder siden, ble 34-åringen likevel overrasket.
– Jeg tenkte egentlig «allerede nå?» da jeg fikk spørsmålet. Jeg trodde jeg var for ung for en slik rolle, men så kom jeg til å tenke på hvor gammel jeg egentlig er, så det er kanskje ikke så rart, smiler hun.
– Bare det å få spørsmål om jeg ville ha denne rollen er et veldig stort kompliment, og jeg kunne ikke takke nei.

– Kan miste henne
Jørgensen er blant Den Nationale Scenes faste skuespillere, og teatersjef Agnete G. Haaland mener at det var på høy tid at Jørgensen fikk en hovedrolle på Store Scene.
– Det er veldig flott å kunne løfte henne frem med en rolle som Mor Courage. Hun er en strålende og veldig begavet skuespiller, som vi er veldig heldige for å ha hos oss, sier hun.
Ved å fremheve Jørgensen på scenen, har Haaland likevel et «men» å komme med.
– Det som gjerne er faren ved å gi henne en slik stor rolle, er at andre teater ser hvor flink hun er og ønsker å ha henne selv. Men samtidig er vi jo veldig glade for at skuespillerne våre er attraktive, sier teatersjef Haaland.

Kamp for tilværelsen
Stykket er lagt til Tredveårskrigen på 1600-tallet. En av de blodigste krigene i Europa. Her har Jørgensen rollen som en enslig mor som tjener penger på å selge varer, og som gjør hva som helst for å holde barna i live når de tar seg gjennom en krigssone.
– Etter øvinger har jeg funnet blåmerker på bena, og en gang fikk jeg også et skrubbsår på ryggen, uten at jeg vet hvor det kom fra. Etter hvert har jeg nok blitt flinkere til å unngå slike skrammer, sier hun.
– Karakteren min kan tilsynelatende virke kynisk, men i en krigstilstand har hun måttet ta et valg. Om hun gir etter for krigen, risikerer hun selv å dø, forklarer DNS-skuespilleren.

Debutantenes stykke
Spesielt for forestillingen er de mange debutantene. Stykket blir teatersjefens første, det er årets åpningsforestilling, det er regissør Marit Moum Aunes første oppsetning i Bergen, og Jørgensens første hovedrolle på hovedscenen.
– Om det påvirker forestillingen i noen grad, må det være at de som er med, er ekstra sultne, og at de er åpne for nye uttrykk. De går med på alt, sier Jørgensen.

Tror på lys fremtid
Fem skuespillere fra Studentteateret Immaturus får også ta del i stykket. Hovedrolleinnehaveren husker selv godt hvordan det var å være ung skuespiller.
– For hvert prosjekt man gjorde, kunne man merke at man klarte noe nytt og at man strakte seg litt lenger. Man kastet seg ut i alt, forklarer hun.
Teatersjefen tror Jørgensen vil gjøre det bra fremover.
– Det er gjerne vanskelig å vite hvordan skuespillere vil utvikle seg kunstnerisk, men ut fra hvor hardt hun jobber, tror jeg Siren vil nå veldig langt. Bergen må ta godt vare på henne, slik at hun blir værende her, sier Haaland.

Gruppeleiar for SV, leiar for Komite for Helse og Sosial i bystyret

Det er på tide å få ein do-politikk. Viss det er for vulgært: Ein toalett-politikk – men det svingar ikkje så mykje av det finare omgrepet. Dessutan, når det kjem til realitetane, trur eg det er best å seia dopolitikk. Kanskje trengst det dopoliti også.

«Kvifor skin kjøpesentra, men ikkje skulane?» Spørsmålet kom for eit lite tiår sidan frå SV-leiar Kristin Halvorsen. Det var ei god samanstilling. Då eg vart leiar av Oppvekstkomiteen i bystyret i 2003, måtte komiteen straks på synfaring til Fridalen skule, bygd i 1939 og nedleggingstruga av Monica Mæland i hennar fyrste byråds kveitebrødsdagar. Fridalen skule var i si tid bygd som bydelens Soria Moria: I 1939 må Fridalen skule ha skine som eit eventyrslott og fortalt både skuleungar og vaksne kor viktig skule og utdanning var for den oppveksande slekt og heile samfunnet.
Bergensskulen 2012 skin ikkje. Det vil seie, det er heldigvis ikkje sant for alle bergensskular. Men det er sant for altfor mange. No må ungane ved Landås skule bussast til andre skular, etter at byrådet og Høgre, KrF og FrP neglisjerte, og gjorde om, bystyrevedtaket frå 2006 om å reisa ein tidsmessig Landås skule. Eg hugsar godt korleis Landås skule såg ut – i 2003/04 og i 2006.

Ein treng ikkje vera (dotter av ein) snikkar for å sjå dei skrikande forsømmelsane og vedlikehaldsbehova. Jo, eg hugsar mursteinane og – pussen som datt ned frå Fridalen skule også. Og eg hugsar nye-bygget på Bjørndalsskogen skule, arkitektprisa, ja vel, men myggel-befengt og med lekkasjar i kø på grunn av arktiektur og byggjemåtar alldeles uhøvelege for vestlandsklima. Skinstø skule på same vis. På Møhlenpris skule gjekk eg etter lukta, eller sneken, og kom fram til do, ja vel, toalettet då. Og doane på Nordnes skule vart ei mediesak for seg. Der tok tøffe ungar, med Emma i elevrådet i spissen, tak – og doane vart ordna. På Christi Krybbe skule nokre år tidlegare vart partileiaren min teken handfast i armen og handa av insisterande jenter ; ho fekk ikkje lov å gå før dei hadde vist henne doane. Det var etter det at Kristin Halvorsen framheva at det trongst ein dopolitikk for norske skular.

Då dei raud-grøne tok over etter høgre-styret i Trondheim i 2003, mangla over halvdelen av skulane inneklima-godkjenning. No er alle skular i Trondheim inneklimagodkjende, somme rett nok mellombels, men like fullt: Inneklimagodkjende. Og eg trur ikkje det skal finnast sopp i Trondheimsskulen. I Bergen vantar framleis over 20 skular inneklimagodkjenning. I Trondheim har det raud-grøne styret i år etter år brukt ein million kroner per dag på opprusting og bygging av skulebygg. Dei verdset vaktmeistrar og vedlikehald på ein heilt annan måte enn byrådet og bystyrefleirtalet i Bergen. Eg har ikkje forhøyrt meg om dokvaliteten og dopolitikken i Trondheim. Eg har i grunnen ikkje sett at det blir spurt om den slags i offentlege statistikkar over dette og hint heller. Do-strategi er ikkje eit omgrep som finst i politisk vokabular. Men kanskje kan norske kommunar målast så enkelt: Vis meg do-standarden din, og vi veit kva kommune du er?

Med en snart fullført master i historie, planlegger Arne Namtvedt (63) å skrive en bok. Han er én av nær 900 studenter over 40 år som studerte ved UiB i fjor.

Eldre studenter

• I 2001 var det 530 studenter i aldersgruppen 41-60 på Universitetet i Bergen. I fjor hadde tilsvarende tall økt til 859.
• I løpet av ti år er tallet for studenter i aldersgruppen 61-75 år uendret. Både i 2001 og i fjor var det 33 studenter.
• Det er et tydelig flertall av eldre studenter ved Det humanistiske fakultet. På andreplass kommer Det psykologiske fakultet.
• På HF-fakultetet peker fremmedspråk, historie og norsk som andrespråk seg ut som de mest populære fagene blant de eldre.
  Kilde: Database for statistikk om høgre utdanning (DBH)

Da Arne Namtvedt gikk av med pensjon, valgte han å studere historie, og til neste jul er han ferdig med en master i USA-studier ved Universitetet i Bergen (UiB). Å ikke gjøre noe, var ikke et alternativ.
– Regjeringen sier at landet er avhengig av at folk står i jobb lengst mulig og at man omskolerer seg. Og dersom man ikke har et ønske om å komme i gyngestolen, så er studielivet et alternativ, sier Namtvedt.
– På studiet mitt ser jeg jo en og annen på min alder. Jeg tror ikke de er her bare for tidtrøyte. Mitt inntrykk er at de har en mål og mening med studiene, sier han.

– Spennende bokprosjekt
Namtvedt har hatt et langt og variert yrkesaktivt liv. Han er utdannet ved politiskolen i Oslo,  jobbet i militæret og FN, og har vært stasjonert i Libanon. Med over 20 år innenfor politiet i Bergen, har han også fått beredskap som sitt ekspertiseområde. Selv om yrkeslivet er tilbakelagt, har han planer for et eget prosjekt: En kommende bok.
– Jeg har fått retten til å håndtere et interessant arkiv, og skal lage en bok ut i fra dette. Studiene ble en del av bokprosjektet, da jeg tenker at man må ha et visst ferdighetsnivå for å gjennomføre oppgaven, forklarer Namtvedt.
Da han ikke har fått avtale med et forlag, eller har ordnet finansieringen til prosjektet, ønsker han å holde hemmelig hvilken bok han jobber med.
– Det er et spennende prosjekt, som jeg tror kan ha interesse både her hjemme og ute. Det er ingenting som heter at man ikke får det til. Det er utgangspunktet mitt, sier Namtvedt med et smil.

Flere eldre studenter
I 2001 var det 530 studenter i aldersgruppen 41-60 år på Universitetet i Bergen. I fjor hadde tilsvarende tall økt til 859. Arne Namtvedt studerer ved Det humanistiske fakultet, som er det fakultetet med desidert flest studenter over 40 år. Og det er historie- og språkfag som har flest studenter med en høyere snittalder.
Et annet populært fag er norsk som andrespråk, som er ment for blant andre lærere som skal undervise norsk for fremmedspråklige.

Ros fra jevnaldrede
Flere som er over den vanlige gjennomsnittsalderen for studielivet, påpeker utfordringen ved å gå fra yrkesliv til studieliv. Namtvedt synest derimot det har gått knirkefritt. I alle fall nesten.
– Det flotte er at man blir likt mottatt på universitetet, uansett alder. Men i starten var det en og annen student som stilte meg spørsmål, fordi de trodde jeg var en av lærerne, sier bergenseren.
– Hva sier kone, familie og venner om at du har gått tilbake til studielivet?
– Mange gir meg tommelen opp og synest det er bra. Studier er vel kanskje ikke så vanlig for de på min alder, sier 63-åringen.
Hva han skulle gjort om han ikke studerte, er han derimot ikke sikker på.

– Tatt livet med ro? Nei, jeg vet ikke. Men så lenge man har helsen til det, bør det tilrettelegges for at man kan holde frem med å jobbe.

Med enkle grep som å male en vegg eller pynte med ferieminner, kan du oppdatere hjemmet på 1-2-3. Her finner du tipsene.

Du behøver ikke betale i dyre dommer for en ny sofa eller et nytt bord for å fornye stua. Vi har snakket med en blogger, studenter og interiørkonsulenter om hvordan man kan følge trender med små endringer.

Konsulentene
Tina Åstveit og Veronica Fagerlid er designkonsulenter ved Bergen Interiør og er eksperter på kreative løsninger.

Mal en vegg
Det finnes mange måter å integrere farger i et rom på. Det å male en vegg kan gjøre rommet både mer spennende og skape dybde, ifølge Fagerlid.
– Det koster ikke mye. Alt du trenger er maling og en kost, forteller Åstveit.
På kontoret har hun malt en stripe med magnetmaling langs veggen og malt farge over, noe som gjør den praktisk  og interessant.

Gjenbruk
– Gjenbruk er i fokus for tiden. Folk blir mer og mer miljøbevisste, også på interiørfronten, sier Fagerlid. Interiørkonsulentene forteller at mye som gis bort på Finn.no eller gjenstander man finner på bestemors loft, raskt kan få nytt liv med ett eller to malestrøk.

Skilt
Skilt er virkelig i vinden, og er en del av industri- og shabby chic-trenden. I Åstveits leilighet finnes de i flertall både i 3D og klassisk skiltformat.
– Det beste er å kjøpe de på nettet. Da kan du finne noen som ingen andre har, legger hun til.

Pynt fra naturen
For å ta med seg årstidene inn i stua, behøver man ikke alltid betale. Åstveit henter stein, kvister og kongler ute. Kombinert med lys, krukker og andre pyntegjenstander kan dette være akkurat det du trenger for å oppnå den atmosfæren du er på jakt etter.
Bloggeren
Anette Karlsen er en av Norges fremste bloggere innenfor interiør. Hun forer leserne hver uke med tips og inspirasjon i bloggen anetteshus.com.

Ferieminner
Ved å bruke elementer hun har plukket opp på reise, fungerer dekoren nesten som en minnebok.
– Jeg har prøvd å la noen av mine India-skatter representere gode ferieminner; gamle tekstiler, bøker av resirkulert papir, en elefant, krukker, reisebøker – alt kjøpt på markeder i Delhi, sier hun.
Ny med maling
I likhet med interiørkonsulentene mener Karlsen at maling kan utrette mye.
– Hvilken bedre måte å oppdatere og fornye et rom på, enn med litt maling? Mulighetene er uendelige. Nøytrale, dramatiske eller friske nyanser. Helmatt eller blankt, husk man kan variere og skape fine effekter ved hjelp av ulik glansgrad også.  Skap ditt personlige uttrykk, forteller bloggeren.

Studentene
Beate Lervik og Malene Sunde er begge interiørstudenter ved Norges Kreative Fagskole.

Wall stickers
De mener wall stickers kan fungere bra hvis man ønsker en billig og enkel endring. Fenomenet fungerer som et stort klistremerke du kan lime på veggen og ta av igjen.
– Det er spesielt populært på barnerom. De kan lett forandres når barnet går lei, forteller studentene.

Gammelt nytt
For studenter med begrenset økonomi er det populært å finne nye bruksområder til gamle gjenstander. Det er bare litt kreativitet som skal til før det blir både dekorativt og anvendelig. Lervik har blant annet gjort om en gammel blomsterpotte til en krukke hvor hun kan oppbevare sminken.
– Det er mer personlig å vise frem noe du har arvet og gitt nytt liv til, avslutter Sunde.

Med et barns entusiasme og ti års politisk erfaring ønsker Byavisens nye penn, Sondre Rasch, å være et bindeledd mellom bergenserne og bystyret.

Sondre Leiren Rasch
Student ved NHH
Medlem i komite for finans i Bergen bystyre
En av 19 representanter i bystyret som er 29 år eller yngre.
Alder: 24

Hvorfor vil du skrive for Byavisen?
Målet er å formidle store saker som kommer opp i bystyret, og forklare hvorfor Høyre mener som de gjør. Jeg vil fungere som et bindeledd slik at folk kan gjøre seg opp en egen mening.

Hva kommer du til å skrive om?
Jeg skal begynne med å skrive om det å være ung og folkevalgt, så kommer det noe mer alvorlige temaer etter hvert.

Hvordan har du blitt tatt imot i bystyret med tanke på at du er så ung?
Jeg er smigret over hvor godt vi unge har blitt tatt imot. Vi har et annet perspektiv på ting, og er ofte mer vågale og lærevillige, og det tror jeg blir anerkjent. Samtidig er det viktig å ha respekt for de eldre – vi er tross alt fra Høyre.
Hva har du blitt positivt overasket over?
Bystyret er en plass for alle type mennesker, og jeg har blitt overrasket over hvor hyggelig vi har det sammen på tvers av partiene. Jeg har innsett at vi har de samme intensjonene – å gjøre Bergen til en bedre by.

Er du noe du har blitt negativt overrasket over?
Over hvor formelle bystyremøtene er. Selv den mest godhjertede vitsen blir litt over streken. Jeg savner engelske tilstander.

Blir du noen gang lei politikk?
Interessante samtaler og diskusjoner går jeg aldri lei, men jeg kan få nok av det politiske spillet.
Skal du bli politiker når du blir «stor»?
Det er vanskelig å svare på uten å fornærme noen, men jeg har lyst på en ordentlig jobb først. På et eller annet tidspunkt har jeg lyst til å starte et eget firma innenfor sosialt entreprenørskap, men akkurat nå har jeg det greit med å bare være ung.

Har du et forbilde?
Johan Andresen. Gjennom Ferd klarer han å kombinere det å være gründer med  idealisme i sosialt entreprenørskap.

Hvordan kom du inn i politikken?
Jeg har alltid blitt tiltrukket av positive og engasjerte mennesker. Selv har jeg engasjementet til et lite barn, og det passer bra i politikken.  Jeg kom inn i politiken gjennom Unge Høyre, og har vært leder i både Bergen og Hordaland Unge Høyre.

Har du en hjertesak?
Teach First er en hjertesak for flere i bystyret. Det går ut på at studenter som nettopp er ferdigutdannet skal få prøve seg som lærere. Jeg tror det finnes mange som er flinke til å undervise selv om de ikke nødvendigvis tar en lærerutdannelse.