Fra 1. februar iverksettet det en rekke endringer i vegtrafikkloven relatert til ruspåvirket kjøring. For påvirkning som følge av alkohol har Norge helt siden 1936 hatt en grense som definerer når kjøring er straffbar, i dag ved 0,2 promille. For rusgivende legemidler og narkotika har det ikke vært fastsatt straffbarhetsgrenser. I slike saker har skyldspørsmål og straffeutmåling i stor grad vært basert på medisinske sakkyndiges vurderinger i hver enkelt sak. Norge vil med den nye lovgivningen være det første landet i verden som systematisk innfører både straffbarhetsgrenser og straffeutmålingsgrenser (det vil si grenser svarende til 0,5 og 1,2 promille) for andre stoffer enn alkohol. (Samferdselsdepartementet)

Ingen glemmer sin første bil. Den er det ultimate symbolet på frihet og status som voksen. For noen har sågar kjærligheten til
førstebilen vokst til å bli millionindustri.

Trond Sandven

Alder: 40 år
Yrke: Administrerende direktør
i bilforhandlergruppen
Sandven AS

– Hva var din første bil?
– Min første bil var en Volkswagen 1303S, en boble som jeg betalte tolv tusen kroner for, men som etter to års forbedringer hadde kostet meg og min far hele 252 000 kroner i et forsøk på å oppnå looken til drømmebilen, en Porsche.
– Hvorfor ble det den?
– Den gang var det en annerledes bil i forhold til det veldig mange andre hadde. I tillegg er jeg oppvokst i en folkevogn, og synes faktisk fremdeles at det er en av de kuleste bilene som finnes.

– Hva er ditt beste minne fra denne bilen?
– Mitt beste minne med boblen er en ferie med en kamerat til Danmark på slutten 80-tallet, det var utrolig gøy. Bilen så da så bra ut at den ble avbildet overalt når vi kom. Men selv da var det en nedtur da jeg fant 12-14 rusthull på undersiden.

– Og det verste?
– Det må være den gangen motoren tok fyr på Danmarks Plass etter å ha blitt kjørt med for høyt turtall, noe som førte til en liten brann i bensinsystemet. Jeg fikk fikset bilen igjen, men det kostet meg og min far en liten formue.

– Hvis du skal beskrive din første bil med ett ord?
– Wannabe. Fordi selv om den så ut som en Porsche fortsatt hadde kjøreegenskapene til en boble.

– Hvordan ble forholdet avsluttet?
– Jeg kjøpte bilen da jeg var 16 fordi jeg visste at det ville ta lang tid å få den i stand slik som jeg ville. Da jeg var tyve byttet jeg den i en Mitsubishi Galant Turbo, og tapte i prosessen sytti prosent av det jeg hadde brukt. Det viser at jeg ikke alltid har vært like flink til å tjene penger på bil, men kjærligheten til bil var født.

– Hvis du kunne valgt å ha din nåværende bil som første bil, ville du byttet?
– Nå kjører jeg en Range Rover Sport, men nei, jeg ville absolutt ikke byttet. Derimot ville jeg gjerne hatt min første bil igjen i dag, det hadde vært gøy.

– Hvilken effekt har det for en ungdom å få bil?
– Å få sin egen bil kan ha en god effekt, men må ha vært med på å jobbe for å få den. Jeg er motstander av å gi ungdom bil, for da blir ikke gleden av å ha den like stor. Man setter mer pris på og tar bedre vare på noe man selv har investert i.

– Har du noen tips til ungdom som skal kjøpe sin første bil?
– Kjøp det du har lyst på. Kjøp en drøm. Man er ung bare en gang, og vil alltid huske sin første bil, så glem miljøprofilen og kjøp noe du kan ha det gøy med. Men ta hensyn til driftskostnadene. Å få en bra forsikring kan for eksempel være håpløst for unge, men om man forhandler litt er det mulig å få til en god avtale.

– Bør foreldre få være med på avgjørelsen?
– Det er alltid fornuftig å lytte til erfaring. Huff, nå høres jeg gammel ut, selv driter jeg jo i alt sånn og kjøper det jeg har lyst på. Bare husk at bil er det dyreste du kan eie, og at foreldrene dine vet mer enn deg.

For folk flest er bilen et transportmiddel som får dem fra A til B. For noen er den mye  mye mer.

Nå for tiden lages biler med fornuft i tankene. Vi ser tilbake på en tid hvor det var følelser som stod i sentrum, forteller styreleder i Bergen AmCar Club Ketil Lea, som selv eier ti amerikanske biler.
Det finnes mange hundre forskjellige bilklubber i Norge, og bare i AMCAR, den landsdekkende foreningen for amerikanske biler, finnes det 90 lokalklubber og nesten sytten tusen medlemmer. Lea legger ikke skjul på at amcarinteressen kommer i stedet for andre hobbyer.
– Jeg er for eksempel ikke interessert i fotball og har aldri vært på Brann Stadion. Det tror jeg går igjen hos mange av våre medlemmer. Det er amcar som er den store lidenskapen, sier bergenseren.
– Det er litt som en sykdom. Noen samler frimerker, vi holder på med amerikanske biler, legger nestleder Sverre Lygre til.

KUNST OG KULTUR
Bergen AmCar Club (BACC) har 140 medlemmer, og en viktig del av klubben er å dele sin entusiasme med hverandre og publikum blant annet gjennom den store vårmønstringen som holdes på Lagunen hvert år og trekker opp mot ti tusen publikummere.
– Amerikanske biler er utvilsomt kultur. Dette er jo karosserikunst og noe helt annet enn de såpestykkene som folk flest kjører, sier Terje Haugom, stolt eier av en Lincoln Continental, mens han ser på de oppstilte amerikanerne utenfor Bergen Tekniske Museum.
Leder for Bergen Mini Club, Terje Fanebust, er enig i at eldre biler er kultur.
– Bilen kan si noe om samfunnsutviklingen, og er en viktig del av vår industrikultur. Det er noe nostalgisk ved kjøretøy, og det tror jeg er noe av grunnen til at bilklubber er såpass populære i Norge. I tillegg har vi mye velstand her, og er i stand til å holde oss med gode biler.

IKKE GUTTEKLUBB
Når duren fra V8-motoren til en Chevrolet Camaro dundrer gjennom stillheten på Møhlenpris en tirsdagskveld tar det ikke lang tid før småguttene i området sniker seg stadig nærmere de glinsende amerikanerne for å ta en titt. Men selv om bil ofte blir sett på som en gutteinteresse, er det flere kvinner med i BACC.
– Vi er en del jenter som er involvert, og vi er godt inkludert i det sosiale, som er det de fleste anser som det viktigste aspektet ved klubben. Jeg må likevel innrømme at det stort sett er gutta som stormer til for å kikke når noen åpner et panser, sier Marianne Breistein.

VENTER PÅ MUSEUM
BACC har sine klubblokaler ved Bergen Tekniske Museum, men venter ennå på at kommunen får gjort området i stand slik at de kan få publikum til stedet.
– Dette skulle vært klart for lenge siden, men det har tatt lang tid på grunn av manglende godkjennelser fra Riksantikvaren og brannvesenet, men vi har et håp om at Bergen kommune får orden på sakene i løpet av høsten, slik at vi kan ha litt utstillinger her. Inntil da er det bare å følge med på våre nettsider, vi arrangerer stadig treff og møter for de som er interessert i amcar, forteller Lea.

[Vis som bildefremvisning]

Advokat Vegard Austgulen, Advokathus1 - Tlf. 55 70 63 64 - Faks 55 56 02 01 Sandviksboder 1E - 5035 Bergen. e-post: vegard.austgulen@gmail.com

Det slår jo ikke feil.

Hver gang og hver sommer må jeg ta opp dette. Kjøp av bil. Det er i sakens natur, sommeren står for døren – og noen gleder seg til ny bil til ferien.

Reglene og vernet ved ulike bilkjøp – er ulike.

Vi kan først ta opp kjøp av bil fra private. Der gjelder kjøpsloven. Den gjelder kjøp av bil mellom private.

Bil selges typisk da som den er og i den stand den befinner seg. Selger fraskriver seg ansvar for bilens kvaliteter. Du er mye overlatt til deg selv, bilen, merket og prisen. Ut fra dette kan du bygge dine forventninger. Det skal noe til for at bilen er mangelfull, hvis den er av slett kvalitet og selges billig. Det skal ikke mye til, hvis den er av godt merke og koster en god slump med penger.

Mangelsvurderingen er skjønnsmessig, og tema er hva du kan vente deg av en bil. Av en gitt kvalitet, beskrevet som den ble ved salget og influert av prisen.

Dette er diskutabelt. Du har krav på prisavslag, retting eller heving om bilen er mangelfull. Men det skal noe til at den kan anses mangelfull. Det er en konkret vurdering fra sak til sak.

Ansvaret for selger strekker seg opp til to år her.

Ved kjøp av bil fra forhandler stiller det seg annerledes. Her kan man også forvente mindre av en godt brukt bil av middelmådig kvalitet, og til lav pris. Noe helt annet er det med en helt ny bil.

For kjøp fra forhandler gjelder uansett forbrukerkjøpsloven, og ansvaret varer i fem år. Enten bilen er brukt eller ny. Du kan kreve prisavslag, retting eller heving – om bilen er mangelfull.

Om jeg kjøper en bil, er mine forventninger skapt. Pris virker inn. Beskrivelse likeså. Merket er innvirkende. Beskrivelse av kvalitet har betydning. Det er en helhetsvurdering hva jeg kan vente. Ny bil skal være prikkfri, eldre bil kan ikke dette ventes av.

Kjøp av bil er noe risiko. For biler er ikke helt driftssikre og totalt ufeilbarlige. Biler er utsatt for slitasje, og preges av dette. Selger som vil fir seg fra ansvar, oppgir alle feil og senker prisen. Da er du som kjøper ganske utsatt. For du kan ikke vente mer enn det forholdene tilsier.

Ny bil er enklest, alt skal forventes. Brukt bil er meget sammensatt, her er det skiftende hva du kan vente deg.

Jeg kjøpte en gang en Lada 1976 modell for kr. 3.500. Av den kunne jeg vente lite, om du forstår hva jeg mener. En Mercedes til kr. 500.000 er det noe helt annet med. Du tar sikkert poenget.

Ha en vidunderlig ferie!

Advokat Vegard Austgulen, Advokathus1 - Tlf. 55 70 63 64 - Faks 55 56 02 01 Sandviksboder 1E - 5035 Bergen. e-post: vegard.austgulen@gmail.com

Jeg ser jo over tid – at jeg til tider skriver om tema som ikke er rent juridiske. Men som er i grenseland mellom juss og samfunn. Og at noen av disse tema treffer godt tiden vi er i.

Som at jeg for noen uker siden skrev om veldig stillfarne turister fra østblokken, som kom reisende i sine varebiler, og snek seg ut på landeveiene på natten. For da skulle de på tyvetokt. Nå leste jeg i avisen at politiet i alle nordiske land, ber om at yttergrensene for Schengen revurderes, da 80 % av organisert kriminalitet i Norden – utføres av personer fra de baltiske statene.

Så her kan jeg i det minste påvise at jeg står ved nordisk politi sin side, og at vi har sett problemet. Med tiden er det mulig myndighetene ser det også.
Jeg skal imidlertid gå til en av mine andre kjepphester, garantiordninger i kjøp. Det er så kjekt å få post. Spesielt når meningen er at du skal bli lykkelig, skikkelig overgitt fordi noen skal være grei med deg.

Jeg har fått blad fra Volkswagen importøren. Her står det så flott: «Vi er den ledende aktøren i norsk bilbransje og ønsker å vise vei ved å gi norske bilkjøpere et mer forutsigbart bilhold gjennom vår nye Norgesgaranti».

Rett nok skal ikke garantien gjelde hvis du har kjørt mer enn 100.000 km i perioden, men det påpekes iherdig i bladet at «det er det de aller færreste som gjør».

Kjære alle leserne mine. Den som har vist vei er ikke noen bilimportør, men det norske Storting. Som i 2002 innførte en 5 års reklamasjonsrett for biler, på lik linje med mangt annet. Det er ingen som har gjort så mye for et forutsigbart bilhold, som de på Løvebakken.

Denne 5 års reklamasjonsretten betyr at du kan reklamere på mangler ved bilen, kreve de utbedret, få prisavslag eller i beste fall heve kjøpet. Det er dette som virkelig gir deg rettigheter, ikke disse som «skal vise vei».

Og forresten, norsk forbrukerkjøpslov har ingen grense ved 100.000 km. Da er det faktisk mulig å reklamere i opp til 5 år, for en bil som er gått 101.000 eller til og med 201.000 km.

Du aner ikke hvor provosert jeg blir over friske bedrifter som prøver å slå poeng på rettigheter som lovgiveren har gitt oss. Og som presterer nok en gang å lage en ramme for ordningen, som stiller deg svakere enn etter lovregler du har hatt i ni år allerede.

Da blir det nærmest fornøyelig å tenke på alle de som de siste årene har blitt avvist ved klage på sine biler, med svaret at her er det nok tre års garanti. Mens du i realiteten – ja nettopp – har hatt FEM års reklamasjonsrett siden det herrens år 2002.

Jeg takker for at noen viser vei.

Advokat Vegard Austgulen, Advokathus1 - Tlf. 55 70 63 64 - Faks 55 56 02 01 Sandviksboder 1E - 5035 Bergen. e-post: vegard.austgulen@gmail.com

Jeg fortalte for noen uker siden om min sorte Skoda. Den som skal være så fornuftig. Men ikke så velskrudd.

Nå klarte verkstedet å fremskaffe meg en ny del. Den hadde samme feil eller større feil, enn den gamle. Derfor ble altså den nye delen jeg hadde ventet på i fire måneder, verre enn den som sto i da bilen ble levert.

I tillegg avdekket verkstedet at bilen er skjev bak. Noe er skjevt. Derfor tar bakdøren ned i støtfangeren, og lager skade på begge.

Jeg fikk derfor spørsmål om jeg «hadde vært nedpå» noe, ganske utilslørt et spørsmål om jeg selv hadde skadet bilen.

Det skal være meg en glede å holde byens befolkning oppdatert på min private forbrukerjuss. Hvordan få en feilfri Skoda.

I dag skal jeg bruke tiden på andre rettslige tema, noe som fenger mer enn tsjekkisk produksjonspresisjon.

Samtidig skal jeg ikke blande deg inn i mine private kjøp, selv om også jeg må oppleve mangt og mye av kvaliteter ved kjøp.

Dette vet jeg har vært tatt opp før. Men jeg gjør det igjen, i respekt for de som megler i det norske rettsapparatet. Jeg vil lovprise rettsmeglingen som ordning.

Som er en ganske ny ordning tvistende parter får et tilbud om å bli en del av. De får ta med seg en tvist som skal til retten, møte en dommer, prøve å løse saken sammen.

Fordelen er da at man kan spare en hel del penger, få noen gode råd av dommeren, og finne raskere og enklere frem til en løsning.

Jeg kan knapt huske en rettsmegling som ikke førte frem. Eller med andre ord, alle meglinger jeg går i – blir til løsninger.

Dette skyldes i stor grad fremragende meglere. Som makter å formilde til partene sakens sider, som lytter, som virkelig tør megle mellom partene – og som legger sin sjel i å finne balanse i løsningene.

Rettsmeglingen fører også i hovedsak – til at partene er fornøyde med utfallet i ettertid. For rettsmegling krever at man under rettsmeglingen er godt orientert om hva en mulig løsning går ut på, og at man innser konsekvensene av løsningen.
Mye av fortjenesten tilligger de dommere som går inn i meglingsrommet for å møte parter og advokater – som går i retten. Det er dommere som med velvilje møter de som skal i kamp. Jeg ser mye menneskeforståelse, mye innsikt, mye livsvisdom og generelt overblikk – i måten meglerne griper til oppgaven.

Rettsmegling er noe du får tilbud om, der en sivil sak skal opp til tingrettsbehandling. Det er også en ordning du vil få tilbud om, der en sak skal til ankebehandling. Med andre ord slik at rettsmegling inngår på de to laveste nivå i rettssystemet.

Og som det virker. Jeg er overveldet, samtidig forstår jeg det så godt. Ut fra de menneskene jeg møter der.

Advokat Vegard Austgulen, Advokathus1 - Tlf. 55 70 63 64 - Faks 55 56 02 01 Sandviksboder 1E - 5035 Bergen. e-post: vegard.austgulen@gmail.com

Bilbransjen har tatt på seg spanderbuksene. Noen av dem har utvidet sine garantier til nyttår. Nå er det fem års garanti på en del merker, som tidligere hadde tre års garanti.

La meg personlig love disse forhandlerne en sak, jeg skal føre saken for enhver bileier som skulle påberope seg mangler – i fem år – men etter forbrukerkjøpsloven.

Alle har de forsikringsdekning for rettshjelp, og alle skal vi kjempe mot forhandleren.

Det er fascinerende at bilbransjen skaper blest om seg selv – eller fremstår som gavmilde – ved å gi deg en garanti i fem år.

Etter forbrukerkjøpsloven gjelder en reklamasjonsfrist på fem år. Det betyr enkelt at du kan reklamere på fabrikasjonsfeil i fem år. Forhold som ikke tåler fem års bruk, men selvsagt ikke slitasjedeler. Er det noe ved bilen som ikke virker innen de første fem årene, så skal forhandler utbedre dette i bilens første fem år.

En garanti skal egentlig ikke innebære så mye mer – enn det du får etter lovens system. Men jeg formoder at dialogen i skranken kanskje går lettere. Muligvis sånn at du enklere får gjennomslag for mangler hvis du er dekket av en garanti, enn ved en reklamasjon etter lovgivningen.

Det skulle bare mangle at du skal ha rett til å klage i de fem første årene. Men denne retten hadde du jo fra før.
Rett nok skal jeg rose de bilmerkene som byr deg mer enn fem års garanti. Da snakker vi om en reell utvidelse av kjøperens rettigheter. Sånt svinger det av.

Noen markedsfører nå syv års garanti, og lange perioder med gratis service. Da snakker man virkelig om å ivareta forbrukerne. Det å gi fem års garanti – er etter mitt syn en lek med ord.

Jeg har forresten selv kjøpt bil nylig. Den har tre års garanti. For den var kjøpt i fjor. Det er mye småfeil med den, og største problemet er ikke at garantien er bare tre år. Problemet er at forhandleren nærmest har gått i dvale når det gjelder å ordne opp i manglene.

Bilen er fin og svart den. Jeg skulle bare ønske at noen hadde sett over den – før den ble solgt. Noen skulle klargjøre den, men den ble levert med en mengde små riper i lakken, og feil av kosmetisk art ellers. Både på utside og innside. Vi venter nå på noen bildeler, som synes å ha lagt ut på en jordomseiling – før de kommer hit. Den tar mer enn 80 dager, den turen.

De leter visstnok fortsatt etter de delene som skal til. Og dette gjelder fire måneder etter at bilen ble kjøpt. Tsjekkisk bilindustri er ikke som annen industri. Jeg kunne tatt flyet til Praha for å hente varene selv. Det hadde fått plass i en cabinkoffert. Denne historien skal jeg fortelle deg ved en annen anledning.

FREDAG, KLOKKEN 13.52:
Nettavisene melder at «kvinner er mer selvsikre bak rattet», «mann lenket tyven fast til brøytebil», mens det er «glissent oppmøte ved markeringen av byggetrinn to av Bybanen» og Magnus Stangeland er «skuffet over at han må i fengsel». Mens over autostradaen på Fjøsangerveien går solen aldri ned.

Da trebarnsmor Therese Knag ble separert, hadde hun ikke lenger råd til å ha bil. Løsningen ble å dele bil med 630 andre bergensere i Bildeleringen.

Ettermiddagsrush på Nordbø ved Svartediket. Helene (12) og Christopher (5) skal på svømming i Sentralbadet. Men først skal middag fortæres. Mamma Therese Knag har allerede hentet ut bil i Fløenbakken. Der står nemlig en av Bildeleringens 630 biler parkert.
– Bergen har jo en bilpark som er helt enorm, og trafikken er et stort problem. I Bildeleringen er det i gjennomsnitt 10 husholdninger per bil. Da bidrar man jo til at privatbilismen går  ned, sier Therese Knag.
Trebarnsmammaen ser både miljømessige og økonomiske fordeler ved medlemskapet hun tegnet i sommer.
– Akkurat nå har jeg ikke råd til å ha bil. Men jeg håper også jeg klarer å la være å falle for fristelsen til å kjøpe egen bil når jeg får råd. Medlemskap i bildeleringen fører til mye smartere bilbruk. Nå må jeg planlegge bruken. Før kunne det gjerne bli tre turer til sentrum i løpet av en dag, sier Therese Knag.

Kommunen bør komme på banen
Bildeleringen er organisert som et andelslag. Man blir medlem ved å kjøpe en andel på 5000 kroner. Ellers betaler man for bruken. Bildeleringen funger også som et dugnadskollektiv hvor man forlater bilen i den stand man fant den, og Bildeleringen står ellers for vedlikeholdet. Ifølge Dine Penger sin kalkulator for bilhold koster det 82 262 første året man eier en bil til 260 000 kr. Gjennomsnittlig bruk av tilsvarende bil hos Bilringen får en prislapp på 48 472 kr.
– Ideen kom fra noen damer på Nordnes som syntes det var unødvendig ressursbruk at hver person skulle eie en bil hver. Det er så store ressurser knyttet til bilbruk som parkering. Bildeleringen er en billig måte å ha bil på, sier styreleder i Bildeleringen Bergen, Siglinde Svare.
Svare mener kollektiv bilbruk er viktig for en by som Bergen hvor luftforurensingen i fjor vinter økte dramatisk. Derfor håper hun også at Bergen kommune vil komme mer på banen for å legge til rette for flere parkeringsplasser til Bildeleringens biler. I dag bruker Bildeleringen tilsammen 226 000 kroner på gateparkering og i parkeringshus.
– Vi kan ikke sette x antall biler i en boligsone uten å ha minst et tilsvarende antall medlemmer der. Også når det gjelder garasjene står vi på venteliste på lik linje med alle andre beboere i den sonen, sier daglig leder Marit Hjelseth.
–  Mindre privatbilisme er jo også endel av løsningen for å få 20 prosent mindre av CO2- utslipp innen 2020 som er EU og Bergen kommune sin målsetning, supplerer Siglinde Svare.

Te hos tante Olga
Daglig leder Marit Hjelseth forteller at Bildeleringen har opplevd en jevn økning av medlemsmassen med cirka 10-20 prosent hvert år. Hun forventer ytterligere stigning i medlemstallene. Per dags dato er 630 bergensere med. Brukerne er både studenter, pensjonister, enslige, småbarnsfamilier eller forretningsfolk i sentrum som benytter bilen til jobbruk.
– Fordelen er også at her kan man velge bil etter ønsket bruk. Skal du på te til tante Olga i Åsane, velger du en liten bil. Vi har også varebiler for større innkjøp også videre, forteller Marit Hjelseth.
Også trebarnsmamma Therese Knag nyter godt av at bilparken til Bildeleringen har flere typer biler. Tilsammen eier Bildeleringen 76 biler i Bergen.
–  Jeg har nok brukt bilene en gang i uken siden jeg ble medlem. Når jeg ikke har barna, har jeg brukt varevogn for store innkjøp. Jeg bruker mest Bildeleringen når jeg skal ut av byen. Ellers sykler jeg veldig mye. Men jeg skulle veldig gjerne ønske at flere bergensere meldte seg inn slik at vi fikk flere biler. Siden bilene er ved Fløenbakken og ikke rett i nærheten, blir det tungvint å hente bil for å gjøre matinnkjøp. Sånn sett har medlemskapet økt hverdagsaktiviteten, sier ernæringsfysiologen.

Regnestykket
Eksempel: Ny Opera Astra stasjonsvogn

PRIVATBIL
Utgifter første år ifølge Dine Penger sin kalkulator for bilhold:
Kjørelengde 8000 km.
Koster 82 262 kr for en bil
til 260 000 kr

Sum å betale: Kr. 82 262

BILDELERING:
Utgifter ved bruk av Bildeleringn-bil hele sommerferien, 4 uker. + hele jula, 10 dager, hele påska, 10 dager, og to ganger i uka, 12 timer hver gang resten av året, det gir ca. 90 enkeltleier + 4 “langleier”.

8.000,- km x 2,-: 16.000,- kr.
94 startgebyr a kr 30,- = 2.820,-
Leie 4 uker: 5.712,-
Leie jul, 10 dager: 2.040,- kr
leie påske, 10 dager: 2.040,- kr.
Enkeltleiene, 90 x 12 t x 17,. kr. timen: 18.360,-
+ medlemsskapsavgift: 1.500,- pr. år

Sum å betale: Kr. 48.472,-

Kilde: Dine Penger / Bildeleringen

Byråden kan ikke love mer støtte

– Først og fremst vil jeg si at Bildeleringen er et flott tilak som vi er godt kjent med, sier byråd for byutvikling, næring og miljø, Lisbeth Iversen ( KrF).
Likevel kan hun ikke love noen tiltak for å tilrettlegge mer for bildeleordningen i Bergen. Bildeleringen betaler parkeringsavgift på lik linje med privatbilister.
– Per dags dato har vi ikke virkemidler for å forskjellsbehandle her. Det skyldes at Bildeleringen er en privat aktør på markedet og en forskjellsbehandling her kan virke konkurransevridende i forhold til EØS-reglement om næringsstøtte, sier Lisbeth Iversen til Byavisen.

Advokat Vegard Austgulen, Advokathus1 - Tlf. 55 70 63 64 - Faks 55 56 02 01 Sandviksboder 1E - 5035 Bergen. e-post: vegard.austgulen@gmail.com

Jeg har en bil. Skal ikke nevne merke. Men den har gitt meg en kjøpsrettslig floke. Som du kan hjelpe meg å løse.

Bilen er stor og svart. Fin i lakken. Biler av i dag er ikke lette å kikke rundt. Du ser begrenset både foran og bak bilen. Du skulle hatt øyner i nakken, som det heter.

Dette har teknologien løst. Den byr deg på sensorer. Foran og bak. Små radarer som leser av hindringer, og gir deg signal om det er hindringer i veien. Det kalles ryggesensor.

Så kjøper du deg et slikt vidunder, med sensor. Den vil ha for å se det du ikke kan se. Ikke husveggen vi alle kan se, men de små hindringene du ikke ser. Men som sensoren ser.
Jeg har fått noen opplevelser i så måte. Ved å rygge på en mur. En tverrstilt mur av ca 40 cm høyde. Bak bilen. Der jeg ikke kan se. En slik mur som er høy nok til å lage skade, men ikke så høy at du ser den.

Elektronikken så ikke muren. Så plutselig sto jeg der, med skade på bien – og en mur pent plantet i bilens hekk.

Dette er forbrukerkjøpsrett i ordets rette forstand. Kan jeg vente at sensoren skal se muren. Hvem skal dekke skaden på bilen. Hvor står jeg. Det er dagens tema.

Du skal etter forbrukerkjøpsloven ha en bil i samsvar med avtalen. Det sier § 15. Som betyr at du skal ha en bil, men også en bil som ser mer enn biler flest. En som ser de murene du ikke ser.
Det er etter mitt syn mangelfullt at en sensor ikke ser en mur. Ikke en kant, men en mur. En som du må klatre over, ikke stumpe i. Som barn kan sitte på.
Dersom bilen har en mangel, skal den utbedres. Jeg har fått sjekket sensoren. Den reagerer. Men ikke på denne muren, ser det ut som. Den reagerer på busker og trær. Hus og andre biler. Men den så ikke muren. Jeg mener det er mangelfullt.
Etter loven kan du kreve utbedring. Ikke vet jeg hva man skal gjøre med sensoren i seg selv. Den virker rett og slett ikke som forutsatt.
Verre er det at jeg trenger erstatning. Som er knyttet til kostnadene ved å utbedre skaden på bilen. Forbrukerkjøpsloven gir også hjemmel til å kreve slik erstatning, som skyldes mangel. Erstatningen kan godt være knyttet til mangel ved bilen, og skaden må gjerne være på bilen selv.
Det er en klassisk kjøpsrettslig diskusjon. Men vanskelig. Teknologien fungerte ikke som forutsatt. Ingen hadde tenkt på det. Den skulle jo virke. Skal bilfirmaet da ta ansvaret for skader på bilen, eller er det mitt problem.
Jeg er nå i en slik situasjon. Det står ikke om det helt store beløpet. Derfor er ikke engasjementet stort. Men det er like fullt i kjernen av kjøpsrettslige konflikter. En feil er til vurdering. Kjøper mener selv å ha sørget for å beskytte seg. Beskyttelsen virker ikke. Men hvem skal hefte for dette.

Vi er samtidig i en vanskelig vurdering for folk flest. Vi snakker følgetap. Skal følgene av en mangel bli selgers problem. I hvilken grad må du selv ta risikoen for mangler ved en ting. Kan et produkt i seg selv ha sånne egenskaper at det kan pådra selger et ansvar utover feilen i seg selv.

Jeg tenker det. Min dialog med selger fortsetter. Diskusjonen er snill og temperaturen lav. På sikt kan det få meg til å skifte bilmerke. Av og til kommer jussen tett innpå livet. Selv på oss fagfolk.

Hva synes du?

Advokat Vegard Austgulen, Advokathus1 - Tlf. 55 70 63 64 - Faks 55 56 02 01 Sandviksboder 1E - 5035 Bergen. e-post: vegard.austgulen@gmail.com

Av og til er jeg forbruker. Det føles sånn. Ikke proff. Ikke peiling på kjøpsrett. Bare kjøper noe. Sånn som for eksempel en mobiltelefon. Slik jeg gjorde for en tid tilbake. Før jeg ble kastet ut i et ingenmanns land. Et finsk ingenmannsland. La meg fortelle deg.

Hvorfor fortelle en historie fra virkeligheten. For at du skal se at det er noen tomme rom i jussens verden. Der ingen er ansvarlige for å hjelpe deg med en ting du har kjøpt. Du er overlatt til teknologiens verden, men ingen kan lede deg.

La meg fortelle min Nokia historie. Jeg skaffet meg altså en flott telefon. Den kan du ringe med. Det var ikke problemet. Den kunne også ta bilder. Det var heller ikke problemet, neida. Ringe og ta bilder, helt ok.

Men jeg skulle sende e post. Der var det hele greia begynte. Jeg er Netcom kunde, fint. Så har jeg – eller skal vi si – hadde jeg hotmail e post. Og så skulle altså Nokia på banen, for jeg hadde ny telefon fra Nordens tekniske høyborg.
E post krever en e post klient. Det er et slags program som gjør det enkelt å lese av og sende e poster. Ikke mye annerledes enn sms. Nokia skriver med store bokstaver at her får du en enkel e post hverdag. Det trodde jeg.

Så begynte det.
For jeg fikk ikke til å koble til e poster. Kunne ikke lese dem. Men det er jo ikke noe problem. For Nokia har jo kundeservice. Der ringte jeg. To ganger. Men nei, jeg kunne nok ikke få hjelp, for det å koble meg på e post – det var jo ikke Nokia sitt ansvar.
Damen var veldig hjelpsom. Inntil hun skjønte at jeg skulle koble til e post. Med alvorlig stemme fortalte hun meg at slikt skulle da ikke Nokia svare for.

Jeg prøvde meg, om ikke det var sånn at telefonen var solgt med e post. Jo, men ikke helt. For jeg skulle jo inn på hotmail, og Noki var jo ikke hotmail.
Jeg fikk beskjed om å ringe Netcom. Da ringte jeg Netcom. Men de maktet ikke å fortelle meg hvordan jeg skulle koble opp en Nokia, og ba meg ringe Nokia. Men da måtte jeg fortelle at Nokia de kunne ikke hjelpe meg med e post. Begge ba meg ringe til hotmail, det skulle jo bare mangle.

Så der satt jeg med det finske vidunderet. Solgt med e post, men uten kontakt. Tre leverandører av tjenester, men ingen kunne hjelpe.
I en rettslig tåke, fratatt alle rettigheter. Glem lover. Fritt frem for tåke.
Som om det var meg som skulle fikse det hele.
Det tok meg tre timer i diverse telefoner, der man blir kastet frem og tilbake i kjøpsrettslige «viharjoikkenoemeddetderågjøremåduskjønne».
Jeg løste det. Ved å bytte over til gmail. Tro det, den som kan. Tenk annerledes, og du skal bekjempe selv mobiltelefonen din.
Litt alvor. Jeg synes det er bak mål. At en kunde som kjøper en mobiltelefon, skal bli sendt frem og tilbake mellom såkalte servicetelefoner. Produsenten av mobiltelefon må nesten sørge for å ordne opp.

La meg gi deg en lignelse. Du kjøper en bil. Den har en radio. Du skal stille den inn, men det er komplisert. Du går til bilbutikken, og ber om hjelp. Nei, svarer selgeren. Jeg kan ikke hjelpe deg, for det er jo NRK som sender programmet. Og vi kan ikke hjelpe deg med å søke frem NRK, det er jo ikke oss.
Eller de svarer at radioen? Den er jo levert av Pioneer. Og vi er jo ikke Pioneer.
Det virker jo helt latterlig, sant. Selgeren hadde satt seg inn i bilen med deg, funnet frem til radiosignalet og kanskje til og med stilt inn bass og diskant etter din smak.
Jeg var ikke så heldig. Forresten, telefonen tar utrolig gode bilder. Det skal den ha. Og du kan snakke i den.

- Den er liten, effektiv og kjapp.

Å kalle denne lille 207 en bombe blir å overdrive, men å sammenlikne den med en granat er mer korrekt. Liten, effektiv og kjapp er tre stikkord som betegner bilen. Dessuten appellerer den både til unge og eldre med sitt friske og røffe design.
23. oktober 1929 rullet landets første Peugeot på norsk jord og fra den dagen har de kapret nye markedsandeler og fremstår i dag som den mest solgte franske bilen her til lands. Hvem husker ikke jappetiden på -80 tallet og kruttønnen 205 GTI? En rimelig utfordrer til Golf GTI og med høy status blant den yngre garde med bleket hockey hår og fargerike klær.
Med den nye 207 setter fabrikken seg nye mål og vår testbil tilhører den lille ekslusive miljøklubben som slipper ut mindre enn 100 gram CO2 per kilometer. De siste årene har dessuten Peugeot toppet statistikken over de bilmerkene som slipper ut minst CO2 i Norge, en posisjon de forsterker ytterligere med sin lille 207.

Peugeot 207

Pris levert Bergen
Rimeligste utgave:  189 800,-
Testet utgave: 199 900,-
Motor: Diesel, 4 sylindre,1560 ccm, 90 hk
Lengde – Bredde: 405 cm
Dekk: 186/65 R 15
0-100 km/t: 11,7 sek.
Toppfart: 185 km/t
Forbruk gjennomsnitt: 0,38 liter pr.mil
Co2 utslipp: 99 g/pr.km

En rekke mindre tiltak har bidratt til å redusere drivstofforbruket til 0,38 liter per mil ved kombinert kjøring og det lave CO2 utslippet. Ikke helt på Toyota Prius nivå, men ikke langt unna. Endring av motorstyring, endring av girutveksling samt en rekke aerodynamiske grep er blant de mest vesentlige forbedringene som kommer miljøet og lommeboken til glede.
Under panseret sitter det en 90 hester dieselmotor som gjør jobben sin på en utmerket måte ved vanlig kjøring. Stillegående, myk og gjerrig er det første som slår en bak rattet. Ja, du kan også få bilen med andre motoralternativer og da med en råsprek bensinmotor som yter 156 hester som toppen av kransekaken. Men da legger du også fra deg miljøbrillene hjemme så det er sagt.
Testbilen vår viste seg raskt frem fra en god side der vi gled langs fjordarmer og kjørte sikk sakk i bygatene. Den er liten, men samtidig ikke så liten at den blir ukomfortabel.

Innvendig er det også god plass til fem voksne. Du sitter greit både fremme og bak, men den store komfortfølelsen kommer aldri snikende i denne bilen. 207 er en ærlig bil og du får knapt en overraskelse uansett hvor mye du leter. Bagasjeplassen er også av det gode, noe som bidrar ytterligere til å gjøre den til en stor småbil for å si det sånn.
Konkurrentene er mange i denne klassen og nye Ford Fiesta er nok den tøffeste i øyeblikket. Dessuten er 207 en forholdsvis dyr bil og dermed merker den nok den daglige kampen på kroppen. Vi konkluderer med at hvis du ønsker en sterk, romslig og miljøvennlig bil er 207 er glimrende alternativ. Er du derimot på jakt etter en friskus finnes det mange gode alternativer eller at du velger 207 med større og sterkere motor.

Bilen er utstyrt men god baggasjeplass.

Byavisen testet  Ford S-MAX i siste biltest før sommeren.

Ford S-MAX er en av de tøffeste i klassen, dessuten en av de beste. Hele 1500 endringer er foretatt i denne facelift-utgaven og med ny front, LED-lys samt mer bruk av kromlister fremstår den som enda mer attraktiv enn før.
Familiebiler med syv seter er populære her hjemme for tiden og Ford har kapret markedet og gjort S-MAX til en bestselger siden den kom i 2006. Vi fant raskt ut at den er praktisk som få, svært god å kjøre samt har et utseendet mange vet å sette pris på. Bilen er kort og godt en kanonbil.

Ford S-MAX 2.0 TDCi Titanium

Pris levert Bergen
Rimeligste utgave: 376 500,-
Testet utgave: 403 500,-
Motor: Diesel, 4 sylindre,
2.0 liter, 115 hk
Lengde – Bredde:
477 cm – 188 cm
Dekk: 225/50 R17
0-100 km/t: 12,2 sek.
Toppfart: 182 km/t
Forbruk gjennomsnitt:
0,57 liter pr.mil
Co2 utslipp: 152 g/km

Minner om stasjonsvogn
Når du trykker på startknappen kan du glede deg over et lavt støynivå og en miljøvennlig motor som passer godt til bilen. Kjøreegenskapene minner mye om en ordinær stasjonsvogn og kassebilfølelsen er fraværende. I likhet med øvrige Fordmodeller har den presis styring og innbyr til røff kjøring om du ønsker det.
Girkassen er lettsjaltet, tett og presis. Ford har lagt sin sjel i å tilby et sportslig snitt, noe du raskt merker i denne bilen. 115 spreke dieselhester er tilstrekkelig men er du kresen finnes den også med større motoralterantiver, uten at prisen blir avskrekkende. Du får en ny S-MAX til godt under 400.000 med samme motor som testutgaven vår, men da i en Trend-utgave. Det betyr noe mindre standardutstyr enn i Titanium utgaven, men tilstrekkelig for den vanlige bilist.

Syv eller fem seter?
Med syv seter ombord kan fem voksne fryde seg i en romslig coupe mens det på tredje seterad er plass til to gutter i stemmeskiftet, eventuelt familiens to kamphunder. Bilen koster altså kun 8200 kroner mer som syv seter enn fem seter. Valget blir da såre enkelt for de fleste. Eneste minuset vi satte fingeren på var at det ennå ikke er mulig å ta ut setene av bilen. Av praktiske årsaker ville dette vært et pluss.

Ser vi på konkurrenter som VW Touran, Mazda 5 og Peugeot 5008 skjønner vi raskt at Fords facelift av S-MAX kom akkurat i tide. For hvis det er noe bilprodusentene har fått med seg er det alle nye familiekonstellasjoner som ofte krever litt mer enn bare plass til tre i baksetet. Særlig Peugeots nye syvseter har tatt et stort jafs av markedet og Ford skal få merke at de må løpe raskt også i fremtiden. I mellomtiden kan de sole seg i glansen over at nye S-MAX fremdeles leder rotteracet.

Audi er på vinnersporet med flere av sine modeller i disse dager og med nye A5 har de tatt enda et steg i riktig retning.

Du får testbilen vår som coupe, sportback eller vår cabrioletutgave, som er en fornøyelse å ratte under vårsolen her på Vestlandet. Ja, de har valgt stofftak i god Auditradisjon men det fungerer utmerket og med et tastetrykk kan du velge mellom å gli rundt som toppløs eller kjøre godt innpakket. Valget er ditt.

Noe å frykte
Konkurrenter som Volvo, SAAB og Mercedes har virkelig noe å frykte i og med at Audien i tillegg koster mindre og har et glimt i øye mange vil falle pladask for. Den kan skryte av god kvalitet, gode kjøreegenskaper, høy komfort og ikke minst et smekkert utseende. S-line betyr bredere kanalskjørt, andre støtfangere og sportspakke med feite dekk og felger. Eldre Audier og andre forhjulstrekkere har ofte en tendens til å understyre, men Audis elektroniske differensialsperre er med på å redusere dette på nye A5. Forhjulene sitter svært godt og drar deg gjennom svingene på en imponerende måte. Chassiset kjennes stivt nok, og problemet vi kjenner fra andre cabrioleter med at hele bilen ”vrir seg” på grunn av det manglende taket er nærmest fraværende. Her har virkelig ingeniørene lagt ned et godt stykke arbeid som du får mye glede av for i denne bilen får du kjøreegenskaper i toppklasse.

Audi A5 Cabriolet 2,0 TFSI Multitronic

Pris levert Bergen
Rimeligste utgave:  512 900,-
Testet utgave: 549 700,-
Motor: Bensin, 4 sylindre, 1984ccm, 180hk
Lengde – Bredde
463cm –185cm
Dekk 245/40 R18
0-100 km/t 8,9 sek.
Toppfart 219 km/t
Forbruk gjennomsnitt:
0,74 liter pr.mil
Co2 utslipp: 174 gr.pr./km

Vi krysser fingrene for at Audi snart kan levere A5 med mindre motorer tilpasset norske avgifter, for med dagens utvalg er det umulig å tilegne seg en cabrioletutgave til under en halv million. Testbilen kunne skryte på seg 180 bensinhester og multitronic noe som selvfølgelig er rikelig i denne bilen samt at du kan storkose deg med en girkasse som inviterer til aktiv kjøring. Girknappene på rattet blir vi aldri helt komfortabel med langs våre vestlandsveier men det fungerer utmerket på lengre turer og på bedre veier.

Lavt under taket
Førerplassen er i velkjent «Audistil» med god oversikt og tilnærmet perfekt kjørestilling mye takket være de elektriske skinnsetene. Den magiske knappen som styrer taket sitter mellom setene og tillater faktisk at du kan felle ned taket i hastigheter opp mot 50 km/t. Støynivået under stofftaket er svært bra og viser at dagens cabrioletbiler tilbyr en komfort du knapt kunne drømme om for få år siden. Baksetene er registret for to voksne, men med taket på blir det for lavt hvis du måler over 180cm så derfor kan du med en gang slå fra deg tanken om vennetur til Europa. Til det er denne bilen for trang bak og med et bagasjerom som ikke sluker alt den får.

Audi A5 Cabriolet fremstår som vellykket på de aller fleste områder. Spesielt begeistret ble vi for design, kvalitet og kjøregenskaper. Dette er kort og godt en klasseleder som mange vil like, men færre vil ha råd til.

I en knallhard konkurranse får ikke Honda ut hele potensialet i sin nye Accord.

Siden starten i 1948 har Honda hatt en stigende formkurve og fokuset på motorsport har gitt de fleste modellene svært så sporty kjøreegenskaper og fleksible motorer. Vår topputstyrte Accord har en drøy prislapp, men utstyrsnivået gir deg godfølelsen og som en fin start bør du gjøre deg kjent med samtlige 16 funksjonsbrytere og knapper på rattet. Men med en instruksjonsbok tykk som et leksikon har du lesestoff i timevis men også desto flere gledelige overraskelser å se frem til.

Nye Accord har fått toppscore i Euro NCAPs sikkerhetstester og fremstår som noe av det sikreste du kan få på markedet, en betryggelse for mange skulle vi tro. Bilen er videre stor og bred noe som gjør den spennende å kjøre på landeveien men litt mer uoversiktlig ved bykjøring. Dette gjelder for øvrig også andre biler i denne klassen da trenden nå er høye vinduskanter og desto mindre utsikt, spesielt gjelder dette bakover. Automatgiret gir derimot fullt fokus på trafikken og du trenger ikke bry deg med bomgiring og kvelning av motoren. Praktisk og trafikksikkert.

Honda Accord
Tourer 2,2 Diesel Executive Navi

Pris levert Bergen
Rimeligste utgave: 349 600,- (sedan)
Testet utgave: 471 900,-
Motor: 4 sylindre,16 ventiler, 2199ccm, 150 hk v/4000omdr.
Lengde – Bredde:
475 cm – 184 cm
Dekk: 225/50 R17
0-100 km/t:9,7 sek.
Toppfart:207 km/t
Forbruk gjennomsnitt:
0,59 liter pr.mil
Co2 utslipp:  157 g/pr.km
Karakter: 4
+ Kvalitet,Sikkerhet,Kjøreglede
÷ Pris, plass, innvendig design

Sporty som få
I alle år har Honda produsert sterke og turtallsvillige motorer og vår 2,2 liters diesel utgave levde opp til det ryktet så det holdt. Med gassen i bånn og et fast grep om rattet skal du være en rimelig skral fører for å ikke storkose deg. Automatkassen er også utstyrt med et «Sport» modus og da får du virkelig glede av gampen under panseret som i tillegg kan skryte på seg et hyggelig lavt drivstofforbruk. Vibrasjoner i ratt, motor og girkasse er fraværende og du merker raskt at kjøreegenskapene er et av Accordens sterkeste kort. Ja, vi opplevde bilen som en rakett på svingete veier og en nytelse ved langkjøring i høy fart. Kort og godt en kjøremaskin av klasse. Den rimeligste utgaven fås med en 150 hesters sterk bensinmotor som vi bare har gode erfaringer med.

I de store elektriske skinnsetene får du glede av regnsensor, CD-skifter, 10 høytalere, subwoofer og ikke minst et navigasjonsanlegg som vi kunne styre vår begeistring for. Et utall knapper og funksjoner samt en skjerm med mindre god grafikk gjorde oss ikke akkurat begeistret der vi stadig vrengte inn i nærmeste busslomme for å studere dette knappesirkuset. Selv med hjelp fra en teknisk begavet 12-åring fikk vi liten eller ingen glede av dette utstyret og var enige om at her bør fabrikken begynne på nytt. Det som derimot imponerte oss aller mest midt i denne utstyrsjungelen var ryggekamera og parkeringssensorer foran og bak. Disse er i tillegg koblet til både akustisk og visuell veiledning, noe som gav rom for en enkel parkering ved flere anledninger.

Ikke klasseledende
Baksetet og bagasjerommet i Accorden er ikke klasseledende, men holder mål for de fleste som ønsker seg en romslig stasjonsvogn.
Legger du ned bakseteryggen åpner den seg enda mer selv om store hjulkasser stjeler en del av bredden. Men husk for all del å snope deg en bagasjeromsmatte i plast ellers vil det lukrative stoffet bli et gjørmehull før du aner. Denne matten er en tvingende nødvendighet her i byen slik vi ser det.

Oppsummerer vi Accorden havner den midt i haugen av utallige store, praktiske og stilige stasjonsvogner. Konkurransen i denne klassen er knallhard, men Honda har et potensial de ikke har fått utnyttet i sin Accord. På veien fungerer den ypperlig, men vi savner et mer moderne og stilfullt interiør samt bedre bakseteplass. Og for de som bor i nærheten av fartsdumper kan det være fornuftig å gli over disse i lav fart ellers risikerer du motorhavari ved første forsøk. Accorden er så lav at den neppe fungerer som snøplog i vinterhalvåret, hvis du hadde slike ambisjoner ved neste fjellovergang.

Nesten 30 prosent av alle førerprøvene som er avlagt i Bergen har stått til stryk.

Byavisen har fått tilgang til tallene som viser hvor mange som stryker til førerprøven i Bergen. På de fire første månedene i 2009 ble det avlagt 1792 førerprøver og av disse var det 516 stryk. En strykprosent på 28, 8 prosent. I årets fire første måneder ble det avlagt 1977 førerprøver, og 576 fikk stryk. Strykprosenten var da på 29, 1 prosent.

- Ja, dessverre. Vi hadde hadde jo håpet på en nedgang, men tallet er ganske stabilt, ja nesten skremmende stabilt, sier fungerende seksjonsleder på trafikantavdelingen til Statens Vegvesen i Bergen, Kjell Sandal til Byavisen.

Kurser 16-åringene
Sandal og kollegene på trafikantavdelingen har de siste årene holdt informasjonskurs for 16-åringer med foreldre for å få ned antallet som stryker.

- Ja, vi holder disse infomøtene kvartalsvis. Det vi ønsker er at 16-åringer skal kjøre mer med foreldrene. De aller fleste av dem har mye kunnskap og lang erfaring, og vi ser nytten av at 16-åringene kjører med foreldrene.

- Vi har oppmøte på drøyt 50 prosent og det synes vi er bra tatt i betraktning av at dette er på kveldstid og på fritiden til folk. Både foreldrene og selvfølgelig 16-åringene er meget positive på møtene, men jeg vet ikke hvordan det er i praksis. Jeg håper jo at flere og flere foreldre kommer på banen, vi prøver i hvert fall å markedsføre at foreldrene må bidra.

Færre stryk på landsbasis
Alle 16-åringene i Hordaland blir invitert, sammen med sine foreldre, til informasjonsmøtene.

- Vi skal ut igjen nå i uke 22 og 23 og nedslagsfeltet vårt er fra Gulen i nord til Austevoll i sør, forteller Sandal.

For hele landet sett under ett ble det avlagt 21.698 prøver i første kvartal av 2010. Strykprosenten var på 23 prosent, viser tall fra Statens vegvesen. I hele fjor ble det tatt drøyt 82.000 førerprøver med akkurat samme strykprosent.

SAAB overlevde finanskrisen og med røttene plantet i Skandinavia har de utviklet sin 9-3 modell til å bli noe eget i bilverden. Ikke er den størst, ikke er den dyrest og ikke er den klasseleder men den kan tilby mye annet inklusive den spesielle SAAB-følelsen.

SAAB prioriterer et sterkt førerfokus og det oppdager du straks du sitter deg inn i de lekre og svært gode skinnsetene i Vectorutgaven. Instrumenter, knapper og hendler er logisk plassert og oversiktlig, noe som ikke alltid er vanlig i nyere biler i dag. ”Night Panel” er også en smart oppfinnelse og minsker distraksjonen ved mørkekjøring. Du trykker på en knapp og alt lys i dashbordet forsvinner, kun speedometeret er belyst. Trafikksikkert og funksjonelt i kjent SAAB-stil.
Og når vi først er inne på sikkerhet har alltid fabrikken i Trollhättan produsert noen av verdens mest trafikksikre biler, noe 9-3 også kan smykke seg med. Bred rammestruktur i front, sikkerhetsbur og kollisjonsputer alle veier sikrer fører og passasjerer mot alvorlige skader.

BMW-konkurrent
SAAB overlevde finanskrisen og med røttene plantet i Skandinavia har de utviklet sin 9-3 modell til å bli noe eget i bilverden. Ikke er den størst, ikke er den dyrest og ikke er den klasseleder men den kan tilby mye annet inklusive den spesielle SAAB-følelsen.

SportCombi utgaven konkurrerer mot BMW 3 og andre mindre stasjonsvogner. Bagasjeplassen er akseptabel og fem voksne sitter godt, men du merker raskt at denne ikke er like stor som for eksempel Ford Mondeo og Opel Insignia. 9-3 er en mer hendig bil og faller i smak for den som ikke ønsker et flak av en bil, men derimot en praktisk og hendig bil til så vel bykjøring som langturer. Vi ser stadig at flere og flere kjøreskoler velger 9-3 noe som beviser at både kvalitet og praktisk bruk holder høyt nivå.

SAAB 9-3 SportCombi Vector TX 1,9 TiD:

Pris levert Bergen
Rimeligste utgave: 320 200,-  (sedan)
Testet utgave: 379 900,-
Motor: Turbodiesel, 4 sylindre,
1910ccm, 120 hk
Lengde – Bredde: 467 cm – 180cm
0-100 km/t: 12,0 sek
Toppfart: 195 km/t
Forbruk gjennomsnitt: 0,55 liter pr.mil
Co2 utslipp: 149 co/pr.km
Karakter: 4
+ Seter,Sikkerhet,Kjøreglede
÷ Nøytrale kjøreegenskaper,Småpen,Pris

Tøff og praktisk
Oppsummerer vi SAAB 9-3 Sport-Combi slår det oss at vi likte bilen bedre enn forventet samtidig som den etterhvert preges av sin alder, tross flere vellykkede ansiktsløftninger. Konkurrentene har svært gode biler i sin stall og vi ser virkelig frem til hvordan den svenske fabrikken skal møte denne utfordringen i årene fremover. Inntil videre får du en tøff, solid og praktisk bil ved å velge 9-3. Den fortjener virkelig en prøvetur bare grunnet sine fantastiske seter og den spesielle SAAB-følelsen.

Vår, bølgeskvulp og solskinn. Eller motorhavari, klage til Forbrukerrådet og tapte penger? Ikke gå i bruktbåtfellen.

Regiondirektør i Forbrukerrådet, Benedicte Bergseng Mæland. (Foto: CF-Wesenberg / kolonihaven.no)

Bruktbåtkjøp har i mange år vært en gjenganger på klagestatistikken hos Forbrukerrådet Bare de siste årene har Forbrukerrådet mottatt tusenvis av klager fra fortvilte båtkjøpere. De fleste tvistene oppstår mellom private parter og det klages på alt fra motorsvikt og råteskader til problemer med drev og rigg, for ikke å snakke om svikt i det elektriske båtanlegget.

- Aldri kjøp usett
I slutten av forrige uke lå det i underkant av 900 bruktbåter ute til salgs på finn.no i Hordaland. I landet totalt sett var det drøyt 8000 bruktbåter til salgs på nettstedet. Vi hører med Byavisens Byblogger og Regiondirektør i Forbrukerrådet, Bendicte Bergseng Mælan om hva man bør ha i bakhodet på bruktbåtjakt.

- Man må aldri kjøpe noe usett, i hvert fall ikke en båt til flere tusen kroner, advarer hun først.
- Hva karakteriserer dere som et godt bruktbåtkjøp?
- Skriftlig kontrakt. Gjennom-gang av hele båten, gjerne på slippen, med både kjøper og selger tilstede, og helst med en fagperson som har særlig kunnskap om båt.

En forklaring på at så mange bruktåtkjøp ender hos Forbrukerrådet kan være at norske båtkjøpere ikke har en interesseorganisasjon som NAF, som de kan henvende seg til.
- Bileiere som er organisert i NAF kan for eksempel enkelt skaffe seg en tilstandsrapport om bilen på et NAF-senter. Så enkelt er det ikke som båtkjøper eller eier. Man kan også skaffe seg en uhildet gjennomgang av båten, men da må man oppsøke en båtmekaniker på egen hånd.
- Hva er det klagene dere får inn angående bruktbåtkjøp i hovedsak handler om? Hva er den mest typiske klagen?
- Den typiske klagen er at kjøper mener han har fått en båt som er i dårligere stand enn hva som ble lovet og opplyst om i annonsen og eller avtalen.

- Undersøk også under ripen
Hvordan kan man unngå båttvister? Første bud er altså at du som kjøper undersøker båten skikkelig både på land og i vann. Det hjelper lite å sende et illsint klagebrev til selger hvis du med letthet, og med et mer årvåkent blikk, selv kunne oppdaget feilen. Men dette fritar selvsagt ikke selger fra å gi korrekte opplysninger om alle forhold han eller hun kjenner til. Og her kan det som selger være fornuftig å være litt edruelig. En bør rett og slett holde seg til de faktiske forhold og kalle en spade for en spade. Bruktbåtkjøp har i mange år vært en gjenganger på klagestatistikken hos Forbrukerrådet på landsbasis, men skiller seg faktisk litt ut på Vestlandet.
- Bruktbil er øverst på klagesaksstatistikken til Forrbukerrådet, men bruktbåt kommer som nummer ti i henvendelsessatistkken for Hordaland. Her skiller Vestlandet seg ut fra resten av Norge hvor båt ikke er blant de ti vanligste henvendelsesgrunnene.
- Hva er de tre viktigste tingene å huske på når man skal kjøpe bruktbåt?
- Skriv kontrakt, undersøk båten nøye før kjøpet også under ripen og ikke la deg rive med i salgsprosessen.

Bestselgere kjennetegnes ofte ved at kvalitet, design og pris henger nøye sammen. Nye Opel Astra oppfyller alle disse kriteriene og vil helt sikkert bli publikumsfavoritten i Opel-lokalene i årene som kommer.

BIL: Opel Astra Sport 1,7 CDTi    Range Rover Sport TDV6
Pris levert Bergen
Rimeligste utgave: 217.400,-
Testet utgave: 261.400,-
Motor: Turbodiesel, 4 sylindre,1686 ccm,
110 hk v/3800 omdr.
Lengde – Bredde: 442 cm – 181 cm
0-100 km/t: 12,6 sek.
Toppfart: 181 km/t
Forbruk gjennomsnitt:    0,47 liter pr.mil
Co2 utslipp:    124 gr./pr.km

Vi har prøvd bilen under alle forhold og ble bare mer og mer glad i den stramme tyske tinnsoldaten etterhvert som milene ble tilbakelagt. Konkurrenter som VW Golf, Ford Focus og andre har virkelig noe å frykte ved nye Astras inntreden i markedet, for bilen er kort og godt et svært fornuftig kjøp. Astra har lagt på seg og ikke minst merker en dette i bredden hvor den måler hele 181 centimeter. Dette gir bilen et sofistikert utseende, som forøvrig har et design som stjeler oppmerksomheten. Og nettopp bilens linjeføring er et av dens sterkeste kort. I en allerede knalltøff klasse skiller den seg ut som en av de lekreste og mest iøynefallende, et absolutt pluss for mange potensielle kunder skulle vi tro.
Svingsluker
På veien oppdaget vi også raskt at vår Sport-utgave var innstilt på tøff kjøring men uten at det gikk utover bilens komfortnivå. Svært presis styring, lettsjaltet girkasse og en forholdsvis sprek turbodiesel gjør sitt til at du trives bak rattet. Nå veier faktisk Astra betraktelig mer enn sine argeste konkurrenter noe som gjør at bilen føles tung og trygg. Minuset er et noe høyere drivstofforbruk. Her har virkelig utviklingsavdelingen hos den tyske produsenten en utfordring de bør ta på alvor. Lavere forbruk og vekt går ofte hånd i hånd.

Motoren vår var den velkjente 110-hesteren som Opel har tilbudt i flere andre modeller over tid nå. Skal vi sette fingeren på noe savnet vi en mer fleksibel, harmonisk og gjerrig motor. En del av Astras konkurrenter tilbyr i dag mer avanserte motorer, noe vi etterhvert også håper blir tilgjengelig i nykommeren vår. Spesielt ved svært høye hastigheter er dagens utgave helt avhengig av at du velger rett gir skal du noe som helst mulighet til trygge forbikjøringer. Støyisoleringen av bilen er svært god og bidrar til å gjøre kjøreopplevelsen høyere enn den strengt tatt er med denne motoren under panseret.
Komfortabel
Mest skryt gir vi til de sportslige setene og bilens førermiljø forøvrig. Ok, her er det kanskje i meste laget med knapper og brytere men alt i alt finner du deg raskt til rette bak rattet og trives tilsvarende.
Sittestillingen kan du selvfølgelig regulere avhengig av egne kroppslige kvaliteter eller mangel på sådanne. Astra er rett og slett en god bil å kjøre noe vår testrute med varierende underlag og føreforhold beviste til fulle. Spesielt når veiene er flate, svingene krappe og underlaget jevnt kommer bilen til sin rett.
Hvis du eller øvrige passasjerer mot formodning skulle glemme å feste sikkerhetsbeltene pipes det av en annen verden og du får en kraftig påminnelse om at den er utstyrt med beltevarslere i alle seter. Smart og krevende.

Billigste Astra får du fra knappe 220.000 kroner mens den dyreste koster deg drøyt 370.000 kroner og da med en råsterk 160 hesters dieselmotor under panseret. Med andre ord finnes det en Astra for de aller fleste og dermed blir prismomentet også et sterkt kort målt mot øvrige konkurrenter.
Flere bilprodusenter bruker ord som ”folkeutgaven” om en del av sine modeller. Ingen bør derfor være i tvil om at Opels nye Astra tilhører denne kategorien og at den har alt som skal til for å lykkes.

+

Design, Plass, Kjørekomfort

÷

Testmotor, Forbruk

Terningkast: 5

[Vis som bildefremvisning]

I åtte av ti ulykker har bilisten skyld i kollisjon med mopedist eller motorsyklist. I fjor mistet 27 motorsyklister livet på norske veier. Nå er det klart for en ny sesong.

NAFs anbefalinger
Gjennomfør et oppfriskningskurs før sesongen starter. Det kan du gjøre hos en NAF MC-klubb eller annen klubb nær deg.
Godt veigrep er avgjørende når du kjører på to hjul. Da er det viktig at du kjører med ferske dekk som har god gripeevne og mønsterdybde med riktig lufttrykk.
Våren er også tid for telehiv og sprekker i asfalten som er særlig kritisk om man kjører motorsykkel eller moped. Meld fra om trafikkfeller i veibanen som eksempelvis sprekker, humper, hull, grus og oljesøl.
(KIlde naf.no)

En fersk rapport fra Transportøkonomisk Institutt (TØI) viser at mopeder og motorsykler er godt synlige i trafikken, men problemet er at mange bilførere ikke er mentalt innstilt på å se etter tohjulingene. Tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) viser at antall mopeder på norske veier har økt med 20 prosent de siste fem årene. Antall lette og tunge motorsykler har i samme tidsrom økt nesten tilsvarende. Til tross for dette har antall skadde og drepte mopedister og motorsyklister gått ned.
- Det er gledelig å registrere at antall skadde og drepte for disse kjøretøyene har gått markant ned. Tallene viser at Norge nå er det tryggeste landet å kjøre tohjuling i. I fjor mistet 27 motorsyklister livet på norske veier. Det er fremdeles for mange, og understreker det felles ansvaret vi alle har i trafikken, sier Nils Sødal, fungerende kommunikasjonssjef i NAF.
Tall fra  Trafikkskade-statistikken (TRAST)  til Finansnæringens Hovedorganisasjon viser at det er flest innrapporterte materielle skader tidlig i sesongen.
I mai i fjor var tallet 369 skader, mot 309 i august. Det henger sammen med at mange nybegynnere tar sine første turer, veiene er dårlige etter vinteren og bilistene er ikke vant til å ha tohjulingene i trafikken.
- Bilister og trafikanter på to hjul har et felles ansvar om å se og bli sett. Tohjulingenes største problem i trafikken er at de kan bli oversett av bilførerne. Det er et ansvar de som kjører bil må ta på fullt alvor, sier Sødal i en pressemelding fra NAF.
- Mopedistene og motorsyklistene har et eget ansvar for å gjøre seg mest mulig synlig i trafikkbildet, legger han til.