De siste årene har trenden vært at mengden salt brukt på veiene har gått dramatisk opp, med påfølgende skader på natur og biler, men denne vinteren har Bergen kommune snudd trenden. Miljøpartiet De Grønne har spilt en viktig rolle i dette arbeidet.
Allerede før Miljøpartiet De Grønne var representert i bystyret, brukte vi et innbyggerinitiativ for å få motstand mot veisalting opp i bystyret. 300 bergensere støttet vårt krav om slutt på veisaltingen, og i juni vedtok bystyret å pålegge Samferdselsetaten å arbeide for redusert veisalting. Et drøyt halvår senere melder byrådet at saltingen i årets første måned er redusert med 32 prosent sammenliknet med fjorårets første måned. Singel har blitt førstevalg på mange veier, og Samferdselsetaten har begynt et viktig arbeid med å redusere veisaltingen.
Det er veldig gledelig at saltingen på kommunale veier er redusert med 32 prosent så langt i år, men vi grønne vil fortsette å arbeide for ytterligere reduksjoner. Veisalting gir alvorlige skader på naturen så vel som bilene, og vi har gode alternativer som sand, flis, grus, bedre brøyting og lavere fartsgrenser. De Grønne vil ha slutt på saltingen.
Vi er ikke i mål, men setter pris på at byrådet følger opp vedtaket fra juni.
Sondre Båtstrand, bystyremedlem, Miljøpartiet De Grønne i Bergen

Ruth GrungKomitéleder for miljø og byutviklingBergen kommune

Bergen Offentlige Bibliotek er Norges nest største folkebibliotek. Jeg har på nytt blitt en flittig bruker. Det er en meget positiv opplevelse som jeg ønsker å dele med flere. På videregående brukte jeg biblioteket som lesesal, senere har jeg vært der mye på regnfulle ettermiddager da ungene var små. Men nå har jeg oppdaget et bibliotek som gir meg helt nye gleder, spesielt med bruk av nettsidene. Her har jeg lest bokanmeldelser, anbefalinger av bøker og forfattere som jeg ikke har hørt om. Det er uante muligheter for søk på tema, aldersgrupper og aktiviteter. På biblioteket finner du tegneserier, filmer, dokumentar, veiledning til slektsgransking, aviser, bøker på mange språk. Edvard Grieg ga store deler av sin samling til Bergen Offentlige Bibliotek. De har tatt godt vare på arven og bygget ut en av landets beste musikkavdelinger. Jeg har meldt meg ut av alle bokklubber, lagt inn bestilling på bøker og filmer. Nå er det biblioteket som styrer store deler av fritiden etter hvert som jeg får melding om at bøkene er ledige og står klar i egen hylle.

Biblioteket ligger majestetisk til i enden av byen største fellesrom. Det er en av byens flotteste bygninger. Bygget er fredet med mange flotte detaljer. Men det er også et godt bygg å være i. De ansatte er alltid behjelpelig. Fra politikken vet jeg at bibliotek og kulturskolen er to av våre to viktigste kulturinstitusjoner. På biblioteket treffer du alle slags folk. Forskning viser også at ungdom og innvandrere er spesielt flittige brukere. Innvandrere bruker biblioteket på en annen måte, og kommer ofte sammen med andre. Det er også interessant at mange innvandrerkvinner som bruker biblioteket, gir uttrykk for at de er kommet til et samfunn der deres rettigheter er sikret på en helt annen måte enn landet de dro fra. Dette forbinder de med bibliotekene. Det skaper tillit, selv om de gir uttrykk for at de savner den tette menneskelige kontakten i hjemlandet, og at forholdet mennesker imellom i Norge ofte kan virke instrumentelt og kaldt. Bibliotekene er blitt et sted der de søker informasjon om rettigheter og plikter i det nye landet. Ansatte har måtte veilede i søknader om barnehageplass og utfylling av ulike skjema. Slik utvikler bibliotekene seg og dekker nye behov.

En av folkebibliotekenes oppgaver er å drive folkeopplysning og stille bakgrunnsstoff for samfunnsdebatt gratis til rådighet for alle som bor i landet. Det er derfor viktig at vi verner om den opplyste offentligheten i vår tid og om bibliotekene.

Dessverre har vi erfart at H, Frp, Krf-byrådet valgte å fjerne bokbussen. Et tilbud som hovedsakelig var til barnehager og skoler. Samtidig sier man at man satser på norskfaget og barns leseferdigheter! Nå har de tatt det neste budsjettkuttet og redusert åpningstiden på Landås. Slik bygger man gradvis ned noen av de beste sosiale møteplassene, fjerner limen i lokalsamfunn.

Arbeiderpartiet er positiv til etablering av et Litteraturhus i Bergen, men det må ikke skje på bekostning av biblioteket. Mens Høyre og Frp har gitt 1 million i driftstøtte både i Bergen og fylkeskommunen, så har Arbeiderpartiet i fylket, krevd først å få en sak om driften av et Litteraturhus i forhold til bibliotek og behov for nye debattscener i byen. Redusert åpningstid på Landås bekrefter dessverre våre bekymringer.

Jeg oppfordrer alle til å slå ring rundt bibliotekene. Er det lenge siden du har vært der så ta deg en tur innom og innom nettsiden. Jeg kan garantere deg en positiv opplevelse.

Sondre Leiren Rasch (H) - Medlem i komité for finans i Bergen bystyre

Å være ung bystyrerepresentant for Høyre i Bergen er den morsomste deltidsjobben man kan ha ved siden av studiene.

Etter en intensiv valgkamp for Høyre vant det sittende byrådet et brakvalg. Og jeg og seks andre Unge Høyre-kandidater var så heldig å bli krysset opp av de som stemte på Høyre og rett inn i bystyret. Vi visste ikke hva vi skulle forvente, men vi visste at det kom til å bli spennende.

Det å sitte i bystyret har vært litt som å drikke frokostjuice av en brannslange, og det skal sies at jeg er veldig glad i frokostjuice. Læringskurven har vært bratt, men moro. Hva er forskjellen mellom en interpellasjon og et privat forslag? Hva kan man egentlig foreslå i bystyret? Ingen av disse spørsmålene har jeg funnet svar på enda.

På de første møtene møtte jeg mest positive overraskelser. De første møtene er preget av høflighet og seremoni. Det er derfor ikke rart at jeg ble veldig imponert over hvor mange hyggelige og engasjerte mennesker som var i de andre partiene. Det gledet meg å se så mange ulike perspektiver samlet for et felles mål: å gjøre Bergen til en bedre by å bo i.

Fordelen med å være ung i alt dette er at man gis større plass til å forbli idealistisk og nytenkende.
Sondre Leiren Rasch

Etter hvert blir høflighet byttet ut med en mild konfrontasjon. Kåserende innlegg fra medspaltist Miljeteig, friske og poetiske perspektiver fra Miljøpartiet De Grønne og bakkekontakt fra Fremskrittspartiet. Byluftlisten er salens senator og Senterpartiet dets revisor. Blant halvsovende journalister og en rungende ordfører diskuteres alt fra store idelogiske spørsmål om eiendomsskatt til små formaliteter som momsfritak for Bergen Turlag, som vedtas enstemmig.

Fordelen med å være ung i alt dette er at man gis større plass til å forbli idealistisk og nytenkende. Det er på en måte rolledelingen innad i vår bystyregruppe: Vi legger frem ideene, moderpartiet moderer dem. Vi utfordrer og de rettleder. Vi skriver twittermeldinger og de skriver velskrevne brev. Til syvende og sist forblir vi likevel gode kolleger, med felles mål og formål.

Mitt arbeid i bystyret har imidlertid så vidt begynt. I kommende utgaver skal jeg fortelle litt fra innsiden om aktuelle og interessante debatter som skjer i bystyret, fra et ungt perspektiv.

Gjennom prøveprosjektet Sport2u skal bergenserne få muligheten til å prøve alt fra reball til kickboksing, uten forpliktelser.

Sport2u

• Ble lansert 19.januar
• Oppstart rundt 20. februar
• Sport2u: 13 til 19 år
• Sport2u+: 60 år og oppover
• 450 kroner for Sport2u-passet som vil gi fri tilgang til aktiviteter i en 12-ukersperiode
• Kan velge mellom 20 ulike aktiviteter i uken

Under paraplyen FIKS Bergen lanserer idrettsbyråd Gunnar Bakke tilbudet Sport2u og Sport2u+. Det er første gang prosjektet blir prøvd ut i Norge, og har vært omtalt siden idrettsplanen ble fremlagt.

Shoppe rundt
Ifølge idrettsbyrådet er målet med prosjektet å nå nye målgrupper med fysisk aktivitet og idrett. Deltakerne i prosjektet vil kunne velge fritt mellom 20 aktiviteter i uken, som for eksempel innebandy, reball, kickboksing og futsal for ungdom. For eldre blir det tilbud om tennis, friluftsliv og aktivitetsdager.
– Det skal være en lav terskel for at folk kan prøve ut nye ting. De får muligheten til å shoppe rundt med det de ulike idrettslagene og organisasjonene har å tilby, uten å måtte forplikte seg, forteller Bakke.
Frafall og få tilbud
Det er aldersgruppene 13 til 19 år og 60 og oppover som har anledning til å delta i det nye tilbudet.
– Vi ser at når man driver med fysisk aktivitet i ung alder er det større sannsynlighet for at man fortsetter med dette som voksen. Vi ønsker derfor å unngå at ungdom slutter med idrett ved å tilby de aktiviteter de ikke nødvendigvis hadde tilgang på før. De eldre vil vi engasjere slik at idrettsanleggene kan være åpne også på dagtid. I tillegg er det i mindre grad tilbud til denne aldersgruppen per i dag,  sier idrettsdirektør Rune Titlestad.

Store forventninger
Gunnar Bakke har store forventninger til Sport2u og håper det vil få flere til å engasjere seg i fysisk aktivitet.
– Det har tidligere vært prøvd ut i Ålborg i Danmark, hvor rundt 700 stykker deltok. Det å være like gode som Ålborg er en passende ambisjon, og hvis vi klarer å engasjere 700 bergensere vil dette være kjempeflott sett ut fra et helseperspektiv.
– Hva skjer hvis prøveprosjektet fungerer?
– Håpet er å finansiere dette som et fast program, og utvikle avtaler med flere leverandøren av fysisk aktivitet, både private og offentlige. Tanken er utbredelser, og åpne for flere aldersgrupper, forteller Titlestad.
– Det er lagt inn i budsjettet for neste år, og det er stor vilje til at dette skal bli et varig tilbud. Nå håper jeg bergenserne hiver seg rundt og tar del i nye aktiviteter, så får vi måle responsen deretter, avslutter Bakke.

Ved nyttår ble flere frivilligsentraler og seniorsentre overført fra helse til kultur i Byrådet. Ved Ytrebygda Frivilligsentral tror de derimot ikke på store endringer.

Når byrådsavdeling for kultur, næring, idrett og kirke nå har tatt over ansvaret for frivilligsentraler og seniorsentre, ligger et tettere samarbeid med de lokale kulturkontorene i kortene. I utgangspunktet tror derimot ikke daglig leder ved Ytrebygda Frivilligsentral at flyttingen vil påvirke dem i spesielt stor grad.
– Med endringen får jeg en ny sjef og en ny styreleder, men i første omgang tror jeg ikke det vil føre til mye nytt, sier Marit Nesttun Reigstad.

– Mer mediedekning
Noen forventninger til omleggingen, har hun likevel. Håpet er at flere skal få greie på frivilligsentralen driver med, og at økonomien bedres.
– Håpet er at det å gå fra et sprengt helsebudsjett til kultur vil være av det gode. Men nå har jeg hørt at det er like sprengt på kultursiden, så jeg vet ikke om dette blir som å gå i fra asken til ilden, sier hun.
En av utfordringene frivilligsentralen i Ytrebygda har hatt, er å bli mer synlig i lokalsamfunnet. Å ligge under kulturavdelingen, tror hun kanskje kan hjelpe på dette problemet.
– I kulturavdelingen er de flinke til å få informasjon ut til mediene, og da positive saker. Når det blir skrevet om helse, er det veldig ofte av negativ karakter, selv om jeg vet om mye positivt som skjer innenfor helsesektoren, sier hun.

Kulturkontoret tar over
Til sammen syv ulike frivilligsentraler og flere senior- og eldresenter blir nå lagt under kulturavdelingen. Tre av frivilligsentralene er kommunale, og vil bli driftet av kommunen.
– De privateide senterene og sentralene kommer til å få tilskudd fra kommunen, forklarer konstituert kommunaldirektør, Bodil Bye Stavang i Bergen kommune.
På nasjonalt nivå er det Kulturdepartementet som har ansvaret for å forvalte statens politikk tilknyttet frivillighetssentralene, noe som er en av grunnene til at denne omleggingen blir gjennomført i kommunen.
– Målet er mer samarbeid, ved at seniorsenterene og frivilligsentralene skal utvikle nye tilbud sammen med de lokale kulturkontorene, sier hun og påpeker at hun er spent på å se hvordan tilbudet kommer til å utvikle seg.

Samler ikke alle
Alt av frivillighetssentraler og seniorsentre blir derimot ikke overført til kulturavdelingen.
– Noen seniorsenter er nært tilknyttet et sykehjem, og disse vil dermed fremdeles ligge under byrådsavdeling for helse og inkludering. Mange av frivillighetssentralene er privateide, og de må dermed selv bestemme over egen drift. Selv om de private ikke blir vårt driftsansvar, ønsker vi likevel å samarbeide med disse, sier kommunaldirektøren.
Reigstad ved Ytrebygda Frivilligsentral reagerer på at ikke alle senterene og sentralene skal samles.
– Etter hvert håper jeg at alle frivilligsentralene kan komme under samme paraply. Det vil gjøre det enklere for oss om å få spredt informasjon om hva vi gjør blant befolkningen, sier hun.

Marit Warncke Administrerende direktør i Bergen Næringsråd

Det sies at en begravelse i Bergen er festligere enn et bryllup i Oslo. Med cupfinalen friskt i minne, kan vi vel enes om at selve kampen ble en parantes, for «gu kor gøy vi hadde» med å lage rammen rundt den. Selv min søster som aldri har sett en Brann-kamp i hele sitt liv, men bor rett i marsjruten for opptoget på vei mot Ullevål, rapporterte for første gang på Facebook: «Tårene begynte å renne da jeg plutselig så, og ikke minst hørte en ellevill horde av gale bergensere komme marsjerende mot meg. De fylte gatene fra husvegg til husvegg. Ledet an av en jublende ordfører i røde støvler, tett fulgt av staute buekorpsslagere, som trommet så det gjallet i husveggene, akkompagnert av tusener av syngende hoiende rævadiltere!»

La oss rive med, skape begeistring jubel og folkefest! Dette har vi vist hver 17. mai, da «gullet kom hem», Tall Ships Race og Hansadagene. Og nettopp dette ble antagelig tungen på vektskålen da Bergen vant den nasjonale kampen om å stå som Norges søkerby til sykkel-VM 2016. Bergen Næringsråd har deltatt i arbeidsgruppen som har jobbet frem VM-søknaden og kan bare gratulere Norges Cykleforbund med et godt og riktig valg.

Og nå må vi slutte rekkene folkens, for hva snakker vi om her? Jo, verdens tredje største idrettsarrangement med til sammen 500 timer direktesending på TV og radiokanaler, formidlet til 400 millioner tilskuere verden over. Vi kan forvente flere hundre tusen tilskuere til Bergen. I mer enn en uke vil byen doble sitt innbyggertall! Dette må jo være en våt drøm for enhver stolt bergenser:

Å se Thor Hushovd rykke fra feltet på vei tilbake gjennom spektakulære scenarier på Sotra, eller Edvald Boasson Hagen komme over Bryggen og suse først over målstreken på Festplassen, og best av alt: Samtidig vite at resten av verden ser det samme?

Markedsføringsverdien for Norge, Vestlandet og bergensregionen vil være enorm. I tillegg kommer store direkte inntekter de dagene mesterskapet pågår. Ferske tall fra København, som sist var vertskap for Sykkel-VM, viste direkte inntekter til byen på 220 millioner kroner.

Å få Sykkel-VM til Bergen gir også en glimrende mulighet til å gjøre Bergen til en skikkelig sykkelby. Flere syklister betyr færre biler, noe som er bra for luftkvaliteten og folkehelsen vår.  Byrådet har satt av 72 millioner kroner for 2012 og dersom vi går seirende ut av den internasjonale konkurransen om mesterskapet forventer vi en videre satsing slik at vi kan lage tidenes beste sykkel-VM i sykkelbyen Bergen.

Det er knapp tid for å videreutvikle og selge inn konseptet vårt så vi kan gå seirende ut som vinnerby i den internasjonale konkurransen. Både London og Paris kan se ut til å bli noen av våre konkurrenter.  Nå oppfordrer vi bymann og stril, næringsliv og offentlighet om å stille opp sammen  for å få dette til!

Vi har bak oss en valgkamp der situasjonen for byens rusavhengige har vært løftet høyt på dagsorden. Den nye byrådserklæringen er dessverre blottet for handlekraft. Moralismen står fortsatt fjellstøtt i 14. etasje på rådhuset. Tankegangen virker til å være at vi må tenke helhetlig så lenge det ikke innebærer å gjøre nye ting vi ikke kan noe om.
Debatten om narkotika i Bergen, og Norge for øvrig, kan grovt sett deles inn i to sider. Den ene tviholder på dagens regime der nulltoleransens fane er høyt hevet, mens den andre tar til orde for en mer individorientert tilnærming der målet er å møte den enkelte rusavhengige med de tiltakene han eller hun har behov for. Det betyr blant annet sprøyterom, heroinassistert behandling og lavterskelutdeling av metadon og subutex. Ikke fordi dette passer for alle, men fordi det passer for noen.
Jeg har forståelse for at mange umiddelbart er skeptisk til slike forslag. Det høres kanskje merkelig ut at en offentlig utdeling av heroin til tunge rusavhengige skal redusere både nyrekrutteringen, kriminaliteten og overdosedødsfall. Men i enhver verden der man legger forskning og kunnskap til grunn for ruspolitikk er det fornuftig. Eksempelvis gikk nyrekrutteringen til heroin i Zürich ned med 82 prosent over en periode på 15 år etter heroinassistert behandling ble innført, og kriminaliteten ble redusert kraftig.
Sprøyterom er også omdiskutert. Det er lett å spille på fordommer og moralisme når man argumenterer mot dette. «Bortkastede penger», «det fungerer ikke» og «vi kan da ikke legge til rette for narkotikabruk» blir slengt ut – som om noen har hevdet av sprøyterom alene er sølvkulen som vil rydde opp i alt. Det er det ikke, men det er et tiltak som holder mennesker i live, reduserer smittefare og åpne russcener og gir en økt grad av verdighet for de rusavhengige. Det er ettertrykkelig bevist av erfaringene fra de 92 sprøyterommene som finnes i verden. Men det fjerner selvsagt ikke avhengigheten. Derfor må en rekke samtidige tiltak iverksettes: forebygging, behandling, skadereduksjon og ettervern må spille på lag. Ved å fjerne en av dem vil helheten falle sammen.
Her i Bergen har byrådet lagt seg på linjen som har feilet i Bergen og Norge i flere tiår. Det er kanskje behagelig å lukke øynene og ikke høre på erfaringer fra andre land og byer, men det løser ingen verdens ting. Bergen ligger fortsatt på topp i overdosedødsfall per innbygger i Europa. Inntil dagen kommer der vi innser at å tenke helhetlig også betyr å ta i bruk alle gode tiltak og erfaringer fra andre land og byer er jeg redd vi ikke kommer til å løse den største sosiale utfordringen i Bergen i dag.

Erlend Horn (V),
Komité for helse og sosial

Både Barneombudet og leder for Ungdommens bystyre i Bergen mener elever bør få være med og ansette lærere. Men Utdannings-forbundet sier nei.

– Det er viktig at elevene blir hørt, derfor er det også bra å gi elevene en stemme i ansettelseprosessen, sier Lise H. Mjelde, ordfører i ungdommens bystyre.
Vanligvis har elever lite eller ingenting de skulle sagt når nye lærere skal ansettes. Det har flere skoler nå gjort noe med. Ifølge avisen Tidens Krav er Gjemnes skole på Nordmøre den første ungdomsskole i landet der denne ordningen nå blir gjennomført. Elevene blir brukt som rådgivere. De får anledning til å stille spørsmål under jobbintervjuene, men elevene får ikke være med på å fatte endelig vedtak om hvem som skal ansettes.
Mjelde får støtte fra Nikolai Nordlid, vararepresentant for Tanks videregående skole i Ungdommens bystyre.
– Jeg tror at elever spør andre spørsmål og ser ting på en annen måte enn voksne. Hvor flinke kandidatene er til å bruke teknologiske hjelpemiddel er nok et spørsmål som mange elever vil være opptatt av, sier han.
Ifølge Mjelde har denne saken ikke blitt tatt opp Ungdommens bystyre i Bergen, men ordføreren følger med på erfaringene fra andre skoler.
– Det blir spennende å se hvordan ordningen fungerer ved andre skoler, sier hun.

God kommunikasjon
Også barneombud Reidar Hjermann er positiv til å inkludere elevene.
– Elever bør være med i intervjuer av lærere fordi en da får mest mulig informasjon om kandidatene før tilsettingen besluttes. Evnen til å kommunisere godt med elever er utslagsgivende for hvorvidt undervisningen blir vellykket eller ei, sier han.
Ifølge barneombudet kan rektor eller den som bestemmer hvem som skal ansettes, både få se kandidaten i samspill med barn og få råd og innspill fra barna selv før det blir bestemt noe.

– Problematisk
Grete Ingebrigtsen, leder i Utdanningsforbundet i Bergen, ønsker ikke å inkludere elevene i ansettelseprosessen.
– Vi er positive til elevmedvirkning, men med dette strekker man medvirkning veldig langt. Inkluderer man elever i ansettelseprosessen, gir man elevene et ansvar som elevene ikke kan påta seg, sier hun.
Heller ikke John Torsvik, fylkesleder i Utdanningsforbundet i Hordaland, ønsker å ha elever med på jobbintervju.
– Jeg mener at det er problematisk at elevene skal ha en direkte rolle i ansettelsesprossessen. Denne prosessen har mange formelle sider og innebærer blant annet taushetsbelagte opplysninger. Å pålegge elever en slik taushetsplikt er vanskelig, sier han.
Ifølge skolebyråd Harald Victor Hove har blant annet Krokeide skole og Ulsethagen skole prøvd ulike varianter av elevmedvirkning.
– Jeg ser positivt på en involvering av elevperspektivet i ansettelser, men i kommunens personal- og arbeidsreglement er det ikke føringer som legger til rette for dette i dag, sier Hove.
Han påpeker imidlertid at det er naturlig å vurdere om det skal foretas tilpasninger, slik at man lettere kan åpne opp for elevmedvirkning i tilsettingprosesser i skolen.
– Jeg vil derfor følge opp saken internt i kommunen når reglementet skal rulleres, sier Hove.

Det er klart at Bergen blir vertsby i den norske søknaden om å få sykkel-VM i 2016, og jeg gleder meg til å se verdenseliten av syklister suse forbi den bilfrie Bryggen. Jeg tror sykkel-VM kan bli en formidabel folkefest, og kanskje, kanskje lar byrådet seg inspirere til å lage en formidabel sykkelpolitikk.
Kan vi arrangere sykkel-VM i en av Norges verste sykkelbyer? I fjor presenterte Syklistenes Landsforening (SLF) rapporten «Syklist i egen by», der 30 byer var undersøkt og Bergen havnet på 28. plass. – Folk i Bergen har all grunn til å være misfornøyd. Sykkelforholdene står til stryk, sa generalsekretær Rune Gjøs i SLF, og viste til mangel på sammenhengende sykkelveier, vanskelige forhold om vinteren, manglende trygghet i trafikken og mangel på skilting.
Bergen trenger sammenhengende sykkelveinett skilt fra fotgjengere på den ene siden og biler på den andre, vi trenger trygg sykkelparkering under tak, og kommunen som arbeidsgiver må legge til rette for sykling til og fra jobb. Sykkelfelt bør også være brede nok til at syklister kan passere hverandre uten problemer, og feltene må brøytes skikkelig om vinteren.
Nå blir det stadig sagt at Bergen skal legges til rette for syklistene, men ord må følges opp av handling. Økt sykkelbruk gir helsegevinster, og er et godt tiltak mot lokal luftforurensning.
Satsing på sykling er god helse- og miljøpolitikk, og Miljøpartiet De Grønne i Bergen vil tale syklistenes sak i bystyret, og vi skal gjøre vårt for at om sykkel-VM blir arrangert i Bergen, skal mesterskapet finne sted i en skikkelig sykkelby. Tar byrådet utfordringen?

Sondre Båtstrand
Bystyremedlem
Miljøpartiet De Grønne i Bergen

I Bergens øverste politiske organ er 13 av de 67 faste representantene under 25 år. De unge kandidatene har blitt satset på av partiene, og har fått tillitt fra velgerne som har stemt dem oppover listene. Det viser en vilje til nytenkning i bypolitikken. Årsaken er at ungdomskandidatene har vist at de er ansvarlige og bryr seg om mer enn lengre skjenketider og kampen mot nynorsk i skolen. Jeg oppfatter at kandidatene har et engasjement for hele det politiske spekteret – fra bedre barnehager til et velfungerende næringsliv.
Når de unge kandidatene snart skal starte sitt arbeid i bystyret og i komiteene bør de også tørre å sette sitt preg på politikken. De har ikke blitt stemt inn av velgerne for å være lydige valper for moderpartiet. Jeg forventer at de presser de etablerte politikerne til å tenke nytt, og at de engasjerer seg i saker som er viktig for generasjonen de tilhører. Det mangler nemlig ikke på ting å ta fatt i.
Bergen skal være en trygg by for alle – også om natten. Det er mye som kan gjøres, og viktigere enn hva man gjør er at man kommer i gang. Våre unge representanter bør gå sammen for å sette fokus på saken, og jobbe for samarbeid med utelivsbransjen og taxinæringen for bedre gatebelysning, og utvidet kollektivtilbud på nattestid.
Rusproblematikken er et område der dagens situasjon ikke er holdbar. Problemet er størst på Nygårdshøyden, der mange av byens studenter holder til. Problemet er todelt. For det første fører vi ikke en human politikk for de som sliter i dag. For det andre gjør dagens situasjon at kriminaliteten blomstrer, og at byen blir både utrygg og utrivelig. Det er tydelig at det må en drastisk endring til, og de unge må tørre å utfordre de etablerte politikerne slik at man tar de radikale grepene som trengs.
Å satse videre på kulturbyen Bergen er noe som gir velferd og mening til byens innbyggere. En enda sterkere satsing på kultur for de unge bør være en prioritet. For studentene er det viktig å bygge opp Det Akademiske Kvarter som både studentenes og hele byens kulturhus, og å legge forholdene til rette for utesteder som satser på musikk og kultur. For de under 18 er ungdomshus og tilbud i bydelene et forsømt område.
Det er mye å ta tak i, og de folkevalgte har en utfordring foran seg. Min oppfordring er å være de unges stemme, og å være synlige på debatter, i avisen og på sosiale medier. Bergens befolkning har vist dem tillitt, nå må de vise seg tillitten verdig.

Daniel Nygård,
Studentersamfunnet i Bergen

Gruppeleiar for SV, leiar for Komite for Helse og Sosial i bystyret

Eg gjer leiaren for Straxhuset, Martha Bjørke, sine ord til mine. For på nytt handlar det om dei sprøytenarkomane i Nygårdsparken. Ja, eg seier sprøytenarkomane. Det er eit brutalt omgrep, men det å vera avhengig av heroinsprøyter fleire gonger om dagen, det er brutalt, det er øydeleggjande, helsefarleg, livsfarleg.

Bergen har 1500 injiserande rusavhengige. Det er forholdsvis like mange som i Oslo, og det er våre to byar i Noreg som har dette storbyfenomenet. Det er også våre to byar som har dei mest kjende utandørs, opne russcenane: Plata og Nygårdsparken. I Noreg injiserer dei heroinavhengige stoffet, i dei fleste andre land røykjer dei det. Dette er den umiddelbare grunnen til Noreg sine store overdosedødsfall, og difor prøver no både Straxhuset her i byen og hjelpeetatane i Oslo å snu dei mest avhengige over frå sprøyter til røyking. Det kan visa seg å vera livbergande, sjølv om det kan synast som eit lite offensivt tiltak. Men livberging er føresetnad nummer ein om ein rusavhengig skal redusera eller enda sin rusmisbruk.

Eit heilt bysamfunn fortvilar over Nygårdsparken: brukarar, pårørande, grannar, dei som arbeider i nærleiken, den jamne borgar – og bystyre og byråd. I Oslo fortvilar dei over Plata.  Men der Oslo-politiet med byrådets velsigning har valt å jaga dei sprøytenarkomane kvilelaust frå stad til stad, der har bergenspolitiet og byrådet i Bergen så langt erkjent at å jaga dei sprøytenarkomane fører ingenting godt med seg viss ein ikkje har noko anna å tilby dei. Og bergenspolitiet har prøvd før.

No synest det å lyda nye tonar frå politiet, kanskje applauderte av byrådet. Ei lukka arbeidsgruppe initierte av politiet skal ha kome fram til ulike tiltak for å få slutt på Nygårdsparken som Nord-Europas største russcene. Både BT og BA har hatt sine lekkasjar frå denne gruppa, medan komité for helse og sosial i bystyret, som i heile førre periode var svært offensive for rusfeltet, ikkje ein einaste lekkasje har fått. Dei pårørande og brukarorganisasjonane er også haldne utanfor, sjølv om dei sit med ein sviande spisskompetanse.

Politiet målber no at dei vil gjera ende på Nygårdsparken som marknadsplass. Når sant skal seiast, er vi mange som har sakna vedvarande offensive tiltak frå politiet når det gjeld Nygårdsparken som marknad. Dei seinaste åra har fleire og fleire utanlandske seljarar strøymt til Nygårdsparken, somme under dekke av å vera asylsøkjarar. Så er då den illegale handelen med narkotika heilt i verdstoppen av svart handel. Dei kan vi, i humanitetens namn, ikkje resignera for som bysamfunn. Men i humanitetens namn må vi heller ikkje stella oss slik som Oslo; at politiet som eit renovasjonsvesen regelrett jagar dei sprøytenarkomane rundt i byen.

Det er her leiaren for Straxhuset viser den humane vegen: «Viss vi ikkje vil ha dei utandørs, må vi invitera dei inn.» Vi må gjera mange andre ting også, men vi må invitera dei inn. Straxhuset må byggjast ut med eit breispektra helsetilbod som også tek i vare tryggleiken når sprøyter vert sette. Vi kan ikkje snu ryggen til dei narkomane når dei er på sitt aller mest utsette: når dei set sprøytene sine. Viss ikkje, går det liv tapte på grunn av ein slags moralsk forherdelse frå det styrande fleirtalet i Bergen. Det har vi ikkje råd til som humant samfunn – og det har i alle fall ikkje dei mest rusavhengige råd til – deira liv står på spel kvar dag.

Byrådet la nylig frem forslag til hvordan de skal redusere trafikken i Bergen sentrum. Miljøpartiet De Grønne kaller tiltakene «en kosmetisk justering» og lanserer en egen akuttplan ved bystyremøtet 28. november.

17. november la fylkespolitikerne og bergenspolitikerne frem forslagene om hvordan de skal få ned trafikken inn til Bergen sentrum. Målet med forslagene er at det skal føre til at Bergen og Hordaland mottar de såkalte belønningsmidlene fra staten. Over en fireårsperiode vil dette utgjøre 550 millioner kroner.
Sambruksfelt på alle innfartsårer, økte avgifter på offentlige parkeringsplasser i sentrum og reduksjon av antall parkeringsplasser, er noen av forslagene.

Belønningsmidler
Sondre Båtstrand i Miljøpartiet de Grønne er ikke imponert over byrådets forslag.
– Samtidig som det skal bli 316 flere parkeringsplasser i Klostergarasjen, skal byrådet fjerne 200 parkeringsplasser for å bøte på luftkrisen. Når byrådet faktisk øker antallet parkeringsplasser i sentrum, legger de i praksis til rette for enda verre luft. Det er grunn til å frykte at Bergen ikke vil innfri kravene til belønningsmidler, mener Båtstrand.
Ifølge Båtstrand kvier Byrådet seg for å få innføre tiltak som virkelig nytter.
– Når det heller ikke blir en reell reduksjon i antallet parkeringsplasser i sentrum, fremstår planen som tannløs, sier Båtstrand.
Heller ikke Ruth Grung (Ap) har tro på at tiltakene vil få særlige konsekvenser. Hun uttalte til Bergens Tidende at få av tiltakene vil få direkte effekt på trafikken.
– Bortsett fra høyere parkeringsavgifter er alt langsiktig og avhengig av andre, uttalte Grung til Bergens Tidende.

Ønsker vinterstengning
Ifølge Miljøpartiet De Grønne må det sterkere skyts til for å bedre luftkvaliteten i Bergen. Derfor legger de frem et forslag til en omfattende akuttplan under bystyremøtet 28. november.
– Vi vil blant annet foreslå vinterstengning av minst 500 parkeringsplasser i sentrum, i tillegg til reservasjon av minst 75 parkeringsplasser i Klostergarasjen til gratis parkering for el-biler, sier Diane Alexandra Berbain i Miljøpartiet De Grønne.
Innføring av køprising og ekspressbusser står også på ønskelisten, men blant de mest radikale forslagene fra partiet er innføring av sjokkpris på bompengesatsen til 100 kroner per passering dersom luftmålerne lyser oransje eller rødt.
– Dagens situasjon krever radikale tiltak, mener Båtstrand. Han oppfordrer Bergen til å se til Freiburg i Tyskland. Der er antallet som reiser kollektivt doblet og antallet som reiser med sykkel, tredoblet på 30 år.

Indre Laksevåg er både bokstavelig talt og i overført betydning i ferd med å bli Bergens bakgård. Resultatet er økt kriminalitet og utrygghet blant innbyggerne. Byrådets mangel på en samlet plan og visjon for indre Laksevåg er som rottegift for nærområdet.
Laksevåg har i en årrekke på alle områder vært en nedprioritert bydel for byrådet. Både innenfor kommunens tjenestetilbud og byutvikling har særlig Indre Laksevåg vært i skyggenes dal lenge. De gode planene for utvikling av Damsgårdssundet er ikke iverksatt og ikke koordinert med andre planer for bydelen. Flere skoler er i dårlig stand og flere andre tjenestetilbud er redusert eller lagt ned. Minus og minus blir ikke pluss innenfor nærmiljøsatsning og jeg er skremt over den utviklingen vi ser på indre Laksevåg i disse dager.
Er det en ting man burde lært i Bergen så er det at negative tendenser i et nærmiljø må rettes opp fortest mulig. Vil byrådet at indre Laksevåg skal bli et nytt Chicago? Må det bli like ille på Indre Laksevåg som det var i Loddefjord på 80-tallet før byrådet gjør noe?
Det er ikke i seg selv galt at Straxhuset eller LAR-tilbudet blir flyttet til Damsgård, men da må det skje i dialog med nærmiljøet og kombinert med en ambisiøs områdesatsning for Indre Laksevåg. Plassering av Straxhuset og LAR-behandling i dette området, slik som situasjonen er i dag, er dømt til å mislykkes. Barnefamiliene kommer til å bli presset ut og Indre Laksevåg kommer til å bli en tapt bydel. Tragisk for et flott og sentralt plassert område.
Nå har Lisbeth Iversen (KrF) blitt byråd for områdesatsning. Hvis dette er mer enn en fin tittel må hun umiddelbart få fart på planene for Damsgårssundet, kombinert med en massiv områdesatsning for hele Indre Laksevåg. Det vil bli mye dyrere og reparerer problemene som er i ferd med å oppstå på Indre Laksevåg.

Trond Wathne Tveiten, venstrepolitiker

Gruppeleiar for SV, leiar for Komite for Helse og Sosial i bystyret

Bergen Bolig og Byfornyelse, BBB, har på mystisk vis vorte ei mjølkeku for bybudsjett som Høgre, FrP og KrF ikkje får til å gå opp.  Det er eit mysterium at sjølv om kommunal bustadmasse skrik etter oppgradering og vedlikehald, tek byrådet og byrådspartia ut reine utbyte frå  BBB. Dei fire neste åra skal bykassen ta ut 152 millionar frå kommunen sitt eige bustadselskap – og då  er ikkje eingong alle kommunale utleigebustader isolerte! Vedlikehaldsetterslepet er på mest 300 millionar kroner.

Går vi til Oslo, ser vi det same, berre endå meir grelt. Trass i vedlikehaldsetterslep på 1,4 milliardar kroner, har Oslo kommune, ifylgje Vårt Land, henta ut 1,1 milliardar i utbyte frå bustadselskapet Oslo Bygg frå 2004 til 2011. Frå 2012 til 2014 planlegg kommunen å ta ut 646,5 millionar. Til Vårt land nyleg sa adm. dir. i Boligbygg Oslo KF, Jon Carlsen, at dei aukande krava til utbyte skaper problem for vedlikehaldsarbeidet: «Konsekvensen vert at vi får lite eller ingen midlar att til vedlikehald, og etterslepet vil då vekse. Uføresette hendingar, som lekkasjar, må prioriterast, medan planlagt vedlikehald og istandsetting av bustader for ny utleige må vente,» seier han.

For meg ser dette ut til å vera sjølve oppskrifta på forslumming. Vi kan gjerne, tverrpolitisk, snakka fint om at vi ikkje vil ha sosial bustadslum, men det hjelper ikkje det spøtt om pengane vert tekne frå vedlikehald og rehabilitering. For 2012 la Bergen SV innatt i vårt budsjett dei 18 mill som byrådet hadde teke frå BBB til utbyte.  Pengane finst, også i kommunale budsjett, det handlar om kva fordeling og omfordeling ein vil ha – og prioriterer.

Den raud-grøne regjeringa har auka – og utvida – den statlege bustøtta monaleg.  Det hjelper lite om kommunane både set opp husleiga og tappar bustadselskapet i ettertid for utbyte. I praksis verkar dette som rein spekulasjon med midlar som er meinte å koma dei til gode som ikkje sjølve kan skaffa seg eigen bustad. Ein forfallen bustadmasse er det nødvendige resultat. Og meldinga til kommunens leigetakarar er klar: de er ikkje verdige gode bustader, og de er ikkje verdige at bustadene dykkar vert tekne vare på. Når kommunen let bustadene forfalla, vil det dessutan demotivera bebuarane til å ta vare på husvere, hus og utemiljø. Kommunen, framfor alle, må gå føre som ein god huseigar, ein som inspirerer til å ta vare på bumiljøet både inne og ute.  Det gjer korkje Oslo eller Bergens noverande styre. I Oslo er det så gale at  hadde kommunen brukt utbytet til å byggja fleire kommunale bustader, ville dei ha avskaffa bustadmangelen i Oslo på fem år, seier Heikki Holmås, leiaren i komunalkomiteen på Stortinget.

Ved ikkje å prioritera kommunal bustadbygging, er Oslo og Bergen kommunar i realiteten med på å halda oppe dei høge utleigeprisane og pressa utleigemarknaden endå meir. Dei tapande er alle dei som ikkje har økonomi til å koma seg inn på eigar-marknaden. Det er så klassisk Høgrepolitikk at ein kunne grina. Og det er å spekulera i statlege tilskot og avmakt hjå dei bustadlause som er prisgjevne den kommunale bustadpolitikken. Hushaiar, kallar vi slikt.

Med fire nevøer utplassert på to sentrumsskoler, er ny leder for oppvekstkomiteen, Pål Hafstad Thorsen, klar for å bli fulltidspolitiker for første gang.

Det blir ikke første gang Ap-politikeren benker seg i kommunens grå parnass for møte i komité for oppvekst 10. november. Han har sittet der siden 2003, og blant annet gjort seg bemerket med 14 kritiske spørsmål til barnehagedekningen og daværende ansvarlig byråd, Filip Rygg (KrF). Når han nå tar på seg ledervervet og forlater jobben som konsulent for utdanningsdirektøren, må han kanskje dempe kampviljen noe. Men Pål Hafstad Thorsen bedyrer at stridsøksen fortsatt er på plass.
–Hvorfor er du den riktige kandidaten til ledervervet?
– Det er et godt spørsmål. Det var i utgangspunktet partiet som innstilte meg, og så ble jeg valgt av bystyret. Samtidig tenker jeg at jeg er en egnet kandidat, jeg har sittet i oppvekstkomiteen i seks år, samt to år i helsekomiteen, og har med meg en kontinuitet som leder. Dessuten har jeg et stort hjerte for barnehager og skolesaker.
–Hvorfor brenner du for dette politiske feltet?
– Det handler nok litt om bakgrunnen min. Jeg er oppvokst på Løvstakksiden og så tidlig hvordan ulike levekår skaper utfordringer. Selv gikk jeg først på Steinerskolen, men flyttet over til Ny-Krohnborg skole. Jeg likte godt å komme inn i den offentlige skole, og her lå nok også den spede begynnelsen til mitt politiske engasjement. For meg er det i utdanningspolitikken man kan utjevne sosiale forskjeller, og skape en bedre fremtid for barn og unge. Jeg er onkel til fire gutter som går på henholdsvis Ny-Krohnborg og Møhlenpris skole, så jeg kjenner godt til skoletilbudet også i dag, selv om jeg bor på Slettebakken.
– Hva blir de viktigste sakene for oppvekstkomiteen fremover?
– Erfaringsmessig blir det å gå nye runder med barnehageplanen og skolebruksplanen, og så håper jeg å få i gang en kvalitetsdebatt. I rapportene er det ofte mange tall, men det gjelder å bryte disse ned, og ikke bare ta tallene for gitt.
– Kan du være litt mer konkret her?
– Jeg synes det er viktig å jobbe for bedre bemanning i barnehagene, samt flere lærere og flere undervisningstimer i skolen.
– Hvordan ser du på det å jobbe sammen med Harald Victor Hove (H) som er ny skolebyråd?
Vi har vært i oppvekstkomiteen sammen, så det kan ha sine fordeler. Samtidig er det politisk-ideologiske forskjeller mellom oss. Det beste eksemplet er vel at Høyresiden bevisst har kuttet i bemanningen og ikke deler vårt syn på at flere lærere betyr bedre kvalitet i skolen.
– Hvordan blir overgangen fra å være «vanlig» komitemedlem til å skulle være diplomatisk leder for hele komiteen?
– Det blir litt opp til komiteen å avgjøre hvordan min rolle skal være. Jeg tenker nok at jeg rund og fin nok til å være en samlende leder. Samtidig er jeg tøff når det gjelder politiske debatter, og kommer ikke til å dempe de politiske budskapene. Vi er fortsatt i opposisjon som parti. Dessuten er det mange ferske bystyremedlemmer som nå skal inkluderes på en god måte i komiteen. Som heltidspolitiker får jeg en helt annen mulighet til å bruke mer tid på politikken.
– Du og Marte Mjøs Persen var før valget svært ivrige på å slakte barnehagesatsingen til høyresiden hvor 2000 barn endte opp som mini-pendlere med store avstander mellom hjem og barnehage. Hvordan vil du ta opp denne tråden nå?
–  Det interessante var at da Monica Mæland leste opp byrådserklæringen i forrige uke var det med et SV-forslag, nemlig om nærbarnehage, samt Aps forslag om full behovsdekning. Her må vi finne gode løsninger og være i forkant. Det virker som foregående byråd har fått full panikk hver vår. Men vi vet godt at vi vil trenge 400-500 nye barnehageplasser hvert år. Ikke alle har tatt innover seg de store utfordringene finanskrisen bragte, blant annet ved å realisere private barnehageprosjekter. Vi må sikre gode finansieringsordninger for de private og stå på for at det også bygges kommunale barnehager. Jeg vil sette dette på min agenda helt til vi lykkes.
– Din partifelle Harald Schjelderup gikk til valg på at Ap vil pusse opp de 29 skolene i Bergen som ikke har godkjent inneklima. Hvordan forfølger du denne saken?
Vedtaket om å forbedre inneklima ble gjort i 2010, så her er det bare å følge opp. Vi har mer akutte saker som Landås skole der det har blitt gjort en del gale valg. Vi trenger også en ny oversikt over inneklimasituasjonen. Dette skal jeg ta opp med Harald Hove.
– Hva ser du mest frem til som komitéleder for oppvekst?
Det blir kjempekjekt å reise mer rundt til de ansatte i barnehagene og skolene. For meg er det viktig å ikke bare sitte på et kontor i rådhuset, men gå ut og preike med folk. Jeg har allerede hatt mye kontakt med barnehagestyrere som har kjent kutt i barnehagesektoren. Vi er ombudsmenn som  politikere, så det er viktig å være i ute i feltet for å følge med på kvaliteten i skole og barnehage.

Ruth GrungKomitéleder for miljø og byutviklingBergen kommune

Fire år som leder av Komité for Miljø og Byutvikling er over, og det er tid til ettertanke. Det har vært lærerike år, men en enorm saksmengde og mange kvelder og helger har gått med til lesing av papirer, befaringer og møter med innbyggere og aktører som vil utvikle byen. Bare i fjor behandlet vi over 630 saker mens de fire andre komiteene til sammen hadde litt over 400. Jeg vil oppsummere disse fire årene med følgende:

Arbeiderpartiet har fått gjennomslag for vår politikk i svært mange saker og spesielt i klagesaker der vi har fått byrådspartiene H, Frp og Krf til å stemme med oss og mot sitt eget byråd i cirka 1/3 av sakene.

Det handler om saker der vi som politikere velger en mer løsningsorientert tilnærming. Det gjør at folk kan bli boende i sitt nabolag til tross for familieforøkelse, oppgradere eldre hus til dagens standard, få bygge en altan eller bygge på en resttomt uten å måtte regulere hele nabolaget. Det er få politikkområder der man er så mye ombud som i disse klagesakene.

Dessverre så har vi erfart hvordan Fylkesmannen overprøver de folkevalgte. Det skjedde like ofte med tidligere Fylkesmann som med Sponheim. Sakene blir ikke snudd fordi vi bryter loven, eller går i mot såkalte nasjonale interesser, men fordi byråkratene velger å bruke et annet skjønn enn politikerne.   Fylkesmannen burde vært ytterst varsom med å overprøve lokale politikers skjønn. Fylkesmannen undergraver folkestyret. Jeg har tatt dette opp med sentrale politikere, men opplever ofte at de har den samme mistro til at lokale politikere klarer å veie ulike interesser mot hverandre. Hvordan skal jurister kunne veie et hjortetråkk opp mot helsen til befolkningen ut fra juss! Det er det politikere som er best i stand til å gjøre.

Plan og bygningsloven er så kompleks at den gir alt for stort rom til særinteresser og byråkrater.  Merkostnadene er det innbyggeren som må ta i form av dyrere boliger, færre arbeidsplasser og dårligere løsninger. Saksbehandlingstiden i kommunen kan ta år og med stadig nye krav som må utredes. Bergen kommune må være konsulentbransjens beste venn!

Det handler om fornuftig bruk av samfunnsressurser. Det er ikke behov for å utrede mer enn det som er nødvendig. Det vil si der det er interessemotsetninger. Det kan være fortetting, utsikt, avkjørsel, trafikkmengde, grønne verdier, barns lek osv.

Det er få områder i politikken der så mye ressurser står på spill og med så stor betydning for utvikling, men der vi opplever at media er helt fraværende på systemkritikk.

Bergen har et spennende arkitekt, design og faglig byutviklingsmiljø. Men alle partiene med unntak av Venstre og Arbeiderpartiet gikk i mot å opprette et Arkitekturfaglig råd som kunne gi selvstendige innspill om enkelt bygg og områder. Det er ikke bygget mange spenstige bygg siste årene i Bergen.  På studietur i utlandet har vi sett hvor radikale grep som blir tatt i transformasjonsområder og en bevisst politikk for å slippe til de kreative kreftene. Bare se hva tårnet i Malmø, eller de arkitektoniske byggene i Bilbao og Valencia har betydd for å tiltrekke seg arbeidskraft og turister.

Trafikk og parkering er andre områder der Arbeiderpartiet ønsker en annen utviklingsretning enn H, Frp og Krf. Vi mener det er helt nødvendig med restriktive tiltak for bruk av privat bil i rushen for å gi kollektiv og næringslivet økt fremkommelighet. Det må skje parallelt med at kollektivtilbudet bygges ut. Alle byer som lykkes har fått kontroll med bruk av bil i de sentrale byområdene.

Arbeiderpartiet har også presser på for å utvide parkeringssonene til å omfatte Sandviken, Indre Laksevåg og områdene rundt Haukeland Sykehus og få bygget beboerparkeringsanlegg.

Det er en utrolig viktig jobb som blir gjort av de folkevalgte i denne komiteen.  Jeg ønsker de som nå overtar lykke til. Selv går jeg over til fylkespolitikken og lover at vi skal være en positiv medspiller for byen og regionen. Vi får ikke et sterkt Hordaland uten et sterkt Bergen og motsatt.

Trude H. Drevland Varaordfører Bergen kommune, Høyres ordførerkandidat Foto: Hans Jørgen Brun

Etter en kort og intens valgkamp er vi nå tilbake til hverdagen. Den politiske hverdagen er for all del ikke en rolig en, men det er i alle fall ikke fullt så mye kjør som vi hadde for en måned siden.

Høyre gjorde et formidabelt valg i Bergen, og vi må takke for den tilliten bergenserne har gitt oss for fire nye år. I åtte år har vi stått på for å gjøre Bergen til en god kommune å bo og leve i, og vi har mange ambisjoner de kommende fire årene, for å gjøre Bergen til en enda bedre by. Vi skal bli flere bergensere, og vi må jobbe for at vi har gode oppvekstvilkår for våre unge, at vi har en levende by med et mangfoldig kulturtilbud og aktiviteter for alle; og vi må sørge for at vi har et næringsliv som sikrer bergenserne arbeidsplasser. Alt dette skal vi jobbe for hver eneste dag.

For to uker la byrådet frem sitt forslag til budsjett for Bergen, og på torsdag kom statsbudsjettet. Stoltenberg varslet på forhånd et stramt budsjett, og det var det han leverte. Vi fikk se at de fagre løftene rødgrønne politikere omga seg med i valgkampen dessverre ikke omsettes til aktiv politikk.

De økonomiske utsiktene i verden er dystre, dette rammer Norge. Vi vet at økt bruk av oljepenger, som har vært den norske resepten de siste årene, ikke kan fortsette. Derfor må vi satse for å sikre en bærekraftig økonomisk utfordring, hvor næringslivet gis bedre rammevilkår. Et viktig tiltak vil være å fjerne formueskatten.

Vi vet at utdanning og forskning er helt avgjørende for at vi i Norge skal ha noe å leve av i fremtiden. Høyre har i sine alternative budsjetter alltid prioritert økte midler til utdanning og forskning. Jeg hadde håpet at utdanningsbyen Bergen ble prioritert, både hva gjelder bevilgninger til utdanningsinstitusjonene våre og til studentboliger. Når vi ser en budsjettøkning i basisbevilgninger på lusne 28 millioner nasjonalt ser jeg ingen grunn til å juble, og Regjeringens forslag om å legge ned forskningsfondet er enda et hvileskjær for sektoren.

I tillegg vet vi at det er mange oppgaver som krever midler fra staten for at kommunene skal kunne klare å løse. Storbyutfordringene som Bergen har må tas seriøst av regjeringen, og vi trenger penger til politi, vei, skole og eldreomsorg.

Vi har ventet spent på statsbudsjettet – og hadde håpet på handlingsrom til å realisere våre ambisjoner for Bergen. Ikke uventet ble vi skuffet.

– Det er bortkastet bruk av ressurser at folk sitter i kø hver dag, mener Venstre og Miljøpartiet De Grønne. Nå håper de at byrådet innfører køprising.

Fra oktober kan kommuner som Bergen innføre køprising på sine veier. Det betyr at bilistene må betale en høyere pris, når belastningene på veiene er høy. Samferdelsesminister  Magnhild Meltveit Kleppa understreker at et godt kollektivsystem er en forutsetning for køprising, slik at bilister har et reelt alternativ til å la bilen stå hjemme. Inntektene fra køprisingen skal benyttes på kollektivtiltak.
Sondre Båtstrand, leder for Miljøpartiet i Bergen, ønsker tiltaket velkommen.
– Det er alt for billig å forurense Bergen, sier Båtstrand.
Han ønsker at køprising skal bli vedtatt allerede når han deltar på sitt første bystyremøte 17. oktober.

Køprising har hatt stor effekt i andre storbyer somfor eksempel London.
Julie Andersland, Venstre

– Vellykket i London
– Det ser ut til at vi går mot nok en vinter med mye forurensing. Derfor trenger vi å gjøre noe med byluften nå, sier han.
Leder for Bergen Venstre, Julie Andersland er enig.
– Køprising har hatt stor effekt i andre storbyer som for eksempel London. Byluften har blitt bedre og det har blitt bedre fremkommelighet. I tillegg er det positivt at de som faktisk må kjøre slipper å stå i kø.
Båtstrand påpeker imidlertid at tiltaket må innføres i tillegg til et bedre kollektivtilbud.
– Et bedre kollektivtilbud må skje i samarbeid med fylket, men samtidig tror jeg også at det vil bli et større folkelig press etter å få et bedre kollektivtilbud, dersom vi innfører køprising.
Andersland påpeker også at tiden folk bruker i kø er en viktig grunn til å innføre køprising.
– Det er bortkastet bruk av ressurser at folk skal stå i kø hver dag.
Hun får støtte fra Båtstrand.
– Det er veldig ineffektivt at det skal sitte så mange mennesker i køer i hver sin bil.
Får vi flere over på buss, sykkel og bane, kommer alle seg fortere til jobb, sier han.

– Ingen unnskyldning
Det er enda ikke klart om byrådet kommer til å gå inn for køprising. Monica Mæland uttalte nylig til Bergens Tidende at dette blir en «konkret vurdering de som sitter i byråd må gjøre».
Julie Andersland håper at Samferdselsdepartementets nye retningslinjer gjør at køprising nå vil bli innført i Bergen.
– Tidligere hadde byrådet som hovedargument at departementet ikke gav kommunene mulighet til å innføre køprising, men nå de har ikke lenger noen unnskyldning. Jeg håper virkelig at de benytter seg av denne muligheten, sier hun.

Marita Moltu (KrF) vil ikke holde hviledagen hellig på biblioteket. Biblioteksjefen er positiv, men trenger 1,4 millioner kroner.

- Biblioteket er det mest brukte kulturtilbudet som finnes, og det er gratis. Vi ønsker at biblioteket må åpnes opp om søndagene, da først og fremst Hovedbiblioteket i sentrum og at den nedlagte filialen i Laksevåg bør gjenåpnes. Det var et populært bibliotekstilbud i et område som skårer lavt på levekår og har vært utarmet på kulturtilbudssiden, sier Oddny Miljeteig (SV).
I forrige uke skrev hun i Byavisen om viktigheten av gratis fellesarenaer i en by hvor 4190 barn lever i familier som mottar sosialhjelp. I biblioteksaken får hun støtte fra en partimotstander, nemlig Marita Moltu i KrF.
- Vi må se på kostnadene i budsjettet, men vil åpne for å utvide skolebiblioteksordningen. Både Laksevåg, Ytrebygda og Loddefjord ønsker seg bibliotek.
Nylig ble det klart at sittende byråd foreslår å bevilge 600 000 kroner til søndagsåpent bibliotek i filialen på Iskanten i Loddefjord over budsjettet for 2012.
- Det er en god begynnelse, mener Miljeteig og Moltu.

Det er lov å lese andre bøker enn Bibelen også på søndager.
Marita Moltu, KrF

Bibelen
Moltu mener søndagsåpent tilbud er bra for familier, siden folk ofte har mer tid på søndager, samtidig som andre museum og severdigheter er åpne i sentrum.
- Du mener ikke man skal holde hviledagen helt hellig?
- Neida, det er lov å lese andre bøker enn Bibelen også på søndager, sier Moltu.
Hun fikk oppmerksomhet i slutten av juni da hun i BA gikk ut og ville finansiere søndagsåpent bibliotek ved å legge ned kommunens nyanskaffede kunstnerleiligheter i Berlin.
- Jeg har hørt at de kunstnerleilighetene er lite brukt, og at pengene dermed bør brukes på folk her i byen. Det er ett forslag til saldering, men Høyre vil nok ikke fire på kunstnerleilighetene, sier KrF-politikeren.
Her skiller Miljeteig og Moltu lag.
- Det er ikke en god idé, kunsten har ikke så spreke kår, og vi får ikke gode bibliotek om vi ikke har gode forfattere. Men selv om vi er uenige er det godt å vite at KrF innad i byrådskoalisjonen slåss for noe som betyr så mye for mange. Biblitotek er et femstjerners tilbud, mener Miljeteig.
- Her er vi enige i at særlig de svakeste skal få gode vilkår i en del fordelingssaker, så da er det kanskje forunderlig at vi ikke samarbieder mer, men vi skilles jo på et mer ideologisk plan, understreker Moltu.

- En velsignelse
Avtroppende biblioteksjef Trine Kolderup Flaten ved Bergen Offentlige bibliotek stiller seg svært positiv til å åpne dørene til hovedbiblioteket hver søndag.
- Det hadde vært en velsignelse, og jeg tror det hadde blitt veldig populært. Men det vil koste en del å holde åpent på en syvende dag i uken i forhold til vakttillegg, vask og renhold, til sammen 1, 4 milllioner, sier Flaten.
Forslaget har vært fremmet i flere år, ofte av litt yngre krefter i de politiske partiene. Får det gjennomslag, estimerer Flaten et innrykk på cirka 1000 bergensere hver søndag.
- Særlig barnearrangment om søndagen er veldig populære. Men i Bergen har vi en bibliotekbevilgning på 81 prosent, så vi driver allerede for knappe ressurser. Derfor er vi avhengig av økte midler for å holde åpent. Vi har voldsomt lyst.

Misnøye med kommunens skolebruksplan trigget kamplysten blant engasjerte bergensforeldre. – Vi ønsker å være støttespillere for skoler og barnehager som ikke er fornøyd med dagens situasjon, sier Eirin Troland i Foreldreaksjonen «Vi bryr oss».

I desember 2010 vedtok Høyre, KrF og Frp ny skolebruksplan for perioden 2011-2024, etter massiv motstand fra opposisjonen i bystyret. Eirin Troland ble samme måned valgt til FAU-representant for Landås skole.
– Da det ble kjent at det ikke blir bygget noen ny skole på Landås, men heller en skole med lokaler i Ulriken skole, samt høyblokken på nåværende Landås skole arrangerte vi fakkeltog. Dette var også starten på Foreldreaksjonen, sier Troland.
Aksjonens fire hovedansvarlige er Eirin Troland, Helge Farestveit, Stig van Eijk og Hilde Heilevang. De har til nå fått mye støtte fra bekymrede foreldre og besteforeldre.
– Målet er å etablere en gruppe som skal arbeide langsiktig for å støtte skoler og barnehager i Bergen som opplever problemer i forhold til politiske vedtak eller pålegg, sier Farestveit.

Fem krav
Foreldreaksjonen favner bredt og er opptatt av både skole og barnehage. Før kommunevalget tok de utgangspunkt i det de mener er noen av de mest prekære behovene ved skolene og barnehagene i dag, og kom med fem krav til politikerne.
– Hele åtte partier gav så godt som full støtte til kravene. Det er vi veldig glade for, sier Troland.
Hun påpeker at Foreldreaksjonen er en politisk uavhengig gruppe og at det er representanter fra alle partier i aksjonen.
– Men det at Høyre, Frp og KrF valgte å svare i fellesskap, ved å henvise til skolebruksplanen og det nye budsjettet i barnehagesektoren, var en skuffelse også for velgerne av disse tre partiene. Det er nettopp skolebruksplanen vi finner uverdig for flere skoler, sier Troland.

– Ingen fabrikk
En av gruppens kampsaker er å stoppe eller reversere nedleggelser og sammenslåinger av skoler i Bergen.
– Å legge ned en skole er ikke det samme som å legge ned en fabrikk. Nærskolene er viktig for barna og for nærmiljøet. Derfor ønsker vi et vedtak om vern av nærskolene i Bergen, sier Farestveit.
Et annet sentralt krav fra Foreldreaksjonen er gjeninnføring av banehagenormen. Tidligere var det krav om tre voksne per 18 barn over 3 år og tre voksne per ni barn under 3 år. Samtlige av opposisjonspartiene støtter Foreldreaksjonens krav.
– I dag er det bare retningslinjer på barnehagebemanning. Dette fører til at mange barnehager har altfor mange barn i forhold til voksne. Tidligere i vår ble det kaos i Kalfarveien barnehage etter at alarmen gikk. To ansatte måtte evakuere ni småbarn fordi barnehagen ikke hadde råd til vikar. Slik skal det ikke være, sier Troland.
Ifølge barnehagebyråd Filip Rygg (KrF) vil det ikke være aktuelt å gjeninnføre barnehagenormen med det første.
– Vi kommer ikke til å gå inn for et rigid antall ansatte per barn. Men dersom det blir vedtatt en nasjonal norm hilser jeg den velkommen, men da må det følge med økonomisk støtte, sier Rygg.
Ifølge Rygg bruker Bergen kommune mye penger på barnehagesektoren.
– Vi er er ingen sinke i forhold til å bruke penger på barnehagesektoren, heller tvert imot, sier han.
Når det gjelder nedleggelser og sammenslåinger fremhever Rygg at skolebruksplanen står fast. Det innebærer blant annet at Kyrkjekrinsen skole skal legges ned når Leikvang skole står ferdig.

Hjelp til selvhjelp
Like før kommunevalget arrangerte Foreldreaksjonen to fellesaksjoner. Nå fortsetter de arbeidet som støttespillere for frustrerte foreldre.
– Vi ser på oss selv som noen som driver hjelp til selvhjelp. Målet er å være støttespillere gjennom å informere og gi råd. Men det er samtidig avgjørende at skolene selv har drivende sjeler. Engasjementet må være lokalt forankret, sier Farestveit.