Både Håkonshallen og folks private hjem blir konsertsteder under årets Borealisfestival.

JAPANSK: Den japanske trommeslageren Tatsuya Nakatani spiller både i Odda og på Landmark under festi-valen.

Borealis er en årlig festival for samtidsmusikk og lydkunst. I år flytter den også ut av byen.
– Som en del av årets trippingtema drar vi utenbys. Vi vil ha arrangementer på Fantoft og i Odda, sier pressetalsmann Ole-Morten Algerøy til Byavisen.
– Trippingtema?
– Vi valgte temaet inspirert av en italiensk komponist, Fausto Romitelli, som har skrevet stykket ”Professor Bad Trip”, som utforsker det psykedeliske. Tripping er et ord som kan bety mye. En åpenbar assosiasjon er forholdet til hallusinogene rusmidler, men det kan linkes til mye annet, reise til en annen by eller en annen tid. Vi håper å kunne utforske så mange ulike betydninger som mulig, forklarer Algerøy.

Til Odda
Nærmere 45 forskjellige prosjekter står på plakaten under festivalen, som varer fra tirsdag til lørdag denne uken. Åpningsarrangementet foregår i Håkonshallen, med Forsvarets Musikkorps Vestlandet.
– Den kanskje viktigste nålevende komponisten, Steve Reich, har 75 års jubileum i år, og det markerer vi i Håkonshallen som fyller 750 år. Ett av hans stiligste verker vil bli fremført på åpningen, sier Algerøy.
Som i fjor vil også folks private hjem være åsted for konserter.
– Vi har et arrangement i Odda i år, der vi tar konsertene inn i folks hus, butikklokaler, biblioteket og museer. Det gir en mer intim stemning over arrangementet, noe som er spennende å utforske, sier pressetalsmannen.

Spre lyden
I tillegg vil det bli konserter for dem som jobber på hurtigruteterminalen, både i kantinen og i terminalen.
– Vi er tilhengere av å prøve ut nye lokaler, kommenterer Algerøy.
Selv anser han konserten i Klubb Fantoft som sitt høydepunkt.
– Jeg gleder meg veldig til Konono Nº1 fra Kongo. I fjor samarbeidet de med Herbie Hancock, sammen med blant andre Seal og Jeff Beck, sier han.
Samarbeidet ga Konono Nº1 en Grammy-pris i sjangeren ”Best pop collaboration with vocals” for versjonen av Lennon-sangen ”Imagine” som de gjorde sammen med blant annet Herbie Hancock, Pink og Seal.
I tillegg nevner Algerøy avslutningskonserten som et høydepunkt.
– Vi skal prøve å dusje hele Bergen sentrum i lyd. Arnold Dreyblatt skal spille på Landmark, en konsert som skal overføres direkte via Studentradioen. Vi jobber med å få tak i så mange deltagere som mulig, som kan distribuere lyden i sentrum, via bil, iPhone, barer og butikker, sånn at man kan høre musikken uansett hvor man befinner seg. Hvis vi får det til slik vi håper, kan det bli utrolig tøft, sier han.
Målet er at 1000 personer skal bidra til prosjektet. De som er interessert i å være med og spre lyden kan sende en e-post til Borealisfestivalen, oppfordrer Ole-Morten Algerøy.

Den siste uken har Fantoft Gård Barnehage arrangert internasjonal uke for barna. Målet er at alle skal kunne være stolt av bakgrunnen sin.

I garderoben står det tre benker forkledd som hester. Der sitter barna på rekke og rad og venter på å få komme inn på avdelingen som for øyeblikket blir forvandlet til et fremmed land.
– I dag skal vi besøke Great Rift Valley, eller Riftdalen som vi kaller den på norsk, og det er en dal i Etiopia, smiler pedagogisk leder i barnehagen, Charlotte Boge, mens hun forteller barna om turen de har foran seg.
Alle barna har fått sitt eget pass med bilde og navn i. Der skal det settes stempel før de kan reise. Tidligere har de besøkt Pakistan og Bulgaria.
– Hvis du har glemt passet ditt slipper du ikke inn i Etiopia, smiler Boge lurt.
– Jo da, jeg bare sniker meg inn, sier Shahwaiz (5) selvsikkert.
Dette får de voksne på avdelingen til å smile. Alle barna skal selvfølgelig få være med inn i landet. Og ingen har glemt passet sitt heller.
– Alle må si Etiopia så vi kan gå inn, sier Boge.
– Etiopia,  roper barna, før de får stempel i passet sitt og kan gå inn i Riftdalen.

Tåkelagt dal
Vel inne på avdelingen, samler alle barna seg foran et stort svart teppe med skyer på.
– Det er tett tåke i Etiopia i dag, smiler Kari Molvik som står for sceneshowet denne dagen.
Tåketeppet blir tatt ned, og bak skjuler det seg et lite bord. På veggene rundt bordet henger det mange bilder av både dyr og mennesker fra Etiopia.
– Se på babyapekattene som hopper rundt, sier Molvik mens hun demonstrerer det som skjer på bildet for barna.
Hun plukker fram en kjole og forteller at dette er en etiopisk kjole som barnehagen har fått låne av moren til to av ungene.
– Er den ikke fin, spør hun ungene som nikker enig.

– Fargerikt fellesskap
– Vi gjør dette for å øke forståelsen for at vi er forskjellige. Og for at barna skal se gleden i det å være ulike, forteller styrer i Fantoft Gård Barnehage, Kari Aaraas.
Hun presiserer at det er viktig å sette fokus på hvert enkelt land.
– Det er bra for barna å kunne være stolt av bakgrunnen sin. I fjor var vi i tre andre land, forteller hun.
Nytt for året er internasjonal fest.
– Vi skal samle barn og voksne til fest. Foreldrene tar med mat fra sine hjemland, og så blir vi bedre kjent med hverandres kulturer, sier Aaraas.
Hun sier de har fått gode tilbakemeldinger.
– Både de norske og de utenlandske foreldrene har vært svært positive til arrangementet vårt, og det er vi veldig glade for. De har hjulpet oss mye med informasjon om landene, og så får vi låne klær og slikt av de.
Aaraas oppfordrer andre barnehager til å ha lignende arrangementer.
– Det er utrolig kjekt for barna å sette fokus på deres hjemland, smiler hun.

– Ikke god nok

– Internasjonal uke er et bra tiltak. Utfordringen er å inkludere dette i hverdagen, sier Magli Sofie Økland, høgskolelektor i pedagogikk.

Hun forteller at integrering av minoritetsbarn er en viktig del av lærerstudiene ved Høgskolen i Bergen.
– Dette er et tema gjennom alle tre år ved lærerutdanningen, og særlig tredjeåret er det fokus på akkurat dette. Da har studentene tverrfaglig uke som går på det flerkulturelle i barnehager, forklarer hun.
Likevel synes hun ikke skolen er god nok på området.
– Det jobbes med en ny rammeplan for utdanningen, og en stor del av den har fokus på minoritetsbarn, sier Økland.
Hun synes internasjonal uke er et bra tiltak, men at barnehagene fortsatt har en del jobb foran seg.
– Det som er så bra med akkurat dette er at tematikken settes på dagsorden. Lignende ting har blitt gjort i mange år. Det som er barnehagenes utfordring er å inkludere dette i hverdagen, sier hun.

Røde Kors sitt ettervernstiltak har fått 69 000 kroner på budsjettet for neste år. Altfor lite, mener Karianne Frønsdal i Døråpner.

– Vi kan årlig forebygge 200 tilbakefall til rus og kriminalitet. Det bør være av unison samfunnsinteresse, sier Karianne Frønsdal.
Hun er koordinator for Røde Kors sitt Døråpner-tiltak i Bergen. Prosjektet som startet i 2002, er et aktivitetsbasert ettervern for mennesker som ønsker å reetablere et liv etter rus, soning eller psykiatri. Prosjektet har vokst betydelig de siste årene, og Frønsdal mener denne veksten ikke reflekteres i byrådets budsjett for 2012.
– Tiltaket vokste veldig i 2009 hvor vi hadde 130 deltakere mot 44 i 2008. I år har vi hatt opp mot 200 deltakere, sier Frønsdal.

Ber om 350 000 kroner
I forrige uke stilte hun opp i Komité for helse og sosial for å be komiteen om å se på nytt på budsjettet, og for å fortelle om viktigheten av det uformelle ettervernet som Døråpner er en del av.
– Bevilgningen vår på 69 000 kroner årlig ut 2012 ble vedtatt da Døråpner var i en etableringsfase. Vi ønsker nå en økning i driftstilskudd fra Bergen kommune på 350 000 kroner per år for å dekke kostnadene som har fulgt aktivitetens vekst, forteller Frønsdal.
Totalt har nettverkssamarbeidet en kostnadsramme på 930 000 kroner. Bergen Røde Kors vil søke Helsedirektoratet og private aktører om de resterende driftsmidlene på 580 000 kroner.
Ifølge Karianne Frønsdal er nettverkssamarbeidet et helt essensielt tiltak for å hindre at tidligere rusmisbrukere havner tilbake i et gammelt mønster etter endt behandlingstid.
– For å reintegreres trenger man ofte å knekke noen sosiale koder. Livet på institusjoner er på mange måter fjernt fra samfunnet og består av behandlere og andre pasienter eller innsatte. Da trenger man ofte en treningsarena for å bygge sosialt nettverk og komme tilbake til et «vanlig liv», sier Frønsdal.
Blant aktivitetene til Døråpner er klatring, fotogrupper, hytteturer, kino og bowling. Særlig klatregruppen har vært veldig populær og måtte utvide. Målet er at deltakerne skal motiveres til å gjenoppta interesser og hobbyer, og gjennom dette knytte nye sosiale nettverk og styrkes i prosessen med å komme i gang med hverdagslivet utenfor institusjonen igjen.

Kan ikke reklamere
Ifølge Frønsdal får Døråpner bare hjulpet en brøkdel av de som trenger et uformelt ettervernstilbud etter endt soning eller behandling. Hun forteller at de ikke tør annonsere for tilbudet fordi de med dagens stab ikke har kapasitet til å ta i mot alle som trenger tiltaket.
– Mange sliter med sosial angst og vi ønsker derfor å kunne tilby et ekstratiltak hvor vi kan tilby en enkelt frivillig som kan gå sammen med deltakeren i en første periode. Dette er et behov som er meldt inn av mange de siste par årene, sier Karianne Frønsdal.
Per mai 2010 var 26 frivillige tilknyttet tiltaket, og Frønsdal spår at Bergen Røde Kors vil trenge mellom 30-40 frivillige til neste år.
– Vi er opptatt av at de frivillige ikke skal være en ensartet gruppe av lærere, akademikere eller sosionomer. Tvert i mot har vi også tidligere brukere av Døråpner som instruktører og en flat struktur. Å tilgodese Bergen Røde Kors med 350 000 kroner vil være en viktig investering for kommunen for å forebygge tilbakefall til rus og psykiatri, mener Karianne Frønsdal.
Byråd for helse og inkludering, Christine B. Meyer har følgende kommentar til Bergen Røde Kors sin søknad om økt støtte:
– Jeg har stor forståelse for at Røde Kors ønsker å få bevilget flere penger til det gode ettervernstiltaket Døråpner. Dessverre er det slik at vi i forslaget til neste års budsjett har sett oss nødt til å redusere  bevilgningene til flere organisasjoner, og de eneste tiltakene som vi foreslår skal få en påplussing, er Prosjekt treningskontakter og Blå Kors sitt dagsenter.  Årsaken til reduksjonene i tilskudd til flere organisasjoner er stramme økonomiske tider for kommunene og behov for å få økonomisk kontroll.

«Å tilgodese Bergen Røde Kors med 350 000 kroner vil være en viktig investering for kommunen for å forebygge tilbakefall til rus og psykiatri»
Karianne Frønsdal, Bergen Røde Kors

- Forandret livet mitt totalt

Han hadde panikkangst og 12 års ruskarriere da han kom med i Døråpner. Nå er «Lars» selv frivillig hos Røde Kors.

Den 29 år gamle mannen foran meg heter ikke «Lars». Fordi brukerne i Døråpner ikke skal vite hvem av instruktørene som er tidligere brukere, verner han om sine identifiserbare data i media. Men noe kan han fortelle:
– Jeg hadde 12 års ruskarriere bak meg da jeg la meg frivillig inn på en institusjon. Jeg var der i fire måneder, og som et lykketreff kom Røde Kors og fortalte om «Døråpner» den aller siste uken jeg var innlagt. Jeg er helt sikker på at dette reddet meg, slår den tidligere rusavhengige fast.
For ham ble klatring hver onsdag en konkret vei ut av et destruktivt miljø og ensomhet, og tilbake i samfunnet. Nå tar han fag som privatist og vier svært mye av fritiden sin til Bergen Røde Kors, hvor han både tar lederkurs og instruerer andre.
– Røde Kors har blitt som en utdanningsarena for meg og jeg er sikker på at hadde det ikke vært for ettervernstilbudet her, så hadde jeg oppsøkt mitt gamle miljø igjen. Jeg ga meg selv nemlig bare en sjanse – det var eneste gangen jeg kom til å legge meg inn. Et tøft valg, sier han.

Dørstokkmila
Fra å knapt våge å si sitt navn foran en liten forsamling, har Lars nå tatt ordet foran 150 stykker i Røde Kors og deltar i aktiviteter i huset gjennom hele uken.
– Han må faktisk bremses litt, av og til sier jeg at han må tenke på skolen, sier koordinator for Døråpner, Karianne Frønsdal.
Klatringen i Fantofthallen har blitt som en metafor på de barrierene som måtte brytes for igjen å ta aktivt del i sosiale arenaer i samfunnet.
– For meg har klatring vært med på å gjøre meg tryggere på meg selv, og mer selvstendig. Det har gitt, og gir meg fortsatt en mestringsfølelse. Som igjen styrker selvbildet. Jeg tror klatring er en god aktivitet fordi det er noe fysisk hvor man gradvis kan bryte isen sammen med andre. Dessuten er det viktig med samspill, man må legge sitt liv i andres hender, og ikke minst være tilstede for andre og sikre dem, sier instruktøren.
Selv om han ikke røper noe om sin fortid til de andre som er med i Døråpner, tror han bakgrunnen hans er til god hjelp.
– Jeg tror jeg utstråler en empati og forståelse som ikke hadde vært mulig ellers, sier han.

Langt dyrere månedskort i Bergen enn i Oslo.

- Takstsystemet er det samme som for bussene, 25 kroner for enkeltbillett, 13 kroner for barn og 640 for månedskort med en time overgang. Dette er felles for buss og bane, opplyser informasjonsansvarlig i Bybanen, Rune Jenssen, til Byavisen.

Til sammenligning koster det 26 kroner for en enkeltbillett på trikk eller buss i Oslo, men da må du passe på å kjøpe billetten din på forhånd, enten på Narvesen, 7-eleven eller på en automat på buss- eller trikkeholdeplassen. Gjør du ikke det koster den samme enkeltbilletten deg 40 kroner. Månedskortet derimot er vesentlig billigere for Oslo-borgerne. 570 kroner for en 30-dagersbillett er 70 kroner billigere enn månedskortet du kan bruke på bybane og buss i Bergen.

Fredag 18. april vil byråd Lisbeth Iversen fyre av første salve i Paradistunnelen, som skal føre Bybanen fra Paradiskrysset til Fantoft, som er neste byggetrinn. 22. juni åpnes Bybanens første byggetrinn fra sentrum til Nesttun for reisende.