Speiderne i Solheimsviken FA vil ha barn fra alle kulturer og religioner med på en typisk norsk turopplevelse. Byavisen ble med opp Løvstakken.

Det er en kjølig tirsdag ettermiddag ved Sambrukshuset på Løvstakkensiden. Utenfor vrimler det av små og store speidere. Vi tar bena fatt og begynner på det som skal bli en styrkeprøve, i hvert fall for mitt vedkommende.

Åpent for alle
Årstad er en av bydelene i Bergen hvor det bor flest personer med innvandrerbakgrunn. Det er ikke tilfeldig at Frelsesarmeens speidergruppe. Solheimsviken FA, har valgt å møtes her. Speiderne ønsker alle kulturer og trosretninger velkommen.
– Vi har hatt medlemmer med muslimsk, hinduitisk, buddhistisk, humanetisk og kristen bakgrunn. Siden vi er frelsesarmeen driver vi på kristent grunnlag, samtidig som vi legger vekt på respekt og toleranse for alle, sier Toril Valen Grytten, mor til fire av speiderne.
På vei oppover Løvstakken sliter flere med det glatte føret, men vi hjelper hverandre gjennom mørket og over isen. Ved siden av meg går det en indisk jente. Hun kom til Norge for fem måneder siden, og har aldri sett snø før. Forståelig nok, gjør det glatte underlaget henne engstelig, men Valen Grytten stiller opp med en hjelpende hånd.
– Dette er en unik mulighet for alle å være med på noe som er typisk norsk, legger hun til.
Småspeiderne
Småspeiderne samler seg på Utsikten, hvor Erling Trana, en av de voksene, tenner bål. Barna flokker seg rundt, og er overraskende lite påvirket av kulden. Jeg derimot, er tydelig ingen speider, og har glemt både ullundertøy og lue.
Fra Utsikten kan vi se lysene helt fra Åsane. Jeg setter meg ned for å få varmen, og spør barna hva de liker best med det å være speider.
– Leirene! Roper flere av de i kor.
Solheimsviken FA drar på flere speiderturer hvert år. Dersom noen av de som ønsker å være med ikke har mulighet økonomisk, finner Frelsesarmeen en løsning med sponsorer eller liknende.
– Hva er det som er så gøy med leirene da?
– Vi synger, brenner bål, sover i telt, spiser pinnebrød og har refleksløype, forteller småspeider Hanna Vestbøstad.
– Hva lærer dere på leir?
– Vi lærer om naturen og førstehjelp, sier hun.
– En speider kjenner naturen og verner om den, legger en av de andre speiderne, Anna Karoline Grytten, til.

Storspeiderne
Med neglesprett og rød nese går jeg videre oppover mot der Storspeiderne befinner seg. Veien opp er, om mulig, mer isete enn veien til Utsikten, og jeg må over steiner og kvister før jeg når toppen. Storspeiderne har samlet seg rundt primus og bål, og jeg blir servert arme riddere, eller speider-riddere som de kaller det. Jeg blir fortalt at vaffelrøre er hemmeligheten bak en søt speider-ridder.
Michelle Grimstad er 11 år, og forteller at dette er hennes sjette år som speider.
– Det er veldig gøy, og vi lærer mye. Vi lærer å lese kart og lage mat, men mest om naturen.
– Har du mange venner her?
– Ja, men mest jentevenner. Guttene er så teite.
Mens vi sitter å koser oss rundt varmen fra bålet, oppdages det dyreekskrementer i skogen. De mest ivrige løper bort for å se, også jeg tar turen. Det settes i gang en diskusjon om det er fra hare eller hjort. Og så starter vi på hjemturen. Jeg har mistet følelsen i fingre og tær, og det er mørkt og bratt. Hodelykter, lommelykter og hjelpsomme speidere bidrar til at jeg til slutt kommer meg ned, men ikke uten fall. Jeg tar farvel med speiderne, og ser frem til en varm dusj og pleiing av eventuelle skader.

Ingvard Wilhelmsen startet verdens første hypokonderklinikk. Han mener folk må være villig til å leve med en viss grad av risiko i livet sitt.

Ingvard Wilhelmsen er professor ved Universitetet i Bergen, forfatter av en rekke bøker og driver Norges eneste hypokonderklinikk. Han er spesialist i indremedisin, fordøyelsessykdommer og psykiatri. I hans nye bok «Det er ikke mer synd på deg enn andre» tar han et oppgjør med offerrollen.

Hvilke symptomer har man som hypokonder?
– Man følger nøye med på hva som skjer i kroppen, og er ofte opphengt i liv og død, men det er døden som er det sentrale. Hovedpoenget med helseangst er å ikke dø. De er typiske katastrofetenkere.

Hvordan behandles man?
Jeg pleier å spørre om de villig til å være dødelige. Da svarer de «i prinsippet ja, men ikke akkurat nå». De har ofte gode grunner til at de ikke vil dø, som for eksempel at de nettopp har fått barn, eller at de ikke har fått barn enda. Men hvordan kan man egentlig unngå å dø? Mitt poeng med disse spørsmålene er å finne ut av hva de holder på med, om det er lurt. De vil ha kontroll i livet. Det vil vi alle, men man må holde seg til ting som er kontrollerbare.

Hvordan kan man vite om man er hypokonder, eller om man faktisk har en sykdom legene ikke klarer å oppdage?
– Dersom man regelmessig går til legen og de ikke finner noe, da kan man begynne å lure. Man kan aldri være 100 prosent sikker, men man kan velge hva man skal tro. Det kan sammenliknes med å fly. Du vet at flyet kan dette ned, men du kan velge å tro at det holder seg oppe. Selv om du tar en avgjørelse under tvil, betyr ikke det at du tar en tvilsom avgjørelse.

Rammer hypokondri en spesiell gruppe med mennesker?
– Hypokondri rammer begge kjønn, men kvinner er ofte mer villig til å gå i terapi. Hypokondri kan komme i ung alder, men kommer for de fleste midt i livet.

Hvor alvorlig kan det bli?
– Det kan bli så alvorlig at det tar mesteparten av energien din. De fleste klarer å kombinerer det med jobb, men man blir veldig selvopptatt. Det tar energi fra forhold og livet for øvrig.

Tror du medias fokus på sykdom kan forverre situasjonen?
– Det fungerer som vann på møllen, men det er ikke deres skyld. Media trykker det som selger, men de påvirker ikke kreftrisikoen, men de kan påvirke tankene våre.

Kan man se en økning av hypokondere?
– Nei, jeg kan vel ikke se en økning. Men det er klart at folk har mer å spille på nå med tilgangen til så mye informasjon på internett. Du kan søke opp symptomer og omtrent velge hvilken sykdom du vil ha.

«Det er ikke mer synd på deg enn andre» heter den nye boken din. Hva handler den om?
– Her tar jeg et oppgjør med offerrollen. Det er synd på mange mennesker, men selvmedlidenhet må være forbigående, når du er mitt oppi situasjonen og det er høyst akutt. Man må ikke tenke at man er ødelagt, men heller skadet. Hovedpoenget er at ingen situasjon i livet er så vanskelig at ikke en liten dose bitterhet og selvmedlidenhet kan gjøre det verre.

Hva får tre generasjoner bergenskvinner til å fylle et kjellerlokale med salt på gulvet, veggene og i luften?

Bergensere flest er vant med salt i store mengder på gaten om vinteren, men i et 25 kvadratmeter stort rom hos Bergen Haloterapisenter, har saltet fått en helt annen rolle: Helbredelse. Med plass til inntil ti personer i solstoler, skal salt på alle kanter hjelpe på blant annet hud- og luftveisplager. Saltrommet var i fjor det første og eneste i sitt slag i landet.
– Saltterapi har en lang historie, og har utgangspunkt i forskning som ble gjort på arbeidere i saltgruver i utlandet. De som jobbet i gruvene hadde vanligvis flere plager, men for de i saltgruvene så det ut som om de levde lenger og ikke ble syke, sier Rita Bjelland Larsen ved Bergen Haloterapisenter.

– Bakteriedrepende
Larsen er mor til Anne Beth Sandal som hentet ideen fra utlandet og hjem til et lyst lokale på Landåstorget. Også Sandals to døtrer hjelper til når de kan på senteret. I over 25 år har Sandal hatt interessen for alternativ behandling.
– Jeg kom til et punkt der jeg ville jobbe videre med det jeg hadde lært meg via flere ulike kurs og samle all kunnskapen jeg har fått. Så kom jeg over dette med saltrom, forklarer Sandal og fortsetter.
– Saltet er bakteriedrepende og fjerner slim og åpner opp luftveiene. Vi ser at veldig mange av kundene våre som har eksem, har redusert bruken av kortison-salver, sier hun.

Inhalerer salt
Med små lys i taket, dempet belysning og beroligende musikk, sitter kundene i saltrommet i solstoler og puster inn saltluft. En såkallet «halogenerator» (halo er gresk for salt) blir brukt til å stimulere atmosfæren i en saltgruve, og knuser bergsalt til ørsmå partikler og blåst ut i luften.
– Jeg har vært plaget av tette bihuler og mye eksem på benene mine. Nå har jeg gått her nesten siden de startet senteret i april i fjor. Effekten er stor. Behandlingen letter veldig på bihulene og i perioden fra oktober til desember har jeg nesten ikke brukt medisinske salver, sier Janne Mosland.
Inne i saltrommet veksler hun mellom å sitte i stolen og puste inn luften, samt å gå rundt i rommet barbent. Huden mener hun blir merkbart bedre av å gni salt mot huden, spesielt på benene der hun har eksem.
– I Finland, der saltrom er mer utbredt, vet jeg flere leger oppfordrer astmapasienter om å oppsøke et saltrom i stedet for å starte med fysioterapi. Det hadde jo vært deilig om det var slik her til lands også, sier hun.

Pilotprosjekt i Sverige
Hittil har forskning på effekten av saltrom bare blitt gjennomført utenlands. I Sverige ble det i fjor gjennomført et pilotprosjekt, der Alexandra Gotman ved Karlstad universitet undersøkte virkningen av saltromsbehandling. Ifølge TV-kanalen Värmlandsnytt SVT viser prosjektet hennes at blant elleve testpersoner, kunne 75 prosent redusere medisinbruken sin etter ti behandlinger i saltrom. Siden oppstart har senteret i Bergen gjort tilsvarende oppdagelser.
– Vi hadde blant andre en kunde som var plaget med psoriasis i lang tid. Hun beskrev selv bena sine som «kjøttkaker», og hun hadde derfor ikke våget å gå med nylonstrømper. Hun begynte hos oss rundt oppstart i fjor, og etter jul kom hun fornøyd tilbake og fortalte at hun hadde brukt nylonstrømper for første gang på 18 år, sier Larsen.
Halosenteret på Landås er det første stedet som tilbyr saltterapi i Norge – og nylig ble det også opprettet et likt tilbud i Oslo.

Næringslivet i Bergen er positive til Trond Giskes oljefond-utspill.

Næringsminister, Trond Giske har løftet hansken og invitert til debatt om å bruke oljepengene på å utvikle næringslivet hjemme i Norge.
– Vi må diskutere om det er fornuftig i fremtiden å plassere hele oljeformuen i finansposter, eller om vi også skal bruke den fantastiske posisjonen vi har til å bruke kapitalen til å utvikle næring og sørge for eierattraktivitet ved å utvikle de klyngene vi har, sa Giske på på BIs konferanse om fremtidens næringsliv nylig.
Bergen Næringsliv har spurt representanter for næringslivet hva de mener.

– Bør oljepengene brukes mer aktivt her hjemme og hvilke typer statlige investeringer gagner næringslivet mest?

Trond Olsen

Trond Olsen, NCE Subsea:
– Det ville vært riktig av staten å bruke mer penger på tidlig-fase-selskaper. Her kan staten ta en mye større posisjon enn de har gjort hittil gjennom sine såkornfond. Tilgangen til risikokapital for denne type aktører er i dag alt for begrenset på grunn av problemene i finansmarkedet. For mange av tidlig-fase-selskapene dukker under i blodbadet de første årene, mener daglig leder, Trond Olsen i NCE Subsea.
Han tror også at økte statlige investeringer i infrastruktur er lønnsomt for samfunn og næringsliv.
– Det er åpenbart at staten har mye mer å bidra med for å få en god infrastruktur. Hadde vi for eksempel investert i en fergefri E39 fra Stavanger til Trondheim med bred og god vei, hadde vi unngått at så mye næringsaktivitet ble hemmet.
Sjefen for NCE Subsea mener også at utfordringer innad i bergensområdet er betydelig.
– Vi ser at infrastrukturen er begrenset i områder hvor det er stor næringsaktivitet som for eksempel på Sotra, på Askøy og Mongstad. Her ute på Sotra mister vi folk og har problemer med å rekruttere nye, fordi folk ikke vil stå i kø til og fra jobb.
– For NCE Subsea er det ikke avgjørende om pengene kommer fra oljefond eller andre statlige kilder. Det viktigste er at noe blir gjort, sier Trond Olsen i organisasjonen som jobber for å styrke og internasjonalisere undervannsindustrien i bergensregionen.

Marit Warncke

Marit Warncke, Bergen Næringsråd:
– Jeg synes det er absolutt er bra for at vi får en debatt om dette. Statlig eierskap er ikke ukontroversielt, noe de siste ukers debatt rundt salg av TV2 har vist oss.  Vi mener forvaltningen av oljefondet har vært en suksess hittil og vi er svært opptatt av at oljefondet styres profesjonelt og at man overholder handlingsregelen og stramme budsjetter. Men innenfor disse rammene mener vi  det må satses mer på utdanning og forskning. Det er også viktig å øke nyskapningsevnen i Norge ved å styrke styrke ordningen med såkornfond for selskaper i tidlig-fase, forteller administrerende direktør, Marit Warncke i Bergen Næringsråd.
Hun mener også at måten man organiserer finansieringen av samferdsel må endres. Samferdsel må ut av de årlige budsjettene, slik at man unngår uforutsigbarheten og den manglende helheten i utbyggingen, krever hun.
– Utbygging av vei og bane tar med dagens organisering altfor lang tid.  Hun viser til at Bergen Næringsråd i mange år har arbeidet for mer offentlig og privat samarbeid og at  en rekke prosjekter er godt egnet for et slikt samarbeid, blant annet kyststamveien, Sotrasambandet og Arnatunnelen.
– Gjennom  å organisere telenettet og petroleumsnæringen i egne selskaper har vi klart å bygge en imponerende infrastruktur. Hvorfor kan vi ikke tenke på samme måte med vei og bane også, spør lederen for organisasjonen som skal fremme Bergens-regionen som næringsområde.

Geir Mikalsen

Geir Mikalsen Rieber & Søn:
– Det burde være rom for noe mer bruk av oljepenger til å bygge infrastruktur. Det tar for lang tid å bygge ut infrastruktur i bergensområdet. Men bruk av oljepenger er et komplekst spørsmål med mange samfunnsøkonomiske aspekt, og i tillegg er det et dilemma knyttet til at det også kan være inflasjonsdrivende og dermed svekke næringslivets konkurransekraft på eksportmarkedet, svarer kommunikasjonsdirektør, Geir Mikalsen i Rieber & Søn.
– Fra vårt ståsted er det særlig investeringer i infrastruktur og kollektivtilbud som er viktig, siden vi har hovedkontor i sentrum og fabrikk i Arna. Transporten av råvarer og produkter fra Arna mot sentrum og havneanlegget der, er ikke optimal med dagens omkjøring via Åsane eller Fana, sier han.

Når Den Nye Opera setter opp L’Étoile er det verken snakk om dødsfall eller tragedier, men om sparkepiker, et dansende kor og en helsprø konge.

Med oppsetningen av Emmanuel Chabriers over 130 år gamle opera, har Den Nye Opera knyttet til seg deltagere fra inn- og utland til å sette sammen en heller utradisjonell opera. I tillegg til de mange fransktalende solistene, er også KorVest, som slett ikke har fått en tradisjonell kor-rolle. Hele forestillingen både danser og synger de.
– Vi visste ingenting om at vi skule danse før vi kom på den første prøven. Det har vært en av de morsomste operaene jeg har vært med på hittil, men i første omgang tenkte jeg: «Oi! Kommer jeg til å klare dette?», sier Hilde Veslemøy Hagen i koret og fortsetter.
– I løpet av forestillingen tror jeg vi står i ro på scenen i to minutter, ellers danser vi hele tiden.

Høye benspark
Sammen med flere, blant andre Elin Gjerseth, har Hagen også fått en ekstra rolle i operaen som cancan-danser. Med høye benføringer, spark og store skjørt, trengs knapt et medlemskap på treningssenteret.
– Dette er tøft nok. Vi øver seks kvelder i uken, og rundt fire til sju timer hver dag, sier Gjerseth.
– All dansingen kan gå ut over syngingen. Man blir gjerne litt kortpustet, men det går lettere etter hvert, smiler Hagen og fortsetter.
– Den største utfordringen vår er å stokke bena riktig, samtidig som man skal synge på fransk, sier Hagen.

Franske solister
Handlingen i operaen tar utgangspunkt i en relativt absurd bursdagsfeiring, der hovedrollen Kong Ouf ønsker å feire ved å gjennomføre en henrettelse av en tilfeldig utvalgt. Jean-Paul Fouchécourt, som har hovedrollen, har erfaring fra den samme operaen ved Geneve Opera, Austin Lyric Opera, New York City Opera og Deutsche Staatsoper Berlin.
– Noen av sangerne har aldri hatt roller i denne produksjonen tidligere, mens Fouchécourt nærmest har tatt patent på sin rolle. Han er på en måte Kong Ouf, forklarer informasjonssjef ved Den Nye Opera, Geir Rege.

– Opera for unge
Den originale regissøren av denne oppsetningen, amerikanske Mark Lamos, har også tatt turen til Bergen. I USA har han har tidligere satt opp operaen ved Glimmerglass og New York City Opera i New York, samt i Texas og Montreal i Canada. Dette er den første oppsetningen i Europa.
– Operaen er nærmest skrevet som en spøk. Det er som en blanding av musikal og kabaret, med nydelig musikk, og med flotte variasjoner i denne abstrakte verden som blir presentert. Det sies at komponisten Chabrier pleide å spille så hardt på tangentene at de ble ødelagt, forklarer Lamos.
Operaen tror han vil appelere til unge og utypiske operaelskere.
– Ungdom og voksne som liker en lett opera vil nok ha sansen for L’Etoile. De som er seriøse operaelskere vil kanskje ikke helt forstå oppsetningen. Publikum som har sett operaen i andre byer ser ut til å like L’Etoile, så jeg er spent på hvordan nordmenn kommer til å ta den i mot, sier Lamos til Byavisen.
– Operaen er over 130 år gammel. Hva gjør den aktuell i dag?
– Absolutt ingenting, flirer Lamos.
– Den er bare morsom.

Tre interiørstudenter i Bergen står bak ideen om en stol som tilpasser seg kroppen din på et blunk. Det sikret dem førsteplass i designkonkurranse.

Det er møbelgiganten HÅG som arrangerte konkurransen «Morgendagens kontor». Konkurransen har blitt lansert i både Norge, Sverige og Danmark. I Norge kunne alle studenter fra kunst- og arkitekthøyskoler melde seg på. Oppgaven var å spå ti til 15 år inn i fremtidens arbeidsplass, hvor den enkeltes velvære skulle være i fokus. I tillegg skulle alle materialer være miljøvennlig og bæredyktig.

Fremtidens kontor
Hanna Viola Wallerby, Ine Beatrice Høie Samsonsen og Roy Husevåg fra Norges Kreative Fagskole i Bergen er de norske vinnerne av konkurransen, og forteller at de gjorde nøye research i forkant av prosjektet.
– Det tradisjonelle kontoret eksisterer ikke lenger. Man er konstant på farten, og sitter ikke stille innenfor fire vegger på samme måte som før, sier Husevåg.
Studentene har tenkt på hver enkelts komfort og muligheten til å jobbe sittende overalt i verden. Dette er ideene bak kontorstolen med de tekniske finessene.
– Stolen skal gjennom en app gjenkjenne dine individuelle innstillinger, og etterpå skal neste bruker kunne gjøre akkurat det samme, forteller Husevåg.
– Tanken er at stolen skal kunne plasseres alle steder, fra flyplasser til ute i naturen, legger Høie Samsonsen til.

Det tradisjonelle kontoret eksisterer ikke lenger.
Roy Husevåg, interiørstudent ved Norges Kreative Fagskole

– Blir ikke dette dyrt?
– Det vil bli billigere i fremtiden. Det er akkurat som mobilen. Den var kjempedyr i starten, men nå kan du få en mobil for nesten ingenting, sier Wallerby.

Utenfor boksen
Interiørstudentene forteller at de i forkant hadde en internkonkurranse i klassen, hvor prosjektene ble vurdert. 2ndChance, som de kaller seg, havnet da blant de tre dårligste.
– Hvordan har seieren deres blitt mottatt av medstudenter?
– Jeg syntes ikke responsen har vært overveldende. Vi tenker annerledes enn de andre, og nå kan vi si at vi hadde rett, forteller Wallerby.
2ndChance er enige om at de tenker utenfor boksen, og tror dette også kan være en av grunnene til suksessen.
– Vi har klokketro på det vi gjør, forteller Høie Samsonsen.
– Vi må selge idéene til hverandre, og har lært oss å kaste bort en god idé om den ikke passer til konseptet, legger Husevåg til.
Som vinnere får de i likhet med vinnerne fra Sverige og Danmark, dratt til Møbelmessen i Stockholm, en HÅG kontorstol verdt 5000 kroner og 10 000 kroner i kontant. Alle får også praksisplass hos Scenario Interiørarkitekter i Oslo. I tillegg skal de intervjues og fremme prosjektet sitt ved HÅGs messe på Fotografiska Museet.
Hva håper dere skjer videre?
– Vi håper at HÅG vil jobbe videre med konseptet vårt. Der er essensielt at komforten fra dagens kontorstoler er tilgjengelig for alle, uansett hvor du befinner deg i verden, forteller Husevåg.
De tre andreårsstudentene skal alle fortsette å studere etter NKF.
– Vi har ikke endret planene. Dette har gitt mersmak og har hjulpet på motivasjonen, sier Wallerby.

Jeanette og Jasmine Smørdal har drevet med sirkus hele livet. Nå lærer de vekk kunstene til nysgjerrige bergensbarn.

Små føtter tripper spent nedover trappen i amfiet i Fyllingsdalen Nye Teater. Barna på seks, sju og åtte år, kikker bakover på foreldrene, men de voksne er pent nødt til å vente på gangen utenfor. Det er semesterets første øving på Sirkusskolen med Jeanette (27) og Jasmine (20) Smørdal. Etter en kort oppvarming med litt løping og turn, er det klart for sjonglering.
– Når man sjonglerer er det veldig viktig å stå helt rolig. Nå skal vi starte med en ball, så går vi videre til to, forteller Jeanette Smørdal, mens barna følger nøye med.

Snurrende tallerkener
En ball detter i bakken og triller bortover gulvet. En annen suser rett over hodet på naboen. Det er ikke lett å sjonglere for første gang.
– Vet dere hva verdensrekorden er? spør Jeanette mens hun observerer sirkusrekruttene.
– Det er 16 baller i luften på en gang!
– Se, se. Jeg klarte det!, sier en av de ferske sirkusdeltakerne og hopper febrilsk opp og ned av glede over at ballene lander i armene hennes.
På den andre siden av scenen står Jasmine sammen med resten av barna. De øver på å få rosa tallerkener til å snurre på en pinne.

Cirkus Agora
For Jeanette og Jasmine Smørdal har sirkus vært en viktig del av livet. Sammen med deres far, sirkusdirektør Jan Ketil Smørdal, og resten av familien har de turnert Norge og Europa rundt med Cirkus Agora.
– Jeg var fire år da Agora startet. Etter at sirkuset gikk konkurs i 2009, har denne sirkusskolen vært en måte å temme sirkusloppene mine på, forteller Jeanette Smørdal.
Mestring
Sirkusskolen går over ti uker, der de fem første gangene er viet til sirkusfeltene akrobatikk, balansering, sjonglering, luftakrobatikk og klovnerier.
– Etter de fem første gangene skal barna velge en spesialisering, og bruke de fem siste gangene til den øvelsen de velger ut, sier Jasmine Smørdal.
– Målet for oss er at barna skal føle mestring, samtidig som at de opplever at det er  gøy, sier søsteren.

Tallerkenen var det gøyeste, men det var litt vanskelig. Dersom jeg øver litt, så får jeg det sikkert til helt på ordentlig
Elise (7)

Praha og Austevoll
Ifølge Jeanette hadde flere av deltakerne fra fjorårets sirkusskole talent for sirkuskunstene.
– Dersom dette hadde vært i Russland, hadde nok et par at barna fått tilbud om å bli med på turné. Og er det noen som kunne tenke seg å gå videre med sirkus, så har vi kontakter i miljøet, forteller hun med et lurt smil.
På sin ferd med Agora har søstrene selv hatt mange gode opplevelser.
– Tyskland er det beste sirkuslandet, konstaterer Jeanette.
– Men Praha er også bra, selv om det jo ofte er reisen i seg selv som er det viktigste, legger Jasmine til.
Hvem som er det beste sirkuspublikummet i Norge, hersker det imidlertid ingen tvil.
– Austevoll er alltid bra. Selv om det ikke bor så mange der, er det alltid utsolgt. Og så er det veldig god stemning.
Første time på Sirkusskolen er snart over. I neste time blir det akrobatikk.
– Tallerkenen var det gøyeste, men det var litt vanskelig. Dersom jeg øver litt, så får jeg det sikkert til helt på ordentlig, sier Elise (7) før hun løper opp trappen og ut fra sirkusøvingen.

Bipper-gründer, Silje Vallestad mener forskjeller i risikovilje og ordenssans kan være forklaringene til at menn slår seg lettere konkurs enn kvinner.

Konkurser

• Mens tre av ti ledere av enkeltpersonforetak er kvinner, er bare en av ti foretak som går konkurs, ledet av kvinner, viser statistikk fra SSB.
• Andelen av kvinner i tidlig fase av gründerskapet har i Norge falt fra 33 prosent i 2007 til 25 prosent i 2010, ifølge tall fra Global Entrepreneurship Monitor.

– Jeg tror kvinner i større grad tenker gjennom hva etableringen innebærer, før de starter opp. De har gjort en grundigere avveining enn menn som fra naturens side har en større risikovilje. Kvinner som tar steget har derfor forberedt seg godt, og de føler seg rimelig sikre på at dette skal gå, sier Bipper-gründer, Silje Vallestad.
Statistikk fra SSB viser at mens tre av ti ledere av enkeltpersonforetak er kvinner, er bare en av ti foretak som går konkurs, ledet av kvinner.
Vallestad mener at en tilleggsforklaring kan være at kvinner ofte er mer strukturerte på detaljene.
– Vi vil ha orden i sysakene. Prosjektledelse og fremdriftskontroll ledes også bedre av kvinner enn menn, forteller hun og legger til at den siste vurderingen kommer fra menn i nærmiljøet hennes.
– Om det stemmer for alle, vet jeg ikke, men det er hvert fall erfaringen i vår lille verden.

Bransjevalg kan avgjøre
Hun mener også at valg av bransje kan være en viktig forklaring til forskjeller.
– Kvinner og menn velger forskjellige bransjer. Det er også en overvekt av kvinner som satser på mindre foretak. Dette kan være med å forklare forskjeller på et samlet nivå, sier Vallestad, som i fjor ble kåret til årets kvinnelige gründer av Næringsdepartementet og Innovasjon Norge.

Risiko
Mens kvinner er seigere til å slå seg konkurs, er det blitt færre kvinner i forhold til mannlige gründere i tidlig fase enn før. Mens hver tredje gründer var kvinne i 2007, var kun hver fjerde gründer kvinne i 2010, viser tall fra Global Entrepreneurship Monitor.
– Hvorfor tror du andelen av kvinnelige gründere har sunket de siste årene?
– Jeg tror dette også har med at kvinner er mer risikoaverse enn menn. Vi har det sabla godt i Norge. Hvorfor da hive seg ut i stor risiko hvis man ikke må? Vi trenger ikke å lære å spinne. Typisk ser man jo vekst i antall gründere når det er dårligere tider. For lite risiko fordrer ikke til god grunderånd, nei. Man har det for bra.
– Hvordan er det med din holdning til risiko – har du selv tatt sjanser?
– Jeg har definitivt tatt sjanser. Jeg sa opp en godt betalt jobb og har investert mye egenkapital. Den gang var familien også helt i etableringsfasen med småbarn. Så mye sto på spill.
Men hun føler likevel at risikoen har vært håndterbar.
– Jeg kunne ganske raskt fått en alternativ jobb. I tillegg har min mann en sikker jobb. Spørsmålet er om jeg hadde turt å gjøre dette dersom situasjonen hadde vært en annen.
Hun mener den første tiden emosjonelt var den tøffeste.
– Da har man med lite kapital og har ansatte og investorer å tenke på. Man får heller ikke brukt tiden på det man skal, nemlig produktutvikling. Kapitalinnhenting er en heltidsjobb, konstaterer hun.

Spennende tider
Selskapet med rundt 15 ansatte i Norge og utenlands er fortsatt i en oppstartsfase, så omsetningen er ennå moderat. Men Vallestad har store forventninger til de neste månedene. Det personlige alarmsystemet, Bsafe ble lansert på USA-markedet i høst og de neste månedene vil vise om det blir gjennombrudd.
Til sommeren drar hun selv over til USA for å lede virksomheten der.
– USA har et langt større tilbud av risikokapital for den fasen vi er kommet i. Norge er gode på risikokapital til nystartede bedrifter, men altfor svake for bedrifter som er kommet et stykke videre slik som oss og som ikke er innenfor offshore eller maritimt. Derfor må vi ut.

– Det er ikke ok å gå konkurs

- Kvinner tenker mer på kreditorene og går fortere til banken enn menn.

– Vi ser at man klarer å få frem flere kvinnelige gründere og ledere, men ikke så mange som man ønsker. Forklaringen kan være at kvinner er mer risikoaverse enn menn. Det kan bety at man får færre gründere og toppledere, fordi dette er risikoutsatte stillinger. Men man får også færre misligholdte lån, forteller partner i PwC, Jon Haugervåg.
Det er bra for økonomisk vekst at det inntil en viss grad tas risiko, men misligholdte lån og konkurs innebærer at man har gjort en eller flere alvorlige feil, mener Haugervåg.



Stadig flere bergenske bedrifter kurser seg i kinesisk språk og kultur. Business Region Bergen mener behovet for portugisisk også er voksende.

BRIC

Brasil, Russland, India og Kina er verdens raskest voksende økonomier og går under betegnelsen BRIC-landene.

Brasil

Brasil er Norges klart viktigste handelspartner i Sør-Amerika.
Det er en betydelig tilstedeværelse av norske bedrifter i næringer som olje og diverse supplyvirksomhet, skipsfart, aluminium og trykkpapir.
Klippfisk er Norges tradisjonelt største enkeltprodukt, men i de senere år har leveranser av maskiner, deler og skipsutstyr blitt viktigere.

Kina

Kina er Norges største handelspartner i Asia, både på eksport og på importsiden, og Norges tredje viktigste handelspartner etter EU og Nord-Amerika.
Kilder: Utenriksdepartementet, Nærings- oghandelsdepartementet

Hordaland har en rekke virksomheter med sterke bånd til Kina. Men språkutfordringer og kulturforskjeller kan gjøre samarbeidet mellom bergensere og kinesere vanskelig. For andre gang arrangerer Bergen Næringsråd i samarbeid med Business Region Bergen et seks ukers kurs i kinesisk språk og kultur for personer fra næringslivet.

Etikk og nettverk
Administrerende direktør for Firda Seafood, Carl-Erik Arnesen, var med da kurset ble arrangert for første gang i høst.
– Vi har drevet med eksport av laks og ørret til Kina de siste 15 årene, og jeg har derfor reist til Kina flere ganger i året. Før jeg startet på kurset tenkte jeg egentlig at jeg visste mye om landet, men etter å ha deltatt på kurset innså jeg at det var mye jeg ikke hadde forstått, sier Arnesen.
Høflighet, normer og etikk, nettverksbygging, forhandling og kontrakter er temaene som blir undervist i på kurset, samt en innføring i enkle kinesiske fraser. Kurset ledes av Lei Wang Hodneland som har arbeidet i Norge over lengre tid og kjenner begge kulturer godt.
– Det er veldig lett å tråkke i salaten når man samarbeider med et land som er så annerledes enn Norge. Jeg mener at alle som jobber med Kina burde hatt et slikt kurs, sier direktøren.
Ifølge Tone Hartvedt i Business Region Bergen, har kurset så langt vært en suksess.
– Folk har sett at det er viktig å ha både språk- og kulturforståelse, sier hun.

Det er veldig lett å tråkke i salaten når man samarbeider med et land som er så annerledes enn Norge.

Carl-Erik Arnesen

Brasiliansk samarbeid
Men det er ikke bare kunnskap om Kina som er viktig for næringslivet i Bergen, også Brasil blir et stadig viktigere samarbeidsland for bergensregionen.
– Det er i dag mange bedrifter fra bergensregionen som har kontorer i Brasil eller handler med Brasil, blant andre Frank Mohn, DnB NOR, DOF og Aker Solutions. Det er derfor et stort behov for flere som kan portugisisk. Flere bedrifter er også i en fase der de vurderer å etablere bånd med Brasil, sier Hartvedt.
Folkeuniversitetet tilbyr i dag språkkurs i portugisisk, men BRB ønsker også at Universitetet i Bergen skal komme på banen.
– Vi har vært i kontakt med Universitetet i Bergen for å få opprettet slikt studium i portugisisk. Nå ligger det på UiB å ta dette videre, sier hun.

Les også:
Bergensjobb med russiske forbindelser

– Ser du tegn til krise for bedriften, må du handle, er det klare rådet fra Jon Haugervåg i PwC til bedriftenes økonomiansvarlige.

Norge har hittil ridd av stormen som har herjet europeiske økonomier og kan i stor grad takke oljeinntektene og at vi har lært av tidligere kriser. Men skulle det finansielle uværet nå Vestlandskysten, er partner, Jon Haugervåg i PwC i Bergen, klar på hva som må til.
– Du som er finansdirektør eller økonomiansvarlig må konsentrere deg om kredittsiden av balansen til selskapet og  fokusere på kommunikasjonen med alle kapitalleverandørene samt de finansielle prisene og betingelsene. Jobben er å sørge for at lånene og kredittlinjene beholdes til en fornuftig pris.
Haugervåg mener at nedgangstider får banker, leverandører og andre kapitalleverandører til å gjennomgå sine porteføljer.
– Kunder som ikke har tillit kan risikere krav om høyere priser, lavere kredittlinjer og krav om innebetaling av ny egenkapital. Dette kan medføre lavere investeringsevne, tapte aksjonærverdier og i verste fall true selskapet eksistens.
Haugervåg er mindre bekymret for bedrifter med lang fartstid.
– Selv om flere bransjer har vanskelige tider, ser vi få konkurser blant bedriftene på Vestlandet som har lange tradisjoner og godt forhold til sine långivere. Vi har dessverre også sett selskaper som ikke klarer å få nødvendig tillit hos sine långivere til å finansiere sine investeringer og drift, noen av disse har også gått konkurs.

Tillit er penger
– For å klare det, er tillit avgjørende og da må den finansielle rapporteringen som selskapet sender ut til offentlighet, kunder og leverandører, være konsistent og troverdig.
Slik rapportering kan være årsregnskap, budsjetter, prognoser, prospekter, pressemeldinger, investorinformasjon og ordrereservevurderinger og mye annet.
– God, tillitsfull informasjon gir god rating hos bankene og man kan få billigere og flere lån. Meglere kan gi bedre analyser av ditt selskap og derigjennom oppnår man også bedre aksjekurs, hvis man er børsnotert. Ratingselskapene gir bedre rating og leverandørkreditter blir større og billigere.
Haugervåg mener dette er såpass viktig for selskapet at hele toppledelsen bør være opptatt av dette, ikke bare den som har ansvar for finansene.
PwC-partneren understreker også betydningen av god kvalitet på revisortjenestene og at man tar rapporteringspliktene på alvor.
– Ikke minst er det viktig å levere regnskap og rapporter i tide. Det blir ikke bedre av å vente og gå over fristen.

- Unngå tung jobb i banken
Haugervåg mener også at det er viktig å unngå overraskelser for samarbeidspartnerne.
– Ser du at selskapet ditt styrer mot en utfordring, så gi dem informasjon før utfordringen har kulminert. Gå til banken og dine finansielle samarbeidspartnere i tide. Når man er informert, så aksepterer man lettere dårlig informasjon.
Han mener i tillegg at alle i bedriften som kommuniserer med omverden må være samsnakket når de omtaler utfordringen. De må fortelle samme historie, poengterer han.
– Vi har sett eksempler på selskaper som holder igjen dårlige regnskaper, informasjon om tapte kontrakter og overskridelser på prosjekter i håp om at ting skal snu.  Det gjør det dessverre sjelden og disse får en tung jobb i banken.  Også saksbehandlere skal forklare internt i banken hvorfor negative hendelser kommer overraskende og sent. Bedrifter som holder kortene skjult, er følgelig ikke populære.

– Jobb med historien
Det er også avgjørende at det jobbes godt med selve historien.
– Bruk tid på å jobbe med den. Ikke overlat det til revisor å kommunisere den finansielle historien til selskapet.
Oppsummert mener Haugervåg at følgende stikkord gir tillit og dermed best mulige finansielle betingelser på sikt:
Ærlighet, åpenhet, konsistens og forutsigbarhet.

Derfor har vi en krise i Europa

– Vi forbrukte i vest og sparte i øst. Det har vært et lånefinansiert forbruk over lang tid, en undervurdert risiko.

Kommunikasjon og tillit er ikke bare et avgjørende innsatsområde for bedrifter, men også for nasjoner, fortalte Haugervåg i Bergen Næringsråd før jul.
- Krisen i eurosonen har lært oss at det er en grense for hvor mye gjeld et land kan ha. Dette er for så vidt ingen overraskelse og dette er også en parallell til gjeldskrisen vi hadde blant annet i Sør-Amerika på åttitallet med tap for vestlige banker.
Problemene i Europa begynte da mange land i eurosonen og i omkringliggende land måtte trå til for å redde et stort antall banker og finansinstitusjoner fra å gå over ende, direkte og gjennom motkonjunkturtiltak.
– Så fikk vi en statsgjeldkrise, som medførte at statene selv fikk problemer med å betjene lånene sine.
Men ikke i alle verdensdeler har mentaliteten vært den samme.

– Undervurdert risiko
– Vi forbrukte i vest og sparte i øst. Europa har hatt et lånefinansiert forbruk over lang tid. Dette har vært en undervurdert risiko.
Problemet er at banker og institusjoner i vest har vært med å finansiere land, ved å gi store obligasjonslån til disse statene. Når statene på et tidspunkt ikke klarer å håndtere lånene, står disse bankene selv i fare for å gå konkurs.
– Derfor kan man ikke la stater gå konkurs, for da går bankene også konkurs, og vi får en krise i realøkonomien.
– Den gamle sannheten om at sparing i statsobligasjoner er uten risiko, gjelder derfor ikke lenger, forteller Haugervåg.

Bergen kommune styrker skolehelsetjenesten, men vil ikke ha skolepsykolog.
– Skuffende, sier Ungdommens bystyre som mener at de unges stemmer ikke blir hørt.

Skolehelsetjenesten

• Et tilbud til alle skoleelever under 20 år.
• Gir råd og veiledning, gjennomfører helseundersøkelser og vaksinasjoner og kan, når det er behov for det, henvise videre til annet helsepersonell som fastlege, tannlege eller til en spesialist.

I forrige uke vedtok bystyret et program for skolehelsetjenesten i videregående skoler som skal sikre at unge får et bedre tilbud.
Lise H. Mjelde, leder for Ungdommens bystyre er ikke imponert over planen.
– Planen er for lite konkret. Her er det ingen store tiltak som vil gjøre skolehelsetjenesten til et mer likeverdig tilbud, sier hun.

– For mye jobb
I vedtaket står det blant annet at bystyret vil at skolehelsetjenesten i videregående skoler skal øke sin oppsøkende virksomhet og dermed bidra til at flere elever fullfører videregående utdanning. Budsjettene til skolehelsetjenesten skal økes med 2,5 millioner kroner i 2012.
– Det vi er mest skuffet over, er at det heller ikke denne gang ble satt av penger til skolepsykologer. Helsesøstrene er allerede overarbeidet. De har for mange elever å ta vare på. Hadde man hatt en skolepsykolog kunne elevene som har størst problemer fått hjelp hos psykolog isteden for helsesøster, sier Mjelde.
I dag er det bare en skole i Bergen kommune som har skolepsykolog.
– Dersom ordningen ved Kjøkkelvik skole viser seg å funger veldig godt, kan vi vurdere å utvide tilbudet, sier Marte Mjøs Persen (Ap), komiteleder for helse og sosial.
Samtidig påpeker Ap-politikeren at ikke alle helsetjenester for ungdom bør kanaliseres gjennom skolehelsetjenesten.
– Ungdom har også en fastlege, og i tillegg bør selvsagt skolehelsetjenesten gi veiledning om hvor man kan få spesialisert helsehjelp, sier hun.

– Snakk med oss
Før planen ble vedtatt, var den ute på høring hos blant annet Ungdommens bystyre. Mjelde reagerer på at politikerne ikke lytter godt nok til de unge.
– Vi fremmet vårt forslag i komite for helse. Ut fra reaksjonen på det vi la frem, virket det som om de ikke hadde lest gjennom det vi hadde skrevet. Skal våre meninger få noen innvirkning, bør komitemedlemmene i det minste lese gjennom papirene på forhånd, sier Mjelde.
Ifølge Marte Mjøs Persen, er det ingen grunn til å tro at komitemedlemmene ikke har gjort jobben sin.
– Jeg forutsetter at alle medlemmene setter seg inn i sakene på forhånd, men hvert enkelt medlem må selv ta ansvar for hva de leser og ikke leser, sier hun.
Mjelde mener også at politikerne bør lytte til Ungdommens bystyre på et tidligere stadium i saker som omhandler ungdom.
– Vi mener at de bør bruke oss på andre måter, blant annet ved å snakke med oss når planer skal utarbeides.
– Dere etterlyser også tydeligere tiltak om bedre informasjon om helsesøster. Er dette et problem på skolene i dag?
– Tilbudet til helsesøster varierer veldig fra skole til skole. På noen skoler er helsesøster der bare en dag i uken. Da er det veldig viktig at folk får vite hvilken dag dette er.

Ikke bare p-piller
Ifølge Mjelde er det heller ikke god nok informasjon om hva en helsesøster kan hjelpe med.
– Mange tror fortsatt at helsesøsteren er en som jentene går til dersom de behøver p-piller. Og det er jo ikke bare det hun kan hjelpe folk med. Elevene trenger mer informasjon om hvorfor helsesøsteren er der, sier Mjelde.
Selv om forslagene fra Ungdommens bystyre ikke ble tatt med i programmet for skolehelsetjenesten, tror Mjelde ikke at kampen er tapt.
– Vi gir oss ikke med denne saken. Vi kommer til å jobbe videre for å få inn skolepsykologer. I tillegg jobber vi også med psykisk helse på nasjonalt plan.

Sushiskolen

Det finnes mange ulike sushi-varianter. Her er de mest vanlige.
Maki: Ruller med noritang rundt sushi-ris fylt med rå fisk eller skalldyr og grønnsaker.
Nigiri: En liten risball med topping av rå fisk og skalldyr.
Sashimi: Tynne skiver av rå fisk og skalldyr.

Sushi er ikke lenger spesiell mat for spesielt interesserte. Her er tips til hvordan du lager en rå middag ved din egen kjøkkenbenk.

Min erfaring med sushi startet for 15 år siden, da pappa skulle dra meg og familien med på sushirestaurant i Singapore. Den gangen fristet ikke tanken på råfisk i det hele tatt. Jeg var tenåring den gangen og så skeptisk på min far som gaflet i seg de rå tunfiskbitene, mens jeg selv var relativt fornøyd med en barnevennlig tempura. I dag har jeg blitt nesten like sushigira som min far. Å spise noe som er så godt, sunt og mettende, føles rett og slett bra.
Utvalget av sushirestauranter i Bergen, er relativt ok, men prisene er fortsatt ganske stive. Derfor har jeg begynt å lage sushi i mitt eget hjem. Prosessen er ganske tidkrevende i starten. Den krever andre tilberedningsmetoder enn mye annen middag.
Og på mange måter ligner det kanskje mer på å lage pepperkaker med glasur. Det krever nøyaktighet og presisjon. Men i motsetning til mye annen matlaging, trenger ikke flere kokker nødvendigvis å gi mere søl. Her kan man delegere sushirullingsoppgaver til både store og små.
Denne saken er en stegvis innføring i sushiens verden. For enkelhets skyld har jeg valgt å dele dette opp i fire deler: Ris, fisk, rulling og spising.

1. Sushiris

Å få dreisen på risen er noe av kunsten med sushi. Du trenger litt tid på deg til å lage sushiris, så sørg for at du starter i god tid før sushien skal serveres.

Ingredienser:
4 dl sushiris
3 spiseskjeer japansk riseddik
2 1/2 spiseskje sukker
2 teskjeer havsalt
4,6 dl vann

Slik gjør du:
1. Skyll risen i kaldt vann til vannet blir klart.
2. La risen ligge i bløt i 20 minutter i det siste skyllevannet.
3. Hell av skyllevannet og ha vannet i en kjele med lokk, la det koke i fem minutter.
4. Ta risen av platen og skru ned til laveste trinn, la risen trekke på svak varme i cirka 10-15 minutter til alt vannet er borte.
5. Ha så risen over i en bolle og la den avkjøles. Bollen bør har størst mulig diameter.
6. Bland sammen eddik, sukker og salt. Rør til alt er oppløst.
7. Hell noe av eddikblandingen over risen og vend forsiktig inn. Risen skal være klebrig og ikke bløt, det er derfor viktig at du justere mengden og ikke har i alt på en gang.
8. Avkjøl risen med en håndvifte mens du vender risen.
9. Dekk risen med et fuktig kjøkkenhåndkle, slik at den beholder fuktigheten.
10. La risen avkjøles til kroppstemperatur før du starter å lage sushien.

2. Fisken

Fingersushi kan bestå av nesten alle typer fisk. Kokte scampi, laks, og tunfisk er kanskje de mest vanlige sortene, men breiflabb, steinbit, torsk, og makrell kan også brukes. Siden dette i hovedsak er rå fisk, er det veldig viktig med god kvalitet på fisken og god hygiene på kjøkkenet.

3. Rulling

Det finnes mange ulike sushivarianter, men her lager vi maki og nigiri.

Maki
150 gram laksefilet, uten skinn og bein
En halv agurk
En halv paprika
1 stk avokado

6 stk noritang
Litt riseddik
Bambusmatte

Slik gjør du:
1. Skjær fisk og grønnsaker i strimler med bredde på cirka 1 cm.
2. Legg et ark noritang på bambusmatten, og fordel et lag ris utover arket. Unngå å legge ris helt ut i kanten øverst på noritangen.
3. Legg laks, agurk paprika og avokado på risen.
4. Ha litt eddikvann på fingeren, og gni det utover kanten på noritangen. Rull sammen til en fast rull ved hjelp av bambusmatten, som om det var en rullekake, og klem godt sammen.
5. Skjær hver rull i to, og del så videre i to og to til du har fått åtte biter.

Nigiri
Rå laks, eller annen rå fisk
Sushiris
Riseddikk

1. Skjær fisken i smale stykker.
2. Skjær bitene ferdig før du begynner å forme risen og «montere» fingersushibitene.
3. Ris og fisk bør holde omtrent samme temperatur, helst romtemperatur, før du starter.
4. Dypp hendene i bollen med eddik, og lag en liten ball av risen mellom hendene.
5. Form en «finger» av risen ved å presse risen mot venstre håndflate ved hjelp av høyre pekefinger, langfinger og ringfinger.

4.  Spis!

Kombinasjonen av sushi, wasabi, soyasaus og ingefær, er det som gjør måltidet komplett. Wasabien er veldig sterk, så her gjelder det å være forsiktig i starten. Tar man for mye wasabi, har det en tendens til å gi en eksplosjonsartet følelse i neseborene. Soyasausen skal serveres i en liten skål ved siden av, og den syltede ingefærene skal danderes i en liten haug på hver tallerken.
Bland litt wasabi i soyasausen.
Legg ingefær på toppen av sushibiten.
Bruk spisepinnene til å dyppe sushibiten i soyasausen.
Velbekomme!

Kilder: www.godfisk.no og «Easy Sushi» av Emi Kazuko

Det viktigste på vei mot god form er å ta styringen selv. Da er det vel naturlig å la vår moderne livsledsager hjelpe oss på veien? Nemlig telefonen.

Runkeeper har et fint kart som viser hvor du har løpt eller hvor du er på en gitt rute. Oversikt over kalorier, hastighet, tiden du har brukt er andre viktige funksjoner for denne typen apper.

Veien til god form, sunnere kropp og kanskje bedre kosthold som en bonus eller som godt grunnlag for det hele kan være lang og vanskelig. iPhone-apper pleier å kunne gjøre det meste også når det gjelder å gi kroppen det ekstra dyttet på vei mot god form. Styrketrening, kondisjonstrening, måleverktøy, kostholdshjelp og motivasjon er alle godt dekket av apper.
Motivasjon er kanskje det aller viktigste og det kan telefonen hjelpe deg med på flere ulike måter. Enten det er personlige rekorder, deling med/skryt til venner, simulerte trenere, resultatsoversikt, statistikk eller andre faktorer som motiverer deg har appene minst en av de.
Telefonen kan ikke hjelpe deg med å knytte joggeskoene og komme deg ut døren, men her er en en del apper som du kan bruke til trening og kosthold, også for deg som allerede føler du er i form.

Kondisjon

Endomondo
En mosjonsapp med de vanlige funksjonene som kart, kaloriforbrenning, hastighet, og distanse. Her er det også et godt utvalg i forhåndsbestemte ruter man kan løpe etter, også lokalt i Bergen. Klarer du «Rema-runden» på under 3 minutter og 45 sekunder? Siden denne appen er populær, fungerer også den sosiale delen godt. Overaskende mange venner fra Facebook har i hvertfall installert den, så spørs det hvor aktive de er…

Runkeeper
Denne bruker jeg til vanlig. Appen registrerer treningsøktens varighet, distanse, fart, kalorier og hvor du løper. Man kan også koble til pulsklokke og mulighetene er ennå større dersom du kjøper Pro-variant med abbonement til blant annet mer statistikk på nettsidene deres. Som Endomondo er deling på sosiale medier selvsagt med. Som en del av de andre appene har denne som navnet også tilsier en «Runkeeper». Altså en trener som gir deg tilbakemelding i for eksempel mål om å løpe raskere enn 8km i timen.

Sportstracker
Man skal ikke kimse av ekstrafunksjoner som tider for soloppgang og solnedgang.  Sportstracker har en fantastisk funksjon for å se hvor alle andre er ute og trimmer på en flott kartfunksjon. Denne appen gir god info til treningen og er et godt alternativ.

Andre alternativer
Det finnes flere i samme banen som disse tre. Hva som er viktig, er opp til hver enkelt å vurdere. Men det at man får logget øktene og gjerne også ser hvor mange kalorier man har forbrent kan være viktig.
Andre alternativer til de over er blant annet;  Runtastic, Sportypal Coach, Nike + GPS, Run Coach, iMapMyRUN, iRunner og RunMeter, Garmin Fit.

3D Body View er en morsom app for å se hvordan du ser ut eller kommer til å se ut i forhold til vekten din.

Styrketrening

Styrketrening er viktig for å bygge opp musklene som gradvis forsvinner etter hvert som vi blir eldre. Samtidig er en sterkere muskelmasse med på å øke forbrenningen som igjen er en viktig faktor for den som ønsker å gå ned i vekt. Det finnes apper som spesialiserer seg på enkelte øvelser eller bevegelser. For eksempel vekt-trening, økter kun for rumpen eller en app kun til pushups. Under er noen gode styrketreningsapper.

Workout trainer
Enten du har et minutt eller en time finner denne appen forslag til trening. Eller du kan sette opp fra et stort utvalg øvelser. Del det videre på Facebook og selvsagt logger den det du har gjort. Øvelsene vises i 3D-animasjon og en trener pusher deg gjennom øvelsene.

For de som trenger en litt gøyere vri på treningen kan det å kategorisere seg selv som gorilla og jobbe seg opp fra å være en liten unge til den største og sterkeste sjefsgorillaen.

Nike training Club
Denne appen ligner ganske mye på Workout Trainer men har et annerledes oppsett. Her kan du velge om du vil bli mer fokusert eller forme hele kroppen.

Andre Alternativer
Som vi vet fra før finnes det en app for «alt». Og innen styrketrening gjør det også det. Så enten du trenger å trene vekter, få en penere rumpe eller lår er det bare å søke etter det det du ønsker og du finner garantert noe. Noen apper man kan prøve ut er: Daily Butt Workout,  Abs Workout og 100 PushUps. Eller hva med Gorilla Workout hvor du kan bli «like sterk som en gorilla». Trening skal jo være gøy også.

Kosthold, mål og motivasjon

3D BMI Body View
Her får man en indikasjon på hvordan din egen kropp ser ut ved å legge inn vekt, høyde og om du er muskuløs, normal eller litt feit. Den er ikke alltid like nøyaktig med tanke på at vi alle er ulike, men det er et morsomt verktøy for å se hvor man vil henne hvis man skal for eksempel ned i vekt.

Nike Training Club og Workout Trainer har gode bilder og videoer som viser hvordan man gjør de ulike øvelsene.

TargetWeight
Her holder du orden på vekten, og om du skal ned i vekt får du et estimat på hvor lang tid det vil ta å nå målet.

Heart Rate
Pulsmåler til iPhone. Måler pulsen helt uten ekstra utstyr.

Matvareinfo
Skal du holde orden på kostholdet er næringsinnholdet viktig. Da er matvareinfo en fin app for dette.

Skritteller
En skrittteller kan være lurt selv om dette også finnes på noen av kondisjonsappene. Den norske appen Skritteller er enkel og grei til dette.

Tren hjernen
Hjernen er den viktigste delen på kroppen, men samtidig den delen som blir minst vedlikeholdt med trening. Det er lett å holde de små grå ved like med apper som Brain Trainer. Her får du statistikk og ser progresjon samtidig som du utvikler områder som konsetrasjon og reaksjonsevne.

Gjør intervaller med telefonen
Intervalltrening kan hjelpe deg til å trekke treningen et hakk lenger.  Spesielt når du trener alene er dette smart for å ikke lure seg selv i å ta for lange pauser eller ha høy nok intensitet. Med telefonen kan apper som Seconds Interval timer være akkurat det du trenger. Enten du trener styrke, kondisjon eller mosjonerer på annet vis.

Tillitsvalgt for hjemmesykepleiere i Solheim-området, Trond Eirik Bergflødt, mener de hittil har fått gode føringer for å gjennomføre reformen, men tror situasjonen for småkommuner er en annen.

Samhandlingsreformen

• Reformen startet 1. januar i år og skal gradvis innføres.
• Skal bidra til forebygging av helseplager framfor å reparere plager som allerede har oppstått.
• Har fokus på mer samarbeid innenfor helsetjenesten, spesielt mellom kommunehelsetjenestene (t.d. lege, helsestasjon, pleie- og omsorgstjenester) og spesialisthelsetjenestene (sykehus og spesialistpoliklinikker).
• Kommunen vil få ansvar for flere oppgaver, og målet er at flest mulig skal behandles lokalt. Når pasienter er utskrivningsklare fra et sykehus, er det kommunens ansvar å ta over.
• Kan ikke kommunen overta ansvaret for pasienten når vedkommende er utskrivningsklar, må kommunen betale dagbøter på 4000 kroner.
• I Bergen kommune påvirker reformen de til sammen rundt 7000 ansatte innenfor helsetjenestene.

Trond Eirik Bergflødt jobber administrativt i hjemmesykepleien, og er tillitsvalgt for sykepleiere i sone Solheim.
– Det forventes et godt system for hvordan vi skal ta imot pasienter når de blir skrevet ut fra sykehus, og det blir forventet at retningslinjene blir justert etter hvert som vi får mer erfaringer, forklarer han.

– En innkjøringsfase
Samhandlingsreformen mener han stiller større krav til den enkelte leder og sykepleiere ute i felten.
– Administrasjon og ledelse må ha veldig tydelige retningslinjer på hvordan man håndterer pasienter som kommer fra sykehus. Det er klart at vi nå i en innkjøringsfase har enkelte småting som man er litt usikker på, men vi føler at vi har fått ganske detaljerte planer for hvordan vi skal håndtere ulike situasjoner. Det gjør at vi senker skulderne litt, sier han.

–Store forskjeller
Bergflødt tror ikke nødvendigvis reformen vil føre til flere arbeidsoppgaver.
– Stort sett har pasientene de samme behovene når de kommer ut i fra sykehuset som før de dro, slik at vi allerede kjenner til tilstanden deres. Jeg tror ikke nødvendigvis det blir mer arbeid, men at vi får andre oppgaver enn tidligere. Oppgaver som kan kreve mer kompetanse enn det som den enkelte har per i dag, sier han.
I tillegg til tillitsvervet, sitter han i Utvalgstillitsvalget for hjemmesykepleien i Bergen kommune. Han har inntrykk av at det generelt er store forskjeller mellom de ulike sonene.
– De har helt ulike vilkår når det gjelder geografi og de har andre rammevilkår. Inntrykket mitt er at de er veldig spente på om de har tilstrekkelig med kompetanse, for å for eksempel ta imot kompliserte kreftpasienter eller pasienter som trenger intravenøst, sier han.

Frykter fatale følger

– Flere kommuner er nede i 25 prosent dekning med utdannede sykepleiere. Illevarslende, når de nå får ansvar for flere og sykere pasienter, mener leder i Norsk Sykepleierforbund Hordaland, Mette Mikkelsen.
– Når en ansatt med sykepleierkompetanse går ut i sykemelding, blir vedkommende, nesten uten unntak, erstattet av noen med lavere kompetanse. Dette er ganske illevarslende når man vet at samhandlingsreformen fører til flere lovpålagte oppgaver, flere og sykere pasienter, sier Mikkelsen.
Fylkeslederen i forbundet påpeker at det blant de elleve kommunene de har ansvar for, er flere som er helt nede i 25 prosent dekning på sykepleiere, 25 prosent omsorgs- eller hjelpepleiere, og siste halvdel med ufaglærte.

– Tenk føre-var
Mikkelsen tror for få utdannede sykepleiere kan få alvorlige konsekvenser for medisinering av pasienter.
– De får gjerne ikke gjort en god nok vurdering av pasienten. De vet gjerne ikke nok til å kunne vurdere om sykdomstilstanden endrer seg, eller om bivirkningene til medisinene. Vi i forbundet får gjerne pes fordi de mener vi krisemaksimerer situasjonen, noe vi ikke er enige i. Det er viktig å tenke føre-var, og ikke være etterpåklok når konsekvensene dukker opp, sier hun.

Ulikt mellom kommunene
Lederen påpeker at enkelte kommuner har kommet bedre i gang med reformen enn andre, blant annet når det gjelder videreutdanning av sykepleiere.
– At ikke alle kommuner har tilstrekkelig med fagkompetanse er nok ikke vond vilje.  Problemet er gjerne at mange ansatte ser at de trenger ekstra kompetanse og for eksempel tar kreft- eller diabetesutdanning, sier Mikkelsen og fortsetter.
– De ansatte betaler videreutdanningen av egen lomme, men får ikke lønn som spesialsykepleier av arbeidsgiver. Disse flytter gjerne til andre steder for å få betalt for kompetansen sin, forklarer Mikkelsen.
Hun tror store kommuner, som for eksempel Bergen, er mer forberedt enn de små kommunene med færre ressurser.
– Hva mener du er det viktigste grepet som må gjøres med samhandlingsreformen?
– Man må kartlegge kompetansen for hver enkelt kommune og se på behovet. Deretter må man sette av penger for å få gjennomført kompetansehevingen, sier hun.
Byavisen lykkes ikke i å komme i kontakt med noen innen helse- og omsorgsdepartementet.

Kajakk i Lofoten

Kajakk er en fin måte å oppleve Norges kyst på, samtidig som du kommer i form.
Norges Padleforbund anbefaler Nord-Norge.
– Helgelandskysten, Lofoten og Vesterålen er godt egnede områder for kajakkturer, sier Sven Nordby Anderssen i Norges Padleforbund.
Ifølge padleren er Lofoten og Vesterålen til dels ganske krevende områder.
– Ønsker man å padle i et litt mer skjermet kystområde, er nok Helgelandsskysten best, sier han.
– Når på året er det best å reise på en slik kajakktur?
– Høysesong er i jo i juli, men personlig synes jeg at det er veldig flott langs kysten i mai. Lange dager og kontrastene med snø på fjelltoppene og blått vann, gir en sterk opplevelse. Når man drar på tur er det imidlertid viktig å se an været dag for dag. Dette er eksponerte områder der været kan snu veldig fort.
– Hvor mye trening bør man ha for å kunne ta ferien i en kajakk?
– Reiser man på egenhånd krever det en del trening, men er man nybegynner kan man delta på kurs i forkant av turen og så bli med på en guidet tur.

For mer informasjon om kajakkturer i Nord-Norge:
www.padling.no
www.lofoten.info
www.helgelandguide.no
www.lofoten-aktiv.no

RIFUGI TIL RIFUGI: De mange turist-hyttene gjør vandring i Dolomittene til en fornøyelse.     Foto: Mari-Louise Uldbæk Stephan

Majestetisk alpevandring

For nordmenn flest er Dolomittene kjent som en vinterdestinasjon.  Men på sommerstid er området et storslått fjellvandringseldorado.

Et annet alternativ til aktiv ferie, er alpevandring. Dette har undertegnede prøvd ut, og anbefaler på det sterkeste. Her beiter feite kyr mellom rosa, gule, blå og lilla blomster. Ved markene ruver majestetiske fjelltopper. Dolomittene er ikke de høyeste fjellene i Alpene, men de er definitivt de mest dramatiske. De taggete pinaklene er resultatet av urgamle korallrev som har blitt presset sammen og løftet til himmels.
Ønsker man å bruke sommerferien med fjellsko i Italia, er byen Bolzano et flott utgangspunkt. Det er den største byen i Syd-Tirol og deler oppgaven som regionshovedstad med Trento. Her er det kort vei til både lette og krevende turer. Noen kan gjennomføres på en dag, mens andre tar en uke.
Turistkontoret i Bolzano er behjelpelig med informasjon om området og de mange refugiene (turisthyttene) som man kan benytte seg av. Italienske refugi byr på frokost, lunsj og treretters middagsmeny. I tillegg til gode dusjmuligheter, er det også muglig å leie sengetrekk på dei fleste turisthyttene.

For mer info:
www.seiseralm.it

Øyhopping med sykkel

Sykkelferie i Danmark er noe alle kjenner til, men også i Brasil, Ungarn og Kroatia finnes det supre sykkelmuligheter.

Brasil
– Brasil er en flott sykkeldestinasjon. Her kan man kombinere et besøk til Rio de Janeiro, med sykling langs vakre strender i Niteroy utenfor Rio. Salvador, som var landets første hovedstad, gamle portugisiske kolonibyer og paradisøyen Sao Paolo do Moro gjør dette til en fantastisk tur, forteller Merete Høgi i Oliven Reiser. Turoperatøren arrangerer sykkelturer til Brasil fra november til mars-april, men det er også mulig å reise på sykkeltur til Sør-Amerika andre deler av året.

Ungarn
– Området nord for Balatonsjøen egner seg godt til en sykkelferie. Her er det et vakkert, frodig og sykkelvennlig terreng. I tillegg kan Ungarn by på god mat og god vin, sier Høgi. Mai til oktober er den beste perioden å reise hit.

Kroatia
– Ønsker man en litt tøffere sykkeltur, er Kroatia et godt valg. Landet har mange øyer og øyhopping med sykkel, er derfor den beste måten å oppleve kysten på, forteller Høgi. Deilige strender, restaurerte fiskehavner og vakker renessansearkitektur er noen av det man kan oppleve på en sykkeltur ved Kroatias kyst.

Når bør man reise?
Selv om det kan bli litt varmt å sykle i Sør-Europa i sommermånedene, er dette likevel å anbefale, mener Høgi. En måned vil hun likevel fraråde mot.
– I august er Sør-Europa full av ferierende sør-europeere. Kan man velge når man skal ha sommerferie, så vil jeg anbefale juni, sier Høgi i Oliven Reiser.

Funwalker, yogalates, zumba og crossfit. Treningssentrene  tilbyr nye gruppetimer månedlig, men det er uenighet om hva som faktisk fungerer.

Benedicte Amundsen er treningsansvarlig på Nr1Fitness, og mener det finnes to sider ved det å lansere nye gruppetimer.
– Det er veldig inn å være nyskapende, og det kan være positivt for en type kundegruppe. Noen blir skremt av nye navn, mens det kan dra andre opp av sofaen, forteller hun.
– Men er alle disse nye timene like effektive?
– Det er de ikke nødvendigvis, men hvis det hjelper deg å sette i gang er det bedre enn ingenting. Her kommer det mennesker som aldri har trent før eller kanskje sliter med overvekt, da er det viktig å ha timer tilpasset nybegynnere slik at de holder på motivasjonen.
Pål Bjørhusdal og André Svanevik fra CrossFit Bergen tar fullstendig avstand fra trendfokuset blant de kommersielle treningssentrene.
– Det de tilbyr er egentlig det samme på alle de ulike sentrene. Du må bare velge om du vil ha en grønn eller oransje innpakning. Det eneste som egentlig er nytt er musikken eller navnet, kommenterer Bjørhusdal, eieren av det populære treningssenteret.

Back to basic
CrossFit Bergen fokuserer på det grunnleggende. Det vil si et apparatfritt gym, hvor man konsentrerer seg om kjernemuskulatur og naturlige og funksjonelle bevegelser. Med en lang venteliste allerede et år etter oppstart, er det ingen tvil om at konseptet har slått an.
– I andre idretter fokuserer man kun på en ting. Er du maratonløper, blir du flink til å løpe. Danser du, så lærer du deg å danse. I crossfit gjør du alt, både springer og trener styrke. Du blir ikke best i noe, men du blir veldig god i alt, forteller Svanevik.
Også Nr1Fitness har et crossfittilbud og merker at basictrening har kommet tilbake.
– Det er mest populært blant menn. Vi har en mer folkelig profil, og mange blir skremt av konseptet. Derfor har vi det som et tilbud, men fokuserer ikke på det, sier Amundsen.

For damene
Med overflod av gruppetimetilbud hvor dansing er sentralt, faller mistanken om markedsføring rettet mot kvinner naturlig.
– Det er helt klart et flertall av damer på dansetimer som for eksempel zumba, men så er jo menn redd for alt som er nytt, forteller Amundsen.
På CrossFit bergen er både kvinner og menn godt representert, men fortsatt flest menn.
– Vi skal begynne å satse mer på jenter, informerer Bjørhusdal.
– Men blir man ikke veldig stor av å trene med vekter?
– Det er en myte. Mange damer tror at man plutselig våkner opp som en bodybuilder. Det gjør du ikke. Man blir strammere, sprekere og sterkere, sier Svanevik.

CrossFit
TYPE: Naturlig og funksjonelle bevegelser med høy intensitet. Kondisjonstrening og styrke med og uten vekter.
PASSER FOR: Alle, men du må være motivert.
VANSKELIGHETSGRAD: Reguleres ut fra utgangspunktet. Krever kursing eller veiledning av profesjonelle.

Zumba og andre danserelaterte timer
TYPE: Ulike dansetrinn til musikk. Finnes også med vekter.
PASSER FOR: Alle, men flest damer som viser interesse.
VANSKELIGHETSGRAD: Fin start for nybegynnere.

ViPR
TYPE: Utfordrende kombinasjoner med kondisjon, styrke, balanse, bevegelighet og spenst. Bruker treningsredskapet ViPR, en hul sylinder av gummi. PASSER FOR: Alle som vil trene hardt.
VANSKELIGHETSGRAD: For de med treningserfaring.

Corebar
TYPE: Kondisjon-, balanse- og styrketrening med bøyd vektstang.
PASSER FOR: Alle som vil trene hardt.
VANSKELIGHETSGRAD: For de med treningserfaring.

En morsom tur for de uerfarne

Funwalker er en av de nyeste tilskuddene til Nr1Fitness’ sortiment av gruppetimer. Byavisen har testet det nye treningstilbudet.

Økten på 30 minutter foregår på ellipsemaskiner i sal, og er hovedsakelig konstruert for nybegynnere. Med andre ord, det burde være midt i blinken for meg.
Med treningstights jeg kjøpte for et år siden, men aldri har fått brukt, stiller jeg meg nervøst klar på ellipsemaskinen. Rundt meg står det damer i alle aldere og fasonger, og én mann, Heine Bertelsen. I likhet med meg har han aldri prøvd dette før, men i motsetning til meg er Heine vant med å trene. Instruktør, Gunn Hølleland, setter igang oppvarmingen og musikken. I starten går det lett, og jeg er imponert over egne ferdigheter. Den oppfatningen forsvinner så snart vi begynner å øke motstanden. Jeg hadde nesten glemt hvordan det var å svette, men minnene kommer raskt tilbake.

Det brenner i muskler jeg ikke visste jeg hadde. Heldigvis er instruktør Hølland en sympatisk dame, og lar oss drikke og roe ned pulsen underveis.

Til høy popmusikk forandrer vi stilling på armene og resten av overkroppen. Det brenner i muskler jeg ikke visste jeg hadde. Heldigvis er instruktør Hølland en sympatisk dame, og lar oss drikke og roe ned pulsen underveis.
Vi nærmer oss slutten, og lettelsen brer seg like raskt som svetten. Heine Bertelsen er fornøyd med økten, mens en annen av deltakerne, selvutnevnt spinningjunkie Cathrine Hamre Engh, syntes det var for lett. For meg var det akkurat en passe start på et treningsår, men det spørs om dette blir utfordrende nok om et par måneder.

Vinterbading krever mot, men det hjelper om man er flere.

Klokken er litt over 12 på Steinerskolen på Skjold i Fana. Nordavinden uler og blåser hardt nede ved kaianlegget nedenfor skolen. Havet er i opprørsstemning, bølgene slår mot kaien. Syv elever og to lærere skuer utover havet, og begynner å kle av seg. Dette har de gjort mange ganger før.
– Vi har badet i kaldere temperaturer, men jeg tror ikke det har vært så urolig sjø før, sier elev Petter Arnheim.

Baklengssalto
Å gå ned i havet kan neppe kalles innbydende, men i alle fall seks av de syv elevene kommer seg uti. I hui og hast. De aller fleste går ned stigen som følger uti sjøen.
– Følg med på meg, utbryter en kar på stupebretttet og gjør en imponerende baklengssalto. Det er bare to av de tøffe elevene som faktisk tør å gå under med hodet.
9A ved Steinerskolen på Skjold er den eneste skoleklassen i Norge som driver med helårsbading, hvem vet; kanskje også den eneste i verden.

Lærer Reidar Staalsen forklarer bakgrunnen for den noe spesielle formen for fysisk fostring:
– Vi kom opp med ideen i fjor vår, og trengte en aktivitet som kan gi elevene bedre økt selvtillit og også noe som kan gi dem utløp for energi. Da var det en av lærerne som foreslo helårsbading. Jeg har livreddingskurs om noe skulle skje. Dessuten har vi også hatt et mål om å bruke nærområdet mer, og sjøen ligger jo bare et par hundre meter fra skolen, så det passet perfekt.
– Da vi begynte med dette i august var det 16 grader, mens i desember kom var vi ute i null grader. Så langt har det vært omtrent 80 slike bad, sier Staalesen.

Is er ingen hindring
– Det var en avis som skrev at vi ville gi oss når isen kom. Der misforsto de oss, for vi bader uansett hvilken temperatur det blir og hva slags vær. Selv når det blir is på Nordåsvannet, skal vi komme oss uti, forteller elevene.
– Dette er jo brakkvann, men om det kommer is, så har vi snakket med en som kan bore hull i den for oss, sier Staalesen, som også passer på å få målt temperaturen i sjøen hver gang. Så langt har bare reaksjonene fra andre vært positive.
– Vi får ofte hører at vi er ekte vikinger som gjør dette! sier Petter Arnheim, litt stolt.

Anbefalt av lege
– Først fryser jeg, så blir kroppen varmere og varmere, forteller Simen Larsen Johansen, som også har hatt sin mor med på dette, for å betrygge henne om at det er en sunn og positiv aktivitet de holder på med på Steinerskolen – og ikke rene skjære galskapen, som mange bilister som kommer forbi og sperrer opp øynene når de får øye på den tøffe klassen i bademodus midt på vinteren.
– Mange spør hva vi holder på med, og vi forklarer at det er både tøft og sunt, forteller Staalesen.
Staalesen har vært hos legen og forhørt seg om det helsemessige aspektet ved vinterbading.
– Jeg har hatt litt problemer med blodtrykket og spurte om det kan være risiko involvert med å være ute i sjøen hele året, forteller 31-åringen.
– Legen anbefalte meg bare å fortsette med dette, det er veldig sunt, sa han. Det eneste måtte være om man har lungebetennelse, da bør man ikke bade i sjøen. Både jeg og elevene har også merket at vi blir mindre forkjølt etter disse badene. Jeg tror helt klart at badingen både forbedrer blodtrykket og styrker immunforsvaret, sier han.
Så bærer det avsted på sandaler til klesskifte inne på skolen og time i fysikk, hvor læreren tar for seg et passende tema; nemlig varmeutvikling.

I Akrobaten barnehage sitt prosjekt om komponisten Harald Sæverud, fikk uglen hedersplass. Nå har «Fra Siljustøl til Uglestøl» vunnet den nasjonale barnehageprisen for kunst og kultur.

Fakta

Akrobaten barnehage er en bedriftsbarnehage for Aker Solutions, Bergen på Sandsli.
Akrobaten barnehage er en kompetansebarnehage tilknyttet «Den kulturelle Bæremeisen», som er et kunstformidlingsprosjekt for barnehagebarn i regi av Bergen kommune.
«Den kulturelle Bæremeisen» har blant annet en kunstnerbank der kunstnere inviteres inn i prosjeket av prosjektleder og engasjeres gjennom en samtale av kunstfaglig og barnefaglig art. Deretter møter kunstneren personalet i barnehagen og på bakgrunn av disse møtene skriver kunstnere prosjektskisser.

– Vi har laget uglekasser. Jeg pyntet min med dataknapper og diamanter, forteller Axel (5).
– Og jeg har laget en prinsesseuglekasse. Prinsesseuglen måtte jo også ha et hus, sier Hedda (4).
Uglehusene til Aksel, Hedda og de andre barna i Akrobaten barnehage på Sandsli var del av prosjektet «Fra Siljustøl til Uglestøl» som nylig vant Den nasjonale barnehageprisen for kunst og kultur for 2011.
– Utgangspunktet for prosjektet var at vi hadde lyst til å undersøke nærmiljøet vårt. Vi ville vise barna hvilke kulturskatter som faktisk finnes i området rundt barnehagen. Noen av barna i barnehagen bor i nærheten av Siljustøl, og vi bestemte oss derfor for å lage et prosjekt om komponisten Harald Sæverud og hans hjem, forteller styrer i Akrobaten barnehage, Jane Ellertsen.

Kreativt gjenbruk
Etter hvert som prosjektet skred frem, utviklet det seg til å handle om både kultur, arkitektur og kreativt gjenbruk. I nær kontakt med kunstarkitekten André Maradon, utforsket barna og personalet ulike formspråk og materialer. Ideen med uglehusene kom fra barna selv.
– Sæverud var mye mer enn en komponist. Han var blant annet oppatt av natur, og særlig ugler. Dette ble barna oppmerksomme på, og dermed har en del av prosjektet tatt en ugle-retning, sier Ellertsen.
I alle kunstprosjektene som Ellertsen har satt i gang i barnehagen, er barnas innspill helt avgjørende.
– Når vi starter et prosjekt vet vi hvor vi starter, men vi vet aldri hvor vi ender opp. Det er barna som driver prosjektet sammen med oss, forteller hun.

Reggio Emilia
Helt siden Akrobaten barnehage åpnet i 2006, har kunst, kultur og kreativitet vært sentralt. Dette skyldes blant annet den italienske filosofien, Reggio Emilia, som barnehagen er inspirert av.
– Jeg har en brennende tro på Reggio Emilia-filosofien og tanken om det kompetente barnet. Kreativiteten og leken trenger næring slik som alt annet, så dersom vi skal ha nytenkning må vi også styrke fantasien og det kreative, sier Ellertsen.
I et av barnehagens tidligere prosjekter, har møtet mellom realfag og kunstfag vært viktig.
– Det er ingen motsetning mellom kreative fag og realfag, og det var også dette vi jobbet med i «Møtepunkt»-prosjektet. Da jobbet vi med geometri og kunst, sier hun.
Ifølge Ellertsen er de estetiske fagene noe som treffer barna der de er.
– Etter å ha jobbet med barn i nesten 30 år, bli jeg fremdeles overrasket over hvor kloke barn kan være. Jeg tror at mange får seg en a-ha-opplevelse når de ser hva barn sitter inne med.
I tillegg til Reggio Emilia-filosofien, har Akrobaten barnehages deltakelse i «Den kulturelle bæremeisen» vært viktig for de kunstneriske prosjektene i barnehagen.
– For oss har det vært veldig flott å vere en del av «Den kulturelle bæremeisen». DKBs prosjektleder Greta Evjens kunstnerbank har gjort at vi har fått samarbeide med flere dyktige kunstnere med ulike kunstuttrykk. Å spille ball med kunstnere er veldig inspirerende og spennende, sier hun.

Hus med pels
Forrige uke var det prisutdeling for Sæverud-prosjektet i barnehagen, men barna i Akrobaten er de allerede i gang med sitt nye prosjektet;«Bygg-mestre».
Mange av barna er i planlegginsstadiet av sitt husbyggingsprosjekt, men Vida på fire år er godt i gang.
– Jeg lager hus til kjæledyrene min Ingaping og Støte. Huset er laget av pels og ark, forteller Vida mens hun stolt viser frem sitt kunstverk.

Gjennom prøveprosjektet Sport2u skal bergenserne få muligheten til å prøve alt fra reball til kickboksing, uten forpliktelser.

Sport2u

• Ble lansert 19.januar
• Oppstart rundt 20. februar
• Sport2u: 13 til 19 år
• Sport2u+: 60 år og oppover
• 450 kroner for Sport2u-passet som vil gi fri tilgang til aktiviteter i en 12-ukersperiode
• Kan velge mellom 20 ulike aktiviteter i uken

Under paraplyen FIKS Bergen lanserer idrettsbyråd Gunnar Bakke tilbudet Sport2u og Sport2u+. Det er første gang prosjektet blir prøvd ut i Norge, og har vært omtalt siden idrettsplanen ble fremlagt.

Shoppe rundt
Ifølge idrettsbyrådet er målet med prosjektet å nå nye målgrupper med fysisk aktivitet og idrett. Deltakerne i prosjektet vil kunne velge fritt mellom 20 aktiviteter i uken, som for eksempel innebandy, reball, kickboksing og futsal for ungdom. For eldre blir det tilbud om tennis, friluftsliv og aktivitetsdager.
– Det skal være en lav terskel for at folk kan prøve ut nye ting. De får muligheten til å shoppe rundt med det de ulike idrettslagene og organisasjonene har å tilby, uten å måtte forplikte seg, forteller Bakke.
Frafall og få tilbud
Det er aldersgruppene 13 til 19 år og 60 og oppover som har anledning til å delta i det nye tilbudet.
– Vi ser at når man driver med fysisk aktivitet i ung alder er det større sannsynlighet for at man fortsetter med dette som voksen. Vi ønsker derfor å unngå at ungdom slutter med idrett ved å tilby de aktiviteter de ikke nødvendigvis hadde tilgang på før. De eldre vil vi engasjere slik at idrettsanleggene kan være åpne også på dagtid. I tillegg er det i mindre grad tilbud til denne aldersgruppen per i dag,  sier idrettsdirektør Rune Titlestad.

Store forventninger
Gunnar Bakke har store forventninger til Sport2u og håper det vil få flere til å engasjere seg i fysisk aktivitet.
– Det har tidligere vært prøvd ut i Ålborg i Danmark, hvor rundt 700 stykker deltok. Det å være like gode som Ålborg er en passende ambisjon, og hvis vi klarer å engasjere 700 bergensere vil dette være kjempeflott sett ut fra et helseperspektiv.
– Hva skjer hvis prøveprosjektet fungerer?
– Håpet er å finansiere dette som et fast program, og utvikle avtaler med flere leverandøren av fysisk aktivitet, både private og offentlige. Tanken er utbredelser, og åpne for flere aldersgrupper, forteller Titlestad.
– Det er lagt inn i budsjettet for neste år, og det er stor vilje til at dette skal bli et varig tilbud. Nå håper jeg bergenserne hiver seg rundt og tar del i nye aktiviteter, så får vi måle responsen deretter, avslutter Bakke.

Den siste Veum-thrilleren, «De døde har det godt» er den aller første spillefilmen som handler om buekorps. Faktisk måtte det en amerikaner til for å forstå hvor fascinerende det kan være på det store lerret.

Utgangspunktet for den ellevte Varg Veum-filmen med premiere 20. januar er at den bergenske detektiven, igjen spilt av Trond Espen Seim, blir vitne til at en ung asylsøkerjente dør. Like etterpå blir Veum kontaktet av Christian Fasmer, som er sjefen i Skansens Bataljon i filmen.
– Veum aner en sammenheng mellom de to sakene, forteller regissør Erik Richter Strand, som er opppvokst på Møhlenpris.
Noe av det mest krevende var å filme to bataljoner  – eller nærmere sytti guttunger – som paraderer gjennom et smau på Bryggen for full musikk.
– Skansens og Dræggen buekorps rivaliserer om å være det bestebuekorpset i byen i denne filmen, forteller Richter Strand.

Etterforskning på Logen
Senere etterforsker også Veum i Logen sine lokaler hvor bergenske Selskabet Den Gode Hensigt holder til.
– Jeg tror kanskje at vi er de første som har fått lov til å filme i den ærverdige kjeglebanen i kjelleren under Logen, sier Richter Strand.
– Buekorpsene og kjegleklubbene er sosiale gutteklubber med lange tradisjoner i Bergen. I historien vår spiller vi på hvordan bånd som knyttes i buekorpsene føres videre i lukkede nettverk for voksne, og dikter en historie ut fra det, forteller han.
Tidligere har 36-åringen regissert Veum-filmene Din til Døden og Tornerose, som var mer tro til handlingen i boken.
– Selv om denne og den forrige filmen har handling som er langt borte fra Gunnar Staalesens bøker, er det ikke slik at dette har blitt en trend med serien, tror jeg. «De døde har det godt» er egentlig en novelle med Veum, hvor det strengt tatt ikke var nok materiale til å lage spillefilm av, så vi måtte bygge litt ut over det.

Krevende å filme brannen
Enda mer spektakulært er det at den gamle Skansen brannstasjon, og som er lett å skimte fra Torgallmenningen, faktisk går opp i røyk.
– Vi brukte en spesialeffekt-gruppe fra Danmark for å få til brannen, og vi bygget en eksakt replika av det største rommet i Skansen Brannstasjon i et stort,  åpent rom, og foretok en kontrollert nedbrenning mens vi filmet.
– Selv har du ikke gått i buekorps, så hvordan kom du opp med denne ideen?
– Det var vel faktisk Lya Guerra, som jeg har skrevet manus sammen med som foreslo det. I noen år har hun bodd i Bergen og bitt seg merke i buekorpsene. Som amerikaner og utlending får hun litt andre assosiasjoner til uniformskledde gutter som marsjerer enn det folk i Bergen kanskje gjør. Lya syntes fenomenet buekorps virket fascinerende og foreslo at vi knyttet det sammen med den andre krimintrigen i plottet.
– Hva skal du jobbe med fremover?
– Jeg er nok ferdig med Veum for nå, og har lyst til å fokusere på annen type drama, som jeg for tiden skriver på. Men jeg har ikke lyst å si så mye om det ennå, sier Richter Strand.