Jazzmetal-bandet Shining vant i 2010 ett av fire a-ha-stipend og stakk av med en million kroner. Og det sjangeroverskridende bandet har investert pengene godt. «Live Blackjazz»-prosjektet, både CD og DVD, har blitt nominert til Spellemannprisen 2011 i kategorien metal. Shining kan du se på Hulen 12. januar.

Mange referanser dukker opp når man skal beskrive indiebandet Hypertext. Kråkesølv, Sonic Youth og Blonde Redhead er noen få av dem. Selv om dette er sammenligninger enhver indiemusiker burde være stolt av, er det The Flaming Lips og The Residents som er bandets egne favoritter. Guttene fra Haugesund spiller på Tegleverket 13. januar. 

Tore Kloster ønsker å feire 40-årsdagen sin på en litt utradisjonell måte. Derfor arrangerer han en julekonsert med blant annet de tre korene han er dirigent for.

På en kald og snørik desemberkveld lyses Sankt Markus kirke opp av lyskasterne på steinmuren utenfor. Inne i kirken høres «Mitt hjerte alltid vanker» i firstemt sang. Det er Sankta Sunniva Kammerkor som øver til julekonsert.
– Vi trenger litt mer entusiasme her. Dere må ikke komme for sent inn på første strofe, sier Tore Kloster med bestemt stemme. Sangerne tar en ekstra kikk på notene før de setter igang.

Deilig er jorden
For Kloster blir det mange timer med øving av julesanger i månedene før jul. For i tillegg til å være dirigent for Sankta Sunniva Kammerkor, er han også dirigent for Os Vocalis og Kammerkoret GNEIS.
– Jeg ønsket meg en litt annerledes feiring av min egen 40-årsdag og bestemte meg for å arrangere en julekonsert her i Sankt Markus kirke, sier Kloster som tidligere bodde like ved Løvstakksiden menighet.
I tillegg til de tre korene han dirigerer, skal også Vokalensemblet Spir, Os Vocalis, Glissando vokalensemble være med på konserten 16. desember. Selv om disse korene og vokalgruppene har ulik sangprofil, er det de tradisjonelle julesanger som «Deilig er jorden», «Det hev ei rose sprunge» og «O come all ye faithful» som står i fokus under julekonserten.

Barndom og nostalgi
Det finnes ikke en komplett oversikt over alle julekonserter som blir holdt i Bergen i desember, men med over 70 kor i kommunen, blir listen ganske lang.
– Julen er en høytid der sangen hører hjemme. Jeg tror at mange har sunget i sin barndom og at julesangene derfor gir dem en nostalgisk følelse, sier Kloster.
Dirigenten mener også at mye av julemusikken er vokal og at tekstene også er viktige for folk.
– I tillegg er jo julekonsertene også viktige for de som synger i kor. Det er en fin måte å avslutte en sesong på ved å vise hva man kan, sier han.

Dedikerte korister
Ifølge Kloster egner den store hvite kirken på Løvstakksiden seg veldig godt til julekonserter.
– Sankt Markus kirke et av byens aller beste lokaler for kormusikk. Flere plater har blitt spilt inn i denne kirken, men overraskende nok blir det ikke spilt så mange konserter i denne kirken. Kanskje skyldes det at det er en lite aktiv menighet, sier han.
Kloster startet sin dirigentkarriere i Husnes TenSing i 1990. Senere stiftet han studentkoret Blandede Akademikere.
– Hva er det som er så fint med kor?
– Det er en veldig rikdom å gjøre noe sammen. Å synge i kor er ganske krevende, så folk må være dedikerte, men her får man noe igjen både på det kunstneriske og det menneskelige plan, sier Kloster.

Kunstner Marianne Skjelbred har i høst laget en julemusikal basert på egne julelåter. – Jeg har engasjert barn i nabolaget til å synge sammen med et barnekor fra Breistein. I tillegg har jeg samlet dyktige musikere og ivrige amatørskuespillere til forestillingen, sier Skjelbred. Julemusikalen «Stjernen over Betlehem» ble spilt i Åsane kirke den 10. desember. 18. desember skal musikalen vises i Tabernaklet i Marken.

Mens 60 prosent av nordmenn over 60 år har besøkt et kulturhus i løpet av året, oppgir 45 prosent av de under 30 år det samme melder NTB. Likevel er det de under 30 år som er hyppigst innom kulturhus med nesten syv besøk i året. I Hordaland er gjennomsnittet over åtte besøk per kulturhusbruker, som er nest høyest i landet.  Mest vanlig kulturarrangementer å delta på er kino og konsert.

Snart spiller Lisa Ekdahl i Bergen. Med seg i turnébagasjen har hun et lass med «sardinburkar» som nødproviant.

Edith Piaf, Jeff Buckley og Marlene Dietrich har alle stått der. I 2009 var det Lisa Ekdahls tur til å stå på den samme scenen, Olympia i Paris. Resultatet ble en live-CD med varme jazztoner. 1. november tar hun med seg musikken og musikerne sine til Bergen for å spille på Rick´s.
– Kan du fortelle litt om hvordan det var å holde konsert på Olympia i Paris?
– Jeg liker både byen og konsertlokalet veldig godt. Selve Olympia-scenen har en veldig god atmosfære. I tillegg var det flott å kunne spille på det som har vært Edit Piafs hovedscene. Man merker at pubilkum er veldig bevisste på Olympias historie når de kommer på konsert, sier Ekdahl på telefon fra Sverige.
– Hvordan vil du beskrive denne platen?
– Jeg har prøvd å skape en intim stemning med musikken, noe som når ut til hele rommet jeg spiller i. Jeg liker også å lage små improvisasjoner underveis.

New York
Mange av sangene fra live-platen kommer til å bli spilt under konserten på Ricks, men også Ekdahls eldre svenske sanger er med på scenen.
– Ellers i Europa spiller jeg bare de engelske sangene, men i Norge synger jeg både på svensk og på engelsk.
Ifølge artisten føler hun seg hjemme ved å synge på begge språk.
– Jeg har bodd i New York en del, så engelsk kjennes også nært for meg. I tillegg er det fint at de engelske sangene har gjort at jeg har fått reise veldig mye til andre steder.
– Hva inspirerer deg når du lager sanger?
– Egentlig nesten alt som skjer som inspirerer meg. Men noen ganger skifter jeg miljø. Jeg tror ikke at inspirasjonen kommer fra selve stedet, men bare det å være et nytt sted gir inspirasjon.
– Det ryktes at du bruker å spise litt uvanlig turnémat?
– Ja, jeg har alltid med «sardinburkar» når jeg er på turné. Det er kanskje ikke så glamorøst, men det er veldig praktisk. Jeg sørger alltid for å ha med en «sardinburk» for hver dag.

Vakre Bergen
Ekdahl startet høstens Europaturné i Zurich den 12. oktober. Hun reiser så videre til byer som Toulouse, Paris, Berlin, Amsterdam og København før hun kommer til Bergen. Artisten snakker varmt om Bergen som musikkby.
– Jeg har inntrykk av at mange artister har Bergen som sitt favorittspillested i Norge.  Bergen er en veldig levende, vakker og dynamisk by. I tillegg kommer det mange musikere herfra, sier hun.
Ekdahl har ikke et favorittsted på veien, hun setter heller pris på å være underveis.
– Det er skjønt å hele tiden reise videre. Å bevege seg mellom ulike steder føles godt, sier Ekhdahl.

I fjor hadde Bergen Live en omsetning på 91 millioner og artister som Iron Maiden og Depeche Mode på plakaten. Uten øltørste bergensere hadde det aldri gått.

– Vi har greid å gjøre dette til et levebrød selv om idealismen vi hadde da vi startet dette, er minst like stor, sier Frank Nes til Byavisen.
Bunnlinjen til Bergen Live viser en stigende kurve, fra beskjedne
42 000 kroner i 2003 til 1,64 millioner i 2010.
Toppårene 2008 og 2009 sikret et resultat på henholdsvis 3,7 og 4, 2 millioner.

Rihanna
I år har store artister fra vidt forskjellige epoker, Rihanna og Bob Dylan stått på scenen på Koengen. Rihanna solgte ut to konserter for tilsammen 44 000 publikummere.
– Bergen utgjør egentlig et for lite marked for de store artistene, men vi har lykkes med det som kalles «gjenkjøp» hvor slike konserter blir mer enn en konsert. De kommer på den sosiale kalenderen til bergenserne, sier Nes.

Selv om vi selger billetter for 80 millioner, stikker artistene av med det meste.
Frank Nes, Bergen Live

Musialsk søppel
«Bergen Live driver butikk. Under-holdningsindustri på høyt nivå. Her skilles det ikke mellom musikalsk søppel som Bjørn Hellfuck og ærverdige gamle rockere som Neil Young. Selvsagt settes kvaliteten i høysetet, men utsolgt hus prioriteres fremfor å  ri musikalske kjepphester», skrev musikkanmelder Einar Engelstad om Nes sine bedrifter.
Bergen Live avviklet 52 konsertproduksjoner i 2010, samt 50 konserter i resten av landet med utenlandske artister. Nesten 123 000 publikummere fikk med seg en eller flere av disse. I 2011 forventer Bergen Live at totalt 140 000 ville ha fått med seg årets konserter.

Ikke uten øl
Til tross for høye driftsinntekter er Nes avhengig av alkoholsalget for å få hjulene til å gå rundt i Bergen Live.
– Serveringen rettferdiggjør at vi har seks ansatte. Det gir selskapet en annen trygghet. Det er små marginer i denne bransjen. Selv om vi selger billetter for 80 millioner, stikker artistene av med det meste, sa Nes til BA i august.
Konsertarrangøren anslår at selskapet selger øl og vin for mellom åtte og ti millioner årlig på Koengen. Bergen Live overtok all servering på de store utendørskonsertene for tre år siden.
– Serveringen rettferdiggjør at vi har seks ansatte. Det gir selskapet en annen trygghet.

Operasjef Mary Miller vil krysse grenser, og gledet seg stort da rumenske tenorer sang karaoke på Vaagen Pub.

– Opera er mer enn store kostymer og tjukke operastjerner. Ofte har folk en trangsynt oppfatning av hva opera er. For meg er opera historiefortelling. Det er både lyd, tekst, farge som virker sammen. Meningen må være å overraske folk. Gi dem det de de ikke visste de ville ha, sier Mary Miller, sjef for Den Nye Opera.
Skotten med den avslepne dialekten har knapt rukket å sette seg ned på På Høyden før hun presenterer programmet for sesongen 2011-2012. Hun har nettopp vært i møte med Christian Rieber, og er begeistret over filantropien som preger Bergen som by. Hun har ti måneders fartstid i Bergen, etter flere år som leder for  Stavanger 2008. Hun merker stor forskjell på de to vestlandsbyene.
– Det er mer hierarki og establishment i Bergen. Du merker at det er en eldre by, med mer filantropi.

Opera er mer enn store kostymer og tjukke operastjerner.
Mary Miller, sjef for Den Nye Opera

Intim Mozart
Miller overtok en gjeldstynget opera uten fast tilholdssted. Målet er at underskuddet skal havne i balanse i løpet av neste år. Etter hvert er målet også at Bergen får sitt eget operahus, gjerne etter inspirasjon fra nyåpnede Oseana på Os.
– Men jeg mener også at det er enormt privilegium å ikke ha et fast tilholdssted. Dermed kan vi være veldig fleksible og spille i de lokaler som måtte passe produksjonen, enten det er Grieghallen eller Logen. Det åpner også for samarbeid med institusjoner som er viktig for å nå bredt, sier Miller. Og det er nettopp det hun vil gjennom programmeringen av det kommende året, favne dem som aldri har vært i operaen før, og gjengangerne, «hard core-publikum», som hun kaller dem. Høstsesongen starter med en omarrangert versjon av Mozarts messe for de døde, «Et nytt rekviem» som har premiere tirsdag 13. september.
– Her er de originale latinske ordene erstattet av en nyskrevet tekst som reflekterer over døden i vår tid, sier Miller.
Stykket blir en intimversjon med én skuespiller, én sanger og kammerorkester.

Pop-up opera
Nytt av året er også fenomenet «Pop-up Opera» hvor smakebiter fra forestillinger skal dukke opp på kjøpesentre og sykehjem.
– Innen to års tid håper jeg vi har gjort oss så bemerket at folk sier «jeg vil se stykket fordi Den Nye Opera setter det opp» – selv om de ikke kjenner det fra før.
På veien dit skal hun sette opp både Wagner og «Askepott», og som tidligere konsertfiolinist har hun en finger med i spillet og følger produksjonene tett.
– Da vi satte «Hoffmanns eventyr» var de rumenske tenorene på karaokebar på Bryggen etterpå og sang både Beyonce og arier. Da ble det helt stille, selv om det var sent på natt og folk var påseilet. Det var vakkert. Slike møter liker jeg.

Gruppen Tinariwen fra Sahara og Mali åpner Bergen Jazzforums høstprogram fredag den 9. september. Gruppen som ble dannet i en flyktningeleir, blander sår og intens rock og blues med tradisjonell tuaregmusikk og har blitt en av Afrikas største suksesshistorier. Utover høsten får Bergen Jazzforum besøk av artister som Nils Petter Molvær og Stein Torleif Bjella.

Med tangodans i Musikk-paviljongen, bratsj på Beffen og amnesti på biblioteket, skal bergenserne dras inn i kulturen gjennom Kulturnatt på fredag.

Hele 70 arrangement står på agendaen når Kulturnatt arrangeres kommende fredag.
På programmet står blant annet kulturcruise med Beffen, hvor man kan få med seg klassiske perler fra bratsjlitteraturen med Hans Gunnar Hagen fra BFO eller taekwondooppvisning ved Lepramuseet. På Kunstmuseet kan man være med på å brette lotusblomster i origamipapir – for så å lyssette Lille Lungegårdsvann med de ferdige blomstene. Alt er gratis.
– Meningen er å stimulere til kulturelle aktiviteter. Mange bor her i Bergen uten å ha vært innom de forskjellige institusjonene. Her skal man høvle ned dørstokken til kunstens høyborg, og bringen kulturen ut til folket, sier produsent Sølvi Ones.

Det er en helt egen stemning i byen på kveldstid med mindre trafikk og mer folk i gatene.
Sølvi Ones, produsent for Kulturnatt 2011

Lommelyktvandring
Ones er imponert over hva museene har fått til av kreativt innhold. Blant byr Hanseatisk Museum på lommelyktvandring i samlingen.
– Det er en helt egen stemning i byen på kveldstid med mindre trafikk, og mer folk i gatene, sier Ones.
Fast takst er også at Bergen Offenltige Bibliotek tilbyr amnesti. Det vil si at lånekunder med en stabel lånte bøker på overtid, kan levere dem uten å få purregebyr.
– Så kan de gå ut i kvelden med god samvittighet, sier Ones.
Også kirkene åpner sine rom for bergenserne. I Domkirken  blir det flere orgelkonserter, mens Nykirken byr på akustiske konserter med Camilla Myklebust og Jostein Berge.
– Hva er utfordringen med å arrangere 70 arrangement over hele byen?
Været. Men tradisjonen tro klarer bergenserne å kle seg. Ofte er arrangementene minst like mye besøkt selv om det regner.

Hver dag fra 7. juni og ut september er det pianokonsert på Troldhaugen klokken 13.00. Konsertene varer omkring en halvtime og finner sted i Troldsalen. Pianistene vil alle spille ulike stykker av Grieg. Alle barn under 16 år får gratis inngang, melder Edvard Grieg Museum Troldhaugen.

Han fylte 70 år i mai, men «turnerer fortsatt som en fjortis som nettopp har slått gjennom». Generasjonsstemmen  Bob Dylan spiller i Bergen onsdag kveld.

George Harrison, eks-beatle, skal ha uttalt at «om 500 år er Beatles glemt, men Bob Dylan blir fortsatt husket». 24. mai fylte han 70 år, og har holdt det gående i bortimot 50 år, han har solgt over 100 millioner plater.
Onsdag gjester han Koengen på sin «Never-ending world tour». For til tross for at Dylan må være multimillionær, gir han ikke slipp på turnétilværelsen, noe som fikk musikkritikeren «Engelen» i BT til å uttale at «Dylan er en merkelig fyr som fortsatt turnerer som en fjortis som nettopp har slått gjennom».
Ved flere universitet i Norge har Bob Dylans lyriske tekster blitt pensum på grunn av de poetiske kvalitetene. Her i Bergen har litteraturprofessor Erling Aadland skrevet «And the moon is high. Noen forsøk på å lese Bob Dylan».

Inspirert av blues
Flere har lansert Dylan som kandidat til Nobels litteraturpris. Kandidaten er selv ikke enig.
– Jeg er først og fremst en låtskriver som lager sanger som skal synges, fremføres i nuet, mens poetens dikt ofte lever i hundre år, har Bob Dylan selv uttalt til VG i 1997.
Da trakk han også frem inspirasjonen fra bluesen som han hørte på radio som ung gutt.
– Det er spesielt Woody Guthrie jeg har lært mye av. Det er ikke rocken, men blues, amerikansk folkemusikk og rockabilly som har betydd mest for meg, sa Dylan.
I samme intervju ga han en forklaring på den uendelige turneen han har lagt ut på.
– For meg er det like naturlig å turnere som å puste. Men jeg opplever lite på reisene mine. Det blir mest flyplasser, hotellrom og konsertsaler. Det er konsertene som gir meg energi til å fortsette og lage nye sanger. Det er en kunstig tilværelse, forklarte Bob Dylan.

For meg er det like naturlig å turnere som å puste
Bob Dylan

«Like a rolling stone»
Bob Dylan er kjent for klassikere som «The times they are a-changing», «Like a rolling stone» og «Blowing in the wind». Disse sangene gjorde Dylan til talsmann for den amerikanske motkulturen på 1960-tallet.
– Han er en talsmann for alle som har vært unge, sa Dylan-kjenneren Bård Ose under en radiosending i forbindelse med Dylans 70-årsdag.
Etter hvert endret Dylan sin musikalske uttrykksform radikalt. Visesang, rock og lyrikk smeltet sammen til sanger av tidløs kvalitet. Et av de siste albumene «Modern times» lå øverst på salgslistene i 2006. Som 65-åring var Dylan den eldste som har toppet Billboard i det ungdomsdyrkende USA.
(Kilde: NRK, VG og Bergen Live)

I morgen kommer artisten Yelawolf til Bergen for å holde konsert på Garage. Da han spilte konsert under Hovefestivalen i 2010, fikk han terningkast seks av Dagbladet: De skrev dette om konserten: «Ved hjelp av en smittende energi, mørk humor, ypperlig rap-teknikk, god harry-karisma, dundrende bass og usedvanlig sterke låter, lager han en glimrende fest for de oppmøtte.»

18. juni åpnet kammermusikkfestivalen «Grieg in Bergen». – Vårt budskap er å formidle enorme kulturskatter som fortjener å bli brakt ut, sier Michael Süssmann, kunstnerisk leder for festivalen.

For femtende gang fylles Korskirken med den sommerlange «Grieg in Bergen»-festivalen. I alt vil det bli holdt 41 konserter frem til festivalen avsluttes 27. august.
- «Grieg in Bergen» var opprinnelig et tilbud til turistene, men da Bergen Internasjonale Kammer-musikkfestival ble lagt ned i 2004, satset vi alt på «Grieg in Bergen»-festivalen, sier Michael Süssmann, fiolinist og kunstnerisk leder for «Grieg in Bergen».

- Ikke gift med Grieg
Årets program spenner fra solofremføringer til symfoniske besetninger, men selv om festivalen bærer Griegs navn, understreker Süssmann at Edvard Grieg ikke fyller hele programmet.
- Vi er ikke gift med Grieg på noen måte. I år har vi musikere fra 13 ulike land og flere av dem kommer til å spille musikk fra sitt eget hjemland, sier han.
Musikerne kommer blant annet Estland, Russland, Frankrike, Serbia, USA og Filippinene.
- Musika Nord har holdt på siden 1991. Dette har gjort at vi har fått et veldig stort nettverk av musikere fra hele verden, sier Süssmann.

Begrepet finkultur er noe stort vrøvl
Michael Süssmann, fiolinist og kunstnerisk leder for «Grieg in Bergen»

Ingen finkultur
Som kunstnerisk leder i Musica Nord har Süssmann siden 1993 arrangert over tusen konserter i Bergen. Debatten om finkultur som har versert i Bergens Tidende den siste tiden, har engasjert ham.
- Begrepet finkultur er noe stort vrøvl. Tilgangen til det som var luksus før i tiden er allmenngyldig i dag. Det gir derfor ikke mening å snakke om finkultur i dag, sier han.
Ifølge Süssmann skjuler begrepet klassisk musikk en musikkform som har så store variasjoner at det nesten ikke har noe med hverandre å gjøre.
- Klassisk musikk tar for seg alle aspekter av livet. Det kan være både spennende, morsomt og kjedelig. Dette har ikke sjangere som for eksempel country, sier han.
- Hvorfor er det viktig å ha en slik festival?
- Vårt budskap er å formidle enorme kulturskatter som fortjener å bli brakt ut. Uten å virke pretensiøs mener jeg også at vi har en oppdragende oppgave. Musikken skal vekke ettertanke hos lytterne og den krever oppmerksomhet fra tilhøreren. Frir vi til publikum er vi på ville veier.

Morten Abel

26. og 27. august går Periferifestival nummer fem av stabelen. Big Bang, Susanne Sundfør, Fjorden Baby, Bernhoft og Morten Abel er noen av de som kommer til festivalen. Det skriver Vestnytt. – Det blir kanskje feil å kalle Morten Abel en Glesvær-ven, men han er veldig glad i festivalen og stedet, sier Ole Øvretveit til Vestnytt.

Torsdag 9. juni åpner Bergen Reggae Festival dørene for fjerde gang.  Årets festival arrangeres på studenthuset Kvarteret i samarbeid med SommerKvarteret. I tillegg til mange konserter blir det også familiearrangementer for små og store.

Det må ha vært kjærlighet, men det over nå. Eller ikke? Roxette trosser dårlige kritikker og inntar Bergen torsdag 9. juni.

Duoen ble etablert i 1986, men det var på begynnelsen av nittitallet at de erobret hitlister og ungdomsrom med hits som «It must have been love», «Joyride» og «The look». Per Gessle og Marie Fredriksson syntes begge å ha et grandiost hårgelébudsjett som piffet opp den sortkledde og androgryne klesstilen. Så skulle de også selge 75 millioner album på verdensbasis, og de erobret hele fire førsteplasser på den amerikanske singellisten.
Men etter suksess blir det ofte stille.

Kreft
I 2002 sto bandet foran utgivelse av et samlealbum og en stor Europa-turne. Alt ble lagt til side etter at Marie Fredriksson besvimte og falt i dusjen i villaen i Djursholm utenfor Stockholm etter en treningstur. Legene trodde at Marie Fredriksson hadde mindre enn seks måneder igjen å leve da hjernesvulsten ble oppdaget. Men Fredriksson overvant dødsdommen.
I februar la bandet ut på sin aller første verdensturné etter kreftsykdommen. Torsdag 9. juni stiller de på Plenen, Bergenhus festning. Arrangør Frank Nes i Bergen Live meldte om svært godt billettsalg til BA i november.
Men om publikum fortsatt hegner om den svenske popduoen som ble etablert i Halmstad i Sverige for 25 år siden i år, var norske kritikere mer surmagede da Roxette slapp albumet «Charm School», det første siden Fredrikssons sykdom i 2002.
Eksempelvis skrev Stavanger Aftenblad: «Tiden har definitivt gått fra Per Gessle og Marie Fredriksson. Alt håp er ute. Særlig Gessles opptreden her er helt uinspirert, flat og like musikalsk interessant som et NAV-seminar». Videre skriver anmelderen Leif Tore Lindø: «Charm School» kan bli stående som en flau avslutning på et lite svenske popeventyr som burde gitt seg etter 15 år, ikke 25».
Så får vi se om det bergenske publikummet tenker annerledes.

Kilder: Stavanger Aftenblad, VG, BA

Under Festspillene kan publikum bli med på en litt annerledes undervisningstime. Når læremesteren heter Arve Tellefsen, sier det seg selv at det blir strykere som er elevene. På Logen kan du på lørdag høre talentene Madeleine Berg, Melinda Csenki, Sandra Lied og Sara Chen spille sonater av Edvard Grieg.

Det blir en eksklusiv konsert med Jaga Jazzist i Grieghallen 2. juni. Jaga har alltid hatt en solid standing i Bergen, og bandet holder selv Bergen som sin favorittby å spille i sammen med Brusssel, melder Festspillene i Bergen. Jaga jazzist består av musikere som har preget norsk og internasjonalt musikkliv det siste tiåret, både som ensemble og som bidragsytere i en rekke andre prosjekter innen jazz, pop, rock og elektronika. Jaga beveger seg mellom disse sjangrene.

Hilde Marie Kjersem (bildet) er fra Ålesund, og har holdt på med musikk siden hun begynte å turnere med Rikskonsertene som 14-åring. I mars i år ga hun ut sin andre plate «Let´s Let go» på eget selskap. Albumet kan betegnes som et klassisk break up-album. Andreplaten blir beskrivet som «like utleverende som Marvin Gaye´s «Here, my dear», like bitter som Bob Dylans «Blood on the Tracks», like sår som Jeff Buckleys «Grace», men samtidig like lettsindig som Joni Mitchells «Court and Spark». 6. mai spiller hun på Hulen.