De siste årene har trenden vært at mengden salt brukt på veiene har gått dramatisk opp, med påfølgende skader på natur og biler, men denne vinteren har Bergen kommune snudd trenden. Miljøpartiet De Grønne har spilt en viktig rolle i dette arbeidet.
Allerede før Miljøpartiet De Grønne var representert i bystyret, brukte vi et innbyggerinitiativ for å få motstand mot veisalting opp i bystyret. 300 bergensere støttet vårt krav om slutt på veisaltingen, og i juni vedtok bystyret å pålegge Samferdselsetaten å arbeide for redusert veisalting. Et drøyt halvår senere melder byrådet at saltingen i årets første måned er redusert med 32 prosent sammenliknet med fjorårets første måned. Singel har blitt førstevalg på mange veier, og Samferdselsetaten har begynt et viktig arbeid med å redusere veisaltingen.
Det er veldig gledelig at saltingen på kommunale veier er redusert med 32 prosent så langt i år, men vi grønne vil fortsette å arbeide for ytterligere reduksjoner. Veisalting gir alvorlige skader på naturen så vel som bilene, og vi har gode alternativer som sand, flis, grus, bedre brøyting og lavere fartsgrenser. De Grønne vil ha slutt på saltingen.
Vi er ikke i mål, men setter pris på at byrådet følger opp vedtaket fra juni.
Sondre Båtstrand, bystyremedlem, Miljøpartiet De Grønne i Bergen

Sondre Leiren Rasch (H) - Medlem i komité for finans i Bergen bystyre

Å være ung bystyrerepresentant for Høyre i Bergen er den morsomste deltidsjobben man kan ha ved siden av studiene.

Etter en intensiv valgkamp for Høyre vant det sittende byrådet et brakvalg. Og jeg og seks andre Unge Høyre-kandidater var så heldig å bli krysset opp av de som stemte på Høyre og rett inn i bystyret. Vi visste ikke hva vi skulle forvente, men vi visste at det kom til å bli spennende.

Det å sitte i bystyret har vært litt som å drikke frokostjuice av en brannslange, og det skal sies at jeg er veldig glad i frokostjuice. Læringskurven har vært bratt, men moro. Hva er forskjellen mellom en interpellasjon og et privat forslag? Hva kan man egentlig foreslå i bystyret? Ingen av disse spørsmålene har jeg funnet svar på enda.

På de første møtene møtte jeg mest positive overraskelser. De første møtene er preget av høflighet og seremoni. Det er derfor ikke rart at jeg ble veldig imponert over hvor mange hyggelige og engasjerte mennesker som var i de andre partiene. Det gledet meg å se så mange ulike perspektiver samlet for et felles mål: å gjøre Bergen til en bedre by å bo i.

Fordelen med å være ung i alt dette er at man gis større plass til å forbli idealistisk og nytenkende.
Sondre Leiren Rasch

Etter hvert blir høflighet byttet ut med en mild konfrontasjon. Kåserende innlegg fra medspaltist Miljeteig, friske og poetiske perspektiver fra Miljøpartiet De Grønne og bakkekontakt fra Fremskrittspartiet. Byluftlisten er salens senator og Senterpartiet dets revisor. Blant halvsovende journalister og en rungende ordfører diskuteres alt fra store idelogiske spørsmål om eiendomsskatt til små formaliteter som momsfritak for Bergen Turlag, som vedtas enstemmig.

Fordelen med å være ung i alt dette er at man gis større plass til å forbli idealistisk og nytenkende. Det er på en måte rolledelingen innad i vår bystyregruppe: Vi legger frem ideene, moderpartiet moderer dem. Vi utfordrer og de rettleder. Vi skriver twittermeldinger og de skriver velskrevne brev. Til syvende og sist forblir vi likevel gode kolleger, med felles mål og formål.

Mitt arbeid i bystyret har imidlertid så vidt begynt. I kommende utgaver skal jeg fortelle litt fra innsiden om aktuelle og interessante debatter som skjer i bystyret, fra et ungt perspektiv.

Det er klart at Bergen blir vertsby i den norske søknaden om å få sykkel-VM i 2016, og jeg gleder meg til å se verdenseliten av syklister suse forbi den bilfrie Bryggen. Jeg tror sykkel-VM kan bli en formidabel folkefest, og kanskje, kanskje lar byrådet seg inspirere til å lage en formidabel sykkelpolitikk.
Kan vi arrangere sykkel-VM i en av Norges verste sykkelbyer? I fjor presenterte Syklistenes Landsforening (SLF) rapporten «Syklist i egen by», der 30 byer var undersøkt og Bergen havnet på 28. plass. – Folk i Bergen har all grunn til å være misfornøyd. Sykkelforholdene står til stryk, sa generalsekretær Rune Gjøs i SLF, og viste til mangel på sammenhengende sykkelveier, vanskelige forhold om vinteren, manglende trygghet i trafikken og mangel på skilting.
Bergen trenger sammenhengende sykkelveinett skilt fra fotgjengere på den ene siden og biler på den andre, vi trenger trygg sykkelparkering under tak, og kommunen som arbeidsgiver må legge til rette for sykling til og fra jobb. Sykkelfelt bør også være brede nok til at syklister kan passere hverandre uten problemer, og feltene må brøytes skikkelig om vinteren.
Nå blir det stadig sagt at Bergen skal legges til rette for syklistene, men ord må følges opp av handling. Økt sykkelbruk gir helsegevinster, og er et godt tiltak mot lokal luftforurensning.
Satsing på sykling er god helse- og miljøpolitikk, og Miljøpartiet De Grønne i Bergen vil tale syklistenes sak i bystyret, og vi skal gjøre vårt for at om sykkel-VM blir arrangert i Bergen, skal mesterskapet finne sted i en skikkelig sykkelby. Tar byrådet utfordringen?

Sondre Båtstrand
Bystyremedlem
Miljøpartiet De Grønne i Bergen

Byrådet la nylig frem forslag til hvordan de skal redusere trafikken i Bergen sentrum. Miljøpartiet De Grønne kaller tiltakene «en kosmetisk justering» og lanserer en egen akuttplan ved bystyremøtet 28. november.

17. november la fylkespolitikerne og bergenspolitikerne frem forslagene om hvordan de skal få ned trafikken inn til Bergen sentrum. Målet med forslagene er at det skal føre til at Bergen og Hordaland mottar de såkalte belønningsmidlene fra staten. Over en fireårsperiode vil dette utgjøre 550 millioner kroner.
Sambruksfelt på alle innfartsårer, økte avgifter på offentlige parkeringsplasser i sentrum og reduksjon av antall parkeringsplasser, er noen av forslagene.

Belønningsmidler
Sondre Båtstrand i Miljøpartiet de Grønne er ikke imponert over byrådets forslag.
– Samtidig som det skal bli 316 flere parkeringsplasser i Klostergarasjen, skal byrådet fjerne 200 parkeringsplasser for å bøte på luftkrisen. Når byrådet faktisk øker antallet parkeringsplasser i sentrum, legger de i praksis til rette for enda verre luft. Det er grunn til å frykte at Bergen ikke vil innfri kravene til belønningsmidler, mener Båtstrand.
Ifølge Båtstrand kvier Byrådet seg for å få innføre tiltak som virkelig nytter.
– Når det heller ikke blir en reell reduksjon i antallet parkeringsplasser i sentrum, fremstår planen som tannløs, sier Båtstrand.
Heller ikke Ruth Grung (Ap) har tro på at tiltakene vil få særlige konsekvenser. Hun uttalte til Bergens Tidende at få av tiltakene vil få direkte effekt på trafikken.
– Bortsett fra høyere parkeringsavgifter er alt langsiktig og avhengig av andre, uttalte Grung til Bergens Tidende.

Ønsker vinterstengning
Ifølge Miljøpartiet De Grønne må det sterkere skyts til for å bedre luftkvaliteten i Bergen. Derfor legger de frem et forslag til en omfattende akuttplan under bystyremøtet 28. november.
– Vi vil blant annet foreslå vinterstengning av minst 500 parkeringsplasser i sentrum, i tillegg til reservasjon av minst 75 parkeringsplasser i Klostergarasjen til gratis parkering for el-biler, sier Diane Alexandra Berbain i Miljøpartiet De Grønne.
Innføring av køprising og ekspressbusser står også på ønskelisten, men blant de mest radikale forslagene fra partiet er innføring av sjokkpris på bompengesatsen til 100 kroner per passering dersom luftmålerne lyser oransje eller rødt.
– Dagens situasjon krever radikale tiltak, mener Båtstrand. Han oppfordrer Bergen til å se til Freiburg i Tyskland. Der er antallet som reiser kollektivt doblet og antallet som reiser med sykkel, tredoblet på 30 år.

Stadig flere reiser vil blir foretatt med bil, og bilene legger beslag på stadig større arealer. Det påvirker ikke bare det globale klimaet og den lokale luftkvaliteten, men også den menneskelige psyken. De fysiske skadene av luftforurensningen er et vanlig tema i debatter. Psykiske effekter av biltrafikken er derimot mindre diskutert. Det betyr ikke at temaet er helt nytt. En dansk undersøkelse fra 1970-tallet påpekte høyere forekomst av innleggelser på psykiatriske sykehus fra beboere i trafikkerte strøk, en svensk undersøkelse fra 1990-tallet viste en sammenheng mellom depresjon og soverom med vindu mot trafikkerte gater, og en østerriksk studie fra 2000-tallet viste at trafikkstøy bidro til stress, nervøsitet og svakere motivasjon hos barn. En fersk studie fra USA tyder på at svevestøv fører til hukommelsestap og Alzheimers. Dagens køer skaper også helsefarlig stress for bilistene, slik at ingen er tjent med dagens situasjon.
Andre undersøkelser har vist at barn utvikler bedre motoriske og kognitive evner ved å gå til skolen, i tillegg til at turen er bra for den fysiske helsen til barna. Da må vi ikke godta at bare en tredjedel av syvåringene i Bergen går til skolen, slik de foreløpige resultatene fra Mor og barn-undersøkelsen ved Folkehelseinstituttet viser. Når 80 prosent av syvåringene bor maksimalt to kilometer fra skolen, burde det være unødvendig at foreldrene kjører dem til skolen. Dessverre skaper bilkjøringen mer bilkjøring, da andre foreldres kjøring skaper mindre trygg skolevei for barna som fortsatt går, slik at også deres foreldre kan føle behov for å kjøre barna.
Hvordan byen er utformet har stor betydning for menneskelig velvære, og både fysisk og psykisk helse taper på at bilene blir prioritert. Grøntområder og parker er viktige for trivsel, og må ikke bli regulert bort ved utbygginger. Det er heller parkeringsplasser og bilveier som må vike.
Miljøpartiet De Grønne vil prioritere myke og miljøvennlige trafikanter, så vel som kollektivtrafikk. Menneskene må ta gatene tilbake fra bilene, for gatene var opprinnelig ikke laget for biler, men var viktige arenaer for handel, kultur og rekreasjon, og fungerte som sosiale møteplasser. Ved å redusere antallet biler og innføre flere bilfrie områder, samt utplassering av benker og lekeapparater i gatene, kan vi legge til rette for et mer menneskelig bybilde, og bedre psykisk helse.

Sondre Båtstrand, bystyremedlem Miljøpartiet De Grønne i Bergen

– Det er bortkastet bruk av ressurser at folk sitter i kø hver dag, mener Venstre og Miljøpartiet De Grønne. Nå håper de at byrådet innfører køprising.

Fra oktober kan kommuner som Bergen innføre køprising på sine veier. Det betyr at bilistene må betale en høyere pris, når belastningene på veiene er høy. Samferdelsesminister  Magnhild Meltveit Kleppa understreker at et godt kollektivsystem er en forutsetning for køprising, slik at bilister har et reelt alternativ til å la bilen stå hjemme. Inntektene fra køprisingen skal benyttes på kollektivtiltak.
Sondre Båtstrand, leder for Miljøpartiet i Bergen, ønsker tiltaket velkommen.
– Det er alt for billig å forurense Bergen, sier Båtstrand.
Han ønsker at køprising skal bli vedtatt allerede når han deltar på sitt første bystyremøte 17. oktober.

Køprising har hatt stor effekt i andre storbyer somfor eksempel London.
Julie Andersland, Venstre

– Vellykket i London
– Det ser ut til at vi går mot nok en vinter med mye forurensing. Derfor trenger vi å gjøre noe med byluften nå, sier han.
Leder for Bergen Venstre, Julie Andersland er enig.
– Køprising har hatt stor effekt i andre storbyer som for eksempel London. Byluften har blitt bedre og det har blitt bedre fremkommelighet. I tillegg er det positivt at de som faktisk må kjøre slipper å stå i kø.
Båtstrand påpeker imidlertid at tiltaket må innføres i tillegg til et bedre kollektivtilbud.
– Et bedre kollektivtilbud må skje i samarbeid med fylket, men samtidig tror jeg også at det vil bli et større folkelig press etter å få et bedre kollektivtilbud, dersom vi innfører køprising.
Andersland påpeker også at tiden folk bruker i kø er en viktig grunn til å innføre køprising.
– Det er bortkastet bruk av ressurser at folk skal stå i kø hver dag.
Hun får støtte fra Båtstrand.
– Det er veldig ineffektivt at det skal sitte så mange mennesker i køer i hver sin bil.
Får vi flere over på buss, sykkel og bane, kommer alle seg fortere til jobb, sier han.

– Ingen unnskyldning
Det er enda ikke klart om byrådet kommer til å gå inn for køprising. Monica Mæland uttalte nylig til Bergens Tidende at dette blir en «konkret vurdering de som sitter i byråd må gjøre».
Julie Andersland håper at Samferdselsdepartementets nye retningslinjer gjør at køprising nå vil bli innført i Bergen.
– Tidligere hadde byrådet som hovedargument at departementet ikke gav kommunene mulighet til å innføre køprising, men nå de har ikke lenger noen unnskyldning. Jeg håper virkelig at de benytter seg av denne muligheten, sier hun.

Den bergenske høsten byr på økt energiforbruk, noe som tærer på både økonomien og miljøet. Men det finnes enkle grep man kan ta for å minske strømbruken.

Tiltak for å spare energi

Enkle tiltak:

• Slå av lyset og skru ned temperaturen når du forlater et rom.
• Sørg for at oppvaskmaskinen er full før den brukes.
• Bruk økoprogram på både oppvaskmaskin og vaskemaskin.
• Om sommeren kan man la være å bruke tørketrommel og heller henge opp klærne ute.
• Ta på en genser i stedet for å skru opp temperaturen.

Små investeringer:

• Tetningslister for å unngå trekk i vinduer.
• Kjøp energisparende lyspærer.
• Se etter beste energimerke når man kjøper hvitevarer.
• Skjøteledninger som har bryter som gjør at man enkelt kan slå av strøm på TV og lignende..
• Ovner som automatisk senker temperaturen når rommet ikke er i bruk.
• Rulle ut ekstra isolasjon på kalde rom som loft og kjeller.

Investeringer som del av oppussing:

• Sentralt styringssystem for varmeforbruket.
• Varmepumpe, enten luft/vann eller vann/vann.
• Skumisolasjon i vegger.
• Hvitevarer med beste energimerke.

Kilde: Guro Nereng, energieffektiviseringsrådgiver i Bellona

– Det skal ikke nødvendigvis så mye til for å redusere energibruken for privatpersoner kraftig, mener Guro Nereng i Bellona.
Hun er fagrådgiver for energi-effektivisering i miljøstiftelsen, som samarbeider med Bergen kommune, Siemens og Bergen Næringsråd i prosjektet Bergen SmartCity. Dette har som mål å bidra til at Bergen blir en smartere by når det gjelder energibruk. Nereng kan fortelle at noen relativt enkle tiltak kan føre til at strømregningen minsker med så mye som 30 prosent.
-Jeg deler dette inn i tre forskjellige tiltaksgrupper som omhandler henholdsvis atferdsendring, små investeringer og større investeringer. Dette går fra enkle ting som å skru av lyset når man ikke bruker et rom til mer komplekse handlinger som å isolere veggene.
Nereng får støtte av Sondre Båtstrand, nyvalgt bystyremedlem fra Miljøpartiet De Grønne. Han mener også at det finnes mange enkle grep husholdninger kan ta for å minske energibruken.
– En så liten ting som å la være å helle ut restene når man har kokt opp vann, og dermed få litt ekstra varme gjennom dette, er noe som folk kan tenke litt mer på. Jeg vil også anbefale alle å vurdere å gå over til LED-lyspærer, disse er bedre enn sparepærer og inneholder ikke giftstoffer. I tillegg bør man vurdere veggisolering og varmepumpe. Dette medfører litt større utgifter, men de vil utvilsomt lønne seg i det lange løp, sier Båtstrand.

Smarte Bergen
I januar kom Bergen SmartCity med en energieffektiviseringsrapport for Bergen som tok for seg hvor mye energi som kan frigjøres i Bergen ved bruk av kjente metoder, teknologi og løsninger. Her kunne man lese at Bergen har potensiale til å kutte det stasjonære energiforbruket med hele 29 prosent. Guro Nereng forteller at målet med dette samarbeidet er å vise potensialet for energireduksjon, vise at det er mulig å gjennomføre og motivere folk til å engasjere seg.
– Man kan for eksempel  lage en energiplan tilpasset ditt bygg på nettsiden, hvor man får tips og råd til hva man kan gjøre. En slik tiltaksliste til hver bolig vil vise folk hvor enkelt det er å kutte i energibruken, sier hun.
Sondre Båtstrand kjenner til SmartCity-prosjektet, men mener likevel at kommunen kan gjøre mer.
– Jeg tror at manglende informasjon er mye av grunnen til at så mange lar være å gjennomføre energisparingstiltak som vil lønne seg både økonomisk og miljømessig. Etter min mening burde det vært en enøk-rådgiver i hver kommune i Norge. Det har blitt gjort noen tiltak her i byen, men jeg tror ikke det skader med en bystyrerepresentant som vil mase mye om dette, sier Miljøpartiet De Grønnes stemme i bystyret.

Passiv fremtid
På ett område har Bergen en pionér innen energisparing. Løvåshagen Borettslag ble oppført i Fyllingsdalen i 2009, og dette var Norges første storskala boligprosjekt bygd med lavenergistandard. Her finner man 28 passivhus og 52 lavenergiboliger.
– Ved å bygge hus med mye isolasjon for å ta vare på varmen og andre passive tiltak i bygningskroppen, samt å ha en balansert ventilasjon, blir denne type bygg veldig energisparende, og vi ser at strømregningene stuper i forhold til andre bygg av samme størrelse, sier Kjetil Helland, daglig leder i ByBo AS, som stod bak byggingen av borettslaget.
Helland forteller også at dette blir fremtiden for alle norske bygg. Endelig dato er ikke bestemt, men sannsynligvis skal alle bygninger oppført i Norge etter 2017 bygges etter lavenergistandard.
– Da vil vi følge de forskrifter som foreligger i dag, og sannsynligvis også ta det enda lenger. Det er hvert-fall ikke tvil om at det er passivhus og lavenergihus som er fremtiden, og jeg tror absolutt at folk har noe å se frem til, for jeg er rimelig sikker på at strømmen ikke blir billigere fremover, og det finnes mye som er mer gøyalt å bruke pengene på enn strøm, sier Helland.

17. oktober vil Miljøpartiet De Grønne for første gang ta plass i Bergens bystyre. Det skjer etter årevis med hard jobbing utenfor bystyret, og etter at 2550 bergensere viste oss tillit i høstens kommunevalg.
Behovet for grønn politikk viste seg tydelig allerede da byrådet la frem sitt budsjettforslag for 2012, der vrakpant på oljeovner blir avviklet mens det ikke blir lagt opp til å få fakta om helseskader fra luften på bordet før utgangen av 2015. Det virker som at byrådet ikke vil vite om helseskadene: Allerede i år 2000 mente Statens forurensningstilsyn at opptil 140 bergensere dør årlig på grunn av luften, og siden det har det blitt mer enn 30 000 flere biler i Bergen. Da kan vi ikke vente til etter neste lokalvalg før vi får oppdaterte fakta.
Behovet er stort, og nå har Miljøpartiet De Grønne altså endelig fått en talerstol der vi kan ta opp miljøvern, dyrevern og sosialpolitikk. Som én av 67 representanter i bystyret kan jeg ikke vente å få flertall for alle forslag, men jeg håper noen forslag vil gå gjennom. Tidligere i år samlet vi grønne inn underskrifter fra bergensere for å få et innbyggerinitiativ om miljøfiendtlig veisalting opp i bystyret, og bystyret vedtok å pålegge Samferdselsetaten å arbeide for redusert bruk av veisalt. Selv om vi ikke oppnådde et fullt så godt vedtak som vi ønsket, var det åpenbart et viktig skritt i riktig retning, og vedtaket beviste at De Grønne kunne ha innflytelse i Bergen.
Nå slipper vi å samle inn underskrifter, for med 2 prosent av bergenserne i ryggen og eget sete i bystyret, kan vi fremme akkurat de sakene vi ønsker. Jeg ser frem til fire spennende år, og vil gjøre mitt for å vise meg tilliten verdig. Tusen takk til alle som har stått på for De Grønne og som stemte grønt i valget!

Sondre Båtstrand
Påtroppende bystyremedlem
Miljøpartiet De Grønne i Bergen

Valgkampen handler mye om mennesker og en del om miljø, men for lite om dyrene vi deler miljøet med. Det er opp til Stortinget å forby pelsdyroppdrett, erstatte dyreforsøk med etiske alternativer og stoppe industrielt dyrehold, men også Bergen bystyre kan fatte vedtak for dyrene.
I bystyret vil De Grønne arbeide for å stille egnede lokaler til fri disposisjon for organisasjoner som driver med behandling og omplassering av hjemløse dyr. Det er stort behov for Dyrenes Hus i Bergen, økonomisk støtte til dyrevernorganisasjoner, og støtte til programmer for ID-merking og sterilisering/kastrering av kjæledyr for å hindre ny lidelse.
Bystyret kan også gå inn for at sirkus som utnytter dyr ikke får benytte kommunale anlegg, legge til rette for overgang til økologisk landbruk og å øke den økologiske andelen av offentlige innkjøp, så vel som satsing på vegetarisk mat. Det er også viktig å sikre leveområder for ville dyr i kommunen, ved at hensyn til dyr spiller inn i utbyggingsplaner og at vi sparer naturområder.
Jeg ønsker å tale dyrenes sak i bystyret.

Sondre Båtstrand
bystyrekandidat
Miljøpartiet De Grønne Bergen

Sondre Båtstrand, Miljøpartiet De Grønne

Tall jeg har fått fra Hordaland politidistrikt viser en stor økning i anmeldte sykkeltyverier så langt i år sammenliknet med fjorårets fem første måneder. Samtidig har andelen oppklarte tyverier sunket dramatisk. Som et aktivt sykkelparti har Miljøpartiet De Grønne i Bergen lansert en plan mot sykkeltyverier.
Ifjor ble det anmeldt 266 sykkeltyverier i løpet av årets fem første måneder, mens 4,3 % av sakene ble oppklart. I år har antallet tyverier økt til 369, mens bare 1,5 % er oppklart. Det er en negativ utvikling, for som grønn politiker vil jeg jo at det skal være enkelt og trygt å være syklist. Da må vi sikre syklistene både sammenhengende sykkelveinett og trygg parkering. Syklistene må selv ta ansvar for skikkelig låsing av syklene sine, men vi som politikere kan også gjøre en god del for å hindre sykkeltyverier og øke oppklaringen av anmeldte tyverier:

1: Kommunal dusør for oppklarte sykkeltyverier, kanskje 1000 kr for gode tips

2: Lukkede sykkelparkeringshus, særlig ved kollektivknutepunkter og store arbeidsplasser

3: Bergen Parkering skal ha én heltidsansatt sykkelparkerings-medarbeider.

4: Parkeringsanlegg må ha sykkelplasser tilsvarende minst 1 % av arealet for biler

5: Vektere kontrollerer sykkelparkering på utsatte tidspunkter

6: Bysykler til utlån for å gjøre sykler lettere tilgjengelig

7: Samarbeid med sykkelregistre og etterlysninger på kommunens nettsider

8: Be politiet bidra med økt etterforskning, og prioriterer bil- og sykkel-tyverier mer rettferdig Det skal være enkelt og trygt å være syklist. Da må vi sikre syklistene både sammenhengende sykkelveinett og trygg parkering. Syklistene må selv ta ansvar for skikkelig låsing av syklene sine, men vi som politikere kan også gjøre en god del for å hindre sykkeltyverier og øke oppklaringen av anmeldte tyverier.
Vi grønne tror disse åtte forslagene vil gjøre Bergen til en bedre sykkelby, og med dagens forurensning og bilkøer, er det et klart behov for å bedre forholdene for myke og miljøvennlige trafikanter.

Sondre Båtstrand,
Miljøpartiet De Grønne

Luftkvaliteten på Danmarksplass er som kjent ikke den beste.
For å illustrere sin fanesak «Frisk luft for alle bergensere», fraktet Aslaug Moi Frøysnes og de andre i Miljøpartiet de Grønne frisk luft fra Fløyen til Danmarksplass og slapp luften ut i trafikken.

Sondre Båtstrand, Miljøpartiet De Grønne

Vi blir daglig bombardert med kommersielle budskap, og utviklingen har vært at stadig nye områder blir okkupert av reklame. Nettopp derfor var det så gledelig at Bergens innbyggere mobiliserte i 2005 og slo tilbake forsøket på å selge byrommet til Clear Channel og deres høystbydende.
Reklamefinansierte bymøbler handler om en privatisering av det offentlige rom, slik at de med mest penger får prege hvilke budskap vi mottar. Det er ikke uavhengige kulturaktører som har råd til å fylle reklamemontrene i offentlige rom, men for det meste store kommersielle aktører som vil ha oss til å kjøpe mer. Det trenger ikke et samfunn som allerede i dag sliter med et miljøfiendtlig overforbruk.
Miljøpartiet De Grønne vil verne om Bergens egenart, og noe av den egenarten kom til uttrykk da bergenserne samlet seg mot reklamen i 2005. Clear Channel ville sette opp 500 store og lysende reklameskilt i byen, men bystyret endte opp med å si nei etter stort folkelig press. Bergen er byen som sa nei til reklameinvasjonen, og det skal vi være stolte av!
Det er for øvrig paradoksalt at det er Fremskrittspartiet som nå krever reklame i byrommet for å få bedre busskur og toaletter. Frp må selv ta ansvar for at vi ikke har gode nok busskur og mangler offentlige toaletter: Å bruke egne feil til å rettferdiggjøre nye feilsteg, synes ikke som en god strategi. La oss slippe mer reklamemas og forbrukspress i det offentlige rom!

Sondre Båtstrand
bystyrekandidat Miljøpartiet De Grønne i Bergen

Sommeren er høysesong for dumping av kjæledyr. Miljøpartiet De Grønne vil gjøre ID-merking av katter obligatorisk. – Vi bør ansvarliggjøre eierne, sier Sondre Båtstrand.

I et lite hus i Jekteviken vandrer små og store katter rundt mellom ulike rom. Noen har funnet seg en kurv å hvile i, andre har funnet sin yndlingsplass på toppen av skapet. Ved Dyrebeskyttelsens hjelpesenter har de til enhver tid mellom 30-60 katter som trenger et hjem. Men nå er kapasiteten sprengt.

– Bruk og kast
– Mange katteeiere dumper katten sin når de reiser på ferie. Mitt inntrykk er at det råder en bruk-og-kast-mentalitet rundt katter. Dette ønsker vi å endre, sier Sondre Båtstrand, leder for Miljøpartiet De Grønne i Bergen.
Et at tiltakene partiet ønsker å innføre for å bedre forholdene for katter, er obligatorisk ID-merking.
– Om man ID-merker alle katter blir det lettere å gjenforene katter som er på avveie. Det handler også om å ansvarliggjøre vertskapet. Har noen dumpet katten sin, kan man finne ut hvem det er, sier Båtstrand.
Forslaget om ID-merking var til høring i Landsbruks– og matdepartementet i 2010, men ble avvist. I begrunnelsen het det at «nytteeffekten for dyrevelferden ikke vil stå i et rimelig forhold til de økonomiske og administrative konsekvenser kravet vil medføre.»

– Fortvilende situasjon
Båtstrand er provosert over regjeringens avgjørelse.
– Miljøpartiet De Grønne støtter programmer for kastrasjon/sterilisering, vaksinasjon og ID-merking av kjæledyr. Disse tiltakene koster lite og vil ha enorm effekt for å bedre dyrevelferden, sier han.
Båtstrand får støtte fra David Pooley ved Dyrebeskyttelsen i Bergen.
– Hver uke ser jeg skadede og vanskjøtte katter som folk har forlatt. Dagens situasjon er fortvilende. Om vi får redusert bestanden og innført disse tiltakene, unngår vi mye lidelse, sier han.

Villkattmyten
Ifølge dyreforkjemperne er den store kattebestanden en av årsakene til dyrenes lidelse.
– Det blir årlig født titusenvis av kattunger og ikke alle blir behandlet like godt. Når fødselstallene går ned, blir det lettere å sørge for at kun ekte dyrevenner får ha katt, sier Båtstrand
Pooley og Båtstrand ønsker også å ta et oppgjør med myten om at katter alltid klarer seg.
– Bortsett fra gaupen finnes det ikke villkatter i Norge. Alle hjemløse katter har kommet bort fra sine hjem eller er født av bortkomne katter. Som hjemløse er de svært utsatte for sult, kulde, skader, sykdommer eller mishandling, sier Båtstrand.

Bør det innføres obligatorisk ID-merking av katter? (krever Facebook-innlogging)

Sykling er en svært effektiv transportform og bidrar til bedre helse – både fysisk og psykisk. I tillegg er sykling den mest miljøvennlige transportformen sammen med det å gå til fots. Satsing på sykkel vil også gi bedre byluft – noe som igjen har store helsegevinster.

Dessverre er det i Bergen minimal satsing på sykling. Syklister må mange steder satse liv og helse grunnet hensynsløs kjøring blant en del bilister og hodeløs planlegging fra Bystyret over lengre tid. Det er kun få av veiene der det finnes sykkelstier, noe som har vært påpekt i tallrike rapporter og avisinnlegg. Det har blitt lovet gode forhold for syklister i flere tiår. Det har dessverre vært minimale resultater. Spesielt ille er det mellom sentrum byens sørside. I flere tilfeller, som for eksempel i sammenheng med bybaneutbyggingen, har forholdene faktisk blitt verre.

Mange politikere framstiller sykkelveier som en kostnad. Det mange glemmer, er at det å satse på sykkel i høyeste grad er samfunnsøkonomisk gunstig på sikt. Det er faktisk slik at for hver person som begynner å sykle til jobb, kan samfunnet spare 30 000 kroner – blant annet med bakgrunn i de gunstige helseeffektene. Når politikerne nedprioriterer sykkel til fordel for bil er det altså lite framtidsrettet politikk både med tanke på helse, miljø, klima og rent økonomisk.

Miljøpartiet De Grønne ser betydningen av å satse på rask og betydelig bedring av forholdene for syklister. Vi ønsker å prioritere sykkel, fotgjengere og kollektivtrafikk, og mener at syklistene må få egne sykkelfelter på samme måte som at fotgjengerne bør ha egne gangfelt. Vi ønsker også et sammenhengende sykkelveinett med sikre sykkelveier – ikke bare spredte sykkelveier som i dag. Det bør være en overordnet planlegging som vil gi færre hindringer for syklister i hele Bergen og omegn.

Dette vil kunne gjøre det attraktivt, trygt og effektivt å sykle i Bergen. Miljøpartiet De Grønne ønsker å bidra til dette og for å få til det trenger vi velgernes hjelp i det kommende valget.

Lars Thore Fadnes og Øystein Bønes
Bystyrekandidater for Miljøpartiet De Grønne

Både Miljøpartiet De Grønne og FrP er skeptisk til den økende bruken av veisalt.

Miljøpartiet De Grønne har samlet inn 390 underskrifter for å få bystyret til å behandle et forslag om forbud mot bruk av veisalt i Bergen. Med mer enn 300 innbyggere som støtter forslaget, betyr det at borgerinitiativet mot veisalting blir noe bystyret må ta stilling til innen seks måneder.
– Det er mange som er engasjert, også folk som ikke nødvendigvis er i målgruppen vår. Vi har fått veldig positive tilbakemeldinger på at vi kjører denne saken, sier talsperson for partiet, Sondre Båtstrand til Byavisen.

Underkommunisert
Han er opptatt av at veisalt skader både miljøet, infrastrukturen og bilene. Nå får han støtte fra uventet hold.
På Stortinget har stortingspolitiker Arne Sortevik fra FrP nylig fremmet et forslag der han ber myndighetene redusere bruken av veisalt.
– Følgene av veisalt er betydelige og omfattende og underkommunisert. Jeg ønsker å få en bred drøftelse etter mange år med økende bruk av veisalt, sier Sortevik til Byavisen.
– Støtter du Miljøpartiet De Grønne sin kamp for å forby veisalt i Bergen kommune?
– Det vil jeg ikke ha noen formening om. Men jeg vil peke på at så langt jeg kjenner til, er det en del kommuner i Sverige som har gjort nettopp dette. De har gjennomført vedtak om at det ikke skal være salt på veiene, sier FrP-politikeren.
Han viser til at Sverige både har lavere saltbruk enn Norge, samtidig som svenskene ligger foran Norge i arbeidet med trafikksikre veier.
– Nå skal ikke jeg ha sagt at det har noen direkte sammenheng, men det er interessant å merke seg at Sverige, som er fremme når det gjelder ulykkesreduksjon, har redusert bruken av veisalt, sier Sortevik.

FrP er et parti som tør å bryte med det politiske establishmentet, og det er vi også
Sondre Båtstrand

Vil ha høring
Også han er opptatt av de store skadene veisalt gir på både veier, biler, jernbane og broer.
– Det andre er følgeskadene for grunnvannsforekomster og brønner. Vi har mange forskjellige eksempler på at vedvarende og omfattende salting gjennom mange år, har ødelagt drikkevannet for folk, sier Sortevik, som er medlem i transport- og kommunikasjonskomiteen på Stortinget.
Han ønsker nå en bred høring om bruk av veisalt, og at regjeringen setter i gang en gjennomgang av bruken av veisalt i Norge.
– Vi må gå etter i sømmene om veisalt virkelig skaper sikrere veier, sier Sortevik.
Det samme mener Sondre Båtstrand.
– Ved feil veisalting øker ulykkesrisikoen, blant annet fordi bremsene blir nedslitte og kan ruste. Det er ikke sånn at jo mer man salter, jo tryggere er veiene, sier Båtstrand.
– Hva synes du om at FrP også vil ha reduksjon i bruk av veisalt?
– Det er veldig positivt og flott at saken kommer opp på Stortinget. Jeg håper det betyr at FrP lokalt vil støtte oss. Om ikke det blir et forbud, håper jeg vi kan få en reduksjon og en satsning på alternativer. Når det skjer, vil et forbud også komme nærmere, fordi man ser at det finnes gode alternativer, som treflis, oppvarmet sand, grus og bedre brøyting, sier miljøpolitikeren.
Det er ikke første gang de to partiene er enige.
– Det er ikke det partiet vi samarbeider mest med, men når det gjelder saker som dyrepoliti og kritikk av månelandingen på Mongstad, er vi enige. FrP er et parti som tør å bryte med det politiske establishmentet, og det er vi også, selv om vi er dønn uenige på andre punkter, sier Båtstrand.

Les også:
Krever forbud mot veisalting i Bergen

Torsdag aksjonerte Hordaland Grønn Ungdom utenfor Årstad videregående skole. Der delte de ut svevestøvmasker og munnbind til beskyttelse mot den dårlige luften i området. – At det hver dag jobber over tusen elever, nesten oppå en europavei må kunne sies å være lite gjennomtenkt, mener leder Lasse Brunborg i Hordaland Grønn Ungdom.

Torsdag 20. januar ble ungdomspartiet Grønn Ungdom Hordaland stiftet i Bergen. Nyvalgt fylkesleder er studenten Lasse Brunborg (23). Med seg i styret har Sunniva Kambestad og Niklas Møller – alle fra Bergen.
Hordaland grønn ungdom har som mål å bli det mest synlige ungdomspartiet i fylket i løpet av 2011, heter det i en pressemelding.

Talsperson for Miljøpartiet De Grønne i Bergen

Bystyret vil ha flere permanente tiltak for luftkvaliteten i Bergen, men Miljøpartiet De Grønne mener tiltakene er preget av manglende vilje og evne til å ta et oppgjør med bilisme som styrende ideologi. Bergensluften trenger køprising!

Bystyret gikk 24. januar inn for flere permanente tiltak mot dårlig luft, deriblant å oppfordre fylkestinget til å gi oss bedre kollektivtilbud, innføre sambruksfelter, prøve ut lavutslippssone og ha bedre varsling langs veiene. Tiltakene bærer preg av at bystyret ikke våger å ta opp det egentlige problemet, nemlig at det er for mange biler på veiene. Sambruksfelt er ikke godt nok når vi kunne fått rene kollektivfelt, og det er for tannløst at bystyret fortsatt ikke ser behovet for køprising.
Miljøpartiet De Grønne i Bergen vil ha langt bedre kollektivtilbud, køprising/rushtidsavgift, færre parkeringsplasser i sentrum, flere el-biler og bedre tilrettelegging for fotgjengere og syklister, og vi synes det er ironisk at det samme bystyret som la ned gratisbussen nå ber fylkestinget gi oss bedre kollektivtilbud.
Miljøpartiet De Grønne er i ferd med å kjempe oss inn i bystyret med ren luft som fanesak. Bli med på luftkampen!

Sondre Båtstrand, Talsperson
Miljøpartiet De Grønne i Bergen

– Veisalting gir store miljømessige skader, sier Sondre Båtstrand, talsperson for Miljøpartiet De Grønne. Partiet har startet underskriftskampanje for å få bystyret til å vedta totalforbud mot veisalting i Bergen.

Veisalt

• I Norge brukes natriumklorid (vanlig ”bordsalt”) som veisalt.
• Saltet kan spres på vegen som tørt salt, befuktet salt, saltslurry (finkornet ”grøt”) eller som saltløsning.
• Gjennomsnittlig saltforbruk i fjor vinter var ca.14 tonn/km på veger hvor strategien er bar veg, og ca. 1 tonn/km på veger hvor strategien er vinterveg.
• Veisalt kan skade vegetasjonen langs veien. Det legger seg også på bunn av innsjøer i nærheten.
• Kan gi rust- og korrosjonsskader både på kjøretøy og betongkonstruksjoner langs veien.
  Kilde: Statens vegvesen og Naturvernforbundet

– I fjor vinter ble det brukt nesten 8000 tonn salt på byveiene. Veisaltet har negativ effekt på grunnvannet, vegetasjonen blir skadet opp til 100 meter fra veien, i tillegg blir det problemer med rustskader på sykler og biler, sier Båtstrand.
300 underskrifter er det som skal til for å få saken opp i bystyret. Så langt har 45  signert elektronisk, men Båtstrand tror ikke det blir vanskelig å få flere til å engasjere seg.
– Vi har så vidt startet med dette. Vi er ikke redde for at vi ikke skal klare å få 300 til å skrive under, sier Båtstrand.

Vil prøve alternativer
Han mener de negative effektene av veisalt er så store, at man er nødt til å prøve ut alternativer i større grad.
– Både oppvarmet sand, treflis, grus og bedre brøyting hjelper, sier han.
201 000 tonn salt ble brukt på norske riks- og fylkesveier i fjor, mot 166 000 vinteren 2005 og 2006, viser tall fra Statens vegvesen.
Veidirektør Terje Moe Gustavsen erkjenner at veisaltet ikke er bra for miljøet.
– Statens vegvesen vet godt at veisalt kan ødelegge drikkevann, skade vegetasjon og få biler til å ruste, skrev han i en kronikk i flere av landets aviser tidligere i år.

Miljøfart
Men ifølge veidirektøren finnes det i dag ingen gode alternativer til veisalt. Sondre Båtstrand mener det bare betyr at man ikke har prøvd godt nok.
– Et alternativ er å sette ned hastigheten, og innføre miljøfart om vinteren. Høy trygghetsfølelse gjør at farten øker og sikkerheten går ned. Med snø på veien, kjører bilene saktere, noe som er sikkerhetsmessig bra, sier han.
Han mener vi må tilpasse oss klimaet vi lever i.
– Vi kan ikke ha snøfrie veier året rundt, sier miljøforkjemperen.
– Men er det realistisk å innføre forbud mot veisalt?
– Vi vil ikke være misfornøyd hvis bystyret vedtar å kutte kraftig ned, men vi ønsker å få det bort, så får heller andre inngå kompromissene, sier Båtstrand.

Elektronisk innbyggerinitiativ

• I fjor ble det mulig for innbyggerne å starte underskriftskampanjer på nett.
• 300 underskrifter er det som skal til for å få fremmet saken i bystyret.
• Det første elektroniske innbyggerinitiativet kom fra Facebook-gruppen ”Redd Sælenvannet”.
• Initiativretten gir innbyggerne anledning til å kreve behandling i kommunens øverste politiske organ.

Trafikksikkerhet
Bergen kommune brukte 7950 tonn salt sist vinter. Også leder av komité for miljø og byutvikling i Bergen kommune, Ruth Grung (Ap) er opptatt av å begrense bruken av veisalt.
– Vi ba for et år siden byrådet undersøke skadene langs veiene. Bergen hadde mye skader som følge av salting i fjor. Men jeg er samtidig opptatt av at trafikksikkerheten må ivaretas, sier Grung til Byavisen.
Hun mener et forbud er å gå for langt.
– Vi må først vite konsekvensene. Men det kan være mer moderat salting enn i dag. Det finnes alternativer, sier hun.

– Et alternativ er å sette ned hastigheten, og innføre miljøfart om vinteren. Høy trygghetsfølelse gjør at farten øker og sikkerheten går ned. Med snø på veien, kjører bilene saktere, noe som er sikkerhetsmessig bra
Sondre Båtstrand, Miljøpartiet De Grønne

Prøver å begrense
Ifølge samferdselsbyråd Øistein Christoffersen (Frp) gjør kommunen det som kan gjøres for å begrense saltbruken.
– Hva synes du om å innføre forbud mot veisalting?
– Vi prøver å begrense saltingen så mye som mulig. I den situasjonen Bergen er i nå, med regn, snø og is om hverandre, har det med trafikksikkerhet å gjøre, sier Christoffersen til Byavisen.
Han mener miljøhensynet må veies opp mot trafikksikkerheten.
– På hovedveiene følger vi anbefalingene fra Statens Vegvesen. Ellers salter vi i busstraseene, og bruker sand og singel i andre tilfeller, sier byråden.
I det siste har tilgangen på veisalt vært en utfordring.
– Det er den ekstreme værsituasjonen vi har nå som har medført det store forbruket av salt i år. Det gjør bare at man blir ekstra bevisst på bruken av salt, sier Christoffersen.

– Finnes ikke alternativer

Prosjektleder Åge Sivertsen i SaltSmart tror et forbud mot veisalting kan få konsekvenser, spesielt i en by som Bergen.

SaltSmart er et prosjekt som Statens vegvesen startet i 2007 for å kartlegge og redusere miljøskadene ved veisalting.
– Hvis en by som Bergen ikke har god fremkommelighet, kan man få stopp i trafikken. Uten veisalting, vil piggdekk bli et must igjen, sier prosjektlederen til Byavisen.

Ikke alternativer
Han mener det ikke finnes gode nok alternativer til veisalt i dag.
– Totalt sett i forhold til kostnader, effekt og miljøskader, er det ikke noe som peker seg ut, sier Sivertsen.
Ett av målene til Saltsmart er å redusere bruk av veisalting. Sivertsen sier dette kan gjøres ved å ha en bedre praksis for salting enn i dag.
– Hovedprinsippet er å fjerne mest mulig snø, is og vann før man salter, slik at saltet får minst mulig å virke på, sier han.

Vestlandet tåler mer
Bedre metoder for salting hjelper også.
– Hvis du sprer tørt salt på veien, som blåses bort, er det bortkastet salting, sier prosjektlederen.
– Hva med alternativer, som for eksempel oppvarmet sand?
– Fast sand som man blander med kokende vann er et godt alternativ når det er kaldt. Det fryser på veibanen, men har begrenset levetid.
Han sier det varierer hvor skadelig veisaltet er.
– På Vestlandet ved sjøen tåler naturen en god del salt. Der er det salt i bergrunnen og jordsmonnet fra før, og planter og dyr har tilvent seg en del av det. En plante vil ikke tåle det samme på høyfjellet som i kystområder, sier Sivertsen.

Talsperson for Miljøpartiet De Grønne i Bergen

Bergenslokket er over oss igjen, og årets vinter kan om mulig bli enda verre enn den forrige. Det er ingen ny problemstilling at luftkvaliteten i byen er dårlig eller at bergensere dør av dårlig luft, men lokale myndigheter har likevel lukket øynene hardt igjen og håpet at luften skulle bli bedre av seg selv. Det har ikke skjedd.

Det har gått ti år siden daværende Statens forurensningstilsyn (SFT, nå Klima- og forurensningsdirektoratet) ga ut rapporten ”Helseeffekter og samfunnsøkonomiske kostnader av luftforurensning”. Her ble det beregnet at opptil 140 bergensere årlig dør i gjennomsnitt sju år for tidlig som følge av dårlig luftkvalitet, mens de samfunnsøkonomiske kostnadene av dårlig luft i Bergen ble beregnet til å ligge på mellom 200 millioner og 1,8 milliarder kroner i året.

Rapporten burde ha vært en tankevekker, men førte dessverre ikke til noen politiske endringer i Bergen. Her i byen har det vært ”bilen først, deretter menneskene”, som har vært refrenget i samferdselspolitikken, og resultatene av den politikken puster vi inn i dag.

Siden 2000 har trafikken bare vokst, slik at det er god grunn til å anta at om Klima- og forurensningsdirektoratet gjennomførte en ny undersøkelse av dødsfall og kostnader, ville tallene blitt langt høyere i dag enn for ti år siden.
Sist vinter var luftforurensningen ekstrem, men i ettertid har ikke byrådet konsentrert seg om å gjøre noe med årsakene til forurensningen. Budskapet har heller vært at vi må forberede oss på en ny luftkrise, og derfor har byrådet vært mer opptatt av fullmakter til krisetiltak som datokjøring enn å redusere trafikken og dermed fjerne behovet for krisetiltak.

Så lenge biltrafikken øker, vil forurensningen fortsette å øke. Jeg har sett anslag som antyder at det i 2025 vil være 75 prosent flere biler i Bergen sammenliknet med 2006, og at trafikken vil øke med 50 prosent. Vil det være levelig å bo i Bergen om denne veksten ikke blir snudd?

Det er allerede vanskelig nok for astmatikere og andre med luftveisplager med dagens trafikk, og overlege Sverre Lehmann ved Haukeland er klar i sin tale: ”Det er sannsynlig at denne lufta bidrar til dødsfall. Barn får astma av dette, barn med astma blir sykere og det gjelder også voksne med astma, kols eller hjerteproblemer”, sa overlegen nylig til NRK.

Det er klart for alle at Bergenslokket er et stort problem for miljø og helse, og det vi trenger nå er konkrete tiltak for å redusere biltrafikken. Det er viktig å fjerne oljefyrer, videreføre vrakpant på gamle vedovner og elektrifisere havnen, men det er biltrafikken som er den største utfordringen for luftkvaliteten.
Bergen trenger grønn politikk; innføring av køprising, gratis buss i rushtiden, kollektivfelt på alle innfartsårer, flere ekspressbusser, færre parkeringsplasser i sentrum, finansiering av sammenhengende sykkelveinett, full fart på utbygging av Bybanen til alle bydeler, flere biler og busser på elektrisitet og biogass, flere og hyppigere bussavganger, og utbygget trolleybussnett.

Når byrådet vil legge ned trolleybussen og avvikle gratisbussen, viser det bare at dagens antatt ansvarlige politikere ikke tar ansvar. Det er behov for Miljøpartiet De Grønne i bystyret.