Etter to måneder med bybanedrift har det skjedd fem ulykker.
Dersom ikke sikkerheten skjerpes, vil det bli flere personulykker utover høsten, mener John Atle Hartveit i NAF Bergen.

- Det er lett for å komme ut i veibanen for gående og syklende. Uten ekstra sikkerhet vil det garantert bli flere personulykker, sier John Atle Hartveit, styremedlem i NAF Bergen.
Bybanen har vært gjenstand for massiv oppmerksomhet den siste tiden, men har også møtt  kritikk når det gjelder sikkerheten  langs traseen. Flere nestenulykker og påkjørsler har fått enkelte instanser til å stille spørsmål ved Bybanens fokus på trafikantsikkerhet. Mens politiet og NAF hevder at sikkerheten rundt visse steder av banen er altfor dårlig, mener Bybanens ledelse at både skilting og sikkerhet er godt nok ivaretatt og kvalitetssikret av
kyndige fagpersoner.

For dårlig
John Atle Hartveit frykter imidlertid at en regnfull bergenshøst vil øke risikoen for personrelaterte ulykker langs Bybanetraseen. Han peker på at Bybanen har en nokså lang stopplengde ved full fart. Denne øker på regnvåte dager:

- Når Bybanen kjører for fullt og skal bremse, bruker den rundt 60 meter på å stoppe helt, og når det er glatt vegbane vil stopplengden bli enda lenger. Går det noen over veien, for eksempel en person med barnevogn, tar det ganske lang tid før banen stopper. Dette kan føre til store personskader, sier han.
Hartveit forteller videre at antall personulykker sannsynligvis vil øke utover høsten, mye grunnet at skolen begynner igjen. Dermed vil det være en økning i antall personer som går og sykler langs veien.

- Det er for lite skilting for både bilister og myke trafikanter
Jon Atle Hartveit, NAF

- Bybanen går ganske stille og det er nærmest umulig å høre den. Spesielt hvis man går med musikk på ørene, sykler eller snakker med andre. Og når det blir mye løv og senere brøytekanter grunnet snø, vil det bli vanskelig å se hvor man kan gå. Det er også veldig viktig å passe på barna sine langs veien hvor banen kjører, påpeker Hartveit.
Hartveit mener også at det gis for lite informasjon rundt Bybanen, både for trafikanter og fotgjengere.

- Det er veldig lett for å tråkke rett ut i bybanetraseen. Det er for lite skilting for både bilister og myke trafikanter. Dette er spesielt viktig for bilistene i de farligste kryssene. Vi ser jo også at det allerede har vært en del ulykker der biler har kjørt feil. Det burde vært bedre skiltet flere steder.

Skal bli bedre
Politibetjent ved trafikkseksjonen i Bergen sentrum, Jan Petter Selle forteller at det er spesielt noen steder hvor de ønsker bedre sikkerhet, spesielt for «myke trafikanter».

- Det er enkelte steder hvor det er for dårlig sikret, spesielt ved traseen ved Årstad videregående skole. Elevene som røyker får ikke røyke på skolen sitt område og blir dermed henvist ut til fortauet som ligger rett ved banen. Her er det stor fare for myke trafikanter, sier han.

Selle forteller også at det i slutten av august vil bli foretatt en sikkerhetsinspeksjon langs traseen hvor Bybanen kjører.

Er dette et Overgangsfelt? Dette var tidligere et markert overgangsfelt. Nå er de hvite stripene vekke, men veikanten er fortsatt den samme.

Følger lover og regler
Ifølge Statens jernbanetilsyn er Bybanens sikkerhet godkjent etter krav for skifter til sporvei.

Erik Ø. Johansen er direktør for Statens jernbanetilsyn. Han forteller til Byavisen at sikringstiltakene er gjort etter loven og at det er opp til politiet, vegvesenet og kommunen å gi informasjon og eventuelt mer sikkerhet til Bybanen i Bergen.

- Det vi gjør er å se på hvorvidt banen følger de generelle sikkerhetsreglene. Dette vil si blant annet infrastrukturen og hvordan den kjører. Hvordan publikum forholder seg til reglene er ikke noe vi gjør noe med. Det er opp til kommunen å gi nok informasjon om hvordan folk skal forholde seg til Bybanen, sier han.

Johansen fortsetter med å påpeke at alle har vikeplikt for banen, selv ved fotgjengerfelt.

- Banen har ikke vikeplikt for noen. Biler, gående og syklister må vike for den, selv ved overgangsfelt.

Syklistene sliter. I Bybanetraseen eller på fortauet med fotgjengerne?

Vurdert av kyndige
24. juni i år skrev Bergens Tidende om nestenulykken lang traseen ved Damarksplass, hvor en kvinne med barnevogn kunne ha blitt påkjørt av Bybanen. I denne saken uttaler daglig leder for Bybanen AS, Carl Erik Nielsen, seg til   avisen at de skal vurdere å sikre enkelte deler av traseen bedre.
Nilsen bekrefter i dag at de i slutten av august skal ha en videre sjekk av sikkerheten rundt Bybanen. Men han presiserer at det ikke har noe å gjøre med ulykkene som har inntruffet.
- Sikkerhetskontrollen, som skal gjøres i samarbeid med vegvesenet i høst, er en kontroll som har vært planlagt hele tiden. Når det gjelder området rundt Årstad skole, har vi et tett samarbeid med dem om hva vi skal gjøre framover for å bedre sikkerheten.
Nielsen kommenterer også noen episoder der det har skjedd ulykker i forbindelse med Bybanen.
- Det er synd at det har skjedd ulykker. Og det har vært mye snakk fra andre instanser som mener at visse steder bør bli bedre sikret. Vi tar til oss alle tilbakemeldinger. Men når det gjelder sikkerheten til banen og om den er god nok, har vi hatt sakkyndige personer og eksperter som har godkjent banen og traseen.

Vanskelig å se forskjell på veikant og Bybanetraseen.

– Bybanetraseen er godt nok skiltet
Karl Erik Nielsen, Bybanen AS

God informasjon
Ved spørsmålet om Nielsen mener at de har gitt ut nok informasjon til bergenserne om at Bybanen har forkjørsrett, forteller han at de tidligere har hatt flere kampanjer og gitt ut mye skriftlig informasjon.

- Bybanetraseen er godt nok skiltet. Vi har tidligere gitt informasjon til hver husstand i postkassene, vi har informert på forskjellige skoler og Bergen kommune har gått ut via media og nettsidene sine og fortalt om hvordan man skal te seg rundt bybanetraseen.

Thomas J. Potter er Teknisk sjef for Bybanen og forteller Byavisen at noe vil de forbedre rundt sikkerheten til banen, mens andre andre områder mener de er godt nok sikret.

- Vi har ikke tenkt å gjøre noe med Kaigaten.  Det er bygget som regulert og prosjektert.  Hastigheten er 40 km/t og fotgjenger må vike både buss og Bybanen. Vi mener at vi har gitt ut tilstrekkelig informasjon om Bybanen med hensyn til vikeplikt og sikkerhet, men skal selvfølgelig fortsette å gi ut informasjon i fremtiden.

Les også:
Lysregulert gangfelt
Bedre gjerde

Ifølge Naf får nå flere norske tunneler kritikk fra eksperter grunnet dårlig sikkerhet. Ifølge undersøkelsen er det for dårlig i lys i flere av tunnelene, for lite videoovervåkning og manglende utstyr ved nødsituasjoner.

Vår, bølgeskvulp og solskinn. Eller motorhavari, klage til Forbrukerrådet og tapte penger? Ikke gå i bruktbåtfellen.

Regiondirektør i Forbrukerrådet, Benedicte Bergseng Mæland. (Foto: CF-Wesenberg / kolonihaven.no)

Bruktbåtkjøp har i mange år vært en gjenganger på klagestatistikken hos Forbrukerrådet Bare de siste årene har Forbrukerrådet mottatt tusenvis av klager fra fortvilte båtkjøpere. De fleste tvistene oppstår mellom private parter og det klages på alt fra motorsvikt og råteskader til problemer med drev og rigg, for ikke å snakke om svikt i det elektriske båtanlegget.

- Aldri kjøp usett
I slutten av forrige uke lå det i underkant av 900 bruktbåter ute til salgs på finn.no i Hordaland. I landet totalt sett var det drøyt 8000 bruktbåter til salgs på nettstedet. Vi hører med Byavisens Byblogger og Regiondirektør i Forbrukerrådet, Bendicte Bergseng Mælan om hva man bør ha i bakhodet på bruktbåtjakt.

- Man må aldri kjøpe noe usett, i hvert fall ikke en båt til flere tusen kroner, advarer hun først.
- Hva karakteriserer dere som et godt bruktbåtkjøp?
- Skriftlig kontrakt. Gjennom-gang av hele båten, gjerne på slippen, med både kjøper og selger tilstede, og helst med en fagperson som har særlig kunnskap om båt.

En forklaring på at så mange bruktåtkjøp ender hos Forbrukerrådet kan være at norske båtkjøpere ikke har en interesseorganisasjon som NAF, som de kan henvende seg til.
- Bileiere som er organisert i NAF kan for eksempel enkelt skaffe seg en tilstandsrapport om bilen på et NAF-senter. Så enkelt er det ikke som båtkjøper eller eier. Man kan også skaffe seg en uhildet gjennomgang av båten, men da må man oppsøke en båtmekaniker på egen hånd.
- Hva er det klagene dere får inn angående bruktbåtkjøp i hovedsak handler om? Hva er den mest typiske klagen?
- Den typiske klagen er at kjøper mener han har fått en båt som er i dårligere stand enn hva som ble lovet og opplyst om i annonsen og eller avtalen.

- Undersøk også under ripen
Hvordan kan man unngå båttvister? Første bud er altså at du som kjøper undersøker båten skikkelig både på land og i vann. Det hjelper lite å sende et illsint klagebrev til selger hvis du med letthet, og med et mer årvåkent blikk, selv kunne oppdaget feilen. Men dette fritar selvsagt ikke selger fra å gi korrekte opplysninger om alle forhold han eller hun kjenner til. Og her kan det som selger være fornuftig å være litt edruelig. En bør rett og slett holde seg til de faktiske forhold og kalle en spade for en spade. Bruktbåtkjøp har i mange år vært en gjenganger på klagestatistikken hos Forbrukerrådet på landsbasis, men skiller seg faktisk litt ut på Vestlandet.
- Bruktbil er øverst på klagesaksstatistikken til Forrbukerrådet, men bruktbåt kommer som nummer ti i henvendelsessatistkken for Hordaland. Her skiller Vestlandet seg ut fra resten av Norge hvor båt ikke er blant de ti vanligste henvendelsesgrunnene.
- Hva er de tre viktigste tingene å huske på når man skal kjøpe bruktbåt?
- Skriv kontrakt, undersøk båten nøye før kjøpet også under ripen og ikke la deg rive med i salgsprosessen.

I åtte av ti ulykker har bilisten skyld i kollisjon med mopedist eller motorsyklist. I fjor mistet 27 motorsyklister livet på norske veier. Nå er det klart for en ny sesong.

NAFs anbefalinger
Gjennomfør et oppfriskningskurs før sesongen starter. Det kan du gjøre hos en NAF MC-klubb eller annen klubb nær deg.
Godt veigrep er avgjørende når du kjører på to hjul. Da er det viktig at du kjører med ferske dekk som har god gripeevne og mønsterdybde med riktig lufttrykk.
Våren er også tid for telehiv og sprekker i asfalten som er særlig kritisk om man kjører motorsykkel eller moped. Meld fra om trafikkfeller i veibanen som eksempelvis sprekker, humper, hull, grus og oljesøl.
(KIlde naf.no)

En fersk rapport fra Transportøkonomisk Institutt (TØI) viser at mopeder og motorsykler er godt synlige i trafikken, men problemet er at mange bilførere ikke er mentalt innstilt på å se etter tohjulingene. Tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) viser at antall mopeder på norske veier har økt med 20 prosent de siste fem årene. Antall lette og tunge motorsykler har i samme tidsrom økt nesten tilsvarende. Til tross for dette har antall skadde og drepte mopedister og motorsyklister gått ned.
- Det er gledelig å registrere at antall skadde og drepte for disse kjøretøyene har gått markant ned. Tallene viser at Norge nå er det tryggeste landet å kjøre tohjuling i. I fjor mistet 27 motorsyklister livet på norske veier. Det er fremdeles for mange, og understreker det felles ansvaret vi alle har i trafikken, sier Nils Sødal, fungerende kommunikasjonssjef i NAF.
Tall fra  Trafikkskade-statistikken (TRAST)  til Finansnæringens Hovedorganisasjon viser at det er flest innrapporterte materielle skader tidlig i sesongen.
I mai i fjor var tallet 369 skader, mot 309 i august. Det henger sammen med at mange nybegynnere tar sine første turer, veiene er dårlige etter vinteren og bilistene er ikke vant til å ha tohjulingene i trafikken.
- Bilister og trafikanter på to hjul har et felles ansvar om å se og bli sett. Tohjulingenes største problem i trafikken er at de kan bli oversett av bilførerne. Det er et ansvar de som kjører bil må ta på fullt alvor, sier Sødal i en pressemelding fra NAF.
- Mopedistene og motorsyklistene har et eget ansvar for å gjøre seg mest mulig synlig i trafikkbildet, legger han til.

Byavisen skal satse hardt på bilstoff i tiden som kommer og du kan få svar på det aller meste.

Harald Østensjø, NAF

NAF-ekspertene Ole J. Christense n og Harald Østensjø skal i Byavisen svare på alle spørsmål relatert til bil, trafikk, tekniske spørsmål i tillegg til å si sin mening om trafikkpolitiske temaer.

Hvor er de verste ulykkesstrekningene i Bergen? Hvilke biler ruster mest? Hvilken trafikkskole bør jeg velge? Dette er bare noen eksempler på spørsmål våre eksperter kan svare på.

Ole J. Christensen, NAF

Ole J. Christensen er daglig leder i NAF avdeling Bergen, mens Harald Østensjø er senterleder samme sted.

Måten du kan få svar på dine spørsmål er ved å sende inn det du lurer på til tips@byavisen.net eller bruk kommentarfeltet under. Vi plukker ut de mest interessante spørsmålene som blir besvart i papirutgaven av Byavisen og på våre nettsider.