Stadig flere unge skaper sin egen arbeidsplass. For Ingvild Kristiane Fardal (25) har bedriften SpisVis gitt henne muligheten til å jobbe med det hun aller helst vil.

Unge gründere

• Fra 2002-2010 har antallet unge gründere økt med 30 prosent.
• I 2002 etaberte 3045 personer i alderen 16-24 år sitt første eget foretak. I 2010 var det 4407.
• Økningen er størt blant jenter, på hele 42 prosent.
• Blant gutter er økningen på 27 prosent.
  Kilde: Statistisk sentralbyrå

Allerede mens hun studerte folkehelsestudier ved Høgskolen i Bergen, begynte Fardal å vurdere mulighetene for å starte egen bedrift. Og etter fullførte studier, ble foretaket SpisVis en realitet i høst.

– Studiet folkehelse tar for seg områdene ernæring og fysisk aktivitet. Siden det ikke er så mange jobber innen folkehelse, må man gjerne velge et av disse områdene. Men med egen bedrift, har jeg fått mulighet til å kombinere begge to, sier Fardal fra Balestrand.

Gir kostholdsråd
Bedriften driver hun sammen med medstudent Kathrine Marthinsen (23) fra Hønefoss. I løpet av mange frokostmøter har de nå kommet et stykke på vei med fremdriftsplaner og visjoner.
– Vi ønsker å gjøre det enkelt for folk å ta sunne valg, og vi vil være leddet før treningssentrene. De som har kommet seg inn på et treningssenter, er gjerne de som allerede er klar over hvor viktig kosthold er, sier hun.
Bedriften tar utgangspunkt i salg av kostholdskurs og foredrag, både til enkeltpersoner, frisklivsentraler, lag, foreninger, private og offentlige bedrifter.

– Økt gründerfokus
SpisVis er en av flere bedrifter som står for veksten av bedrifter startet av unge. I perioden 2002-2010 har antallet unge gründere mellom 16 og 24 år økt med 30 prosent, viser tall fra Statistisk sentralbyrå. Direktør i Innovasjon Norge, Ketil Lundgaard, tror økningen kommer av et økt fokus på entreprenørskap i samfunnet.
– Blant de yngre etablererne kommer det nok blant annet av økt satsning på entreprenørskap i skoler og i høyere utdanning. Men når man vurderer statistikken, er det viktig å vite at flere av disse kan være etableringer av enkeltmannsforetak som ikke er tilknyttet kommersiell næringsvirksomhet, og ikke bør regnes som gründere, sier Lundgaard.
Ifølge direktøren er Norge på verdenstoppen i antall etableringer, men når det gjelder overlevelser og vekst i oppstartsbedriftene, er vi ikke like flinke.
– Over et femårsperspektiv er det cirka to tredjedeler av bedriftene som ikke overlever. Den største fallgruven er gjerne at de er for opptatt av produktet og ideen, og har lite fokus på kundene og markedet, sier han.

Tror på fremtiden
Bedriften SpisVis er fremdeles helt i startfasen, men har god tro på at fremtiden deres er lys.
– Nå når Samhandlingsreformen blir innført i år, og det også skal etableres en Frisklivsentral i Bergen, tror vi dette vil være med på å gi oss flere muligheter, forklarer Fardal.
Samhandlingsreformen skal gradvis innføres fra 1. januar i år, og fokuserer blant annet på mer samarbeid i helsetjenesten og at kommunene får økt ansvar.

– Nå kommer utfordringene
Selve etableringen mener Fardal har gått relativt bra, da det har vært mye god informasjon på
bedin.no, og for eksempel gratis hjelp via Brønnøysundsregisterets tilbud Narviktelefonene.
– Den største utfordringen blir markedsføringen nå i starten. Men om vi får til det vi ønsker, vil bedriften gi oss muligheten til å jobbe med det vi har mest lyst til, og har kompetanse til, sier 25-åringen.

Svensk professor mener kvinner er skyld i høye singeltall. – Konsekvensen av at kvinnene flytter til byene for å studere, kan bli sinte, dumme menn på bygda.

Nøkkeltall

• Fra 1990 til 2011 har antall ugifte personer i Bergen gått fra å være 96 432, til 140 411 personer.
• På landsbasis har antal husholdninger med en person økt fra 143 342 i 1950, til 874 931 i 2011.
• I 2011 var det per 1. januar registrert til sammen 2 493 246 ugifte nordmenn, inkludert barn.
  Kilde: SSB

Stadig flere velger singelliv fremfor samboerskap og giftemål, viser tall fra Statistisk sentralbyrå. Fra 1990 til 2011 har antall ugifte personer i Bergen gått fra 96 432, til 140 411 personer.
Singel-trenden kommer av at kvinner flytter fra bygd til by og tar høyere utdanning, mener Kjell A. Nordström, professor ved Handelshøyskolen i Stockholm. Han forsker på områder innenfor bedriftsstrategi, multinasjonale organisasjoner og globalisering.

Flere kvinnelige studenter
– En forklaring er at flere kvinner velger å ta kontroll over eget liv, flytter til byene og tar høyere utdanning. En annen forklaring er at velferdssamfunnet vi lever i, ikke lenger gjør det nødvendig for  kvinner å ha en mann til å forsørge seg, sier professoren.
Han peker på at kvinner i dag utgjør 65-70 prosent av studentmassen på høyskoler og universiteter. At det stadig blir flere single og at mange damer flytter fra bygdene, mener Nordström gir grunn til bekymring for fremtiden.

– En mannlig underklasse
– Jeg tror dette kan føre til en krise for menn i vår tid. Kvinner har hatt en omstilling helt tilbake til 1930-tallet, da de fikk stemmerett. De har gått fra å knapt ha stemmerett, til å jobbe som president og advokat. En tilsvarende tilpasning har ikke skjedd hos menn, sier Nordström.
– Ved å se på statistikken for sentralisering, single og høyere utdanning, ser det ut som at vi kan risikere å få en underklasse av unge, uutdannede, dumme menn som har vanskelig for å fungere i arbeidsmarkedet, tror han.
– Da har hele samfunnet fått et problem, fordi denne gruppen gjerne er i mot innvandring, åpne landegrenser, og tror at innvandrere kommer til å stjele jobbene og ta kvinnene deres. De opplever globalisering som en umulighet, forklarer han.

– Påvirker hele samfunnet
I løpet av 10-12 år tror Nordström samfunnet kommer til å tilpasse seg at flere lever alene.

INTERNASJONAL TENKER: Den svensk-finske professoren Kjell A. Nordström er rangert som en av verdens fremste tenkere. I desember holdt han foredrag for Bergen Næringsråd om tillit i bank- og finansmarkedet. Foto: talarforum.se

– Det meste kommer til å bli påvirket: Skole, bostedspolitikk, omsorg, skatt, barnehagetilbud. Kanskje får man også barnehager på nattestid, tilpasset aleneforeldre som jobber om natten, sier Norström.
Ifølge professoren er handel- og næringslivet gjerne de første til å tilpasse seg markedet, og allerede i dag ser man produkter som små pakninger med osteskiver og små kaviartuber.

– Føler seg annenrangs
Ifølge Tone Hellesund, som har bakgrunn som singelforsker ved Rokkansenteret i Bergen, er singelfenomenet i dag slettes ikke noe nytt.
– Også i andre perioder har det vært mange ugifte. Problemet er at dagens tall ofte blir sammenlignet generasjonen etter andre verdenskrig, der veldig mange giftet seg, og de giftet seg også veldig tidlig, forklarer Hellesund.
Nytt for tiden mener hun derimot er at ungdomstiden vår har blitt forlenget, og at singeltilværelsen er noe alle aldersgrupper opplever.
– Det som overrasket meg da jeg sammen med andre forsket på single i Europa, var at mange single opplevde at de ble sett på som annenrangs borgere. Et paradoks med tanke på hvor mange som lever alene og all den populærkulturen som eksisterer om single, forklarer Hellesund.
– Har folk blitt mer kresne, siden flere og flere er single?
– Ikke nødvendigvis. Folk vil bare ha andre ting i et forhold i dag enn tidligere. Å velge en god forsørger er ikke så viktig lenger. Men når et parforhold bare omhandler kjærlighet, blir det gjerne også et skjørere prosjekt.

Tall fra SSB viser at 10.000 industriarbeidsplasser har forsvunnet på et halvt år. Det er mange. FrP har gjentatte ganger tatt opp problemstillingen, men regjeringen velger å se tilbake til 2005 fremfor å møte utfordringene i dagens situasjon. Når man velger å leve i fortiden er det vanskelig å gjøre noe med fremtiden.
Ap lovet fyldig verktøykasse dersom de ble valgt i 2005. Alle som opplevde nedleggelsen av Union i Skien husker hvor aggressive Ap var mot Bondevik-regjeringen. Når Ap selv skal levere så har de ikke en gang verktøykasse, bare refs. I en NTB artikkel 25.11.11 blir Norske Skog refset av APs Martin Kolberg fordi selskapet legger ned sin fabrikk på Follum. Var det virkelig «refs» som manglet i Bondevik regjeringens verktøykasse? Kolberg burde i stedet vise ansvar ved å fremme forbedringer i rammebetingelser, slik at næringslivet ønsker å videreføre sin produksjon i Norge. Kolbergs sinne overbeviser derimot ingen investor. Det blir ikke ekstra arbeidsplasser av at Ap raser mot et selskap. Det blir arbeidsplasser av bedre rammebetingelser. Så Kolberg, hvor er verktøykassen?

Jørund H. Rytman
(FrP), stortingsrepresentant
og medlem av finanskomiteen

Bedrifter i Bergen foretrekker ansatte mellom 25 og 35 år. Dessertgenerasjonen kan ikke forvente å bli de mest attraktive arbeidstakerne uten egeninnsats, mener Marit Warncke, direktør i Bergen Næringsråd.

«Mindre attraktiv etter 37 år?» Det var overskriften da Bergen Næringsråd innkalte til debattmøte og publiserte en undersøkelse hvor 229 bergenske bedrifter har besvart spørsmål om bedriftens kompetansebehov og ønsker.
– Svarene står ikke helt i stil. 46 prosent av bedriftene svarer at de mest attraktive kandidatene er de i aldersgruppen 25-35 år. Men samtidig vil de ha ansatte med erfaring og kompetanse. Akademikere med erfaring, fagarbeidere og ingeniører er de vanskeligste å få tak i, sier Marit Warncke i Bergen Næringsråd.
Ingen svarte at de helst ansetter personer over 55 år, mens 17 prosent svarte at alder er irrelevant.

Jobber saktere
– Det eksisterer nok en del fordommer, forestillinger som for eksempel at eldre jobber saktere, og at de ikke vil være med på omstillinger, sier Warncke som en forklaring på at arbeidsgivere gir yngre forrang ved nyrekruttering.
I mars i år meldte LO og Statistisk Sentralbyrå at det er en myte at eldre utstøtes fra arbeidslivet. Antall sysselsatte mellom 60 og 66 år økte fra 118 000 til 208 000 fra 2000 til 2010, ifølge analyser fra LO basert på SSBs arbeidsmarkedsanalyser. Samme analyse viste at 68,7 prosent av alle i aldersgruppen fra 55-64 år er i jobb i Norge. Gjennomsnittet for EU er 46 prosent.
Direktøren i Bergen Næringsråd mener også at seniorene må ta grep for å vise seg attraktive for potensielle arbeidsgivere.
– Gruppen 50+ besitter veldig mye kunnskap, og vi har bruk for at de står tiden ut. Samtidig må eldre også ta ansvar og på samme måte som vi oppfordrer kvinner til å gi beskjed om at de ønsker seg nye utfordringer og lederansvar, må seniormedarbeidere uttrykke engasjement og åpenhet for videre utvikling av seg selv og bedriften de er i. Dessertgenerasjonen kan ikke forvente å bli den mest attraktive arbeidstakergruppen om de trapper ned på innsatsen og blir for opptatt av å ta ut særfordeler som lengre ferier eller redusert arbeidstid, sier Warncke.

Det eksisterer nok en del fordommer, forestillinger som for eksempel at eldre jobber saktere.
Marit Warncke, direktør Bergen Næringsråd

Yngre har andre verdier
Hun mener at bedriftene dessuten bør bli flinkere til å ta i bruk seniorkompetansen som finnes i bedriftene, blant annet gjennom mentorprogram hvor erfarne medarbeidere lærer opp nytilsatte.
– Når både privat og offentlig virksomhet har behov for flere i arbeid, har vi rett og slett ikke råd til at så mange eldre går ut i uføretrygd eller tidlig pensjon, sier Warncke.
Tilstede på møtet var også Tove Mæland Bech, seniorrådgiver i ADI Management Consultans AS, hvor hun sammen med Tove Lunde, HR-direktør i GC Rieber, presenterte funn fra egen masteroppgave ved Handelshøyskolen BI. Der fremkom det blant annet at yngre ansatte ikke har like stor grad av indre motivasjon og forpliktelse til bedriftens mål som eldre ansatte.
– Studien gir ikke svar på hvorfor det er slik, men annen forskning antyder at yngre generasjoner har noen andre jobbverdier enn andre, presiserer Bech.
Hun mener det finnes få fasitsvar når det gjelder rekruttering av seniorgruppen i arbeidslivet.
– Problemstillingen er sammensatt, den avhenger av etterspørsel etter, og tilbud av, ulik type arbeidskraft forskjellig fra bransje til bransje – som ikke alltid er i balanse.
Hun peker også på forgubbing i noen bransjer.
– En del bedrifter har allerede en arbeidstokk med mange eldre, og må derfor hente inn yngre for å skape balanse. Videre må erfarne arbeidstakere gjøre seg attraktive, akkurat som arbeidsgivere gjør seg attraktive for å tiltrekke seg den arbeidskraften de har behov for, sier Bech.

Ole Tom Kolstad - ole@byavisen.net

Bergen står foran en periode med kraftig befolkningsvekst. Tallknuserne i Statistisk Sentralbyrå anslår at 70.000 flere kan kalle seg bergensere om 20 år. Det er nesten 30 prosent vekst, og det bare i Bergen kommune. Det yngler i nabokommunene også. Bergensområdet samlet kommer til å få rundt 100.000 flere innbyggere i løpet av de to neste tiårene.

Alle nye bergensere skal ha boliger, arbeidsplasser og mulighet til å komme seg til og fra jobb, skole og alt det andre vi vil og må gjøre. Helst skal all reising være effektiv, komfortabel og miljøvennlig.

For å bygge Bergens fremtid må mange nye boliger og næringsbygg se dagens lys. Og miljøhensyn krever at vi velger fortetting fremfor geografisk ekspansjon. De fleste vil nok være enige i at vi samtidig bør tilføre byen nye kvaliteter i form av funksjonelle og estetisk vellykkede utbygginger. Men hvordan står det til med romsligheten i den bergenske folkesjel?

For det er helt klart at den kommende veksten vil kreve romslighet med tanke på hva vi aksepterer av bygging rundt oss. Skal store bedrifter vokse i Bergen så må det være mulig å planlegge, søke og gjennomføre utbygging relativt raskt. Hvis ikke taper Bergen i konkurranse med andre byer og kommuner.

Det finnes nok av eksempler på langdryge utbyggingsprosesser. Jonsvollskvartalet kan tjene som et tydelig eksempel. Tomten der først Ole Jan Strønen – så Sparebanken Vest – har prøvd å bebygge i en årrekke står der fremdeles sørgelig tom for byliv.

Et annet eksempel er Lerøy Seafood sitt prosjekt i Sandviken som Byavisen skrev om i forrige uke. Her har naboprotester trenert prosessen. Naboer og velforeninger skal og bør komme tydelig til orde. Det er et sentralt prinsipp. Men det går en grense et sted for hvor stor påvirkning vi kan forvente å ha på naboens eiendom og byggeplaner.

Hvis Bergen skal vokse raskt og godt, så må mange flere byggeprosjekter – både store og små – kunne godkjennes raskere. Vi eier tross alt kun vår egen eiendom .

Ole Tom Kolstad
Ansvarlig redaktør

Ruth GrungKomitéleder for miljø og byutviklingBergen kommune

I et Europa med høy ungdomsledighet og økonomisk krise, klarer Norge seg bra, men arbeidsledighet og utrygghet kan ramme oss også. De unge er fremtiden. Utdanning skal sikre dem en god start på et godt liv.

De videregående skolene og lærlinger er Hordaland Fylkeskommune sin viktigste velferdsoppgave. Arbeiderpartiet går til valg på å gi alle mulighet til å utvikle seg i en skole der de trives, møter motiverte og kompetente lærere som har tid til å se den enkelte.

Vi har store ambisjoner på vegne av skolene, alle elevene og lærlingene. Gode lærere, tydelig skoleledelse, god tilbakemeldingskultur og positive relasjoner mellom elever og lærere er oppskriften på gode skoler. Vi må våge å både utfordre og støtte hverandre, for å bli bedre. Skolene vet hva som virker. Vår oppgave som politikere er å stille tydelige krav, gi gode rammer for utvikling og følge opp resultatene.

I forberedelsen til valgkampen har vi besøkt flere videregående skoler. Vi har møtt sterke og engasjerte skoleledere, lærere, tillitsvalgte og elever. God dialog og kunnskap om hvordan det er å være elev i dagens skole er avgjørende for å skape landets beste videregående skoler.

Å bidra til at flest mulig ungdommer får en plattform for å komme i arbeid eller videre utdanning, er kanskje vår beste samfunnsinvestering.
Ruth Grung (Ap)

Yrkesfagene er viktige for de som vil lære et fag, og viktige for næringslivet på Vestlandet.  Tett dialog med næringsliv, forskning og høyere utdanning er en forutsetning for gode skoler. Vi vil utfordre hver skole til å utvikle sine spesialiteter. Det kan være realfag, språk, yrkesfag, estetiske fag, idrett, internasjonalisering, eller andre områder som styrker kvaliteten i opplæringen. Vi vil sette av et fond som støtter opp om en slik faglig satsing.

I den videregående skolen skal alle få mulighet til å utvikle sine talenter og ha noe å strekke seg etter. Det gjelder de teoristerke, praktikerne, voksne som trenger etterutdanning og ikke minst løfte de som har mistet motivasjon eller som ikke har tilstrekkelig faglig grunnlag til å følge undervisningen.

Det har de siste årene vært økt oppmerksomhet om de som avlutter skolen uten å fullføre eller bestå. Det blir gradvis færre jobber for ufaglærte og risikoen for å falle utenfor jobb- og boligmarkedet er stor for de som ikke fullfører videregående. Arbeiderpartiet vil derfor prioritere god dialog med alle kommunene og følge opp alle elever med svakt grunnlag fra ungdomsskolen, utarbeide tilpassede opplæringspakker og sette inn de beste lærerne slik at flere består. Å bidra til at flest mulig ungdommer får en plattform for å komme i arbeid eller videre utdanning, er kanskje vår beste samfunnsinvestering. I Hordaland er det ifølge SSB 71 % av ungdommene som fullfører opplæring i løpet av 5 år, 7 % som fortsetter utover 5 år, 7 % som har gjennomført men mangler fag og hele 16 % som har sluttet. Dette er en av våre største samfunnsutfordringer og skaper klasseskiller. Derfor er en videregående opplæring der alle får mulighet til å fullføre, Arbeiderpartiets viktigste sak i det kommende fylkestingsvalget.

Familier på Vestlandet planlegger å bruke 24 500 kroner på årets sommerferie. – Vestlendinger nyter godt av den oljesmurte kyststripen, sier økonom  Gisle Høyland.

–Vi har ekstraordinært gode tider på Vestlandet nå. Dette har gjort folk veldig optimistiske, sier Gisle Høyland, seniorrådgiver i Norsk familieøkonomi.
Den norske gjennomsnittsfamilien planlegger å bruke 22.770 kroner på årets sommerferie. På Vestlandet er gjennomsnittet på 24.500 kroner. Det er henholdsvis 6 og 9 prosent mer enn i fjor. Det viser tall fra Dine Penger.
Ifølge Høyland har mange fått store lønnsøkninger og kan prioritere litt annerledes ved årets sommerferie.
–Vestlendinger nyter godt av den oljesmurte kyststripen og mange har nesten glemt hva det er å være fattig, sier Høyland.

Reiser til Egypt
Kusinene Christine Olsen og Renate Johnsen fra Fana og Sandviken er blant bergenserne som ser fram til en avslappende sommer. For første gang skal de reise på kusinetur til utlandet.
–Vi skal til Egypt i to uker i sommer. Det blir veldig gøy, sier Christine Olsen.  Renate Johnsen har vært der før. Gode erfaringer gjorde at turen fristet til gjentakelse.
Kusinene tror det er mer enn god råd som gjør at vestlendingene planlegger å bruke mest på ferie.
–Det skyldes kanskje det dårlige været. Når det først er ferie ønsker vestlendingene å kose seg litt ekstra, sier Johnsen.

Renteøkningen kommer
Sammenlignet med nabolandene har nordmenn et langt høyere feriebudsjett. Ifølge undersøkelsen regner en svensk gjennomsnittsfamilie med å bruke 13 300 kroner, mens danske familier planlegger å bruke 14 670 kroner på årets sommerferie.
Gisle Høyland tror det kan være lurt for nordmenn å tenke litt langsiktig.
–Jeg ønsker ikke å ødelegge gleden, men jeg har inntrykk av at folk flest ikke tar innover seg den kommende renteøkningen. Det er viktig at folk regner ut hva det betyr for dem i kroner og ører, sier han.
Ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå kommer lånerenten opp i 7,5 prosent allerede i 2014.

Norgesferien mest populær

Norge er fortsatt nordmenns mest populære feriemål.

– Norgestrenden kommer til å fortsette, sier reiselivsdirektør i Bergen Reiselivslag.

Fire av ti at skal tilbringe hele sommerferien i Norge. Det viser en undersøkelse utført av Sentio for Nationen. To av ti velger både utenlandsferie og norgesferie, mens drøye tre av ti planlegger å legge hele ferien utenfor Norges grenser.
Ole Warberg, reiselivsdirektør i Bergen Reiselivslag er fornøyd med tallene.
–Vi har sett at nordmenn har blitt rikere og fått mer fritid. En stund var det en frykt for at nordmenn skulle reise mer utenlands, men det viser seg faktisk at folk har blitt flinkere til å reise i Norge, sier han.
Reiselivsdirektøren tror at dette blant annet skyldes at det har skjedd mye på attraksjonsfronten de siste årene.
–Det har kommet mange nye tilbud for ferierende, både i Bergen og i resten av landet. Utvalget i forhold til revy, teater, opplevelser, shopping og bespisning har blitt større. Flere legger nå også turen til Bergen, sier han.

Mange språk: KrFs valgbrosjyre finnes både på arabisk, engelsk, tyrkisk og urdu.

I forrige uke skrev Byavisen om valgdeltakelsen blant innvandrere ved kommunevalg. Tall fra Statistisk Sentralbyrå viser nemlig at 40 prosent av norske stasborgere med innvandrerbakgrunn stemte ved lokalvalget i 2007. Blant utenlandske statsborgere med stemmerett, stemte 36 prosent.
Filip Rygg, førstekandidat for Bergen KrF, mener at alle partiene bør bli flinkere til å nå ut til innvandrerne i Bergen. Samtidig mener han at Kristelig Folkeparti i år har valgt en ganske offensiv satsing for å nå ut til innvandrerbefolkningen i Bergen.
– Vi produserer brosjyrer på flere språk, blant annet polsk og arabisk, samt Facebook-reklame på ulike språk, sier Filip Rygg.

– Må bli flinkere
Også Arbeidepartiet har trykket opp valgprogram og annet materiell på flere språk.
I tillegg besøker de trossamfunn og innvandrerorganisasjonene.
– Vi har et bevisst forhold til at vi må bli flinkere til å nå ut til innvandrerbefolkningen, sier Marte Mjøs Persen, ordførerkandidat i Ap.
Dhayalan Velauthapillai, førsteamanuensis ved Høgskolen i Bergen er likevel ikke fornøyd med bergenspolitikerne.
– Politikerne må være flinke til å komme i kontakt med innvandrere. Jeg har inntrykk av at politikerne i Oslo er flinkere til dette enn politikerne i Bergen. Politikere bør oppsøke trossamfunn og innvandrerorganisasjoner mer aktivt enn de gjør i dag, sier han.

Innvandring og handel
Ifølge Harald Victor Hove, leder i Bergen Høyre, har Velauthapillai rett i at Oslo gjør mye riktig når det kommer til integrering og politisk arbeid blant innvandrere.
– Samtidig våger jeg å påstå at Bergen, en by som er bygget på innvandring og handel, også er flinke til å inkludere og integrere innvandrere i byen vår, sier han.
Høyre går ikke aktivt ut og oppsøker innvandrere på deres egne arenaer.
– I Høyre jobber vi for å ha den beste politikken for alle bergensere, enten de har innvandrerbakgrunn eller kommer fra Flaktveit. Vår erfaring er at det viktigste er å ha en aktiv partiorganisasjon som skaper ny politikk og som tar alle nye medlemmer godt i mot og på alvor, sier Hove.

Ikke eget opplegg
Heller ikke Fremskrittspartiet kontakter trossamfunn eller innvandrerorganisasjoner på eget initiativ.
– Frp har ikke et eget opplegg for å aktivt oppsøke innvandrerne på deres egne arenaer, men vi forsøker å møte dem der de ellers er i samfunnet, enten det på folkemøter i bydelene, på skolene eller på kulturarrangementer. De saker som politikerne diskuterer i den offentlige debatten angår vel så mye innvandrerbefolkningen som andre, sier Liv Røssland, førstekandidat for Bergen Frp.
Bergen Venstre er et av partiene som oppsøker innvandrerorganisasjonene, men å aktivt oppsøke trossamfunn, ønsker de ikke.
– Av respekt for skillet mellom politikk og religion oppsøker vi ikke trossamfunn, men vi er jevnlig i kontakt med innvandrerorganisasjoner for å høre deres innspill. «Ung muslim» og «Multikulturelt kvinnefellesskap» er blant innvandrerorganisasjonene vi har god kontakt med, sier Julie Andersland, førstekandidat for Bergen Venstre.

Les også:
Få innvandrere ved stemmeurnene

Kun 36 prosent av utenlandske statsborgere med stemmerett stemte ved forrige kommunevalg. – Hver enkelt innvandrer burde ta ansvar  for å lære mer om norsk politikk, mener Abbas Hezari.

– SNAKK TIL UNGDOMMEN: –Politikere bør bli flinkere til å nå ut til innvandrer-ungdom. De bør henvende seg til ungdomsskole-elevene også, sier Dhayalan Velauthapillai, første-amanuensis ved Høgskolen i Bergen.

Mellom hyllene med nøtter og boksene med ferske oliven, står Abbas Hezari, eier av matvarebutikken Global Foods. Hezari kom til Norge for 23 år siden og har vært politisk engasjert siden han kom fra Iran.
– Jeg har stemt ved valg helt siden jeg hadde mulighet til det, sier han.
Det at Hezari stemmer ved valgdagen, gjør han til unntaket blant innvandrere i Norge.
Tall fra Statistisk Sentralbyrå viser nemlig at 40 prosent av norske statsborgere med innvandrerbakgrunn stemte ved forrige lokalvalg i 2007. Blant utenlandske statsborgerene med stemmerett, stemte 36 prosent. Østeuropeiske statsborgere utmerket seg med særlig lav valgdeltakelse; Bare 22 prosent av de stemmeberettigede utenlandske statsborgerne fra Øst-Europa stemte.
– Det er synd når folk ikke stemmer. Vi må få folk til å skjønne at politikk gjelder alle folks dagligliv. Når vi stemmer, har vi mulighet til å påvirke, sier Hezari som mener hver enkelt burde ta ansvar for å lære mer om norsk politikk.

- Få chilenere, vietnamesere og bosniere stemmer. Dette skyldes nok tidligere politiske erfaringer.
Dhayalan Velauthapillai

– Liten forskjell
Dhayalan Velauthapillai, førsteamanuensis ved Høgskolen i Bergen, mener det er mange årsaker til at valgdeltakelsen blant innvandrere er så lav.
–  Mange av de som nylig har kommet til Norge, vet lite om det politiske systemet. De opplever også at det er veldig liten forskjell mellom de politiske partiene, sier Velauthapillai.
Han  er medlem i Inkluderings-utvalget i Barne– og likestillingsdepartementet og kom til Norge i 1984. I 2010 kom han på Topp 10-listen over personer med innvandrerbakgrunn som er spesielt innflytelsesrike i norsk arbeids– og samfunnsliv.

– Mangler rollemodeller
Velauthapillai tror også at mangel på rollemodeller er en av årsakene.
– Det er veldig få innvandrere i politikken. Uten gode rollemodeller er det vanskelig å plassere seg selv i det politiske landskapet, sier han.
– Veldig mange innvandrere kommer fra krigsrammende områder og diktatoriske regimer. De har dermed ikke stor tro på politikerne fra sitt hjemland, sier han.
Velauthapillai er overrasket over at valgdeltakelsen også er lav blant enkelte grupper som har bodd i Norge i mange år.
– Få chilenere, vietnamesere og bosniere stemmer. Dette skyldes nok tidligere politiske erfaringer. De kommer derfor til konklusjonen at de ikke vil blande seg i politikk i det hele tatt. Det er synd siden de er veldig godt integrert ellers, sier Velauthapillai.

– Tosidig ansvar
Selv om det finnes flere tiltak for å øke valgdeltakelsen blant innvandrere, etterlyser Velauthapillai større innsats både fra politikerne og innvandrerorganisasjonene.
– Politikerne må være flinke til å komme i kontakt med innvandrere. Jeg har inntrykk av at politikerne i Oslo er flinkere til dette enn politikerne i Bergen. Politikere bør oppsøke trossamfunn og innvandrerorganisasjoner mer aktivt enn de gjør i dag.
Velauthapillai påpeker samtidig at innvandrerorganisasjonene har et stort ansvar for å få deres medlemmer til å stemme ved valg.
– Innvandrerorganisasjonene må gå inn i miljøene sine og forklare at det er veldig viktig at enhver deltar i samfunnsdebatten. Når innvandrere selv forklarer og sammenligner politikken i hjemlandet og i Norge, blir det mye lettere å nå ut.

Valg på somali og russisk

Ifølge rådgiver ved Bystyrets kontor, Tonje Geithus, har Bergen kommune mange tiltak for å tilrettelegge for høyest mulig valgdeltakelse blant innvandrere.
– Bergen kommunes brosjyre om det praktiske omkring valget oversettes til språkene: arabisk, engelsk, farsi-persisk, russisk, somali, sorani-kurdisk, vietnamesisk og polsk.
På valgdagen 12. september kommer det til å være tolker som oversetter arabisk, somali, kurdisk, vietnamesisk, engelsk, fransk, itialiensk, polsk og farsi-persisk ved Bergen rådhus.
– Alle som skal stemme i Bergen på valgdagen, og har behov for tolk, kan stemme på Bergen rådhus, opplyser Geithus.

Tallet på nyetablerte foretak økte med 9 prosent i 2010 sammenlignet med året før. Det er første gang siden 2006 at antallet nyetableringer øker. Det melder Statistisk Sentralbyrå. Totalt ble det etablert 46 000 foretak i 2010. I nesten alle næringer økte antallet nyetableringer fra 2009 til 2010. Den største økningen var innenfor bygge– og anleggsvirksomhet der det i 2010 ble etablert 857 flere foretak enn i 2009.

Nordmenn låner stadig mer penger. Tall fra SSB viser at alle fylkene har vokst når det kommer til lån av penger. Hordaland ligger på 12. plass.
Fremdeles er det slik at skyldnere skaffer seg nye kredittkort for å betjene gammel kredittkortgjeld.
– Dette er en farlig situasjon. Nye kredittkort vil bare gjøre situasjonen verre. Det absolutt beste alternativet er å ta kontakt med kredittkortselskapet eller inkassobyrået og legge kortene på bordet. Jo før man innser problemet, jo lettere er det å komme seg ut av uføret, sier administrerende direktør Reidun Korsnes i Intrum Justitia i en pressemelding.

Gruppeleiar for SV, leiar for Komite for Helse og Sosial i bystyret

Klimaendringane gjev seg paradoksale utslag i byen vår, om enn alldeles etter boka i fylgje klimaforskarane. Giftloket har prega Bergen både i starten og i slutten av året, mykje verre enn i  manns og kvinns minne. Men vi må ikkje lenger attende enn til 2003 for å kunna lesa i Høgres by-program at vind og regn ordna opp med luftforureininga i byen.

Januar i år vart eit tidskilje. Då vart forureininga på Danmarksplass, i heile sentrum og i Bergensdalen synleg.  Menneske med luftvegsplager og hjartelidingar vart oppmoda om å halda seg inne. Som om det hjelpte? Astma- og allergiforbundet varsla i haust at 80% av luftforureininga ute trengjer inn i husa og heimane. Og kor skal ein då gjera av seg? No tek legar til orde for at plaga barnefamiliar må vurdera å flytta frå dei forureina områda. Det er litt av ein bergensreklame! Snart valfartar vel turistar til byn, iførte gassmasker, for å ta i augesyn det som på etterjulsvinteren vart utropa til Europas mest forureina by…….

Alt for ti år sidan pårekna Statistisk Sentralbyrå at inntil 140 bergensarar årleg døyr ein for tidleg død grunna luftforureiniga. SV tok den gongen saka opp i bystyret, men handlekrafta frå fleirtalet var fullstendig fråverande, slik den har vore sidan, heilt til no. Og det betyr, om SSB hadde rett, at nesten 1500 bergensarar har døydd ein for tidleg død grunna luftforureining sidan årtusenskiftet. Den største syndaren når det gjeld luftforureining er bilen, det går ikkje an å snakka seg bort ifrå det. Gong etter gong har forskarar frå ulike fagmiljø og forskingsinstitutt slått det fast.  Likevel har fleirtalet i Bergen bystyre planlagt nett for  privatbilen, deira fremste politiske heilagdom. Sjølv i dag aukar privatbilismen i Bergen – og vi er dårlegast av dei store byane i Noreg når det gjeld forholdet mellom privatbilisme og kollektivtransport. I 1978 vart Kari Vogt frå SV ledd ut då ho ville ha utbygging av bybane, og det tok 32 år før den vart ein realitet, etter at Åsane var utbygd med privatbilismen som hovudtransport.  Så seint som føre kommunevalet i 2007 stilte Arbeidarpartiet som garantistar for at det ikkje skulle bli vegprising/rushtidsavgift ved eit raud-grønt fleirtal. Men det høyrer med til soga at Anne-Grete Strøm-Erichsen og AP stod – og fall – på Bybanen ved kommunevalet i 2003. Og at Høgre vart pressa til å ta inn Bybanen i kompromisset om Bergensprogrammet før det. No vil «alle» ha bybane – og takk for det! Til og med FRP læst som om dei er for bybane no. Men det er langt fram, når finansieringa for bybanen til Flesland varer heilt til 2025 takk vere Høgre, FRP og KrF. Difor må det innførast permanente tiltak som verkar – no, og i nær framtid!

SV har foreslått, gong etter gong, at det må innførast kollektivfelt på alle hovudinnfartsvegane – og at det må koma fleire bussar slik at folk får eit alternativ til privatbilen. Vi har foreslått å flytta 2000 parkeringsplassar ut or sentrum – her og no – til å bli ryggrad i ein parkeringsring med skyss ute i bydelane.
Slike tiltak er ingen formyndarstat, tiltaka trengst enkelt og greitt  for at bergensarane skal kunna pusta fritt i byen! No er Lars Sponheim vorten varm i fylkesmannstrøya og «trugar» Bergen med dei tiltaka byrådet ikkje vågar eller vil innføra, men som vi veit hjelper. Byrådspartia har både svikta og svike – og Høgre-politikk gjev altså ikkje rein luft!

De norske utslippene av klimagasser var 5,4 prosent lavere i fjor enn i 2008. Dette meldte Statistisk Sentralbyrå (SSB) nylig i sin rapport om klimagassutslipp i 2009. Finanskrisa har hatt klar betydning for utslippstallene, og de fleste er vel enig om at økonomiske nedgangstider ikke er en god måte å oppnå klimakutt på. Men, det finnes også ting i disse tallene å glede seg over. Det er når CO2-utslippene synker som en følge av villet politikk.

Først industrien: Klimagassutslippene her lå under 1990-nivå allerede i 2007, etter en lang økonomisk oppgangsperiode. Det henger sammen med at det i fastlandsindustrien er det gjort en rekke gode tiltak som har bidratt til klimakutt.. Den frivillige avtalen med prosessindustrien har vært en suksess, og industrien har overoppfylt sine forpliktelser. Betydningen av kvoteplikten blir også ofte undervurdert. Ingen land i Europa er så gjerrige med kvotene som Norge. Det skaper kutt – for eksempel gjennom teknologiutvikling. Yara er et stjerneeksempel. De har gjort betydelige investeringer og redusert sine utslipp av lystgass

Som sagt har finanskrisen hatt mye å si for at utslippene er gått ned. Vi i Arbeiderpartiet kan ikke rå over internasjonal økonomi, men vi har hatt ansvar for hvordan Norge møtte finanskrisa. Krisepakka vår dreide seg om å skape jobber fort – og å komme gjennom krisa med Europas laveste ledighet. Det lyktes vi med. Men det var også viktig at tiltakene skulle ha miljø- og klimaeffekt. Mye av støtten industrien mottok ble kanalisert gjennom Enova. Bygg- og anleggsbransjen ble satt i gang med å effektivisere offentlige bygg, bygge jernbane, ladestasjoner for el-biler og gang- og sykkelveier. Hele verden snakker om ”green recovery”. Når en stor del av klimagassreduksjonene i industrisektoren kan tilskrives finanskrisen, er det viktig med klimabevissthet når vi skal ut av krisa. I krise ligger også muligheten til omstillinger vi vil ha. Det oppnådde vi til dels, selv om mye arbeid gjenstår.

Spesielt klimatallene for transportsektoren er gledelig. Veitrafikken har vært en hodepine for miljøpolitikere i mange år. Utslippene eksploderte i perioden 1990-2007, og det virket som en nesten uoverkommelig oppgave å snu trenden. Det har altså skjedd, og SSB peker blant annet på omsetningskravet for biodiesel i sin forklaring. Avgift som belønner biler som slipper ut lite CO2 er trolig også en del av årsaken. I fjor så vi for første gang en liten nedgang. Det er svært gledelig at den fortsetter i år.

Til forskjellene på å kutte hjemme og ute er det dette å si: Begge deler er bra og viktig. Det er bra at Norge har tatt en ledende rolle i å bevare verdens regnskoger. Bare arbeidet med å bevare regnskog i Brasil har ført til kutt i Co2-utslipp med åtte ganger Norges samlede utslipp. Det er store kutt for pengene. Her hjemme har vi gjennom klimarforliket forpliktet oss til å kutte med 15-17 millioner tonn. Rapporten ”Klimakur” fra Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif) viste oss at det blir både dyrt og vanskelig. At vi nå ser en synkende trend er til glede alle som er opptatt av at Norge skal nå sine klimamål.

Torstein Rudihagen og Marianne Marthinsen, Stortingsrepresentanter for Arbeiderpartiet.

I åtte av ti ulykker har bilisten skyld i kollisjon med mopedist eller motorsyklist. I fjor mistet 27 motorsyklister livet på norske veier. Nå er det klart for en ny sesong.

NAFs anbefalinger
Gjennomfør et oppfriskningskurs før sesongen starter. Det kan du gjøre hos en NAF MC-klubb eller annen klubb nær deg.
Godt veigrep er avgjørende når du kjører på to hjul. Da er det viktig at du kjører med ferske dekk som har god gripeevne og mønsterdybde med riktig lufttrykk.
Våren er også tid for telehiv og sprekker i asfalten som er særlig kritisk om man kjører motorsykkel eller moped. Meld fra om trafikkfeller i veibanen som eksempelvis sprekker, humper, hull, grus og oljesøl.
(KIlde naf.no)

En fersk rapport fra Transportøkonomisk Institutt (TØI) viser at mopeder og motorsykler er godt synlige i trafikken, men problemet er at mange bilførere ikke er mentalt innstilt på å se etter tohjulingene. Tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) viser at antall mopeder på norske veier har økt med 20 prosent de siste fem årene. Antall lette og tunge motorsykler har i samme tidsrom økt nesten tilsvarende. Til tross for dette har antall skadde og drepte mopedister og motorsyklister gått ned.
- Det er gledelig å registrere at antall skadde og drepte for disse kjøretøyene har gått markant ned. Tallene viser at Norge nå er det tryggeste landet å kjøre tohjuling i. I fjor mistet 27 motorsyklister livet på norske veier. Det er fremdeles for mange, og understreker det felles ansvaret vi alle har i trafikken, sier Nils Sødal, fungerende kommunikasjonssjef i NAF.
Tall fra  Trafikkskade-statistikken (TRAST)  til Finansnæringens Hovedorganisasjon viser at det er flest innrapporterte materielle skader tidlig i sesongen.
I mai i fjor var tallet 369 skader, mot 309 i august. Det henger sammen med at mange nybegynnere tar sine første turer, veiene er dårlige etter vinteren og bilistene er ikke vant til å ha tohjulingene i trafikken.
- Bilister og trafikanter på to hjul har et felles ansvar om å se og bli sett. Tohjulingenes største problem i trafikken er at de kan bli oversett av bilførerne. Det er et ansvar de som kjører bil må ta på fullt alvor, sier Sødal i en pressemelding fra NAF.
- Mopedistene og motorsyklistene har et eget ansvar for å gjøre seg mest mulig synlig i trafikkbildet, legger han til.

Talsperson for Miljøpartiet De Grønne i Bergen

Forsker Annegrete Bruvoll i Statistisk Sentralbyrå har de siste dagene fått mye oppmerksomhet rundt sitt utspill mot kildesortering av plast, men det er ingen grunn til å slutte å sortere plasten.

Bruvoll har gjennom årenes løp presentert en rekke utspill mot kildesortering, enten det er av papir, våtorganisk avfall eller som nå; plast. Argumentasjonen dreier seg hovedsakelig om at det i et kortsiktig økonomisk perspektiv er billigere å brenne avfallet enn å gjenvinne det, og Bruvoll kritiserer store investeringer i systemer for gjenbruk og gjenvinning. Jeg vil peke på at forbrenningsanlegg heller ikke er gratis: I Bergen er forbrenningsanlegget nylig utvidet til en kostnad på rundt 800 millioner kroner.
SSB-forsker Bruvoll setter plastsortering opp mot pauser i oljeutvinningen, og har beregnet at  den norske materialgjenvinningen av plastavfall i 2006 tilsvarer 3,5 timers oljeuttak. Det sier vel egentlig mest om hvor stor oljeutvinning Norge står for,  og Bruvoll har helt rett i at potensialet for kutt i klimautslippene er størst innen oljeutvinningen, men det er ikke noe argument mot kildesortering, bare et meget sterkt argument for å redusere oljeutvinningen. Blir Bruvolls oppfordring om å droppe plastsortering fulgt, øker derimot behovet for å ta opp olje.

Avfallsproblemene er en konsekvens av vårt samfunns vanvittige overforbruk. Det fornuftige er  å lage og eie færre produkter, og at de varene som produseres må være holdbare og mest mulig satt sammen av deler som kan brukes om igjen, resirkuleres eller gjenvinnes. Produsentene må pålegges ansvaret for at deres produkter kan repareres og gjenbrukes eller gjenvinnes. Det må innføres ordninger som sikrer at produkter framstilt av gjenvunne råvarer blir tatt i bruk. Her har det offentlige et spesielt ansvar med tanke på eget forbruk.
Engangsbestikk, beholdere, tallerkener og liknende fra spisesteder må pålegges avgift eller pant, og Miljøpartiet  De Grønne har tatt til ordet for forbud mot engangsemballasje som er miljøskadelig eller ikke naturlig nedbrytbar.

Miljøpartiet De Grønne avviser forbrenningsanlegg som løsning på avfallsproblemene. Det kan være vel og bra å forbrenne overflødig trevirke eller andre typer biobrensel, men det å brenne usortert restavfall innebærer både at materialressursene i avfallet ikke gjenvinnes, og at miljøfarlige stoffer går opp i røyk, mens det ligger store mengder slagg igjen. I et miljøperspektiv vil det åpenbart være riktig å sortere ut miljøgifter for særskilt behandling, å plukke ut metaller og andre materialer som kan gjenvinnes og å bruke de verdifulle ressursene i det våtorganiske avfallet.
Det er heller ikke  til å legge skjul på at kostbare investeringer i forbrenningsanlegg har en tendens til å legge føringer på avfallspolitikken i negativ retning, med mer forbrenning og mindre kildesortering.
Vi har høy materiell  levestandard i Norge, men forbruket er ikke bærekraftig. Skulle alle jordboere hatt et gjennomsnittlig norsk forbruk, hadde vi trengt ressursene fra 3,5 jordkloder. Vi legger dermed beslag på uforholdsmessig stor andel av de totale ressursene. Det er ikke særlig solidarisk, verken med tanke på mennesker i andre deler av verden eller fremtidige generasjoner.

Annegrete Bruvoll har rett i at dagens system for gjenvinning av plast ikke er perfekt, men løsningen ligger i å forbedre systemet samtidig som vi reduserer avfallsmengdene.  Kildesortering rettferdiggjør ikke overforbruk, så hovedfokus må være å redusere forbruket, blant annet ved strengere krav til kvalitet og garantiordninger, samt begrensninger på emballasje. Samtidig må vi øke gjenbruk og gjenvinning av ressursene vi tar ut for å redusere presset på gjenværende naturressurser. Plastsortering er et skritt i riktig retning.

Bystyrerepresentant for Rødt

I månedsvis har vi nå hatt et massivt mediekjør rettet mot sykelønnsordningen. En ”ekspertgruppe” har framsatt en del forslag som det kjøres hardt på. Hvis de blir gjennomført, vil det bli mye verre å være syk, og etter hvert vil forslagene føre til flere syke, flere uføretrygdede og flere virkelig fattige. De vil også føre til at Norge får lavere verdiskaping og lavere produktivitet.

”Ekspertene” legger til grunn en drømmeverden, med snille, forståelsesfulle arbeidsgivere som tilrettelegger helt andre arbeidsoppgaver av lett og veltilpasset karakter for deg, og med et velfungerende NAV som til stadighet står klare til å hjelpe deg på effektivt vis. Dette er svært langt fra virkeligheten.

NAV har enorme problemer. Arbeidsgivere med positive holdninger finnes, men det er dessverre også svært mange som fungerer negativt, ofte på grunn av en presset konkurransesituasjon som gir dem lite slingringsmonn.

Ekspertgruppen ble ikke opprettet for å gi de syke løsninger som kan fungere mer konstruktivt for dem. Den ble opprettet fordi regjeringen med finansminister Sigbjørn Johnsen i spissen har gått ut med offensive mål om å kutte ned på statsbudsjettets utgifter. Det er ikke aktuelt å gå løs på bankene, som rapporterer om rekordprofitter fordi de nyter godt av hjelpepakker av samlet omfang på flere hundre milliarder kroner. Og redernes ekstreme skatteprivilegier skal heller ikke angripes.

Da er det lettere å kaste seg over de syke. Det angrepet som LO ledet av Gerd-Liv Valla klarte å slå tilbake i 2006, var som en stille bris i forhold til den stormen som blåses opp nå. Dette er ikke en medisinsk debatt. Dette er et knallhardt angrep mot ordninger som fagbevegelsen har kjempet fram gjennom generasjoner.

Norge ligger nær verdenstoppen når det gjelder andel av befolkningen i arbeid. Sykelønnsordningen er en av grunnene til det. Den gjør at folk som ellers ville ha vært kvalifisert til uførepensjon, kan ta sjansen på å være i arbeidslivet. Takket være sykelønnsordningen kan de ha perioder med sykefravær uten å bli ruinert.

Det er dessuten ikke sant at det har skjedd noe nytt med sykefraværet, slik at økt sykefravær skulle gi grunnlag til å stramme inn. Roger Bjørnstad i Statistisk Sentralbyrå har studert hvordan sykefraværet endrer seg under varierende konjunkturer. Det er en klar sammenheng, og hans modell kunne forutsi ganske greit at med den høykonjunkturen som hadde vært, er sykefraværet nå som forventet. Nå er det strammere tider, og sykefraværet forventes å gå ned. Det er mange faktorer bak tallene, bl.a. at når syke tas inn i arbeidslivet, øker sykefraværet selvsagt, fordi syke mennesker har større fravær fra jobben. Og når folk etter et langt liv blir plaget av sykdom og det er en periode med stor arbeidsløshet, vil de syke prøve å holde på jobben og er redde for å bli sykmeldt.

Mange av dem som angriper sykelønnsordningen, er selv privilegerte og har særordninger. Å forsvare sykelønnsordningen er sværlig viktig for arbeidsfolk i fysisk og psykisk slitsomme jobber. Det er solidaritet med dem å forsvare sykelønnsordningen!